Samspill mellom medmennesker - en framtid med Venstre

VENSTRES

arbeidsprogram for stortingsperioden

1965 - 69

Samspill mellom medmennesker

- en framtid med Venstre

VENSTRE SER FRAMOVER

Ved en planmessig framstegspolitikk vil Venstre bygge et samfunn som gir vilkår for menneskelig vekst og trivsel. Vi vil samle kreftene om å løse de nye oppgavene som møter oss i årene framover, rette opp gamle skjevheter og stimulere arbeidslyst og innsatsvilje.

I de fire neste år mener Venstre at vi må satse på disse hovedoppgavene:

- Å yte alt vi evner for å stanse spredningen av ødeleggelsesvåpnene, oppnå avtaler om gjensidig nedrustning og styrke De Forente Nasjoner. Grunnlaget for alt vårt arbeid er at vi får leve i fred. Vi må etter evne være med på å hjelpe andre folk til å overvinne fattigdom, sult og uvitenhet.

- Å bygge ut levedyktige og allsidige bygde- og bysamfunn over hele landet og motvirke konsentrasjon av bosettingen i noen få, høyt industrialiserte områder omkring våre største byer. Det vil vi gjøre ved økt industrialisering og veibygging i distriktene, bedre vilkår for jordbruk og fiske og sterkere desentralisering av offentlig virksomhet.

- Å føre en økonomisk politikk som motvirker prisstigning, skaper størst mulig vekst i produksjonen og sikrer full sysselsetting. Vi må opprette tidsmessige samarbeidsordninger mellom staten og organisasjonene i arbeids- og næringslivet.

- Å bedre utdanningsforholdene, og gi barna likeverdige skolevilkår overalt i landet. Ungdommen må få økt adgang til et varig system av videregående skoler og høgskoler, slik at samfunnet får dekket behovet for dyktige fagfolk.

- Å bruke en større del av ressursene våre til kulturarbeid og forskning. Alle må gis mulighet til å oppleve verdiene i kunst, tenkning og religion. Vi må bygge på og verne om vårt folks kristne og kulturelle arv.

Framfor alt vil Venstre ta opp de problemer som den enkelte møter i dagliglivet, slik at heimeliv, arbeid og fritid kan gi trygghet og vekst for hver enkelt. Vi stiller mennesket i sentrum.

UTBYGGING AV DEMOKRATIET OG STYRKING AV RETTSSIKKERHETEN

Venstre vil trygge og bygge ut det frie, folkestyrte samfunn.

Venstre vil foreslå at det blir oppnevnt en parlamentarisk kommisjon til å vurdere forskjellige sider av vår forfatning. Siktepunktet må være en arbeidsfordeling som gir trygghet for at det er folket og folkets valgte representanter som har makten i samfunnet.

Stortingets fagkomiteer og partigrupper må få tilstrekkelig arbeidshjelp og de folkevalgte representanter gis økt adgang til å få utført objektive utredninger og analyser. Spørsmålet om opprettelse av en egen lovavdeling i Stortinget bør utredes.

Venstre vil gå inn for en ordning med utjamningsmandater på riksliste ved Stortingsvalget. Mandattallet i Stortinget utvides for de kretser som er sterkest underrepresentert. Velgerne bør få bedre høve til å avgjøre personvalget. Stemmerettsalderen settes ned til 20 år.

Vi må få regler om adgang til å kreve folkeavstemning om viktige prinsippspørsmål.

Venstre vil ha gjennomført offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Det må komme lovregler om saksbehandlingen, som bl. a. gir dem som berøres, rett til å få vite grunnen til avgjørelsen. For å få en betryggende klageadgang, må ombudsmannsordningen bygges ut til å omfatte alle deler av forvaltningen.

Utøvende og kontrollerende myndighet må holdes klart adskilt.

Politiets overvåkingstjeneste må stå under parlamentarisk kontroll.

For å få bygd ut det lokale selvstyret vil vi gå inn for en desentralisering av myndighet som sikrer kommunene og fylkeskommunene mer reell avgjørelsesrett på flere områder. Utgifts- og inntektsfordelingen mellom stat, fylke og primærkommune utredes fordomsfritt med sikte på nødvendig justering. Det utarbeides lovregler for interkommunalt samarbeid, for samarbeid mellom fylker og for bruk av folkeavstemning om sammenslåing av kommuner når en sterk opinion krever det.

Det politiske opplysningsarbeid må drives på bredt grunnlag, og en må sikre at alle syn kan komme fram. Også radio og fjernsyn skal gi allsidig informasjon.

ØKONOMISK POLITIKK

Venstres mål i den økonomiske politikk er å stimulere til større og mer effektiv produksjon og å skape et samfunn der alle arbeidsføre har arbeid og godene er rettferdig fordelt. Makten skal ikke samles på få hender verken hos private kapitalinteresser eller i statsadministrasjonen. Venstre mener at næringslivet som hovedregel bør bygge på private foretak. Vi vil gjøre bruk av statsdrift i de tilfelle hvor det private næringsliv ikke kan trygge veksten, eller hvor statsdrift ut fra en nøye vurdering byr på klare fordeler. Vi støtter utbyggingen av forbruker- og produsentsamvirket.

PLAN FOR UTBYGGINGEN

Det opprettes et allsidig sammensatt råd for å utarbeide forslag til en samlet rammeplan for utbyggingen av landet og utnyttelse av naturresurser og arealer. Rådet må få et godt utbygd utredningsorgan med en uavhengig stilling i forhold til de enkelte departementer. Omfattende utredning av ulike alternativ som de folkevalgte kan velge mellom, er en forutsetning for god, demokratisk planlegging. Distriktene må bringes aktivt inn i dette arbeidet. De politiske avgjørelser skal ligge hos kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget.

En planmessig politikk må legges opp for å nytte ut mulighetene på Svalbard og hevde våre interesser i polområdene og internasjonale farvann.

DISTRIKTSUTBYGGING

Venstre vil ved utbygging av distriktene hindre en uheldig konsentrasjon av bosettingen rundt noen få storsentra. Også hensynet til dem som bor i tettbygde sentra gjør en slik politikk nødvendig. Det må utarbeides distriktsplaner med sikte på å skape nye arbeidsplasser for høvelig store lokale samfunn, der det næringsgrunnlag som alt er utviklet, blir innpasset i planene.

Det offentlige må sørge for de nødvendige grunnlagsinvesteringer. I et nyansert utbyggingsmønster vil de mange småsentra måtte få stor betydning. Her må spesielt håndverk og småindustri stimuleres, bl. a. med sikte på å skape nok arbeidsplasser for de kvinner som ønsker å ta lønnet arbeid og for dem som er delvis sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske.

I svakt utbygde områder bør Distriktenes Utbyggingsfond også gi rentefrie eller billige lån til næringslivet og til nødvendige grunnlagsinvesteringer i kommunene.

Distriktsutbyggingen må også omfatte tiltak innen sosial- og kultursektoren og fremme en mer harmonisk samfunnsutvikling i det hele.

Kommunene må hjelpe til med å sikre tomteområder til utbyggingsformål og om nødvendig medvirke til reising av industribygg. Regulering av bygge- og anleggsvirksomhet må bare nyttes som ledd i en hensiktsmessig lokaliseringspolitikk.

DEMOKRATI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Samarbeidet mellom arbeidstakere og bedriftsledelse må bli fastere organisert. Det må bygges ut ved bedre informasjon og opplæring, ved økt delegering av ansvar til den enkelte og ved ordninger som gir arbeidstakerne reell innflytelse og medbestemmelsesrett. Ordninger som tar sikte på å gi arbeidstakerne del i overskottet, og som letter adgangen til å bli medeiere, må stimuleres.

SKATTEPOLITIKK OG SPARING

Økonomisk og sosial velferdspolitikk medfører offentlige utgifter. Derfor må skattepolitikken utformes slik at den stimulerer produksjon og arbeidsinnsats. Skatte- og avgiftsordningen må omlegges og forenkles. Skattebyrdene må bli rettferdig fordelt og skattetrykket mer ensartet over hele landet. Progresjonen i den direkte statsskatt må dempes. Spørsmålet om å legge større vekt på indirekte skatter utredes, herunder også muligheten for å gå over fra alminnelig omsetningsavgift på siste ledd til merverdiskatt.

Mindre bedrifter må få like gode skattevilkår som de større, og norske bedrifter må ikke stilles dårligere enn utenlandske. Reglene for avskrivning og fondsavsetning må være slik at de sikrer en forsvarlig fornyelse av produksjonsutstyret. Formuebeskatning av jordbrukseiendommer må, som for skog, baseres på den verdi eiendommen har som varig inntektskilde.

Enslige forsørgere og yrkesektepar med mindre barn, må kunne trekke fra utgifter til hjelp i huset. Denne retten og adgangen til særskilt ligning må gis også til ektepar som arbeider i felles bedrift, bl. a. i håndverk og jordbruk. Ektefeller må få adgang til å lignes særskilt for både inntekt og formue.

Vilkårene må legges bedre til rette for personlig sparing, f. eks. ved større adgang til skattefri banksparing, større skattefradrag ved frivillig livsforsikring og tiltak for verdifast sparing.

Det skattefrie fradrag i statsskatten må justeres i forhold til prisutviklingen.

Avdrag på lån til utdanning må bli skattefrie.

DE OFFENTLIGE UTGIFTER

Statens budsjettpolitikk må brukes som ledd i den alminnelige regulering av den økonomiske aktivitet. Det må sørges for streng økonomi i den offentlige forvaltning og legges stor vekt på rasjonalisering. Vi må motvirke unødig sentralisering av detaljavgjørelser. Statsbudsjettet bør settes opp mindre spesifisert enn nå, med større ansvar og myndighet for de enkelte administrasjonsgrener og de lokale myndigheter når det gjelder disponering av bevilgningene.

PENGE- OG KREDITTPOLITIKK

Venstre vil føre en penge- og kredittpolitikk som bidrar til å utnytte produksjonskreftene best mulig uten å skape inflasjonspress. Stortinget må fastlegge rammen for penge- og kredittpolitikken gjennom årlige vedtak. Ved gjennomføringen må der søkes samarbeid med banker og andre finansinstitusjoner.

Vi vil gå inn for å utvikle sterke og uavhengige distriktsbanker. Ved samarbeid mellom statsbankene og de private kredittinstitusjonene må en sikre de nødvendige kapitaloverføringer til utbyggingsområdene. Distriktenes Utbyggingsfond må styrkes. Midler fra arbeidsløysefond og folkepensjon må først og fremst nyttes og forvaltes i distriktene.

EN NY INNTEKTSPOLITIKK

Ved en aktiv offentlig medvirkning må vi legge vilkårene til rette for en rettferdig inntektsfordeling, som svarer til det produksjonsutviklingen gjør mulig. Det må legges en realistisk ramme for de samlede lønns- og prisoppgjør, slik at kappløpet mellom priser og lønninger blir stanset.

Et samordningsutvalg med representanter både fra myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet må legge fram objektiv økonomisk opplysning som grunnlag for inntektspolitikken. Innenfor en forsvarlig helhetsramme må oppgjørene prinsipalt bli løst ved frie forhandlinger. Konflikter som truer viktige samfunnsinteresser, må kunne løses ved lønnsnemnd og offentlig prisfastsetting. Vi må få faste lovregler for dette.

Staten må medvirke til at vilkårene for gruppene med de laveste inntekter bedres, slik at det blir mindre forskjell mellom inntektsgruppene.

SAMFERDSEL

Venstre vil gå inn for en planmessig utbygging av samferdselsmidlene og samordning av kommunikasjonene til lands, til sjøs og i luften. Alle distrikter må bli knyttet sammen med tilfredsstillende transportmidler, telefon og telegraf.

Det er tvingende nødvendig å gi bevilgningene til veibvgging høyere prioritet. Særlig oppmerksomhet må vies de veifattige distrikter og de strøk hvor den sterkt økende biltetthet har skapt store trafikkproblemer. I de perifere strøk er et godt veinett en absolutt forutsetning for et vekstkraftig næringsliv.

Spørsmålet om fraktutjamning på viktige varer utredes.

Nye finansieringsformer for veibygging må forsøkes. Blant annet må spørsmålet om bompenger ved bygging av nye veier i enkelte sentrale strøk overveies. Det samme gjelder større bruer og tunneler.

Følgende tiltak må gjennomføres:

- Alle veiavgifter må gå til veiformål. Utbyggingen av våre viktigste gjennomgangsveier må forseres.

- Utbygging av veier i distrikter som er uten veisamband må påskyndes etter en samlet plan. Staten må gi ekstra støtte for å få dette gjennomført.

- Mere av veibyggingen overlates til private entreprenører. Staten må ta over flere veier. Kommunene må fritas for utgifter ved bygging og utbedring av riksveier.

- Arbeidet med legging av faste veidekker påskyndes.

- Bygging av veier som er blitt påkrevd som følge av kommuneregulering, må søkes gjennomført ekstraordinært.

- Trafikksikkerheten må vies stor oppmerksomhet.

- Ved planlegging og bygging av veier må det tas større hensyn til gående og syklende trafikk, bl. a. ved anlegg av fortau og sykkelstier i god avstand fra kjørebanen.

Ferjesambandet må regnes som en del av veinettet og må bygges ut i takt med dette.

Jernbanens plass i transportsystemet tas opp til grundig vurdering for å få fastlagt retningslinjer, bl. a. for videre rasjonalisering av driften. Distriktenes interesser må her telle med, og det må ikke legges ensidig vekt på bedriftsøkonomisk lønnsomhet for den enkelte banestrekning.

Båtruteselskapene må få økt støtte der dette er nødvendig for å bedre kommunikasjonene i vanskeligstilte distrikter.

Bilruteselskapene bør lettes for avgifter. I strøk med svakt trafikkgrunnlag må selskapene gis støtte. Vi må hindre en avgiftsordning som fordyrer produksjonen i strøk som har lang vei til markedsplassen.

Flytrafikken innenlands må bygges ut og anlegg av mindre flyplasser påskyndes. Konsesjonspolitikken må utformes slik at den gir høve til konkurranse mellom selskapene for å sikre publikum den beste service. Det søkes gjennomført en liknende soneordning for flytakster som for jernbane- og hurtigrutetakstene.

Honnørbilletter for eldre og uføre gjennomføres for transport med statsstøttede kommunikasjoner.

Vi vil øke tempoet i telefonutbyggingen, slik at de som søker, raskt kan få telefon. Nye finansieringsmuligheter må undersøkes og drift og anlegg rasjonaliseres. Telefonen må ikke bli urimelig dyr, og kostnadene må bli mest mulig like for hele landet.

Postsambandet må bygges bedre ut i grisgrendte strøk.

JORD- OG SKOGBRUK

Jordbruk og skogbruk vil fortsatt være det viktigste næringsgrunnlaget i store deler av landet vårt.

Venstre vil føre en politikk som sikrer bygdene et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, både for å utnytte de eksisterende produksjonsressurser og for å bevare det verdifulle i vår bygdekultur. Vi vil fremme et sterkt landbruk og arbeide for å heve lønnsevnen, slik at landbruksbefolkningen kan få sin rettkomne del av velstandsutviklingen.

Det er viktig å se jord- og skogbruk i sammenheng når en skal planlegge og vurdere utviklingen i våre bygdenæringer. Driftsgrunnlaget på de enkelte bruk må styrkes. Landbruket må sikres nødvendig kapital både til utbyggingstiltak og til vanlig driftskreditt.

De små bruk har fortsatt en viktig funksjon i bygdene. De må styrkes økonomisk, bl. a. ved tillegging av mer jord og skog, ved nydyrking og skogreising. Jordskiftet må påskyndes. Det offentlige må gjennom lovgivning, ved lån og annen økonomisk støtte fremme slike tiltak.

Støttebruk må få plass ved siden av selvstendige driftsenheter.

Under rasjonaliseringen av landbruket må vi ta hensyn til behovet for en harmonisk bosetting i bygdene. Vi må også ha vår beredskap for øye.

I framtida må det bli utviklet et mer allsidig næringsliv i bygdene, der nye yrkeskombinasjoner kan bli vanlige, f. eks. jordbruk/turisme og jordbruk/industri. Jakt og ferskvannsfiske kommer her inn som viktige elementer. Utmarkarealene må derfor tas vare på som en del av brukene. Fellestiltak til utnyttelse av naturherlighetene må stimuleres. Inntektene av grunnverdiene må komme eierne til gode.

Alle som driver landbruk som næring bør ha lett adgang til tidsmessig fagopplæring. Rådgivningstjenesten må utvides med sikte på å dekke de nye behov. Forsknings- og forsøksarbeid i landbruket må utbygges. Dyrket og dyrkbar jord må ikke disponeres til formål som hindrer framtidig landbruksdrift når dette ikke er strengt nødvendig.

Venstre vil styrke samarbeidet mellom staten og landbrukets faglige og økonomiske organisasjoner, bl. a. for å fremme tidsmessige omsetningsformer for landbruksproduktene og lønnsomme, stabile priser.

Venstre vil fremme skogreising og skogkultur med sikte på å øke produksjonen i våre skoger.

Venstre er imot at staten skal drive skog som med fordel kunne brukes til å styrke driftsgrunnlaget på bruk som i dag er for små.

Venstre vil gå inn for økt støtte til forsøk og forskning i reindriften.

NATURVERN OG FRILUFTSOMRÅDER

Venstre vil sette større fart i arbeidet med kartlegging av våre friluftsområder og med planene for vern om og disponering av fjellvidder, vann og strandstrekninger. Staten må ta initiativet til fredning av større områder for å sikre friarealer og for å verne om vårt plante- og dyreliv. Grunneieren må få erstatning for økonomisk tap.

Røykskaderådet må styrkes og utbygges. Det må øves streng kontroll med bruk av kjemiske plantevernmidler. Skadelige bivirkninger må granskes. Det må snarest bli gjort noe effektivt for å stanse forurensningen av elver, vann, fjorder og strandstrekninger. Vår særpregete natur og vårt vakre landskap må ikke unødig skjemmes eller ødelegges ved utbyggingen av vannkraft, veier og industri.

Gjennom skolen og ved opplysningsarbeid må folk oppdras til å verne om naturen.

FISKE- OG FANGST

Vår fiskerinæring er inne i en alvorlig brytningstid, som gjør det påkrevd å ta opp fiskeripolitikken til grundig gjennomtenkning, planlegging og nødvendig omlegging.

Med støtte i utvidet fiskeri- og havforskning og utvidete praktiske fiskeriforsøk må det gjennomføres en rasjonalisering og modernisering av alle ledd i fiskerinæringen. Statens Fiskarbanks utlånsramme må økes for å skaffe mer effektive fartøyer og redskaper. Siktepunktet må være at fiskerne selv mest mulig skal eie båtene eller ha andeler i dem, men også annen innsatsvillig kapital må slippe til.

Unge kvalifiserte fiskere må få større muligheter til å skaffe seg egne båter eller andeler i disse.

Kondemneringsordningen må fortsette inntil videre.

Venstre vil arbeide for en raskere utbygging av den praktiske og teoretiske opplæring for fiskere, for en egen fiskerihøgskole og for en bedre veiledningstjeneste.

Staten må være med å sikre dem som arbeider i næringen en rimelig inntekt.

Ved høyere foredling av fangsten og bedre utnyttelse av råstoffet kan vi heve lønnsomheten i fiskeriene og gi grunnlag for utvidet industriell virksomhet i kyststrøkene.

Mottaks- og foredlingsapparatet for råstoffet utbygges videre.

Bedre og mer stabile eksportmuligheter må fremmes ved handelspolitiske tiltak. Eksportordningene må tas opp til vurdering.

Staten må støtte tiltak for å effektivisere salgsapparatet og gjøre norske fiskeprodukter mer kjent på markedene i utlandet.

Ulykkestrygden for fiskere må bedres. Venstre vil øke støtten til velferdstiltak for fiskere både langs kysten og i fjerne farvatn. Redningsskøytene må få større bevilgning, og vi må få en bedre og mer effektiv rednings- og meldetjeneste.

Fiskerihamnene må bygges videre ut.

Norge må delta aktivt i internasjonalt samarbeid for å verne bestanden av fisk, hval og sel.

INDUSTRI, KRAFT- OG HANDVERK

Det er nødvendig å ta framtidslinjene i norsk industri opp til kritisk vurdering i lys av de nye konkurranseforhold både innenlands og på de internasjonale markedene. Det må investeres i forskning, utviklingsarbeid og markedsføring. I flere av våre viktigste industrier må det skje et utvidet produksjons- og salgssamarbeid. Systemet med underleverandører bør stimuleres og utvikles på langt flere områder. På den måten kan moderne masseproduksjon fremme en spredning av industriutbygging og bosetting.

Vi vil gå sterkt inn for å fremme en hurtig kraftutbygging mens vannkraft ennå gir konkurransemessige fordeler. Industrireising og kraftutbygging må samordnes med sikte på at industritiltak nytter ut den økte krafttilgang i distriktene. Staten må medvirke her, om nødvendig også med direkte investeringsprosjekter der kapitalmangel eller andre grunner gjør det vanskelig å få privat innsats. Det må arbeides for utjamning av kraftprisen over hele landet og for videre utbygging av samkjøringslinjer.

Industripolitikken må samordnes med finans- og kredittpolitikken, så vekstnæringene kan få bedre kapitaltilgang og større utviklingsmuligheter. Adgangen til skattefrie avsetninger til investeringsformål utvides. Dristighet og nye initiativ oppmuntres.

Venstre vil at håndverk og småindustri fortsatt må få en viktig plass i norsk næringsliv, bl. a. for å hevde kvalitetsproduksjon og sikre sysselsettingen rundt i landet. Staten må støtte og oppmuntre felles organer som kan hjelpe småbedriftene med oppgaver de vanskelig kan løse enkeltvis. Venstre vil gi større bevilgninger til håndverks- og industrifondet. Det bør overveies en endring i fordelingen av bedriftenes sosiale utgifter, slik at man ikke ensidig legger lønnsutbetalingene til grunn.

Den nåværende byggeløyveordning må legges om.

VAREHANDEL OG FORBRUKER

Varehandel får stadig større betydning i det moderne samfunn. For å gjøre omsetningen så billig som mulig, trengs det både i detalj- og engroshandelen nybygging, modernisering og teknisk utstyr. For å sikre en tilfredsstillende effektivitetsforbedring og for å styrke norske handelsbedrifters konkurransemessige stilling overfor kapitalsterke utenlandske handelskonserner, vil Venste arbeide for bedre kapitaltilgang og utvidet adgang til avskrivning på varelagre.

Med det raskt økende vareutvalg, med bl. a. stadig flere kompliserte varetyper i markedet, vil Venstre søke å styrke Forbrukerrådet og spesielt dets orienterende vareopplysning overfor forbrukerne.

Venstre vil gå inn for å tilpasse både privat og offentlig undervisning til de krav moderne varehandel stiller. Bl. a. må varekunnskap og markedsføring få bredere plass.

SKIPSFART

Skipsfarten må gis slike arbeidsvilkår at konkurranseevnen blir styrket. Vi må arbeide for å verne skipsfarten mot flaggdiskriminering.

Tilgangen på godt kvalifiserte mannskap og offiserer må sikres.

De pågående rasjonaliseringstiltak for å effektivisere arbeid ombord må støttes. Velferdstjenesten må utvides, og sjømannsmisjonens velferdsarbeid bør få offentlig støtte.

Førstereisguttenes stilling med krav om obligatorisk forskole og høgre minstealder, må bli tatt opp til bred vurdering.

KULTURLIV OG UTDANNING

Venstre vil bruke en økende del av våre ressurser til kulturformål som skal legge grunnlaget for allsidig menneskelig utfoldelse, i kirke og skole, i forskning, kunst og folkeopplysning.

Alle må sikres rett til utdanning etter interesser, evner og anlegg, uansett bosted og økonomisk stilling. Låne- og stipendordningen må bygges ut til å omfatte all videregående utdanning, praktisk som teoretisk. Lånerammen må utvides. Elevhjem, studentbyer og andre velferdstiltak må bygges ut for å gi plass for den ungdom som ikke kan bo hjemme under sin utdanning.

Vi må ta sikte på en god fordeling av våre kulturinstitusjoner landet over.

Venstre vil verne om minoritetsgruppens rett til utdanning og kulturell utfoldelse. Det må bli et selvfølgelig ledd i vår kulturpolitikk å gi samene den støtte de trenger for å kunne hevde sin egen kultur og tradisjon.

SKOLER

Vi må snarest få en grundig utarbeidd plan for gjennomføringen av den 9-årige skolen og det 10. frivillige år. Økonomisk svake kommuner gis statsstønad så de greier utbyggingen i rimelig tid.

Ved gjennomføringen av den 9-årige skolen må alle sider ved sentraliseringen bli tatt opp til nøye vurdering med det siktepunkt at barna lengst mulig kan få sin skolegang på kretsskolen.

Kristendomsopplæringen må styrkes faglig og pedagogisk. Arbeidet med å skaffe lærebøker påskyndes. Lærebøkene i samfunnsfag må gi bredere oversikt over kulturformer i andre land og verdensdeler.

Spesialskolene utbygges snarest med sikte på full behovsdekning. Standarden på skolebygningene må tilsvare nivået for normalskolene, og undervisningsopplegget må styrkes. Vi må også sikre nok kvalifiserte lærere til spesialskolene.

Gymnaskapasiteten må økes, slik at behovet kan dekkes over hele landet. Ved den forestående omlegging av gymnasordningen må vi sørge for at gymnaset blir en allmenndannende skole, og at nivået ikke blir senket.

Yrkesskoler og andre videregående skoleslag må utbygges, slik at det kan skapes likeverdige skoletyper i tillegg til gymnaset.

I alle de videregående skoler må det legges vekt på en kjerne av allmenndannende fag, og elevene må gis større mulighet til å skifte fra en utdanningsvei til en annen. De videregående skoler må planlegges slik at alle får mulighet til å dra nytte av en 3-årig utdanning ut over de 9 årene i den obligatoriske skolen.

Behovet for lærere i alle skoleslag må klarlegges, og på det grunnlaget må lærerutdanningen, videreutdanningen og etterutdanningen planlegges.

Finnmark, Sogn og Fjordane og Rogaland må få faste lærerskoler. Skoletiden må i løpet av de nærmeste år utvides til 3 år for studenter og 5 år for andre. For å styrke den fysiske fostring opprettes gymnastikklinjer ved lærerskolene.

Den pedagogiske forsknings- og forsøksvirksomhet økes og utvides i alle skoleslag.

Nye skolebygg må planlegges mer rasjonelt slik at byggeprisen kan reduseres betraktelig og bli mer ensartet for skoler av samme type.

Private skoler som arbeider i samsvar med undervisningsplan og skolelov, som fyller kravene til lærerutdanning og utstyr i skolen, og som dekker et behov, gis statsstøtte etter faste retningslinjer.

Folkehøgskolene må få gode arbeidsvilkår og økonomisk grunnlag for utbygging og modernisering.

VOKSENOPPLÆRING, ETTERUTDANNING OG FOLKEOPPLYSNING

Venstre vil bygge ut voksenopplæringen som ledd i utdanningstilbudet. Den må gis både som videreutdanning og omskolering ved kurs, skoler og høgskoler og som etterutdanning til oppfrisking og ajourføring av kunnskaper. Denne utdanningen må både reelt og formelt være likeverdig med annen tilsvarende utdanning.

Offentlig og privat folkeopplysningsarbeid må få bedre vilkår. Tilskuddsordningen til folkeboksamlingene må legges om, slik at økonomisk svake kommuner får større støtte, og ordningen med bokbåter og bokbusser må bygges videre ut. Folkeakademienes virksomhet må styrkes. Samfunnshus og bygdetun må reises.

UNIVERSITET OG HØGSKOLER

Utdanningskapasiteten må økes, slik at vi kan ha friere studieadgang og dekke behovet for akademisk arbeidskraft. Vi må ta opp til nøye vurdering grunnlaget for adgang til universitet og høgskoler. En ny landsplan for utbygging av universiteter og høgskoler må bli utarbeidet.

Venstre vil gå inn for å desentralisere en del av den undervisning, bl. a. de forberedende prøver, som i dag er lagt under universitet og høgskoler.

I den kommende 4-årsperioden må utbyggingen av universitetene i Bergen og Trondheim forseres, og planene for universitet i Tromsø må påskyndes. Vi må sikre tilgangen på kvalifiserte krefter til undervisning og forskning.

Planene for idrettshøgskole, musikkhøgskole og nytt kunstakademi må gjennomføres snarest.

Spørsmålet om opprettelse av en sosialhøgskole utredes.

Det må bygges ut fullverdige yrkesutdanningsmuligheter for voksen ungdom ved siden av universiteter og høgskoler.

FORSKNING

Vi trenger et samlet program for økte bevilgninger til utbyggingen av våre forskningsinstitusjoner. Oppgavene må fordeles og arbeidet samordnes mellom universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og forskningsavdelinger ved næringslivets bedrifter.

Det er særlig nødvendig å styrke den samfunnsvitenskapelige forskning.

Det må legges større vekt på forskningen på de områder som behandler planleggingsproblemene i offentlig og privat virksomhet.

Forskningsarbeidet over landegrensene må stimuleres.

KIRKEN OG DET RELIGIØSE LIV

Den norske kirke, religiøse organisasjoner og forskjellige trossamfunn må få gode vilkår til å styrke det personlige religiøse liv. Kirker, forsamlingshus og menighetshus må reises i nye boligstrøk. Menighetene må få nok arbeidshjelp. Prestene bør avlastes for sivile oppgaver som naturlig kan legges til folkeregistrene.

KUNST- OG KULTURARBEID

Venstre vil verne om og utvikle det verdifulle i vår nasjonale kultur, samtidig som vi vil ta imot det gode i kulturimpulser utenfra.

Sansen for kulturminne og folkelig tradisjon må styrkes.

Det må bli gode muligheter for alle, uansett hvor de bor i landet, til å oppleve verdiene i kunst og kultur.

Samfunnet må bedre vilkårene for våre forfattere og andre kunstnere, skapende så vel som utøvende.

Stat og kommune må sørge for at teatrene, operaen og våre største orkestre får et trygt økonomisk arbeidsgrunnlag og hjelpe til med å reise de nybygg disse institusjoner nå trenger.

Støtten fra kulturfondet må ikke føre til redusert vekst i de ordinære bevilgninger til kunst og kulturformål. Omsetningsavgiften på det trykte ord oppheves. Radio og fjernsyn må få bedre arbeidsmuligheter.

Fjernsynet må utbygges raskt, så det dekker hele landet.

Vi hevder full likestilling mellom de to offisielle skriftspråk og arbeider for å fremme norsk målføring med sikte på en utvikling fram til ett norsk mål. Skolene må sikres lærebøker på begge mål. Det må bli et vilkår for godkjenning av lærebøker at de kan komme ut på begge de offisielle målformene til samme tid og til samme pris. Dersom det ikke blir utgitt tilstrekkelig med lærebøker til alle skoleslag, må spørsmålet om statsstøtte og eventuelt statsforlag for lærebøker tas opp.

Venstre vil arbeide for at Norge skal knytte forbindelse med de nye stater gjennom kulturavtaler.

UNGDOMS- OG IDRETTSARBEID

Venstre vil øke støtten til det frivillige ungdoms- og idrettsarbeid. med særlig vekt på opplæringen av ungdomsledere og på bygging av idrettsanlegg og fritidslokaler, gjerne i tilknytning til bygdetun eller skoleanlegg.

Ungdommens egne organisasjoner må få avgjørende innflytelse på bruken av midlene innenfor retningslinjer trukket opp av de bevilgende myndigheter.

Det bør opprettes egne ungdomsutvalg på fylkesplanet til å samordne ungdomsarbeidet i fylkene.

SOSIAL- OG HELSESTELL

Venstre vil ved sin sosialpolitikk legge forholdene til rette for at alle skal få den nødvendige støtte når de stilles overfor sykdom, arbeidsløshet eller andre situasjoner hvor samfunnets hjelp er nødvendig.

I årene framover blir det en hovedoppgave å hjelpe de sosiale mindretallsgrupper i det norske samfunn.

Det må utarbeides en samlet plan for dekning av det framtidige behov for arbeidere i sosial- og helsesektoren. Utdanningskapasiteten for leger og tannleger må økes sterkt. Nødvendige stimuleringstiltak må settes i verk for å skaffe tannleger, leger og nok sosialarbeidere også til utkantstrøkene. Det må opprettes en sosialskole på Vestlandet og en i Nord-Norge i løpet av stortingsperioden og gis støtte til utbygging av Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole.

Vi må snarest få en lov om utbygging av sykehus og sykehjem. Staten og fylkene må samarbeide planmessig, slik at våre sykehus og andre helseinstitusjoner får en hensiktsmessig plassering, og slik at vi får større enheter med de spesialavdelinger som vår tids medisinske framskritt krever. Driften av de private sykehus må sikres.

Trygdekassene må gi pleiepasienter full refusjon for opphold ved sykehjem, eller yte dem stønad til nødvendig medisinsk pleie i hjemmet.

Folketannrøkta må utbygges i raskt tempo til å omfatte alle landets kommuner. Vi vil arbeide for at utgiftene til tannbehandling blir dekket av trygdekassen.

I kommende stortingsperiode må det tas et krafttak for å utbygge behandlingsinstitusjoner for barn og ungdom med tilpasningsvansker. Barnevernsnemnder og vernelag må få de nødvendige bevilgninger.

LOKALSAMFUNNENE

Under planleggingen og utbyggingen av våre bygde- og bysentra må vi ikke la tilfeldighetene råde eller la kortsiktige økonomiske hensyn få dominere. Menneskene skal bruke disse sentra i generasjoner, og vi må ta oss råd til å gjøre dem til gode samfunn.

Utbyggingen må ta hensyn til at menneskene er ulike, ønsker å bo forskjellig og bruke sin tid forskjellig. Det skal være muligheter for alle til mange slags fritidssysler, til samvær med andre, men også til å være i fred.

Utbyggingen må skje slik at næringslivet kan arbeide rasjonelt. Det hjelper lite å korte inn arbeidstiden, dersom reisen til og fra arbeidsstedet blir

lengre.

Like viktig er det at innkjøpssentra og service-institusjoner planlegges slik at arbeidet i hjemmet lettes.

FAMILIENE

Familier med barn må sikres en levestandard på linje med andre. Gifte kvinner må få større muligheter i yrkeslivet, særlig ved bedre adgang til deltidsarbeid og ved at skatteforholdene og vilkårene ellers legges bedre til rette.

Barnehager og andre daginstitusjoner for barn må bygges ut i mye raskere tempo. Staten må gi støtte til anlegg av slike institusjoner, samtidig som støtten til driften uvides. Utdanningskapasiteten for barnehagelærere må økes.

Familierådgivningskontorer må utbygges i samarbeid mellom stat, fylke og kommuner, med støtte også til private rådgivningskontorer som tilfredsstiller faglige krav.

Vi må også bygge ut flere helsestasjoner for mor og barn. Stillingen for de enslige forsørgere må bedres.

Det må utdannes nok husmorvikarer, og hjemmehjelpen må utbygges.

De eldre som ønsker å fortsette i et arbeid etter at de har nådd pensjonsalderen, bør få adgang til det. Stat og kommune må gå i spissen, for å sikre disse arbeidsmuligheter. Det må bygges flere aldersboliger og pleiehjem, og Husbanken må kunne delta i finansieringen.

Arbeidet med omskolering og attføring av yrkesvalghemmede må gis høyere prioritet, og stat og kommuner må gå foran med å skaffe vernede arbeidsplasser.

BOLIG- OG TOMTEPOLITIKKEN

Boligproduksjonen må økes med sikte på å bygge 160.000 leiligheter i løpet av stortingsperioden.

Planleggingen for byområder og lokalsamfunn må skje for større områder og ikke være bundet av kommunegrensene. Ved utbyggingen av boligstrøkene må vi sørge for at gamle og unge kan bo nær hverandre.

Kommunene må få hjelp til å erverve tomtearealer og gjøre disse byggeklare. Vi må få nye regler for skattlegging av tomtesalg. Adgangen til å ta opp lån til boligreising og til kommunale oppgaver som har sammenheng med denne, må lettes.

De samlede lån til hver boligenhet må økes, slik at kravet til egenkapital blir rimelig. Den sosiale boligstøtte bør i større grad komme dem til gode som trenger den mest.

Også enslige må sikres retten til et godt og rommelig hjem. Hybelboernes stilling som leietakere må sikres.

Venstre vil legge større vekt på bygging av eneboliger og rekkehus, styrke byggeforskningen og støtte tiltak for å nå fram til nye og rimelige byggemetoder.

FERIE OG ARBEIDSTID

Den viktigste oppgaven etter innføring av lovbestemmelsen om 4 ukers ferie er å løse feriespørsmålet for dem som liten eller ingen ferie har, bl. a. for husmødre og mindre næringsdrivende og yrkesutøverne i jordbruket, fisket og fangstnæringene. Stat og kommune må støtte røkter- og avløserordninger og andre tiltak som kan sikre alle rett til ferie.

Vi må utrede spørsmålet om 5 dagers arbeidsuke med sikte på gjennomføring av reformen i løpet av stortingsperioden. Dette bør skje som ledd i en samordning av arbeidstidsbestemmelsene for ulike yrkesgrupper. Forkortelse av arbeidstiden må i første rekke komme skiftarbeidere og de som har helsefarlig arbeid til gode.

FOLKEPENSJONEN

Venstre var det første partiet som reiste kravet om en alminnelig folkepensjonsordning, som skal omfatte alle grupper av folket. Folkepensjonsordningen må bygge på en rommelig grunnpensjon med tilleggspensjoner som er rimelig gradert etter innskudd, og gjennomføres fra 1967. Folkepensjonen, som må garanteres av staten og gjøres verdifast, må omfatte alders-, familie- og uførepensjon. Barnepensjonene må være tilstrekkelige til å sikre barnas levevilkår.

Spørsmålet om pensjonsalderen må snarest utredes med sikte på å finne fram til aldersgrenser som svarer til de krav til fysisk og psykisk helsetilstand som stilles i ulike yrkesgrupper.

De eldste aldersgrupper som ikke selv kan regne med tilstrekkelig mange opptjeningsår, må sikres en rettmessig del av velstandsøkningen. Det samme må gjelde for dem som på grunn av alder ikke kommer med i tilleggspensjonsordningen.

Alle som har opptjente pensjonsrettigheter i bestående ordninger må beholde disse rettigheter ubeskåret.

Venstre går inn for at folkepensjonen skal sikres gjennom betydelige fondsopplegg. Forvaltningen av fondene må desentraliseres. Representanter for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og folkevalgte organer må komme med i fondsstyrene.

Menn og kvinner må stilles likt i alle pensjonsordninger.

EDRUSKAPSARBEID

Statens støtte til edruskapsarbeidet må økes, bl. a. ved større tilskott til organisasjoner som driver forebyggende og behandlende arbeid, ved økt støtte til alkoholforskning og arbeid for opplysning om alkoholproblemene. Mer av statens inntekter ved alkoholomsetningen bør gå til hjelp for de alkoholskadde.

Vi må bygge ut behandlingsinstitusjoner og ettervern.

Det lokale selvstyre i skjenkerettsspørsmål må hevdes.

Vi vil støtte reising av alkoholfrie restauranter og ungdomssentra.

VÅRT FORHOLD TIL ANDRE LAND

Målet for vår utenrikspolitikk er å medvirke til å sikre freden i verden, å verne Norges interesser overfor andre land og bidra til å hjelpe de fattige nasjoner med å vinne fram til menneskeverdige kår.

NORGE OG VERDENSSAMFUNNET

Vi vil arbeide for politisk frihet for alle folk og bekjempe rasehat og raseskille.

Det er en hovedoppgave a styrke De Forente Nasjoner. Folkerepublikken Kina må snarest bli medlem av organisasjonen.

Vi vil støtte gjensidig utveksling av ungdom mellom alle land og fremme opplysningsarbeid og andre tiltak som kan bidra til større

internasjonal forståelse. Ungdom fra utviklingslandene må få effektiv hjelp til studieopphold her i landet.

Utbyggingen av norske fredskorps må fortsette og tjeneste der bli godtatt som alternativ til militærtjeneste.

Norge må arbeide for opprettelse av internasjonale fredskorps i FN's tjeneste og for et samarbeid mellom land både i øst og vest om felles tiltak til hjelp for utviklingslandene. Norsk utenrikstjeneste i de nye statene må styrkes.

NORGE OG DET MELLOMFOLKELIGE ØKONOMISKE SAMARBEID

Vi vil arbeide for å få bort toll og andre handelshindringer.

Vi vil styrke det europeiske frihandelsforbundet EFTA ved å samordne den økonomiske politikk og øke kapitalbevegelsene mellom deltakerlandene. En varig økonomisk splittelse av Vest-Europa må hindres, og samarbeidsproblemene i vår verdensdel må løses som et ledd i et utadvendt mellomfolkelig økonomisk samarbeid.

Venstre vil styrke det økonomiske og produksjonsmessige samarbeidet i Norden.

Venstre vil fremme norsk næringslivs interesser i de mellomfolkelige avtalene. De økonomiske samarbeidsorganisasjoner må bygge på demokratiske arbeidsprinsipper, som kan trygge interessene også for små land som er sterkt avhengige av verdensøkonomien.

NORGE OG DE NYE NASJONER

Solidaritet med verdens fattige folk må være en rettesnor for vårt samarbeid med utviklingslandene.

Vi bør føre en handelspolitikk som ikke virker diskriminerende og legge forholdene til rette for økt økonomisk samkvem.

Sterkt varierende og ofte fallende priser på råvarer, halvfabrikata og tropiske jordbruksprodukter er en hindring for økonomisk vekst og rasjonell planlegging i utviklingslandene. På det mellomfolkelige plan må vi derfor arbeide for prisavtaler som skaper vilkår for en rettvis vekst i utviklingslandenes inntektsandel.

Hjelp til selvhjelp må være en rettesnor for norsk utviklingshjelp. Det må vedtas en fast plan som kan bringe Norges samlede økonomiske støtte opp til en prosent av netto-nasjonalproduktet. Utviklingshjelpen må organiseres slik at den blir utnyttet effektivt og rasjonelt, og norsk personell må gis spesialutdannelse på felter hvor Norge har spesielle forutsetninger for å yte ekspertise. Vår utviklingshjelp bør i første rekke kanaliseres gjennom FN og dets organer.

Staten bør støtte det sosiale arbeid som kristelige og humanitære organisasjoner driver i utviklingslandene.

FREDS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

Varig fred kan bare sikres ved avvikling av de militære blokkdannelser, kontrollert nedrustning av de nasjonale styrker og oppbygging av et overnasjonalt fredspoliti under FN-kommando. Venstre vil arbeide for at det fredsbevarende apparat ved FN-sekretariatet blir bygget gradvis ut. I dag må medlemslandene også stille permanente, spesialtrente styrker til rådighet for FN. Norge må her føre sitt arbeid videre og ta initiativet til utstrakt samordning av innsatsen i de land som bidrar til FN's beredskap.

Venstre vil arbeide for et internasjonalt samarbeid om utbygging av fredsforskningen. Vi må øke bevilgningene til nedrustningsstudier, konflikt- og fredsforskning og annen forskning som kan hjelpe til med å løse oppgaver på det internasjonale område.

Norge må støtte arbeidet med å få i stand en nedbygging av rustningene og gå i bresjen for samarbeid på tvers av maktblokkene for å skape økt trygghet mot aggresjon. Vi må arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpenprøver av alle slag og for en avtale som effektivt hindrer ytterligere spredning av atomvåpen. Venstre går imot stasjonering av atomvåpen på norsk område. Vi vil motarbeide en multilateral atomstyrke for NATO.

Venstre vil holde fast ved norsk medlemskap i NATO i 1969 dersom organisasjonen fortsatt er et tjenlig middel til å sikre freden og å trygge vår egen sikkerhet.

Dersom situasjonen tilsier det, bør det holdes rådgivende folkeavstemning før Stortinget tar endelig avgjørelse om fortsatt medlemskap i NATO.

Vi går mot at diktaturstyrte stater skal ha adgang til medlemskap i NATO.

NORGES FORSVAR

Vårt militære forsvar må holdes oppe så langt det trengs for å trygge Norges selvstendighet. Forsvaret må bygge på landets geografiske forutsetninger og legge stor vekt på et lokalvern som kan mobiliseres raskt.

Planleggingsarbeidet og forskningen må styrkes.

Forsvaret beslaglegger en meget stor del av våre statsutgifter. Vi må derfor ved økt rasjonalisering og sparetiltak sørge for at midlene blir effektivt utnyttet.

De som av samvittighetsgrunner ikke kan delta i det militære forsvar eller i sivilforsvaret, må få høve til annen nyttig innsats uten tillegg i tjenestetida. Metodene for ikkevolds-forsvar må vies økt oppmerksomhet, også som et mulig alternativ for militærnektere.