Venstres valgprogram 1924

Venstres valgprogram 1924.

______________________

De vanskelige økonomiske og finansielle forhold, som er opstått efter krigen, i vårt som i andre land, påkaller statsmaktenes største opmerksomhet. Alle krefter i samfundet må bidra til at næringslivet snarest mulig kan gjenvinne sundhet og konkurransedyktighet og til å bringe statens og kommunenes budgetter i samhøve med tidens økonomiske vilkår.

De bittre og samfundsskadelige klassekampe må søkes avviklet ved tidsmessige foranstaltninger til vern for det enkelte individ og samfundet.

Sålangt de finansielle forhold tillater og under hevdelse av princippet hjelp til selvhjelp vil venstre i troskap mot sine tradisjoner og sit nasjonale og demokratiske grunnsyn fortsette arbeidet for landets økonomiske utvikling og større social rettferdighet.

Ut fra dette grunnsyn og under hevdelse av åndsfrihetens principper opstilles følgende program for stortingsvalget 1924:

Post 1.

Vår utenrikspolitikk må arbeide for å styrke Folkenes Forbund og medvirke til at det omfatter alle civiliserte folk, til fremme av fred, gjensidig kjennskap og forståelse.

Vårt forsvar reformeres i demokratisk leid med sikte på forenkling. Utgiftene nedsettes så langt som forenlig med landets sikkerhet.

Post 2.

Det er en nasjonal og social opgave av første rang å få så mange som mulig av befolkningen knyttet til jordbruket, sikre dets lønnsomhet og øke produksjonen.

Staten, fylkene og herredene må samarbeide om å skaffe billig dyrkningsjord til dem som vil reise nye bruk. Overflødig statsjord må først og fremst avhendes.

Hvor det er mulig tillegges såvel nye som eldre bruk nødvendig skog, beite, torvtak m. v. Hvor jord ikke kan skaffes på annen måte anvendes ekspropriasjon som fortrinsvis skal omfatte jord som tilhører aksjeselskaper og utenbygdsboende samt leilendingsjord. Hvor forholdene gjør det påkrevet kan ekspropriasjonen også omfatte større udyrkede strekninger som er samlet på enkeltmenns hender, dog med en rimelig lovfestet begrensning som trygger de gamle bondebruks drift og utvidelse ved nydyrkning.

Til støtte av nydyrkning og bureisning søkes tilveiebrakt tilstrekkelige midler.

Under betryggende former for jordbruket gis husmenn og leilendinger adgang til å innløse sine bruk.

Fortsatt arbeid for ophjelp av fjellbygdene. Fjellbeitene søkes bedre utnyttet, bl. a. ved tilskudd til drifteveier, fjellveier og dyrkningsveier.

Avsidesliggende distrikter med store transportutgifter gis støtte til anskaffelse av kunstgjødsel. Spørsmålet om anlegg av gjødselfabrikker med sikte på å skaffe jordbruket billig gjødsel søkes løst.

Manglene ved landbrukets omsettningsforhold avhjelpes blant annet ved en rasjonell ordning av transportforholdene samt ved en forbedret ordning med hensyn til markedsføringen av landbruksprodukter i byene.

Statsmonopol på innførsel av korn og mel og andre foranstaltninger til fremme av landets selvhjulpenhet i matveien, serlig landets kornavl, gjennemføres.

Tollpolitisk likestilling mellem jordbruk og industri gjennemføres.

Fortsatt arbeid for å skogkle landet bl. a. ved sterkere benyttelse av kommunenes adgang til rentefri lån til innkjøp av plantemark. Skoglovene revideres med sikte på større vern mot avskogning.

Post 3.

Fiskerinæringen har så stor betydning at det er nødvendig at dens utvikling og fremgangsvilkår vies særlig opmerksomhet med sikte på en mer lønsom drift bl. a. ved sterkere kontroll med prisene på redskaper og ved bedre kreditforhold.

Arbeid for å skaffe nye markeder for fisk og fiskeprodukter. Transportforholdene for fersk fisk søkes forbedret bl. a. ved statsstøtte til ferskfisktransport til utlandet. Omsettningen av fersk fisk til byene og bygdene må søkes fremmet ved samvirke og ved en bedre ordning av torv- og bryggesalget m. v.

I handelsavtaler med fremmede land skal man mest mulig sikre våre fiskere og fangstmenn gode arbeidsvilkår og forøvrig gode omsettningsforhold.

Spørsmålet om oprettelse av et varig salgskontor skal tas op til utredning.

Revisjon av lovgivningen hvorved adgangen for fiskere og fiskeriinteresserte til å erhverve nødvendig grunn lettes. Arbeid for sjømannstrygdens og fiskertrygdens forbedring på den nuværende lovs grunnlag.

Post 4.

Fortsatt kraftig fremme av vårt lands samferdselsmidler tilsjøs og tillands, derunder fortsatt utvikling av vårt veinett og oprettelse av offentlige automobilruter i samarbeid med fylker og kommuner.

Post 5.

Utenlandsk kapital må ikke på grunn av tidens økonomiske vanskeligheter gis råderett over norsken

Post 6.

Da vårt samfund er basert på fri konkurranse kan det ikke tåles at privatkapitalistiske eller andre særinteresser ved sammenslutninger utnytter sin maktstilling til skade for almenheten.

Truster og andre konkurranseregulerende sammenslutninger stilles under strengt tilsyn av et offentlig kontrollorgan, idet konkurransereguleringer, som strider mot almene interesser, forbydes.

All unødig prisfordyrelse og alt unødig mellemmannsvesen søkes fjernet. I dette øiemed fremmes samvirke på de forskjellige områder.

Aksjelovgivningen revideres med sikte på å hindre urimelige utbytteutdelinger og kapitalopskrivninger. Det påbydes ved lov, at alle større bedrifter skal la sine regnskaper gjennemgå ved offentlig opnevnte revisorer.

Utredning av spørsmålet om botemidler mot den tiltagende klassekamp. Særlig må has for øie å hindre at viktige samfundsorganer kan settes ut av funksjon eller at den offentlige tjeneste svikter. Herunder utredes også spørsmålet om oprettelse av samfundsmessige institusjoner til å behandle tvistigheter mellem det offentlige og dets tjenestemenn.

Post 7.

Under de økonomiske og finansielle vanskeligheter i staten og kommunene må streng sparsomhet iakttas på alle områder, bl. a. ved forenkling og decentralisering av den offentlige administrasjon og bedre utnyttelse av arbeidskraften.

Revisjon av skattelovene med sikte på forenkling og kontroll med at skattenes utligning såvel til staten som kommunene skjer efter ensartet grunnlag over hele landet.

Både den direkte og indirekte beskatning ordnes slik, at de små inntekter og de store familier skånes mest mulig. Såsnart statens finansielle stilling tillater det, nedsettes tollen på

kasseartiklene.

Høi toll på luksusartikler i forbindelse med produksjonsavgifter.

Verdauk av større betydning som skyldes offentlige foranstaltninger, byers vekst og større industrielle anlegg, belegges med avgift, når de fremkommer ved omsettning av fast eiendom.

Utredning av spørsmålet om skatt på monopolgevinst ved trust- og kartellbedrifter.

Post 8.

Varig voldgiftslov for arbeidstvister, som kan føre til arbeidsstans av landsskadelig art.

Systematiske foranstaltninger gjennem stat og kommune for å motvirke arbeidsløsheten og dens følger.

Da den av Stortinget vedtagne lov om alderstryggd ikke er bygget på princippet hjelp til selvhjelp, bør de søkes omarbeidet i overensstemmelse hermed.

Spørsmålet om en skrittvis gjennemføring av uførhetstryggd i forbindelse med syketryggden optas til utredning. Syketryggden og mødretryggden utvides til å omfatte alle småkårsfolk. Utredning av spørsmålet om støtte for uforsørgede enker med barn.

Under den videre utvikling av vår arbeiderlovgivning avgjøres spørsmålet om offentlig bedriftskontroll og om arbeidernes og funksjonærenes andel i bedriftenes utbytte, ledelse m. v. på grunnlag av fortsatte utredning og erfaringer om virkningene av de skritt som allerede er tatt i vårt eget og andre land.

Boligsaken søkes løst ved en formålstjenlig ordning av boligkreditten og ved fremme av kooperativ boligbyggning.

Post 9.

Strengere og mer planmessig håndhevelse av rusdrikklovgivningen.

Brennevinsforbudet må ikke opheves, medmindre en almindelig folkeavstemning viser flertall for ophevelse. Sådan folkeavstemning holdes i løpet av kommende valgperiode.

Produksjon av øl og fruktvin til salg legges inn under et bevillingssystem, siktende til å hindre omgåelse og misbruk, deriblant misbruk ved direkte salg fra bryggeriene.

Loven om pliktmessig avhold i tjenesten gjøres gjeldende for politi- og tollfunksjonærer.

Vin- og ølklubber forbydes.

Post 10.

Fortsat utvikling av folkeskolen og fortsettelsesskolen og arbeid for en bedre samskipnad mellem folkeskolen og den høiere skole og fagskolene. Videre utvikling av fag- og arbeidsskoler samt husmorskoler.

Folkehøiskoler og ungdomsskoler gis rimelige arbeidsvilkår og sikres den nødvendige frihet i sitt arbeid.

Post 11.

Arbeidet for gjenreisingen av det norske folkemål fortsettes på grunnlag av stortingsvedtaket av 1885 således :

Vårt skolevesen må ordnes slik, at der på alle trin i den almene oplæring skal finnes skoler med helnorsk undervisning, og at der blir høve til å bruke det norske folkemål i alle skoler, også fagskoler.

Der må snarest mulig bli satt igang flere gymnas med helnorsk undervisning, så det blir minst ett i hvert bispedømme. Dette krav må gjennemføres før gymnas med norsk-dansk oplæringsmål oprettes med statsbidrag.

Det norske folkemål skal gis større plass i lovgivningen og på offentlige kontor. Når et herredsstyre krever det skal centraladministrasjonen bruke helnorsk i all skriftlig forbindelse med de kommunale styrings- og arbeidsgrener i vedkommende herred. Ved ansettelse av nye tjenestemenn skal der under ellers like vilkår legges vekt på, at de kan begge mål. Årvisse norskmålskurser for lærere og andre offentlige og kommunale tjenestemenn.

Fortsatt gjennemføring av norske former i offisielle stedsnavn.

Utredning av spørsmålet om å innføre rent norsk mål i reglement og kommando, lærebøker og mundtlig oplæring i militærskoler og på militære øvelsessteder.

_______________________

I forbindelse med programmet vedtokes følgende to uttalelser:

I.

Kristendomsundervisningen i skolene.

Flere fylkesvenstrelag har opstillet krav om at der på programmet optas en post der fastslår at kristendomsundervisningen ikke fjernes fra skolene.

Dette forslag har ikke vært forelagt kretsene og kan derfor efter Norges Venstrelags vedtekter ikke optas på programmet, men landsmøtet har i den anledning vedtatt følgende resolusjon:

Kristendomsundervisningen beholder sin plass i skolene.

II.

Kvindernes enhetsfront.

Styret mottok umiddelbart foran siste landsmøte en henvendelse fra Kvindernes Enhetsfront ledsaget av et utkast til valgprogram, som venstre blev anmodet om å ta hensyn til ved fastsettelse av valgprogrammet for iår. - Da dette forslag er forsent innkommet til å behandles av det første landsmøte og av kretsene, kan det oversendte forslag efter Norges Venstrelags vedtekter ikke optas på Venstres program iår.

Flere av Enhetsfrontens programposter sees imidlertid å falle nær sammen med venstres program, og landsmøtet finner derfor, uten å være levnet tid til behandling i enkeltheter, å kunne uttale sin sympati med den fremlagte plan for styrkelse og forbedring av kvindernes særlig mødrenes stilling i samfund og hjem.