Det Radikale Folkepartis program (Arbeiderdemokratene)

Det Radikale Folkepartis program. (Arbeiderdemokratene)

Valgprogram 1936.

I. Jordspørsmålet.

Det er Det Radikale Folkepartis opgave å gå i spissen for en radikal, positiv byggende samfundspolitikk.

Vårt parti vil på folkestyrets og den almindelige stemmeretts grunn fremme et rettferdigere socialt og økonomisk forhold mellem klassene.

Landets produksjonsmuligheter må helt utnyttes for å skape varige erhverv for de arbeidsledige masser og den opvoksende ungdom.

Den sociale uro og misnøie må møtes med tiltak fra samfundets side, tilsiktende å heve lønns- og levevilkårene for de klasser som fører en kummerlig tilværelse. Kommunenes selvstyre utbygges under samfølelsen av den nasjonale enhet: kulturelt, økonomisk og socialt.

Den nye tid nødvendiggjør en omfattende og inngripende forandring på arbeids- og produksjonslivets område, for å innpasse det i de forhold som den tekniske utvikling har ført med sig.

Det Radikale Folkeparti vil

- tro mot sine politiske linjer og tradisjoner - ta bestemt avstand fra de marxistiske og fascistiske bevegelser som søker å undergrave vårt folkestyre og de menneskerettigheter som gjennom generasjoners kamp er vunnet - almindelig stemmerett, ytringsfrihet, talefrihet, pressefrihet og åndsfrihet.

Jord til alle som vil drive jord.

Norge har store uutnyttede muligheter i sine dyrkbare jordvidder - delvis skog- og myrstrekninger - i offentlig og privat eie.

For å skape varig arbeidsliv i bygdene og selvstendige erhverv for tusener av våre arbeidsledige, og for å kunne opta den årlige folketilvekst, må disse muligheter utnyttes.

Arbeide med å skaffe en oversikt over våre dyrkningsmuligheter fortsettes, og på grunnlag herav utarbeides en landsplan for utvidelse av for små bruk og oprettelse av selvstendige bureisingsbruk.

Jordloven og Småbrukbankloven må revideres slik at landsplanen kan gjennemføres, og så at jordsakene får en rask behandling. Statens embedsjord og dyrkningsjord stilles til rådighet for dem som vil gjøre jordbruket til sitt erhverv. Ved utvidelse av småbruk ydes samme forholdsvise statsbidrag som til bureising.

Småbruksbanken må gi fortsatt hjelp til den fattige landbefolkning og renten må ved lov fastsettes til maksimum 3 %. Banken må få sitt eget styre.

Direkte støtte til istandsettelse av forfalne vånings- og uthus på småbrukene.

Jordbrukets driftskreditt ordnes ved en egen avdeling i Småbruksbanken.

Statsbidraget til nydyrking økes til 40 % for vanskeligstilte mindre jordbrukere. Fortsatt støtte til gjødselopsamling. Fagoplæring i bygdene ordnes efter en bestemt plan med vandrelærere som fagledere. Landsungdommen må få god fagoplæring ved at stipendiene til fagskolene økes så ubemidlet evnerik ungdom får gratis skole og ophold.

Alle støttetiltak til jordbruket må gjennemføres på en slik måte at de mindre bruk på en mer rettferdig måte blir tilgodesett.

Øket bevilgning til våre skogs- og fjellveier, så skogen og fjellviddene kan utnyttes mer rasjonelt.

Fortsatt arbeid for omsetning av jordbruksvarer gjennem samvirke, og ved å bedre kvaliteten av markedsførte varer og opnå gunstigere priser. Omsetningsorganisasjonen underlegges statens kontroll.

Omsetningsloven forandres således at småbruk med inntil 5 kuer fritas for omsetningsavgift på melk.

Ophevelse av margarinskatten.

Støtte til binæringer som naturlig hører inn under småbruk.

Man må komme bort ifra at landbrukets lønnsomhet baseres på store offentlige tilskudd som virker som forbruksskatt på den store arbeidende befolkning.

II. Sociale opgaver.

Det Radikale Folkeparti vil føre en kraftig og målbevisst socialpolitikk, med det mål for øie å skaffe en menneskelig tilværelse for alle samfundets medlemmer. Det innføres folke- og uførhetstrygd for hele det norske folk. Aldersgrensen bør om mulig være 65 år.

Lov om arbeidsledighetstrygd bygget på tilskudd fra staten, kommune, arbeidsgiverne og de trygdede gjennemføres så snart de økonomiske forhold gjør det mulig. Administrasjonen ordnes gjennem Rikstrygdeverket. Mødre- og barnetrygd utredes.

Planmessig bekjempelse av arbeidsløsheten, ved gjennemførelsen av partiets jordpost, og ved at staten ved bidrag fra kommunene setter i gang større arbeider - såsom utbygging av landets veinett, elektrisering av våre jernbaner og utbygging av våre vannfall m.v. Gjenreisning av vår skibsbygningsindustri med sikte på å gjøre den konkurransedyktig med utlandet. Råstoffet fra våre gruber og andre naturverdier foredles mest mulig i landet. Bevilgninger til avhjelp av arbeidsløsheten anvendes slik at de skaper tilsvarende varige verdier for samfundet. Land- og skogsarbeidernes lønns- og arbeidsforhold ordnes ved en lov som sikrer en rimelig betaling og hindrer utbytning.

Den store forskjell i lønns- og arbeidsvilkår i jordbruk og industri søkes utjevnet. Småindustri og husflid fremhjelpes ved at der ydes billige lån til driftsmidler og verksteder. Omsetningen støttes. Samfundsmessig løsning av omfattende arbeidstvister - Fortsatt arbeid for at arbeidere og funksjonærer skal ha andel i utbyttet i bedriftene såvel i industrien som i de større jordbruk. For å skaffe beskjeftigelse for ungdommen senkes aldersgrensen for offentlige tjenestemenn sukcessivt. Ved lov nektes enkeltpersoner å ha to eller flere hovedstillinger.

Bedring av folkehelsen. Målet er sunde boliger for det hele folk - sund og kraftig kost og en edruelig livsførsel - som grundlag for en god folkehelse.

Like erhvervsmessige, politiske og personlige rettigheter for kvinner og menn.

III. Skattespørsmålene.

Vårt lands skattepolitik har mer og mer gått i reaksjonær og familiefiendtlig retning ved å øke de urettferdige forbruksskatter og velte skattebyrdene over på de økonomisk svakeste.

Tollen på nødvendige forbruksartikler senkes med frihandel som mål.

Omsetningsskatten opheves.

Matrikulskatten optas til revisjon og verdistigningsskatt innføres.

Sterkere beskatning av spekulasjonsgevinst og annen ufortjent vinning. Luksusskatt og skatt på det store private forbruk.

Kommuneskatt av inntekt og formue gjøres progressiv.

Den innførte lov om beskatning av kapitalinnskudd optas til revisjon, idet bankene pålegges oplysningsplikt til ligningsnevndene over størrelsen av det på den enkelte kommune innestående skattbare innskudd.

Stats-, fylkes- og kommuneobligasjoner, samt andre ihendehaverobligasjoner beskattes efter en bestemt skatteprosent for hele landet. Skatten trekkes ved utbetalingen av det årlige renteutbytte.

Pantobligasjoner i jord, skog, hus, bedrifter o.l. skal beskattes i den kommune pantet hører hjemme.

Øket progressiv arveavgift til fordel for et fonds som i størst mulig utstrekning anvendes til utdannelse av ubemidlet ungdom.

Skjerpet kontroll med ligningsopgaver og effektive lovbestemmelser til hindring av skattesnyteri og kapitalflukt.

IV. Skolen.

Det må være et mål for den demokratiske skolepolitikk at barn og ungdom kan få den utdannelse og den oplæring som de viser evner og anlegg for og slik at folkeskolen i fremtiden må fylle kravet som den eneste barneskole.

Landsfolkeskolen utvikles så den kommer mer på høide med byfolkeskolen. Samfundslære gis en bredere plass i oplæringen.

Barna må læres til å arbeide mer selvstendig. Skolestellet må legges om med tanke på det praktiske arbeidsliv.

Den fysiske opdragelse vies større opmerksomhet.

Det frie skolemateriell og skoletannpleien bør støttes ved stats- og fylkesbidrag i slik utstrekning at også de økonomisk svake kommuner makter å gjennemføre disse reformer.

Tvungen husstellundervisning ved alle våre folkeskoler.

Øket bidrag til skoleboksamlinger.Ungdommens oplæring på arbeids- og fagskoler støttes.

Ungdomsskolene må få rummelige arbeidsvilkår og full frihet og fullt selvstyre under offentlig tilsyn. Elevenes optagelsesalder senkes.

Evnerik, men ubemidlet ungdom gis lettere adgang til videre utdannelse.

V. Edruelighetssaken.

Den påbudte undervisning om alkoholens skadevirkninger må gjøres effektiv i alle landets skoler.

Oplæring i fremstilling av alkoholholdige drikkevarer ved skoler med offentlig tilskudd bør ikke tillades.

Edruelighetsnevnder under ledelse av et statens edruelighetsråd oprettes i alle byer og bygder, og utgiftene til deres virksomhet dekkes av statens rusdrikkinntekter.

Alle våre brennerier bør legges inn under staten, og den private interesse i rusdrikkfabrikasjon og omsetning fjernes.

Ethvert inngrep i det kommunale selvstyre på edruelighetens område og ethvert krav på departemental rusdrikkbevilgning avvises.

Streng håndhevelse av rusdrikklovgivningen og nye lovregler om smugling, gauking og hjemmebrenning med skjerpede straffe- og kontrollbestemmelser for å komme dette folkeonde til livs.

Streng håndhevelse av loven om pliktmessig avhold for alle tjenestemenn i landets kommunikasjoner til lands, til vanns og i luften.

VI. Nasjonale og kulturelle opgaver.

Norge deltar av all kraft for mellemfolkelig samarbeid i sociale, økonomiske og handelspolitiske spørsmål, og for fred og almindelig nedrustning med avrustning som fremtidsmål. Fortsatt tilslutning til Nasjonenes Forbund.

Alle tvistigtheter landene mellem avgjøres ved en mellemfolkelig rettsorden.

Arbeidet for å få et fritt og naturlig varebytte landene imellem fortsetter.

Fred mellem nasjonene og fred mellem klassene er demokratiets mål både utad og innad, åndsfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet hevdes uten hensyn til rase eller klasse. Kristendomsundervisningen i våre skoler oprettholdes.

Det norske folkemål må gjenreises som hovedmål i vårt land.

Nynorsk skriftmål gis større plass i offentlig stell og styre, lovgivning og kirke. Bygdenes dialekter utnyttes i den muntlige og skriftlige undervisning i de første skoleår.

VII. Arbeidsopgaver og økonomiske opgaver.

Skogen vernes og arbeidet for å skogklæ landet fremmes.

For å fremme øket arbeidsliv og forbedre skogsarbeidernes levevilkår bevilges ekstraordinære krisebidrag til grøfting og andre kulturarbeider i skogen. Skogsbygdene beskyttes mot utbytting av industrielle bedrifter og kapitalsammenslutninger ved deres opkjøp av skog.

De vanskelige forhold i fiskerinæringen må avhjelpes gjennem effektiv støtte fra samfundets side med driftskreditt, anlegg av kjølelagre og ved bedring av omsetnings- og eksportforholdene.

Våre konsesjonslover håndheves med sikte på å hindre utenlandsk storkapital i å få rådvelde over våre naturherligheter.

Staten må sørge for å skaffe såvel bygder som byer billigst mulig elektrisk energi, bl.a. ved konsesjon til utbygging av dertil skikkede vannfall.

Streng kontroll med de store aksjeselskaper, truster og karteller.

Samfundsmessig kontroll med Norges Banks virksomhet, særlig dens diskontopolitikk som må under konstitusjonelt ansvar.

Fjellbygdene ophjelpes med bilbaner, ved tilskudd til driftsveier og dyrkingsveier, og ved at de gis tilbake sine gamle rettigheter.

VIII. Kommunalt selvstyre.

Kommunenes forhold vies spesiell opmerksomhet under arbeidet for våre finansers gjenreisning.

Vanskeligstilte kommuners gjelds- og skatteforhold søkes ordnet under hensyn til kommunenes evne og vilje til å hjelpe sig selv.

Kommunenes administrasjon ordnes på rasjonell måte, og alle grener av den kommunale forvaltning underlegges effektiv kontroll, uten at selvstyret gåes for nær, og således at approbasjonsmyndigheten i større utstrekning henlegges under fylkesmannen.

Det finansielle forhold mellem stat og kommune forenkles, dog må dette ikke medføre økede byrder for kommunene.

IX. Forenkling og sparsomhet.

Et sundt finansielt styre er vilkåret for alle gode fremskritt. Statsgjelden må minskes så snart råd er, og nye lån må ikke tas uten til å betale eldre gjeld eller for å lindre krisen eller til å løse lønnende arbeidsopgaver.

Der må utvises streng sparsomhet, likesom der må øves skarp kontroll med anvendelsen av bevilgede offentlige midler. Arbeidsbudgettene må mest mulig oprettholdes. Statens inntektsgivende virksomheter må drives forretningsmessig. Overflødige embeds- og tjenestemannsstillinger bør efterhånden inndras.

X. Forfatning og valgordning.

Den øverste politiske myndighet må ligge hos et storting som er valgt på grunnlag av like stemmerett for alle. Stemmerettsalderen senkes til 21 år.

Arbeid for en rettferdig valgordning som tar rimelig hensyn til den enkelte velgers, partienes og distriktenes interesser.

Reglene for grunnlovsforandringer forenkles således at de kan gjennemføres når de er vedtatt av stortinget med 2/3 flertall eller vedtaket skal stadfestes ved folkeavstemning med samme flertall.

Stortinget avgjør med simpelt flertall hvorvidt folkeavstemning skal finne sted. Forvaltningen rasjonaliseres så den settes i stand til å utføre de mange nye opgaver som stilles til administrasjonen.