Framgang i frihet

Framgang i frihet

ARBEIDSPROGRAM for Venstre

Stortingsperioden 1961-65

Mennesket i sentrum

Folkepensjon til alle

Det skal lønne seg å arbeide

Vegavgiftene i sin helhet til vegformål

For frihet og framsteg

- Stem Venstre

Venstre er et radikalt og demokratisk parti som bygger på grunnsetningene om fridom, rettferd og humanitet. Partiet vil gjennom en fast og målbevisst framstegspolitikk legge vilkårene til rette for det enkelte menneskes frie og harmoniske vekst og arbeide for å trygge dets velferd. I samsvar med disse grunnsetningene og med tradisjonene sine hevder Venstre retten til tale- og trykkefridom, retten til fritt meningsbytte, fri gransking og til fritt å leve etter sin tro. Det kristne, moralske og nasjonale synet i folket må styrkes. De humane prinsipper som er gjennomført i vår rettspleie, må holdes oppe og bygges ut. Personlige, politiske og erverssmessige rettigheter skal være like for alle, for kvinner som for menn, uten omsyn til stilling, yrke eller økonomiske kår.

(Fra Venstres prinsipielle program)

Arbeidsprogram for Venstre

for Stortingsperioden 1961- 65

Mennesket i sentrum

Menneskene i vårt land lever i dag stort sett under gode økonomiske og sosiale kår. Men det har ikke alltid vært slik, og framgangen har vært særlig markert i de siste ett hundre og femti år. I hele denne perioden har utviklingen, i vårt som i andre vestlige land i sterk grad vært preget av en bestemt politisk idé - liberalismen. Framgangen er skjedd i pakt med liberalismens frihetstanke.

En gang gjaldt det å bryte med klasseprivilegier, laugsnormer og åndstvang som mennesket var bundet av. De fundamentale menneskerettigheter kunne imidlertid ikke virkeliggjøres uten en vidtgående endring av samfunnet - økonomisk og sosialt. Dette synet ga liberalismen et sterkt sosialt preg. Den ekstreme liberalisme ble til sosial-liberalisme. I den praktiske politikken ble grunnen lagt for det samfunn vi har i dag - velferdssamfunnet.

I dag som før, tar sosial - liberalismen sitt utgangspunkt i menneskets situasjon. Den setter mennesket i sentrum. Den moderne liberalisme, sosial i sitt grunnsyn og radikal i sitt framstegskrav, danner en selvstendig politisk idé. Den peker mot nye oppgaver og nye skillelinjer. Det gjelder den enkeltes forhold til det samfunn vi lever i, og våre forpliktelser i det verdenssamfunn som vårt land er en del av.

Velferd for den enkelte er og blir det nødvendige vilkår for at frihet skal gro. Men den samfunnsform vi har i dag, er ikke noe endelig mål. Den moderne liberalisme peker ut vegen gjennom velferdssamfunnet til velstandssamfunnet, der menneskets utfoldelse kan få bedre vilkår i full åndsfrihet for den enkelte.

Velferdssamfunnet har skapt nye problemer for individet. En sterk og sentralisert statsmakt kan i seg selv true menneskets frie rettigheter. Individet må vernes.

Det har ført til en konservativ reaksjon, til krav om mindre velferd, en politikk som bygger på tanker fra liberalismens første tid. Slik kan, etter sosial-liberalismens tanke, ikke nåtidsmenneskets problemer løses. Men det kan heller ikke løses gjennom en sosialistisk påvirket sentraliseringspolitikk.

Venstre vil hindre maktkonsentrasjon og arbeide for å jamne ut klassemotsetningene i samfunnet. En hovedoppgave blir derfor å skape vilkår for økonomiske, sosiale og kulturelle framsteg, bygd på samarbeid mellom alle lag av folket.

Som et radikalt og sosial-liberalt parti peker Venstre i sitt valgprogram for 1961 - 65 på følgende fire markerte arbeidsområder:

1.

Vilkåret for all framgang er at vi kan skape en tilfredsstillende økonomisk utvikling og trygge full sysselsetting i vårt eget land. 60-åra vil by på store problemer, ved overgang til de store markeder, omlegging i vårt eget lands næringsliv og utnytting av våre økonomiske muligheter. Den nye situasjon gir rike løfter.

Det gjelder å trygge velferden og skape ny økonomisk vekst.

2.

Vårt demokrati har skapt gode vilkår for store samfunnsgrupper, men ikke for alle. Velferden må derfor bringes fram til alle de grupper og enkeltmennesker i vårt samfunn, som ennå ikke har fått sin rettmessige del av velferds-utviklingen.

Det gjelder like vilkår for alle.

3.

Vårt samfunn er bare en liten del av den vestlige kulturenhet, som igjen er en liten del av verdenssamfunnet.

En av de viktigste oppgaver er å arbeide for økonomisk og politisk framgang i de deler av verden der sult og nød møter menneskene hver dag, og der de elementære politiske rettigheter ennå ikke har fått grobunn. Dette arbeid må skje i takt med en effektiv avvikling av kolonistyret.

Vi må kjenne vårt ansvar og ta vår del av de økonomiske forpliktelser som dette medfører.

Det gjelder frihet og velferd til alle folk.

Vår fjerde oppgave peker mot nye former for frihet. Individets rettigheter er grunnfestet, og det økonomiske og sosiale grunnlag er lagt for at rettighetene skal kunne hevdes. Derfor må utdannings- og kulturproblemer i dag få en større plass i vårt arbeid enn før.

Det gjelder åndsfrihet og kultur.

I. Velferd og økonomisk vekst

Den nye økonomiske situasjon skaper muligheter for vårt land til en raskere økonomisk vekst enn vi har hatt i noen annen periode. Men det avhenger av vår egen politikk om vi kan utnytte disse mulighetene. Venstre peker her på midler til å gjennomføre en økonomisk ekspansjon. Dette må sees i sammenheng med de programpostene som tar sikte på en sterkere utbygging i de økonomisk svake distrikter i landet vårt.

1. Internasjonalt økonomisk samarbeid

Venstre vil støtte den videre utbygging av det økonomiske samarbeid mellom landene, bygd på fritt varebytte og plikt for hvert enkelt land til å skape full sysselsetting og økonomisk vekst.

Vi vil fremme norsk næringslivs interesser i de mellomfolkelige avtalene og organisasjonene, styrke Det europeiske frihandelsforbundet EFTA ved å samordne den økonomiske politikken og øke kapitalbevegelsene mellom deltakerlandene. Vi vil arbeide for å skape en felles markedsordning mellom Det europeiske frihandelsforbundet og Det europeiske økonomiske fellesskapet - og styrke Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Vi vil styrke det nordiske økonomiske og produksjonsmessige samarbeid.

Venstre vil hevde prinsippet om fri internasjonal konkurranse også når det gjelder skipsfart og luftfart, bl. a. ved å gå aktivt inn for å motvirke flaggdiskriminering.

2. Industri og utbygging

Venstre mener at gode vilkår for det private næringsliv er en grunnleggende forutsetning for økonomisk vekst. Statens oppgave er først og fremst å legge vilkårene til rette, regulere og kontrollere det økonomiske liv. Men i de tilfeller der det private næringsliv ikke kan trygge veksten, må staten også sette i gang ny industridrift. For å sikre økt utbygging av industrien, må staten særlig medvirke til reising av kapital. Gjennom Industribanken og utbyggingsfondene må staten ta på seg større risiko enn de private finansieringskilder.

Vi vil klarlegge automasjonens forutsetninger og følger i vår industri, og på bred basis ta opp til vurdering de samfunnsmessige spørsmål som henger sammen med teknisk opplæring, arbeidstid, lønnsforhold, investering og kapitalbehov.

Venstre vil arbeide for en effektiv planlegging, slik at reisingen av ny industri blir tilpasset de nye markedsforhold, og styrke de økonomisk svake deler av landet.

Industri med særlige omstillingsproblemer må få ekstra hjelp til å legge om og rasjonalisere produksjonen for å møte de nye krav.

Venstre vil søke å hindre oppgang i prisnivået som svekker konkurranseevnen overfor utlandet. Norsk kapital og industri må ikke ha dårligere vilkår enn utenlandsk virksomhet i landet.

3. Jordbruksnæringen og skogbruket

Venstre vil arbeide for å sikre jordbruket jamstillingsvilkår med andre næringer så en familie på et veldrevet bruk kan ha like gode kår som tilsvarende i andre yrker. I samarbeid med de faglige og økonomiske organisasjonene må staten legge vilkårene i jordbruket slik til rette at landet kan bli sikret en betryggende selvforsyning med matvarer. Vi vil skape livskraftige bygdesentra, der industri, handel og turistnæring kan få utviklingsvilkår og samtidig gi nye lokale avsetningsmuligheter for jordbruket.

Vi vil søke å holde oppe busettinga på små bruk og mindre garder, ikke bare med tanke på det strengt økonomiske, men også med tanke på å verne bygdesamfunnet. Det må drives et målbevisst arbeid for å øke og styrke produksjonsgrunnlaget med sikte på selvstendige bruk. Der det er mulig må mindre bruk skaffes tilleggsjord. Det må bli lettere å skaffe skog til skogløse bruk eller til småbruk som trenger mer skog for å få et forsvarlig nærinsgrunnlag. Retningslinjene for statens skogsdrift må ikke komme i vegen for slike tiltak. Gjennom økt nydyrking og skogreising, bl. a. ved å støtte skogreisingsplaner i skogfattige kommuner, må vi få flest mulig bærekraftige bruk.

Vi vil styrke kulturarbeidet i skogen, reise ny skog og gi økt tilskudd til skogsveger. Skogforskingen og foredlingsindustrien for skogprodukter må bygges ut. Rekrutterings, lønns- og arbeidsvilkår for skogsarbeiderne må bli tatt opp til drøfting.

Vi vil bygge ut kredittordningene i landbruket for å lette rasjonaliseringstiltak. Rettleiingstjenesten, forsøks- og forskingsarbeidet og fagopplæringa i landbruket må styrkes. Særlig den driftsøkonomiske forsking og rettleiing må bygges ut slik at bøndene på sikrere grunnlag kan legge opp sin produksjon. Husdyrproduksjonen må mest mulig baseres på innenlandske fôrmidler og sikres for den aktive jordbruksbefolkning.

Venstre vil arbeide for å sikre stabile prisforhold i jordbruket i samarbeid med de faglige og økonomiske organisasjonene for bygdefolket, bygge ut landbrukssamvirket, stimulere bruken av markedsanalyser og fremme tidsmessige omsetningsformer både i jordbruk og skogbruk.

For å sikre en jamn varetilgang og stabile priser må jordbruket få de nødvendige lagrings- og reguleringsanlegg. Stønadsordningene for jordbruket må fremme rasjonell og økonomisk produksjon og ta omsyn til geografiske og strukturelle forhold.

Vi vil verne om norsk fruktavl.

Jordbruksbefolkningen må få pensjonsordninger på linje med andre yrkesgrupper. Vi vil støtte tiltak som kan gi folk på bygdene høve til ferier.

4. Fiskerinæringen

Venstre vil føre en aktiv fiskeripolitikk med sikte på å bedre den enkelte fiskers kår, økonomisk og sosialt.

Vi vil arbeide for en fortsatt modernisering og spesialisering av fiske- og fangstflåten, basert på fiskernes eget initiativ.

Vi vil sikre fiskerne reduksjon av driftsutgiftene, fritaking fra omsetningsskatt på fiskeredskaper og på reparasjoner av driftsmidler. Det må bli høve til skattefri avsetning til fond for investering i driftsmidler og til dekning av underskudd (driftsreguleringsfond). Vi må bygge ut minstelottsordningen for fiskere og øke minstelotten, bedre pensjonsordningen og ulykkesforsikringen. Vi vil utrede og gjennomføre en god driftskredittordning for fiskere.

Reglene for kondemnering av eldre uhensiktsmessige fiske- og fangsfartøyer må endres for å lette mulighetene for en hurtigere utskifting. Fiskerflåten må sikres bedre servicemuligheter på de strøk av kysten der det er få verksteder. Fiskehamnene må bygges sterkere ut. Fyr og sjømerker må utbygges. Det må settes fart i arbeidet med sjø- og fiskekartene.

Vi vil gi støtte til utbygging av fryse og kjølekjeden langs kysten, slik at også mindre steder får nyte godt av den tekniske utvikling. Tiltak som tar sikte på å effektivisere salgsapparatet og gjøre norsk fisk og norske fiskeprodukter mer kjent på markedene i utlandet, må få støtte.

Vi vil gå inn for økt forsking om fangst og fiske, støtte praktiske fiskeriforsøk med mer moderne fiskeredskaper og forsøk for bedre råstoffutnytting, og yte hjelp ved overgang til nye effektive redskaper. Vi vil støtte tiltak som gir fiskere høve til å ta spesialkurser. Planen om Fiskerihøgskolen må realiseres.

Venstre vil gå inn for internasjonale avtaler og støtte internasjonalt samarbeid og forsking med sikte på å verne om fiskebestanden, støtte forsøksvirksomheten med utklekking av saltvanns- og ferskvannsfisk, verne om gyteplasser.

Vi vil sørge for effektivt vakthold om fiskerigrensa, pålitelig bruksvakthold og effektive radiostasjoner med heldøgnstjeneste.

Vi vil gi økt støtte til redningsskøytene og velferdstiltak for fiskere både i fiskevær og langs kysten og for dem som driver fangst og fiske på fjerne farvann. Vi vil bedre etterretningstjenesten og fremme alle tiltak som tar sikte på å gi fiskere og sjøfolk større del i de sosiale og kulturelle goder som folk i land har.

5. Kraftforsyning og kommunikasjoner

Venstre vil øke de offentlige grunnlagsinvesteringene i kraftutbygging og kommunikasjoner. Vi vil ta særlig hensyn til distrikter som mangler eller har for lite elektrisk kraft, og til kommuner som vil bygge ut selv. Utbygging av kraftkilder i industrifattige strøk må først og fremst komme til nytte i distriktet.

Vi vil sette større fart i arbeidet med samkjøringslinjer som kan knytte landsdelene sammen.

Vi vil arbeide for større løyvinger til kommunikasjonsformål. Vi må nytte ut mulighetene for finansiering av samferdselstiltak også utenom statsbudsjettet. Vegavgiftene må i sin helhet gå til vegformål. Utgiftene ved grunnavståelser, gjerdeplikt og andre ulemper i samband med bygging av hovedveger må dekkes av staten og regnes som anleggsutgifter. Anleggsvirksomheten må konsentreres slik at en kan dra nytte av de fordeler som ligger i bruk av mekaniske hjelpemidler og rasjonelle arbeidsmetoder. I større grad enn hittil bør en bruke private entreprenører. Vi vil styrke ferjesambandet og gjøre det til en del av vegnettet. Kyst- og lokalrutefarten må rasjonaliseres og effektiviseres. I særlig grad må tas hensyn til distrikter som helt ut er avhengig av sjøverts forbindelse. Samspillet mellom ruteferdsla på land og sjø må gjøres bedre. Den innenlandske flytrafikk må bygges ut, slik at flere distrikter kan komme inn på luftfartsnettet. Telefonnettet må bygges ut. Vi vil arbeide for å styrke Norges stilling som turistland.

6. Skattepolitikk og sparing

De oppgaver staten står overfor i 60-åra vil stille store krav til statsfinansene. Det må settes full kraft i arbeidet med en omlegging av skattesystemet. Skattepolitikken må også sikte mot det mål å lette skattetrykket. Det vil stimulere til økt produksjon og arbeidsinnsats.

- Det skal lønne seg å arbeide. - Slik blir også skattegrunnlaget styrket, og

statens inntekter kan øke.

Venstre vil heve de skattefrie fradrag for skattytere med større forsørgelsesbyrde.

For å stimulere innsatsviljen og sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, må

skatteprogresjonen justeres i samsvar med tilhøva i våre granneland.

Bedriftene må få høve til å bedre sin likviditet og konkurranseevne, blant annet ved skattefrie avsetninger til investeringsformål. Mindre bedrifter må få samme avskrivningsregler som storbedriftene, og norske bedrifter må ikke stilles dårligere enn utenlandske.

Vilkårene må legges til rette for personlig sparing, bl. a. ved at 10 prosent av den årlige arbeidsinntekten, maksimum kr. 3 000. , kan legges til side skattefritt.

7. Stat og kommune

Venstre vil styrke kommunenes og fylkeskommunenes stilling overfor staten, og fremme det lokale initiativ. Fordelingen av utgiftene må tas opp til revisjon slik at kommunene får større innflytelse på sine budsjetter og får større evne til å løse påtrengende kommunale oppgaver. Vi vil foreslå lovregler om interkommunalt samarbeid, og gå inn for en rettferdig fordeling av skattebyrdene, med sikte på større likhet i skattetrykket.

II. Like vilkår for alle

Den velferdspolitikken som har vært ført etter krigen, har på mange måter ikke svart til sin hensikt. Dette gjelder særlig tre forhold. Velferdspolitikken har først og fremst tatt sikte på gjennomsnittsmennesket, mens mange enkeltmennesker, av forskjellige grunner, ikke er kommet tilstrekkelig med i velferdspolitikken. Videre har noen næringsgrupper ikke kommet opp på samme velferdsnivå som andre. For det tredje har velferdspolitikken ikke tatt hensyn nok til de særlig vanskelige, geografisk og klimatisk bestemte, livsvilkår i vårt land. Visse strøk av landet er blitt liggende etter i velstandsutviklingen.

1. De grisgrendte strøk og utkantbygdene

Venstre vil styrke næringsgrunnlaget i de grisgrendte strøk og i utkantbygdene, bl. a. ved å reise industri i distrikter som er uten, ved stønadslån på spesielle vilkår fra statsbankene, men også ved direkte statstiltak der privat industrireising ikke er mulig. Vi vil også gi lån på spesielle vilkår for reising av småindustri på bygdene. Spørsmålet om delproduksjon og støtte til slike tiltak utredes.

Venstre vil bekjempe sesongledigheten. Vi vil gi vilkår for deltidsarbeid i skogen ved å fastsette trygdepremiene etter utført arbeid, ikke etter antall arbeidsuker.

Vi vil gi skattelette til dem som ikke har del i de vanlige samfunnsgodene, som elektrisk kraft eller kommunikasjoner, og sørge for mer ensartede priser for viktige varer i hele landet ved fraktutjamning. Vegavgiftene må ikke bli en urettvis byrde for utkantområdene.

De distrikter som står lengst tilbake, må ha prioritet på tilskudd fra staten til utbygging av skoleverket. Ungdom fra bygder der gjennomføring av 9-årig grunnskole må vente lengst, bør gis ekstra stipend til ungdomsskoler og annen utdanning.

Vi må gi stønad til bygging av samfunnshus også i utkantbygder og grisgrendte strøk.

2. Trivsel i arbeidslivet

Venstre vil at arbeidere og funksjonærer skal få sin del av de goder som teknisk utvikling og økt produksjon skaper grunnlaget for, og at dette også kommer forbrukerne til gode ved bedre varer til rimelige priser.

Lønnen må stå i forhold til arbeidsinnsatsen, og arbeidere og funksjonærer må få del i bedriftenes overskudd. Lik lønn for kvinner og menn.

Vi vil lette adgangen for lønnstakere i næringslivet til å bli medeiere i sine bedrifter. Spørsmålet om arbeidstakernes medbestemmelsesrett må utredes.

Venstre vil ha klare regler for samfunnets medvirkning til løsning av konflikter i arbeidslivet når forhandlinger mellom partene ikke har ført fram og konflikter vil få alvorlige følger for samfunnet.

Spørsmålet om utvidet ferie og kortere arbeidstid i takt med produktivitetsøkningen må utredes.

3. Vern om familien

Venstre ser familien som den grunnleggende sosiale enhet i samfunnet og vil på alle måter styrke og fremme et harmonisk familieliv.

Skattleggingen må bli mer familievennlig og viktige matvarer må bli fritatt for omsetningsavgift.

Vi vil gi økt støtte til utdanning av husmorvikarer og økt tilskudd til husmorvikarlønn. En plan for barnepleieskoler må gjennomføres. Barnevernskolene må få bedre kår.

Førstereisgutter bør få en tilfredsstillende forskole. Velferdsarbeidet blant sjøfolk må bygges ut.

Vi vil støtte utbyggingen av familierådgivningskontorer i offentlig og privat regi. Rådgivningen må ha en høy faglig standard og et faglig perspektiv. Vi vil arbeide for å få tilstrekkelig mange mødreheimer der enslige og vanskeligstilte mødre kan få hjelp.

Vi vil sikre Forbrukerrådet en fri og uavhengig stilling og styrke rådets

virksomhet.

4. Boliger til alle

Vi vil fremme full boligdekning, fremme byggingen av småhus for familier og legge om støtten gjennom statsbankene, så en del av utlånene blir gitt som topplån. Vi må legge mer vekt på bygging av større leiligheter og småhus for familier. Vi vil sørge for at det blir gjort mer for å løse de ensliges boligproblemer, bl. a. ved at de enslige kan få lån til bolig på linje med andre, og ved at enslige med barn blir anerkjent som selvstendige familier når de søker leilighet.

5. Hjelp til de gamle

Venstre vil øke alderstrygdens satser i samsvar med velstandsøkningen. Vi vil skaffe hus til gamle mennesker som er hussøkere. Vi må bygge ut ordningen med heimehjelp for pleie av gamle, sjuke og invalider så de kan bli hos familien når de ønsker det, og øke trivselen blant de gamle ved høvelige arbeidsmuligheter.

6. Folkepensjon og trygder

Venstre vil gå inn for at det blir innført en alminnelig offentlig pensjonsordning med sikte på tilfredsstillende alders- og familiepensjoner i tillegg til alderstrygden.

Vi må forenkle trygdesystemet og lette byrdene for de lavere inntektsgrupper.

7. Helsestell og vernearbeid

Sosiale reformer må ikke hemmes av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Derfor må utdanningskapasiteten og lønns- og arbeidsforholdene i sosialsektoren være tilfredsstillende. Deltidsarbeid ved sjukehus må utredes.

Vi vil fremme arbeidet med omskolering og attføring av yrkesvalghemmede. Spørsmålet om plassering av yrkesvalghemmede i arbeidslivet må bli tatt opp i samarbeid med offentlige og private institusjoner. Vegen til attføring må stå åpen for alle yrkesvalghemmede.

Venstre vil gå inn for lov om sjukehus og helseanstalter. Det må skaffes nok sjukehusplasser og tilstrekkelig mange behandlingsheimer for sinnsjuke, åndsveike og epileptikere.

Pasienter ved sjukeheimer må få samme status som pasienter ved sjukehus og dermed stilles på samme linje i refusjonsspørsmålet. Utgifter som invaliditet og spesielle sjukdommer fører med seg, og spesialbehandling hos psykiater og psykolog må refunderes fullt ut. Folketannrøkten må bygges ut.

Det må opprettes flere tidsmessige kurheimer, spesialklinikker og tilsynsheimer for alkoholikere og narkomaner. Spesiell hjelp ytes til de pårørende når forsørgeren er på kuranstalt. Løsgjengerloven må tas opp til revisjon i samsvar med de nye linjer i alkoholistbehandlingen. Staten bør delta i utbyggingen av sosialkontorer i kommunene.

Barnevernsnemndene må få tilstrekkelige bevilgninger bl. a. til et effektivt ettervern.

Samfunnet må treffe effektive tiltak mot ungdomskriminaliteten, og støtte organisasjoner som driver ideelt arbeid blant ungdommen. Fritidssentra må bygges ut.

Fengselsforhold og fangebehandling må formes om etter moderne prinsipper under ledelse av spesialister. Ettervernet og attføringsarbeidet blant lovovertredere må styrkes bl. a. ved undervisning og yrkesopplæring, og ved å sikre dem høvelige arbeids- og bustadsforhold når de kommer ut.

Forsking og forsøk med nye behandlingsformer må få høg prioritet.

8. Ungdommens yrkesvalg og utdanningsproblemer

Vi vil gi ungdommen reelle muligheter for fritt yrkesvalg. All ungdom må få en utdanning som svarer til den enkeltes evner og anlegg.

Vi må få flere yrkesrettleiingskontorer og sikre åpne yrker for lærlinger. Lærlingelønna må bli satt til et forsvarlig nivå.

Adgangen til stipend og utdanningslån må økes. Statens Lånekasse for Studerende Ungdom må utvides til også å gjelde gymnaset.

De som må ta sin utdanning i utlandet, bør bli økonomisk likestilt med dem som studerer i Norge.

Venstre vil opprettholde en ordning med skattefrie avdrag av utdanningsgjeld eller innføre faste tidsbegrensete standardfradrag etter utdanningstid.

III. Frihet og velferd til alle folk

En sosial-liberal politikk kan ikke nøye seg med å legge til rette økonomiske og sosiale vilkår for individets frihet. Friheten må også vernes. I vårt samfunn må vi være på vakt mot tiltak og tendenser som kan true det enkelte menneskets rettigheter. Vi må videre holde oppe et militært forsvar for vårt demokrati. Samvittighetsfriheten for den enkelte vernepliktige må ikke krenkes. I den internasjonale politikken må vi støtte alle tiltak som kan føre til kontrollert nedrustning og avspenning i stormaktskonfliktene.

En oppgave melder seg med veldig tyngde : å bringe frihet og velferd til de folk og de kulturer som lever under primitive samfunnsforhold i sammenlikning med våre.

1. Forsvar for friheten

Venstre vil styrke De forente nasjoners virksomhet og støtte arbeidet for en kontrollert nedrustning både innenfor og utenfor FN. Vi vil støtte fredsforsking og spesielt forsking om nedrustningsproblemet.

Vi vil arbeide for å stanse prøvene med atomvåpen og opprette en internasjonal kontrollordning som kan hindre at nye atomstater blir til. Vi vil også arbeide for et internasjonalt forbud mot kjernefysiske våpen ledsaget av internasjonal kontroll. I samsvar med dette synet er Venstre i mot stasjonering av atomvåpen på norsk område.

Vi vil styrke det politiske, økonomiske og militære samarbeid innenfor rammen av Atlanterhavspakten. Samarbeidet innenfor NATO må ikke føre ut over forutsetningene i pakten. Vi vil opprettholde vår basepolitikk.

Politiske vurderinger må være grunnleggende ved utformingen av vårt forsvarsprogram.

Det konvensjonelle forsvar må bygges ut og effektiviseres med større vekt på heimevernsprinsippet. Skyttersaka må få økt støtte. Forsvarsmidlene må nyttes rasjonelt og tjenestetida nyttes effektivt og nedsettes når sikkerhetshensyn tillater det.

Vi må få utredet spørsmålet om en mer spesifisert tjenestetid. Det må åpnes full adgang for skadelidte til å fremme erstatningssøksmål når skaden på liv og helse er påført eller oppstått under militær tjenestegjøring.

2. Utbygging av demokratiet

Valgordningen må forandres slik at den enkelte velger får større innflytelse på personvalget, og slik at partiene kan bli representert i Stortinget i forhold til sine stemmetall. Venstre vil støtte tanken om en riksliste for hvert parti med utjamningsmandater. Vi vil innføre rett til oppløsning av Stortinget. Det bør formes ut regler som gir adgang til å kreve folkeavstemning i viktige prinsippspørsmål.

Vi vil forme ut lovregler som sikrer bedre behandling av forvaltningssaker og større rettssikkerhet for den enkelte. Den som blir berørt av et forvaltningsvedtak, skal ha rett til å uttale seg før vedtak blir gjort, og få adgang til å gjøre seg kjent med alle faktiske opplysninger som administrasjonen vil bygge på. Forvaltningsvedtak må være grunngitt, og det må være adgang til å påklage dem. Vi vil arbeide for bedre kontakt mellom offentlige organer og samfunnets medlemmer. Stat og kommuner må få en ordnet rettleiingstjeneste og opplysningsvirksomhet. Stortingets ombudsmann må gis vid myndighet når det gjelder statsforvaltningen. Ordningen må også gjennomføres for kommunalforvaltningen.

Venstre vil arbeide for frivillig, individuelt medlemsskap i politiske partier. Alle faglige organisasjoner med rimelig tilslutning fra sin yrkesgruppe må ha like rettigheter og plikter. Individets rettigheter innenfor som utenfor organisajsonene må vernes.

3. Hjelp til utviklingsland

Venstre vil slutte opp om De forente nasjoners arbeid med å føre ufrie folk fram til selvstendighet og frihet, bygge opp utviklingslandene og fremme en verdensøkonomisk utjamning bl. a. ved en form for internasjonal skattlegging.

Vi vil støtte arbeidet med å opprette permanente beredskapsstyrker blant FN's medlemsland og skape tekniske hjelpekorps av vernepliktige ved frivillig valg, ferdige til å settes inn over alt der det måtte trenges. Slike fredsbrigader bør yte sine tjenester i FN's regi.

Vi vil øke Norges hjelpeinnsats til utviklingslandene til 1% av vårt brutto nasjonalprodukt. Denne innsatsen vil vi søke fremmet gjennom FN, men også gjennom to - eller flersidige avtaler - f. eks. på nordisk basis - i direkte samarbeid med de enkelte utviklingsland. Vi må legge vekt på yrkesopplæring og investeringer i produksjonsmidler. Utviklingslandene bør få lettere og tryggere avsetningsvilkår for sine råvarer og industriprodukter. Disse retningslinjene vil vi også søke fremmet på internasjonal basis.

Utbyggingen av kontakter mellom nordmenn og norske organisasjoner og spesielle områder i utviklingslandene må styrkes og de rike erfaringer fra norsk misjonsarbeid må også nyttes ut.

Vi vil finne fram til spesielle arbeidsfelter der norsk teknisk og sosial innsats kan komme utviklingsland særlig til gode.

For ungdom fra disse områdene bør det stilles til disposisjon studieplasser og stipendier ved norske universiteter og høgskoler.

IV. Åndsfrihet og kultur

Etter sosial-liberalismens ide skal frihet og velferd gi vilkår for en utvikling av det enkelte menneskes virketrang, interesser og evner. Skole og undervisning må ha til oppgave å fremme dette målet. Statskirken og andre trossamfunn må få vilkår til å styrke det personlige religiøse liv. Alt åndsliv som styrker den individuelle personlighet og karakter må støttes. En

velstandskultur som skaper fritidsproblemer og en tendens til å fremme forbruk av materielle goder som et mål i seg selv, fører på avveger. Kulturvilkår og folkeopplysning som kan stimulere friest mulig utveksling av tanker og livssyn kan motvirke dette. Det må spres kunnskap og ytes hjelp i samband med de farer for menneskets personlighet, helse og velferd som alkohol og narkotika er.

Vårt samfunn må i tide verne og nytte ut den veldige kilde til sunnhet og livsglede som vi eier i landets natur. Ut fra disse perspektiver vil Venstre arbeide for åndsfrihet og kultur og særlig støtte følgende tiltak:

1. Undervisning og forsking

Obligatorisk 9-årig skole må gjennomføres over alt i landet innen rimelig tid. Venstre vil gå inn for store tilskudd fra staten til bygging av skoler, særlig i de økonomisk svake kommunene. Det må utarbeides varierte former av den 9-årige skolen innenfor de grenser som pedagogiske hovedkrav stiller, med hovedvekt på skolens almendannende målsetting. Vi må få en parlamentarisk kommisjon til å utrede og legge fram en prioritetsplan for gjennomføring av den 9-årige skolen. Forsøkene i skolen må snarest bli gjenstand for pedagogisk vurdering av en uavhengig instans. Det må utdannes nok kvalifiserte lærere. Vi må utbygge lærerskolene og reise nye for å bøte på lærermangelen. Kvaliteten i lærerutdanninga må høynes og studietiden etter hvert utvides, også med sikte på de krav som stilles til lærerne i den 9 - årige skolens øverste trinn. Våre gymnas er grunnskoler for økt innsats i forsking og vitenskap og bør bli fireårige så snart det er praktisk mulig.

Den videregående almen- og yrkesutdanning må bli tatt opp til drøfting med sikte på å skape skoler og utdanningsveger som tilfredsstiller vår tid.

Opplæringa i kristendomskunnskap må styrkes, pedagogisk og faglig, i alle almendannende skoler. Samtidskunnskap må få større plass i skolen.

Universiteter og høgskoler må bygges ut i raskt tempo. Forsking og undervisning må kunne nytte ut den veldige utvikling innenfor vitenskap og teknikk. Forskingen i de humanistiske vitenskaper og samfunnsvitenskapene må vies langt større interesse enn hittil. Pedagogisk forsking og forsøksvirksomhet med det mål å skape bedre undervisningsformer må tillegges stor vekt.

Vi vil styrke folkehøgskolen så den kan fylle sin spesielle almendannende oppgave i kulturlivet. Lærerne i folkehøgskolen må få tilfredsstillende økonomiske kår.

2. Kulturliv og kulturarbeid

Venstre ser det som en absolutt forutsetning for kulturell framgang at alle samfunnsmedlemmer får del i våre kulturgoder. Vi vil derfor støtte kulturtiltak som kommer hele landet til gode.

Venstre vil gi gode vilkår for teater og kunst og opprette et fond som retten til åndsverker overdras til ved opphavsrettens utløp, og som skal komme kunstnere og kulturelle tiltak til gode. Et riksorkester må opprettes på linje med Riksteatret og Riksgalleriet.

Venstre vil gi økt støtte til studiearbeid og kursvirksomhet, og støtte det offentlige og private folkeopplysningsarbeid og det internasjonale opplysningsarbeid .

Vi vil bygge ut folkeboksamlingenes kapasitet ved ekstra støtte til sentralbibliotekene for en utvidet lokalbuss- og lokalbåt-tjeneste til avsidesliggende steder.

Bøker må være fri for omsetningsavgift. Vi må sikre skoleverket lærebøker på begge de offisielle målformer, til samme pris og til samme tid.

Venstre vil hevde full likestilling mellom målformene og arbeide for å fremme norsk målføring med sikte på en utvikling fram mot ett norsk mål.

Vi vil skape et godt fritidsmiljø i bygd og by. Tippemidler må nyttes både til bygging og drift av idrettsanlegg og til utdanning av instruktører i idrettslaga, dessuten til alment ungdomsarbeid. Vi vil støtte opplæring av ungdomsledere og gi ungdommens egne organisasjoner avgjørende innflytelse på bruken av de midler som tilkommer ungdommen. Ungdoms- og idrettsorganisasjonene må kunne få direkte økonomisk støtte også ut over tippemidlene, slik at de kan by ungdommen de beste vilkår for et godt fritidsmiljø.

Vi vil skape et edruelig folk, gi økt støtte til alkoholforsking og opplysningsarbeid om alkoholproblemer. Promillelovgivningen må opprettholdes. Vi må gi støtte til reising av alkoholfrie restauranter og arbeide for en alkoholfri festkultur. Vi vil styrke edruskapsnemndene og respektere det lokale selvstyre i skjenkerettsspørsmål. En større del av statens inntekter av alkoholomsetningen må komme behandlingen av alkoholskadde til gode.

Vi vil verne landets frie natur som et ferieområde for hele folket og sikre visse turist- og turområder i landet mot ødeleggelse. Samtidig må det vernes om grunneiernes rettigheter.