Det radikale folkepartis valgprogram 1927.

Det radikale folkepartis valgprogram 1927.

Det er den radikale og demokratiske politiks hovedopgave at bryte den mørke reaktion, som hindrer fremskridtsarbeidet og truer alt det som demokratiet møisommelig har kjæmpet frem av reformer og folkestyre.

Det radikale folkeparti vil nu som før stille sig som fortrop i det radikale og nationale fremskridtsarbeide, som har til maal at skape fuld samfundsretfærdighet og trygge livsvilkaar for hele det norske folk. Det radikale folkeparti vil et vaakent vern om aandsfriheten, fremme av solidaritetsfølelsen, national gjenreisning i maal og kultur, fornyelse av det norrøne samarbeide med vore frænder ved Det norske hav og gjennemførelsen av en sterk og national ædruelighetspolitik.

I erkjendelse av, at det kulturelle og sociale arbeide maa bygges paa en sund og solid økonomisk basis, sætter vort parti sig tillike som hovedopgave at medvirke til at føre en økonomisk politik med forenkling og besparelser og ved at lægge skatterne mest mulig over paa dem, som har størst evne til at bære dem.

Ut fra dette grundsyn opstiller Det radikale folkeparti følgende

PROGRAM.

I.

Jordspørsmaalet.

Jord til alle, som vil drive jorden, og trygge og gode vilkaar for det arbeidende jordbruk er Det radikale folkepartis første sak.

Jordspørsmaalets løsning er grundlaget og betingelsen for ordningen av hele det sociale spørsmaal.

Der lægges en plan til motarbeidelse av arbeidsløshet og paa sysselsættelse av befolkningsoverskuddet i de forskjellige næringsgrene.

I denne plan maa indgaa:

Staten og kommunerne overtar dyrkningsjord for kolonisation, om fornødent ved ekspropriation, og utdeler den frit til folk, som er skikket for at skape sit eget hjem ved nydyrkning.

Nuværende statsbidrag til bureisningsmænd opretholdes. Staten og kommunerne bærer utgifterne ved veianlæg til kolonisationsfelter. Tømmer til bebyggelse av brukene likesom skog til husbehov for disse bruk, saavelsom ældre skogløse smaabruk, skal mot erstatning kunne fordres avstaat i nærliggende statsskog, kommunal skog eller skog paa utenbygdsboendes hænder. I fornødent fald kan saadan avstaaelse ogsaa ske av skog paa indenbygdsboendes hænder, dog uten fortrængsel for skogeiernes eget husbehov.

Husmænd og leilendinger gives adgang til at erhverve sine bruk paa billige vilkaar, i fornødent fald ved ekspropriation, i det væsentligste saaledes som foreslaat av husmandskommissionen. Jordforbedringer utført av husmanden eller leilændingen og hans forældre eller bedsteforældre blir at fratrække kjøpesummen eller takstsummen. Kommunen gives adgang til at erhverve tilbake skog, som er paa utenbygds aktieselskapers hænder.

Støtte av samvirke til fordel for det arbeidende og forbrukende folk.

Støtte av smaaindustrien og hjemmeindustrien bl. a. ved fagundervisning og billige laan til arbeidsmaskiner.

Nedskjæring av gjælden paa smaabruk og boliger som er oprettet i den tid, da kronen hadde liten værdi.

Korntrygden ophæves og kornmonopolet gjenindføres.

II.

Der maa utvises streng sparsomhet likesom der maa øves streng kontrol med anvendelsen av de offentlig bevilgede midler. Statens administration decentraliseres og forenkles, og antallet av offentlige funktionærer indskrænkes. Inddragning av embeds- og tjenestemandsbestillinger, fortrinsvis de høieste, saa langt dette forsvarlig kan ske. Nedsættelse av løn maa ske retfærdig og saaledes, at især de høieste stillinger rammes. Statens indtægsgivende virksomheter skal drives forretningsmessig.

III.

Tolden paa de vigtigste livsfornødenheter, specielt kasseartikler (kaffe og sukker), beklædningsvarer og redskaper for fiskerierne og jordbruksnæringen bør efterhaanden ophæves og erstattes med luksusskat og skat paa uforholdsmæssig store forbruk.

Vor toldpolitik bør utvides i frihandelsvenlig retning.

Likestilling mellem jordbruk, skogbruk, industri og fiskeri gjennemføres.

Kommuneskatten paa formue og indtægt gjøres progressiv.

Øket progressiv arveavgift.

Tvungen oplysningspligt for banker til ligningsmyndigheterne angaaende bankindskud.

Mere effektive foranstaltninger mot skattesnyteri og kapitalflugt.

Med det maal for øie at hindre spekulation i jordens værdistigning og for at faa landets jord forsvarlig utnyttet indføres en værdistigningsskat bygget paa periodiske takster i forhold til første gangs taksering.

Bankernes rentemargin begrenses ved lov.

Samfundets overtagelse av det private bankvæsen og forsikringsvæsen. Samfundsmæssig bilæggelse av større arbeidstvister.

IV.

Vern og utbygning av det kommunale selvstyre. Det norske folkemaal hvori ogsaa indgaar det østlandske maalføre gjenreises til det eneste riksmaal i vort land.

V.

Støtte av samvirkebevægelsen. Gjennemførelse av folkets økonomiske selvstyre. Industrielt demokrati med arbeidernes og funktionærernes andel i bedrifternes ledelse og utbytte.

VI.

Vern om folkeskolen og ungdomsskolen for at bringe disse mest mulig i kontakt med arbeidslivet. Det maa være et maal for demokratisk skolepolitik, at hvert barn og hver ungdom kan faa den utdannelse og den oplæring som det viser evner og anlæg for.

Fortsættelsesskolen søkes utviklet i praktisk retning.

Statens bidrag til frit skolemateriel gjennemføres og økes.

Tandpleie og lægeundersøkelse av skolebarn søkes indført.

VII.

Støtte av arbeidet for fremme av ædruelighet gjennem en skjærpet lovgivning og større folkeoplysning. Skarp kontrol og streng haandhævelse av rusdriklovgivningen til forebyggelse av misbruk. Straffelovgivningen skjærpes for forbrydelser begaat under indflydelse av alkohol.

VIII.

Fangst- og fiskenæringen hjælpes mest mulig ved billige laan til fangst- og utrustningsredskap, samt til gode omsætningsforhold.

IX.

Fuld fortsat tilslutning til Folkenes forbund.

Det mellemfolkelige arbeide til fred og forstaaelse støttes.

Utgifterne til militærvæsenet søkes bragt saa langt ned som forsvarlig under hensyntagen til landets sikkerhet og selvstændighet med avrustning som maal.

X.

Arbeidsformidlingen bør utvides. De offentlige arbeider drives fortrinsvis i nedgangstider.

XI.

De kommunale pensionskasser maa støttes ved bidrag av invalidefondet.

Alderdomspensionen bør søkes gjennemført ved offentlige foranstaltninger.

_____