Det radikale folkepartis program (Arbeiderdemokratenes)

Det radikale folkepartis program.

(Arbeiderdemokratenes.)

Vedtatt på møte i Lillehammer 8. og 9. juni.

Det er den radikale demokratiske politikks opgave å motstå den mørke reaksjon som søker å utnytte en økonomisk nedgangstid til å hindre fremskrittsarbeidet og derved true alt det som demokratiet møisommelig har kjempet frem av reformer og folkestyre.

Det radikale folkeparti vil nu som før stille sig som fortropp i det radikale og nasjonale fremskrittsarbeide, som har til mål å skape full samfundsrettferdighet og trygge livsvilkår for hele det norske folk.

I erkjennelse av at kulturelt og sosialt arbeide må bygges på en sund og økonomisk basis setter vårt parti sig tillike som opgave å medvirke til å føre en økonomisk politikk med forenkling og besparelser og ved å legge skattene mest mulig over på dem som har størst evne til å bære dem.

Det radikale folkeparti vil v e r n e o m f o l k e s t y r e t o g arbeide for fred o g f o r s t å e l s e mellem klassene istedet for o p h i s s e l s e av den ene samfundsklasse mot den annen.

Ut fra dette grunnsyn opstiller det radikale folkeparti følgende program:

I.

Jordspørsmålet.

Jord til alle som vil drive jord, trygge og gode vilkår for det arbeidende jordbruk, er det radikale folkepartis første sak.

Jordspørsmålets løsning er grunnlaget og betingelsen for ordningen av hele det sosiale spørsmål.

Det må påny skapes arbeidsliv i våre bygder, så den ødeleggende arbeidsløshet og de drepende forsorgsutgifter efterhvert kan bringes til å ophøre.

For å skaffe arbeide, ikke minst av hensyn til landets opvoksende ungdom, som i store skarer går ledige, må de årlige bevilgninger til bureising og nydyrkning betraktelig økes, og Småbrukerbanken må til enhver tid sikres tilstrekkelige lånemidler. Renter for lån i Småbrukerbanken bør ved lov fastsettes til ikke å overstige 3 prosent.

Ordningen av vanskeligstilte kommuners gjeldsforhold må påskynnes så at disse kommuners garanti for småbruk og bureisingslån snarest mulig atter kan bli effektiv.

Jordloven må på vesentlige punkter endres, og der må kreves en raskere ekspedisjon, bl. a. så der ved ekspropriasjon blir adgang til å betale jorden ved lån i Småbrukerbanken. Disse bruk må ha fortrinsrett til lån, selv om kommunens gjeldsforhold til Småbrukerbanken forøvrig ikke er i orden.

Jordlovens § 55 må utnyttes overfor vanbrukt og dårlig utnyttet jord, og spørsmålet om særskatt på store udyrkede dyrkbare arealer må optas.

Husmenn og leilendinger må i større utstrekning lettes adgangen til å kunne bli selvstendige bønder om fornødent ved ekspropriasjon.

Den rett som jordloven gir til erhvervelse av mer jord og skog til bruk som er for små må søkes utnyttet.

Efter ansøkning fra kommunene skal låntagere i Småbrukerbanken ha rett til å få sine bruk taksert av en offisiell takstnevnd, og skal de ha rett til å få sine bruk igjen efter den avholdte takst, når det godtgjøres at det ikke skjer til fordel for private kreditorer, og at vedkommende har drevet og vedlikeholdt sin eiendom på forsvarlig måte. Differansen mellem lånesum og takstsum utredes i fellesskap av kommune og stat efter et nærmere bestemt forholdstall.

II.

Forenkling og sparsomhet.

Der må utvises streng sparsomhet, likesom der må øves skarp kontroll med anvendelsen av bevilgede offentlige midler. Arbeidsbudgettene må mest mulig oprettholdes. Statens inntektsgivende virksomheter må drives forretningsmessig. Overflødige embeds- og tjenestemannsstillinger bør efterhånden inndras. Arbeidslivet må gis bedre kredittvilkår i våre banker.

III.

Skattespørsmålene.

Tollen på de viktigste livsfornødenheter, spesielt på kasseartikler, beklædningsvarer og redskaper for fiskeriene og jordbruksnæringen bør efterhånden opheves og erstattes med luksusskatt, formuesskatt og skatt på det private store forbruk.

Kommuneskatten på formue og inntekt gjøres progressiv.

Øket progressiv arveavgift.

Kapitalinnskudd beskattes gjennem bankene. Mere effektive foranstaltninger mot skattesnyteri og kapitalflukt. Skattelovene endres så nullskatteydere ilegges en høiere minsteskatt.

En verdistigningsskatt bygget på periodiske takster innføres.

Prosentligning av jord- og skogbruk.

Panteobligasjoner beskattes i den kommune hvor pantet ligger.

IV.

Økonomiske opgaver.

Landets økonomiske gjenreisning, bl. a. ved fremme av norsk produksjon og ved å lette avsetningen av norske varer. Staten må på en effektiv måte sørge for at kjøperen kan kjenne varens oprinnelse - norsk eller utenlandsk.

J o r d b r u k e t s lønnsomhet bedres ved at staten støtter og organiserer såvel den innenlandske omsetning som eksporten.

Skogen vernes, og arbeidet for å skogklæ lande fremmes. Større bidrag fra det offentlige for ved avgrøftninger å øke skogenes avkastning.

F i s k e r i n æ r i n g e n hjelpes ved at staten også her bedrer omsetnings- og eksportforholdene.

Folkets ø k o n o m i s k e s e I v s t y r e må bevares. - Vern om våre konsesjonslover, med særlig sikte på at den utenlandske storkapital ikke får rådvelde over våre naturherligheter.

Streng kontroll med de store aksjeselskaper, truster og karteller.

Samfundsmessig kontroll med Norges Banks virksomhet, særlig dens diskontopolitikk, som må undergis konstitusjonelt ansvar.

Støtte av s a m v i r k e til fordel for det forbrukende folk.

Støtte av s m å i n d u s t r i e n. bl. a. ved fagundervisning og billige lån til arbeidsmaskiner.

Fjellbygdene ophjelpes ved bidrag til b i l b a n e r og ved tilskudd til driftsveier og dyrkningsveier. Fjellbygdene gis tilbake sine gamle rettigheter.

V.

Sosiale opgaver.

A r b e i d s l e d i g h e t s t r y g d innføres.

Likeså f o l k e t r y g d for hele det norske folk. Inntil folketrygd effektivt settes ut i livet bør der ydes statsstøtte til kommunale alderdomspensjoner.

Jord- og skogsarbeidernes arbeidskraft vernes mot utbytning.

Industrielt demokrati med arbeidernes og funksjonærenes andel i bedriftenes ledelse og utbytte.

Samfundsmessig løsning av omfattende arbeidstvister.

Arbeidsformidlingen bør utvides.

Planmessig bekjempelse av arbeidsløsheten.

VI.

Skolen.

Vern om folkeskolen og ungdomsskolen.

Det må være et mål for demokratisk skolepolitikk at hvert barn og hver ungdom kan få den utdannelse og den oplæring som det viser evner og anlegg for og slik at folkeskolen i fremtiden må fylle kravet som den eneste barneskole.

Det frie skolemateriell oprettholdes og bør støttes ved stats- og fylkesbidrag.

Husmorskoler for unge piker i by og bygd med oplæring i praktisk husstell, skolekjøkkener i folkeskolen, tannpleie og lægeundersøkelse av skolebarn oprettholdes eller søkes gjeninnført såsnart den økonomiske situasjon tillater det.

Folkehøiskolene og lignende ungdomsskoler bør ha sin fulle frihet og selvstyre under offentlig tilsyn. Økede stipendier til ubemidlede.

VII.

Edruelighetssaken.

Edruelighetsarbeidet støttes gjennem skjerpet lovgivning. Bestemmelsen om at folkeskolens elever skal undervises om alkoholens skadevirkninger må komme til sin rett. Edruelighetsnevnder oprettes.

Streng håndhevelse av rusdrikklovgivningen til forebyggelse av misbruk.

Intet inngrep i det kommunale selvstyre på edruelighetens område.

Nedsettelse av statsstøtten til brenderiene.

VIII.

Nasjonale og kulturelle opgaver.

Norge deltar av all kraft i det internasjonale arbeide for rett og fred mellem folkene med fortsatt full tilslutning til Nasjonenes forbund.

Alle tvistigheter folkene imellem avgjøres ved voldgift.

Utgiftene til militærvesenet søkes bragt lengst mulig ned under hensyntagen til landets sikkerhet og selvstendighet - med avrustning som fremtidsmål.

Det norske folkemål gjenreises til hovedmål i vårt land. Nynorsken må få sin lovlige rett i administrasjon, lovgivning og skole.

Det økonomiske og kulturelle samarbeid med Island og Færøene fremmes, og Norges rettigheter på Grønnland hevdes.

IX.

Det kommunale selvstyre gjenreises.

X.

Valgordningen.

Arbeid for en bedre valgordning, som tar rimelig hensyn til den enkelte velgers, partiene og distriktenes interesser.

_____