VENSTRES PROGRAM 1989-1993

VENSTRES PROGRAM

1989- 1993

INNLEDNING:

ET VERDIVALG FOR 90-ÅRENE

Et verdiprogram for norsk politikk

Kampen for miljøet har nådd et avgjørende vendepunkt. De gamle politiske løsningene har slått feil. Bare en ny politikk kan gi håp for framtiden. I dag er det behov for et klart alternativ. Det er bare gjennom en omfattende innsats at livsmijøet kan sikres. Ord er ikke nok. Nå er det tid for handling.

Den første oppgaven Venstre vil ta fatt på etter at partiet er tilbake på Stortinget er å foreslå grunnlovsfestet rett til rent vann, ren luft og ren jord.Dette er en klar menneskerett. Den setter rammer for all utvikling. Enkeltmenneskets rettigheter må sikres. I tillegg må det satses på en omfattende handlingsplan for å snu dagens utvikling.

Venstre vil på alle livsmiljøets områder moblisere til maksimal innsats. Vi vil søke et nært samarbeid med miljøorganisasjonene og andre som kjemper for varige livsverdier.

Valget handler om 90-årenes politiske innhold. Vi har ikke lenger en ubegrenset oljekilde å øse av, og dermed heller ingen velferdsstat som kan løse alle problemer. Norge har vært gjennom en periode der vi har brukt oljerikdommen på et stadig økende forbruk uten å legge verdier til side for dårligere tider. Med oljeøkonomien forsømte vi verdiskapningen i næringslivet, og lot være å tilpasse produksjonslivet til nye utfordringer.

Den store utfordringen er å få til omstillinger som kan øke verdiskapingen i norsk økonomi. Vi må lære oss å produsere verdiene før de forbrukes, og dermed legge grunnlaget for fortsatt velferd i framtiden. Spesielt viktig blir det å sikre det økonomiske fundamentet for en miljøpolitisk snuoperasjon, en kulturell utvikling og en menneskeverdig håndtering av eldrebølgen. Dessuten må vi skape grunnlag for en fordelingspolitikk som motvirker tendensene til et to-delt Norge. Både geografisk mellom nord og sør, og sosialt mellom ressurssterke og ressurssvake grupper.

For å møte 90-årenes krav til omstilling og fornyelse trenger vi en ny verdidebatt - en debatt om hvilke verdier vi skal legge til grunn for samfunnsutviklingen. Venstre vil gjenskape troen på det skapende menneske som den grunnleggende drivkraft i samfunnet. Norge kan bare vokse som nasjon i den grad den enkelte får vilkår for personlig vekst og utvikling. Som sosial-liberale tror vi at alle har skapende krefter, utfordringen er å kanalisere disse til områder der de både kommer den enkelte og samfunnet til gode.

Venstres stortingsvalgsprogram for perioden 1989-93 er ikke en ønskeliste over alle gode løfter. Vi vil ikke skape forventninger om noe vi ikke kan innfri. Den vanskelige økonomiske situasjonen krever fortsatt et stramt nivå i det private forbruket, og en bremsing i veksten i offentlige utgifter. De reformene og tiltakene vi presenterer, og da i første rekke i miljøpolitikken og på kulturområdet, finansierer vi gjennom omfordeling innenfor offentlige budsjetter og ved en ny arbeidsdeling mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Vi inviterer til en gjennomgang av hva det offentlige skal ha ansvaret for, og hva som kan overlates til andre.

Sosial-liberalismen - frihet for den enkelte og ansvar for hverandre

Venstres ideologi er sosial-liberalismen. Vi setter mennesket i sentrum og bygger vår politikk på de kristne og humanistiske verdiene. Vi mener at mennesket må gis frihet til personlig utvikling og utfoldelse. Som sosial-liberale tror vi at mennesket har vilje til å ta ansvar både for seg selv og sine medmennesker. Mennesker er likeverdige, men ikke like. Virkelig frihet innebærer noe mer enn de formelle rettigheter - det innebærer også medbestemmelse og deltakelse. Derfor må arbeidet for likestilling mellom menn og kvinner i arbeidsliv, samfunnssliv og omsorg fortsatt være en viktig oppgave.

Sosial-liberal politikk bygger på grunnholdningen om frihet for den enkelte og ansvar for hverandre. Frihet er retten til å forme sitt eget liv, retten til å bli respektert og retten til å velge. Frihet er viktig for alle mennesker - den utvikler oss og tvinger oss til å ta ansvar. Men for at friheten skal gjelde alle må den forenes med et sterkt sosialt ansvar, en rettferdig fordeling og et økologisk helhetssyn.

Sosial-liberalismen er radikal. Det vil si at den alltid er underveis, med vilje til å utvikle samfunnet gjennom nye og bedre reformer. Vi kan aldri slå oss til ro med at målene er nådd - menneskelig utvikling og endrede behov vil alltid kreve samfunnsmessige forandringer. Radikalisme handler om å stille grunnleggende spørsmål og ha vilje til å gjennomføre grunnleggende endringer for å oppnå idealene om frihet og sosialt ansvar. Dette gjør sosial-liberalismen tilpasningsdyktig og til en egnet ideologi for omstilling og fornyelse i pakt med tidens krav.

Uavhengighet av særinteresser

Som et sosial-liberalt ideparti har vi alltid det enkelte mennesket som utgangspunkt for politiske valg og prioriteringer. Venstre er uavhengig av alle særgrupper - vi representerer hverken næringslivets, fagbevegelsens, tjenestemennenes, profesjonsgruppenes eller primærnæringens interesser.

En slik uavhengighet er en sjelden politisk styrke. Den gjør oss i stand til å finne de beste løsningene, uten å måtte ta hensyn til hvilke interesseorganisasjoner eller profesjoner vi har i ryggen. For å snu stagnasjonen kreves det en politikk som kan favne brede grupper på tvers av ulike interesser og forskjellige kulturer. Venstres uavhengige posisjon gjør at vi kan fatte beslutninger til beste for helheten framfor å tekkes særinteressene.

Vi må redde miljøet

Det er en grunnleggende sosial-liberal oppfatning at menneskers ansvar ikke stopper ved nålevende generasjoner. Kampen for å redde miljøet er den viktigste utfordringen i vår tid.

Norge må følge opp sine internasjonale forpliktelser og alvoret i Brundtland-kommisjonen med en miljøpolitisk snuoperasjon her hjemme. Venstres beskjed er klar: Vi må i løpet av neste periode være villig til å betale den prisen det på kort sikt koster å redde miljøet. For å sikre en langsiktig miljøpolitikk må vi imidlertid legge opp til en permanent omlegging av produksjonsliv og forbruksmønster. Denne må starte umiddelbart, da alternativet blir å bevege seg fra kriseløsning til kriseløsning. Det gir et mye dårligere resultat enn planlagt omlegging i tide.

Også markedet må mobiliseres i miljøkampen. Ved å bruke markedet positivt kan vi sikre en langt mer effektiv miljøpolitikk, samtidig som satsingen på alternative energikilder og miljøteknologi kan skape nye arbeidsplasser. Ved å mobilisere næringslivet i oppryddingsarbeidet vil det kunne utvikles interessante oppgaver for en akterutseilt fastlandsindustri som trenger ny verdiskaping. Ved å sette pris på de frie goder jord, luft og vann, og ved å avgiftsbelegge miljøfarlig produksjon, vil vi gjøre det lønnsomt for næringslivet å ta vare på miljøet og ressursgrunnlaget.

Markedsøkonomi med klare rammer

Venstre mener at frihet og medbestemmelse for den enkelte best sikres gjennom en markedsøkonomi med klare rammer. Markedsøkonomien skiller seg fra andre økonomiske systemer ved å åpne for makt og ansvar for det enkelte menneske, i motsetning til kollektiv dirigering.

Uten klare rammebetingelser kan markedsøkonomi føre til maktkonsentrasjon, store økonomiske ulikheter og miljø - ødeleggelser. Det vil derfor alltid være nødvendig med en aktiv stat som definerer rammebetingelser for markedet.

Selv om markedsøkonomien ved seg selv ikke oppfyller alle krav til hvordan et godt samfunn skal se ut, er markedsøkonomi og et fritt næringsliv en av grunnpillarene i et liberalt samfunn. Målet er hele tiden å skape best mulig samsvar mellom det som er privatøkonomisk lønnsomt og det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Kultur og kunnskap

I en tid med store og raske omskiftninger og sterk påvirkning fra kommersielle media, er det mer enn noen gang viktig å prioritere kulturpolitikken for å sikre vår identitet som nasjon. For å styrke det verdimessige og sosiale grunnlag for menneskelig miljø må kulturen styrkes. Venstre anser satsingen på kultur som en investering, og ser på norsk kultur som et ressursgrunnlag det er lønnsomt å investere i, også økonomisk.

Forskning er utvikling av ny kunnskap. Derfor er satsning på forskning en investering for framtiden. På mange områder er det norske forskningsmiljøet fullt på høyde med de fremste i verden. Denne posisjonen må vi ta vare på og gi videre vekstmuligheter. Kunnskapsnivået i det norske samfunnet kan bare heves gjennom en offensiv utdanningspolitikk.

1. LIVSMILJØET MÅ REDDES - NÅ

Miljøpolitisk snuoperasjon

Livsmiljøet må reddes - nå. Fagre ord må omsettes i handling. For Venstre er det maktpåliggende å få til en miljøpolitisk snuoperasjon i Stortingsperioden 1989-1993. Parallelt er det påkrevet å gjennomføre en storstilet opprydningsaksjon i gamle miljøsynder.

Venstre arbeider for en kursendring der miljø og naturvern blir et hovedmål for planlegging og samfunnsutvikling. Skal dette lykkes må det tas i bruk et bredt spekter av virkemidler.Vi vil satse på opplysning og kulturvirksomhet for å gi viten og stimulere fantasi og skaperevne til å finne nye løsninger på miljøproblemer. Venstre vil utvide bruken av lovmessige og økonomiske virkemidler slik at produksjon, forbruk og transport tilpasses på en miljømessig riktig måte. Venstre vil bruke priser og avgifter for å oppnå dette. Prisene må korrigeres ved hjelp av miljøavgifter på miljøskadelige aktiviteter og tilskudd til miljøgoder. På denne måten kombinerer Venstre statlige tiltak med aktiv bruk av markedsmekanismen. Venstre vil legge de strengeste forholdsregler til grunn når det er usikkerhet om miljøvirkninger.

Venstre har i snart 20 år påpekt behovet for å rydde opp i miljø ødeleggelsene, og endre utviklingens kurs i en forsvarlig retning. I dag fører gamle miljøsynder til store utslipp av miljøgifter og organisk avfall, ulykker og helseskader i trafikken, arbeidslivet og hjemmemiljøet, og stor utrygghet i hele befolkningen. Nå trues hele vår klode av menneskenes utslipp. Det må derfor gjennomføres en storstilt opprydningsaksjon i gamle miljøsynder.

Det kan bli konflikt mellom miljøkrav og befolkningens ønsker om materiell standard. For å gjennomføre strenge miljøkrav, må produksjonslivet effektiviseres innenfor de miljømessige rammene. Miljøpolitikk må derfor kombineres med en ny næringspolitikk og økonomisk politikk.

For å redusere presset mot lagerressursene og miljøet, må vi stramme inn både på privat og offentlig forbruk. Dette må gjøres på en sosialt akseptabel måte. Det er derfor viktigere enn noensinne å sikre en rettferdig fordeling av godene.

Vi må ta bedre vare på de verdifulle rikdommene som finnes i fornybare ressurser i landet vårt, både i havet og på landjorden og uttaket av ikke - fornybare ressurser, som olje, gass og mineraler må begrenses. Dette vil gjøre Norge til et rikere land og sikre bevaringen av livsviktige ressurser for kommende generasjoner.

Det må være en overordnet målsetning å beholde mangfoldet og den biologiske produksjonsevnen. Naturvern må derfor ikke bli en sektorinteresse, men et hovedmål for all planlegging og samfunnsutvikling. Ved store naturinngrep må det kreves konsekvensanalyser. Dagens miljøproblemer stanser ikke ved landets grenser. En forutsetning for at vi skal ha en framtid er at vi kan løse de grunnleggende miljø- og fordelingsproblemer vi står overfor. Norge må aktivt arbeide for internasjonale løsninger og selv være et foregangsland.

Folkelig mobilisering som strategi

Den første oppgaven Venstre vil ta fatt på etter at partiet er tilbake på Stortinget, er å foreslå en grunnlovfestet rett til rent vann ren luft og ren jord. Dette er en klar menneskerett som må sikres grunnlovstatus. Den setter rammer for all utvikling. Individets rettigheter må sikres.

En viktig politisk oppgave blir å se de forskjellige samfunnsoppgaver i en miljømessig sammenheng. Det er derfor nødvendig med et hensiktsmessig målesystem for utviklingen, et system som er mere relevant enn målingen av bruttonasjonalprodukt. Både miljø og sosiale verdier må tas hensyn til. Venstre vil ta initiativ til å utarbeide et nytt system for måling av livskvalitet som verdinorm for utviklingen.

Venstre vil på alle livsmiljøets områder mobilisere til maksimal innsats. Vi vil søke et nært samarbeid med miljøorganisasjonene og andre som kjemper for varige livsverdier. Det er i dag et behov for et bredt, folkelig engasjement. Kampen mot atomanlegget i Dounreay, som Venstre tok initiativ til og ledet, er et eksempel på en arbeidsform vi vil utvikle videre, i tillegg til innsatsen på Stortinget og i andre folkevalgte organ.

Enhver har plikt til å verne om miljøet. For å bedre den enkeltes mulighet til å påvirke nødvendige endringer for sikring av livsmiljøet i dag og i framtida bør følgende tiltak iverksettes:

- styrke kunnskap om livsmiljøet på alle trinn i skoleverket.

- utbygge de offentlige regionale og nasjonale miljølaboratorier, og gjøre de mer publikumsrettede. Styrke den lokale næringsmiddelkontroll.

- opprette "smogalarm" i de største pressområdene. Når luftforurensingene når et helsemessig farlig nivå må det gjennomføres forbud mot biltrafikk og minimalisering av annen luftforurensing.

- skjerpe og konkretisere gjeldende miljøstandarder for utslipp til jord, luft og vann.

- gjennomføre konsekvent miljømerking og deklarering av alle typer forbruksvarer.

Venstre vil arbeide for at offentlige myndigheter etablerer et nært samarbeid med frivillige organisasjoner for å styrke opinionens miljøbevissthet.

Rettsapparatet må gi rask behandling til alle saker som gjelder miljøtrusler. Det samme gjelder politiets oppfølging av miljøkriminalitet. I tillegg må offentlige organ ha kompetanse og kapasitet til å reagere når behovet er tilstede.

Det er også viktig med miljømerking av forbruksvarer, for å gjøre det mulig for den enkelte å påvirke utviklingen gjennom markedsøkonomien. Dette har ført til en omfattende endring i kjøpevaner der slike tiltak er gjennomført, med en stor miljøgevinst som følge. Slik merking må innføres i Norge i løpet av 1989.

Ved å legge tilstrekkelig høye avgifter på forurensende og miljøskadelige varer vil disse forsvinne fra markedet.

For at det skal bli mulig å føre en miljøvennlig ressurspolitikk bør Miljøverndepartementet få større myndighet samtidig med at det bygges ut miljøavdelinger i alle departementer.

Kampen mot forurensinger og miljøgifter

Forurensingene er i dag den største trusselen mot livsmiljøet. Alvorlige signal om svikt i ozonlaget, oppvarming av atmosfæren (drivhuseffekten), sammenbrudd i deler av økosystemene er symptomer på en utvikling som ikke må tillates. Miljøgifter og tilsetningsstoffer er en trussel mot folks velferd og helse. Fiskedød og omfattende skader på skog og jord er en realitet i store deler av verden. Forurensingene kjenner ingen grenser. Vi står foran en helt ny utfordring som krever en helt ny politikk.

Dødelig gift blir i dag spredd gjennom luft, vann og matvarer. Ingen kjenner til fulle de langsiktige virkningene. Verdens Helseorganisasjon regner med at over 70 % av alle krefttilfeller har sammenheng med miljøforurensing. I dag risikerer hver fjerde nordmann å få kreft. Miljøinnsatsen er derfor ikke bare et spørsmål om vår egen framtid, men også om kvaliteten på dagens samfunn. Vi har nådd et vendepunkt i utviklingen som gjør at forandringen må komme i dag.

Dessverre ligger Norge langt tilbake på en rekke områder. Bare ved å feie for egen dør kan vi stille krav til andre. Dette må være den viktigste stimulans til innsats. Miljøkampen kan vinnes ved at vi går foran som nasjon og blir en pådriver for internasjonale regler og tiltak. Dette blir vår viktigste nasjonale oppgave i tiden som kommer. Innsatsen må sees på som en investering i vår egen framtid. Det er på tide å gjennomføre strategisk tenking og innsats for en miljøpolitisk snuoperasjon, både nasjonalt og internasjonalt.

Norge må være en pådriver i internasjonalt samarbeid for testing og risikovurdering av forbrukskjemikalier. Vi må bygge ut en omfattende registrerings- og godkjenningsordning for kjemiske stoffer og produkter.

Det må settes i verk effektive tiltak for kontroll og sikring av farlige gifter. Det må utarbeides en samlet oversikt over giftutslipp. Dette må legges til grunn for utarbeidelse av en samlet plan for rensetiltak.

Å satse på rensing alene vil etterhvert føre til enorme mengder spesialavfall som det vil koste store summer å bli kvitt. Derfor er den eneste farbare vei så snart som mulig å satse på alternative produksjonsprosesser slik at mengden miljøgifter i produksjonen minimaliseres.

Venstre mener det bør legges særlig vekt på følgende områder:

- gjennomføre en opprydding av alle miljøforurensinger fra offentlige virksomheter, kloakk, industri, landbruk og oppdrettsanlegg. For at dette skal bli raskt gjennomført, må det skaffes ekstraordinaere midler gjennom statlige tiltak. Midlene blir skaffet til veie ved at staten reduserer andre investeringer og ved miljøavgifter. Det konkrete opplegg for dette er redegjort i Venstres forslag til langtidsbudsjett for stortingsperioden.

- gå inn for 125 % avskrivning på all miljøteknologi og energiøkonomiseringstiltak for å stimulere til miljøvennlig omstilling.

- opprette en bredt sammensatt granskningskommisjon som skal avklare ansvar og årsaker i grove, nasjonale miljøskandaler.

- skjerpe bøtleggingen ved miljøforurensing.

- utvikle en godkjenning- og notifikasjonsordning for kjemiske stoffer og produkter.

- gi hjemmel for å sikre forsvarlig behandling av spesialavfall før bedrifter som produserer slikt avfall, deler ut utbytte.

- styrke og effektivisere miljøetaten i fylkene.

- etablere oljevernberedskapsbase i Nord-Hordaland.

- arbeide for regional og internasjonal reduksjon av utslipp av karbondi- oksid fra forbrenning av fossile brennstoffer med 50 % fram til år 2000 (basisår 1989). All forbrenning av fossile brennstoffer pålegges en miljøavgift som stilles til disposisjon for FN for å bevare jordas lunger, de tropiske regnskogene.

- full offentliggjøring av Norges arbeid og stemmegiving i Verdensbanken og andre internasjonale organisasjoner.

- arbeide for at det straks blir vedtatt en kriseplan for å berge Nordsjøen. Det må bli forbud mot dumping av miljøgifter i havet og brenning av avfall til havs. Et slikt forbud må senest innføres innen 1990.

- aktiv støtte til de nordiske miljøorganisasjonenes krav om drastisk reduksjon av havforurensing.

- arbeide for at det blir utarbeidet en global avtale om landbaserte utslipp til havs, en internasjonal Paris-konvensjon.

- gå mot oljeboring i Barentshavet, og kreve at alle konsekvenser av gass- og oljeboring i nye områder som f.eks. Skagerak blir utredet før boring settes i gang. Dersom slik aktivitet er en fare for livsmiljøet, bør boring ikke forekomme. Alle forhold tilsier prioritering av de fornybare ressursene. Det samme gjelder andre verneverdige områder langs kysten. Det bør opprettes vernesoner for havmiljøet.

- aktivt arbeide mot bygging av nye atomkraftverk og produksjon og handel av plutonium, samtidig som vi påvirker avviklingen av kjernekraft i Norden og andre land.

- arbeide for totalforbud mot ozonskadelige stoffer, bl.a. freon og halongass, både nasjonalt og internasjonalt, senest innen 1995. Norske tiltak må settes i gang omgående med importforbud for produkter som inneholder ozonødeleggende stoffer. Norske bedrifter som utvikler og markedsfører erstatningsstoffer må stimuleres.

- konsekvent redusere alle utslipp av svoveldioksid med 80 % innen 1993 og 90 % innen år 2000 (basisår 1989).

- redusere utslipp av nitrogenoksider med 75 % innen år 2000 (basisår 1989).

- arbeide for å lette COCOM- reglene slik at best mulig renseteknologi kan eksporteres til Øst-Europa.

- beholde handlefrihet for norske miljøstandarder i forhold til EFs indre marked.

Tiltak for renere vann

Forurensingene i norske vassdrag øker sterkt. Sur nedbør har ført til at 90 % av vassdragene i Agder-fylkene er fisketomme. Situasjonen er kritisk også for en rekke andre fylker. Langtransport av miljøgifter er et akutt problem. I tillegg kommer lokale utslipp fra husholdskloakk, jordbruk og industri. Kontrolltiltakene må skjerpes og konsesjonsvilkårene må vurderes på nytt. Dette må sees i lys av ny kunnskap og den totale virkning av utslippene. De offentlige kontrollorgan må derfor bygges ut til en kapasitet som svarer til behovet.

Venstre vil:

- styrke SFT (Statens Forurensingstilsyn) og miljøvernavdelingene i fylkene slik at nødvendige kontrolltiltak i vann kan gjennomføres.

- ta aktivt i bruk kloakkavgiften for å løse miljøproblemene. Avgiftene må knyttes til forurensingsmengde.

- innføre helsestandard for kvalitet av drikkevann. Dette vil gi store innsparinger i form av mindre sykefravær og bedre helse.

- øke bevilgningene til kalking av vassdrag opp mot fullt behov og samarbeide med jeger- og fiskeforeninger, grunneiere og andre interesserte om slike tiltak.

- utarbeide tiltak for opprydding i norske fjorder og en sikring av miljøet for rekreasjon og friluftsliv.

- innføre bruk av stålhagl og forby blyhagl som forgifter naturen og fører til skade på vannfuglbestanden.

Tiltak for renere luft

Luftforurensingene kommer i hovedsak fra industri, luft-, sjø- og veitransport. Dette fører til helseskader og til alvorlige forandringer i den økologiske balansen. Kontrolltiltakene må skjerpes, særlig for utslipp som fremkaller kreft og andre alvorlig skader. Områder med sterk trafikk og industriutslipp må kartlegges og omreguleres. Samferdselssektoren må inkluderes helt og fullt i forurensingsloven.

Det må satses langt mer på utvikling av miljøvennlig teknologi, også innen transportsektoren. Parallelt med en sterk avgift på forurensing, må det gjøres en effektiv innsats for å stimulere til bruk av gass som fremdriftsmiddel på f.eks. yrkesbiler. Det å erstatte eksisterende bensin- og dieselforbruk med gass vil kunne gi opptil 30 % reduksjon av S02-utslipp og 30 % av C02-utslipp og ved bruk av katalysator og evt. ny motorteknologi vil mesteparten av nitrogeoksidene også bli eliminert. Dette krever en økt satsing i Norge for å ta i bruk kjent teknologi fra andre land og videre produktutvikling i Norge.

Venstre vil:

- arbeide for at en i pressområdene kan bruke miljøavgifter til å styrke kollektivtrafikken. Kollektivtilbudene utvides og gjøres rimeligere for å bli et bedre alternativ til privatbilen.

- bruke bensinavgiftene til å stimulere overgang til blyfri bensin og til større bruk av gass og elektrisitet som drivstoff i stedet for bensin og diesel.

- pålegge industrien å bruke effektive renseanlegg.

- styrke informasjon om sur nedbør.

- gradere miljøavgifter på bruk av tungolje og andre sterkt forurensende stoffer.

- bruke den internasjonale domstolen i Haag og internasjonale avtaler for å verne miljøet.

- at Norge øker det internasjonale presset for å redusere den sure nedbøren. Bl.a. må det opprettes en internasjonal miljøbank som gir rimelige lån til investeringer i miljøtiltak. Slike lån må særlig rettes mot forurensende tungindustri, bl.a. i Øst - Europa.

Tiltak for renere jord

Jordsmonnet blir i dag alvorlig svekket av forurensinger. Ulike driftsformer har bl.a. ført med seg opphoping av husdyrgjødsel i visse områder, og jorderosjon i andre. I tillegg kommer overforbruk av kunstgjødsel og plantevernmidler. Dette er et alvorlig problem som må føre til omlegging til mer økologiske driftsformer. Målet må være en bedre ressursdisponering og vern av jordsmonnets kvalitet.

Venstre vil:

- gjennomføre tiltak som tar vare på all husdyrgjødsel som en naturressurs, f.eks. ved støtte til kompost- og biogassanlegg og generell økning av lagerkapasitet. Husdyrgjødsel må ikke spres utenom vekst sesongen.

- innføre kraftige avgifter på kunstgjødsel og plantevernmidler.

- la Miljøverndepartementet få myndighet til å regulere bruken av kjemikalier i jord- og skogbruk.

- sette i verk tiltak for å hindre jorderosjon, bl.a. gjennom en endret landbrukspolitikk.

Tiltak for mindre støy

Støyplager fører til at trivsel, helse og arbeidsevne blir mindre. Det samme er tilfelle med luktplager. Vi må øke arbeidet for å redusere disse miljøproblemene.

Venstre vil:

- sikre at konsekvensanalyser blir tatt med i lovgivningen i forbindelse med planer for større veianlegg og industribygg.

- bedre utforming og skjerming av bomiljø nær veianlegg.

- kraftig legge om til kollektivtransport for å redusere støyproblemene i de store byene.

- bygge støyskjermer og støyvoller ved større veianlegg.

- bruke miljøavgifter for å finansiere støydempende tiltak.

- gjennomføre tiltak slik at ingen i tettbygde strøk utsettes for en støybelastning fra veitrafikk utover 55 dB (A) ekvivalent og at en i rolige strøk ved nyanlegg av veier ikke overskrider 50 dB (A) ekvivalent.

- skjerpe flystøysonene med 5 dB (A) ekvivalent. Støysone 1 skal tilsvare 50 dB (A) ekvivalent

Tiltak for bedre matvarer

Matvarene blir i produksjons- og lagringsprosessen utsatt for en rekke stoffer som kan påføre oss helseskader. Tallet på slike stoffer og bruken av disse må reduseres så langt som mulig. Samtidig må vi på en bedre måte kartlegge virkningene både på kort og lang sikt. Det må være et ufravikelig mål å sørge for at matvarene vi spiser ikke svekker folkehelsen.

Venstre vil:

- ha en mer restriktiv politikk overfor tilsetningsstoffer.

- styrke kontrollen av matvarer m.h.t. rester etter kjemiske sprøytemidler, og styrke kontrollen ved sprøyting.

- stimulere til utvikling av alternativer til tilsetningsstoffer i matvarer.

- arbeide mot bruk av veksthormoner og antibiotika i vanlig for til husdyr og oppdrettsfisk.

- skjerpe kontrollen med importerte matvarer slik at vi i alle fall kommer på høyde med Finland og Sverige. Bare matvarer med godkjent helsesertifikat importeres til Norge.

- stimulere til omsetninging av økologisk produserte varer.

- gå imot bestråling av mat og import av bestrålte matvarer.

En ny samferdselspolitikk

Privatbilen er på mange måter et gode og en forutsetning for det bosetningsmønster vi har i Norge. Samtidig er veitrafikken en av de største kilder til forurensing lokalt og globalt, og en av de viktigste årsakene til ulykker. Den samlede bilbruken må derfor reduseres fram mot årtusenskiftet og gode alternativer må utvikles.

Venstre arbeider for en helt ny bilpolitikk som drastisk reduserer skadene fra biltrafikken, uten å ta bort nytten av fornuftig bilbruk.

Venstre vil :

- at forurensingsloven må umiddelbart gjøres gjeldende også for veitrafikken. Alle miljøkonsekvenser må utredes før større veiprosjekt settes ut i livet. Statens Forurensingstilsyn må gi kommunene og fylkeskommunene konkrete pålegg om reduksjoner i forurensing og ulykker i trafikken innen klare tidsfrister.

- at kommunen og fylkeskommunene må gis flere virkemidler for å kunne oppfylle kravene om reduksjon i forurensing og ulykker. Kommunene og fylkeskommunene må få adgang til å skrive ut miljøavgifter for bilkjøring i spesielt trafikkbelastede områder, og ha adgang til å bruke avgiftsmidlene til miljøforbedrene tiltak f.eks. kollektivtransporten.

- at staten må kunne bøtlegge kommuner og fylkeskommuner som ikke oppfyller kravene som SFT setter.

- at de spesielle avgiftene på bilholdet må forskyves mot avgifter som virker dempende på miljøskader og ulykker.

- at utstyr som fremmer sikkerhet og miljø fritas for særavgifter.

- at mest mulig av godstrafikken overføres til jernbane og skip.

- at samferdselsdepartementet må styrke samordningen av samferdselsutbyggingen på bekostning av sektorinteresser i direktoratene.

Venstre vil arbeide for økt bruk av kollektivtransport i tettsteder og mellom tettsteder. Det må da stilles de strengeste krav m.h.t. forurensing fra kollektive transportmidler. Man bør derfor i så stor grad som mulig satse på elektrifisert jernbane, trikk og trolley-buss (elektrisk buss). Det må stimuleres til utvikling og bruk av sikrere og mindre forurensende biler, bl.a. elektrisk drevne og gassdrevne biler. Venstre vil legge de strengeste avgasskrav (California-standarden) til grunn for all biltrafikk.

Utslippene fra kyst-trafikken er like omfattende som utslipp fra biltrafikken og bunner mye i gammel teknologi. Ved forbedret motorteknologi og skjerpede utslippskrav kan det oppnås betydlige resultater i å begrense forurensingen. Slike tiltak må iverksettes snarest. Det må utarbeides strenge støy- og utslippsbestemmelser for luftfarten. Ved eventuell hovedflyplass-utbygging må tilbringertjenesten i hovedsak baseres på kollektivtransport, spesielt skinnegående transport.

Samferdselsektoren må samlet gi sine bidrag for å oppfylle de overordnede mål om redusert forurensing for å unngå forsuring og klimaforverring.

Resirkulering av avfall

Mengden av fast og flytende avfall har vært sterkt økende de siste åra. Dette fører til forurensing av luft, vassdrag og grunnvann. Det er derfor viktig med en langt bedre avfallsbehandling enn det vi har i dag. Vi bør derfor satse på resirkulering og stimulere til sortering ved kilden. Ved innføring av ny teknologi og regulering av avgiftene bør det utarbeides et system som gjør det lønnsomt å ta vare på avfallet. Det må også opprettes enkle og effektive metoder for innsamling av avfall.

Venstre vil:

- innføre kildesortering av husholdningsavfall og bruke gradering av renovasjonsavgift for å stimulere til gjennomføring.

- gå inn for å opprette flere regionale mottaks- og destruksjonsanlegg for spesialavfall. Spesielt er det viktig med regional destruksjon av oljeprodukter. Anleggene må være utstyrt med den beste teknologi som er tilgjengelig.

- at offentlig virksomhet går foran i gjennomføringen av søppelsortering og resirkulering.

- innføre en kraftig avgift og miljøpant på giftige batterier. Giftfrie batterier fritas fra avgift.

- påby fullverdig renseutstyr ved anlegg for søppelforbrenning.

- gå inn for å bruke overskuddet av vrakpantordningen til å bygge et tidsriktig anlegg for bilfragmentering.

- innføre tiltak for overvåking av sigevann og annen forurensing fra avfallsdeponering med tanke på rensing ved skadelig utslipp.

- arbeide for resirkulering av lettmetall som aluminium og magnesium også i Norge.

Avvikling av atomkraft

Skadevirkningene ved stråling synes ikke å ha en minimumsgrense. Det er derfor nødvendig med strenge restriksjoner på utvinning og bruk av radioaktivt materiale.

Venstre vil:

- arbeide for avvikling av kjernekraftanlegg, i første rekke innen Norden. Vi må forlange tilsvarende planer som i Sverige både for anleggene i Finland og på Kola-halvøya. Avviklingen av anleggene i Barseback og Ringhals må framskyndes.

- arbeide for at Norge går imot utvikling og oppbygging av nye atomanlegg som f.eks. hurtigreaktorer.

- stanse dumpingen av radioaktivt avfall i havet.

- arbeide for at en kan redusere bruken av radioaktive stoffer i medisinen.

- overføre bevilgninger fra atomkraftforskning til forskning på alternative energikilder.

Styrt bruk av bioteknologi

Utviklingen innen bioteknologi har gått veldig raskt de siste årene. Denne utviklingen har i liten grad vært styrt av politikerne. Venstre mener at dette spørsmålet har viktige etiske og prinsipielle sider som vi ikke kan overlate til forskerne alene å bestemme. Ut fra Venstres kristne og humanistiske verdigrunnlag vil vi reise diskusjonen om hva vi vil tillate av manipulering av livsformer i naturen. Viktige problemstillinger er:

- om vi i Norge ønsker å ta stilling til hva som for oss er akseptabel risiko for skader på helse og miljø, eller overlate avgjørelsen til de ledende industrinasjoner og kommersielle interesser ?

- hvilke konsekvenser får det for genressursene når genetisk manipulerte arter kan forurense de naturlige bestandene, f.eks. Iaksestammene våre?

- har vi klart for oss de følger det kan få for vår livsstil og produksjon i Norge om vi lar multinasjonale selskaper ta pant på levende liv og frata oss valgmuligheter.

Venstre vil:

- at norske myndigheter arbeider for at genteknologi og spesielt patentrettigheter blir tatt opp i spesialgruppen Task Force direkte under generalsekretæren i FN.

- gå imot patent på liv.

Bedre arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for folkehelsen. Fremdeles er det for svak kontroll med farlige stoffer og oppfølging av regelverket for å bedre arbeidsmiljøet.

Venstre vil:

- ikke godta svekkelser av standarder m.h.t. arbeidsmiljø bl.a. ved bruk av kjemikalier i Norges tilpasning til EFs indre marked.

- styrke arbeidsmiljøforskingen.

- skjerpe kravet til arbeidsmiljøet, særlig når det gjelder støy og bruk av farlige kjemikalier.

- bedre ordningen for erstatning ved skader p.g.a. dårlig arbeidsmiljø.

Vern om nærmiljøet

Det er viktig for trivsel, helse og rekreasjon at vi tar vare på naturområdene i nærmiljøet. Det er et økende behov for slike områder til lek, turer og undervisning, samtidig som utbyggingspresset øker.

Venstre vil sikre forholdene for friluftsliv og annen kontakt med naturen nær boligområder ved at:

- kommunen utarbeider planer for natur- og miljøvern, med oversikt over naturområder, stier, turveier og naturtyper i tilknytning til boligområder, som en del av kommuneplanen.

- sentrale myndigheter pålegger den lokale planlegging å ta vernehensyn og at det blir gitt informasjon og rettledning.

- kommunen kjøper, opparbeider og holder vedlike nære friområder.

- utvikle aksjonsplan for forbedret inneklima, bl.a. sikring mot radonstråling.

- videreutvikle arbeidet med øko-kommuner.

Naturforvaltning - klassisk naturvern

Naturlige økosystemer må opprettholdes og artsmangfoldet i vår flora og fauna må sikres gjennom hensiktsmessig lovgivning og kontroll. Gjennom et forpliktende samarbeid må Norge bidra til å stanse den faretruende reduksjonen av antall livsformer, som i stor utstrekning skyldes rovdrift på naturressurser. Opplysningsarbeidet om natur- og miljøvern må styrkes, bl.a. i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Venstre vil:

- arbeide for å styrke lovverket når det gjelder naturforvaltning og grunnlovfeste natur- og miljøvern. Ethvert større irreversibelt inngrep i natur og miljø må være hjemlet i lov og det må kreves konsekvensanalyser utført av uavhengige organer og bekostet av konsesjonssøker.

- sluttføre det igangværende arbeidet med etablering av verneområder i medhold av naturvernloven. Opprettholde den nødvendige kompetanse for å sikre gjennomføringen av vernetiltak.

- ta spesielle hensyn til den sårbare naturen i arktiske områder gjennom verneregler og restriksjoner i disse områdene og arbeide aktivt gjennom FN for vern av ressursene i polområdene og for å sikre en naturlig økologisk utvikling i de siste frialmeninger på jorda.

- at Norge og andre land som har territorialkrav i Antarktis må avstå sitt krav til FN. Det må i stedet opprettes et verdensstyre i FN regi som sikrer en global fellesforvaltning av Antarktis.

- verne om dyrket eller dyrkbar jord.

- verne særlig verdifulle kulturlandskap. bl.a. ved økonomisk tilskudd til å opprettholde spesielle driftsformer.

- håndheve fredningen av de truede norske rovdyrene strengere, og sikre bøndene full erstatning dersom dette fører til tap på budskap.

- arbeide for å opprettholde opplevelsesverdiene i skog og mark gjennom flerbruk som tar nødvendig hensyn til natur- og friluftsinteressene.

- Bedre arbeidsforholdene for frivillige natur- og miljøvernorganisasjoner.

Dyrevern

Venstre vil fremme krav om bevisst "human" behandling av dyr, ikke bare med tanke på vår egen bruk av dyra, men også av hensyn til livsvernet for det enkelte dyr. Dyr har rett til et liv uten unødig smerte og lidelse, og Venstre ser på dyrevern som et område der vi har et klart moralsk og etisk ansvar. Norge bør i likhet med Sverige avvikle burhønshold.

En energipolitikk for sparing

Miljøbevegelsen og Venstre har i mange år arbeidet for prinsippet om en samlet plan for vassdrag. Dette arbeidet har fått gjennomslag og er et eksempel på at det nytter å være pådriver for miljøsaker. Energiøkonomisering som et realistisk alternativ til vannkraftutbygging er også i ferd med å få gjennomslag i opinionen. Dette er også det samfunnsøkonomiske alternativet.

En samlet plan kombinert med en øvre grense for vannkraftutbygging vil gi oss anledning til å verne det som er igjen av de mest verdifulle vassdrag. Dersom vi i dag utnytter muligheten som ligger i energiøkonomisering kan det spare strøm som tilsvarer flere titalls Alta-kraftverk. Det foregår i dag en utflating av energiforbruket i en rekke industriland, mens utviklingen i Norge fremdeles går mot økt forbruk og mer energisløsing. Dette er det totalt motsatte av anbefalingene i Brundtland-rapporten.

Venstre vil:

- legge opp en framtidsrettet energiforvaltning som forplikter Norge til å følge anbefalingene i Brundtland-kommisjonen på en slik måte at vi også kan være en internasjonal pådriver i denne viktige saken. Dette vil medføre en stabilisering av energiforbruket innen 1992 og deretter en reduksjon av forbruket raskere enn Brundtland-kommisjonens anbefalinger.

- ha en kraftig økning av bevilgningene til prosjekter og pilotanlegg for utnyttelse av alternative energikilder som sol, vind, bioenergi og andre innsatsområder. Norge bør også delta i internasjonale forskningsprosjekt for utvikling av hydrogenteknologi som alternativ til bruken av fossilt brennstoff. Midler til dette tas fra atomforskningen.

- fra 1990 øke el-avgiften gradvis. Målet er at vi i løpet av en 1 O-årsperiode skal få tilnærmet lik og samfunnsmessig riktig pris på elektrisk kraft.

- Gå inn for et likpris-system for elektrisk kraft og olje slik at at det skal lønne seg å energiøkonomisere eller gå over til alternative energikilder uavhengig av svingningen i oljeprisene.

- utnytte gasskraftressursene internasjonalt der dette kan erstatte bruk av tyngre oljer, kull og atomkraft.

- opprette et sentralt ENØK-organ under olje- og energidepartementet som har hovedansvaret for planlegging og utnytting av det norske ENØK-potensiale som er på minst 20 TWH (tilsvarer ca. 40 Alta-kraftverk). I 4-årsperioden utnytte minst 10 TWH av dette potensialet.

- legge sterkere vekt på ENØK gjennom opplysningskampanjer, tilskuddsordninger og strømpris. Offentlige låne- og tilskuddsordninger må brukes til ENØK-formål framfor vannkraftutbygging når ENØK er et bedre økonomisk alternativ.

- at ENØK-gevinstene må regnes med i prognosene for det elektriske kraftbehovet.

- at offentlig virksomhet blir pålagt å gjenomføre ENØK-tiltak.

- følge opp arbeidet med Samlet Plan etter de retningslinjer som Stortinget har gitt og arbeide for at de mest verneverdige vassdrag i planen (kategori 111) blir varig vernet. Gaularvassdraget, Rauma / Ulvåa, Tovdal og Øvre Otta (Jotunheimen), Breheimen (Stryn), Lomsdalsvassdraget og vassdrag på Saltfjellet / Svartisen må få varig vern.

- arbeide for at verneplan IV som er under arbeid må legges opp slik at målsettingen med vernearbeidet kan bli oppfulgt bedre enn hittil. Dette innebærer at samtlige vassdrag med verneinteresse må vurderes i planen. Verneplan IV må være ferdig senest innen utgangen av 1991 og må sees i sammenheng med rulleringen av Samlet Plan for vassdrag.

2. EN NY NÆRINGSPOLITIKK FOR OMSTILLING OG ØKT VERDISKAPING

Norsk økonomi foran store utfordringer

Hovedmålet for Venstres økonomiske politikk og næringspolitikk er økt industriproduksjon som gjør Norge mindre avhengig av oljeinntektene, stabilisering av forbruket for de fleste av oss, økologiske rammer for produksjonen og mer aktiv distriktspolitikk. Hovedmål er også å gi alle muligheter til arbeid og deltakelse i samfunnslivet og å sikre at alle får del i de godene samfunnet produserer. Venstre ønsker et næringsliv som ser bedriftsøkonomisk lønnsomhet i å ta vare på livsmiljø og ressursgrunnlag.

Selve produksjonsprosessen må defineres på en ny måte. Vi har altfor lenge sett på produksjonen som en omforming av råstoffer til produkter. Vi må i langt større grad se den som en del av ressurskretsløp der målet for ikke-fornybare ressurser er å gjenvinne avfallet fra produksjonsprosessen og fra forbruket av produktene til ressurser iikeverdige med de som ble satt inn. For fornybare ressurser må målet være ikke å redusere ressursenes fornybarhet. Basert på den nye produksjonsfilosofi og den nye økoplanleggingen vil Venstre ta til orde for en målrettet handlingsplan innenfor utdanning, forskning, næringsliv, kommunikasjon og skattepolitikk, og for et nytt målesystem for den økonomiske utviklingen.

Naturressursene og naturmiljøet er de goder som danner vårt livsgrunnlag. Vi vet at disse goder er begrenset. Likevel fortsetter vi å bruke dem som en uendelig ressurs. Mange av våre handlinger som gjelder økonomi, handel, energi, jordbruk og bosetting undergraver i dag naturgrunnlaget. Bare ved å stille miljøkrav og å tilpasse oss de begrensninger som naturen selv setter for våre handlinger kan vi bevare livsgrunnlaget og se framtiden i møte med optimisme og håp.

Strengere miljøkrav kan komme i konflikt med befolkningens ønsker om materiell standard. Dersom det skal være mulig å holde strenge miljøkrav, må produksjonslivet effektiviseres innenfor de rammer miljøkravene setter. Dette er hovedgrunnen til at Venstre foreslår en ny næringspolitikk, med økt vekt på nyskaping og miljøkrav.

Skal vi komme oss ut av den økonomiske krisen som vi befinner oss i, må den konkurranseutsatte delen av næringslivet styrkes. Det må strammes inn i offentlig forbruk og det må sløses mindre. Dette vil på kort sikt gi lavere kostnadsvekst og mulighet til å senke rentenivået.

For å løse de langsiktige problemene, bør nye planleggingsformer tas i bruk, ut fra ressurs- og miljøhensyn. Hver krone vi har til disposisjon på de offentlige budsjetter må utnyttes bedre. Erfaringene fra de såkalte økokommunene viser at mye kan oppnås ved å utfordre menneskers fantasi og tiltakslyst.

Skal vi klare å løse de store økonomiske og miljømessige utfordringene vi står overfor må vi utvikle, ta vare på og ta i bruk de menneskelige ressursene. Det er sløseri når arbeidsvillige mennesker går ledige, det er sløseri når kreativitet ikke stimuleres i skolen og når kreative folk ikke slipper til i næringslivet med nye ideer. Det er sløseri når man i det offentlige ikke tar vare på og utvikler medarbeidere. De økonomiske virkemidlene må utformes slik at det blir bedriftsøkonomisk lønnsomt å gi mennesker produktivt arbeid når det er arbeidsledighet. I en tid som krever nytenking er det viktig å bryte opp i gamle mønstre når det gjelder valg av yrker. Menn må stimuleres til å gå inn i kvinneyrker, og kvinner i mannsyrker. Innvandrere må gis utfordrende oppgaver i vårt samfunn. Det må satses mye mer på personalpolitikk og personalutvikling i det offentlige.

Markedsøkonomi med rammer

Skal vi oppnå de resultater vi ønsker innen miljøpolitikken og den økonomiske politikken, må vi ta i bruk et bredt register av virkemidler. De offentlige budsjetter kan ikke alene bære de omstillinger som må til. Venstre vil aktivt bruke markedet til å gjøre det markedet kan :

- Markedet er et godt instrument til å finne fram til de produkter den enkelte forbruker ut fra sin inntekt ønsker å kjøpe, og til å kombinere ressursene på den mest mulig effektive måten ut fra de rammer som gjelder.

- Markedet kan ikke fordele godene nasjonalt eller globalt i nåtid og mellom generasjoner på en rettferdig måte. Og det kan ikke fange opp virkningen av f.eks. forurensning og sentralisering.

Å bruke markedet aktivt betyr derfor å sette klare rammer ut fra politiske mål, å føre en aktiv fordelingspolitikk, offentlig å etterspørre fellesgoder og korrigere prisene slik at de tar med f.eks. miljø- og sentraliseringskostnader. Dette er ikke det samme som å la markedskreftene råde. Venstre vil styre i det store og slippe løs i det små.

I en periode med høy arbeidsledighet er det spesielt viktig at det offentlige er aktivt. Venstre vil gjennom offentlige budsjetter bidra til å stimulere investeringene i næringslivet og sikre videre utdanning og opplæring for arbeidsledige.

På kort sikt kreves harde prioriteringer for å rette opp Norges økonomi og gi Norge en betalingsbalanse som vi kan leve med også når oljeprisene er lave.

Venstre vil:

- opprette et oljefond som kan fungere som en "buffer" for fastlands-Norge ved svingninger i oljeprisen.

- redusere veksten i privat og offentlig forbruk - for de fleste av oss må forbruket stabiliseres.

- at konkurranseevnen må bedres ved at lønnsveksten bringes under kontroll.

- at produktiviteten må økes ved en omlegging av skattesystemet og en revisjon av arbeidsmiljøloven slik at det vil lønne seg å arbeide og å spare.

- at de tiltak som iverksettes må være direkte rettet inn på å skape ny virksomhet.

Stabilisering av forbruket gjennom nytt skattesystem

Moderate inntektsoppgjør og et rettferdig skattesystem er nødvendige ledd i den økonomiske politikken framover. Det er ikke rom for forbruksvekst annet enn for lavinntektsgruppene. Inntektsoppgjørene i tiden framover blir like mye en kamp mellom de som har arbeid og de som ikke har det, som det er en kamp mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I disse konfliktene vil Venstre konsekvent være på parti med de arbeidsløse.

Venstre vil:

- samordne inntektsoppgjørene med hovedlinjene i statsbudsjettet, slik at inntektsutviklingen blir mer i samsvar med de nasjonale realøkonomiske rammene.

- at det offentlige har et aktivt samarbeid med partene i arbeidslivet med det mål å sikre mer forpliktende rammer for inntektsutviklingen.

- se positivt på en ordning med resultatlønn der lønnsutviklingen knyttes til bedriftens inntjeningsevne. Ordningen kan omfatte ulike former for bonusordninger, overskuddsdeling, aksjer til ansatte osv. En slik premielønn vil kunne øke produktiviteten og bedre konkurranseevnen for den enkelte bedrift.

Våre skatteregler må forandres slik at det skal lønne seg å gjøre en ekstra innsats og å spare, og ikke lønne seg å forbruke og å låne. Dagens skattesystem hemmer ekstrainnsats. Venstre vil ha et enklere og mer rettferdig skattesystem som stimulerer til økt arbeidsinnsats og samtidig sikrer nødvendige skatteinntekter for å løse viktige samfunnsoppgaver.

Venstre vil:

- arbeide for en dreining av skattleggingen fra skatt på arbeidsinnsats til avgift på forbruk med sikte på å fjerne den progressive statsskatten, innføre en to-trinns bruttoskatt på inntekt og vurdere en gradert moms.

- sanere fradragsordningene.

- fjerne prosentligningen av egen bolig.

- opprettholde kommune- og fylkesskatten som en flat skatt.

- opprettholde det samme totale skatte- og avgiftsnivå som med det nåværende system.

- utvikle sparestimulerende tiltak.

Forskning stimulerer nyskaping

Det viktigste tiltaket for å gjøre vilkårene for industrien og næringslivet ellers bedre, er en storstilt satsing på forsknings- og utviklingsprogram. Siden Norge vil være et høykostland i flere tiår framover, må vi utvikle et næringsliv som bygger større deler av produksjonen på kunnskap og teknologi. Eksempel fra Venstres alternativ for en bred mobilisering for nyskaping og omstilling vil f.eks. være

- å sette i verk en ny forsknings- og nyskapingsplan for næringslivet. Planen skal styres desentralisert og ta særlig sikte på nyskaping og omstilling i små og mellomstore tiltak. Noe av bevilgningene skal brukes til særlig satsing på "spissområder". Eksempler på slike områder: Telematikk, områder innen bioteknologi som havbruk og miljøvern, informasjonsteknologi og en høyere satsing på dypvannsteknologi.

- etablere et fond for omstilling ved de ensidige industristedene. Fondet skal gi støtte til forsknings- og utviklingstiltak på de stedene der det er framlagt planer om å trappe ned kriserammede bedrifter. På ensidige industristeder med kraftkrevende industri skal dette tiltaket kombineres med en gradvis og planlagt opptrapping i prisen på elektrisk kraft til den kraftkrevende industrien. Selv om enkelte verk innen kraftintensiv industri risikerer avvikling på grunn av høyere energipriser, bør denne industrien og treforedlingsindustrien opprettholdes som konkurransesterke næringer.

- skape bedre forhold for folk med ideer. Det må innføres støtteordninger ved etablering, konsulenttjenester som kan hjelpe med økonomistyring og kontakt med rettledningsinstitusjoner i etableringsfasen. Det trengs også en forenkling i regelverk og en reduksjon i skjemaveldet.

Venstre mener at det kan skapes et betydelig antall nye arbeidsplasser ved å stimulere til økt satsing på miljøteknologi. EN NTNF-rapport konkluderer med at en slik satsing vil gi norsk industri milliard-gevinst, og anbefaler næringslivet blant annet å utvikle avanserte instrumenter for å overvåke havmiljø og luftforurensing.

Venstre vil:

- at sentrale myndigheter må prioritere midler til å følge opp de kontroll- og miljøovervåkingsoppgaver de har pålagt kommuner og fylkeskommuner.

- at det offentlige må etterspørre miljøvennlige produkter og tjenester.

- at myndighetene må gi rammebetingelser slik at bedrifter med produkter som erstatter miljøskadelige produkter eller på andre måter bidrar til et bedre miljø, finner dette lønnsomt. Dette kan skje ved satsing på forskning, støtte til utviklingsprosjekter og aktiv bruk av miljøavgifter.

- gjøre miljøteknologi til et nytt satsingsområde, både når det gjelder forskning og industriutvikling.

En bedre arbeidsmiljølov

Produktiviteten i samfunnet må økes. Dette gjelder ikke bare industrien. Også den offentlige og private tjenesteyting må effektiviseres. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser virker i dag som en bremse på utviklingen og må forandres. Enkeltmenneskets frihet til selv å velge arbeidstid må økes og sikres gjennom loven.

Kravet til økt innsats og større effektivitet kan lett ramme de mindre ressursterke i samfunnet. Vårt arbeidsliv må også ha plass for dem som har begrenset arbeidskapasitet.

Vår velstand bygger på enkeltmenneskets arbeidsvilje og skaperkraft. Bare et fåtall kan velge sin egen arbeidstid. Venstre ønsker en ordning som gir den enkelte større valgfrihet mellom arbeid og fritid. Opprettelse av en egen arbeidstidsbank kan gjøre det lettere for den enkelte å tilpasse arbeidstiden til de ulike sosiale faser gjennom livsløpet.

Venstre vil:

- åpne for fleksibel arbeidstid, slik at den enkelte selv kan tilpasse arbeidstiden til de ulike sosiale faser gjennom livet. En ordning med arbeidstidsbank utredes videre.

- at omsorgsarbeid for barn og pleietrengende i hjemmet må bli pensjonsgivende arbeid.

Tiltak for distriktene

Norsk næringsliv er inne i en kraftig omstillingsfase. Dette har særlig sin grunn i utviklingen av en norsk oljeøkonomi og større konkurranse fra de ny-industrialiserte landene.

Skal vi oppnå et mer konkurransedyktig næringsliv, må det gjennomføres nye tiltak i distriktspolitikken, der særlig næringssvake deler av landet blir prioritert.

Venstre vil:

- utvikle regionale kompetansesentra i samarbeid med høyskolene og næringslivet.

- arbeide for balansert utvikling mellom by og land.

- etablere lokale næringsfond som kan stimulere tiltaksarbeid og nyskaping.

- fritak for arbeidsgiveravgift for 5 arbeidsplasser i produksjonsbedrifter i næringssvake strøk.

- satse mer på små og mellomstore bedrifter i distriktene, slik at lokalsamfunn får flere ben å stå på.

- bruke statens innkjøpspolitikk til å styrke det lokale næringslivet.

- legge forholdene til rette for regionalt samarbeid mellom industribedrifter, bl.a. med støtte til markedsføring og eksportfremmende tiltak.

- endre etableringsloven slik at den på nytt kan bli et tjenlig redskap til å lokalisere arbeidsplasser til distriktene.

- bruke personrettede tiltak for å stimulere bosetting og aktivitet i Nord-Troms og Finnmark.

- spesielt sikre kvinner i distriktene arbeid og gi mulighet til å kombinere sjølstendig yrkeskarriere med familieliv.

Finnmark og Nord-Troms har til tross for rike naturressurser opplevd et sviktende næringsgrunnlag. Den katastrofale fraflyttinga er med på å forsterke den negative utviklingen i området. Denne regionen trenger en økonomisk stimulans som gjør det attraktivt for nye næringer å etablere seg der. En slik stimulans vil være innføring av skattelettelse og fjerning av arbeidsgiveravgiften. Personrettede tiltak må være generelle og omfatte alle deler av befolkningen.

Bygdenæringer

Venstre holder fast på en distriktspolitikk som opprettholder bosettingsmønsteret. Industri, jordbruk og fiske er den økonomiske ryggraden i våre bygdesamfunn. Selv om tjenesteytende næringer etter hvert sysselsetter flere enn før, vil Venstre sterkt understreke at fiske, jordbruk og industri vil være grunnleggende for bosettingsmønsteret. Men det er like viktig for bosettingsmønsteret i framtiden at kvinnene får arbeidsplasser og gode barnepassordninger.

Venstre vil opprettholde de totale overføringene til bygdenæringene, og vil knytte den delen av næringsoverføringene som har som formål å sikre bosettingsmønsteret mer til region og mindre til enkeltnæringer. Dette vil skape nye arbeidsplasser i distrikts - Norge og bidra til å skape et mer variert arbeidstilbud. Overføringene både innen fiske og jordbruk må endres, slik at de stimulerer økt sysselsetting framfor økt investeringer. Dette må medføre en redusert arbeidsgiveravgift. Venstre vil legge om overføringene til jordbruket i noen bynære strøk. På den måten kan vi få en økning i overføringene til bygdenæringene i utkantsstrøk.

Landbruk

Verdens produksjonsressurser for mat er sterkt truet av miljø-ødeleggelser. Selv de mest moderate anslag for drivhuseffekten spår at betydelige deler av kornområdene i USA kan bli ørken i løpet av en tjueårsperiode. Vi vet at 10% av verdens jordbruksarealer vil kunne gå tapt før århundreskiftet på grunn av erosjon. Det er derfor livsviktig å sikre produksjonsgrunnlaget for mat i Norge. Dette gjør vi først og fremst ved å sikre store jordbruksarealer holdt i hevd og et stort brukstall som kan mobiliseres i en krise.

Landbruket skal i tillegg bidra til bosetting i distriktene, til produksjon av trevirke og ivaretakelse av de beste kultur- og landskapstradisjonene. I jordbruket må det satses på å redusere forurensningene og på mest mulig økologisk forsvarlig drift.

Landbrukspolitikken må legges radikalt om. Verdiskapingen i landbruket og i distriktene kan økes gjennom utvikling av lokale ressurser, bedre matvarekvalitet og økt foredling i distriktene. Virkemiddelbruken i landbrukspolitikken må effektivisere slik at man oppnår større måloppfylling for de kronene vi setter inn.

Prinsippet må være at vi betaler mer for det vi har for lite av og mindre for det vi har for mye av. Det betyr at vi vil betale mer for god ressursforvaltning direkte. Dette kan gjøres ved arealtilskudd, driftstilskudd, bruk av miljøavgifter og miljøtilskudd, og ha strenge krav om areal i husdyrholdet. Det betyr at vi kan betale mindre for produksjon på områder der det er overproduksjon eller truende overproduksjon. Dette betyr også at vi kan se kritisk på importvernet på områder der norsk produksjon betyr lite for bosetting og beredskap.

Venstre vil:

- sikre et stort jordbruksareal gjennom et sterkt jordvern, arealkrav i husdyrholdet og arealtilskudd.

- redusere bruken av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler gjennom miljøavgifter, skjerpede krav til godkjenning av sprøtemidler og strengere kontroll med sprøyting.

- bedre muligheten for å kombinere jordbruk med andre yrker. Det er spesielt viktig å sikre yrkesmulighetene for kvinner i tilknytning til og i jordbruket.

- sikre et stort brukstall.

- redusere tilskuddene som er knyttet til produsert mengde og sikre en bedre regional fordeling av produksjonen.

- vurdere importvernet for produkter som betyr lite for bosetting og beredskap.

- styrke arbeidet i GATT for å stimulere handelen med u-landene som et ledd i arbeidet for en ny økonomisk verdensorden.

- sikre bedre og strengere kontroll med rester etter sprøytemidler og tilsetningsstoffer i importerte matvarer.

- utjevne inntektene innad i landbruket, og sikre bøndene likeverdig betaling for arbeidsinnsatsen i forhold til andre yrker.

- sikre en skogpleie og - avvirkning som både tar hensyn til produksjon av trevirke og til skogen som økosystem og rekreasjonsområde.

Venstre ønsker å fremme de vekstmulighetene som ligger i økologisk (alternativt drevet) landbruk. Dette er viktig både for de som driver med økologisk landbruk og de som etterspør produkter fra økologisk landbruk. Men det er også viktig å utvikle et økologisk landbruk som et korrektiv til resten av landbruket.

Venstre vil:

- styrke forskningsinnsatsen innen økologisk landbruk.

- bidra til å utvikle markedene for produkter fra økologisk landbruk i Norge og støtte tiltak for eksport av slike produkter.

- støtte bønder som ønsker å legge om til økologisk drift.

Fiskerinæringen

Fiskerinæringen med alle avgreninger har til alle tider vært fundamentet i bosettingen og sysselsettingen langs kysten. Fiskeriavtalen mellom staten og Noregs Fiskarlag må sikre yrkesutøverne et forsvarlig inntektsnivå.

Et viktig prinsipp for Venstre er at forvaltningen av havets ressurser ikke må true noen arts eksistens eller forstyrre samspillet mellom de ulike ledd i næringskjeden. Forvaltningen må være basert på sikrest mulig viten og forvaltningen må skje innenfor trygge sikkerhetsmarginer.

Venstre vil:

- styrke forskningen. Spesielt viktig er det å få kartlagt artenes innbyrdes påvirkning slik at fastsetting av kvoter blir tatt på et best mulig grunnlag.

- at fangstkapasitet og flåtestørrelse må avpasses etter ressursgrunnlaget. Forholdet mellom kysfflåte og havflåte må være slik at bosettingen langs kysten sikres.

- sikre ressursgrunnlaget og den økologiske balansen i Barentshavet gjennom internasjonale avtaler og en effektiv kontrollordning.

- gjennomføre anbefalingene fra det internasjonale havforskningsrådet om en utvidelse av maskevidden for trål fra 135 mm til 155 mm og at beskatningsmønsteret må endres slik at ungfisken spares.

- gå imot kvotering av konsesjoner innen havbruksnæringen. Avgrensing i størrelse knyttes til formengde og ikke til volum.

- stille settefiskanlegg på lik linje med industri og kommunal kloakk når det gjelder rensing av avløpsvann. Det må utarbeides en miljøstandard på slike utslipp.

- bruke miljøavgifter som virkemiddel til å framskynde nødvendige endringer i næringen.

Reiseliv

Reiselivsnæringa vil trolig være verdens største næring i år 2000. I Norge har næringa vokst mer enn noen andre næringer i 80-åra, og den gir også raskere avkastning på investert kapital. I tillegg skaffer den landet verdifull valuta. Omkring 90 000 personer arbeider innenfor norsk reiseliv, mellom dem 80% kvinner.

Reiselivsnæringa kan bidra til å styrke og øke bosettinga i utkantene, ikke minst dersom samarbeidet mellom reiseliv, kultur og landbruk blir videreutviklet.

Venstre vil:

- utvikle samarbeidet mellom reiseliv, kultur og landbruk videre.

- bygge på reiselivet som viktig sysselsettingsfaktor i distrikta.

- styrke rekrutteringa til reiselivsnæringa, bl.a. ved å styrke utdanninga både i videregående skole og på høgere nivå.

- tilpasse statlige støtte- og låneordninger, ikke minst kvinneretta tiltak, bedre til reiselivsnæringas behov.

- stimulere til utvikling av aktivitetstilbud og markedsføring.

- styrke markedsføringa av Norge i utlandet.

Energipolitikk

Energipolitikken må ha både et nasjonalt og et globalt perspektiv. Det globale perspektivet er nedfelt i Brundtlandsrapporten, og må få konsekvenser for vårt hjemlige energiforbruk i årene framover. Vår nasjonale energipolitikk skal sikre nødvendig energitilførsel til alle deler av landet og ta miljøhensyn.

Venstre vil sette energipolitikken inn i en industristrategisk, distriktspolitisk og økologisk sammenheng. Dagens kompliserte prismekanismer må erstattes av et enklere system som sikrer en effektiv besparende og miljøvennlig bruk av våre ressurser. I utgangspunktet skal kraftprisen fortsatt baseres på kostnad og etterspørsel, men myndighetene må mer aktivt styre markedsmekanismen ved hjelp av påbud, avgifter og ekstraordinære skatter. Som et ledd i omstillingen mot mer miljøvennlige produksjonsprosesser må staten være villig til å differensiere el-avgiften.

Venstre vil fremdeles holde et moderat tempo i oljeutvinningen. Dette er både av hensyn til sikkerhet og miljø. Det er også av hensyn til fiskerinæringen og av ressurshensyn. Når letevirksomheten utvides til nye områder, må det skje på en måte som ikke skader fiskerinæringen eller miljøet.

Gassressursene våre er et stort inntektspotensiale for landet. Også her vil Venstre arbeide for en utvinningsprofil som går over en lang periode. Dette vil gi større stabilitet for norsk økonomi, enn ved rask uttapping.

Samferdsel og kommunikasjoner

En videre utbygging av samferdsels- og kommunkasjonsnettet er nødvendig for å bedre næringslivets utviklingsmuligheter, opprettholde og utvikle sosiale kontakter mellom mennesker og lette reisene mellom bolig og arbeidssted.

Venstre vil:

- fremme en samferdsel som skaper minst mulig støy, er energisparende, gir mest mulig sikkerhet for reisende og skaper minst mulig forurensing og belastning på naturen.

- Fornebu må ha et tak på 5,5 mill. passasjerer årlig.

- gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv, særlig med tanke på å redusere bilbruken i de større byene. Det må legges restriksjoner på privatbilbruk i byer og tettsteder.

- bruke veibygging og utbygging av samferdselsnettet som et viktig middel for sysselsetting og distriktsutbygging.

- opprette et plankontor for utbygging av Nord-Norge-banen i Narvik som skal ha i oppgave å klarlegge et eventuelt trace-valg for banen.

- at takstene på flyrutene virker utjevnende mellom de ulike landsdelene.

- at det føres en konkurransefremmende konsesjonspolitikk for flyrutene.

- at en økende del av godstrafikken overføres til jernbane og skip.

- at Hurtigruta opprettholdes som rute- og turisttilbud.

- at Televerket fortsatt skal ha ansvar for utbygging og drift av telenettet slik at telefontilbudet blir likeverdig over hele landet.

Ved Stortingets behandling av utbyggingssaken om Hovedflyplass på østlandet vil Venstre legge avgjørende vekt på følgende premisser:

- de regionale virkninger av videre flyplassutbygging på østlandet.

- de miljøpolitiske sider ved utbyggingen.

Reindriften

Reindriften er en næring som utnytter naturen på en miljøvennlig måte og gjør bruk av store arealer og ressurser det ellers ville være vanskelig å utnytte. Reindriften er en samisk tradisjon, en viktig kulturbærer og identitetsfaktor for den samiske befolkning. Staten må ta hensyn til dette ved å redusere inngrep i viktige reinsdriftsområder.

Venstre vil:

- styrke veiledningstjenesten og forsøksvirksomheten med sikte på større produksjon og bedre driftsresultater uten at dette fører til overbelastning på dagens produksjonsgrunnlag.

- at reindriften skal få større driftsrett over de mest sentrale driftsområder og at andre hensiktsmessige arealer nyttes til reindrift i samarbeid med andre interesser.

3. ET KRAFTTAK FOR ETABLERINGSGENERASJONEN

Gi de unge en sjanse

Unge mennesker i etableringsfasen har i dag harde vilkår og store økonomiske byrder. Det snakkes om "livsfaseklemmen", fasen av livet der alle utgifter og oppgaver topper seg samtidig. En høy inngangsbillett til boligmarkedet, dyre lån til utdanning og få barnehageplasser gjør at situasjonen for denne gruppen er verre enn for 10 år siden samtidig som inntektene ennå ikke har begynt å øke som følge av avansement og ansiennitet.

Mens dette er situasjonen for etableringsgenerasjonen, sitter foreldregenerasjonen med nedbetalte lån, og svært lave grunnutgifter. Den private velstand i denne gruppen øker. Samtidig er det en annen gruppe som øker i antall, nemlig de eldre. En del eldre har lave pensjoner og trenger omsorg. For disse menneskene er det også et knapt velferdstilbud, og køene er lange i kampen om velferdsgoder. I årene som kommer må et stadig mindre antall yrkesaktive finansiere en stadig voksende gruppe som trenger omsorg og støtte.

Dette er situasjonen som krever omfordeling og nytenking for å møte de utfordringene som de økte kravene representerer. I en situasjon der olje-inntektene er redusert, og de offentlige ressursene er små, krever det at politikere prioriterer og omfordeler de ressurser som er til rådighet. Dette må bli en omfordeling mellom generasjonene, som gjør situasjonen lettere for de unge som skal etablere seg.

Venstre tar disse utfordringene alvorlig og vil derfor arbeide aktivt mot følgende mål:

- skape en utdanningsfinansiering som skal lette gjeldsbyrden for alle dem som tar lengre, høyere utdanning.

- omfordele boligsubsidiene til fordel for den gruppe som skal skaffe seg bolig for første gang.

- gi alle 6-åringer et heldags aktivitetstilbud i barnehage eller grunnskole.

- gi småbarnsforeldre større reell valgfrihet ved omsorg for barn, bl.a. ved å utvide svangerskapspermisjonen med full lønn til 1 2 måneder.

Tiltak for å øke lysten til utdanning

Norge vil være avhengig av et høyt utdanningsnivå for å kunne opprettholde høy levestandard. Elever og studenter i videregående og høyere utdanning må derfor gis vilkår som stimulerer til høyere utdanning og konsentrasjon om studiene i studietiden.

Venstre vil:

- bevilge midler til bygging av minimum 1000 studentboliger pr. år.

- innføre en særlig ordning for diftstilskott til barnehageplasser for studenters barn.

- senke aldersgrensen for behovsprøving mot foreldreinntekt fra 19 til 18 år.

- gradvis øke stipendandelen for studenter til 40 % av kostnadsnormen med størst økning for utdanning utover 4 år.

- gi studenter samme sosiale rettigheter som andre grupper.

En radikalt ny boligpolitikk

Prisutvikling, skatteomlegging, rentenivå og svekka finansieringsordninger har ført til at det idag knapt nok er mulig for unge med en gjennomsnittlig familieinntekt å skaffe seg / betale for en rimelig bolig.

Lavere bokostnader vil redusere kravene til prisdrivende lønnsøkninger og redusere uttellingene over sosialbudsjettene. Venstre ser det derfor som tvingende nødvendig med en radikal omlegging av boligpolitikken. En vesentlig del av en slik omlegging vil være å omfordele de offentlige subsidiene til fordel for de grupper som har størst behov. Det er Venstres klare mening at det ved siden av eldre og uføre / funksjonshemmede er de som skal skaffe seg bolig for første gang, som har størst behov for offentlige subsidier.

Venstre vil:

- at utenom lån til spesialboliger for bestemte grupper, omgjøres Husbanken til førstehjemsbank. Dette innebærer at alle som skal skaffe seg bolig for første gang, ny eller brukt, skal kunne få lån på subsidierte vilkår i Husbanken. Ordningen innebærer at det som hovedregel bare vil bli gitt subsidierte husbanklån ved anskaffelse av første bolig.

- subsidierte lån til anskaffelse av første bolig kan gis med inntil 80% av anskaffelsesprisen.

- Husbankens rammer utvides. Rammeøkningen finansieres ved at eldre lån forlanges innfridd og refinansiert via kredittforetak, bank eller forsikringsselskaper.

- at det innføres en egen boligspareordning med skattefradrag for ungdom. Målet for ordningen skal være at unge skal kunne skaffe seg min. 10% egenkapital i løpet av tre år.

- at Husbanken brukes til å produsere rimelige boliger for mennesker i etableringssituasjoner.

Valgfrihet for småbarnsforeldre

Småbarnsfamiliene er i dag under svært stort press både økonomisk og av sosiale forventninger. Denne perioden av livet faller ofte sammen med etablering i arbeidslivet og boligmarkedet. I denne tida etableres også et kjønnsrollemønster mellom foreldrene som vil følge dem gjennom livet og tjene som forbilde for barna. Småbarnsforeldrene må få bedre kår som letter det økonomiske presset, som gir muligheter til å gi barna den beste start på livet og som fremmer likestilling i arbeidsliv, samfunnsliv og omsorg. Det må gis økt reell valgfrihet for småbarnsforeldrene, samtidig som barnas krav på god kontakt med begge foreldrene sikres.

- i løpet av stortingsperioden gjennomføres målet om 12 måneders svangerskapspermisjon med full lønn. For å fremme likestilling i omsorg og barnas kontakt med begge foreldre kan hver av foreldrene bare ta ut inntil 9 mnd. av den lønnede permisjonen, når foreldrene bor sammen.

- gi lettere adgang til redusert arbeidstid og sykefravær med full lønnskompensasjon i svangerskapstida uten at det går ut over permisjonsrettighetene etter fødsel.

- heve fødselspengene til hjemmearbeidende og personer uten inntektsgivende arbeid, og øke fødselspengene i takt med økningen i svangerskapspermisjon for yrkesaktive.

- øke barnetrygden slik at foreldrene får reell valgfrihet ved omsorg for barn.

- innføre rett til opptjening av pensjonspoeng for personer med omsorgsoppgaver.

- gi adopsjonsforeldre for norske og utenlandske barn samme permisjons- og inntektsrettigheter som ved fødsel.

- gi bidrag til utenlandsadopsjon inntil halvparten av de reelle omkostningene, og sikre at den norske saksgangen ved utenlandsadopsjon ikke tar mer enn 9 måneder.

- øke utbyggingstakten for barnehager i offentlig og privat regi, herunder familiebarnehager, 6-års-klubber, kommunale dagmammaordninger o.l. En økning i foreldrebetalinga for første barn må vurderes.

- gi alle 6-10 åringer et heldagstilbud gjennom et samarbeid mellom skole-, barnehage-, og kulturmyndigheter og frivillige organisasjoner. Kostnadene kan delvis dekkes gjennom foreldrebetaling for tida utover skoletida.

- åpne for mer fleksible arbeidstidsbestemmelser. Dette kan skje via en arbeidstidsbank som gir muligheter for å tilpasse arbeidstida til omsorgsoppgaver og andre behov gjennom livsløpet.

- bedre muligheten for småbarnsforeldre til å delta i det politiske liv og organisasjonslivet.

4. KULTUR - TRADISJON OG NYSKAPING - ENHET OG MANGFOLD

En kulturell gjenreisning

Kulturen er en del av menneskenes livsmiljø. Som et ledd i bedringen av dette livsmiljø blir det derfor nødvendig også å styrke kulturen, slik at flest mulig i vårt land kan få del i kulturopplevelser. Venstre bygger sin kulturpolitikk på menneskeverd, frihet og ansvar. Venstre vil derfor legge vekt på en kulturpolitikk som fremmer aktive, ansvarlige, skapende og kritisk tenkende mennesker, og som tolererer andres rett til å tenke og å være annerledes. Personlige forutsetninger, bosted eller sosial bakgrunn skal ikke være avgjørende for kulturell deltakelse og kunstnerisk opplevelse.

Kulturell opplevelse og skaping har egenverdi. Kulturpolitikk kan ikke underordnes markedsmekanismer og varierende etterspørsel. Det offentlige må ha en sentral rolle i å legge til rette for kulturell egenaktivitet og nyskapende kultur. Det offentlige har også et overordnet ansvar for å sikre at vår kulturarv blir tatt vare på og formidlet til nye generasjoner og til det internasjonale samfunn. Venstre vil gjennom sin kulturpolitikk sikre både et bedre vern av våre tradisjoner, og stimulere til åpenhet og nyskaping. Dette er avgjørende for at ikke norsk kultur skal bli trengt til side av utenlandsk kommersiell kulturindustri.

Friheten til å velge er sentral i liberal ideologi. Dette betyr at ulike grupper i det norske samfunnet må få utvikle sin egen kultur ut fra egne tradisjoner og forutsetninger. Dette vil være en berikelse for den nasjonale kulturen. En viktig forutsetning for personlig utvikling er at vi kan utvikle en kultur der det gis rom for mangfold og flerkulturelle innslag. Venstre vil arbeide for å bedre kunstnernes kår, og at de estetiske fags stilling i skolen blir styrket.

Norge - et flerkulturelt samfunn

Det norske samfunnet bærer mer enn tidligere preg av endring og omveltning, der tradisjonelle verdier og normer settes på prøve. Norge er blitt et åpnere samfunn, med nye landsmenn fra ulike deler av verden som en viktig del av befolkningen.

Norge er i større grad enn før også i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. Flyktninger og asylsøkere tar med seg sin kultur fra hjemlandet. Dette er en verdifull tilvekst til det norske kulturliv, og gir et mangfold vi ikke har opplevd tidligere. Vi har derfor en stor oppgave foran oss når det gjelder å legge forholdene til rette for at nye landsmenn kan holde sine kulturelle tradisjoner i hevd og for at vår kultur og innvandrerkulturen kan utvikle seg i fellesskap. Kunnskap om andre kulturer er viktig for å motarbeide tendenser til rasisme. Dette er ikke bare en kamp mot diskriminering, det er også en kamp for menneskeverdet.

Dette gir oss utfordringer, men det er viktig å ivareta bevisstheten om våre tradisjoner og vår historie. På dette grunnlag vil vi videreutvikle vår kultur for at Norge fortsatt skal framstå som en kulturnasjon. Kulturopplevelser er også en trivselsfaktor som har betydning for hvor folk ønsker å bo. Det utgjør en stadig viktigere del av vårt nærings og reiselivstilbud.

Familiefellesskap, aktiviteter i nærmiljøet og lokale kulturarrangement er deler av den kulturelle grunnmur. Mange steder er dette svekket fordi få tar ansvar, og fordi det finansielle grunnlag er svekket. Det er en viktig utfordring for Venstre å bidra til å gjenreise denne kulturelle grunnmur.

Kirken, de andre trossamfunn og alle som formidler kunnskap og etikk, har en viktig oppgave i å reise etiske spørsmål i samfunnsdebatten, både lokalt, nasjonalt, og internasjonalt. Kirken er også en viktig kulturell og sosial faktor. Både stat og kommune har i dag et lovfestet ansvar for at kirken kan tjene mennesker i ulike livsfaser og på ulike måter. Manglende avklaring av ansvarsforholdet har imidlertid ført til at kirken i mange kommuner har urimelig trange rammer for sin virksomhet.

Kultur som vekstfaktor

Kultursektoren representerer i seg selv også store muligheter når det gjelder næringsutvikling. Kulturinvesteringer lønner seg på lengre sikt, og må få en høyere prioritet i kommende periode. Et rikt kulturtilbud er videre en forutsetning for en positiv utvikling av næringslivet. Det er en avgjørende faktor for at mennesker skal trives, og fungere i samfunns- og arbeidsliv. Nye tenkemåter når det gjelder å kople kultur med andre sektorer kan danne grunnlag for vekst i distrikts-Norge, og føre til etablering av framtidsrettede arbeidsplasser.

Venstre vil:

- at det utarbeides en nasjonal kulturplan som går inn for en styrking av norsk kultur over en 10-årsperiode, herunder en plan for reising av nasjonale kulturbygg. Planen skal utarbeides i samarbeid med kunstnere og kulturarbeidere. En slik plan skal sikre bredde og kvalitet i norsk kulturliv og gjøre det i stand til å møte morgendagens utfordringer.

- innføre en kulturlov som kan sikre et likeverdig kulturliv i hele landet.

- videreutvikle en samordnet nærmiljøstrategi, der det gis ressurser til å utvikle levende lokalsamfunn, der forholdene er lagt til rette for samhandling, sosialt samvær og folkelig kulturaktivitet på tvers av generasjonene.

- stimulere kulturinstitusjoner til aktiv publikumsformidling og utadrettet virksomhet mot skoler, arbeidsliv, lag og foreninger.

- at investering i kultur sees på som en viktig del bl. a. av produktutviklingen i reiselivssammenheng, og som en vesentlig faktor som kan sikre bosettingen i distriktene.

- at det bevilges midler fra Distriktenes Utbyggingsfond til tjenlige kulturbygg i fylker og kommuner i de deler av landet som har en negativ befolkningsutvikling .

- fordele kulturmidlene bedre mellom regionene.

Kulturtilbud for barn og ungdom

Gode kulturtiltak for barn og ungdom, er nødvendig for å utvikle identitet. Dette blir stadig mer viktig i et samfunn der konkurransen om denne gruppens oppmerksomhet blir større, og der tallet på ytre påvirkningsfaktorer øker. Det må være en klar målsetting at norsk kultur kan møte den økte konkurransen, og gjennom kultur- og utdanningstilbud for barn og ungdom være konkurransedyktig i forhold til andre tilbud.

Venstre vil:

- at det avsettes midler til et handlingsprogram for barnekultur. Programmet bør stimulere til produksjon av film, barnebøker, barneteater, musikk og økt aktivitet gjennom bibliotek, skole og barnehage.

- at bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene prioriteres.

- at NRK i sine barne- og ungdomsprogram formidler kultur som understreker vår kulturelle identitet.

Samisk kultur

Samene er et eget folk i Norge. De har sin historie, sitt språk, sin kultur og sine verdier.

Venstre vil:

- legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samiske institusjoner og organer må gis bedre økonomiske vilkår, og økt selvstendighet.

- at grunnlovens og samisk språklovs intensjon skal realiseres slik at samisk språk brukes i offentlige institusjoner og etater i samiske bosettingsområder.

- at kommuner som bruker samisk i tillegg til norsk i administrasjonen må få økonomisk kompensasjon.

Språk og litteratur

Venstre ser det som viktig å ta vare på egenarten og mangfoldet i det norske språket. Vi vil oppmuntre alle til å bruke sitt eget talemål, og på den måten skape selvtillit og identitet.

Venstre vil:

- opprettholde de to skriftspråka våre og stimulere til forsking og bruk av dialektene i bygd og by. De to målformene må være reelt likestilte i statsforvaltninga.

- bedre språkopplæringa i norsk ved å innføre flere norsktimer i grunnskolen og støtte forsking om skriveopplæring.

- beholde sidemålsopplæringa i ungdomsskolen og videregående skole, og beholde eksamen i begge målformer.

- støtte prosjekter for å finne dekkende norske ord for utenlandske uttrykk.

- sikre at lærebøker skal foreligge på begge målformer, til samme tid og samme pris.

- sørge for at støtten til skjønnlitteraturen opprettholdes og om mulig forbedres.

- at bibliotekenes stilling ikke svekkes, men tvertimot styrkes.

- fortsatt gratis utlån av bøker mv. i bibliotekene.

- at bibliotekene bør sikres mulighet med offentlige midler til utlån av bøker, musikkassetter, video osv.

- at ny teknologi tas i bruk for rasjonalisering og samordning av ulike bibliotektjenester.

- gi støtte til faglitterære forfattere for å sikre bokdekning på alle fagområder, også i spesielle nisjefag.

- at den kvenske / finske befolkning gis tilbud om undervisning i kvensk / finsk slik at den språklige og kulturelle stillingen blir bedret. Kvenske / finske foreninger og organisasjoner må få tilstrekkelig økonomisk støtte til å ta del i dette arbeidet.

- gi tilskudd for å sikre oversettelse av viktige utenlandske bøker.

Bildende kunst, kunsthåndverk, film, musikk, teater og dans

Venstre mener det er nødvendig å bedre vilkårene for skapende aktivitet. Det offentlige må sørge at disse vilkårene blir oppfylt. Det er viktig at skapende og utøvende kunstnere får gode arbeidsforhold, slik at de kan arbeide i sitt lokalmiljø, og at en dermed bl.a. får til et fruktbart samarbeid mellom amatører og kunstnere.

Venstre vil:

- at det blir opprettet fylkesgallerier i alle fylker for å stimulere bildende kunst og kunsthåndverk i distriktene, og for å desentralisere billedkunst i de nasjonale samlingene.

- at 1 prosent av budsjettene for offentlige bygg øremerkes til kunstnerisk utsmykning, og slik sikrer oppdrag for våre kunstnere.

- at den regionale musikkvirksomheten bør bygges ut, bl.a. gjennom distriktsmusikerordningen .

- at musikkskolenes drift må sikres.

- at det etableres en norsk filmskole ved en av våre distriktshøgskoler.

- beholde de statlige tilskudd til teater ikke bare i Oslo, men også i Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

- at regionteatrene sikres mulighet for turnevirksomhet.

Mediemangfold

Norge blir i sterkere grad et medie- og informasjonssamfunn i årene som kommer. Nye medietilbud fra utlandet øker konkurransen for norske medier, og skaper et større mangfold. Venstre ser det positive i et slikt mediemangfold, fordi det sikrer både økt valgfrihet og tilgang til mediene for nye grupper og kulturer. På den annen side har det vist seg at et slikt mangfold ikke bare er positivt. Utfordringen blir å møte konkurransen fra utenlandske medier, gjennom kvalitetsmessige norske tilbud særlig overfor barn og ungdom.

Venstre vil:

- at NRK styrker sitt arbeid med norsk kultur- og kunnskapsformidling. NRK må fortsatt finansieres ved lisens og ved avgifter på mottakerutstyr. NRK må satse på et solid kvalitetsnivå, slik at institusjonen kan vise konsekvenser tydelig i forhold til alle de andre nye tilbud via satelitt eller kabel. Det er kulturpolitisk meget viktig at NRK-sendingene fortsatt er fri for reklameinnslag.

- at NRK styrker sin distriktsprofil gjennom lokale sendinger i TV og radio, og gjennom bruk av distriktskontorene i programproduksjonen.

- at det blir opprettet medieverksteder i kommunal regi der folk kan produsere video, film, aviser, trykksaker osv.

- at det føres en effektiv kontroll med omsetningen av videogram slik at forbudet mot ulovlig sex- og voldsfilmer kan bli reelt.

- at det ikke prioriteres noe norsk TV2 i denne fireårsperioden. Et TV2 bør bygges gradvis opp på grunnlag av et samarbeid mellom ulike lokale initiativ og selskaper, og slik at denne nye riksdekkende kanalen blir uavhengig av NRK. TV2's administrasjon, som på denne måten bør kunne bli relativt liten, plasseres utenfor Oslo.

- at pressestøtten opprettholdes for å sikre mangfold av aviser i landet.

- hindre oppbygging av sterke mediemonopol.

- at kulturjournalistikken styrkes vesentlig innen journalistutdanningen.

Kulturvern, folkelig tradisjon og husflid

Våre kulturminner, f.eks kulturlandskapet, bygninger, gjenstander og folkeminne utgjør en viktig del av vår kulturarv. Venstre mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for at alle deler av landet tar vare på sine kulturminner, slik at denne del av kulturarven kan føres videre til nye generasjoner. Opplevelser knyttet til museer og lokale kulturminner får også en stadig større betydning i reiselivssammenheng. I store deler av landet vårt har den folkelige kulturtradisjonen levd inn i vår moderne tid. Venstre ser en stor verdi i disse tradisjonene.

Venstre vil:

- at kulturvernarbeidet styrkes ved å øke rammen på statsbudsjettet til museumsformål og kulturvern. Etablering av nasjonalt kystkultursenter prioriteres høyt.

- styrke arbeidet med landskapsvern og bygningsvern.

- gi utviklingsvilkår til norsk byggeskikk og andre håndverkstradisjoner, norsk musikk, dans, språk, klesdrakt og matkultur, bl.a. gjennom etablering av veilednings og utviklingstjenester i fylkene.

- at norske husflids- og håndverkstradisjoner skal føres videre og utvikles.

- at det innføres en stipendordning for norske designere og formgivere som går inn i produktutvikling i norsk industri, og for husflidsprodusenter, brukskunstnere m.v. som utvikler produkter for masseproduksjon.

Det religiøse liv

Det er statskirken, frivillige religiøse organisasjoner og tros- og livssynssamfunn som holder oppe viktige religiøse og etiske verdi-normer i samfunnet, og de må derfor sikres gode vilkår og få offentlig støtte. Den norske statskirkeordningen og organiseringen av kirken må drøftes jevnlig, slik at vi kan få et så godt grunnlag som mulig for folks etiske og religiøse forankring. I disse spørsmålene må det legges stor vekt på det syn kirken har selv.

Venstre vil:

- at den norske kirke, frivillige religiøse organisasjoner og ulike tros- og livssynssamfunn, skal sikres gode arbeidsvilkår. Det bør sikres normer for kommunenes ansvar for menighetene i den norske kirke.

- ta kirkene enda mer i bruk i nasjonalt og lokalt kulturarbeid.

- at den pågående reformprosess innen den norske kirke bør fortsette, med det mål at den skal bli en fri folkekirke. Forvaltningsmyndighet bør i større grad overføres fra statlige og kommunale til kirkelige organer.

- en eventuell fri folkekirke skal betjene de samme brede grupper av befolkningen som i dag betjenes av Den norske kirke. Dens styrende organer må settes sammen slik at de avspeiler bredden i norsk kirkeliv. Ulike valgformer må vurderes ut fra dette hensyn.

De frivillige organisasjonene

De frivillige organisasjonene er viktige også som del av kulturtilbudet. Det er viktig å sikre at disse organisasjonene skal bestå som vitale deler av norsk kulturliv også i framtiden.

Venstre vil:

- at staten erkjenner sitt økonomiske medansvar for de landsomfattende frivillige organisasjoner, og innordne de statlige lotteriene slik at de ikke svekker organisasjonenes økonomi.

- innføre en grunnstøtte til frivillige organisasjoner, i tråd med Korvald-utvalgets forslag.

Idrett og friluftsliv

Både idrett og friluftsliv representerer en særdeles viktig del av kulturlivet, og er samtidig av stor betydning i det forebyggende helsearbeidet. Disse faktorene gir både opplevelser og rekreasjon, og de representerer en verdifull samværsform. Venstre vil gi både den kulturelle og den forebygg- ende delen av denne virksomheten gode utviklingsmuligheter.

Venstre vil:

- sikre friområde i nærmiljøene med sikte på lek og friluftsliv.

- ha en idrett for alle, og at idrett i større grad kommer inn som forebyggende helsetiltak. Å bruke idretten aktivt i helseforebyggende arbeid er en viktig målsetting både innen kulturpolitikken og helsepolitikken .

- fordele overskuddet av statlig lotterivirksomhet til frivillige organisasjoner, idrett, kultur og forsking.

Internasjonal kulturkontakt

Norsk kunst og kultur vil ikke ha vekstmuligheter uten ved rik inspirerende kontakt med utlandet. Denne kontakten må være tovegs. Dels må det beste av norsk kunst og kultur gis muligheter for å bli kjent i andre land, dels vil det være av stor betydning at norske kunstnere blir kjent med og får inspirasjon fra utenlandske kulturkilder. I denne sammenheng er det særlig viktig å se vår forankring i europeisk kultur, men samtidig være åpen for kulturopplevelser fra andre verdensdeler og andre folkeslag.

Venstre vil:

- etablere et internasjonaliseringsprogram for norsk kultur, med stipendprogram for norske kulturarbeidere som vil presentere sitt arbeid i utlandet.

- etablere et kulturutvekslingsprogram for regionale kulturarrangementer som ønsker å invitere kulturarbeidere og kunstnere fra andre land.

- at norske husflids- og håndverksprodukter gis støtte til markedsføring i utlandet.

5. SOSIAL RETTFERDIGHET OG FOREBYGGENDE HELSETILTAK

Ansvar fra den enkelte

Venstre holder fast på grunnlaget i velferdsstaten; gjensidig solidaritet mellom individ og mellom grupper, alle har ansvar og kjenner ansvar for andre, alle har like sjanser.

Utfordringene i dagens velferdssamfunn er idag to:

- den enkelte må ta større medansvar for egen helse. På den måten kan vi redusere livsstilssykdommene (kreft, hjerte / karsykdommer og ulykker) som idag utgjør 30-50 % av de alvorlige helseproblemene. Mer vekt på forebyggende helsearbeid og miljøpolitikk er en hjelp for den enkelte til å ta dette ansvaret.

- Det er et offentlig ansvar at alle får et likeverdig helsetilbud. Helse- og sosialapparatet må organiseres bedre; de frivillige organisasjonene, private interesser og det offentlige helsevern må samarbeide.

Et sunnere samfunn

Behovene i helsesektoren har vokst med eksplosiv fart. Selv om helsebudsjettet har tatt stadig større del av de offentlige utgiftene, har ikke behandlings- og pleiekapasiteten holdt tritt med økende behov.

Sykdom som følge av usunn livsstil er en hovedbelastning på helsevesenet. Stadig mer bruk av alkohol og narkotika har gitt dramatisk økning av voldskader og trafikkulykker. Bortimot 30 % av alle sykehusinnleggelsene har sin bakgrunn i alkoholbruk. En tredjedel av alle ondartede sykdommer, og en like stor del av alle hjerte- og karsykdommer skyldes tobakksrøyking. Luftforurensning ved passiv røyking er et betydelig problem spesielt for barn og allergikere. Stressbelastning og uheldige spisevaner fører til sykelighet og dermed sykmeldinger og flere behandlingstrengende. Et overbelastet helseapparat har fremkalt mer bruk av private helsetjenester enn tidligere.

Venstre har som hovedmål å sikre sosial trygghet for alle. Det må gjøres mer for å forebygge sykdom og fremme helse og trivsel.

En hovedsak må være å gi individet forutsetning for å ta vare på sin egen helse og å forbedre miljøfaktorene som idag fremkaller sykdom. Helsevesenet på kommune- og fylkesplan må få et klart ansvar for forebyggende arbeid.

Venstre vil:

- styrke det forebyggende helsearbeidet ved å trekke skole- og helsepersonell på alle nivåer sterkere inn i helseopplysningen.

- arbeide for å følge opp Verdens helseorganisasjons målsetting om 25% reduksjon i alkoholforbruket innen år 2000. Dette må skje gjennom en opprettholdelse av dagens restriktive alkoholpolitikk og større vekt på holdningsskapende arbeid overfor barn og unge. Venstre vil gjøre mer aktiv bruk av kontroll med skjenkerettigheter gjennom bevillingspolitikken og gjennom alkoholavgifter bidra til reduksjon av forbruket.

- at salg av øl i klasse III skjer gjennom øl- eller vinmonopol.

- forsterke innsatsen mot tobakkskader.

- oppfordre kommuner der det finnes "harde" narkotikamiljøer, til å sette opp sprøyteautomater med engangssprøyter for å hindre spredning av HIV-smitte blant narkomane.

- bygge ut et tilfredsstillende behandlingstilbud for narkomane.

- realisere den nye loven om miljørettet helsevern i kommunene gjennom en kraftig opprustning av kontrollapparatet i kommuner og fylkeskommuner og gjennom en bedre samordning av innsatsen på statlig nivå.

- legge opp til samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner for å opprette sosiale treffsteder for ungdom.

- stikkprøver på matvarer må foretas langt hyppigere enn idag og så rask at ikke matvarens kvalitet reduseres pga. tiden prøvetakningen medfører.

- gjennom budsjettordning og prosjektrettede tiltak opprette stillinger som ivaretar funksjonen "idrett - miljø - helse", og som skal være innrettet mot spesielle målgrupper som pensjonister og ungdom.

- etablere kontroll med radonstråling og andre typer stråling som fører til helseskader. Kontrollen av bestråling av matvarer må skjerpes.

- gjennom en streng miljøpolitikk forbedre de ytre miljøfaktorer som idag skaper helseproblemer. Dette gjelder for eksempel forurenset drikkevann og luft.

- at også innen barnevernet gjelder: "det er bedre å forebygge enn å behandle".

- bygge ut hjelpeapparatet for incestofre og andre som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

- gi offentlig støtte til krisesentra og krisetelefon.

Et effektivt behandlings- og pleietilbud

Offentlig styring og overordnet ansvar skal sikre alle et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester. Et overbelastet offentlig system med lange helsekøer skaper forskjeller blant folk. Alt tyder på at det offentlige vil stå overfor store økonomiske utfordringer i årene som kommer blant annet på grunn av eldrebølgen. I en slik situasjon der oppgavene er større enn de et offentlig apparat kan klare å løse, må nye modeller prøves. Oppgaver kan for eksempel settes ut på anbud i tilfeller der det offentlige mangler kapasitet eller der private institusjoner eller frivillige organisasjoner kan utføre disse oppgavene på en mer effektiv måte. I tillegg må det offentlige vurdere egen struktur innenfor helsevesenet der profesjonsskiller og geografiske grenser ofte er et hinder for effektiv behandling og utnytting av systemet. En mer effektiv ressursutnytting kan bedre behandlingstilbudet. Dyrt teknologisk utstyr på sykehusene kan utnyttes bedre gjennom å utvide brukertida slik at behandling også kan skje utenfor det som er normal arbeidstid idag. Det må satses på de rimeligste tilbudene. Sykestuer i nærmiljøet kan i mange tilfeller erstatte langt dyrere sykehusplasser, og er ofte bedre tilbud. Dessuten bør mer av sykehusenes overnattings- og serverings- tilbud gis i sykehoteller.

Venstre vil:

- gjennomføre en prioritering i helsevesenet i henhold til Lønningutvalgets innstilling.

- gå inn for at det offentlige kan sette tjenester ut på anbud til frivillige eller private institusjoner i tilfeller der disse kan gjøre dette på en billigere måte eller hvis det offentlige mangler kapasitet.

- gå mot at refusjoner gis til de som bruker private helsetilbud uten samarbeid med det offentlige.

- oppmuntre til en rasjonalisering og effektivisering ved å utvikle en reell prisfastsettelse på helsetjenester som grunnlag for institusjonenes inntekt.

- gi den enkelte helseinstitusjon større ansvar og disposisjonsrett over de inntjente midler.

- styrke politikernes innflytelse og medansvar for driften av det enkelte sykehus via styrefunksjonen.

- holde muligheten åpen for privat engasjement innenfor lavprioriterte områder (eks. kosmetisk kirurgi) eller sektorer med spesielt store behov.

- styrke "familielegefunksjonen" ved å innføre listepasientordning som i Danmark for derved å sikre den enkelte pasient sin selvvalgte legekontakt.

- avhjelpe syke- og hjelpepleiermangelen gjennom en bedre utdanningspolitikk og gjennom utbygging av barnehager.

- revidere gjestepasientordningen slik at pasienter fra et fylke kan behandles i et annet der det er ledig sykehusplass.

- bygge ut helsevesenet for psykisk og fysisk utviklingshemmede og integrere de funksjonshemmede i vanlige bomiljø og i samfunnet ellers. Avlastningstilbudet må bygges ut for familier med hjemmeboende funksjonshemmede, og det må gis lønn for dette omsorgsarbeidet. Transporttilbudet for funksjonshemmede må bedres, og ordningen med gratisreiser utvides. Transportmidler og byggeforskrifter må tilpasses funksjonshemmede.

- helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) må opprettholde sitt kvalitative tilbud inntil kommunene har fått utbygd alternative tilbud til HVPU-brukere.

- arbeide for at vernede arbeidsplasser må sikres og bygges videre ut også ved ordinær virksomhet. Vernede bedrifter må tilføres ressurser til investeringer. Avdelinger for arbeidsforbedrende trening og arbeidssamvirke må utvides og forbedres.

- styrke det psykiatriske tilbudet - spesielt barne- og ungdomspsykiatrien.

- styrke utbyggingen av desentraliserte behandlingstilbud for rusmiddelbrukere.

- sikre tilfredsstillende jordmortjeneste i alle kommuner.Venstre vil arbeide for at aborttallene kan gå ned.

Venstre vil:

- bedre småbarnsforeldrenes kår bl.a. gjennom lengre svangerskapspermisjon, økt barnetrygd og økt barnehageutbygging.

- legge forholdene til rette slik at abortlovens positive intensjon kan oppfylles.

- satse på holdningsskapende arbeid slik at et barn kan bli ønsket selv om det ikke er planlagt.

Medisinsk forskning

Den medisinske forskningen sprenger stadig nye grenser, og det blir gjort store framskritt når det gjelder behandling av sykdommer. Det er viktig for samfunnet at denne forskningen ligger på et høyt nivå. Men det er også viktig å sette grenser. Medisinsk genetisk forskning gir mulighet til å manipulere gener og dermed menneskelige egenskaper. Det er derfor viktig å legge etiske kriterier til grunn som ramme for den type forskning. Det er en politisk oppgave å legge disse rammene og å kanalisere midlene til prioriterte områder.

Venstre vil:

- prioritere forskning på forebyggende tiltak og psykisk helsevern.

- gå imot forskning på befruktede egg.

- begrense bruken av dyreforsøk til bare å gjelde nødvendig medisinsk øyemed.

- fostervannsdiagnostikk må ikke gis som beslutningsgrunnlag ved avgjørelse om abort.

- føre en svært restriktiv linje i bruk av all bioteknologi ved hjelp av et eget norsk lovverk.

- arbeide for et internasjonalt regelverk som begrenser multinasjonale selskapers mulighet til å ta patent på levende organismer.

Alternative behandlingsformer

Alternativ medisin oppfattes av mange som et godt tilbud og som et verdifullt supplement til tradisjonell helseomsorg. Det hersker imidlertid uklarhet omkring kvalifikasjonene til utøverne av alternativ medisin (som akupunktur, homøpati og soneterapi). Det er nødvendig med godkjenningsordninger for disse yrkesutøverne. Slik godkjenning vil bidra til saklig informasjon om alternativ medisin, det vil bedre grunnlaget for samarbeid med det tradisjonelle helsevesenet og det vil kunne skape grunnlag for seriøs forskning om behandling og diagnostikk innenfor alternativ medisin - fortrinnsvis forskning på tvers av de tradisjonelle skillelinjene. Medisinerstudenter, sykepleiestudenter og fysioterapi- studenter bør få kjennskap til alternative medisinske behandlingsformer i studiet.

Pasientrettigheter

Venstres liberale menneskesyn stopper ikke ved inngangen til institusjonene. Det er viktig å ivareta den enkeltes rettigheter i tungrodde sykehusbyråkratier og i situasjoner der det reises spørsmål om bruk av tvang.

Venstre vil:

- gå inn for å opprette en pasientombudstilling i hvert fylke som skal sikre pasientens interesser i systemet.

- bedre informasjonen til pasienten om behandlingen.

- styrke rettsikkerheten ved tvangssaker innen psykiatri og barnevernet.

De eldre - en ressurs

De eldre er en stor ressurs for samfunnet på mange områder. Deres erfaringer har stor verdi i tradisjonsformidling og i politisk arbeid. De eldre kan om forholdene legges til rette for det gjøre en betydelig innsats i omsorgen for barn, i eldreomsorgen og i arbeidslivet. For Venstre er det også viktig å arbeide for å styrke de eldres rettigheter i samfunnet. Eldreomsorgen står foran en betydelig utbygging. Det er avgjørende at vi i denne utbyggingen også ivaretar de eldres rettigheter som samfunnsdeltakere og muligheter for å bidra med sine ressurser til samfunnet.

Venstre vil:

- arbeide for en egen arbeidsformidling for pensjonister slik at de får valgfrihet og mulighet for aktiv alderdom. Stimulere bedriftene til å finne passende arbeid innenfor bedriften for pensjonister som ønsker å fortsette som yrkesaktive.

- gi eldre verv og oppgaver i samfunnslivet.

- arbeide for at de eldre som vil bo hjemme skal få gjøre det lengst mulig. Kommunene bør stimuleres til økt satsing på hjemmebasert omsorg. Det bør legges til rette for kollektive boformer.

- gi beboerne på alders- og sykehjem rett til eget rom.

- styrke tiltak for rehabilitering og bygge ut døgnservice for eldre.

- arbeide for bedre tilbud for aldersdemente i hjemmet og i institusjoner og gi mer avlastning, informasjon og veiledning til personer med omsorgsoppgaver for aldersdemente.

- arbeide for bedre samordning av tiltakene for eldre.

Folketrygden skal sikres

Grunnlaget for mye av den tryggheten gamle og andre trygdede kjenner idag, ligger i det offentlige folketrygdsystemet. Systemet ble skapt for at en skulle sikre alle gruppr i befolkningen en trygg alderdom, og samtidig sikre en viss utjevning. Venstre var en av hovedarkitektene bak folketrygdsystemet. Venstre vil fremdeles arbeide for å føre systemet videre med sikte på å sikre alderdommen for folk.

Forutsetningen for å kunne videreføre folketrygdsystemet er at tilleggspensjonene ikke blir overført til det private marked. Vi vil holde fast ved retten for alle til å kunne kjøpe seg private forsikringer i forsikringsselskapene. Men dersom store grupper ensidig får dekt pensjonsbehovet privat, kan vi etterhvert risikere krav om at innbetalingene til folke trygden må minskes eller falle helt bort. Da vil det økonomiske grunnlaget for et trygt folketrygdsystem svikte. Venstre vil derfor holde fast på at tilleggspensjonene skal holdes oppe innenfor det ordinære folketrygdsystemet, og avvise en privat folketrygd.

Skal vi sikre pensjonene i fremtiden er det likevel viktig å gjøre folketrygden bedre. Skal vi oppnå dette, kan vi:

- Føre innbetalingene til folketrygden opp på skatteseddelen, slik at en ser hvor mye som går til pensjoner. På denne måten kan det være lettere å akseptere denne viktige skatten.

- Endre folketrygdens sykedel fra passiv støtte til aktiv innsats. Det betyr at vi må overføre penger fra syketrygdfinansieringen til ekstra innsats for å fjerne helsekøene.

- Styrke trygdekontorene, slik at disse får bedre mulighet til å informere folk om trygderettigheter, og finne fram til de som trenger trygd men som ikke ber om hjelp på egen hand.

- redusere opptjeningstida i folketrygden.

Folketrygdsystemet må bygges ut videre, slik at flere grupper kan nyte godt av ytelsene. En slik gruppe er folk med omsorgsoppgaver. Venstre vil derfor innføre pensjonspoeng til folketrygden for personer med omsorg for barn under 10 år, eller med omsorgsoppgaver for pleietrengende.

6. SKOLE FOR KUNNSKAP OG VERDIER

Situasjonen i dag

Dagens skoledebatt er stort sett opptatt av å måle kunnskapsnivå i forhold til kravene i gårsdagens samfunn: Vi ser få forsøk på å definere hvilke kunnskaper som vil være nødvendige for å kunne overleve i morgendagens samfunn. Hovedutfordringene for norsk utdanning er på den ene siden å kunne møte de krav om kunnskap som morgendagen stiller og på den andre side bygge ut en skole som tar vare på hele mennesket.

Meningene om skolen er mange og de er i sterk grad preget av synsing. Grunnen til dette er at utdanningsforskning har vært nesten uten bevilgninger de senere år og dagens skoledebatt lider dermed under mangelen på felles faktagrunnlag om hvordan situasjonen i skolen virkelig er.

Skolen har fått sterkere konkurranse som formidler av kunnskap og holdninger. I sterkere og sterkere grad får barn og unge kunnskap og påvirkning gjennom media som fjernsyn og video. Her har skolen en stor oppgave i forhold til bearbeiding og holdningsdanning. Skolen er en viktig tradisjonsbærer og kulturformidler - spesielt i ei medietid.

I en tid med økonomisk innstramming er det desentraliserte skole- og utdanningssystemet i fare, og dermed kan den kompetanseoppbygging som skjer i distriktene gjennom utdanning og forskning bli skadelidende. Samtidig ser vi at vi har et ineffektivt studiesystem som bl.a. på grunn av dårlig studiefinansiering virker fordyrende og hemmende i utviklingen av den kompetanse vi som nasjon er avhengige av, ikke minst sett i et internasjonalt perspektiv.

Til tross for store oljeinntekter og god økonomi i en periode, har vi satset lite på forskning og høyere utdanning i Norge. Vi har for få studenter og vi har for få forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå. Vi klarer heller ikke å nyttiggjøre oss den enorme kunnskapsveksten som skjer.

Målsetting

Et grunnleggende prinsipp for Venstre som et sosialliberalt parti er at kunnskap tilhører de mange og ikke bare en elite. Dette ivaretas best av en offentlig enhetsskole. Skolens oppgave må være å drive allmenn folkeopplysning og ikke utføre omsorgsoppgaver utover de oppgaver skolen har på dette området i dag.

Målsettingen for Venstre i kommende fireårsperiode er derfor å styrke den offentlige skolen slik at den kan gi utviklingsmuligheter for alle elever. Likeverd er ikke nødvendigvis det samme som likhet. Skolen må stille krav til elevene ut fra de forutsetningene de har, men det må skapes en balanse mellom individuell utfoldelse og tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter som alle må ha.

Læring er en aktiv prosess som forutsetter gjennomtenkt ledelse og organisering av læringssituasjonen. Et godt læringsmiljø må være preget av faglige utfordringer, omsorg og veiledning. Kunnskapstilegnelsen må skje gjennom arbeidsformer som utvikler kreativitet og ansvarsfølelse. Innsikt og helhetsforståelse er vesentlige i morgendagens samfunn. Dette utelukker ikke at kunnskap innenfor spesialområder er viktig.

Venstre vil nyansere debatten om kunnskapsskolen. Venstre godtar ikke en ensrettet kunnskapsskole, der det utelukkende blir snakket om kunnskap som redskap, men godtar heller ikke at skolen skal ta over nye omsorgsfunksjoner fra familien. Skolen må la det bli viktig å gi elevene god fagkunnskap, men en må i større grad enn den rendyrkede kunnskapssskolen utvikle elevers evne til å fange opp og tilegne seg kunnskap på egenhånd, dvs. å styrke forutsetningene for identitetslæring. Dette er nødvendig for å gjøre kunnskapen funksjonell og relevant for det samfunnet vi lever i, og for at hvert enkelt individ skal bli istand til å fornye seg.

Dette stiller store krav til lærerens profesjonalitet og til skolens utstyr og undervisningsmateriell. Venstre mener at det er viktig både å øke lengden på lærerens grunnutdanning, samt å satse på en kontinuerlig etterutdanning .

Målsettingen må også være å fortsette den kompetanseutviklingen i distriktene som utbygging av de regionale høyskolesystem har ført til. Det er viktig at det i denne sammenheng skjer en samordning slik at vi får sterke miljøer satt sammen av ulik faglig kompetanse. Sammen med regional forskning vil dette være et viktig bidrag til videreutviklingen av lokale kompetansesentra som er en nødvendig forutsetning for å føre partiets distriktspolitikk videre.

Forskning og høyere utdanning skal sikre Norge det nødvendige kunnskapsnivå for at vi skal kunne råde over utviklingen. Dersom nedgangen i studenttallet på de lange studiene fortsetter, risikerer vi om få år å mangle den fagkunnskap som gir oss denne selvråderetten.

Det moderne kunnskapssamfunnet produserer ny viten så raskt at man må foreta radikale endringer i organiseringen av utdanningen. Lærestedene for høyere utdanning må derfor utvide sine oppgaver til ikke bare å gjelde forskning og undervisning, men også etterutdanning og samfunnskontakt. Ny teknologi åpner for nye muligheter. Den kan være med å bidra til formidling av kunnskaper slik at begrepet livslang læring kan bli en realitet.

Virkemidler

Venstres mål om en bedre skole krever en betydelig satsing. Det er viktig at alle har like muligheter til utdanning. Retten til utdanning må gjelde i alle livsfaser. Venstre har derfor satt opp en rekke tiltak for å nå disse mål.

Venstre vil :

- skape en helhetlig skole og utdanningspolitikk ved å samle barnehage, skole, høgre utdanning og forsking under ett departement.

- gjøre lærerutdanninga 4 - årig slik at det kan være mulig å styrke fagene norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag.

- vurdere utvidelse av skoledagen i småskolen og se dette i sammenheng med barnehager, fritidshjem og frivillige organisasjoner.

- styrke tilbudet til de fremmedspråklige elevene både i morsmål og norsk, og lovfeste rett til morsmålopplæring for fremmedspråklige elever.

- rammetimetallet i grunnskole og videregående skole utvides.

- legge til rette for bedre foreldremedvirkning i grunnskolen.

- styrke arbeid med kreativitet, kunst og estetikk i skoleverket.

- styrke fagene norsk, naturfag og fremmedspråk på alle nivå.

- viereutvikle 3-årige tilbud i de yrkesfaglige studieretningene slik at de både blir mer attraktive, gir god allmennorientering, og er tilpasset næringslivets behov.

- bygge ut lærlingeordningen og utvikle den til å bli et helhetlig og faglig godt tilbud til unge som ikke ser på videregående skole som et alternativ.

- samordne lov om videregående opplæring og lov om fagopplæring til et felles lovverk som også omfatter arbeidsmarkedsopplæring.

- arbeide for bedre samordning av opplæringa i arbeidslivet, videregående opplæring og grunnskolen.

- sikre borteboende elever kompensasjon for merutgiftene ved å bo borte.

- utnytte ressursene i høyere utdanning og forskning gjennom en arbeidsdeling der det satses på internasjonalt toppnivå på en del områder der vi nå har en forutsetning for å klare det. Utbygging av nettverk og oppgavene fordelt er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

- overføre større ansvar for forvaltning av ressursene innen forskning og høyere utdanning til institusjonene.

- fordele flere forskningsmidler til utdanningsforskning og til forskeropplæring innenfor denne sektoren.

- økt vekt på skolevurdering som et ledd i skolens utviklingsarbeid.

- styrke arbeidet med lederutvikling i skolen, med særlig vekt på rekruttering av kvinner til lederstillinger i skolen.

- forsøk med sjølstyrte skoler.

- fjerne restriksjonene på utnyttelse av det norske kabelnettet slik at det kan utnyttes til fjernundervisning. Gi høgskoler og universiter økonomisk mulighet til å utnytte disse mulighetene.

- styrke lærestedenes muligheter for etterutdanning og samfunnskontakt.

- bruke radikal kjønnskvotering ved opptak til skoler og lukkede studier, og stimulere kvinner til å velge mannsutdannelser og menn til å velge kvinneutdannelser.

- øke studenttallet ved norske høgsskoler og universiteter til samme nivå som de ledende OECD-land.

- gi den kvenske befolkninga tilbud om undervisning i kvensk / finsk slik at kvenenes kulturelle og språklige stilling bedres.

- sikre samiske barn rett til opplæring etter intensjonene i samisk språklov.

- styrke voksenopplæringstilbudet slik at prinsippet om livslang læring og tilbud til alle realiseres. Spesielt må den kompetansegivende voksenopplæringa styrkes.

- at folkehøgskolen fortsatt skal være et fristed for pedagogisk utviklingsarbeid og mellommenneskelig forståelse, og at folkehøgskolen skal ha full pedagogisk frihet uten binding til skoleverket ellers.

- at folkehøgskolen skal stå sentralt i målsettinga om livslang læring, med sine tilbud til alle aldersgrupper.

- at folkehøgskolen fortsatt skal være eksamen- og pensumfri, og gi styrking av studieevna gjennom frie og utfordrende arbeidsmetoder og danning av bevisste og ansvarlige holdninger til samarbeid og fellesskap.

- at folkehøgskoler og private livssynsskoler fortsatt gis støtte fra det offentlige.

7. ET LEVENDE DEMOKRATI

Gjenreising av folkestyret

Venstre mener det er viktig fortløpende å diskutere demokratiets innhold. Vi må gjennomgå både individenes holdning til, og deltagelse i demokratiet og kritisk vurdere hvordan de folkevalgte organer fungerer. Et levende demokrati hviler på to grunnpillarer: For det første et reelt folkestyre der de folkevalgte organer får gi premissene for samfunnsutviklingen, og hvor de politiske beslutninger i størst mulig grad blir tatt av dem beslutningene angår. En annen forutsetning er en fullt utviklet rettsstat - hvor enkeltmenneskets rettigheter aktivt beskyttes. Hvis slike rettigheter innskrenkes, undermineres selve demokratiet.

Demokratiske idealer og den norske folkestyretradisjonen har sterk oppslutning i vårt folk. Likevel er det - over hundre år etter at vi innførte parlamentarismen - mye som mangler før det enkelte menneske kan oppleve demokratiet som en levende realitet. Stadig flere synes å miste troen på de politiske partiene og de folkevalgte organene.

Politikerne har overlatt mye av styringen til byråkratiet, og byråkratiets detaljerte regelverk har gjort det vanskelig for folk både å bli kjent med sine rettigheter og å hevde disse overfor byråkratene. Mange interesseorganisasjoner, særlig de store næringslivsorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene har fått for stor makt. Med stadig flere kommunale og fylkeskommunale heltidspolitikerere konsentreres de politiske beslutninger på stadig færre hender, på bekostning av et bredt folkelig engasjement.

Demokratiet kan være i fare hvis vi ikke greier å snu denne utviklingen. Venstre vil derfor arbeide for å gjenreise folkestyret og styrke enkelt menneskets rettigheter. Skal det la seg gjøre må den enkelte aktiviseres til politisk innsats, - debatten, kritikken, samtalene er selve fundamentet i demokratiet. Hvis den politiske debatten ikke gjenopplives vil vi oppleve at stadig færre får reell sjanse til å påvirke politiske holdninger og vedtak. Dermed vil vi også fjerne oss fra den demokratiske staten.

Sametinget skal være det organ som representerer samene i Norge. Det må få myndighet til å ta opp og behandle alle spørsmål som berører samene. Sametingets myndighet utvides etterhvert, slik at det får reell innflytelse over utviklingen i de samiske områdene.

Mål for folkestyret

Venstre vil modernisere folkestyret, og gi folkevalgte organer større reell innflytelse. Dette forutsetter at vi reduserer særinteressers og interesseorganisasjoners makt. Venstre vil derfor styrke Stortinget som institusjon, både for å øke interessen om Stortingets arbeid, og gi Stortinget tilgang på alternativ kompetanse. Samtidig er det viktig at politiske beslutninger tas så nært som mulig dem som beslutningene angår. Dette betyr at makt må flyttes nedover i det politiske systemet, dvs. at makt og ressurser flyttes fra staten til fylker og kommuner, men også at kommunene delegerer makt til bydeler og grender. Venstre vil innføre direkte valg til bydels- og grendeutvalg, slik at den enkelte velger får større innflytelse. Venstre tror at større deltagelse i samfunnslivet fra hver og en av oss vil gi bedre politiske løsninger, - hindre avmakt, - og dermed styrke demokratiet.

For Venstre er ikke stat og kommuner mål i seg selv, men derimot institusjoner vi har etablert for å tjene det enkelte samfunnsmedlem. Disse institusjonene skal brukes til å tjene en rettferdig fordeling av samfunnsgodene samt sikre frihet til utvikling og utfoldelse. Det må skje ved at de folkevalgte organer driver målstyring og ikke detaljregulering. Venstre vil derfor arbeide for at forvaltningen skal være serviceorgan og ikke maktutøver i forhold til befolkningen.

Venstre har som mål å gjøre offentlig sektor effektiv og publikumsvennlig. Dette kan oppnås ved at folkevalgte organer får målstyring som hovedoppgave, mens administrasjonen får større ansvar for gjennomføringen. Administrasjonens resultater kan måles mot vedtatte mål, og administrative ledere må stå ansvarlig for sine resultater. En slik omlegging vil redusere behov for heldagspolitikere i kommuner og fylkeskommuner og gjøre folkevalgt arbeid mer meningsfylt.

Samene er et eget folk i Norge. Som alle andre folkeslag har samene krav på at deres framtid sikres. Norge har et spesielt ansvar for samene, fordi 2 / 3 av verdens samebefolkning bor innenfor Norges grenser. Hva som skjer i Norge har derfor avgjørende betydning for samenes forhold også i andre land.

Tiltak for å fornye folkestyret

Venstre vil arbeide for å gjennomføre en rekke reformer med sikte på å fornye folkestyret. Viktige prinsipper for dette er demokratisering, desentralisering og effektivisering.

Venstre vil:

- styre i stort og slippe løs i smått, og ønsker å legge avgjørende vekt på målstyring framfor detaljstyring i alle folkevalgte organer.

- innføre offentlige høringer i Storting, fylkesting og kommunestyrer med sikte på større offentlighet omkring viktige beslutninger.

- gi stortingsrepresentantene ressurser til å skaffe seg uavhengig eksperthjelp for å balansere departementsbyråkratiets maktposisjon.

- innføre åpne møter i kommunale og fylkeskommunale organer.

- arbeide for å erstatte systemet med kommunale heltidspolitikere med et system der alle folkevalgte får mulighet til å kjøpe seg fri frå arbeidet for å forberede møter i kommunale organer.

- holde på kjønnskvotering i offentlige råd og utvalg slik at det blir minst 40% representasjon av begge kjønn.

- legge forholdene i politikken bedre til rette for deltakelse fra småbarnsforeldre.

- revidere kommunelovgivningen med sikte på større frihet for kommuner og fylkeskommuner til å etablere en hensikstmessig styreform og funksjonsdeling mellom folkevalgte og administrasjon.

- vurdere fylkesleddet i forvaltningen med sikte på overføringer av oppgaver fra fylkesmannen til fylkeskommunen, og eventuelt lage større fylkeskommunale enheter.

- legge særlig viktige beslutninger lokalt og sentralt ut til rådgivende folkeavstemning. Spørsmål om menneskerettigheter kan ikke gjøres til gjenstand for avstemninger.

- at kommuner som bruker samisk i tillegg til norsk i administrasjonen må få økonomisk kompensasjon.

- ansvarliggjøre forvaltningen og administrasjonen ved at lederne må vise resultater som står i forhold til tildelte ressurser. Redusere ansettelsesvernet for offentlige ledere.

- satse på etterutdanning av medarbeidere i offentlig forvaltning blant annet for å utvikle nye former for ledelse og organisasjon.

- arbeide for en ny arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor, der endel oppgaver overlates til frivillige organisasjoner eller private institusjoner. Dette må omfatte tiltak som deregulering, oppgaver ut på anbud, salg av offentlig virksomheter m.v. Dette er imidlertid bare aktuelt i den grad offentlige oppgaver kan løses med reduserte kostnader av private.

- sørge for at politikerne skal ut av posisjoner der det er mer behov for økonomisk og faglig styring enn politisk styring, blant annet i bankenes representantskap og styrer.

- utvide åpningstidene for offentlige kontorer.

- innføre regler som setter klare frister for behandling av søknader og henvendelser fra publikum til offentlig sektor.

Liberale rettigheter

Respekt for enkeltmenneskets rettigheter er en forutsetning for et fullverdig demokrati. Det er imidlertid viktig å se disse rettighetene i sammenheng med samfunnsutviklingen: Reell frihet forutsetter økonomiske reformer og et desentralisert folkestyre som gir hvert enkelt samfunnsmedlem større innflytelse over sin egen livssituasjon. En konsekvent håndhevelse av hver enkelts liberale rettigheter, herunder mindretallsinteresser, er det som ideologisk stiller Venstre i en særstilling i forhold til de andre partier.

For Venstre er det et sentralt mål å skape et åpent samfunn der den enkeltes initiativ og tiltakslyst gis gode kår. Et slikt samfunn forutsetter fri debatt. Venstre vil derfor verne om tale-, trykke-, og organisasjonsfriheten. Venstre vil også arbeide for en fri og uavhengig fagbevegelse. En aktiv og kritisk fagbevegelse er viktig, ikke minst av hensyn til arbeidsmiljø og livsmiljø.

En annen sentral forutsetning for et åpent samfunn er toleranse. Toleransen må omfatte både trosretninger, meninger og ulike kulturytringer. Venstre ønsker et mangfoldig samfunn hvor hvert enkelt menneske har mulighet til å velge hvor og hvordan en vil leve. En aktiv distriktspolitikk og Venstres politikk for fleksible arbeidstidsordninger er viktige forutsetninger for at den enkelte skal oppleve større valgfrihet.

Et liberalt samfunn kan ikke godta at individer eller grupper blir diskriminert uansett grunn: Tro, kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell legning, ideologisk oppfatning. Toleransen blir satt på nye og harde prøver fordi livs- og holdningsmønstrene endrer seg, og fordi det blir mer kontakt og konkurranse på arbeidsmarkedet mellom mennesker med ulik bakgrunn. Vernet mot diskriminering kan derfor aldri bli for sterkt. Men forsvaret av liberale verdier krever at meninger blir møtt i åpen diskusjon, ikke ved forbud.

Venstre ser det som en rettighet å kunne delta i utformingen av samfunnet, og vil derfor arbeide for å etablere beslutningsprosesser som flest mulig kan delta i. For et liberalt parti er det viktig å ivareta mindretallets interesser, og ta ansvar for grupper som faller utenfor det etablerte samfunnet. Venstre vil arbeide for en mer human kriminalpolitikk der dagens fengselstraff i størst mulig grad erstattes av andre og mer positive reaksjonsformer.

Venstre vil:

- heve den krimininelle lavalder fra 14 til 16 år, samtidig med at barnevernsarbeidet og det forebyggende arbeidet i nærmiljøet styrkes.

- begrense bruken av varetektsfengsling, blant annet ved å gjennomføre en mer effektiv straffeforfølgelse.

- at vilkårlige straffetiltak og bruk av fengselsstraff innenfor institusjonene må opphøre.

- avskaffe soningskøene ved å gi amnesti for mindre alvorlige forbrytelser der straffedømte har ventet lenge på å sone. Samtidig må etterforskningen av hverdagskriminalitet prioriteres, og rask straffeforfølgelse av slik kriminalitet gjennomføres.

- erstatte fengselsstraff i flere tilfeller med andre reaksjonsformer som f.eks. hjemmesoning, soning i åpne anstalter, større bruk av konfliktråd og samfunnstjeneste i situasjoner der dette kan skje uten risiko for samfunnet.

- det må gis rehabiliteringstilbud til alle innsatte når de slipper fri, og kriminalomsorgen i frihet må styrkes.

- opprette flere behandlingstilbud slik at sinnslidende ikke blir plassert i fengsel.

- liberalisere innvandringspolitikken, og generelt styrke flyktninger og asylsøkeres rettssikkerhet.

- i samsvar med Lønningutvalgets innstilling sikre juridiske retter til bolig og arv for samboende av samme kjønn, søsken og til personer som har hatt livslang husholdningstjeneste. For å sikre disse rettene bør det innføres en ordning med registrering for alle typer samboende. Rettigheter knyttet til samboerskap må imidlertid også kunne oppnås i ettertid ved faktisk samboerskap over en viss tid uten slik registrering.

- sikre personer med AIDS eller HIV-smitte mot arbeidsforbud og andre former for diskriminering, og gå imot enhver form for tvangstesting.

- gjøre alle offentlige bygg tilgjengelige for funksjonshemmede.

- innføre objektivt erstatningsansvar for sykehus ved feilbehandling. Pasienter som er feilbehandlet skal få erstatning uten å måtte bevise uaktsomhet hos helsepersonalet.

- styrke rettsikkerheten ved tvangssaker innen psykiatrien.

- oppheve oppviglerparagrafen.

Personvern

Datateknologien gir store muligheter for misbruk som setter den personlige integritet i fare. Venstre vil sikre personvernet ved å arbeide for et skjerpet regelverk og styrking av Datatilsynet. Venstre vil arbeide for å begrense bruken av registre med personopplysninger og for at de som er registrert i slike kartotek får en reell innsynsrett. Utlevering av ømtålelige opplysninger må ikke skje uten vedkommendes samtykke, og personnummer må ikke kunne brukes som gjennomgående identifikasjon i ulike dataregistre.

Venstre vil:

- skille Datatilsynet fra Justisdepartementet slik at det blir et uavhengig forvaltnings- og kontrollorgan. Dette er viktig for at Datatilsynet skal kunne føre en uavhengig kontroll også med offentlige registerbrukere.

- beholde konsesjonsplikten for registre og gi Datatilsynet nødvendige ressurser til å kontrollere at regelverket blir etterlevd.

- vurdere innføring av meldeplikt for konsesjonsinnehavere etter personregisterloven for å gi den som blir registrert en reell innsynsrett.

- arbeide for å gi den enkelte større innsynsrett også i forvaltningsorganers interne dokumenter.

- motarbeide enhver uthuling av taushetsplikten særlig for å unngå at helsepersonell gir opplysninger videre til politiet.

- revidere injurielovgivningen for å unngå misbruk som truer pressefriheten og hindrer kritisk journalistikk.

- begrense bruken av personnummer for å hindre ulovlig kobling mellom dataregister.

- gå imot romavlytting.

Fortsatt arbeid for likestilling

Arbeidet for likestilling mellom kjønnene har gitt store resultater i de siste 10 år. Men fortsatt er det mye som står igjen. Reell likestilling er avhengig både av formelle rettigheter, av de livssituasjoner den enkelte er i når man skal gjøre valg og av holdninger. På de fleste områder har vi nå kommet fram til formell likestilling. Men den formelle valgfriheten dette gir er ofte ikke reell på grunn av begrensninger i de livssituasjoner den enkelte er oppe i. På et område som også dreier seg om holdninger kreves det at vi alltid forsvarer de framskritt som er gjort.

Arbeidet for likestilling har ført til langt større deltakelse av kvinner i yrkes- og samfunnsliv. Men samtidig har ikke mennene tatt en tilsvarende større del i den private uformelle omsorgen. Dette skyldes dels holdninger, men også begrensede reelle valgmuligheter. Dette har ført mange kvinner inn i dobbeltarbeid. De største taperne er imidlertid barna. En viktig del av det videre arbeidet for likestilling vil derfor være å tilpasse de nye mer likestilte kjønnsrollene til barnas og samfunnets behov for omsorg og vedlikehold av de nære sosiale bånd.

Venstre vil:

- satse på kvinner i arbeidet for å utvikle nytenkning i næringslivet og det offentlige.

- stå fast på kravet om lik lønn for likeverdig arbeid. Omsorgsyrkene må oppvurderes lønnsmessig.

- bruke moderat kjønnskvotering ved tilsettinger i det offentlige.

- legge forholdene tilrette for større valgfrihet for småbarnsforeldre slik at likestilling fremmes og slik at barna får god kontakt med begge foreldre.

- bruke kjønnskvotering ved oppnevning av offentlige utvalg og råd og legge forholdene til rette for småbarnsforeldres deltakelse i det politiske liv.

- gi kvinner bedre vern mot voldelige overgrep, og sikre en rettsbehandling av voldssaker som gir ofrene full oppreisning.

8. VERDENSSAMFUNNET- INTERNASJONALE UTFORDRINGER

Forholdet mellom Norge og andre land og vårt arbeid gjennom internasjonale organisasjoner må ha som mål å oppnå fred, frihet, større menneskeverd og utjamning.

Verden er inne i en av sine sterkeste omstillingsperioder i vårt århundre:

Fattigdom og nød øker for noen samfunn, mens velstanden vokser i andre. Noen næringer sakker akterut, mens omstilling og tekniske nyvinninger preger andre. Gjeldskrise og eksportsvikt bringer nasjoner til randen av konkurs. Økokatastrofene blir stadig flere og den internasjonale forurensningen øker.

Dette er en tid der ordet sikkerhet får et bredere innhold. Sikkerhet mot nød og overgrep, mot økokatastrofer og mot verdensomfattende økonomiske kriser plasserer seg ved siden av sikkerhet mot militære og politiske trusler.

Venstres målsetting er at Norge skal drive en aktiv utenrikspolitikk. Vi må arbeide for tillitsskapende tiltak og initiativ for å få til ytterligere nedrustning mellom øst og vest, omfordele ressursene mellom i-land og u-land og drive aktivt arbeide for menneskerettighetene.

Et troverdig konvensjonelt forsvar

Venstre holder fast ved Norges medlemsskap i NATO. Garantien fra våre allierte er fortsatt det viktigste midlet til forsvar av landet ved siden av et troverdig, defensivt og nasjonalt forsvar. Samtidig har Norge begrenset de alliertes nærvær ved å si nei til kjernevåpen og allierte baser på norsk jord i fredstid.

NATO-medlemsskapet er bygget på solidaritet og gjensidighet når det gjelder fordeler og ytelser. Det går ingen egen, regional snarvei til fred og sikkerhet for noen innen alliansen mer enn for andre.

Utviklingen mellom øst og vest har skapt grunnlag for å redusere begge forsvarsalliansers avhengighet av atomvåpen. Spesielt gledelig er den inngåtte avtalen om å fjerne de nye mellomdistanserakettene i Europa og forhandlingene mellom USA og Sovjet om kutt i de strategiske atomvåpnene. Venstre mener at innen NATO-alliansen bør Norge arbeide videre med å gi støtte til denne positive utviklingen.

Venstre står fast på avgrensningene som ligger i Norges atom- og basepolitikk og vil arbeide for:

- at NATO endrer sin strategi om førstebruk av atomvåpen, og at framtidige nedrustningsavtaler hindrer bruk av slik våpen.

- at det arbeides for at planer om bruk av atomvåpen utgår for forsvaret av Norge . Det samme må kunne skje også for andre land og sees i sammenheng med arbeidet for å få til atomvåpenfrie soner.

- arbeide mot modernisering av kortdistanserakettene i Europa.

Forutsetningen for en slik utvikling er at dette skjer i nøye samråd med våre allierte. Denne utviklingen må også bygge på ei omlegging i retning av et troverdig konvensjonelt forsvar. Kjernefysiske våpen er utslettelsesmidler. Det må iverksettes et effektivt forbud mot utvikling, produksjon og bruk av bakteriologiske og kjemiske våpen.

Nordområdene er idag i ferd med å bli et høyspenningsområde etter en periode med styrkeoppbygging både i øst og vest. Dette henger delvis sammen med at styrker oveføres fra Sentral - Europa til våre nærområder i nord. Venstre vil arbeide for reell nedrustning og en defensiv forsvarsstrategi, og at Norge følger opp sin base- og atompolitikk på en slik måte at Nordområdene igjen kan bli et lavspenningsområde. Venstre forutsetter at våre allierte er kjent med restriksjonene i Norges atom- og basepolitikk og respekterer disse.

Et sterkt konvensjonelt forsvar må også bygge på et sivilforsvar som kan møte de reelle problemene som langvarig strid kan føre med seg, samt bruk av ikke-voldelige forsvarsformer.

Venstre vil:

- opprettholde Norges NATO-medlemsskap inntil det kan etableres all-europeisk sikkerhetsordning under kontroll av De Forente Nasjoner som gjør det mulig å bygge ned militærblokkene.

- være en pådriver innen NATO for fred og nedrustning.

- arbeide for at NATO endrer sin strategi om førstebruk av atomvåpen, og at framtidige nedrustningsavtaler hindrer bruk av slike våpen.

- et aktivt nordisk arbeide for atomvåpenfrie soner i Europa. Dette arbeidet må føres i forståelse med våre allierte.

- arbeide for å forby alle tiltak som kan føre til opprustning i verdensrommet eller på havbunnen. Internasjonale avtaler må regulere dette.

- at investeringene i forsvaret må legge vekt på rimeligere og mer mobilt utstyr. Legge større vekt på å øke mannskapsressursene og bedre mobiliseringsevnen, blant annet gjennom flere øvelser og kortere førstegangstjeneste.

- norsk våpeneksport begrenses til Norden og våre allierte innen NATO. Venstre går mot eksport av tungtvann.

- begrense norsk våpenhandel til Tyrkia dersom det ikke blir en slutt på bruddene på menneskerettighetene og krigen mot kurderne.

- styrke sivilforsvaret.

- gi realistisk opplæring i ikke-militære motstandsformer og i fredsarbeid.

- satse på et forsvar som i større grad utnytter lokale muligheter og ressurser og styrke det frivillige skyttervesen.

- ikke innføre kvinnelig verneplikt.

- desentralisere forsvaret til mindre og mer mobile enheter.

- gå inn for en ny militærnekterlov som gir muligheter for militærnekting av sterke overbevisningsgrunner. De sivile vernepliktige må få opplæring i ikke-voldelige forsvarsformer og i fredsarbeid.

- bygge en skole for sivile tjenestepliktige på Østlandet i kommende Stortingsperiode.

- åpne for at en kan avtjene sivil tjenesteplikt i u-landsarbeid.

- ikke godta fengsling av militærnektere uten dom.

Utfordringene i Europa

Europa er en enhet, og den største utfordringen er å motarbeide delingen mellom øst og vest. Norge må spille en rolle i forhold til landene i øst-blokken og EF. Vår nordiske orientering gir oss et godt utgangspunkt for en all-europeisk politikk. Venstre ønsker å utvide Norges kontakter i vest og øst over et bredt område.

EF stiller Norge overfor nye utfordringer. Idag går 70% av vår eksport til EF, mens halvparten av vår import kommer fra EF-landene. Utviklingen av det indre marked i EF i 1992 / 1993 vil derfor ha stor betydning for vårt næringsliv.

I kommende stortingsperiode må Norges framtidige forhold til EF settes under grundig debatt: Uansett om utfallet av denne debatten blir norsk medlemsskap eller ikke, må Norge arbeide for internasjonale løsninger på flere av de utfordringene vi idag står ovenfor. Dette gjelder miljøproblemene, de kulturelle utfordringene og forholdet til den tredje verden.

Spørsmålet om EF-medlemsskap gjelder ikke bare økonomi og sikkerhetspolitikk. Den vil også handle om hvordan Norge best kan påvirke sin egen situasjon og den internasjonale utvikling. Miljøpolitikk, bosetting, nasjonal kultur og sosiale spørsmål som f.eks. arbeidsledighet, er viktig i vurderingen av Norges forhold til EF. Det samme gjelder solidariteten med den tredje verden. Et samlet Venstre vil gå foran i en bred og fordomsfri meningsutveksling i en ny EF-debatt.

Venstre legger følgende premisser til grunn for Norges avklaring av forholdet til EF:

- at vi tar oss god tid til å gjennomdrøfte alle sider ved vårt forhold til EF. Det bør derfor ikke søkes om medlemsskap i kommende periode.

- folkeavstemningen i 1972 har gyldighet inntil den eventuelt er opphevet av en ny folkeavstemning.

- at det legges opp til en bred informasjon om alle sider ved utviklingen innenfor EF slik at alle kan gjøre seg opp en mening om Norges framtidige forhold til EF.

- Stortinget må ha en mer aktiv rolle i EF-debatten også i spørsmål om hvordan tilpasningsbestemmelsene utformes.

Norge og den tredje verden

Kampen for internasjonal sikkerhet og fred går gjennom rettferdighet i verdenssamfunnet. Mens en liten del av verdens befolkning lever i overflod og luksus, dør tusener av barn av sult hver eneste dag. Dette er en medmenneskelig utfordring som krever stor innsats. Vi må derfor styrke vårt engasjement for en mer rettferdig verdensordning og for økonomiske overføringer til prosjekter som kommer de fattige til gode og som styrker arbeidet for en bærekraftig utvikling. Venstre vil støtte tiltak som tjener en Ny økonomisk verdensordning.

Venstre ønsker en omlegging i store deler av vår bistandspolitikk bl.a. med tanke på miljøinnsats og å hindre forurensning av miljø. Vi må også ta et større ansvar for friere handel med utviklingslandene og gi samme betingelser for import som vi gir til industrilandene. Handelsoverskuddet med utviklingsland utgjør omtrent det samme beløp som vi gir i utviklingshjelp.

Selv om fattigdommen og gjeldsbyrden i de fleste utviklingsland idag er meget tyngende foregår det også en utviklingsinnsats som gir klare positive resultater. Erfaringene fra slike vellykkede tiltak må legges til grunn ved planleggingen av nye prosjekter. Oppretting av vennskapskommuner, yrkeskontakter, kulturutveksling osv. må bli en ny dimensjon i vårt samarbeid.

Venstre vil:

- øke den samlede utviklingshjelp til minst 1,3% av BNP innen 1993.

- fordele midlene likt mellom multilaterale og bilaterale tiltak.

- ettergi norske statsfordringer til de fattigste land, og arbeide for at andre land gjør det samme.

- gjennomføre en omfattende evaluering av hovedtrekkene i norsk bistandspolitikk med tanke på forenklinger og mer resultatorientert styring.

- skjerpe kontrollen med at bistandsmidler ikke kommer på avveie eller blir brukt feilaktig. Alle større prosjekter og bistandstiltak gjøres til gjenstand for en uavhengig vurdering av en frittstående ekspertgruppe.

- øke støtten til de frivillige organisasjoner som arbeider med utviklingshjelp, og styrke det folkelige engasjement i utviklingsarbeidet.

- utvikle vennskapskommuner mellom Norge og utviklingsland.

- konsentrere innsatsen om prosjekter som gir fattige mennesker mulighet til å forbedre sin egen situasjon.

- styrke arbeidet for skole og utdanning med spesiell vekt på å støtte allmenn grunnskole.

- innføre økologiske prinsipper for all utviklingshjelp og støtte forskning og utvikling av enkel miljøteknologi. Et større beløp settes av til slike forskningsoppgaver som bør gjennomføres i samarbeid mellom forskere fra Norge og forskningsinstitusjoner i våre samarbeidsland .

- satse sterkt på forebyggende helsearbeid og folkeopplysning.

- sørge for at norsk bistand i størst mulig grad blir rettet mot barn og kvinner.

- revurdere India og Pakistan som hovedarbeidsland, delvis på grunn av atomopprustning og stor militærsatsing. Hjelpen til disse landene bør heller gå gjennom frivillige organisasjoner som lettere når fram til de rette målgruppene. Også Kenyas stilling som samarbeidsland må vurderes.

- stimulere norsk næringsliv til å øke innsatsen i utviklingslandene.

- øke importen fra utviklingslandene.

- påvirke FN-organene slik at andelen av norske tjenester og leveranser innen FN-systemet og Verdensbanken kan økes til et nivå som står i forhold til vårt totale utviklingsbidrag.

- påse at de kvoterte stillinger for norsk personell i FN's tjeneste blir besatt.

- arbeide for å styrke vernet av de individuelle menneskerettighetene og gi støtte til tiltak i utviklingsland som fremmer en demokratisk utvikling.

- styrke frontlinjestatene i det sørlige Afrika ved bl.a. å arbeide for et mini-NØV i samarbeid med de nordiske land.

- støtte økonomisk, kulturell og politisk boikott av Sør-Afrika.

- gi FN's generalsekretær muligheter til større konfliktløsende innsats.

- arbeide for at det palestinske folket får rett til egen stat på Vestbredden og i Gaza samtidig som Israels grenser sikres.

- øke den humanitære og politiske hjelpen til frigjøringsbevegelser, bl.a. i Eritrea, Vest-Sahara, Sør-Afrika og i Namibia.

- støtte det eritreiske folks rett til selvbestemmelse.

- forby eksport av forurensende teknologi og miljøgifter.

- at Norge går mer aktivt inn for arbeidet med en ny økonomisk verdensordning og reduksjon av utviklingslandenes gjeldsbyrde.

- styrke informasjonsarbeidet både i Norge og internasjonalt for større engasjement om utviklingssamarbeid. Både ut fra en økologisk, økonomisk og politisk vurdering er vår egen framtid nært knyttet til utviklingen i den tredje verden. Bare ved aktiv påvirkning og samordnet internasjonal innsats kan fattigdomsproblemet løses i vår tid. Venstre vil gjøre sitt ytterste for at framtiden skal sikres med global rettferdighet basert på en bærekraflig utvikling.

Våre nye landsmenn

Mennesker fra andre land kan representere impulser og nye kunnskaper som kan være viktig stimulans til fornyelse og større åpenhet i det norske samfunn. Våre nye landsmenn kan blant annet gi et viktig bidrag til å øke verdiskapningen i næringslivet. Dessuten trenger Norge den utfordringen et kulturelt mangfold kan gi, og som kan bidra til å utvide vår horisont. En integrering av disse gruppene vil kunne gjøre Norge til et mer fargerikt og spennende samfunn - til et samfunn i positiv utvikling. Det er avgjørende med langt bedre mottaksordninger der flyktninger og asylsøkere som får innvilget opphold kommer raskt ut i arbeidslivet og integreres i samfunnet som aktive, skapende medborgere.

Det skal være lett å søke om asyl, og det skal være en reell mulighet til å få den innvilget. Dette betyr ikke fri innvandring, men et møte med Norge basert på tillit og en søknadsbehandling basert på et klart regelverk. Regelverket må ivareta de forfulgtes menneskerettigheter på en anstendig måte uten mistenkeliggjøring.

Mottakerapparatet er statens og det må effektiviseres. Dyre krisløsninger må unngås og samarbeidet med kommunene må styrkes. Det offentlige mottakerapparatet skal ikke bare ha en teknisk saksbehandling overfor flyktninger, men også en viktig informasjonsoppgave overfor de innbyggerne i kommunene som mottar flyktninger. Bare informasjon og dialog kan utrydde frykt, fordommer og mistenksomhet.

Regelverket som regulerer flyktningepolitikken må være vedtatt som lover og ikke skrevet av departementene som forskrifter. Dette gir Stortinget reell innflytelse over flyktningepolitikken samtidig som en allmen tilgjengelig lovtekst gjør det lettere å forutsi resultatet av en saksbehandling. Det vil også gjøre det lettere å fremme en sak overfor myndighetene.

Venstre vil:

- doble antallet kvoteflyktninger fra FN's Høykommisær for Flyktninger.

- gjennomføre en liberal tolkning av flyktningedefinisjonen. Mennesker som er utsatt for forfølgelse må uansett ha retten til å søke og få asyl.

- gi flyktninger samme rettssikkerhet som norske statsborgere. Søknader om opphold i Norge må behandles individuelt.

- at utsendelse av utlendinger først skal kunne skje etter grundig saksbehandling, der utlendinger har fått rimelig mulighet til å ivareta sine interesser gjennom advokathjelp og kvalifiserte personer under avhør.

- at utlendinger må ha rett til å oppholde seg i landet til klagen er avgjort.

- at utlendingeloven taes opp til ny behandling i kommende periode.

- at asylsøkere skal få rett til å redegjøre for sin sak muntlig, enten i førsteinstansen eller i klageinstansen.

- at klagesaker avgjøres av en uavhengig nemnd og ikke av Kongen i statsråd slik det er foreslått i fremmedlovsproposisjonen.

- at flyselskaper ikke pålegges ansvar for å frakte personer uten gyldig innreisepapirer. Kontroll av innreisepapirer er en offentlig oppgave, som flypersonale hverken har kompetanse eller forutsetninger til å kunne foreta.

- at innvandrere, flyktninger og asylsøkere skal ha et likt tilbud om oppplæring i norsk. Opplæringen må styrkes og komme opp på samme nivå som i de andre nordiske land. Undervisningsplanene må være praktisk relatert og det må være et nært samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Flyktninger, innvandrere og asylsøkere må få god informasjon om både retter og plikter i det norske samfunn.

- at flyktninger / asylsøkere som har vært her 6 måneder gis asyl.

- at staten samarbeider med vertskommunene i å gi lokalbefolkningen kunnskap om flyktningenes kulturelle og sosiale bakgrunn, og at lokale lag, grupper og organisasjoner i størst mulig grad trekkes inn i arbeidet med å etablere et vennlig og kontaktskapende miljø mellom flyktningene og lokalbefolkningen.

- gi flyktninger og asylsøkere tilbud om arbeid eller utdanning raskest mulig, og senest seks måneder etter at de har kommet til landet.

- gi ansatte i stat og kommune nødvendig opplæring og veiledning i flyktninge- og asylsøkerspørsmål.

- at flyktninger og asylsøkere som får varig opphold i landet behandles likt med norske statsborgere når det gjelder sosiale rettigheter og personlige muligheter.

- gi arbeidsmarkedsopplæring og arbeidstrening i stedet for sosialhjelp til flyktninger ved å overføre midlene fra Sosialdepartementets budsjett for sosialhjelp til Kommunal- og Arbeidsdepartementet og arbeidsmarkedsmyndighetene.