Et fritt Norge for et fritt folk!

Et fritt Norge for et fritt folk !

Venstres program 1936

Venstre har i sitt prinsipp-program trukket op retningslinjene for sin politikk og bygger sitt arbeid for fremtiden på disse, idet partiet vil hevde sin politiske og parlamentariske selvstendighet.

Partiet vil i den kommende 3-års periode sette alle krefter inn i et omfattende reformarbeid til reisning av samfundet, økonomisk, socialt og kulturelt. Særlig maktpåliggende er det å avhjelpe arbeidsløsheten, styrke næringslivet og bedre levevilkårene for småkårsfolk i by og på land. I dette øiemed er det nødvendig å fortsette med ekstraordinære tiltak, men partiet vil mest mulig søke å avløse de midlertidige ordninger med varige reformer som gir grunnlag for en sund og naturlig utvikling av samfundslivet i fremtiden.

Venstre vil herunder se det som sin opgave å utnytte de rike muligheter for øket folkevelstand som er skapt gjennem den tekniske og økonomiske utvikling. Venstre vil derfor føre en målbevisst politikk for å utvikle næringslivet bygget på private tiltak under samfundets kontroll og regulerende innflytelse og med sikte på at alle produktive krefter tas i bruk og alle tekniske fremskritt utnyttes til fordel for bedriftene og hele det forbrukende folk. Naturlig likevekt mellom de forskjellige næringer og yrker gjennomføres mod rimelig utjevning av levevilkårene. Støtte ydes bare til slik privat næringsvirksomhet, som vi har naturlige vilkår for å drive, og ut fra prinsippet at næringslivet må støttes ved til selvhjelp, ikke ved forsorg.

Samtidig med å fremme og støtte arbeidet for å organisere og utvikle den hjemlige produksjon og det hjemlige forbruk, vil Venstre ta avstand fra den handelspolitiske avsperring som efter erfaring i andre land virker ødeleggende på økonomi og finanser, bidrar til arbeidsløshet, forverrer levevilkårene, skaper dyrtid og bringer freden i fare og lett fører til diktatur.

Venstre vil derfor arbeide for større varebytte og friere samkvem mellom landene til gjensidig fordel og til fremme av fred og forståelse.

Ut fra dette syn opstiller Venstre for stortingsvalget iår følgende Program for sitt arbeid :

I. Forfatning.

Vern om forfatning og folkefrihet.

Stemmerettsalderen settes ned til 21 år og valgbarhetsalderen til 25 år. Rettferdigere valgordning med rikslister. Enklere regler for grunnlovsforandringer som fastsatt i det prinsipielle program.

Hevding av prinsippet om like politiske, ervervsmessige og personlige rettigheter for kvinner som for menn.

II. Økonomisk politikk.

a. Foranstaltninger mot arbeidsløsheten.

Gjennem hele sin økonomiske politikk vil Venstre ha for øie å skaffe plass for ledig arbeidskraft. Målet er å bringe arbeidsløsheten til ophør ved normalt arbeid gjennem reising av landets næringsliv, særlig ved bureising og ved igangsettelse av nye eller utvidelse av bestående bedrifter hvor vi har naturlige vilkår for det. For å skaffe hurtig hjelp fortsettes med ekstraordinære tiltak gjennem bevilgninger til offentlige arbeider, ved statsstøtte til nyttig privat virksomhet og ved nødsarbeidsbevilgninger.

Særskilt bevilgning til arbeide for arbeidsløs kvinnelig og mannlig ungdom og lettere høve for den til oplæring for arbeidslivet. Det sørges for normal tilgang av faglært arbeidskraft i de forskjellige yrker.

b. Jordbruksnæringen.

Det er en stor nasjonal og social opgave å skape lønnsomhet og trygge kår overalt i landet for jordbruket og de yrker som er knyttet til det. Alle muligheter for naturlig vokst og fremgang nyttes ut til større selvberging for vårt eget folk og til fremme av lønnsom utførsel.

Forskingsarbeidet i jordbruket gjøres mere effektivt, og der sørges for at faglig oplæring når frem til alle jordbruksheimer i landet. Det gis så rummelige stipendier at ingen stenges ute av mangel på midler.

Det arbeides videre med utbygging av Lånekassen for jordbrukere, med avvikling av den store gjeld som hviler på jordbruket og med ordning av den faste gjeld til rimelig rente. Inntil de offentlige banker kan få avviklet sine dyre lån ydes tilskudd til senking av renten. Driftskreditten i jordbruket organiseres bedre, så de nødvendige driftsmidler skaffes på rimelige vilkår. Ungdommen gis lettere høve til å bli selveiende bønder og småbrukere.

Fortsatt støtte til nydyrking og bureising. Særlig støttes brukere som har for lite jord. Nybrottsmenn som vil reise bruk på de store vidder, og som er skikket for dette arbeid, får fri jord. Ellers skal jord som staten eller offentlige institusjoner eier, men ikke selv har bruk for overlates bureisere og småbrukere på rimelige vilkår. Statens jordfond tilføres tilstrekkelige midler til å dekke forskjellen mellem bruksverdi og ekspropriasjonsverdi, så jord som erhverves efter jordlovens kan bli rimelig for kjøperen uten at den som må avgi jorden, blir skadelidende.

Korndyrkingen ytes fortsatt støtte til sikring av landets forsyning.

Arbeidet for å skogklæ landet, for bedre skogkultur og bedre utnytting av utmark og fjellvidder fortsettes. Støtte til erhvervelse av havnemark, skog og fjellvidder for småbønder og småbrukere som mangler slike herligheter. Tiltak forat bygdene kan få større inntekt av jakt og fiske.

Støtte til jordbrukets og skogbrukets samvirke for hurtigst mulig å nå frem til faste og rasjonelle former for varenes foredling, markedsføring og salg innenlands og for utførsel. Mer av statstiltakene må komme skogbruket og skogbygdene til gode.

Småbøndenes og småbrukernes kår vies særlig opmerksomhet. Lettere adgang enn nu til billige lån til utvidelse av for små bruk, til utbedring av hus, anlegg for smånæringer og hagebruk, til innkjøp av husdyr, moderne arbeidsredskaper og maskiner for jordbruk, husindustri og småindustri og til driftsmidler forøvrig. Tilskudd til innkjøp av kunstgjødsel fordelt på rasjonell måte til distrikter med vanskelige driftsforhold og særlig til de små bruk. Fortsatt støtte til forbedret gjødselopsamling.

Arbeid for sterkt utvidet bruk av landets egne jordbruksprodukter til fremme av en sundere og riktigere folkeernæring og en mer rasjonell og lønnsom produksjon. Arbeid for at mer av skogbrukets og jordbrukets foredlings- og omsetningsvirksomhet på rasjonell måte kan knyttes til bygdene.

I det fortsatte arbeid for landbrukets lønnsomhet og vekst sørges i større utstrekning enn hittil for å tilgodese de distrikter og brukstyper som nu ikke har full nytte av statstiltakene. Målet må være harmonisk vekst og fremgang for det hele jordbruk.

Under alt arbeid for å bedre kårene for bygdefolket må også landbrukets lønnsarbeidere ydes full rettferdighet til fremme av gode arbeidsforhold og samlet social og økonomisk vekst.

Alt fremskrittsarbeid må bygges op på slik vis at selvhjelpsviljen og selvhjelpsevnen fremmes.

c. Fiskeri- og fangstnæringen.

Fiskeri- og fangstnæringene er naturlige og nødvendige erhverv for den norske kystbefolkning. Venstre vil av all evne og makt verne om disse næringers interesser på alle hav og i alle land.

Avsetningsmulighetene for produktene er avgjørende for næringenes lønnsomhet. Større forbruk av norsk sild og fisk på det innenlandske marked søkes opnådd med statens støtte gjennem målbevisst arbeid blandt annet for bedring av omsetningsforholdene. Gjennom vår handels- og traktatpolitikk arbeides for den størst mulige handelsfrihet mellem Norge og andre land og de gunstigst mulige handelsavtaler med særlig hensyntagen til fiskerienes behov for å beholde og utvikle gamle markeder og vinne nye. Egne fiskeriutsendinger i utlandet.

Aktivt arbeid for å høine våre fiskeriprodukters kvalitet gjennom bedre behandlingsmåte. Faglig oplæring for fiskere. Støtte til kjøleanlegg i fiskefartøier, på land og under transporter. Kommunikasjonene utvikles også med fiskerienes transportbehov for øie. Fraktutjevning for fiskeprodukter. Det praktiske forsøks- og det videnskapelige forskingsarbeid støttes.

Hensiktsmessige foranstaltninger for å skaffe fiskerne de billigst mulige driftsmidler. Samarbeid og samhold fremmes innad og utad. Kredittforholdene bedres og gjeldsavviklingen fortsettes. Videre utbygging av Lånekassen for fiskere og praktisk omordning av fiskeribanken, så den bedre kan tjene sitt formål, derunder spørsmålet om flere avdelinger. Fiskeriungdommens initiativ og virketrang imøtekommes ved lettere adgang til lån til nybygninger og modernisering med sikte også på den utgående fangst- og fiskeflåte.

Jordløse fiskere sikres et tryggere eksistensgrunnlag ved at de skaffes tilstrekkelig jord i fiskeridistriktene.

Fiskeri- og fangstnæringen vernes mot rovdrift. Arbeid for internasjonal begrensning av trålfisket. Spørsmålet om praktiske og rimelige fredningsbestemmelser for enkelte fiskesorter til visse tider av året undergis drøftelse såvel internasjonalt som særskilt for vårt land.

d. Industri, håndverk, handel, husflid og turistnæring.

Utvikling av industri og håndverk gjennem medvirkning til bedre organisasjon, støtte av praktisk-videnskapelig forsking og hjelp til bedre produksjons-, transport og omsetningsforhold.

For å lette igangsettelse eller utvidelse på forretningsmessig grunnlag av privat virksomhet åpnes adgang til levering av særlig billig kraft fra statens og kommunenes kraftverker. Planmessig arbeid for å få øket kraftutbyggingen.

Efter sakkyndig utredning fremmes ny virksomhet som kan bygge på lønnsomt grunnlag og er nasjonal-økonomisk fordelaktig. Skibsbyggingen søkes utbygget og organisert ved samarbeid mellem skibsbyggerne, rederne, staten og kommunene slik at den på sundt forretningsmessig grunnlag kan tilfredsstille vår handelsflåtes behov for fornyelse.

Handelsnæringen bør som et nødvendig ledd i samfundets husholdning utvikles slik at den virker til å fremme landets arbeidsliv. Best mulig samarbeid mellem handelen og de produserende næringer.

Husflid og småindustri fremmes.

Turist- og reisetrafikken utvikles.

e. Sjøfart og samferdsel.

Venstre vil vareta våre sjøfartsnæringsinteresser utad og innad og arbeide for at vårt land også i fremtiden kan stå blandt de ledende sjøfartsnasjoner.

De store stambaner fullføres snarest mulig. Jernbanene elektrifiseres så langt det er regningssvarende.

Automobiltrafikken og veibyggingen utvikles over hele landet. Særlig tilgodesees distrikter som ligger avsides. Ruteflyvingen fremmes på en kommunikasjonsmessig og økonomisk forsvarlig måte.

Rasjonelt samarbeid mellem alle kommunikasjonsmidler.

f. Kreditt- og bankvesen.

Bedre organisering av kreditten for å lette rentebyrdene for bedrifter og andre låntagere og for å trygge innskyterne. Sparekapitalen må ikke hopes op på enkelte steder, men fordeles rimelig så den tjener hele landets nærigsliv

g. Kontroll med næringslivet.

Motarbeiding av prismisbruk, urimelig vinning og utilbørlige forretningsmetoder. Særlig påses at konkurranseregulerende organisasjoner - frivillige eller lovskapende - tjener samfundets interesser og ikke gjør sig skyldig i overgrep.

Effektiv kontroll med at norske bedrifter ikke kommer under utenlandsk innflytelse til skade for norske interesser.

Arbeid for og kontroll med at de tekniske og videnskapelige fremskritt og rasjonliseringen i bedriftslivet kommer hele folket tilgode.

Det sunde bedriftsliv vernes ved bestemmelser mot urimelig utbytte og ved oplegging av fond for å trygge bedriftenes fremgang og holde dem oppe under dårlige tider.

III. Socialpolitikk.

Alders- og uførhetstrygd gjennemføres i valgperioden, likeså arbeidsledighetstrygd. Barnetrygd gjennemføres snarest mulig.

Støtte av den moderne hygienes krav til forebygging og behandling av sykdom, særlig de kroniske folkesykdommer.

Bedre forsorg for de åndssvake.

For å løse boligsaken griper det offentlige planmessig organiserende inn for å fremme sambygg i byene og bedre boligstandarden på landet. Bedre ordning av boligkreditten. Tidsmessig husleielov.

Skjerpet lovgivning med sikte på å sette dårlige boliger ut av bruk.

Funksjonærer og arbeidere, derunder hushjelp, vernes mot urimelige lønnsvilkår, tilbørlige opsigelser og andre overgrep. Større bedrifter tilpliktes å avsette endel av sitt overskudd til trygging av funksjonærer og arbeidere.

Samfundsmessig løsning av omfattende arbeidstvister som skader almene interesser.

Edruelighetsarbeidet fremmes gjennem undervisning, lovgivning, statsstøtte og streng kontroll under hevding av det kommunale selvstyre. Kraftige forholdsregler for å vinne bukt med hjemmebrenning, smugling og ulovlig salg av rusdrikk.

Større bevilgninger til avhjelp av alkoholens skadevirkninger, Loven om edruelighetsnevnder gjøres effektiv.

Innskrenking av arveretten for fjerne slektninger til fordel for ektefeller og for et "Statens arvefond" til utdannelse for ubemidlet ungdom.

IV. Finans- og skattepolitikk.

Arbeidet for bedring av statens finanser gjenoptas efter den siste venstreregjerings linjer, så skattene kan nedsettes. I første rekke opheves omsetningsskatten og andre byrder som forverrer levevilkårene for småkårsfolk eller vanskeliggjør nødvendig fondsoplegging i bedriftene. Skatt på ufortjent verdauk i byer og tettbygde strøk. Strengere kontroll med selvangivelser og ligning, og med beskatning av ihendehaverobligasjoner. Renteskatten må ikke føre til urettferdige skattebyrder for småsparere.

Arbeidet med gjeldsordning for de overforgjeldede kommuner påskyndes. Utjevning av skattetrykket i kommunene så skattene bringes ned til en rimelig høide. Kontroll med kommuner som får skatteutjevningsbidrag, slik at velstyrte kommuner ikke lider overlast ved utjevningen.

V. Kulturpolitikk.

Vern om åndsfrihet med hevding av respekten for de åndelige, religiøse og morals verdier.

Vern om skole, kirke og nasjonalt kulturliv. Kristendomsoplæringen i skoleverket oprettholdes.

Gjenreising av det norske folkemål og navneverk.

Almendannelsen og den faglige oplæring styrkes ved utbygging og fastere sammenheng i skoleverket. Det videnskapelige og kulturelle arbeid sikres bedre kår. Evnerik ungdom fra alle lag av folket må kunne nå frem til den utdannelse som svarer til evnene.

Planmessig yrkesoplæring og veiledning.

Folkeoplysningsarbeidet gis rummeligere kår og organiseres bedre ved planmessig samarbeid mellem skoler, biblioteker, folkeakademier og kringkasting. Øket støtte til fremme av idretten og skoleungdommens fysiske fostring.

VI. Utenriks- og forsvarspolitikk.

Målbevisst utenrikspolitikk til fremme av alle grener av vårt næringsliv.

Arbeid for større varebytte og friere samkvem mellem landene.

Arbeid for fred og mellemfolkelig samarbeid gjennem støtte av Folkeforbundet og arbeidet for almindelig nedrustning.

Under hensyn til de internasjonale forhold hevdes vårt forsvar.

Ved optakelse av elever til befalsskolene må hensyn tas til en rimelig distriktsfordeling.

Stem med Venstre !