NASJONAL SAMLINGS PROGRAM

NASJONAL SAMLINGS

PROGRAM

OSLO 1944

Nasjonal Samlings program er ikke, som klassepartienes valgprogrammer, laget for å fiske flest mulig stemmer i en valgkamp eller for å tilgodese en enkelt klasses eller gruppes interesser. Ved utarbeidelsen av de 30 poster som utgjør NS program, er utelukkende tatt hensyn til hva som gagner og er forenelig med hele samfunnets, folkets og landets interesser. Enkeltpersoners eller økonomiske og andre sammenslutningers utnyttelse av folket og tilsidesettelse av de felles interesser for selviske formål - slik vi opplevde det i liberalismens tid - er umuliggjort innen rammen av dette program. Fellesnytten skal gå foran egennytten, så vel for de enkelte som for klasser og landsdeler.

Programmet er som kjent utarbeidet i sin nuværende form i 1934, og dets fullstendige gjennomføring er betinget av fredsforhold. Men det betyr på ingen måte at det stilles i bero på grunn av krigen som vi ble trukket inn i, og den dermed følgende militære besettelse. I den utstrekning det er mulig blir vårt program gjennomført allerede no. Meget er allerede utrettet, mer vil bli gjort; alt som er sagt i programmet skal bli virkeliggjort helt og uavkortet.

NASJONAL SAMLINGS MÅL ER:

Nasjonal enhet uten klassemotsetninger og partier, et solidarisk norsk folkesamfunn bygd opp organisk på yrkeslivets grunn, med et sterkt og stødig styre:

Et faglig folkestyre!

Ut fra dette grunnsyn vil bevegelsen gjennnemføre følgende

PROGRAM:

I. STATEN OG SAMFUNNET

1. En handlekraftig nasjonal riksregjering uavhengig av partipolitikk.

2. Nasjonens kultur- og næringsliv organiseres i selvstyrende legaliserte yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellem den enkelte og staten, under statens kontroll. Et riksting av yrkeslagene organiseres og gis innflytelse på rikets styre.

3. Statsforvaltningen rasjonaliseres med sterk øking av fagkyndiges innflytelse av den enkelte embets- og tjenestemanns personlige ansvar og myndighet, og med skarpt skille mellom den almindelige forvaltning og statens forretningsdrift.

4. Det kommunale selvstyre omlegges og kommunene undergis effektiv statskontroll. Fylkesmennenes stilling som organ for regjeringsmakten styrkes. Grundig oprydding i de kommunale gjeldsforhold. Skarpt skille mellom staten og kommunenes oppgaver og ansvar.

5. Lov og rett håndheves uavkortet. Staten overtar alt politi. Korrupsjon og uhederlighet bekjempes strengt. Det skapes vyrdnad for domstolene. Legfolks deltagelse i rettsavgjørelse innskrenkes. Kriminalreform og mer nasjonal sivilrett.

6. De offentlige finanser ordnes etter en flerårig finansplan med streng økonomi og minst mulig trykk på arbeidslivet. Samskatt innføres, og skattene bringes etter hvert ned på et rimelig nivå, ens for hele riket. Bundne utgifter løses.

7. Frivillig arbeidstjeneste innføres for all frisk ungdom for å styrke solidaritetsfølelsen og som et ledd i arbeidet for å bygge landet.

II. ARBEIDSLIVET

8. Rett og plikt til arbeid for enhver. Ethvert ærlig arbeid skal aktes, enten det er kroppsarbeid eller åndsarbeid.

9. Den enkeltes tiltak og eiendomsrett trygges innenfor rammen av en planøkonomisk ordning av produksjon og omsetning med full utnyttelse av landets muligheter. Stat og kommuner skal ikke drive næringsvirksomhet, hvor ikke sterke samfunnsmessige hensyn krever det. Kooperasjonen skal være upolitisk.

10. Tidsmessig utbygging av samferdselsmidlene til lands, til sjøs og i luften, og av våre vannfall, under størst mulig bruk av private anbud.

11. Lockout og streik forbys. En arbeidets lov fastsetter arbeidsgivernes og lønnsmottagernes rettigheter og plikter, deres innbyrdes samarbeid og bestemmer hvorledes interessetvister i arbeidslivet skal avgjøres. For å verne bedriftene og deres funksjonærer og arbeidere mot misbruk, endres også børs- og aksjelovene, og ledelsens personlig ansvar skjerpes.

12. Arbeidsløsheten bringes til opphør med alle gagnlige midler etter en landsomfattende arbeidsplan. Arbeidstiden og arbeidernes antall reguleres i samhøve med teknikkens utvikling, så all ungdom kan komme i arbeid. Det tilgjengelige arbeid påsees fordelt rimelig og rettferdig; misbruk med dobbeltstillinger og med ansettelse ved bekjentskaper hindres. Forsorgsordningen legges om som et ledd i en samlet planmessig sosialreform. Arbeidsføre skal ikke ha bidrag, men skaffes arbeid.

13. Et rasjonelt pengesystem med fast pengeverdi på et nivå som landets næringsliv er tjent med.

14. Bankvesenet omordnes (i pakt med tidens krav) og sentraliseres. Kredittgivningen skal tilgodese næringslivet over det hele land og like meget de små næringsdrivende som de store. Kapitalen skal tjene arbeidslivet. Rentebyrden lettes. Skadelig spekulasjon og urimelig arbeidsfri inntekt hindres. Spareinnskudd og alders- og livstrygd sikres.

15. En nasjonal bondepolitikk som trygger en fri, selveiende bonde- og småbrukerstand, sikrer landets matforsyning og letter nydyrking og bureising. Gjeldsoppgjør og regulering av beskatning, tollavgifter, markeder og priser så landbruket blir lønnsomt.

16. Skogsaken fremmes i stor målestokk. Skogrekruttskoler. Skogens avkastning økes ved rasjonelle bruksmåter og ved kultur- og vegarbeider som samtidig gir jamt arbeid året rundt for skogsarbeiderne. Disses kår skal bedres, deres adgang til å bli selveiere lettes.

17. Fiskerne støttes ved hjelp til organisert samdrift, ved arbeid for bedre fiskeprodukter, bedre organisert utførsel, øket innenlandsk omsetning, modernisering av opbevaringsmåtene og transporten, samt gjeldsordninger og lettet overgang for fiskere til jordbruk. Vaktholdet mot fremmede trålere gjøres effektivt.

18. Energisk opphjelp av håndverk, hjemmeindustri og småbedrifter.

III. INDIVIDET, SLEKTEN OG FOLKEHELSA

19. Den enkeltes ansvar for å berge seg selv skjerpes. Enhver søkes stilt på den plass hvor han best kan nytte sine evner og krefter til det heles vel.

20. Familien og heimen vernes. Vyrdnaden for kvinnens virke i heimen og for morskallet høines. Politisk, rettslig og yrkesmessig likestilling mellem mann og kvinne. Barnetrygd gjennomføres og folketrygd for gamle og uføre.

21. Folkehelsa styrkes ved bedre hygiene og bedre boligforhold, ved å motarbeide alkoholmisbruk og opphjelpe sunn folkeidrett. Vern om folke-ætten; vaneforbrytere, sinnssyke og arvelig (sterkt) belastede personer, som efter sakkyndiges mening ikke kan få sunne barn, berøves forplantningsevnen. Strengere kontroll med utlendingers oppholdstillatelse og innvandring.

IV. SKOLE OG ÅNDSLIV

22. Kristendommens grunnverdier vernes.

23. Bedre skoleutdannelse på kortere tid med større vekt på karakterdannelse, samfunnsånd, kroppsutvikling og det praktiske livet. En samlet skoleplan med spesialisering etter den enkelte elevs anlegg og fremtidsplaner, og efter samfunnets behov. Ved stipend bekoster staten den høyere utdannelse av særlig begavet ungdom. Forskningsinstitutt og fagskoler utbygges.

24. Fritt åndsliv med organisert selvstyre under statens tilsyn og kontinuerlig økonomisk støtte.

25. Presse, teater, kringkasting, film og andre kulturformidlere skal fremme nasjonens interesser. Samfunnsfiendtlig propaganda og utbredelse av klassehat forbys.

26. Den naturlige sammensmelting av de to målfører til ett norsk skriftspråk fremmes, men uten tvang.

V. FORSVARET OG UTENRIKSPOLITIKKEN

27. Forsvaret styrkes, særlig sjø- og luftforsvaret. Hær, flåte og luftvern organiseres til sterkt samarbeid.

28. Utenrikstjenesten gjøres praktisk og effektiv. Det stakes opp klare linjer for en målbevisst nasjonal handels- og utenrikspolitikk.

29. Handelspolitikken skal især arbeide for å skaffe folkehusholdet fast grunn og for å holde oppe utførsel og skipsfart. Varer som kan frambringes forsvarlig og tilstrekkelig innenlands, skal ikke hentes utenfra. Utenom denne selvberging arbeides for øket varebytte med andre land, om nødvendig på grunnlag av gjensidighet. Norske tiltak i fremmede land skal ha aktiv og målbevisst politisk støtte. Norges interesser i polarstrøkene hevdes våkent og sterkt.

30. Utenrikspolitikken skal søke tilknytning til rase-, kultur- og interessebeslektede folk verden over for særlig på denne fellesgrunn å gjøre vår innsats i folkenes verdensfellesskap.

Overalt må gjelde at hensynet til hele landet går foran enkeltpersoners, partiers og landsdelers særinteresser. Egennytte gjennom folkenytte.

NORGE VAR ET RIKE

DET SKAL BLI ET FOLK

Dette Nasjonal Samlings program er lagt frem på NS landsting og godtatt av Rådet 28-29 januar 1943, samt stadfestet av undertegnede Fører 15 februar 1934, etter at hensyn er tatt til framkomne bemerkninger.

VIDKUN QUISLING