Valgprogram · 1945
For Frihet - Framskritt - Trygghet - Fred
Venstre · 2 384 ord
«skolemat» er markert i 0 avsnitt. Fjern markering
For Frihet - Framskritt - Trygghet - Fred
VENSTRES VALGPROGRAM
Ved stortingsvalget 1945
Krigen er slutt. Den tid vi nå står overfor stiller de største krav til samfunnets styre. Det gjelder ikke bare å gjenreise landet etter krigens ødeleggelser og gjenopprette respekten for de moralske, rettslige og sosiale verdier som er krenket under okkupasjonen. Det gjelder også å utnytte alle de rike muligheter til økonomisk og sosial framgang som den tekniske utvikling har lagt grunnlag for. Dette kan bare skje gjennom en målbevisst, radikal reformpolitikk, som ikke lar seg binde av særinteresser eller klasseinteresser, men tar stilling til de enkelte problemer fordomsfritt og allsidig og med hele samfunnets vel for øye.
Venstres linje i norsk politikk har alltid vært frihetens og framskrittets linje.
Venstre har alltid vært et demokratisk folkeparti som har bekjempet klassekamp og klassepolitikk og arbeidet for at de forskjellige gruppers og næringers interesser skal fremmes i samordning med samfunnsinteressene.
De demokratiske ideer og tanker som seiret i krigen er Venstres.
I samsvar med det omfattende og uredde reformarbeid som har vært livslinjen i Venstres historie, vil Venstre for full kraft gå inn for denne politikk.
1. Fellesprogrammet.
Venstre går inn for at det fellesprogram som de politiske partiene er blitt enige om, gjennomføres i samsvar med de retningslinjer som framgår av følgende poster :
2. Statens styre.
Venstres politikk skal være basert på åndsfrihet, tale- og trykkefrihet.
Høvelige reformer gjennomføres for å styrke og utvikle vårt politiske og parlamentariske liv. Demokratiet utbygges så velgerne får adgang til å øve direkte innflytelse på statstyret gjennom folkeavstemninger. Stemmeretts- og valgbarhetsalderen bør være 21 år. Ny valgordning med tilleggsmandater som gir et sant uttrykk for folkeviljen.
Mer desentralisering av den offentlige administrasjon.
3. Like rett for kvinner og menn.
Venstre vil arbeide for kvinnenes fulle likestilling med mennene i alle samfunnsforhold. Adgangen til skolene og arbeidslivet må være de samme for kvinner og menn, og ved tilsetting i offentlige stillinger må bare kvalifikasjoner og dyktighet være avgjørende.
4. Utenrikspolitikk.
Utenrikspolitikken må i første rekke ta sikte på i samarbeid med våre allierte i krigen og andre demokratiske nasjoner å sikre freden og fremme alle grener i vårt næringsliv.
5. Forsvarspolitikk.
Vårt forsvar må i god forståelse med de forente nasjoner reises, så det blir et trygt vern for vårt lands frihet og selvstendighet.
Det bygges på de erfaringer krigsårene har gitt blant annet ved fordeling av befal og depoer utover distriktene. Befalet rekrutteres på bredest mulig grunnlag.
Den frivillige skytterbevegelse knyttes til forsvaret så nært som mulig og ytes tilstrekkelige bevilgninger i forhold til sin betydning som ledd i landforsvaret.
6. Samfunnsmessig pengepolitikk.
Målbevisst arbeid for å bringe orden i statens finanser. Omsetningsskatten søkes avviklet.
Skattelettelse og revisjon av skatteloven særlig til beste for barnerike familier. Skatt av årets inntekt. Tyngden av indirekte skatter på luksusvarer og luksusforbruk. Effektiv skattlegging av formuestigning ved krigsfortjeneste.
Der skal føres en pengepolitikk som innrettes etter samfunnsmessige behov, stimulerer beskjeftigelsen og skaper stabilitet og tillit.
I den utstrekning staten kan regulere forholdet må oppsamlet kapital fordeles, så den kan tilfredsstille kapitalbehovet i alle landsdeler.
7. Næringsliv.
Nærings- og arbeidslivet skal bygges på privat initiativ under sosialt ansvar og fornødent hensyn til samfunnets interesser. Sentralisering av næringslivet motarbeides.
Venstre ser det som en hovedoppgave å arbeide for øket og jevnt fordelt velstand. Alle næringer skal være lønnsomme og likestilt.
Statens oppgave skal være å tilrettelegge grunnlaget for det økonomiske liv.De statsinngrep i næringslivet av kontrollerende og regulerende art som er nødvendige skal ha til formål såvel å fremme arbeidslivet som å vareta forbrukernes interesser. Kontrollorganene må sammensettes slik at de har det fornødne kjennskap til alle næringers og landsdelers forhold.
De statsinngrep som er nødvendige på grunn av de ekstraordinære kriseforhold, skal falle bort etter hvert som hensynet til de almene interesser tillater det.
8. Offentlig anleggsvirksomhet og kommunikasjoner.
Raskest mulig gjenoppbygging av Finnmark, Nord-Troms og andre krigsherjede strøk i landet.
I den offentlige anleggsvirksomhet legges hovedvekten på vassdrags- og elektrisitetsutbyggingen, bygging av veier, jernbaner, elektrisering av jernbanene og byggevirksomhet i gjenreisingens og boligbyggingens tjeneste. Alle stambaner må elektriseres snarest mulig.
Det planmessige arbeide for å bygge ut kommunikasjonene gjenopptas med kraft under rettferdig hensyntagen til alle landsdeler.
Vei til veiløse bygder og grender.
Postforbindelsen i landdistriktene bedres.
Flyrutene utbygges, og landet må hurtigst knyttes til de verdensomspennende luftruter.
9. Naturrikdommene.
Vern om landets rikdomskilder i jord, skog, vannfall og fjell - i samsvar med Venstres konsesjonspolitikk.
10. Jordbrukets kår trygges.
Jordbruket er det viktigste livsgrunnlag for det norske folket. Det er derfor en nasjonal og sosial oppgave av første rang, at jordbruket i hele landet gis slike vilkår, at de som arbeider i jordbruket skal få like gode kår som de som er knyttet til andre næringer. Forholdene må legges slik til rette at hver landsdel kan drive en lønnsom produksjon som faller naturlig for landsdelen, og det tas særlig hensyn til små og tungdrevne bruk.
Arbeidsvilkårene for lønnsarbeiderne i jordbruket bør sikres ved lov, og ved samfunnets medvirkning bør lønningene settes slik at de gir samme levestandard som i industri og andre næringer. På dette grunnlag må så lønnsomme priser stabiliseres for jordbrukets produkter og dermed rimelige kår sikres også dem som arbeider på sitt eget bruk.
Kornavlen gjøres lønnsom både til salg og til eget bruk gjennom Statens Kornforretning. Og gjennom landbrukets og hagebrukets omsetningsorganisasjoner på samvirkebasis sikres avsetning og lønnsomme priser for de andre produkter. Dette kan bl.a. nåes ved at husdyrbruket vesentlig baseres på innenlandsk planteavl - så det også blir vilkår for sterk produksjon av yteføre planteprodukter - og videre ved ymse reguleringstiltak , særlig mellom smør og margarin. Tilgangen på innført kraftfôr må avpasses etter avsetningsmulighetene for husdyrprodukter og hensynet til en rasjonell drift. Det bør gis særskilte tilskudd til produsenter i fjord- og fjellbygder av hensyn til de vanskelige driftsforhold. Og småbrukernes husdyrhold må vies særskilt oppmerksomhet.
Fagundervisningen utvides mot det mål at alle jordbrukere får utdannelse, likesom det ordnes fagopplæring for arbeiderne. Det vitenskapelige forskningsarbeid og forsøksvesenet bygges videre ut og omfattende rasjoneringstiltak søkes gjennomført i jordbruket. Det må ordnes og gis støtte så trekk-kraft og moderne maskiner kan sikres også for de små bruk.
Nydyrking, bureising og beitekultur støttes for å øke vår sjølvberging. Streng kontroll med at jord ikke blir vanbrukt.
For å lette avsetningen og fremme folkehelsen må det under gjennomføringen av tiltakene påses at det ved sosiale rådgjerder sikres befolkningslag med liten kjøpeevne melk og melkeprodukter til overkommelige priser. Landbefolkningens eget bruk av frisk melk og smør må økes.
Effektiv økonomisk støtte ved utvidelse av for små bruk og øket adgang til billige lån ved modernisering av hus og driftsmidler.
Odels- og åseteretten i sin nåværende form opprettholdes og styrkes.
11. Skogen skal reises.
Skog som er skadd under krigsårene gjenreises snarest mulig.
Naturskogens produksjon heves ved planmessig intensiv drift bygget på driftsplaner der det er høve til det, og utvidet skogkultur, bygging av skogsveier, bedring av fløtningsvassdrag, mekanisering av framdriften og sikker avsetning av småvirke til brensel og industriell foredling.
Skogreising i skogfattige eller skogløse strøk ved skogkultur i stor målestokk. Hurtig avløsning av eiendomsfellesskap og skadelige bruksrettigheter ved utvidelse av utskiftningsvesenet. Ordning av beiteforhold der skog skal reises.
Skogløse bruks trevirkebehov søkes sikret ved oppretting av husbruksskoger.
Øket støtte til skogforsøk og oppretting av planteforedlingsinstitutt felles for skog og landbruk.
Skogarbeidernes lønns- og boligforhold og opplæring vies særlig oppmerksomhet. Skogbrukets foredlingsvirksomhet knyttes i større utstrekning enn hittil til bygdene på rasjonell måte og bondesagbrukene likestilles med handelssagbrukene.
Den samvirkemessige omsetning av skogsprodukter fremmes. Det utredes om skogbruket kan sikres stabile priser gjennom et prisutjevningsfond som reises ved avgifter på treforedlingsindustrien i overskuddsår og anvendes til å opprettholde tømmerprisene i dårlige år.
12. Utvikling av fiskerinæringen.
Fiskeriene, som er en av våre hovednæringer og har den største betydning for landets matberging, må vies særskilt oppmerksomhet.
Det vil være av den aller største betydning både nasjonal-økonomisk og for næringen og dens utøvere at det blir lagt an på en større foredling av fiskeproduktene, så utbyttet av fiskeriene økes. Staten må her hjelpe til, bl. a. ved fagopplæring for fiskere og tilvirkere, ved støtte til anlegg av foredlingsbedrifter, opprettelse av kjøleanlegg både på land og ombord i fartøyer, tilfredsstillende transportforhold og ved et energisk arbeid for å gjenvinne gamle og opparbeide nye salgsmarkeder for fiskeprodukter.
Omsetningen og forbruket av sild og fisk innenlands må økes.
Fiskerne bør i størst mulig utstrekning være selveiere eller deleiere i sin næring, og denne må ha fullt utbygget samvirke i sin tjeneste. Adgang for ungdommen til å starte egen virksomhet lettes, blant annet ved at Fiskeribanken får høve til å gi forskuddslån ved nystartinger. Forholdet mellom båteiere og lotteiere ordnes ved lov.
Fiskeri- og fangstnæringen skal vernes mot rovdrift. Arbeidet for internasjonal regulering og begrensning av trålefisket. Våre fiskebanker søkes sikret for de norske fiskere.
De særskilte forhold ved fiskerinæringen og den store betydning den har for landet gjør det nødvendig at det opprettes et eget fiskeridepartement.
Fagskole for fiskere i hvert kystfylke. Norges fiskerhøyskole reises snarest mulig.
13. Skipsfarten-hvalfangsten-sjøfolkene.
Det er en stor nasjonal oppgave å bringe vår skips- og hvalfangstflåte opp til den gamle størrelse og effektivitet så hurtig som mulig, så den som før blir fullt konkurransedyktig.
Sjøfolkene skal vies våken oppmerksomhet, så deres levekår høynes, deres alderdom trygges og deres ferieforhold ordnes.
Sjøfolk som har fast opphold på norske skip, gis skattelettelser med felles skattøre uavhengig av bopel.
14. Planmessig industrireising.
Vårt land har naturlige vilkår for en sterk utvidelse av industrien. Gjennom plan og utstrakt elektrisering vil Venstre arbeide for gode utviklingsmuligheter for industrien og for at den fordeles over hele landet. Det må særlig arbeides for at håndverket og småindustrien kan ta seg opp.
Skipsbyggingsindustrien må økes betydelig, så vi selv kan bygge opp og reparere storparten av vår flåte. I denne forbindelse må jernverksaken løses.
15. Handelsnæringen.
er et viktig og nødvendig ledd i samfunnets husholdning og bør utvikles slik at den tjener til å fremme produksjon og forbruk. Den utformes med sikte på en billig og rasjonell omsetning uten overflødige mellomenn.
Eksport- og importhandelen støttes ved at vi får handelsrepresentanter på steder som er viktig for vår utenrikshandel.
16. Turistnæringen.
vil etter krigen kunne få øket betyding som middel til å skaffe vårt land utenlandsk valuta og til å bli et viktig ledd i landets hele økonomiske liv. De store muligheter denne næringen har, bør nyttes fullt ut ved planmessig arbeid ved opplæring av fagfolk og støtte til anlegg av hoteller og ved utbygging av gode kommunikasjoner.
Et nasjonalt folkelig reiseliv fremmes ved siden av den store turisttrafikken.
17. Sosialpolitikken.
Boligsaken tas opp på bredt grunnlag for å bedre boligforholdene på land og i by. Flest mulig eiere av eget hus og egen leilighet. Støtte i form av rentelettelser, garantier og direkte tilskott til sambygg og private bygg.
Statsstøtte til innlegg av vann, vask og elektrisk kraft i små jordbruks-, fisker- og arbeiderhjem.
Krigsrammende familier gis fortrinnrett til hus.
En nasjonal ernæringsplan for sundt kosthold.
Barnetrygd. Støtte til fri tannlægebehandling for barn og skoleungdom.
Lov om arbeidsvilkår for hushjelp.
Syketrygden utvides til å omfatte hele folket. Bedre forsorg for gamle.
Forsorgen for åndssvake og sinnsyke bygges ut på tilfredsstillende måte. Blinde og vanføre gis hjelp til selvhjelp. Kuranstalter for nervelidende.
Ved en rasjonell utnyttelse av landets muligheter kan det skaffes beskjeftigelser for alle. Arbeidsløshet må ikke tåles. Det skal alltid være ferdig tilstrekkelige arbeidsplaner til straks å møte enhver tendens til arbeidsløshet.
Staten må i en målbevisst edruelighetspolitikk se en av sine viktigste oppgaver når det gjelder sosial og moralsk vern om ungdommen, hjemmene og folket i det hele. Lovgivninger på dette felt fører fram til det som gjaldt før krigen. Det kommunale selvstyre hevdes. Tilstrekkelige bevilgninger til edruelighetsarbeidet.
18. Skole-, kirke- og edruelighetspolitikk.
Venstre vil hevde og holde oppe vyrnaden for de åndelige, religiøse og moralske verdier som hører til vårt folks dyreste arv. Krigsårene viste at vårt folks åndelige utrustning var dets sterkeste vern mot undertrykkerne, og en god folkeopplysning er til alle tider et nødvendig grunnlag for demokratiet.
Skolen må derfor ha gode arbeidsvilkår. Staten må fremdeles yte direkte bidrag til bygging av skolehus på bygdene. Det må legges kraft i arbeidet for å lette all ungdom adgangen til ungdomskoler, høyere skoler og fagskoler. Økede stipendier og studielån. Til den videre utdannelse for landsungdommen må det opprettes minst et landsgymnas i hvert bispedømme. All yrkesopplæring settes under en felles ledelse. Opplæring i husstell må bli obligatorisk i folke- og framhaldsskolen.
Særlig omsyn tas til den ungdom som under krigsårene er blitt hemmet i utdanning.
Skolens arbeid må bygges på et kristent grunnlag, ta sikte på å styrke ungdommens etiske og moralske sans og dens nasjonale instinkt. Kristendomsopplæringen i skoleverket må holdes oppe.
Vitenskap og forskning fremmes, og de høyere undervisningsanstalter gis gode vilkår. Bergens universitet reises snarest.
Innen statskirkens ramme må kirkens selvstyre utbygges etter demokratiske grunnprinsipper. De frie kristelige organisasjoner og samfunn må fremdeles ha full frihet i sitt arbeid.
I vårt arbeid for en nasjonal kultur må nynorskens plass i kirke, skole og administrasjon styrkes og utvides, så den får den plass den har krav på i vårt folks liv og utvikling.
19. Idretten.
Idrettbevegelsen er sosialt og hygienisk av avgjørende betydning for ungdommen og folket. Den er et av de beste middel til å bygge og verne nasjonens åndelige og fysiske kraft.
Staten må derfor tilrettelegge grunnlaget i by og bygd for en planmessig utvikling av kroppskultur og folkehygiene. Dette må skje ved øket støtte til idrettanlegg og særlige idrettsformål som f. eks. idretthøyskole, instruktørutdanning m.v., anlegg av badstuer og lekeplasser.
20. Faglige og økonomiske organisasjoner skal ikke drive politikk.
Venstre vil støtte alle yrkesgreners faglige organisasjoner i alt som tjener samfunnets interesser. De skal ved lov gis de rettigheter og forpliktelser som de naturlig tilkommer i et demokratisk samfunn.
Organisasjonene skal være åpne for alle som har faglige betingelser for medlemsskap. Men dette medlemsskap må ikke medføre tvungent medlemsskap i et bestemt politisk parti. Hvis organisasjonene søker å misbruke sin maktstilling til ensrettet partipolitisk virksomhet, skal det ytes effektivt vern mot dette.
Venstre vil bekjempe all klassemessig ensretting. Kunstige laugmessige stengsler for undommens adgang til høyskoler og fagskoler og til å bli læregutter og lærejenter i faglig arbeid, må ikke tåles. Det må tas hurtig og kraftige forholdsregler for å skaffe faglært arbeidskraft i de forskjellige næringer.
La andre lese programmet.
Stem med Venstre !
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10228. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.