Retningslinjer av Vidkun Quisling.

Retningslinjer av Vidkun Quisling.

I Tidens Tegn 2. mars 1933.

I: Valgprogrammer 1933

1.

Håndheve uavkortet statens autoritet og rettssikkerheten, så det ikke er det minste tvil om fasthet i vilje og lov.

Boikottloven fremmes.

Straffedomstolene omorganiseres således at de effektivt håndhever gjeldende lov.

Politiet omorganiseres slik at

a. kommunalpolitiet er vanlig ordenspoliti.

b. statspolitiet utvides og overtar fremmedkontrollen, virker som kriminalpoliti samt som ordenspoliti ved uroligheter av større omfang — militær benyttes kun i særlig nødvendighet for den indre vernetjeneste.

Det ryddes helt op med den marxistiske omstyrtningsbevegelse, og settes en stopper for videre revolusjonært undergravningsarbeid ved nødvendig supplering av vår lovgivning. Erklærte stats- og samfundsfiender fratas:

retten til å inneha offentlig stilling eller opdrag, og retten til å øve innflytelse på statens og kommunens ledelse.

Forbud mot revolusjonære arbeidervern, mot bevislig revolusjonære organisasjoner som kamoufleres som idrettsbevegelser o. l.

Foreningslov.

2.

Fremme en rettferdig social-økonomisk lovgivning om samfundets solidarisering og innlede en ny økonomisk politikk til avløsning av det gamle liberalistiske "la det skure" -system og den forfeilede stats- og kommunesocialisme som begge er dømte.

Autonomt, organisert samvirke mellem vedkommende økonomiske interesser og etablering av et rasjonelt samarbeide mellem bedriftene innen de forskjellige næringer og mellem disse innbyrdes.

Lovfesting av fag- og næringsorganisasjoner, deres innbyrdes forhold og forholdet til staten — klassekampens ophør.

En arbeidslov om arbeidsgiveres og lønnsmottageres almindelige rettigheter og plikter likeoverfor hinannen og likeoverfor det offentlige.

Arbeidere og funksjonærer lettes adgangen til å bli medeiere i kapitalen.

Lønnstariffer med minimumssatser. Lønn efter duelighet.

Voldgiftsrett for å hindre misbruk og uberettiget lønnstrykk.

Bedriftenes konsolidering og garanti for samfundsskadelig utnyttelse nødvendiggjør bl. a.:

a. aksjelovens revidering med sikte på bedre sikkerhet for såvel eiere som de i bedriften beskjeftigede,

b. skattelovens forandring til fordel for bedriftenes kontinuitet og konkurranseevne (avskrivninger, fonds o.s.v.).

Det private tiltak bevares som en nødvendig drivfjær i samfundsvirksomheten.

Eiendomsretten er det social-økonomiske grunnlag for et civilisert personlig liv. Utover det er dets funksjon å fremme produktive øiemed i samfundets interesse, ikke å berike den enkelte. Disposisjon av kapital betraktes som en kultur- og samfundsopgave. Eiendomsretten beskyttes derfor kun i den utstrekning den svarer til de samfundsmessige interesser. Graverende misbruk av eiendomsrett skal kunne lede til det offentliges inngripen.

Ungdommen får jevngode utgangsvilkår så langt råd er. Fri vei for dyktige og evnerike folk.

1-års tvunget økonomisk verneplikt.

Stat og kommuner er alene regulerende og stimulerende myndigheter, som kun griper inn når det økonomiske liv ikke funksjonerer tilfredsstillende.

3.

Socialpolitikken bygges på de verdier som vi har i vår folkeett. De sociale tiltak må ikke sette på spill den virksomhet som er deres forutsetning, og som bærer det hele samfund.

Verne om folkeetten. Hemme arvelig belastede forbryteres og andre mindreverdiges adgang til å sette efterkommere inn i verden. Lette adgangen for de verdifulleste befolkningselementer, flinke og arbeidssomme mennesker, til å stifte familie.

Familievennlig politikk.

Folketrygd efter forretningsmessige prinsipper, og på grunnlag at hver og en berger sig selv i pengeveien.

Den off. forsorgspolitikk ordnes efter felles prinsipper for det hele land. Arbeidsføre skal arbeide for mottatt understøttelse, og understøttelsen skal gis kun i naturalia av norsk produksjon.

Forsorgspolitikken må ikke hindre cirkulasjon av befolkningen fra et sted til et annet, eller fra næring til næring.

Tilrettelegge forholdene for ny beskjeftigelse av ledige og vanskeligstillede. Ved statens foranledning utarbeides og iverksettes:

En nasjonal flerårig plan for avlastning av forsorgen og utførelse av bestemte nasjonale arbeidsopgaver — fortrinsvis produktive foretagender — og som kan tjene til å tilgodegjøre landets naturrikdommer og de fysiske og åndelige evner hos et folk som må gjøre sig gjeldende ved sin kvalitet og ikke ved sitt antall.

4.

Pengepolitikken. Sikre kronen et gunstig leie i handelspolitisk henseende; tilveiebringe balanse mellem varepriser og produksjonsomkostninger, og mellem betalingsevnen og gjeldsbyrden, innbefattet andre uforholdsmessige, bundne og halvt-bundne, byrder som ikke kan lettes på annen måte. Regulering, såvidt det står i vår makt, av de faktorer som har ført til gullstandardens sammenbrudd, og som, hvis de ikke ordnes, uundgåelig vil lede til et nytt sammenbrudd.

Sikre et normalt kretsløp av varer og penger (omsetning) mellem land og by med størst mulig innskrenkning av unødige mellemmenn og omkostninger (renter.)

Liberal selvlikviderende kredittgivning til produktive foretagender. Pengene skal tjene produksjonen og omsetningen, ikke omvendt.

5.

Statsadministrasjonen moderniseres. Der skjelnes mellem stat og samfund. Staten avlastes for gjøremål som den ikke bør ha og ikke makter. Åndslivet og det økonomiske liv frigjøres mest mulig for politikk og organiseres autonomt under statens overhøihet.

Skarpt skille mellem den almene forvaltning og statens forretningsvirksomhet.

Forvaltningen decentraliseres bl. a. ved

a. sterkere utbygning av fylkesadministrasjonen,

b. økning av den enkeltes ansvar.

Bundne utgifter løses, og budgettene presses ned i et nivå, som er i rimelig overensstemmelse med næringslivets ydeevne.

Statens forretningsdrivende virksomheter omdannes til autonome nasjonale aksjeselskaper.

Statens jord utparselleres vederlagsfritt til nye selveierbruk, fortrinsvis av middel størrelse, og med forbud mot salg i 20 år. (Arvefeste).

10-prosent samskatt innføres over hele riket, istedenfor nuværende stats- og kommuneskatt. Den skatt som under overgangstiden inntil dette mål er nådd, må innkreves utover ti prosent betegnes som "ekstraordinær". Denne ekstraordinære skatt skal ved stadige reduksjoner bringes til å forsvinne innen et begrenset antall år.

6.

Kommunenes administrasjon og finanser underkastes en samlet gjennemgåelse med sikte på å gjenreise et vederheftig kommunalt styre. Skattelovens nuværende maksimumssatser 12—15 pst. inntektsskatt må ikke fravikes.

De lover som pålegger kommuner utgifter revideres for å få en mer billig og smidig, for de enkelte distrikter passende forvaltning. Adgang til gjeldsordning hvor det er nødvendig.

Statens tilsyn skjerpes, først og fremst ved at fylkenes stilling styrkes. Spørsmålet om mer enhet i de offentlige finanser og om konsolidering av all offentlig gjeld optas.

Da kommunene er oprettet av staten i statens interesser, settes de kommuner, hvis styre efter statens mening ikke holder mål, under administrasjon på minst 2 valgperioder, i hvilket tidsrum kommunale valg ikke avholdes.

7.

Landbrukspolitikken må legges slik an at landet sikres et velberget landbruk av selvstendige selveiere som et solid grunnlag for samfundet, staten og den almindelige velstand. Det er nødvendig at jordbruket .

a. kan gi de nuværende jordbrukere et rimelig underhold,

b. kan forsyne den ikke-jordbrukende befolkning med landbruksprodukter,

c. kan opta i sig det befolkningsoverskudd som for tiden ikke kan anbringes annetsteds.

Overensstemmende med Norges Bondelags program av 1933 arbeides for at selvbergningstanken og lønnsomhetslinjen i jord- og skogbruk og i fiskenæringen fremmes og trygges, og for øket forbruk av norske landbruksprodukter.

Øieblikkelige og radikale forholdsregler treffes for å lindre gjeldskrisen, og for å hindre at våre bønder i utrengsmål drives fra gård og grunn. Gjeldskrisen må søkes avviklet på grunnlag av realverdier og deres avkastningsevne.

Der iverksettes en samlet landsplan for nydyrking med det mål å gjøre landet snarest mulig selvhjulpent m. h. t. korn og andre landbruksprodukter.

8.

Åndslivets frihet og selvstendighet sikres.

I motsetning til den quasi-videnskapelige og fordervelige materialisme i livsanskuelse, politikk og skole, hevdes.

De åndelige verdiers prioritet og virkelighet og deres dominerende innflytelse i alle menneskelige ting.

Folkeopdragelsen legges mer over i ekte nordisk ånd, og med mer tanke på karakterdannelsen og på det praktiske livet.

En samlet undervisningsplan bygget på differensiering og på lettere overgang fra en skole til en annen, med det mål for øie å bringe enhver på den plass han i forhold til sine evner har krav på.

9.

Handelspolitisk bør Norge, samtidig som det sikrer sin selvberging, arbeide for en stimulert verdenshandel, også fordi vår velstand er i høi grad avhengig av skibsfart og eksport.

Utenrikspolitisk søkes det bestående samarbeid mellem de nordiske land utstrakt til videre områder, med det mål å tilrettelegge grunnlaget for et samarbeid med de land vi er nærmest beslektet med.

Et slikt nordisk forbund må ha maktmidler tilstrekkelige for vår civilisasjons sikkerhet og fredens bevarelse.

10.

Dannelse av en nasjonal riksregjering—ubundet av partipolitikk — til å arbeide efter ovennevnte punkter og med fullmakt til å gjøre alt nødvendig for Norges økonomiske og nasjonale gjenreisning.

Opløsningsrett og referendum. Direkte representasjon for organisasjons- og næringslivet (Næringsting)