Arbeiderdemokraternes program

Arbeiderdemokraternes program

vedtat paa "det radikale folkeparti"s landsmøte 6te april 1915.

I. S o c i a l e r e f o r m e r.

1. Jordspørsmaalet.

a) Direkte statsbidrag til jordbrukets fremme, i det væsentlige overensstemmende med forslaget fra partiets stortingsmænd. Betryggelse av landets kornforsyning ved oprettelse av reservelagere. Statshjælp til forsøksvis oprettelse av potettørkerier. Korntold maa ikke indføres i nogensomhelst form.

b) Videre foranstaltninger til fremme av nye dyrkningsarbeider, derunder kolonisation av skikkede myr- og jordstrækninger. Større bevilgninger til dyrkningsbidrag og præmielaan. Utredning av spørsmaalet om skat paa udyrket jord, som av hensyn til bygdens og landets interesse bør opdyrkes.

c) Pligt for herrederne til i størst mulig utstrækning at skaffe billig jord tilsalgs til oprettelse av smaabruk. I dette øiemed gives herrederne forkjøpsret til eiendomme, som sælges ut av slegten, og ret til at ekspropriere eiendomme, som eies av utenbygdsboende eller uansvarlige selskaper. Ved ekspropriationstaksten tages særlig hensyn til den gjennemsnitlige avkastning i de sidste 5 aar.

d) Støtte av samvirkebevægelsen i jordbruket, saasom kreditsamlag, salgssamlag, redskapslag og indkjøpslag.

e) Revision av husmands- og bygselslovgivning særlig i hensigt at sikre at der ved leieforholdenes ophør ydes fuld erstatning for brukets forbedring.

2. Indførelse i valgperioden av alderdoms- og uførhetstrygd for det norske folk.

3. Almindelig ulykkes- og sykeforsikring for fiskerne. Støtte av sammenslutning og samvirke blandt fiskere og lettere adgang til driftsmidler for fiskeribedriften gjennem utvidelse av havfiskefondene eller gjennem en særskilt bankmæssig ordning.

4. Revision av sjøfartslovgivningen. Herunder søkes namlig gjennemført: Tidsmæssig ordning av forhyring og mønstring. Lovbestemt bemandingsskala og arbeidstid. Bestemmelse med fortrinsvis sigte paa rekrutering av norske sjøfolk til norske skib. Skjærpet kontrol med skibes sjødygtighet. Pensionsordning for norske sjøfolk etter en viss fartstid med norske skib, tilveiebragt ved bidrag av besætning og rederi. Gjenoprettelse av et effektivt sjøfartsraad. Forbedrede boliger og sundhetsforhold ombord paa norske skib. De underordnede sjøfolks repræsentation i sjøretten ved behandling av saker mellem skib og mandskap.

5. Ny lov om arbeiderbeskyttelse til vern om arbeidernes interesser. Otte timers arbeidsdag i industrien, først og fremst for bedrifter som gaar døgnet rundt. Forbud mot kvinders natarbeid i industrielle bedrifter. Lønningsraad til fastsættelse av mindsteløn i industrigrene, hvor hjemmearbeid i større utstrækning finder sted.

6. Ny tjenerlov med sigte paa forebyggelse av misbruk av tjenernes arbeidskraft og paa sikring av forsvarlige boligforhold.

7. Indskrænkning i retten til at ta utlæg for gjæld navnlig til beskyttelse av hus og hjem, besætning, avling og redskap.

8 Mægling i alle arbeidskonflikter. Oprettelse av en fast institution for frivillig voldgift.

9. Tilslutning til avholdsfolkets program.

10. Folkeskolens forbedring:

a) Forhøiet statsbidrag til folkeskolen. Bedre utdannelse av folkeskolens lærere og adgang for dem til at drive studier og ta lærerprøver ved universitetet uten eksamen artium. Bedre kaar særlig for landsskolens og de mindre byers lærere og gjennemførelse av pensionsordning med aldersgrænse.

b) Utvidelse av undervisningstiden i folkeskolen. Arbeid for oprettelse av 6-maaneders fortsættelsesskole i landdistrikterne og 4-aarige gymnasier i de forskjellige landsdeler. Arbeid for ungdomsskolens fremgang. Velordnede fagskoler for de forskjellige erhvervsgrener. Middelskolen bygges paa avsluttet folkeskole. Opholdsbidrag til mindre bemidlede elever i de forskjellige videregaaende skoler, som bygger paa folkeskolen.

c) Beskyttelse av skolepligtige barn mot erhvervsmæssig arbeide som strider mot skolens interesser eller er skadelig for barnets utvikling.

II. N a t i o n a l e o g p o l i t i s k e o p g a v e r.

1. Loyal gjennemføring av de gjældende bestemmelser om de to maals likestilling.

2. En retfærdigere skatteordning. Nedsættelse av tolden paa kasseartikler. Gradvis nedsættelse av beskyttelsestolden, idet der begyndes med den mest trykkende industritold, særlig paa beklædningsvarer og redskaper for fiskerierne og jordbruksnæringen.

Skat paa grundværdistigning og matrikulskatten bygget paa periodiske takster.

Revision av de kommunale skattelove, navnlig med sigte paa:

a. Ophævelse av skatteprocentens begrænsning.

b. Panthavernes beskatning i den pantsatte eiendoms kommune.

c. Utvidet oplysningspligt for bankerne.

d. Ingen beskatning av samvirkeforeninger som bare sælger til medlemmer.

e. Skattetakster ogsaa for herrederne.

3. Fremme av det internationale arbeid for fredssaken og for folkenes fulde kontrol med og avgjørelse av utenrikspolitiken. Traktater om fredelig bilæggelse av alle mellemfolkelige tvistigheter søkes avsluttet i størst mulig utstrækning.

4. En praktisk ordning av utenriksstyret med næringsveiernes tarv for øie.

5. Forsvarets utvikling til et demokratisk og effektivt folkevern avpasset efter laudets økonomiske evne. Økning av ungdommens idrætsøvelser og skytefærdighet og bedring av underofficerernes kaar og videre benyttelse av dygtige underofficerer i hærens kommandostillinger. Ved oprykning til og med kompanichef saavel i linje som i landevern skal reserveofficerer og fastlønnede underofficerer stilles like, saaledes at alene militær dygtighet blir avgjørende i forholdet mellem fastlønnet og ulønnet befals anciennitet.

Vernepligtsalderens nedsættelse. Militære anskaffelser tilveiebringes mest mulig ved indenlansk arbeide. Militærutgifterne søkes efterhaanden dækket ved progressiv skat paa formue og indtægt.

6. Flermandskredser med forholdsvalg. Fattigunderstøttelse maa ikke medføre suspensation av stemmeret.

7. Avskaffelse av magistratsstillingerne som statsembeder og oprettelse av politiraad.

8. Statens indkjøp og utbygning av fosser og deres nyttiggjørelse, særlig for smaaindustri og jordbruk og til forædling av landets naturprodukter.

Skjærpning av koncessionslovene. Skogkoncessionsloven forandres derhen, at omgaaelser gjennem uthugstkontrakter hindres, at alt skogsalg til utenbygdsboende skal være undergit koncession og at som regel koncession ikke indvilges naar herredsstyret fraraader det.

9. Retten til bruk av statens høifjeld ordnes ved ny lov, og herrederne faar retten til at træffe de ifølge loven fornødne bestemmelser og føre det nødvendige tilsyn. Ingen enkelt befolkningsklasse inden bygden maa gives fortrin for nogen anden til at nyte godt av bruken. Jagtloven maa forandres, saa utbyttet ved salg av jagtkort tilfalder herrederne.

10. Lovbestemmelser sigtende til at beskytte de smaa jordeieres interesser i almenningerne.