Det radikale folkepartis program (Arbeiderdemokratenes)

Det radikale folkepartis program.

(Arbeiderdemokratenes)

Det er den radikale demokratiske politikks opgave å motstå den mørke reaksjon som søker å utnytte en økonomisk nedgangstid til å hindre fremskrittsarbeidet og derved true alt det som demokratiet møisommelig har kjempet frem av reformer og folkestyre.

Det radikale folkeparti vil nu som før stille sig som fortropp i det radikale og nasjonale fremskrittsarbeide, som har til mål å skape full samfundsrettferdighet og trygge livsvilkår for det hele norske folk.

I erkjennelse av at socialt og kulturelt arbeide må bygges på en sund og økonomisk basis, setter vårt parti sig tillike som opgave å medvirke til å føre en økonomisk politikk med forenkling og besparelser og ved å legge skattene mest mulig over på dem som har størst evne til å bære dem.

Vårt parti vil arbeide for fred og forståelse mellem klassene i stedet for klassekamp og derav følgende klassehat. Det radikale folkepartis gamle post om å "verne om folkestyret" trer nu sterkere frem enn før i lys av de store begivenheter som foregår ute i verden, hvor angrepene på folkestyret og den almindelige stemmerett har ført til nye former for statsstyret: Diktatur dels fascistisk, dels kommunistisk, med ufrihet og undertrykkelse av landets borgere.

Vi er forvisset om at i et oplyst land som vårt, er folkestyret på grunnlag av like og almindelig stemmerett for hver voksen mann og kvinne den riktige form for samfundsstyre.

Alle anslag mot folkestyret enten de kommer fra de ytterliggående partier til høire, eller til venstre må derfor av all makt motarbeides.

Ut fra dette grunnsyn opstiller Det radikale folkeparti følgende program:

I.

Jordspørsmålet.

Jord til alle som vil drive jord, trygge og gode vilkår for det arbeidende jordbruk, er Det radikale folkepartis første sak.

Jordspørsmålets løsning er grunnlaget og betingelsen for ordningen av hele det sociale spørsmål.

Det må påny skapes arbeidsliv i våre bygder, så den ødeleggende arbeidsløshet og de drepende forsorgsutgifter efter hvert kan bringes til å ophøre.

Staten bør stille jord til rådighet for ungdom som vil rydde norsk jord til bureising og staten bør først og fremst avstå av sin jord.

Småbrukerbanken må til enhver tid sikres tilstrekkelige lånemidler.

Renten for lån i småbrukerbanken bør ved lov fastsettes til ikke å overstige 3 procent.

Ordningen av vanskeligstilte kommuners gjeldsforhold må påskyndes så at disse kommuners garanti for småbruk- og bureisingslån snarest mulig atter kan bli effektiv.

Jordloven må på vesentlige punkter endres, og der må kreves en raskere ekspedisjon, bl. a. så der ved ekspropriasjon blir adgang til å betale jorden ved lån i Småbrukerbanken. Disse bruk må ha fortrinsrett til lån, selv om kommunens gjeldsforhold til Småbrukerbanken forøvrig ikke er i orden.

Statens bidrag til jorddyrkning bør atter heves til 25 pct.

Statens indirekte støtte til potetdyrkningen gis i slike former at den også kommer de mindre gårdbrukere tilgode.

II.

Forenkling og sparsomhet.

Et sundt finansielt styre er vilkåret for alle gode fremskritt. Statsgjelden må

minskes så snart råd er, og nye lån må ikke tas uten til å betale eldre gjeld eller for å lindre krisen eller til å løse lønnende arbeidsopgaver.

Der må utvises streng sparsomhet, likesom der må øves skarp kontroll med anvendelsen av bevilgede offentlige midler. Arbeidsbudgettene må mest mulig oprettholdes. Statens inntektsgivende virksomheter må drives forretningsmessig. Overflødige embeds- og tjenestemannsstillinger bør efterhånden inndras.

III.

Skattespørsmålene.

Tollavgiftene senkes med frihandel som fremtidsmål. Luksusskatt og skatt på store private forbruk innføres, og kommuneskatt av inntekt og formue gjøres progressiv. Kapitalinnskudd beskattes gjennem bankene, som pålegges oplysningsplikt til ligningsnevndene. Effektive lovbestemmelser til hindring av skattesnyteri og kapitalflukt vedtas. I skattelovene fastsettes en høiere minsteskatt for nullskattydere.

Verdistigningsskatt bygget på periodiske takster.

Øket progressiv arveavgift.

Skjerpet kontroll med ligningsopgaver.

Pantobligasjoner beskattes i den kommune hvor pantet ligger.

IV.

Arbeidsopgaver og økonomiske opgaver.

Landets økonomiske gjenreisning, bl. a. ved fremme av norsk produksjon og ved å lette avsetningen av norske varer. Staten må på en effektiv måte sørge for at kjøperen kan kjenne varens oprinnelse norsk eller utenlandsk.

Jordbrukets lønnsomhet bedres ved at Staten støtter og organiserer såvel den innenlandske omsetning som eksporten.

Skogen vernes og arbeidet for å skogklæ landet fremmes. Større bidrag fra det offentlige for ved avgrøftning å øke skogens avkastning.

Fiskerinæringen hjelpes ved at Staten også her bedrer omsetnings- og eksportforholdene.

Folkets økonomiske selvstyre må bevares. Vern om våre konsesjonslover, med særlig sikte på at den utenlandske storkapital ikke får rådevelde over våre naturherligheter.

Streng kontroll med de store aksjeselskaper, truster og karteller.

Samfundsmessig kontroll med Norges Banks virksomhet, særlig dens diskontopolitikk, som må undergis konstitusjonelt ansvar.

Støtte av samvirke til fordel for det forbrukende folk.

Støtte av småindustrien, bl. a. ved fagundervisning og billige lån til arbeidsmaskiner.

Fjellbygdene ophjelpes ved bidrag til bilbaner og ved tilskudd til driftsveier og dyrkningsveier. Fjellbygdene gis tilbake sine gamle rettigheter.

V.

Sociale opgaver.

Arbeidsledighetstrygd innføres så snart råd er.

Likeså folketrygd for hele det norske folk. Inntil folketrygd effektivt settes ut i livet, bør der ydes statsstøtte til kommunale alderdomspensjoner.

Jord- og skogsarbeidernes arbeidskraft vernes mot utbytning.

Industrielt demokrati med arbeidernes og funksjonærenes andel i bedriftens ledelse og utbytte.

Samfundsmessig løsning av omfattende arbeidstvister, herunder også tvungen voldgift.

Arbeidsformidlingen bør utvides.

Planmessig bekjempelse av arbeidsløsheten.

VI.

Skolen.

Vern om folkeskolen mot alle angrep fra de konservative partier, da folkeskolen for ca. 90 pct. av folket blir den eneste skoleutdannelse de får.

Det må være et mål for demokratisk skolepolitikk at hvert barn og hver ungdom kan få den utdannelse og den oplæring som det viser evner og anlegg for - og slik at folkeskolen i fremtiden må fylle kravet som den eneste barneskole.

Barna må læres til å arbeide mere selvstendig. Skolestellet må legges om mer med tanke på det praktiske arbeidsliv.

Det frie skolemateriell oprettholdes og bør støttes ved stats- og fylkesbidrag.

Husmorskoler for unge piker i by og bygd med oplæring i praktisk husstell, skolekjøkkener i folkeskolen, tannpleie og lægeundersøkelse av skolebarn oprettholdes - eller søkes gjennemført - så snart den økonomiske situasjon tillater det.

Folkehøiskolene og lignende ungdomsskoler bør ha sin fulle frihet og selvstyre under offentlig tilsyn. Økede stipendier til ubemidlede.

Ungdommens oplæring på arbeidsskoler og fagskoler støttes.

VII.

Edruelighetssaken.

Nye lovregler om gauking og hjemmebrenning med skjerpede straffe- og kontrollbestemmelser for å komme dette folkeonde tillivs.

Edruelighetsarbeidet støttes gjennem skjerpet lovgivning. Bestemmelsen om at folkeskolens elever skal undervises om alkoholens skadevirkninger må komme til sin rett. Edruelighetsnevnder oprettes.

Streng håndhevelse av rusdrikklovgivningen til forebyggelse av misbruk.

Intet inngrep i det kommunale selvstyre på edruelighetens område.

VIII.

Nasjonale og kulturelle opgaver.

Nedsettelse av statsstøtten til brenneriene.

Norge deltar av all kraft i det internasjonale arbeide for rett og fred mellem folkene - med fortsatt full tilslutning til Nasjonenes Forbund.

Gjennem vårt medlemsskap i Folkeforbundet skal vi sette oss som mål å skape en mellemfolkelig rettsorden, slik at alle tvistigheter folkene imellem avgjøres ved voldgift.

Åndsfrihet, religionsfrihet, ytringsfrihet. Ingen må forfølges fordi han er av annen rase eller annen religion.

Våbenmakt er et uverdig middel til å løse tvistemål mellem folkene. Derfor må vi hånd i hånd med arbeidet for mellemfolkelig rettsorden bidra til å sette mere fart i avvebningsarbeidet.

Utgiftene til militærvesenet søkes bragt lengst mulig ned under hensyntagen til landets sikkerhet og selvstendighet - med avrustning som fremtidsmål.

De civile styresmakter må settes istand til å oprettholde ro og orden i samfundet.

Det norske folkemål gjenreises til hovedmål i vårt land. Nynorsk skriftmål må derfor gis full rett i offentlig stell og styre, lovgivning og skole.

Det økonomiske og kulturelle samarbeide med Island og Færøyene fremmes, og Norges fangstinteresser på Grønland og andre arktiske land hevdes.

IX.

Det kommunale selvstyre gjenreises.

Kommunenes forhold vies spesiell opmerksomhet under arbeidet for våre finansers gjenreisning.

Vanskeligstillede kommuners gjelds- og skatteforhold søkes ordnet under hensyn til kommunenes evne og vilje til å hjelpe sig selv.

Kommunenes administrasjon ordnes på rasjonell måte, og alle grener av den kommunale forvaltning underlegges effektiv kontroll, uten at selvstyret gåes for nær, og således at approbasjonsmyndigheten i større utstrekning henlegges under fylkesmannen.

Det finansielle forhold mellem stat og kommune forenkles, dog må dette ikke medføre økede byrder for kommunene.

X.

Valgordningen.

Arbeide for en bedre valgordning, som tar rimelig hensyn til den enkelte velgers, partienes og distriktenes interesser.

_____