Det radikale folkepartis (Arbeiderdemokraternes) program.

Det radikale folkepartis

(Arbeiderdemokraternes)

program.

Den nye tid nødvendiggjør en fremskrittspolitikk med bestemte og utvetydige linjer.

Nye inngripende krav melder sig og de gamle reformkrav trenger paa med øket styrke. Den sosiale utilfredshet og uro kan alene møtes med en sterk og fast samfundsmessig, demokratisk og sosial reformpolitikk.

Paa nasjonal grunn og under iakttagelse av full aands- og ytringsfrihet paa alle samfundslivets omraader opstiller derfor Det radikale folkeparti følgende valgprogram:

1. Jordspørsmaalet.

Jord til alle som vil drive jorden og trygge, gode vilkaar for det arbeidende jordbruk, er det radikale folkepartis første sak.

Derfor krever partiet følgende reformer:

I hensikt aa skaffe jord til selveiende bruk og bringe udyrket jord under dyrkning skal herredets jordstyre, naar ansøkning herom fremkommer fra en ubemidlet innvaaner av herredet, undersøke om hertil skikket jord med fornøden havn og skog er aa faa kjøpt paa rimelige vilkaar, eller om saadan jord ligger vanbrukt eller daarlig utnyttet, i hvilket tilfelle den blir aa erhverve, om fornødent ved ekspropriasjon.

Ved ekspropriasjonen til oprettelse av nye bruk eller til utvidelse av smaabruk som maa anses for smaa til at kunne underholde eieren med familie, eller for aa skaffe fornøden havn og skog til smaabruk taes ved fastsettelsen av erstatningen bl.a. hensyn til avkastningverdien i de sidste 5 aar.

Kommunen overdrar jorden for dens avkastningsverdi til oprettelse av smaabruk. Kommunens mulige tap ved overdragelsen godtgjøres den av staten.

Tømmer til bebyggelse av brukene, likesom skog til husbehov for disse bruk saavel som for eldre skogløse smaabruk skal mot erstatning kunne fordres avstaatt i nærliggende statsskog, kommuneskog eller skog paa utenbygdsboendes eller aktieselskapers hender. I fornødent fall kan saadan avstaaelse ogsaa skje av skog paa innenbygdsboendes hender, dog uten fortrengsel for skogeierens eget husbehov.

Er den overdratte jord udyrket rydningsjord innrømmes rentefritt laan til dekning av den hele kjøpesum. Laanet eftergis efterhvert som kjøperen eller hans efterlatte opdyrker jorden innen frister som settes av jordstyret.

Smaabruk- og Boligbanken maa sikres tilstrekkelige laanemidler. Laaneverdien og laanegrensen heves.

Husmenn og leilendinger gis adgang til aa erhverve sine bruk paa billige vilkaar, i fornødent fall ved ekspropriasjon. Jordforbedringer utført av husmanden eller leilendingen og hans foreldre og bedsteforeldre blir aa fratrekke kjøpesummen eller takstsummen.

Bevarelse og ophjelp av jakt- og fiskerinæringen for fjellbygdene.

2. Boligspørsmaalet.

Bolignøden avhjelpes i bygdene i forbindelse med løsningen av jordspørsmaalet og forøvrig ved bistand av staten, kommunene og industrien; likesom staten og kommunene maa sørge for nødtørftige husrum til sine tjenestemenn, hvor dette er nødvendig til minskning av bolignøden og forsaavidt det kan skje for rimelig utgift. Kommunen bør i samme øiemed faa adgang til aa legge særskatt paa lett erhvervede inntekter ved eiendomsomsetningen og paa overflødig boligrun.

Husleiereguleringen bør i sine hovedtrekk oprettholdes inntil bedre midler til aa beskytte ubemidlede leieboere kan finnes.

3. Skattespørsmaalet.

En almindelig grunntakst blir snarest mulig aa foreta, og matrikulskatten paa landet og eiendomsskatten i byene ombyttes med en skatt paa grunnverdien.

Med det maal for øie aa hindre spekulasjon i jordens verdistigning og for aa faa landets jord forsvarlig utnyttet innføres en verdistigningsskatt bygget paa periodiske takster i forhold til første gangs taksering, samt en særskatt paa ubrukt jord som i samfundets interesse bør opdyrkes eller bebygges. Kommuneskatten paa formue og inntekt gjøres sterkt progressiv, idet den nuværende begrensning av skatteprocenten opheves. Det skattefrie fradrag maa heves, særlig for familieforsørgere.

Full oplysningsplikt for banker og aktieselskaper angaaende bankinnskudd og aktionærer.

Inntekt av industri- og bankaktier beskattes helt ut i aktieeiernes bopælkommune og industriaktier tillike i selskapskommunen.

Ophevelse av tollen paa de viktigste livsfornødenheter, spesielt paa kasseartikler (sukker og kaffe) bekledningsvarer og redskaper for fiskeriene og jordbruksnæringen. Vaar tollpolitik bør utvikles i frihandelsvennlig retning.

4. Skolen.

Samfundet maa sørge for at hvert barn og hver ungdom uavhengig av foreldrenes økonomiske stilling faar den skoleutdannelse og den faglige oplæring som det viser evner og anlegg for.

Folkeskolen maa løftes, de smaa fattige kommuners skoler ved større statsbidrag bringes paa høide med de beste.

Folkeskolelærernes utdannelse økes. Staten bør efterhaanden overta den hele lønn til folkeskolens lærere. Fortsettelsesskoler med praktisk og teoretisk undervisning tilknyttes folkeskolen. Oprettelse av husmorskoler med mødrefag i by og bygd.

Ungdomsskolen bør faa gode arbeidsvilkaar bl. a. ved rikelige elevstipendier. Folkehøiskolene og lignende private ungdomsskoler bør ha sin fulle frihet og selvstyrerett under offentlig tilsyn. Flere landsgymnasier maa oprettes.

5. Nasjonale opgaver.

Hevdelse av Norges selvstendige optreden utad saavel i sin almindelighet som i Folkenes Forbund. Motarbeidelse av enhver skandinavisk samrøringspolitikk.

Alt som kan øke vaar nasjonale vekst maa styrkes. Det norske folkemaal (hvori ogsaa inngaar det østlandske maalføre) maa gjenreises til hovedmaalet i vaart land. Derfor maa der bli høve til aa bruke folkemaalet paa alle vaare skoler, og det maa bli strengt eftersyn med at saa skjer. Vaart skoleverk maa ordnes saadan at en helt til topps kan faa sin utdannelse paa folkemaalet. Nye lover maa bli gitt paa folkemaalet, og de viktigste eldre lover omsettes paa dette maal. Alle offentlige kontorer maa efter hvert bruke det. Lærere paa offentlige skoler, departementsfolk, embedsmenn og andre oftentlige tjenestemenn maa tilpliktes aa kunne folkemaalet innen en viss tid, og for dem som er ukyndige i det bør det være aarvisse folkemaalskursus som de maa tilpliktes aa søke.

6. Samfundsøkonomiske opgaver.

Der bør utvises den største forsiktighet i statens finanspolitikk og etableres streng kontroll ved anvendelsen av de bevilgede midler, saa ingen unødig flothet tilstedes. Statens administrasjon bør forenkles, og antall av offentlige funksjonærer innskrenkes.

Vern om norsk næringslivs økonomiske uavhengighet overfor den utenlandske kapital. Foredling innen landet av dettes tekniske raastoffer bør støttes av staten og i fornødent fall overtas av denne.

Vannkraftens utnyttelse gjennem staten og kommunene fortrinsvis til befolkningens forsyning med elektrisitet til lys, varme, jordbruksarbeid, haandverk og smaaindustri.

Kraftig støtte av fiskeribedriftens utvikling bl. a. ved arbeid for bedre avsetningsforhold og foredling av produktene innenlands saa fiskerne kan faa det fulle utbytte av sitt arbeid.

7. Militærvesenet.

Snarest mulig avrustning. Utredning av spørsmaalet om sivil verneplikt.

8. Edruelighetssaken.

Idet det forutsettes at varig forbud overensstemmende med folkeavstemningen, statsmonopol for innførsel av rusdrikk og henleggelse av alt vinsalg til samlag hvor saadanne av befolkningen besluttes oprettet, blir gjennemført paa inneværende storting, kreves: Strengere kontroll med overtredelse av rusdrikklovgivningen, skjerpet straff for smughandel, smugling og ulovlig fremstilling av rusdrikk. Virksommere forholdsregler mot misbruk av reseptretten, mot misbruk ved apotekenes utlevering av alkoholholdige varer samt bruk av apotekvarer og surrogater som rusdrikk. Der maa ikke skje noget tilbakeskritt i vaart edruelighetsarbeid av hensyn til vaart traktatforhold.

9. Sosial forsorg.

Alderdoms- og uførhetstrygd gjennem folkepensjon ved stat og kommune. Syke- og barselpleien ordnes samfundsmessig gjennem almindelig obligatorisk forsikring eller gjennem beskatningen. Særlig bør det offentlige overta alle utgifter til tuberkulosens bekjempelse.

Obligatorisk arbeidsledighetsforsikring; utgifterne baares av arbeidsgiverne paa samme maate som ulykkesforsikringen.

10. Forholdet mellem kapital og arbeide.

Den kapitalistiske utbytning av lønnsarbeidere og forbrukere søkes motarbeidet gjennem innførelse av:

1. Økonomisk demokrati ved funksjonærers og arbeideres medbestemmelsesrett i bedriftsledelsen og deres andel i utbyttet.

2. Støtte av samvirkebevegelsen i jordbruk, fiskeri, handel og industri. Samfundsmessig kontroll med private næringsdrivende, særlig med monopolbedrifter, karteller og lignende sammenslutninger. Lovmessig begrensning av lønninger og tantiemer til bestyrere og direktører i aktieselskaper.

3. Sosialisering av dertil egnede virksomheter. Spesielt saadanne som er av samfundsmessig betydning, saasom de store dampskibslinjer, forsikringsvesen, bankvesen og apotekene.

4. Skjerpet arbeiderlovgivning, herunder forbud mot kvinners nattarbeid.

5. Utredning av lovfestet minstelønn for landarbeidere.

11.

Valgordningen bør reformeres i den almindelige stemmeretts aand saaledes at folkeviljen kan faa et fullgyldig uttrykk. Der bør skje lempninger i reglene for forandringer i grunnloven. Stemmeretts- og valgbarhetsalderen bør nedsettes til 21 aar.