Valgprogram · 1930
Venstres program 1930
Venstre · 550 ord
Venstres program. 1930
I pakt med sin fortid og i troskap mot sitt nasjonale og demokratiske grunnsyn vil venstre verne folkestyret, hevde forfatning og lov med fast hånd og i tro på landets muligheter fortsette sitt arbeid for folkets fremgang.
Partiet vil særlig legge an på å ophjelpe næringslivet, så arbeidsløshet og forsorgsutgifter kan innskrenkes.
Ved kronens gullfesting og de forholdsregler som er truffet til lettelse av gjeldstrykket er grunnlaget for et fremadskridende økonomisk liv og et sundt pengevesen fastslått efter venstres linje.
Overensstemmende med sitt samfundssyn vil venstre arbeide for fred og forståelse mellem klassene og motsette sig at statsmakten utnyttes i klasseinteresse.
For stortingsvalget 1930 opstilles følgende program:
Post 1.
Norge deltar av all kraft i det internasjonale arbeid for rett og fred mellem folkene, for almindelig nedrusting og for samarbeid i sosiale og økonomiske spørsmål.
Vårt forsvar omordnes og innskrenkes i samsvar med de internasjonale rettsforhold, den utenrikspolitiske stilling og under hensyn til landets sikkerhet og mellemfolkelig solidaritet.
Post 2.
Vern om åndsfrihet, skole, kirke og nasjonalt kulturliv.
Utbygging av vårt skolevesen med sikte på å styrke folkets åndelige og inntellektuelle kraft og øke dets fagkunnskap og arbeidsdyktighet.
Post 3.
Fortsatt arbeid for gjenreising av det norske folkemål. Nynorsk gis jevngode vilkår med bokmålet i administrasjon og lovgiving.
Post 4.
Arbeidet fortsettes for å bedre finansene, begrense budgettene, forenkle administrasjonen og opnå gunstigere resultater av statens inntektsgivende virksomheter.
Skatter og gjeld bringes nedover.
Fortsatt arbeid for å ordne de vanskeligstilte kommuners gjelds- og skatteforhold overensstemmende med den av stortinget vedtatte plan.
Post 5.
Allsidig utvikling av landets næringsliv efter prinsipper hjelp til selvhjelp, så arbeidsføre og arbeidsvillige kan finne erhverv her i landet.
Opmuntring av sparelysten.
Vern om sparernes interesser.
Styrkelse av arbeidslivets kredittforhold og bekjempelse av usund
spekulasjon.
Post 6
Det er en stor nasjonal og sosial opgave å bedre jordbrukets lønnsomhet. Denne opgave fremmes blandt annet ved øket samvirke og ved arbeid for å utvikle, forbedre og standardisere produksjonen.
Den innenlandske omsetning organiseres bedre og eksporten ophjelpes.
Fortsatt støtte til nydyrking og bureising.
Småbrukernes vanskeligheter søkes avhjulpet. Det sørges for mer almindelig faglig oplæring særlig i smånæringer, så brukene kan drives med større utbytte.
Skogen vernes og arbeidet for å skogkle landet fremmes. Organisert arbeid for en bedre skogkultur og for å øke skogens avkasting.
Post 7.
Fiskerinæringen hjelpes ved fortsatt arbeid for mer lønnsom drift, nye markeder, samvirke, bedre omsetnings- og eksportforhold.
Vern om våre fangstinteresser.
Forsøks- og forskingsarbeidet fremmes.
Faglig oplæring for fiskere.
Syketrygd for fiskere og fangstmenn.
Utredning av spørsmålet om utvidelse av syketrygden for sjøfolk i utenriksk fart og deres familier.
Post 8.
Arbeid for større forståelse av interessefellesskap innen industrien mellem arbeid og kapital.
Samfundsmessig løsing av omfattende arbeidstvister.
Post 9.
Da loven av 1923 om alderspensjon har vist sig ikke å kunne gjennemføres, optas til løsing folketrygd efter venstres linje.
Arbeidsledighetstrygd.
Utredning av spørsmålet om støtte til uforsørgede enker med barn.
Folkehelsen fremmes ved forebyggende forholdsregler.
Post 10.
Edruelighetsarbeidet fremmes gjennem undervisning, lovgivning, statsstøtte, skarp kontroll og under hevdelse av det kommunale selvstyre.
Statsmonopol for vin- og brennevinsomsetningen.
Post 11.
Utvikling av samferdselsmidlene, organisert samarbeid mellem dem og fremme av de store sambinnende veier og veier til avstengte bygder.
Post 12.
Arbeid for en bedre valgordning som tar rimelig hensyn til den enkelte velgers, partienes og distriktenes interesser.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10225. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.