Det radikale Folkepartis (Arbeiderdemokraternes) program 1924

Det radikale Folkepartis

(Arbeiderdemokraternes)

program 1924.

_____

Det er den radikale og demokratiske politikks hovedopgave aa bryte den mørke reaksjon, som hindrer fremskrittsarbeidet og truer alt det som demokratiet møisommelig har kjempet frem av reformer og folkestyre.

Det radikale Folkeparti vil nu som før stille sig som fortropp i det radikale og nasjonale fremskrittsarbeid, som har til maal aa skape full samfundsretferdighet og trygge livsvilkaar for hele det norske folk. Det radikale Folkeparti vil et vaakent vern om aandsfriheten, nasjonal gjenreisning i maal og kultur, fornyelse av det norrønne samarbeid med vaare frender ved det norske hav og gjennemførelsen av en sterk og nasjonal ædruelighetspolitikk.

I erkjennelse av at det kulturelle og sociale arbeid maa bygges paa en sund og økonomisk basis, setter vaart parti sig tillike som hovedopgave aa medvirke til aa føre en økonomisk politikk med forenkling og besparelser og ved aa legge skatterne mest mulig over paa dem, som har størst evne til aa bære dem.

Ut fra dette grunnsyn opstiller Det radikale Folkeparti følgende program:

I. Jordspørsmålet.

Jord til alle som vil drive jorden og trygge og gode vilkaar for det arbeidende jordbruk, er Det radikale Folkepartis første sak.

Jordspørsmaalets løsning er grunnlaget og betingelsen for ordningen av hele det sociale spørsmaal.

For aa skaffe jord til selveiende bruk og bringe udyrket jord under dyrkning, skal statens og kommunens jord, samt jord tilhørende utenbygdsboende og aktieselskaper først utnyttes. Naar en mindre bemidlet innvaaner av herredet søker om aa faa kjøpt jord, skal jordstyret undersøke om der i herredet kan skaffes saadan jord med fornøden havn og skog, hvis saa ikke er tilfellet, og det heller ikke er annen jord aa faa kjøpt paa rimelige vilkaar, blir fornøden jord at erhverve ved ekspropriasjon, fortrinsvis jord som er vanbrukt eller daarlig utnyttet.

Paa samme maate gis adgang til erhvervelse av jord og skog til utvidelse av bruk, som er for smaa til aa underholde eieren med familie. Kommunen overdrar jorden for dens avkastningsverdi til oprettelse av smaabruk. - Kommunens mulige tap ved overdragelsen godtgjøres av staten.

Tømmer til bebyggelse av brukene, likesom skog til husbehov for disse bruk saavelsom for eldre, skogløse smaabruk, skal mot erstatning kunne fordres avstaat i nærliggende statsskog, kommuneskog eller skog paa utenbygdsboende eller aktieselskapers hender. I fornødent fall kan saadan avstaaelse ogsaa skje av skog paa innenbygdssboendes hender, og uten fortrengsel for skogeierens eget husbehov.

Er den overdratte jord udyrket rydningsjord, innrømmer staten rentefritt laan til dekning av den hele kjøpesum. Laanet eftergis efterhvert som kjøperen eller hans efterlatte opdyrker jorden innen en nærmere fastsatt tidsfrist.

Smaabruk- og Boligbanken sikres tilstrekkelige laanemidler. Laaneverdien og laanegrensen maa heves.

Husmenn og leilendinger gis adgang til aa erhverve sine bruk paa billige vilkaar, i fornødent fall ved ekspropriasjon, i det vesentlige saaledes som foreslaatt av husmannskommisjonen.

Jordforbedringer utført av husmannen eller leilendingen og hans foreldre eller besteforeldre blir aa fratrekke kjøpesummen eller takstsummen.

Fjellbygdene ophjelpes. Til bedre utnyttelse av fjellbeitene ydes tilskudd til drifteveier og dyrkningsveier.

Matrikelskatten paa landet og eiendomsskatten i byene ombyttes med en samfundsmessig grunnskyld, hvorved jordspekulasjon søkes hindret og den jordbrukende befolkning trygget mot tyngende gjeldsbyrder. Alle arbeidsskapte verdier paa jorden blir undtatt fra en saadan beskatning.

II. Forenkling og sparsomhet.

Der maa utvises streng sparsomhet, likesom der maa øves skarp kontroll med anvendelsen av de bevilgede offentlige midler. Statens administrasjon forenkles og antallet av offentlige funksjonærer innskrenkes. Inndragning av embeds- og tjenestemannsstillinger, fortrinsvis de høieste saa langt dette forsvarlig kan skje. Nedsettelse av lønn maa skje rettferdig og saaledes at især de høieste stillinger rammes.

Utgiftene til militærvesenet maa vesentlig innskrenkes med avrustning som maal.

III. Skattespørsmålene.

Tollen paa de viktigste livsfornødenheter, spesielt paa kasseartikler (sukker og kaffe), bekledningsvarer og redskaper for fiskeriene og jordbruksnæringen bør efterhaanden opheves og erstattes med luksusskatt og skatt paa det uforholdsmessige store forbruk. Vaar tollpolitikk bør utvikles i frihandelsvenlig retning.

Likestilling mellem jordbruk og industri gjennemføres ved tollnedslag.

Kommuneskatten paa formue og inntekt gjøres progressiv. Det skattefri fradrag heves, særlig for familieforsørgere.

Øket progressiv arveavgift.

Full oplysningsplikt for banker til ligningsmyndighetene angaaende bankinskudd. Mere effektive foranstaltninger mot skattesnyteri.

Med det maal for øie aa hindre spekulasjon i jordens verdistigning og for aa faa landets jord forsvarlig utnyttet innføres en verdistigningsskatt bygget paa periodiske takster i forhold til første gangs taksering, samt en særskatt paa større udyrkede jordarealer som i samfundets interesse bør opdyrkes eller bebygges.

IV. Økonomiske opgaver.

Landets økonomiske gjenreisning bl. a. ved fremme av norsk produksjonsvirksomhet og ved aa lette avsetningen av norske varer. Staten maa paa effektiv maate sørge for at kjøperen kan kjenne varens oprindelse norsk eller utenlandsk.

Gjennemførelsen av folkets økonomiske selvstyre. Industrielt demokrati med arbeidernes og funksjonærenes andel i bedriftenes ledelse og utbytte. Streng samfundsmessig kontroll med de store aktieselskaper, truster og karteller. En effektiv trustlovgivning til hindring av monopolmisbruk.

Det offentliges andel i og kontroll med forretningsbankenes ledelse. Utredning av spørsmaalet om samfundets overtagelse av det private bankvesen og forsikringsvesen.

Samfundsmessig kontroll med Norges Banks virksomhet, særlig dens diskontopolitikk, som maa undergis konstitusjonelt ansvar.

Samfundsmessig bileggelse av større arbeidstvister.

Støtte av samvirke (kooperasjon) til fordel for det arbeidende og forbrukende folk.

Støtte av hjemmeindustrien og smaaindustrien, bl. a. ved fagundervisning og billige laan til arbeidsmaskiner, for aa fremme en industriell utvikling som sikrer arbeiderne eiendomsretten til arbeidsmidlene og arbeidets utbytte.

V. Sociale opgaver.

Innførelse av effektiv arbeidsledighetstrygd i forbindelse med en ordning med bedriftenes forlodsavsetning til et landsfond til sikring mot driftsstans i vanskelige tider.

Inntil alderstrygden kan settes ut i livet maa invalidefondets renteavkastning anvendes til støtte av kommuner, som har innført eller innfører kommunale alderdomspensjoner.

Jord- og skogsarbeideres arbeidskraft vernes mot utbytning. Beskyttelse av kvinner mot regelmessig nattarbeid.

Forberedelse og sukcessiv innførelse av en social forsikringsordning av lønnstillegg efter forsørgelsesbyrden og av vederlag for hustruens arbeid i hjemmet, - baaret av en forsikringskasse, hvis midler tilveiebringes ved tilskudd av arbeidsgivere og av det offentlige.

VI. Folkehelsen.

Til fremme av folkehelsen legges vekten paa det forebyggende arbeid. Utvidet forsorg for ubemidlede enkers og andre enslige mødres uforsørgede barn (morspensjoner). Statsstøtte til oprettelse av fødehjem og mødrehjem. Bedre utdannelse og bedre arbeidsvilkaar for distriktssykepleiersker og jormødre. Hurtigst mulig fremme av arbeidet for pleie av sinnssyke og aandssvake. Helseraadene omdannes særlig saaledes at der gis større plass for kvinner.

VII. Boligspørsmaalet.

Bolignøden avhjelpes ved bistand av kommunene, staten og industrien og for bygdenes vedkommende i forbindelse med løsningen av jordspørsmaalet. Husleiereguleringen bør i sine hovedtrekk oprettholdes inntil bedre midler til aa beskytte ubemidlede leieboere kan finnes.

Elektrisitetens anvendelse i hjemmene fremmes ved samarbeid mellem staten, kommunene og kraftselskapene. Der maa bl. a. ved offentlige prøveanstalter sørges for at almenheten faar kjennskap til det beste elektriske materiell og apparattyper.

VIII. Skolen.

Samfundet maa sørge for at hvert barn og hver ungdom, uavhengig av foreldrenes økonomiske stilling faar den skoleutdannelse og den faglige oplæring som det viser evner og anlegg for.

Folkeskolen paa landet maa løftes, saa de smaa fattige kommuners skoler ved større statsbidrag bringes paa høide med de beste. Skoleundervisningen legges nærmere det praktiske liv.

Staten bør efterhaanden, som den finansielle stilling tillater det, overta den hele lønn til folkeskolens lærere. Obligatoriske fortsettelsesskoler eller kveldsskoler med praktisk og teoretisk undervisning tilknyttes folkeskolen, og middelskolen opheves efterhvert. Oprettelse av husmorsskoler med mødrefag i by og bygd og oplæring i praktisk husstell i folkeskolen, herunder ogsaa elektrisitetens anvendelse i hjemmene.

Folkehøiskolene og lignende private ungdomsskoler bør ha sin fulde frihet og selvstyrerett under offentlig tilsyn. Ungdomsskolene maa av staten ydes den nødvendige støtte, saa de kan faa levelige vilkaar. Landsgymnas oprettes i hvert bispedømme.

IX. Edruelighetssaken.

Oprettholdelse, forenkling og skjerpelse av rusdrikklovgivningen og strengere kontroll med dens overholdelse. En samlet og ensartet administrasjon av rusdrikk-lovgivningens gjennemførelse.

X. Kulturelle og nasjonale opgaver.

Vern om det kommunale selvstyre.

Det norske folkemaal, - hvori ogsaa inngaar det østlandske maalføre, - gjenreises til hovedmaal i vaart land.

Den nasjonale bevisthet og uavhengighet hevdes og styrkes.

Det økonomiske og kulturelle samarbeid med Island og Færøene fremmes og Norges rett til Grønland hevdes.

Det mellemfolkelige arbeid for fred og forstaaelse støttes.

Full fortsatt tilslutning til Folkenes Forbund.

Enhver form av skandinavisk samrøring motarbeides.

=====