Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 1924

Politisk program for norskmålsfolket til valet 1924

Ingen partitilknytning · 338 ord

Politisk program for norskmålsfolket til valet 1924.

(Vedteke på årsmøtet i Noregs Mallag 31. mars til 2. april 1923.)

_____

Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet. Difor krev vi:

I skuleverket:

Det levande folkemålet i bygd og by må bli dyrka og halde i ære i alle skular, og det må det bli halde godt tilsyn med. Difor må staten pånyt setja igang norskmålsskeid for skulelærarar.

Planen um minst eitt landsgymnas i kvart bispedøme med norsk til upplæringsmål, må bli sett i verk so snart råd er, og fyrr det vert reist eller gjeve tilskot til nye høgre almenskular med norsk-dansk til skulemål.

Skuleverket må bli skipa so at det vert høve til å få full upplæring på norsk på alle steg i utdaninga. Serleg gjeld dette fagskulane og etatsskulane.

Riksmaktene må syta for at det kjem ut lærebøker på norsk i alle fag til alle skular.

I lovverket:

Nye lover må vanleg bli gjevne på norsk. Fyrst og fremst alle lover som vedkjem jordbruk og bygdestell.

I styringsverket:

Alle offentlege kontor må etter kvart nytta norsk. Difor må tenstmenner i offentlige verksemder vera fullføre i norsk eller tilpliktast å gjera seg fullføre i norsk innan ein rimeleg fastsett frest.

I utlysingar um postar i departement og andre offentlege kontor må ein krevja kunnskap i norsk (landsmål).

For lærarar på offentlege skular, departementsfolk, embetsfolk og andre offentlege tenestmenner som er ukunnige i norsk mål må det vera årvisse norskmålsskeid som dei etter tur blir tilplikta å søkja som vilkår for avansement.

I her og flote:

Reglement og kommando, lærebøker og munnleg upplæring i militærskular og på øvingsstadene må etter kvart bli bygt på reint norsk mål.

(Tillegg til programmet, vedteke på årsmøtet i Noregs Mållag i Ål, 5. januar 1924.)

Retten for det norske målet i styringsverket må verta utforma i ålmen lov, soleis at umbodsmaktene åt folket fær avgjersle um styringsmålet, kvar innan sin krins, og soleis at det norske målet innan rimeleg tid kann verta det fullrådande riksmålet i Noreg.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10274. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.