Venstres program

Venstres program.

Vedtat paa landsmøtet 20. og 21. juni 1918.

Tidernes alvor krever, at vi fremdeles setter al vor kraft ind paa aa trygge landets politiske og økonomiske frihet og selvstendighet og aa gjøre det selvberget saa langt dets naturlige hjælpekilder rekker.

De skadelige følger, som dyrtiden og varemangelen har hat og truer med aa faa for land og folk, maa søkes avbøtet ved alle de midler, som staar til raadighet ved serlige dyrtidsforholdsregler og ved ophjelp av landets egen produktion.

Haand i haand hermed fortsettes arbeidet for en national og demokratisk utvikling, for full aandsfrihet og større social retferdighet paa det bestaaende samfunds grunn.

Ut fra dette grunnsyn vil Venstre i troskap mot sine traditioner opstille følgende programposter:

Post l.

Vor utenrikspolitik maa stille sig som hovedopgave aa slutte sig til arbeidet for en organisation mellem statene, som trygger retten i fremtiden, skaper en varig fred og saaledes muliggjør en sterk begrensning av forsvarsbyrdene eller en samtidig mellemfolkelig avrustning. Inntil det kan ske, søker Norge aa træffe avtaler med andre land om skilsdom (voldgift) i alle tvistemaal.

Serlig opmerksomhet vies de handelspolitiske opgaver som melder sig for vort land efter verdenskrigen.

Under verdenskrigen søkes opretholdt en uavkortet og upartisk nøitralitet.

Utenriksstyret styrkes og utvikles i nøie tilknytting til vort folks demokratiske grunnsetninger.

Samarbeide mellem Stortinget og utenriksstyret ordnes varig i hensigtsmessige former, offentlighetsprincipet gjennemføres i den utstrekning som er forenlig med hensynet til sakenes forsvarlige behandling.

Post 2.

Til vern om landets fred, selvstendighet og dets nøitralitet under den nuværende krig fortsettes arbeidet med aa holde vort forsvar i orden.

Fortsat reformarbeide med hensyn til befalets utdannelse og avancementsforhold i samklang med vore demokratiske samfundsformer forøvrig. Det tas herunder sikte paa aa styrke underofficerenes økonomiske stilling og lette dem adgangen til oprykking i høiere kommandostillinger.

Vaapenøvelserne ordnes saaledes at der samtidig tas serlig hensyn til næringslivets interesser.

Naar krigen er forbi tilpasses vort forsvar efter de forhold som da foreligger, og de fremskridt fredsarheidet har gjort.

Post 3.

Kraftig arbeide for aa faa al landets jord opdyrket og jordbrukets lønsomhet sikret. Det maa tas serlig hensyn til de bygder som lider under vanskelige kommunikationer. Til rydding og bygging av store udyrkede vidder legger staten op et fond ogsaa med sikte paa arbeidsløshet. Adgangen til dyrkingsbidrag utvides.

Samvirket i landbruksnæringen støttes og opmuntres.

Ved den forestaaende revision av tolltarifen tilveiebringes likestilling mellem jordbruk og industri. Korntoll maa ikke indføres.

Utreding av spørsmaalet om anlegg for statens regning av fabriker for kunstgjødsel.

Reservelagre av korn ordnes paa betryggende maate og saaledes at de kommer alle landsdeler tilgode. Kornavlen sikres lønsomhet baade for dem som avler til salg og dem som bare avler til eget bruk. Statsmonopol paa innførsel av korn og mjøl med drift av egne møller optas til eventuel gjennemføring.

Saa langt raader skal kommunene skaffe jord til bygdens egne dyrkingsfolk. Der utfærdiges lovregler som gir kommunene adgang til med rimelig begrensning aa ekspropriere jord- skog- og fjelleiendommer, som tilhører aktieselskaper eller utenbygdsboende.

Fiskerett maa ikke selges fra gaarden, men bare tillates bortfestet paa begrenset tid mot aarlig leie.

Fortsat arbeide for aa ophjelpe landets smaabrukernæring, herunder en videre utvikling av den serskilte undervisning og iverksetting av andre foranstaltninger til oplæring i smaanæringer og husstell.

Ubemidlede lettes adgangen til billig selveierjord bl. a. ved laan av Smaabrukerbanken og ved salg av overflødig jord fra statseiendommer. Leilendinger og husmenn lettes adgangen til aa bli selveiere alt under former som trygger motspekulation.

Post 4.

Utvikling av fiskeribedriften ofres serskilt omsorg spesielt med sikte paa bedre omsetningsforhold og videregaaende foredling av produktene innenlands. Lettere adgang for fiskere og fangstmenn til laan til bedriften, vesentlig paa grundlag av foreliggende forslag.

Samvirket inden denne næring støttes og opmuntres bl. a. med sikte paa kredit, innkjøp av redskaper og agn og foredling av fangstprodukter.

Der tilveiebringes en organisation for fiskerne, saa de kan komme i direkte forbindelse med den offentlige administration.

Sjøfartslovgivningen optas til revision i valgperioden. Fiskerforsikringen utvides og forbedres.

Post 5.

Under arbeidet for aa utvikle og styrke landets næringsveier, søker staten aa fremme videnskapelige og praktiske undersøkelser, opfindelser og forsøk, som kan bli av almen nytte for landets næringsliv. Jernsaken (anlegg av større norske jern-, staal- og valseverker) søkes løst paa saadan maate at vort forbruk av tunge jernprodukter mest mulig kan dekkes ved innenlandsk produktion.

Fortsat arbeide for bevarelsen av landets naturherligheter, for aa erhverve vasskraft for stat og kommune og for dens planmessige utnyttelse med sikte paa aa gjøre det almene behov for lys og varme mest mulig uavhengig av innførsel av kul og Iysoljer, og for at skaffe billig kraft til jordbruk, haandverk, industri og fiskeri.

Post 6.

En raskere utvikling av kommunikationene.

Post 7

Motarbeiding av private monopol- og trustdannelser. Det bør has for øie aa hindre, at ogsaa andre sammensluttinger blir redskaper for privatøkonomisk utnyttelse til skade for almenheten.

Post 8.

Fortsatte skridtvise reformer av beskattingen i demokratisk retning. Skattelettelser for de mindre inntekter og for dem som har større forsørgerbyrde. Tollen paa kasseartikler (sukker og kaffe) søkes efterhaanden nedsat. Forhøielse av den progressive skat paa større inntekter. Spørsmaalet om særskilt beskatting av større personlig forbruk utredes.

En med forholdene mer stemmende skyldsetting og vurdering av grunnverdierne paa land og i by som grunnlag for matrikel- og grunnskat.

Avgift til stat eller kommune av den ufortjente verdauk (verdistigningsskat).

Post 9.

Fortsat arbeide for aa sikre arbeiderne trygge arbeidsvilkaar og gode sociale og hygieniske forhold i de forskjellige næringer.

Forholdsregler til aa avverge boligmangel og til bedring av folkets boligkaar.

Arbeide for aa motvirke de uheldige følger av arbeidsledighet, bl. a. ved aa forøke den offentlige arbeidsdrift i tider av større arbeidsledighet.

Spørsmaalet om uførhets- og alderstrygd løses paa grunnlag av foreliggende utredinger. Sykeforsikringen og mødreforsikringen utvides til aa omfatte alle smaakaarsfolk. Sykepenger ogsaa for husmødre.

Tvungen skilsdom (voldgift) i tvistigheter, som kan føre til arbeidsstans av landsskadelig art.

Utreding av spørsmaalet om fordeling av utbytte mellem kapital og arbeide.

Post 10.

Utreding av spørsmaalene om tvungne husmorskoler med mødrefag, om større omsorg for barselkvinder og barn, og om videre statsstøtte ved folkesykdommes særlig tuberkulosens forebyggelse og behandling, herunder spørsmaalet om statsbidrag til oprettelse av kommunale rekonvalescenthjem i forbindelse med arbeidsrum.

Post 11.

Fortsat arbeide for aa fremme ædruelighet bl. a. ved:

a. Lovfæstet landsforbud mot al rusdrik, som inneholder mer end 12 volumprocent alkohol. Forutsetningen er, at vort lands traktatforhold til fremmede makter, saasnart krigen slutter, ordnes saaledes, at vi faar full frihet i vor alkohollovgivning.

b. Kontrol og beskatning av innenlandsk vin til salg.

Post 12.

Folkeskolens utvikling til den for alle felles barneskole, utvikling av ungdomsskolen, tilpasset efter det praktiske livs behov og oprettelse i videre utstrekning av fag- og arbeidsskoler.

Fortsat arbeide for en bedre samskipnad mellem folkeskolen og den høiere skole og fagskolerne og serlig av hensyn til landsungdommen for oprettelse av 4-aarige gymnasier.

Der oprettes et folkeskoleraad til hjelp for kirke- og undervisningsdepartementet ved behandlingen av saker vedkommende folkeskolen, lærerskolen og ungdomsskolen.

Post 13.

Arbeidet for gjenreisningen av det norske folkemaal fortsettes paa grunnlag av stortingsvedtaket av 1885 saaledes:

Vort skolevesen maa ordnes slik, at der paa alle trin i den almene oplæring skal findes skoler med helnorsk undervisning, og at der blir høve til at bruke det norske folkemaal i alle skoler, ogsaa fagskoler.

Der maa snarest mulig bli sat i gang flere gymnasier med helnorsk undervisning.

Det norske folkemaal skal efter hvert gis plads i lovgivningen og paa offentlige kontorer.

Samtidig bør man fremme al national vokster som fører frem til et samnorsk maal.

Post 14.

Fortsat arbeide for gjennemføring av kirkelige reformer i tilslutning til hovedtrekkene i de forslag som er utarbeidet av kirkekommissionens flertal.

I forbindelse med programmet vedtoges følgende:

Da spørsmaalet om forbedringer i valgordningen er under overveielse av en av Stortinget nedsat kommission, finder venstre for øieblikket aa maatte indskrenke sig til at uttale sig for en retferdigere valgordning.