Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 1957

Mennesket i sentrum

Venstre · 3 206 ord

STEM FOR VI VIL PROGRAMMET

STEM VENSTRE - FOLKEPARTIET

Mennesket i sentrum

VENSTRE

ARBEIDSPROGRAM FOR STORTINGSPERIODEN

1958 - 1961

Mennesket i sentrum

VENSTRE BYGGER

sin politikk på respekt for og tillit til det enkelte menneske, dets muligheter og ansvarskjensle. Med den frihet og det ansvar et utbygd folkestyre gir, må samfunnsutviklingen i landet vårt fortsatt preges av kulturelle, økonomiske og sosiale framskritt.

VENSTRE TAR AVSTAND FRA

en politikk som har en sosialistisk samfunnsform i Norge som mål, fra konservativ treghet som bremser en harmonisk og framskrittsvennlig utvikling, fra en partipolitikk som ensidig tilgodeser spesielle gruppers særinteresser. Venstre, som gjennom sin politiske virksomhet har arbeidet for å fjerne klassegrenser, hindre maktkonsentrasjoner og jevne ut motsetninger, vil fortsatt se det som en hovedoppgave å virke for at framgangen kan skje ved felles arbeid av alle lag og til beste for alle grupper i folket.

VENSTRE VIL

at alle skal få utdanning etter sine evner, og en rettferdig andel i den velstand utviklingen og folkets innsats skaper, og trygges mot uforskyldt nød.

VENSTRE MENER

at samfunnsordningen må bygge på kristent livssyn og grunnsetningen om solidaritet mellom menneskene. Samfunnslivet må preges av rettssikkerhet og humanitet, toleranse og full åndsfrihet for den enkelte, hjelp til selvhjelp, vern for de svake og omsorg for de hjelpeløse, like rett for kvinner og menn.

Ut fra sitt sosial-liberale grunnsyn, i samsvar med partiets prinsipielle program og i pakt med sine tradisjoner som et demokratisk reformparti, stiller Venstre opp sitt arbeidsprogram for stortingsperioden 1958- 61.

Folkestyret og rettssikkerheten skal bygges videre ut

VI VIL

-forandre valgordningen slik at den enkelte velger får større innflytelse på personvalget og slik at partiene kan bli representert i forhold til sine stemmetall.

-kreve adgang til folkeavstemning i viktige prinsippsaker, og innføre rett til oppløsning av Stortinget.

-sørge for at de valte representanter vil stå til tjeneste for den enkelte velger som har bruk for deres hjelp.

-ha lovregler som verner den enkelte mot urettferdig behandling fra den offentlige administrasjons side. Den som har sin sak til behandling, skal få adgang til de foreliggende opplysninger, ha rett til å uttale seg før vedtak blir gjort og kunne kreve vedtaket grunngitt.

Det oppnevnes en sivilombudsmann med rett til å gripe inn overfor misbruk av den offentlige myndighet.

-at den som trenger veiledning i sitt forhold til stat og kommune skal få det gratis -gjennom veiledningskontorer.

påskynde rasjonaliseringen for å nå fram til en effektiv offentlig administrasjon.

-at tilsetting i offentlig tjeneste skal skje etter personlige kvalifikasjoner og med vekt på ansiennitet under ellers like vilkår.

VI VIL

-at reglene for kommuneinndelingen skal endres, slik at sakene forelegges Stortinget når fylkestinget har uttalt seg mot et forslag til nye kommunegrenser.

-at byenes forhold til fylkeskommunene skal klarlegges og avgjøres snarest. I denne sammenheng må spørsmålet om tilleggsrepresentasjon i fylkestinget, ved siden av ordførerne, for de større kommuner, løses .

-ha faste lovregler for interkommunalt samarbeid.

-ha bare frivillig, individuelt medlemskap i politiske partier .

-at alle faglige organisasjoner skal ha like rettigheter og plikter.

Freden skal vinnes og friheten trygges

VI VIL

-fremme Norges aktive medvirkning i mellomfolkeligsamarbeid.

-at Norge skal arbeide for å styrke FN, bl.a., ved at det opprettes en fast internasjonal politistyrke under FN' s ledelse. Vi går inn for kontrollert nedrustning.

-at Norge skal medvirke til frigjøring av undertrykte folk og folkegrupper.

-arbeide for å stanse prøver med og hindre bruk av atomvåpen .

-i åpent, solidarisk og gjensidig forpliktende samarbeid innen NATO opprettholde den militære styrke verdenssituasjonen krever. NATO-styrker må ikke brukes mot forutsetningene i pakten.

-at forsvarsmidlene skal nyttes rasjonelt, og at tjenestetiden settes ned når sikkerhetshensyn tillater det.

-i samsvar med folkeretten og internasjonale avtaler kreve en reell skadebot fra Tyskland for de nordmenn som satt i tyske konsentrasjonsleirer og fengsler under krigen.

-at skader på liv og helse voldt under militærøvelser erstattes etter vanlige rettsprinsipper.

VI VIL

-at familiene til soldater og sivilarbeidere skal få forsvarlige økonomiske kår.

-at det skal legges større vekt på utbyggingen av Heimevernet, og at skyttersaken skal få økt støtte.

Friere handel og økonomisk samarbeid

VI VIL

-fremme økonomisk samarbeid og samhandel med andreland og stille oss positivt til et europeisk frihandelsområde. Det nordiske samarbeid må tilpasses til dette. Særlig vekt må legges på de interesser vårt nærings- og arbeidsliv har, og det må sørges for at vårt jordbruk og fiske sikres.

-at det nordiske økonomiske samarbeid skal tilpasses våre særlige økonomiske forutsetninger.

-at Norge skal støtte den tekniske og økonomiske hjelpen til mindre utviklede områder.

-gå inn for utviklingen av atomenergi til fredelige formål.

Sunn økonomi skal sikre framgangen

VI VIL

-fremme en harmonisk utvikling av hele landets økonomi, oppmuntre virketrangen og gi alle mulighet til å nytte evnene sine i byggende innsats i arbeidslivet.

-at hovedoppgaven skal være å trygge full sysselsetting og å stanse prisstigningen.

-arbeide energisk for at kappløpet mellom priser og lønninger stanses ved effektive tiltak som kan hindre at kroneverdien fortsatt minker. Tariffoppgjørene må legges opp innenfor en ramme som kan sikre inntektenes realverdi og bevare kronens kjøpekraft.

-revidere grunnlaget for indeksreguleringen og knytte inntektsstigningen til produksjonsøkningen.

-at staten i sin budsjettpolitikk skal motvirke inflasjonspresset og fremme en harmonisk utvikling av hele landets økonomi.

Skattene skal fremme, ikke hemme

VI VIL

-gjennom skattepolitikken fremme produksjon, konkurranseevne og sparevilje.

-gjennomføre frivillig skattefri sparing, slik at inntil 10 prosent av arbeidsinntekten, maksimum 3000 kroner, skal kunne legges til side skattefritt.

VI VIL

-kreve en mer familievennlig skattlegging og fjerne samskatten på ektefellers arbeidsinntekt.

-heve de skattefrie fradrag og grensen for progressiv skatt. Av hensyn til konkurransen om den kvalifiserte arbeidskraft må progresjonen for høyere inntekter etter hvert bli justert i samsvar med forholdene i våre naboland.

-få utredet spørsmålet om skattefrie gaver til humanitære og sosiale organisasjoner.

-frita viktige matvarer for omsetningsavgift.

-frita skoler, sykehus og andre sosiale bygg for omsetningsavgift.

-gjennomføre en bedriftsskattlegging som tjener til å styrke bedriftene økonomisk og sette dem i stand til å konkurrere både hjemme og ute.

-avvikle fondsskatten.

-gi adgang til skattelette for dem som bor slik til at de får liten del i de goder samfunnet gir.

-forenkle innbetalingsreglene for skatt av årets inntekt når ordningen er urasjonell.

Samarbeid skal gi trivsel og framgang i arbeidslivet

VI VIL

-styrke fellesskapet mellom alle medvirkende i bedriftslivet.

-at arbeidere og funksjonærer skal få sin del av de goder som teknisk utvikling og økt produksjon skaper grunnlaget for, og at dette også kommer forbrukerne til gode ved bedre varer til rimelige priser.

-at lønn og arbeidsytelse skal stå i forhold til hverandre, og at arbeidere og funksjonærer skal få del i bedriftenes utbytte.

-lette adgangen for arbeidere og funksjonærer i statsselskaper, aksjeselskaper og lignende bedrifter til å bli medeiere i bedriften.

-klarlegge automasjonens forutsetninger og følger, og på bred basis ta opp til vurdering de samfunnsmessige spørsmål som henger sammen med teknisk opplæring, arbeidstid, lønnsforhold, investeringer og kapitalbehov.

-gå inn for 45 timers arbeidsuke, slik at 5 dagers uken kan gjennomføres der forholdene ligger til rette for det.

-ha fast lønnsnemnd for å avgjøre konflikter når forhandlingene mellom partene ikke har ført fram og konflikten vil få alvorlige følger for hele samfunnet.

VI VIL

-at streik og lockout bare skal kunne settes i verk når et flertall av de stemmeberettigede medlemmer har gjort vedtak om det.

Bygdenæringene i brennpunktet

VI VIL

-støtte opp om bygdenæringene og bidra aktivt til å skape et mer allsidig næringsliv, - slik at folk kan trives i bygdene og ha vilkår for et rikere liv, sosialt, kulturelt og økonomisk.

JORDBRUKET:

VI VIL

-at staten i samarbeid med de faglige og økonomiske organisasjonene skal legge produksjons-, pris- og omsetningsvilkårene slik til rette at landet kan bli sikret en rimelig selvforsyning med matvarer.

-gå inn for full jamstilling, slik at en jordbrukerfamilie på et veldrevet familiebruk skal ha like gode inntektsforhold som en tilsvarende familie i andre yrker.

-at jordbruket må bli tilført den kapital som trengs for utbygging av rasjonelle bruk og for gjennomføring av de driftsmåter som høver best.

-revidere jordloven så den kan gi bedre vern om dyrket jord, og bidra mer til å skape selvstendige og rasjonelle bruksenheter.

VI VIL

-legge særlig vekt på nydyrking og skogreising for å skape større og rasjonelle bruk.

-sløyfe behovsprøving og arealgrense som vilkår for statsstøtte til nydyrking og grøfting.

-at jordbruket i avsidesliggende kyst- og fjellbygder hurtigst mulig skal få effektiv støtte til bedre produksjons- og kommunikasjonsvilkår.

-tilskynde bruken av markedsanalyser og undersøkelser av forbruksvaner, for å fremme produksjonen av varer folk vil ha.

-fremme bygging av fryse- og kjøleanlegg for å få jevnere markeds- og forsyningsforhold.

-ha bedre fagopplæring og veiledningstjeneste og styrke forsknings- og forsøksarbeidet i landbruket.

-bidra til å skaffe folk i jordbruket en effektiv pensjonsordning og feriemuligheter, blant annet ved en ordning med røktervikarer.

-at jordbruksproduksjonen skal utvikles i samsvar med de naturlige vilkår for hvert distrikt, og at stønadsordningene særlig tar sikte på å fremme en slik utvikling.

SKOGBRUKET:

VI VIL

-gå inn for en landsomfattende og hurtig skogreising og fremme produksjonen i skogbruket på lang sikt.

-trygge eiendomsretten og reise et vern mot urasjonell oppdeling av skogen.

VI VIL

-at staten først og fremst skal bruke sin forkjøpsrett for å legge skog til mindre bruk, så disse kan bli bedre og tryggere økonomiske enheter.

-at staten skal avstå skog for å skape selvhjulpne bruksenheter der det er høve til det.

-bygge ut skogforskningen, og nytte resultatene i en rettleiingstjeneste der både skogeier og skogsarbeider er med.

-trygge jamne og sikre arbeidsforhold for alle som arbeider i skogen.

-at avsetningen av alt skogsvirke skal legges slik til rette at produksjonsmulighetene i skogen blir nyttet fullt ut.

FISKE OG FANGST:

VI VIL

-gå inn for en planmessig modernisering av fiske- og fangstflåten.

-bygge ut havner og vannforsyningsanlegg, og påskynde framføring av elektrisk kraft til fiskeværene.

-bygge ut pensjonsordningen for fiskere.

-bygge ut minstelottsordningen for fiskere.

-opprette et ulykkesfond for fiskerbefolkningen.

-gi gode vilkår for forsking om fangst og fiske.

-opprettholde en høy standard i yrkesutdanningen, og reise en fiskerhøyskole.

VI VIL

-støtte internasjonalt vitenskapelig samarbeid med sikte på å verne fiskebestanden og virksomheten på fangstfeltene.

-kreve effektivt vakthold om fiskerigrensen.

-at staten skal støtte redningsskøytene og sikre et effektivt vakthold på rikstelefon og kystradio i fiskesesongen.

-arbeide for bygging av isbryter egnet for arktiske farvann.

-støtte den videre utbygging av fryse- og kjøleanlegg.

-arbeide effektivt for å skaffe norske fiskeprodukter fritt marked i andre land.

Økt produksjon i industri og håndverk skal gi velstand til alle

VI VIL

-fremme rasjonaliseringen av den industri vi har.

-at staten skal tilrettelegge vilkårene for reising av ny industri som kan passes inn i et mangesidig næringsliv og gi trygghet, selv om konjunkturene skifter.

-gå inn for en sterkere spredning av industrien til distrikter som har arbeidskraft og høvelige naturgrunnlag, men som ennå ikke er blitt økonomisk sterke.

-oppmuntre utviklingen av delarbeidssystemet, med mulighet for hjemmeprodusenter, håndverkere og småindustri til å delta i en større industriell utvikling.

-legge grunnlaget for at håndverket og småindustrien skal utvikles som binæring for stedbunden og sesongledig arbeidskraft også på mindre steder.

-at de mindre bedrifter skal nyte godt av skatte- og avskrivningsregler på linje med de store bedrifter, slik at de får muligheter til å legge opp reserver.

-at norsk kapital og industri skal få samme betingelser som utenlandsk virksomhet her i landet.

Skipsfart og handel

VI VIL

-at staten skal samarbeide med skipsfartens organisasjoner i spørsmål vedrørende næringens utvikling og konkurranseevne .

-at Norge i utformingen av handels- og tollpolitikken skal gå inn for en økt samhandel.

-at Norge skal være aktivt med i arbeidet for friere betalingsforhold .

-at Norge i FN og i andre internasjonale organisasjoner skal ta opp spørsmålet om internasjonale avtaler mot diskrimineringen i skipsfarten.

-fremme forslag om å utvide yrkesopplæringen og yte lån til videre utdanning for sjøfolk for å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i sjøfartsnæringen.

-skape muligheter for at sjøfolk som slutter sjøen, kan finne passende arbeid på land.

-lempe på restriksjonene så sjøfolk får lettere adgang til å innføre varer kjøpt for valuta de har tjent opp ute.

-bygge ut og støtte offentlig og frivillig velferdsarbeid for sjøfolk og fiskere og bedre nyhetstjenesten.

-støtte arbeidet for at sjøfolks pårørende skal få besøke sjøfolkene i fremmede havner.

-ha utredet muligheten for at sjøfolk kan opparbeide fritid under fart og dermed få rett til forlenget ferie.

Elektrisitetsforsyningen

VI VIL

-at hjemmenes og næringslivets økende behov for elektrisk kraft skal dekkes på mest mulig like vilkår. Kraftutbyggingen må holde fram. Særlige hensyn må tas til distrikter som venter på elektrisk kraft og til kommuner som vil bygge ut selv.

-at det skal gis varige realverdier og full godtgjøring for tap som følge av vassdragsreguleringer.

-at utbygging av elektriske kraftkilder i industrifattige strøk først og fremst må komme til nytte i distriktet.

-gå mot krafteksport så lenge det er vesentlig kraftmangel i landet.

Samferdsel og reiseliv

VI VIL

-ved økte løyvinger og konsentrert anleggsvirksomhet nytte de fordeler som ligger i bruk av mekaniske hjelpemidler og rasjonelle arbeidsmetoder, slik at resultatet av innsatsen blir større og veiene fortere ferdig.

-sette fart i utbyggingen av veinettet for å ta igjen det som har vært forsømt i etterkrigstiden.

-sørge for godt vedlikehold og modernisere gammeldagse veier, så de blir tjenlige til trafikken i dag.

VI VIL

-at veiavgiften helt ut skal nyttes til veiformål.

-nytte ut mulighetene for finansiering av samferdselstiltak også utenom statsbudsjettet og i større grad enn hittil nytte private entreprenører.

-ta sikte på å minske skilnadene i transportkostnader, slik at områder med få eller ingen jernbaner ikke lenger blir stående i en uheldig særstilling.

-modernisere jernbanedriften for å oppnå hurtigere samband og mindre underskudd.

-arbeide for en raskere utbygging av telefonnettet over hele landet.

-rasjonalisere kyst- og lokalrutefarten med bedre ruter og materiell og med bedre samspill mellom ruteferdselen på sjø og land.

-at også småflyplasser skal kunne bygges med statsstønad.

-bygge ut Norge som turistland og gi økt støtte til turistpropaganda.

-ha et effektivt naturvern og støtte anlegg av naturparker der det passer, i forståelse med de tilgrensende bygder.

Mennesket skal bo godt

VI VIL

-oppheve byggerestriksjonene for boliger.

-at offentlig støtte må tilgodese behov som er sosialt berettiget. Støtten må ikke begrenses til den som har statsbanklån.

-at offentlige målekontorer skal vareta alles tarv i byggesektoren .

-at innføring av nye rasjonelle byggemetoder og byggematerialer skal komme de hussøkende til gode i form av lavere byggekostnader og husleier.

-vie ensliges boligproblemer særlig oppmerksomhet, så enslige får adgang til lån på like vilkår med andre.

-gjennomføre en ordning med skattefri bosettingssparing for ungdom.

Kulturlivet skal skape rikere samarbeid og samliv mellom menneskene

SKOLE:

VI VIL

-at Norge skal følge med i den veldige utviklingen vitenskap og forskning for tiden er inne i, og virke for at det kan gis tidsmessig utdanning til de sterkt økende ungdomskull.

-sette kraft i arbeidet for at målene i de gjeldende skolelover kan bli oppfylt over hele landet ved å utdanne nok lærere og lærerinner, og ved å framskynde bygging av klasse- og spesialrom. Gutter og jenter må få samme undervisningstid både i praktiske og teoretiske fag.

-gå energisk inn for å øke kapasiteten i den høyere skolen og framhaldsskolen.

-utvide den obligatoriske skoletiden så snart lærer- og skoleromssituasjonen gjør det forsvarlig.

-fremme utvidet forsøksvirksomhet i skolen for å finne fram til skoleformer som tar sikte på den best mulige utdanning etter elevenes evner og interesser og etter samfunnets behov.

-opprettholde kristendomsopplæringen i almendannende skoler.

-lette adgangen til utdanning for vanføre og evneveike barn.

VI VIL

-bygge ut yrkes- og fagskoleverket, og gi folkehøgskolene arbeidsvilkår så de kan fylle sin naturlige plass i skoleverket.

-bygge ut våre vitenskapelige institusjoner, styrke den vitenskapelige undervisningen og hevde studienes kvalitet.

-gå inn for mer elastiske regler for opptaking til lukkede studier.

-øke stipendieløyvingene til studenter og skoleungdom og sørge for revisjon og samordning av reglene for statstilskudd til almendannende skoleslag.

-at skoleungdom og studerende skal være fritatt for skatt av ferieinntekter i utdanningstiden, og utvide adgangen til fradrag i inntekt for lån og utgifter til skolegang og studier.

-gi stipend til brevundervisning for elever som på grunn av bosted, sykdom, dårlig økonomi e.l. trenger hjelp til sine studier.

KULTURLIV:

VI VIL

-at kirkens selvstyre, innen statskirkens ramme, skal bygges ut etter demokratiske prinsipper.

-at nye menigheter skal opprettes der det ved økende folkemengde er behov for det.

VI VIL

-at åndsarbeidernes økonomiske kår og deres vilkår bedres for å sikre tilgangen.

-medvirke energisk og aktivt for å bedre de fritt arbeidende kunstneres kår og søke opprettet et fond som retten til åndsverker overdras til ved opphavsrettens utløp. Det skal tjene til beste for kunstnere og kulturelle tiltak.

-gi støtte til idretten og til ungdommens fysiske fostring. Tippemidlene må nyttes både til bygging og drift av idrettsanlegg, til instruksjon i idrettslagene og til fremme av friluftslivet. Vi vil fremme tiltak for å skape et godt fritidsmiljø i bygd og by ved bl.a. å gi støtte til bygging og modernsering av samfunns- og forsamlingshus, til 4 H-klubbene og til yrkestevlingene i jordbruket.

-at ungdommens egne organisasjoner skal få avgjørende innflytelse på bruken av de midler som tilhører ungdommen.

-gå inn for økt støtte til ungdomsarbeidet og aktivt støtte opplæring av ungdomsledere.

-gå inn for økt støtte til studiearbeid og kursvirksomhet for voksne.

-hevde full likestilling mellom målformene og verne arbeidet for å fremme norsk målføring med språklig samling som mål. Skoleverket må få bøker på begge mål i all opplæring.

Sosial trygghet skal skape personlig frihet og innsats

VI VIL

-støtte familievennlige tiltak, og gi dem som arbeider, i hjemmene og med barn, god opplæring.

-sikre Forbrukerrådet en fri og uavhengig stilling og styrke dets virksomhet.

-gå inn for økt støtte til utdanning av husmorvikarer og tilskudd til husmorvikarlønn, og arbeide for rekreasjonsheimer for husmødre og feriemuligheter for familier.

-arbeide for en tilfredsstillende ordning med hjelp og pleie av gamle og syke i heimen.

-gi de gamle muligheter til høvelig arbeid, og sette alt inn på å skaffe dem tidsmessige boliger.

-arbeide for å gjennomføre en bred folketrygd finansiert gjennom skatter og premiebetaling.

-gjennomføre uføretrygd, bygge ut attføringsinstituttene, og skaffe arbeidsmuligheter for de delvis arbeidsføre.

-skape en rettferdig samordning av alderstrygd, bedriftspensjonering, og selvpensjonering og gå inn for egne pensjonistklasser i syketrygden.

-gå inn for å få innført ektefellepensjon, slik at også enkemenn får full pensjon.

-ha mer sykehusplass for sinnslidende og flere heimer for epileptikere og åndssvake.

VI VIL

-øke støtten til det mentalhygieniske arbeidet.

-ha bedre sikringstiltak mot arbeidsulykker.

-ha et bedre utbygd forebyggende helsearbeid og helsevern med revisjon av lovgivningen om helseråd.

-styrke fylkeslegenes arbeid for å bedre områdehygienen, og gå inn for oppdeling av store legedistrikter. Nord-Norge må sikres nok lege- og spesialisthjelp.

-styrke samarbeidet mellom de offentlige og frivillige institusjoner i helsearbeidet, og gi effektiv støtte til de sykepleieskoler som drives av de private organisasjoner.

-gå inn for en utbedring av fengselsforholdene med fangebehandling etter mer moderne synsmåter.

-et edruelig folk. Det er et vilkår for sosial og kulturell framgang.

-gi økt støtte til alkoholforskning og opplysningsarbeid om alkoholproblemet.

-arbeide energisk for oppretting av flere alkoholikerheimer, spesialklinikker og tilsynsheimer.

-opprettholde den nåværende promillelovgivningen.

-at kommunestyrene skal ha rett til å avgjøre skjenkeløyve, og at tilgrensende bygder får høve til å være med ved avstemningene om Vinmonopol-utsalg. Reisingen av alkoholfrie restauranter og hoteller må støttes.

-arbeide for naturskadetrygd.

Venstre er folkepartiet

Deler Du Venstres syn - Stem da VENSTRE

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10231. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.