Venstres program 1921

Venstres program. 1921

__________________

En ny tid er innvarslet efter verdenskrigen ved dannelsen av folkenes Forbunn. Det er vort lands plikt som medlem av forbundet og i overensstemmelse med dettes ånd å medvirke til å handheve de mellemfolkelige retsprinsipper, så krig bortfaller i fremtiden.

Klassekampen som er blitt mer og mer bitter og egennyttig og endog synes å true selve staten og folkestyret må søkes motvirket ved planmessige reformer og arbeid for større social rettferdighet.

Åndsfrihetens prinsipper hevdes og arbeidet for en sund nasjonal, demokratisk og økonomisk utvikling fortsettes.

Ut fra dette grunnsyn vil venstre i troskap mot sine tradisjoner opstille følgende program:

Post 1.

Vår utenrikspolitikk må - ved siden av sin hovedopgave overalt å vareta Norges politiske og økonomiske interesser, arbeide for at Folkenes Forbunn kommer til å omfatte alle civiliserte folk likesom den efter evne støtter og utvikler det åpne og tillidsfulle samarbeidet mellom folkene til fremme av fred, gjensidig kjennskap og forståelse. Norge bør søke å treffe avtaler med andre land om skilsdom (voldgift) i alle tvistemål.

Samarbeidet mellem statsmaktene i utenrikspolitikken ordnes i faste hensiktsmessige former, idet offentlighetsprinsippet gjennemføres i den utstrekning som kan forenes med en forsvarlig behandling av sakene.

Post 2.

I den utstrekning det internasjonale fredsarbeid og hensynet til den mellemfolkelige avrustning og til landets sikkerhet tilsier, skrides til innskrenkninger i vårt forsvar med sikte på avvikling.

Post 3.

Det er en nasjonal og social opgave av første rang å få så mange som mulig av befolkningen knyttet til jordbruket, sikre dets lønnsomhet og øke produksjonen.

Kraftig arbeid for nydyrkingen og for ytterligere forbedring og utnytting av den før dyrkede jord. Til nydyrking og bureising (kolonisering) søkes tilveiebragt tilstrekkelige årlige bevilgninger efter regler vedtatt av Stortinget. Fortsatte bevilgninger til dyrkingsveier.

Offentlige bidrag og verdiforøkelser ved nydyrking skal være fritatt for beskatting i den første tid.

De offentlige låneinnretninger, som støtter jordbruket, må få nødvendige midler og der søkes dannet et bureisingsfond.

Overflødig jord tilhørende staten herunder Oplysningsvesenets Fond overdrages på billige vilkår fortrinsvis til ubemidlede. Videre skal bygdene, så langt råd er, skaffe billig jord til sine egne dyrkingsmenn og hvor det er mulig tillegge såvel nye som eldre bruk nødvendig skog, beite, torvtak m. v. Hvor jord ikke kan skaffes på annen måte anvendes ekspropriasjon som fortrinsvis skal omfatte jord som tilhører aksjeselskaper og utenbygdsboende samt leilendingsjord. Hvor forholdene gjør det påkrevet kan ekspropriasjonen også omfatte større udyrkede strekninger som er samlet på enkeltmenns hender, dog med en rimelig lovfestet begrensning som trygger de gamle bondebruks drift og utvidelse ved nydyrking.

Under betryggende former for jordbruket gis husmenn og leilendinger adgang til å innløse sine bruk når de selv eller deres fedre har ryddet og dyrket dem eller i minst to ættledd bebodd dem. All jord som skaffes ved statens og kommuners foranstaltning betrygges mot spekulasjon.

Fortsatt arbeid for ophjelp av fjellbygdene. Fjellbeitene søkes bedre utnyttet, bl.a. ved tilskudd til drifteveier og fjellveier.

Fortsatt arbeid for å ophjelpe landets småbrukernæringer. Videre utvikling av undervisningen i disse.

Landets egen kornavl søkes mest mulig øket. Omsetningen og lagringen av det hjemmeavlede korn ordnes. Fortsatt arbeid for oprettelse av bygdemøller. Statsmonopol på innførsel av korn og mjøl i forbindelse med drift av egne møller gjennemføres på en slik måte at landets egen kornavl sikres lønnsomhet, både for dem som avler tilsalg og dem som bare avler til eget bruk, og at korn- og mjølprisene blir ens over hele landet. Ordningen herav gjennemføres således at den i det heletatt ikke leder til fordyrelse for forbrukerne. Reservelagre av korn ordnes på betryggende måte og således at de kommer alle landsdeler tilgode.

Kraftig støtte av samvirke i landbruksnæringen både ved kjøp og salg.

Tollpolitisk likestilling mellem jordbruk og industri gjennemføres.

Lettere adgang til billig kunstgjødsel. Det tas særlig hensyn til avsidesliggende distrikter med store transportutgifter.

Utredning og eventuell gjennemføring av spørsmålet om anlegg for statens regning av gjødselfabrikker.

Post 4.

Fiskerinæringens store betydning gjør det nødvendig at dens utvikling og fremgangsvilkår vies særskilt opmerksomhet spesielt med sikte på en bedre foredling av fangstproduktene, bedre omsetningsforhold og størst mulig selvhjulpenhet og selvstendighet bl. a. ved følgende forholdsregler:

Lovfestet tvungen vraking av fisk og sild innføres, såvel for innenlandshandel som eksport. Kraftig støtte av samvirke innen denne næring både ved kjøp og salg. Omsetningen lettes og fremmes bl. a. ved oprettelse av et salgskontor. Transportutgiftene på fersk fisk må nedsettes

og faste ruter for fiskeforsendelse ordnes.

Lettere adgang for fiskere og fangstmenn til lån ved at Fiskerbanken får tilstrekkelige lånemidler så dens virksomhet om mulig kan utvides til også å omfatte lån til fiskernes samvirkelag for foredling og omsetning av fangstproduktene.

Adgang lettes for fiskere og fiskeriinteresserte til erhvervelse av nødvendig grunn for utvikling av sin bedrift og til bebyggelse. Fagundervisningen for fiskere utvides og forbedres. Arbeid for fiskerforsikringens forbedring på den nuværende lovs grunnlag.

Post 5.

Fortsatt kraftig fremme av vårt lands samferdselsmidler tilsjøs og tillands, derunder fortsatt utvikling av vårt veinet og oprettelse av offentlige automobilruter i samarbeid med fylker og kommuner.

Post 6.

Fortsatt arbeid for bevarelsen av landets naturherligheter, for å erhverve vasskraft for stat og kommune og for dens planmessige utnyttelse med sikte på å gjøre det almene behov for Iys og varme mest mulig uavhengig av innførsel av kull og Iysoljer, og for å skaffe billig kraft til husholdning, jordbruk, håndverk, industri og fiskeri.

Post 7.

Da vårt samfund er basert på fri konkurranse kan det ikke tåles at privatkapitalistiske eller andre særinteresser ved sammenslutninger utnytter sin maktstilling til skade for almenheten.

For å hindre dette etableres streng kontroll med private monopoler, truster og sammenslutninger, som har til formål å træffe overenskomster om priser m. v. All unødig prisfordyrelse og alt unødig mellemmannsvesen motarbeides. Utredning av spørsmaalet om kontroll og regulering av utbytte og tantiemer såvel i banker som andre aksjeselskaper, hvis aksjer er gjenstand for almindelig omsetning.

Utredning av spørsmålet om botemidler mot den tiltagende klassekamp. Særlig må has for øie å hindre at viktige samfundsinnretninger kan settes ut av funksjon eller at den offentlige tjeneste svikter ved streik av statens eller kommunens tjenestemenn.

Post 8.

Da de nærmeste år fremover både i økonomisk og finansiel henseende kommer til å bringe stat og kommuner store vanskeligheter må streng sparsomhet iakttas på alle områder, derunder forenkling av den offentlige administrasjon og desentralisering av denne.

Skattene til stat og kommune søkes ordnet således at skattebyrdene fordeles efter skatydernes evne og således at de mindre inntekter og de som har større forsørgelsesbyrde lettes.

Kontroll med at skattenes utligning såvel til staten som kommunene skjer efter rettferdig og ensartet grunnlag over hele landet.

Aksjonærbeskatting ved utligning av skat til staten. Utredning og eventuell gjennemføring av aksjonærbeskatting også for kommunene under tilbørlig hensyntagen til kommunenes økonomi.

En med forholdene mer stemmende skyldsetting og vurdering av grunnverdiene på land og i by som grunnlag for matrikel- og grunnskat.

Avgift til stat og kommune av den ufortjente verdauk.

Kommunenes låneforhold søkes ordnet.

Post 9.

Fortsatt arbeid for å sikre arbeiderne - derunder sjøfolkene - trygge arbeidsvilkår og gode sociale og hygieniske forhold i de forskjellige næringer. Regelmessig industrielt nattarbeid for kvinner må ikke lenger tillates.

Systematiske foranstaltninger gjennem stat og kommuner for å motvirke arbeidsløshet. Utredning og eventuelt gjennemføring av tvungen arbeidsløshetsforsikring. Effektive foranstaltninger for å skaffe arbeidsløse beskjeftigelse under den nuværende nedgangstid.

Spørsmålet om uførhets- og alderstrygd løses skrittvis, idet alderstrygden gjennemføres i valgperioden. Sykeforsikringen og mødreforsikringen utvides til å omfatte alle smakårsfolk. Sykepenger også for husmødre. Utredning av spørsmålet om støtte for uforsørgede enker med barn.

Tvungen skilsdom (voldgift) i tvistigheter som kan føre til arbeidsstans av landsskadelig art.

Under den videre utvikling av vår arbeiderlovgiving avgjøres spørsmålet om offentlig bedriftskontroll og om arbeidernes og funksjonærenes andel i bedriftenes utbytte, Iedelse m. v. på grunnlag av fortsatte utredninger og erfaringer om virkningene av de skritt som allerede er tatt i vårt eget og andre land.

Den bolignød som nu råder krever fremdeles inngrep fra det offentliges side. Loven om husleieregulering bibeholdes, sålenge den viser sig påkrevet. Kommuner, som lider under bolignød, gis adgang til ved fortsatt utligning av tilleggsskat på høiere inntekter og ved særskat på overflødig boligrum å tilveiebringe midler til boligbygging. Plikt for større private bedrifter til å skaffe sine arbeidere og funksjonærer sunde og gode boliger.

Post 10.

Utredning av spørsmålene om tvungne husmorskoler med mødrefag, og om større omsorg for mødre og barn.

Fortsatt statsstøtte ved folkesygdommes særlig tuberkulosens forebygging og behandling, herunder spørsmålet om statsbidrag til oprettelse av kommunale pleiehjem i forbindelse med arbeidsrum.

Post 11*).

All tilvirking av brennevin og sprit (til teknisk, videnskapelig og medisinsk bruk) og all tilvirking av fruktvin til salg gjøres avhengig av bevilling og kontroll. All innførsel av rusdrikk underlegges statskontroll. Alt salg og almindelig skjenking av rusdrikk (alkoholsvakt øl undtatt) henlegges til samlag, hvis overskudd går til staten. Strengere kontroll med overhold av rusdrikklovgivningen, skjerpet straff for smughandel, smugling og ulovlig fremstilling av rusdrikk. Virksomme forholdsregler mot misbruk av reseptretten, mot misbruk ved apotekenes utlevering av alkoholdige varer samt mot bruk av apotekervarer og surrogater som rusdrikk.

Post 12.

Fortsatt utvikling av folkeskolen og fortsettelsesskolen. Ungdomsskolen tilpasses efter det praktiske livs behov. Videre utvikling av fag- og arbeidsskoler.

Fortsatt arbeid for en bedre samskipnad mellem folkeskolen og den høiere skole og fagskolene og særlig av hensyn til landsungdommen for oprettelse av 4-aarige gymnasier.

Ungdomsskolen gis gode arbeidsvilkår bl. a. ved rikelige stipendier til elevene. Folkehøiskolen og dermed beslektede skoler sikres den nødvendige frihet i sitt arbeid.

Post 13.

Arbeidet for gjenreisingen av det norske folkemål fortsettes, på grundlag av stortingsvedtaket av 1885 således:

Vårt skolevesen må ordnes slik, at der på alle trin i den almene oplæring skal finnes skoler med helnorsk undervisning, og at der blir høve til å bruke det norske folkemål i alle skoler, også fagskoler.

Der må snarest mulig bli satt igang flere gymnasier med helnorsk undervisning.

Det norske folkemål skal gis større plass i lovgivningen og på offentlige kontorer. Ved ansettelse av nye tjenestemenn bør det under ellers like vilkår legges vekt på, at de kan begge mål. Årvisse norskmålskurser for offentlige tjenestemenn.

Fortsatt gjennemføring av norske former i offisielle stedsnavn.

*) I følge Stortingets beslutning holdtes den 5te og 6te oktober 1919 folkeavstemning over spørsmålet om lovfestet varig forbud mot tilvirking, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin. De som ønsket sådant forbud stemte "ja", og de som ikke ønsket det stemte "nei'. Der avgas tilsammen 794 901 stemmer, hvorav 489 660 "ja" og 305 241 "nei". Ved postens vedtagelse har man gått ut fra, at det midlertidige forbud mot brennevin og het vin snarest avløses av en varig lov i overenstemmelse med resultatet av folkeavstemningen.