VALGPROGRAM FOR VENSTRE 1949

VALGPROGRAM FOR VENSTRE 1949

Det norske folket skal ved stortingsvalget i høst velge mellom tre veier: den sosialistiske, den konservative og den sosialliberale.

Sosialismen samler en stadig økende makt på få hender innen stat og parti og truer den individuelle frihet som er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Et konservativt styre vil gi noen få samfunnsgrupper stor makt og ensidig fremme deres økonomiske interesser.

Den sosial-liberale politikk bygger på det syn at samfunnet stadig må være i utvikling, og vil aktivt lede denne utviklingen slik at hele folket skal være med å bestemme både på det politiske og på det økonomiske området. Dette er Venstres linje. Den er i pakt med det folkestyret Venstre har kjempet fram her i landet.

Samfunnsordningen skal bygge på respekt for individet og familien og på grunnsetningen om solidaritet mellom menneskene: hjelp til selvhjelp, vern for de svake og omsorg for de hjelpeløse. Den kristne brorskapstanken må prege samfunnslivet.

Jevn og stigende velstand for alle kan best fremmes ved at næringslivet bygger på individuelle tiltak, samvirke og fri næringsvirksomhet. I samarbeid med de forskjellige næringene skal samfunnet legge vilkårene til rette for en effektiv produksjon, sikre full sysselsetting og jevne ut urimelig forskjell i lønnsomhet og lønninger i næringsgrenene. Det gjennomføres skarpere samfunnskontroll med alle økonomiske monopoler.

Venstre mener det er påkrevd med samfunnsmessige tiltak og kontroll for å løse viktige oppgaver på det økonomiske området, både når det gjelder å utnytte produksjonskreftene og å fordele produksjonen på en rettferdig måte. Men Venstre ser det som nødvendig å komme bort fra de vidtdrevne inngrep og detaljreguleringer vi nå har, så det kan bli større rom for tiltaksvilje, arbeidsglede og det personlige ansvar. Målet er fritt valg av yrke og varer.

All kraft settes inn på at landet snarest mulig kan klare seg uten særlig valutahjelp fra utlandet. Vilkåret for å nå dette mål er større produksjon. Derfor må arbeidseffektiviteten økes og sparingen fremmes. Det må skapes balanse mellom tilgang på penger og varer.

Venstre viser til prinsipp-programmet og stiller opp følgende punkter for kommende fire-årsperiode:

1. FRED OG FORSVAR.

Hovedformålet for norsk utenrikspolitikk er å bevare freden og sikre vårt lands demokratiske styresett og den individuelle frihet. Norge må derfor gå aktivt inn i arbeidet for å gjøre F. N. til en effektiv organisasjon. Vårt land må delta i et samarbeid med nasjoner som har samme syn som vi på fred, folkestyre og individuell frihet. Vårt militære og sivile beredskap bygges ut i samsvar med dette.

2. FART OG KRAFT I BOLIGREISINGEN.

Boligreisingen er den største sosiale oppgaven i dag. Venstre vil sette all kraft inn på å løse den ved:

Økt produksjon og økt import av de materialer som begrenser byggevolumet.

Enklere saksbehandling i bygnings-og boligadministrasjonen og i Husbanken. Omlegging innen byggefaget av lønnings- og prissystemet, som i dag forårsaker at de fleste ledd i boligproduksjonen har egen-interesse i høye kostnader. Offentlige målekontorer må sørge for en effektiv kontroll. Aktivt arbeid for å motvirke tomgangen på byggeplassen. Utvidet adgang til privat boligbygging som samfunnsmessig sett er et positivt bidrag til løsning av boligproblemet.

Ingen skatt av inntekt ved fritidsarbeid på egen bolig.

Boligrekvireringen avvikles så snart råd er.

3. RETTFERDIG SKATTEORDNING.

Ny skatteordning som stimulerer arbeidsviljen og sparesansen. Effektiv kontroll med utligningen så skattebyrden kan bli rettferdigere fordelt. Skatt av årets inntekt gjennomføres. Særskilt ligning av ektefellers arbeidsinntekt. Gunstigere reduksjonstabell for barnerike familier. Utredning av spørsmålet om å lette progresjonen i inntektsskatten ved sterkere beskatning av stort forbruk.

4. NY VALGORDNING.

Ny valgordning som gir alle stemmeberettigede samme politiske innflytelse på landets styre gjennom utjevningsmandater, og som gir velgerne mer å si når det gjelder kåringen av representantene. Folkeavstemning i viktige saker. Spørsmålet om oppløsningsrett utredes.

5. EFFEKTIV ADMINISTRASJON.

Statens administrasjon rasjonaliseres og desentraliseres.

Det kommunale selvstyre verges og utbygges gjennom lovtrygget regionalt samarbeid.

6. FULL LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN.

Full likestilling mellom kvinner og menn i arbeids- og samfunnslivet, med samme lønns- og avansementsvilkår. Tiltak for å lette arbeidet i hjemmene så kvinner og menn kan delta i samfunnslivet på like fot, og for å fjerne vansker som hindrer kvinner i å være med i arbeidslivet og nytte sin yrkesopplæring. Fremme av opplæring i husarbeid. Spørsmålet om

lærlingelov for hushjelper utredes.

7. KULTURLIVET, VITENSKAP OG KUNST.

Staten skal fremme kulturlivet og effektivt støtte forskning og kunst. All ungdom skal ha høve til utdanning uten omsyn til økonomiske kår og bosted. Skolevesenet, særlig folkeskolen og yrkesopplæringen, bygges ut og moderniseres. Spørsmålet om å samordne skolene under ett departement søkes løst i valgperioden. Rom og rett for private skoler i skoleverket. Ingen offentlig støtte til partipolitiske skoler. Kristendomsopplæringen i skolen holdes oppe. Særlige tiltak for å hjelpe ungdommen til å trives i bygdene. Likestilling av de to målformene gjennomføres fullt ut. Arbeidet for å få lærebøker på begge mål påskyndes.

8. ORGANISASJONER OG POLITISKE PARTIER.

Faglige, økonomiske og humanitære organisasjoner må være frie og ubundne av politiske partier. Offentliggjøring av de politiske partienes regnskap. Like rettigheter og plikter for alle faglige organisasjoner.

9. JAMSTILLING FOR JORDBRUKET.

Samfunnet må sørge for at de som arbeider med jorda får like gode kår og ser sin framtid like godt trygget som folk i andre næringer. En må ta særlig hensyn til små bruk. Rasjonaliseringen i jordbruket fremmes. Lettere høve til å nytte moderne maskiner. Bureising og nydyrking støttes. Flere og bedre boliger så det bllr tilstrekkelig tilgang på arbeidshjelp i jordbruket. Fiske- og jaktretten sikres for gårdene, slik at folk kan bli boende på fjell- og heigårder.

10. SKOGBRUKET.

Ved samarbeid må det sikres at skogsdriften kommer i gang i rett tid og at skogvirket kan få avsetning til rettferdige priser. Framhjelp av skogreising og skogkultur og støtte til skogsbilveier. Arbeid for nytting av moderne tekniske hjelpemidler og rasjonelle arbeidsmetoder.

11. FISKE OG FANGST.

Staten må hjelpe til med rasjonalisering av fangst- og arbeidsmetoder og tilvirkning, slik at fiskere og tilvirkere blir sikret et rimelig og stabilt utkomme. Trålerloven revideres straks, så norsk fiskernæring kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. Ordning av finansieringen slik at yrkesfiskerne kan drive trålerfiske på samvirkebasis. Utbygging av fiskehavner, kjøle- og fryseanlegg. Støtte til yrkesopplæring av fiskere. Fiskerhøgskolen reises så snart råd er.

12. HÅNDVERK OG INDUSTRI.

Vilkårene legges til rette for en rasjonell utbygging av industrien og håndverket. Investeringspolitikken må ta tilbørlig hensyn til de eksisterende bedrifter og deres behov for modernisering. Jevnere fordeling av industrien utover landet og framhjelp av småindustrien. Arbeid for å finne fram til former som muliggjør lønn etter innsats. Tvungen voldgift i arbeidskonflikter. Spørsmål i samband med de ansattes andel i bedriftenes overskudd utredes.

13. KRAFTUTBYGGINGEN.

Kraftutbyggingen fremmes slik at hele landet kan få tilstrekkelig kraft på rimelige vilkår. Tilbakeliggende distrikter må særlig tilgodesees. Regulering av vassdrag må ikke være til skade for fjellbygdene.

14. FULL SYSSELSETTING.

Skulle forholdene i arbeidslivet og på det økonomiske området endres, må full sysselsetting trygges ved aktive offentlige tiltak og ved støtte til nyttige kommunale og private arbeidstiltak.

15. SAMFERDSEL OG REISELIV.

Det må settes kraft inn på å bedre kommunikasjonene, særlig til avsidesliggende steder. Større bevilgninger til veibygging. Innkjøp av maskinutstyr slik at bevilgningen kan utnyttes bedre. Økt fart i arbeidet for å bygge ut og elektrifisere jernbanene og for å styrke telefon- og

telegrafnettet. Arbeid for å gjenreise og bygge ut turisttrafikken og reiselivet. Støtte til nye ungdomsherberger.

16. HANDEL OG SJØFART.

Vi må få utvidet varebytte med andre land og komme bort fra en utenrikshandel som bygger på lisenssystemet og tosidig varebytte mellom landene.

Norges sjøfarts-interesser hevdes bl. a. ved en politikk som tar sikte på å fjerne hindringer for fri konkurranse i skipsfarten.

17. SOSIAL RETTFERD.

Som ledd i en alminnelig folketrygd gjennomføres trygd for arbeidsuføre, og alderstrygden utvides til å omfatte alle over 70 år. Den praktiske gjennomføring av åndssvakeloven og arbeidet med samordning av barnelovgivningen påskyndes. Helsevernet utbygges med sykehus og helsesentral og bedre legehjelp utover landet. Målet er helsekontroll for alle og hjelp under sykdom.

18. FRITID OG IDRETT.

Samfunnet må fremme tiltak som kan hjelpe folk til å utnytte fritida på verdifull måte. Støtte til idretten som ledd i arbeidet for en bedre folkehelse. Arbeid for skyttersaka.

19. FREMME AV EDRUELIGHETEN.

Effektivt arbeid til fremme av edrueligheten. En større del av statens alkoholinntekter må gå til forskning av og opplysning om alkoholproblemer, bl. a. i alle skoler av almendannende art. Alkoholikerhjem for begge kjønn. Spørsmålet om A/S Vinmonopolet skal refundere kommunene alle utgifter til alkoholistforsorgen utredes. Utdelingen av skjenkeretter blir helt overlatt til kommunestyrene.

20. RASJONERING.

All unødig rasjonering oppheves.