Riksmålsfolkets program.

Riksmålsfolkets program.

Vedtatt av Riksmålsforbundets landsmøte 19. aug. 1933

Det riksmål som idag brukes av de aller fleste mennesker i Norge er blitt til gjennem en selvstendig utvikling på hjemlig norsk grunn og danner det naturlige grunnlag for et felles norsk skriftsprog. Det fyller alle de krav til letthet og smidighet, ordrikdom og enkelhet, som med rette kan stilles til et kultursprog som skal tjene åndslivets og arbeidslivets, skolens og administrasjonens behov. Alle forsøk på å nærme riksmål og landsmål til hinannen på kunstig vis må avvises. De to målfører må fritt få lov til å utvikle sig og i det praktiske liv få vise sin evne til å bli folkets naturlige uttrykksmiddel.

Ut fra dette grunnsyn opstiller Riksmålsforbundet følgende program for Stortingsvalget 1933.

1. Riksmålsfolket vil støtte den naturlige sprogutvikling og motarbeide alle tvangsforanstaltninger og overgrep fra hvilken kant de så kommer.

2. Riksmålsfolket vil fremdeles motarbeide de såkalte valgfrie former i skolen og motsette sig alle forsøk på å undergrave riksmålet gjennem rettskrivningen.

3. Riksmålfolket krever at retten til å bestemme målføret i hver enkelt skolekrets skal ligge hos de av kretsens stemmeberettigede som har barn som er eller innen fire år blir skolepliktige. De gjeldende lovregler om avstemninger i skolekretsene endres videre således at uttalelsen fra kretsmøtets flertall blir ubetinget bindende for skolestyret.

4. Riksmålfolket krever at forholdet mellem riksmål og landsmål i den offentlige administrasjon ordnes uten tvang på følgende måte:

a. Ved besettelse av stillinger i det offentliges tjeneste må de faglig best kvalifiserte ansøkere foretrekkes, uten hensyn til om de behersker begge målfører eller ei.

b. Enhver offentlig tjenestemann må i sin stilling fritt kunne bruke det målføre han ønsker. Loven om "Målbruk i statstenesta" opheves.

5. Prøven i norsk stil til artium endres slik at hver elev avlegger prøven i bare ett målføre, riksmål eller landsmål, efter eget valg.

6. Riksmålsfolket krever at stedsnavn ikke må endres uten at et flertall av stedets stemmeberettigede er enig i endringen.

7. Riksmålfolket krever at de almindelig brukte navn, riksmål og landsmål, gjennemføres i lovverk og administrasjon. Tendensiøse og misvisende betegnelser som "bokmål" og "nynorsk" avskaffes.