Venstres program 1912

Venstres program 1912

Idet Norges venstreforening uttaler:

at venstre i troskap mot sine traditioner vil fortsætte sit arbeide for en national og demokratisk utvikling paa det bestaaende samfunds grund uten at indgaa politisk eller parlamentarisk forbindelse med det konsoliderte høire (det konservative parti og "det frisindede venstre") eller med socialisterne (det norske arbeiderparti);

at venstre vil hævde eiendomsretten, næringsfriheten og det private initiativ under motarbeidelse av private monopoler og truster;

at ved siden av det sociale reformarbeide særlig opmerksomhet maa vies alle spørsmaal vedkommende næringslivets og kommunikationsmidlernes utvikling;

at der ved gjennemførelsen av reformer, som medfører økede utgifter for stat og kommune eller økede byrder for befolkningen, maa tas tilbørlig hensyn til den finansielle og økonomiske stilling,

opstilles følgende programposter:

1.

Ophævelse av den nu anvendte praksis med sanktion av grundlovsbestemmelser og fastsættelse av formerne for deres kundgjørelse.

Haandhævelse av en nøktern og hensynsfuld utenrikspolitik med voldgiftstraktater og nøitralitet som hovedformaal.

I vor utenriks representation istandbringes en fastere organisk forbindelse mellem konsulatvæsen og diplomati under fuld hensyntagen til næringslivets interesser.

2.

Strengt gjennemført sparsomhet i statshusholdningen, begrænsning av den offentlige gjældsstiftelse og i det hele styrkelse av statens finanser.

3.

Vern om landets økonomiske og nationale uavhængighet mot overmæktig indflydelse av fremmed kapital.

Fortsat arbeide for bevarelse av landets naturherligheter bl.a. ved fuld gjennemførelse i lovgivning og praksis av grundtankerne i venstres koncessionspolitik.

Planmæssig arbeide for at sikre og lette adgangen for norske kommuner og norske borgere til billig elektrisk energi ved indkjøp og utbygning for statens regning av vandfald i de forskjellige dele av landet og ved at lette anlæg av elektricitetsverk for kommune, grænd og gaard - til støtte for jordbruk.

4.

Spørsmaalet om forsikring mot erhvervsudygtighet i forbindelse med alderdomsforsikring, omfattende hele det norske folk, søkes løst i valgperioden. Hvis paakrævet, kan forsikringens gjennemførelse ske skridtvis, bygget paa aarsklasser.

Utbedring av loven om ulykkesforsikring for fiskere.

Selvpensionering av offentlige tjenestemænd gjennemføres i valgperioden.

5.

Indførelse at maksimalarbeidsdag i industrielle bedrifter.

Fabriktilsynsloven gjøres fuldt tidsmessig særlig med hensyn paa vern mot misbruk av arbeidskraften i fabrikdrift, haandverk og hjemmeindustri.

Arbeide for bedring av sjømændenes kaar og vern om deres sikkerhet.

Kontrollen med norske skib underlægges norske statsmyndigheter.

6.

Arbeide for at lette ubemidlede adgang til billig selveierjord bl. a. ved salg fra statseiendomme.

Utvidet adgang til laan av Arbeiderbruk- og boligbanken.

Virksomt arbeide for at fremme landets opdyrkning bl. a. ved utvidet adgang til billige jorddyrkningslaan (præmielaan, laan av jordyrkningsfondet m. v.).

Kraftig arbeide til støtte av landets smaabrukere; herunder oprettelse av særegne skoler og iverksættelse av andre foranstaltninger til oplæring i smaanæringer (binæringer) med adgang for saavel kvinder som mænd.

Arbeide for at hæve folkets arbeidsdyktighet og utvikle dets sans for økonomi og for samvirke paa næringslivets forskjellige felter.

7.

Ingen Forhøielse av told paa kasseartikler.

8.

Folkeskolens utvikling til den for alle fælles barneskole, utvikling av ungdomsskolen og oprettelse i videre utstrækning av fag- og arbeidsskoler.

Arbeide for en bedre samskipnad mellem folkeskolen og den høiere skole og fagskolerne og særlig av hensyn til landsungdommen for oprettelse av 4- aarige gymnasier, som ikke forutsætter middelskoleeksamen.

9.

Tvungen mægling og i arbeidstvistigheter av omfattende art tvungen voldgift.

10.

Stemmeret for kvinder efter samme regler som for mænd.

11.

Lojal gjennemførelse av odelstingsbeslutningen av 1878 om talemaalet i skolerne av stortingsbeslutningen av 1885 om like vikaar for landsmaalet og det almindelige bokmaal og av lovene om maalet i skolerne.

12.

Utredning av spørsmaalene om:

a. en med forholdenes utvikling mere stemmende skyldsætning og vurdering av grundværdierne paa land og i by som grundlag for matrikul- og grundskat.

b. avgift til stat eller kommune av den værdistigning, som skyldes offentlige foranstaltninger.

13.

En planmæssig og jevn utvikling av vort forsvar, avpasset efter landets evne. Manglerne ved kyst- og sjøforsvaret søkes først og fremst avhjulpet. Midlerne hertil maa dog ikke tilveiebringes ved laan, men, hvis paakrævet, ved en ekstraordinær forsvarsskat.

Ungdommens oplærelse i forvarsdygtighet. Styrkelse av underofficersstandens stilling i hær og flaate bl. a. ved yderligere anvendelse av underofficerer som peletonsførere i arméen.

14.

Kraftig arbeide for ædruelighetens fremme. Opretholdelse og videre utvikling av det kommunale selvstyre med hensyn til handelen med alkoholholdige drikke.

Alt smaasalg av brændevin henlægges til og utøves av samlagene, naar de livsvarige og bestandige rettigheter er bortfaldt.

En del av statens direkte alkoholindtægter avsættes til et fond, som efter stortingets nærmere bestemmelse blir at anvende i kampen mot drikkeondet.

Utredning av spørsmaalet om videre anvendelse av princippet om beskatning av alkoholholdige drikke efter alkoholstyrken.

15.

Effektive lovbestemmelser, sigtende til at hindre, at jord, skog, vandfald, myr- og beitestrækninger eller fiskerettigheter skilles fra gaardene og samles paa enkeltmænds eller selskapers hænder i en utstrækning, som kan bli til skade for en selvstændig bondestand.

16.

Kirkelige reformer i frisindet og folkelig retning.