Prinsipprogram for arbeidet i Sametinget 1989-93

Norske Samers Riksforbund:

Prinsipprogram

for arbeidet i

Sametinget 1989-93

I. NSRs formål

Norske Samers Riksforbund har til hovedformål:

- å hevde samefolkets rett som folk og samenes rettigheter som urbefolkning

- å arbeide for å bedre den samiske befolkningens stilling sosialt, kulturelt og økonomisk

- å arbeide for at korrekt informasjon, nyhetsformidling og undervisning om samer og samiske forhold skjer på samiske premisser

- å arbeide for at samer vedkjenner seg sin samiske tilhørighet, styrke deres selvfølelse for derved å styrke det samiske samfunnet

Med dette som utgangspunkt vil NSR arbeide for at Grunnlovens og Samelovens intensjoner skal oppfylles om at det samiske folk i Norge ut fra egne forutsetninger og målsettinger kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. NSR vil hevde samiske rettigheter på fritt grunnlag, og organisasjonen er partipolitisk og religiøst uavhengig.

II. Det samiske folk og det samiske samfunn

Mye av samisk kulturutvikling, antagelig det meste som i dag oppfattes som særpreget samisk, er utviklet der vårt folk bor idag. En vesentlig del av samefolket har fra tidenes morgen holdt til i de områder som i dag er en del av nasjonalstaten Norge. Før den norske stat ble til, var store deler av landet samisk område, en del av Sápmi. Flertallet av samene bor idag i Norge. Hva som skjer i Norge, er derfor av avgjørende betydning for samefolkets framtid. Både den historiske bakgrunn og situasjonen i dag er erkjent og fastslått i Norges grunnlov.

NSR vil utfra disse kjensgjerninger arbeide for vårt folks rett til å ta vare på og utvikle våre næringer, vårt samfunn og utfra våre egne felles vilkår og i fellesskap ta vare på naturrikdommene for kommende generasjoner.

Sápmi er betegnelsen både på det samiske folk og det geografiske området der vi bor. Vårt folk bor i fire forskjellige nasjonalstater i dag. Men vi har felles historie, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Vårt folk har en sterk innbyrdes fellesskapsfølelse som er grunnet på felles kulturarv og svært ofte også på slektskapsband over riksgrensene. Denne samhørighet er umistelig for oss og den må opprettholdes og styrkes. Vårt folk må anerkjennes av nasjonalstatene som ett folk og våre økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter må ytterligere sikres i det enkelte lands lovgivning.

NSR vil arbeide for at

- samene får opprettholde og utvikle sitt fellesskap og samarbeid

- vårt folk i fellesskap gis mulighet til å styrke og utvikle vår kultur, slik vi selv føler er rett

- arbeidet med utredningen om våre rettigheter til land og vann skal fortsette, og det må sørges for ressurser både til selve utredningsarbeidet og til nødvendig forskning som underlag for utredningsarbeidet

- vårt folk gis mulighet til å opprettholde og bygge ut organisasjoner og andre samarbeidsformer over grensene

- samiske folkevalgte organ i de land der vi bør gis mulighet til å utvikle samarbeidsformer over grensene til beste for samefolket

- det samiske folket blir opptatt som medlem i offentlige organ på nordisk plan, slik som i Nordisk Råd

- det utarbeides en nordisk konvensjon og eventuelt inngås andre avtaler landene imellom, som sikrer vårt folk retten til å dyrke og utvikle vår kultur slik vi føler er rett.

III. Språk og kultur

Vårt språk og vår kultur er en arv fra tidligere generasjoner. Det er vår rett og vår plikt å verne om denne arv og å utvikle den. Morsmålet er dessuten et viktig identitetsbærende element.

Norske myndigheter har aktivt bekjempet samisk språk og kultur gjennom et helt århundre, fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Dette var en viktig vekstperiode for majoritetskulturene i de nordiske land. Det er derfor en forpliktelse for norske myndigheter å gi oss samer muligheten til å gjøre godt igjen noe av skaden, slik at vi selv kan utvikle vår kultur og vårt språk. Sterkere enn noensinne må skole, massemedia og samfunnet ellers være et redskap for samisk kulturutvikling.

NSR vil arbeide for at

- Grunnlovens og Samelovens intensjoner skal realiseres slik at samisk språk brukes i offentlige institusjoner og etater, særlig i samiske bosetningsområder. Det må stadfestes gjennom en egen samisk språklov

- samisktalende skal kunne bruke sitt språk til å ivareta sine interesser overfor offentlige myndigheter

- samisk skal brukes i skolen som undervisningsspråk, og det skal undervises i samisk både som førstespråk, annetspråk og fremmedspråk

- alle samer skal få tilbud om opplæring i samisk

- alle samer skal ha rett til opplæring i egen historie og kultur

- samiske stedsnavn og personnavn skal få offentlig status

- samisk språk og kulturkunnskap skal være et reelt kriterium som en del av kvalifikasjonene ved opptak på utdanningsinstitusjoner og ved tilsettinger i offentlige etater i samiske områder

- moderne hjelpemidler slik som datamaskiner og kommunikasjonsmidler skal tilpasses og utvikles for samisk språk

LITTERATUR

I det samiske samfunnet har den muntlige tradisjon vært sterk, og spilt en avgjørende rolle for videreføring av språk og kultur fra generasjon til generasjon. Under fornorskningstida gikk mye av denne tradisjonen tapt og svært mye verdifullt kulturstoff er for alltid borte. Men fortellergleden lever videre og er et viktig utgangspunkt for moderne litterær virksomhet. Mange samiske forfattere har da også kommet svært langt innen sin kunstart. Litteraturens rolle som ideskaper er allment kjent og godtatt både innen oppdragelse, undervisning og i kulturlivet generelt.

En helt vesentlig oppgave for samfunnet er å sørge for at mer original samisk litteratur og lesestoff utgis både for barn og voksne. Det er nødvendig med betydelig støtte fra myndighetene til produksjon, trykking og distribusjon av samisk litteratur.

NSR vil arbeide for at

- det opprettes økonomiske støtteordninger som sikrer trygge arbeidsvilkår for samiske forfattere

- støtten til trykking av samiske bøker økes

- det avsettes årlige midler til samiske manuskriptkonkurranser

- innkjøp av samisk litteratur blir permanent gjennom en fellesnordisk finansiering

- samiske forlag sikres økonomisk støtte til utgivelse og distribusjon av samisk litteratur

BIBLIOTEK

Samisk litteratur må gjøres bedre tilgjengelig for alle og særlig for den samiske allmennhet. Litteratur om samiske forhold må nå ut til et bredere publikum. De samiske bibliotekene må få bygge ut sine samlinger slik at de bedre kan løse sine oppgaver med distribusjon av litteratur og annet informasjonsarbeid.

NSR vil arbeide for at

- de samiske bibliotekene får styrket sin økonomi med en spesiell støtteordning for bibliotekene i flerspråklig område

- Samisk spesialbibliotek i Kárásjohka får øket bevilgningene og økt bemanning for å kunne løse sine oppgaver bedre

- bibliotekarbeidet samordnes på nordisk plan med sikte på en rasjonell utnytting av ressurser og faglig ekspertise

- det opprettes et samisk nasjonalbibliotek og en bibliografisentral på nordisk plan på sikt. Arbeidet med samisk bibliografi som allerede er kommet langt, skal videreføres

- det opprettes stillinger som bibliotekkonsulenter med særlig ansvar for litteratur på samisk og om samiske forhold

- utdanning av samiske bibliotekarer styrkes med særlige stimuleringstiltak

- det utarbeides et program for samisk bibliotektjeneste og litteraturformidling

SAMISK TEATER

Teateret er en sentral kulturinstitusjon hvor mange kunstarter møtes og samvirker. I de siste årene har det vært en gledelig vekst innen samisk teater, og vi har nå også profesjonelle grupper i tillegg til amatørteatrene. Disse gruppers arbeid har allerede virket stimulerende på samisk kulturliv og samisk selvfølelse. Denne positive utvikling må fortsette.

NSR vil arbeide for at

- allerede etablerte teatre, særlig Beaivvás Sámi Teahter og Oarjel Saemien Teahter, må få permanent støtte til sin virksomhet, slik at de kan utvikle samisk scenekunst og også arbeide for å utvikle ny dramalitteratur på samisk.

- teatrene gis muligheter til turnevirksomhet i samiske områder

- det kunstneriske arbeidet innen samisk teater også må kunne omfatte radio og TV- teater, og andre kunstformer som naturlig hører til innen teaterarbeid

- frie grupper fortsatt må få støtte til teaterarbeid og revyarbeid

- samarbeidet innen teaterområdet utvikles over landegrensene

- utdanning av samiske teaterarbeidere styrkes på alle nivå

SAMISK FILM

I en årrekke har samiske filmfolk gjort en betydelig innsats, og i det siste har samisk filmarbeid blitt internasjonalt kjent.

NSR vil arbeide for at

- det kan utvikles et samisk filmmiljø slik at samiske filmer kan produseres

- utdanning av samiske filmarbeidere styrkes på alle nivå

SAMISK MUSIKK

Den samiske musikktradisjonen, luohti, annen vokalmusikk og instrumentalmusikk, er en viktig ytringsform for samisk kultur. Musikk styrker samisk identitet og øker forståelsen for forskjeller mellom ulike musikkulturer og samspill mellom ulike musikkformer.

NSR vil arbeide for at

- samisk musikk og samiske musikere må få en sterkere status i samfunnet

- samiske musikktradisjoner som luohti, sang og andre musikkformer skal ha gode utviklingsmuligheter

- samisk musikk får sin naturlige plass i musikkutdanningen i Norge, og at utdanningen av samiske musikere styrkes

- det opprettes en offentlig støtteordning for samiske musikkgrupper

- økonomisk støtte til utgivelse av samisk musikk økes

BILDENDE KUNST

Samisk bildende kunst - billedkunst, skulptur og tekstilkunst, har røtter langt tilbake i forhistorien. I moderne tid har samiske kunstnere oppnådd betydelige resultater innen disse felter. Vi skal bygge på dette og utvikle samisk billed- og formfølelse videre.

NSR vil arbeide for at

- utdanning innen samisk bildende kunst styrkes på alle nivå

- det opprettes stipendordninger for bildende kunstnere

- innslaget av samisk bildende kunst styrkes i offentlige bygg og andre offentlige miljøer

SÁMI DUODJI

Sámi duodji representerer en viktig videreføring av tradisjonelle samiske arbeidsteknikker og videreutvikling av dem i et moderne samfunn. Duodji er dessuten en næring som har betydelige utviklingsmuligheter.

NSR vil arbeide for at

- de offentlige stimuleringsordninger for sámi duodji styrkes

- utdanning i sámi duodji styrkes på alle utdanningsnivåer

KULTURHUS OG AKTIVITETSHUS

Samer og samiske kulturmedarbeidere har tradisjonelt ikke hatt lett tilgang til lokaler og andre hjelpemidler som behøves i kulturarbeid. Det er derfor nødvendig å bygge flere kulturhus/ kultursentre og aktivitetshus både i tradisjonelle samiske områder og i sentrale byer i og utenfor samiske bosetningsområder. Målet er at samer skal kunne samles i faste lokaler til kulturaktiviteter. Slik blir også samholdet styrket, noe som er særdeles viktig i vår tid.

NSR vil arbeide for at

- sentrale myndigheter må finansiere bygging og drift av samiske kulturbygg/ aktivitetshus, selv om andre eventuelt står som formelle eiere

- kommunene må yte bistand ved planlegging av samiske kulturbygg/ aktivitetshus

- Sametinget får delegert ansvaret for nasjonale samiske kulturbygg, og tinget bør dessuten spille en aktiv rolle ved planlegging av bygg beregnet på samiske kulturaktiviteter.

RELIGION OG ÅNDSLIV

Religion og dyrking av de åndelige verdier har alltid stått høyt i hevd hos vårt folk. Viktige elementer av det opprinnelige åndslivet er omformet og tilpasset nye vilkår.

NSR vil arbeide for at

- de åndsverdier som tradisjonelt står sterkt i den samiske befolkning, skal ha sin naturlige plass i samfunnsliv, utdanningssystem og kulturliv

- samer som enkeltpersoner og grupper skal ha frihet til å dyrke og utvikle de åndelige verdier de selv best kan identifisere seg med

- støtteordningene for utgivelse av åndelige skrifter styrkes

MEDIA

For at vi skal kunne ha et variert mediatilbud for styrking av samisk kultur og for bevaring og styrking av ytringsfrihet og demokrati, må samiske media utvikles videre. Radio/ TV, aviser og tidsskrifter har en viktig oppgave når det gjelder å verne om og fremme samisk egenart og fellesskapsfølelse. Samiske medier må dekke alle samiske dialekt- og kulturgrupper på de mest ulike vilkår. Samiske medier må gjenspeile det samfunn de fungerer i, og derfor må utformingen og styringen av samiske medier forankres i en erkjennelse av at det samiske samfunnet er sammensatt og mangfoldig. Det er viktig at mediene dyrker og videreutvikler dette mangfoldet. Sametinget har en særs viktig oppgave i å utforme rammevilkår for samisk kringkasting og presse.

NSR vil arbeide for at

- det utarbeides en helhetlig samisk mediaplan i offentlig regi

- Sámi Radio utvikles til en riksdekkende kringkastingsinstitusjon med underkontorer over hele det samiske området i Norge, særlig i lulesamisk og sørsamisk område

- samiske sendinger sendes over egen riksdekkende programkanal

- det nordiske radio/ TV-samarbeidet opprettholdes og videreutvikles

- egne samiske TV-sendinger kommer i gang snarest, fordi TV er en viktig kulturformidler, særlig overfor barn og unge

det skal etableres faste økonomiske støtteordninger for nærradio og nærTV-sendinger på samisk

- vi kan utvikle et variert samisk dagspressetilbud

- samiskspråklige aviser og tidsskrifter skal ha en særskilt pressestøtte

- grunnutdanning i journalistikk og grafiske fag utbygges i den videregående skolen

- nåværende kvoteordninger for samiske studenter for opptak til journalistutdanning utvides slik at behovet for mediaarbeidere blir dekket tilfredsstillende

- journalistutdanning på høgskolenivå utbygges ved samisk høgskole

- det etableres et samisk pressebyrå

KULTURMINNEVERN OG MUSEUMSVIRKSOMHET

Samiske kulturminner er materielle spor, både faste og løse, etter samisk aktivitet i fortida, i arbeid, religionsutøvelse og annen virksomhet. Til disse hører også lokaliteter som det er, eller har vært knyttet forestillinger til. Materielle kulturminner kan finnes på land, på overflaten eller under marken og under vann. De er spredt over store områder, og markerer seg ofte svakt i forhold til landskapet rundt. I noen tilfeller kan også landskap som tilsynelatende er uberørt, ha viktige kulturminner.

NSR vil arbeide for at

- Sametinget får det overordnede politiske ansvar for samisk kulturminne-vern og at det utarbeides en egen modell for organisering av kulturminnevernet

- Sametinget skal forelegges alle saker som berører samisk kulturminnevern, såvel utbyggingssaker, arealplanleggingsaker, som planlagte forskningsprosjekt innen samisk kulturminnevern

- forskning og faglig utvikling innen kulturminnevernet må styrkes og Sametinget må avgjøre hvilke(n) institusjon(er) som skal ha det løpende ansvaret i kulturminnesaker

- samisk kulturminnevernarbeid må få de nødvendige midler og stillinger, slik at denne viktige delen av kulturarven kan ivaretaes på en betryggende måte

- de samiske museer skal spille en viktig rolle i kulturminnevernarbeidet

- det etableres samiske hovedmuseer i alle samiske områder

IDRETT

For oss samer som for andre folk er idrett viktig som en sunn aktivitet for den enkelte, for styrking av fellesskapsfølelsen og som en måte å markere vår egen identitet på utad. Samiske idrettsarrangement har allerede fått en viktig plass i samisk samfunnsliv. De har ofte vært kombinert med andre kulturaktiviteter. Slik har kulturelle og sosiale bånd mellom samer fra ulike områder blitt styrket. Vi ønsker å bygge på dette.

NSR vil arbeide for at

- samisk idrett innen ulike grener skal få gode utviklingsmuligheter

- samisk idrett må få økonomisk støtte fra kommuner, fylker og stat, slik idrettslivet ellers støttes

- fellesnordisk organisering av samisk idrettsliv må få økonomisk støtte fra statlige organer, nasjonale idrettsorgan, idrettsforbund og særforbund

ORGANISASJONSARBEID

De samiske organisasjoner har spilt en aktiv og ideskapende rolle i samepolitisk sammenheng. NSR har i løpet av 1970- årene vunnet gehør for at staten må yte støtte til samisk organisasjonsarbeid. Organisasjonene må fortsatt gis gode muligheter til å fremme sine interesser og være aktive fora for samepolitisk debatt og samarbeid.

NSR vil arbeide for at

- det bevilges nødvendige midler til samiske interesseorganisasjoner

- fag- og næringsorganisasjoner skal ha en viktig rolle som høringsinstanser i samiske saker

IV. Næringsliv og bosetting

Det samiske samfunnet har vært og er sterkt knyttet til primærnæringene reindrift, jordbruk, fiske og kombinasjoner av disse. Næringsstrukturen har medført en spredt bosetting. Dette bosettingsmønsteret må opprettholdes og styrkes. Utdanning innenfor samisk næringsvirksomhet på videregående skole- og høgskolenivå må styrkes.

NSR vil arbeide for at

- samenes rettigheter til næringsutøvelse ervervet ved aldertids bruk, skal få et sterkere vern gjennom lovverket, forskrifter og andre bestemmelser

- Sametinget skal ha avgjørende innflytelse på framtidig offentlig

næringspolitikk i samiske områder

- den spredte bosettingen skal ivaretas

- de tradisjonelle samiske primærnæringer sikres gjennom egne

næringsavtaler

REINDRIFT

Reindrifta er en av de eldste næringene som i tillegg til sine næringsøkonomiske sider også innebærer en livsform med stor betydning for ivaretagelse og framtidig utvikling av samisk språk og kultur. Reindrifta har muligheter for videreutvikling ved mer lokal foredling av råstoffet som næringa produserer. For å sikre næringsgrunnlaget for reindrifta, må næringas beiterett beskyttes.

NSR vil arbeide for at

- bestående beiteområder må vernes

- det må utarbeides en samlet oversikt over virksomhet som legger beslag på beiteområder

- reindrifta skal kunne gjøre nytte av tekniske hjelpemidler i utøvelsen av næringa

- tidligere brukte beiteområder må igjen kunne benyttes, særlig i sørsamiske områder

JORDBRUK

Jordbruk er en viktig primærnæring i samiske områder. Denne næringa er i utgangspunktet beskyttet ved egne lover, regelverk og næringsavtale. Disse er imidlertid langt på veg utviklet etter mønster av sørnorsk jordbruk som ikke uten videre passer jordbruket i nordlige deler av landet, hvor klima og naturbetingelser er vanskeligere.

Det er nødvendig å styrke det generelle inntektsgrunnlaget for næringa i nord ved særlige støtteordninger.

NSR vil arbeide for at

- det tas særlig hensyn til jordbruket i Nord-Norge

- samiske jordbrukere tilbys bedre informasjon og opplæring i næringsutviklingstiltak

- jordbrukets betydning for samisk samfunnsutvikling utredes særskilt med tanke på revisjon av jordbruksavtalen slik at samiske behov bedre ivaretas.

FISKE

Fiske er en samisk næring med lange tradisjoner. Mange samiske lokalsamfunn i kyst- og fjordområdene opplever i dag sterkt press på de ressurser de tradisjonelt har utnyttet. Fraflytting truer og mange samfunn er allerede forsvunnet eller er i ferd med å bli borte. Årsaken til denne utviklinga er å finne i uvettig overbeskatning av fiskeressursene over lengre tid. For det meste er det fiskere utenfra som har stått for rovfisket som nå holder på å ende i en økologisk katastrofe. For å sikre næringsgrunnlaget er det nødvendig å totalfrede fjorder mot aktive redskaper, men slik at lokalbefolkningens næringsmuligheter ikke begrenses.

NSR vil arbeide for at

- fiskeressursene i fjordene og de nære havområder sikres den lokale befolkning

- drivgarnsfiske etter laks til havs skal forbys

- samene langs fjordene og elvene skal ha rett til lakseplasser

- startdato for kilenot- og krokgarnfisket må settes til 1. mai

- beskatningen på selbestanden må økes

- det skal utarbeides en handlingsplan for de samiske kyst- og fjordområder

- fiske til havs må reguleres på en slik måte at ressursgrunnlaget for kyst- og fjordbefolkninga sikres

UTMARKS- OG KOMBINASJONSNÆRINGER

Utmarks- og kombinasjonsnæringene har betydning for å opprettholde spredt bosetting. For å sikre disse næringenes økonomi i framtida, må grunnlaget for næringene sikres.

NSR vil arbeide for at

- utmarks- og kombinasjonsnæringene gis status som egne næringer og et eget avtaleverk settes opp for disse næringene

- næringenes rettighets- og ressursgrunnlag må styrkes og sikres

- det ytes økonomisk støtte til organisering innen disse lokale næringer

- jakttider for både småvilt og storvilt avpasses de lokale forhold. Startdatoen for rypejakt på høsten settes til begynnelsen av oktober.

DUODJI

Duodji omfatter all form for samisk håndverk, og må ses på som en egen næring.

NSR vil arbeide for at

- det opprettes en næringsavtale for utøvere av duodji, og støtte til næringen kanaliseres gjennom et fond som administreres av Sametinget

- opplærings- og utdanningstilbudene styrkes både på grunnskole, videregående skole og høgskolenivå

- veiledningsvirksomheten blir styrket med flere konsulentstillinger

- markedsføringa av duodji må bli økonomisk styrket

- duodji utøverne må få bedre arbeidslokaler

V. Skole og utdanning

Et overordnet mål for utdanningssystemet i dag må være å sørge for at samisk språk, kultur og historie får status som viktige allmenndannende elementer i skoleverket på alle nivå.

Det samiske innhold i skolen vil på denne måten påvirke den status som samekulturen har i det omkringliggende samfunn.

Likeledes må det i utdanningssystemet legges vekt på å fremme solidaritet og samhold samene seg imellom og mellom samene og andre folk.

FØRSKOLEN

Førskolen må gi barn trygghet både fysisk og kulturelt. Barna må ha mulighet til å lære og utvikle samisk språk og samisk identitet i førskolen. Så meget viktigere er dette i en tid da familie og slekt ikke lenger spiller den rolle i oppdragelsen som tidligere. Førskolen som en pedagogisk institusjon har her en stor utfordring.

NSR vil arbeide for at

- alle samiske barn får et barnehagetilbud som innholdsmessig tar utgangspunkt i det samiske samfunnet

- samiskspråklige barn skal ha rett til barnehagetilbud på sitt morsmål

- samiske barn med samisk som andre-språk og samiske barn som er norsktalende skal ha rett til barnehagetilbud hvor opplæring i samisk språk inngår som en del av tilbudet. Disse punktene må sikres gjennom barnehagelovgivningen.

Videre vil vi arbeide for at

- sentrale myndigheter påtar seg finansieringa av samiske barnehager

- sentrale myndigheter må opprette samiske barnehagekonsulentstillinger

- det gjennomføres en offentlig utredning om samiske førskolebarns situasjon

- det iverksettes spesielle tiltak for å utvikle materiell til samiske barnehager.

GRUNNSKOLEN

Innholdet i grunnskolen vil i sterk grad påvirke den status samisk kultur har i det omkringliggende samfunn. En forutsetting for å fremme samisk kultur og styrke bruken av samisk språk, er at språk og kultur får status som viktige allmenndannende elementer i skoleverket og økt bruksverdi i samfunnet forøvrig.

NSR vil arbeide for at

- alle samiske barn skal ha rett til opplæring i samisk etter intensjonene i samisk språklov

- samisk språk må innføres som et obligatorisk fag i alle kretser og kommuner der det samiske innslaget er betydelig

- samisktalende barn må få opplæring på samisk gjennom hele grunnskolen

- samisk kultur og samisk kultursituasjon skal være obligatorisk undervisningsemne i det norske skoleverket generelt

- samer skal ha rett til egne skolekretser i områder der samene bor spredt.

VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD

Arbeidet med Å motivere samisk ungdom til å ta videregående opplæring må prioriteres. Videregående skole må samordnes med grunnskolen når det gjelder målsettinger i språk- og kulturopplæring.

NSR vil arbeide for at

- flere samiske ungdommer tar videregående opplæring

- samisk språk må brukes aktivt i den videregående skole

- de samiske videregående skoler i Kárásjohka og Guovdageaidnu må styrkes faglig, personellmessig og økonomisk

- det samiske videregående skoletilbudet i sørsamisk og lulesamisk område må styrkes

- flest mulig av samisk ungdom i videregående skole må få undervisning i samisk språk og kultur

- det må opprettes en stipendordning for samisk ungdom som omfatter alle samiske elever

- fagopplæringstilbudene i reindrift må styrkes

- brev- og distanseundervisning må gi kompetanse.

VOKSENOPPLÆRING

Mange har gått glipp av fullgod grunnskole på grunn av forfeilet språkpolitikk i skolen, og på grunn av krigen da mange mistet sin skolegang og fordi 9-årig skole først ble innført i 1960-årene. Det er derfor et særlig behov for voksenopplæring i samiske områder, både på grunn- og videregående nivå.

NSR vil arbeide for at

- de som har tapt en del av sin skolegang eller ellers har fått mangelfullt grunnskoletilbud, skal tilbys særlige voksenopplæringstiltak

- det opprettes et eget samisk voksenopplæringssenter

- samiske studieforbund må tildeles større ressurser, og voksenopplæringskurs må også kvalifisere til høyere utdanning

- et særlig brevskoletilbud opprettes for samer

- radio/ TV- kurs utarbeides også for sør- og lulesamer.

HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Forskning er en viktig del av samisk kulturytring. For å kunne følge opp Grunnlovens intensjoner, er det nødvendig at samisk forskning styrkes. Det må rekrutteres flere samiske forskere på stadig flere områder. Det er også viktig at forskningsformidling skjer på samisk språk.

NSR vil arbeide for at

- overordnede politiske målsettinger for samisk forskning utredes snarest og behandles av Sametinget og Stortinget med sikte på å utarbeide en utdanningsplan for samiske områder

- et samisk forskningsfond opprettes knyttet til Sametinget

- en samisk vitenskapelig høgskole etableres knyttet til Nordisk Samisk Institutt

- høyere utdanning for samer ved universitet og høgskoler styrkes og flere kvoterte studieplasser enn idag opprettes slik at behovet for samiskspråklige fagfolk og personell med innsikt i samisk kultur kan dekkes i samiske områder og i samiske institusjoner

- etter og videreutdanningstilbudene på høgskolenivå må styrkes

- det etableres stipendordninger for å styrke høgere utdanning av samer.

LÆREMIDLER

Det er stor mangel på undervisningsmateriell på samisk og læremidler om samiske forhold. Dette gjelder hele utdanningsverket fra førskole til universitet.

NSR vil arbeide for at

- det bevilges tilstrekkelige midler til utvikling og produksjon av læremidler slik at læremiddelbehovet blir dekket

- lærere på alle nivå må få en mulighet til å arbeide med utvikling av læremidler og drive annet pedagogisk utviklingsarbeid.

ADMINISTRATIVE TILTAK

Sametinget må påta seg ansvaret for at det arbeidet som Samisk Utdanningsråd har gjort innen læremiddelutvikling og fagplanutvikling videreføres og styrkes. Det må blant annet opprettes flere språkkonsulentstillinger.

VI. Ungdom

Ungdommen er vår framtid. Skal vi satse på ei samisk framtid, må vi satse på ungdommen slik at det samiske samfunn kan holde på sine beste krefter. Utviklinga av det samiske samfunnet vil kreve stadig flere kvalifiserte folk i alle typer yrker. Derfor er det viktig at samisk ungdom får gode muligheter til utdanning og arbeid.

NSR vil arbeide for at

- arbeidsplasser bevares og nye arbeidsplasser opprettes i samiske områder

- ungdommen får mulighet til meningsfullt arbeid og fritid i samiske områder

- ungdom rekrutteres til samepolitisk arbeid og annet politisk arbeid slik at de selv får være med å avgjøre sin framtid. Det er blant annet viktig at ungdommen blir godt representert i Sametinget

- ungdommen får god informasjon om arbeidslivet og om behovene både innen tradisjonelle og nye yrker og næringer.

VII. Eldre

Eldre mennesker har alltid vært høyt respektert og har en sentral plass i det samiske samfunnet. Vi vil bygge på denne verdifulle tradisjon. Samfunnet trenger de eldres erfaring og i samisk sammenheng er det nettopp eldre mennesker som er formidlere av kulturverdier som ingen oppdragelsesinstitusjon så langt har maktet å erstatte. I familiene og i hjemmene er de eldre en kulturressurs. Eldre mennesker selv har på sin side behov for å være med og ikke bli skjøvet til side, og eldre mennesker trenger omsorg på ulike vis.

NSR vil arbeide for at

- det samiske samfunnet skal fortsatt bygge på respekt for de eldre

- kontakten mellom eldre og yngre skal styrkes slik at de unge kan få del i de eldres erfaring og livsvisdom

- eldre skal få være hjemme så lenge som mulig ved at den åpne omsorgen styrkes

- eldre mennesker skal ha en meningsfylt tilværelse.

VIII. Helsestell og sosiale tiltak

Helse- og sosialtjeneste på morsmålet er en grunnleggende rett for alle i et velferdssamfunn. Dette må offentlig helsestell og sosiale institusjoner ha som utgangspunkt i samiske områder.

NSR vil arbeide for at

- det etableres fullverdige tilbud både av forebyggende, behandlende og rehabiliterende art innen somatisk og psykisk omsorg i samiske områder

- utdanningskapasiteten for samisktalende personell økes innen helsestellet og innen sosial omsorg

- kunnskaper i samisk språk og om samiske forhold skal være et reelt kriterium ved opptak til helse- og sosialutdanningsinstitusjoner

- en offentlig helse- og sosialplan for de samiske områder skal utarbeides innen Sametingets første virkeperiode.

IX. Miljø og natur

Vårt folk har alltid forvaltet landet og vannet med innsikt i økologisk balanse og med respekt for naturen. Vi må bygge på dette slik at jorda, vannet og lufta sikres både for oss selv og for våre etterkommere. Kortsiktig vinning må vike for langsiktig planlegging som tar sikte på å bevare grunnlaget for menneskenes og dyrenes liv og trivsel.

En mangesidig næringstilpasning er en vesentlig del av den måten vårt folk har gjort bruk av naturens naturlige avkastning. Miljø- og naturvern hører derfor nært sammen med næringstilpasning.

Vi vil bygge på denne tradisjonen ikke bare i lokal sammenheng, men i hele vår tenkemåte om jordas ressurser og bruken av dem.

NSR vil arbeide for at

- bruken av naturressursene i samiske områder skjer utfra en langsiktig tenkning, slik at naturens balanse ikke forrykkes

- ressursene for primærnæringene jordbruk, reindrift og fiske sikres

- utmarksressursene forvaltes slik at næringsutøverne i lokalsamfunnene tilgodeses i første rekke og dernest rekreasjonsbehovene hos lokalbefolkningen

- turisttrafikken styres aktivt på en slik måte at samfunnet har kontroll med den

- fornuftige vernetiltak støttes, men slik at tradisjonell næringsvirksomhet ikke hindres

- ved utbygging og ved fredning skal det utarbeides analyser over konsekvensene for natur, næringsutøvelse og sosiokulturelle forhold

- forurensingen av jord, luft og vann med radioaktivitet, tungmetaller og stoffer som virker forsurende følges med størst mulig oppmerksomhet, og virksomheter som fører til slik forurensing, forbys både nasjonalt og internasjonalt

- Sametinget og norske myndigheter slutter opp om internasjonale avtaler og ordninger som tar sikte på sikre jorda, vannet og lufta for kommende generasjoner.

X. Likestilling

Det er en selvsagt ting at kvinner og menn skal ha like muligheter til livsutfoldelse og til innflytelse over samfunnsutviklinga.

Også i det samiske samfunnet er det en skjevhet i kvinners mulighet til arbeid og utdanning. Samme skjevhet finner vi ofte i politiske organ og i ledende stillinger. Å rette på dette er en oppgave like meget for menn som for kvinner.

NSR vil arbeide for

- å styrke kvinners muligheter til utdanning og arbeid

- bedre kjønnsmessig likestilling innen politiske styrer, råd og utvalg

- dyptgående holdningsendring både hos menn og kvinner om kvinners likeverdighet og likerett.

XI. Fredsarbeid

Våpenkappløpet gjør at verden i dag stadig lever med trusselen om total utslettelse hengende over hodet. Små grupper uten politisk makt som bl.a. urbefolkningsgrupper, er dessuten ofte ofrene i maktkampen og våpenkappløpet. Vi selv lever i en del av verden som hører til de farligste områder fordi Sápmi militærstrategisk er delt mellom Nato- og Warsavapakt-landene.

NSR vil arbeide for at

- Sametinget slutter opp om anstrengelser for fred og nedrustning i verden, og samarbeider med organer som har nedrustning og fred som formål

- den norske regjering aktivt medvirker til forhandlinger om nedrustning og nedskjæring av våpenarsenalene både i øst og vest

- den norske regjering går mot utplassering av nye mellomdistanseraketter både i Øst- og Vest-Europa og arbeider for at atomprøvesprengningene i verden skal opphøre

- den norske regjering motsetter seg alle planer som tar sikte på å utnytte verdensrommet til krigsformål

- den norske regjering i internasjonale fora medvirker til at utvikling, produksjon og bruk av kjemiske og biologiske våpen stanses

- Norge holder fast på prinsippet om at allierte og andre krigsskip som anløper norske havner ikke må føre atomvåpen.

XII. Samer og andre folk Internasjonalt samarbeid

Vi samer kjenner et ansvar ikke bare for vår egen kultur og egen framtid, men også for andre utsatte folkegruppers interesser. Det er derfor viktig at vi engasjerer oss i internasjonale spørsmål. Særlig nødvendig er det å opprettholde og utvikle samarbeidet med andre urbefolkningsgrupper i verden. Målsettinga for det arbeidet som til nå har vært drevet gjennom nordiske samiske organ har vært å bidra til mellomfolkelig forståelse og fred slik at urbefolkningene kan dyrke sin kultur og utvikle sitt samfunnsliv etter egne målsettinger. NSR ønsker å støtte opp om dette arbeidet.

NSR vil arbeide for at

- samene fortsatt aktivt skal delta i internasjonalt samarbeid. Dette bør fortrinnsvis skje samlet på nordisk plan

- de enkelte nasjonalstater og verdenssamfunnet slutter opp om og respekterer internasjonale avtaler, konvensjoner og erklæringer som stadfester og sikrer urbefolkningenes grunnleggende rettigheter både som enkeltmennesker og som folkegrupper.

Forholdet til våre nabofolk i Norden skal være bygget på respekt for hverandres egenart og hverandres kultur. Det samme gjelder forholdet mellom samer og andre i lokalsamfunnene. Like selvfølgelig som det er at vi krever respekt for vår kultur, skal det være at vi selv viser samme respekt for andres egenart og kulturelle verdier og normer.

XIII. Sametinget

Sametinget skal være det organ som på bredest basis representerer samene i Norge. Det er viktig at vi samer selv slutter opp om dette organet ved å ta del i valgene til tinget. Valgmåten til Sametinget må fortløpende vurderes for å sikre at tinget kan fungere mest mulig demokratisk i forhold til den samiske befolkning.

Sametinget må snarest utarbeide en handlingsplan for de ulike områder av samisk kulturliv og samfunnsliv på grunnlag av offentlige utredninger for de ulike sektorer som allerede foreligger. Tinget må dessuten selv etterhvert få utredet flere felter av samisk samfunnsliv. Det skal årlig foretas en vurdering av tiltakene som skal settes ut i livet. Med jevne mellomrom skal Sametinget utarbeide en statusrapport til Stortinget om hvordan Grunnlovens og Samelovens intensjoner er fremmet i rapportperioden. Sametinget skal ha et særlig ansvar for å overvåke de langsiktige målsettinger som er nedfelt i lovverket og som etterhvert blir vedtatt av Sametinget selv og Stortinget. Viktigst av alt er at tinget får en økonomisk basis slik at det kan fungere, og at det har myndighet til å ta avgjørelser.

NSR vil arbeide for at

- Sametinget utvikles til et dynamisk organ som kan ta opp og behandle alle spørsmål som berører oss samer, og mangfoldet i samisk kultur og samfunnsliv sikres og utvikles

- Sametinget får av Stortinget bevilget et økonomisk grunnlag slik at de kan løse sine oppgaver slik Grunnloven og lovverket ellers foreskriver

- Sametinget skal til enhver tid selv kunne avgjøre hvilke saker det vil ta opp

- Sametingets myndighet utvides etterhvert slik at det får reell innflytelse over utviklingen i de samiske områder

- Sametingets organisasjon og arbeidsmåte bygges opp etter parlamentariske prinsipper

- Sametinget skal selv kunne forhandle med norske myndigheter om sitt mandat, sin økonomi og om alle forhold som berører dets eget arbeid.