VENSTRES PRINSIPIELLE PROGRAM 1945

VENSTRES

PRINSIPIELLE

PROGRAM 1945

Krisetilstanden etter verdenskrigen med sine sterke politiske og økonomiske brytninger er uttrykk for nye åndelige strømninger i samsvar med dyptgående forandringer i samfunnets tekniske, økonomiske og sosiale forhold. Det nye har skapt grunnlag for bedring av menneskenes kår, men framgangen kan bare vinnes gjennom omfattende samfunnsmessige reformer. Tiden stiller derfor særlige krav til et demokratisk framskrittsparti. Disse krav understrekes ved utviklingen i land, hvor demokratiet ikke har maktet å løse oppgavene og hvor nydannelser har trengt igjennom på diktaturets vei gjennom revolusjoner og opp, rivende kamper og med ødelegging av folkestyret og undertrykking av hevdvunne menneskerettigheter.

Åpent for den nye tids tanker vil Venstre, uredd og fordomsfritt, sette all kraft inn på å gjennomføre de reformer som tiden krever. Samtidig vil partiet på kristen grunn hevde de menneskelige og kulturelle verdier som er skapt gjennom det tidligere framskrittsarbeid. Med disse mål for øye oppstiller partiet følgende retningslinjer for sitt arbeid:

I. Venstres grunnsyn.

FOR FRAMGANG OG FOLKELYKKE

Venstre har i mer enn halvt hundre år ledet den politiske utviklingen her i landet. Det har gjennomført folkestyret og har gått i brodden i kampene for vår nasjonale frigjøring og i det kulturelle, sosiale og økonomiske reformarbeid. På grunnlag av dette arbeid vil partiet også i framtida gjøre sin gjerning i norsk politikk.

I sitt grunnsyn bygger Venstre på demokratiets grunnsetninger. Det er ved tilslutning gjennom fri overbevisning og samfølelse, ikke ved tvang og undertrykking, at samfunnet skal styres. Venstre vil derfor hevde det frie folkestyre mot ethvert forsøk på diktatur eller annet voldsstyre. Politiske, ervervsmessige og personlige rettigheter skal være like for alle for kvinner som for menn uten hensyn til stilling, yrke eller økonomiske kår.

Som framskrittsparti vil Venstre at samfunnet skal bygges, ikke gjennom blinde maktkamper eller gjennom kreftenes tilfeldige spill, men gjennom målbevisste tiltak eller samfunnsmessige vurderinger på grunnlag av vitenskaplig forskning og livets praktiske erfaringer. Venstre vil derfor kjempe mot alle fordommer og all konservativ treghet og vedhengning ved ordninger som ikke lenger har livets rett. Med åpent blikk for den mangfoldighet av krefter og interesser som gjør seg gjeldende i samfunnslivet, vil Venstre til enhver tid søke å forme samfunnet slik at det blir livskraftig og harmonisk og gir vekst for de kulturelle verdier og bedrer vilkårene for menneskenes

åndelige og materielle framgang. Dette kan ikke skje uten at hele folket gjøres delaktig i samfunnets goder slik at alle kan føre et menneskeverdig liv og få adgang til å gjøre bruk av evner og krefter i verdiskapende virksomhet til gagn for nålevende og kommende slekter.

Ved omfattende reformer med dette mål for øye vil Venstre under kamp mot urimelige særinteresser og særkrav arbeide for mildning av klassemotsetningene og for større forståelse mellom menneskene. Grunnlaget for denne politikk søker partiet i den alminnelige solidaritet mellom samfunnets medlemmer, i den dype samfølelse og i de sterke fellesinteresser som tvers igjennom stand og klasse binder folket sammen.

For å fremme de enkeltes livsutfoldelse og gjøre samfunnslivet rikere vil Venstre på åndslivets område hevde frihet for individene. Etter århundrelange kamper mot undertrykking og forfølging har menneskene tilkjempet seg rett til fri tenking og forsking, til fri religionsutøving og fri meningsutveksling og til frihet i personlige forhold ellers. Den reaksjon som nå har satt inn i mange land, har opphevet eller krenket disse grunnleggende menneskerettigheter. Venstre vil her stå på vakt mot ethvert overgrep og hevde respekten for de åndelige, religiøse og moralske verdier, som hører til folkets mest verdifulle arv. Venstre vil kjempe mot alle voldsmetoder, all bruk av fysiske maktmidler i meningskampen og alle andre forsøk på å innskrenke åndsfriheten eller krenke den personlige sikkerhet. De humane prinsipper som er gjennomført i vår rettspleie, må opprettholdes og utbygges videre for å sikre mot urettferdige avgjørelser, vilkårlige fengslinger, personforfølgelser og andre misbruk.

Også på det økonomiske område vil Venstre ta sitt utgangspunkt i de individuelle tiltak med sikte på å legge forholdene tilrette slik at virksomheten kan skape arbeidsglede og ansvarsbevissthet. Men den individuelle handlefrihet må avgrenses i den utstrekning det er nødvendig for å fremme en samfunnsgagnlig organisasjon av den økonomiske virksomhet, sikre en rettferdig fordeling av avkastningen og trygge arbeidere, funksjonærer og samfunnet i det hele mot overgrep og misbruk. Samfunnet kan ikke tillate at individene handler ut fra sine snevreste egeninteresser, når de derved skader andre eller setter samfunnsmessige interesser på spill. Inngrep må dog aldri skje vilkårlig, men bare etter allsidig prøvelse og bare så langt det er nødvendig av samfunnsmessige hensyn.

En varig framgang for det enkelte samfunn kan i vår tid bare vinnes gjennom samvirke med andre nasjoner. Venstre vil derfor arbeide for fred og forståelse mellom folkene og for større samarbeid og friere samkvem mellom landene.

II. Forfatning og Forvaltning.

FRITT FOLKESTYRE

MOT DIKTATUR OG

VOLDSFERD

Den øverste politiske myndighet i landet må alltid ligge hos et storting som er valgt på grunnlag av lik stemmerett for alle myndige samfunnsmedlemmer. Til full gjennomføring av dette prinsipp bør stemmmerettsalderen senkes til myndighetsalderen. Endel av Stortingets medlemmer bør velges på en riksliste slik at landshensynene bedre kan tilgodesees og urettferdighet ved mandatfordelingen i de enkelte kretser utjevnes.

Forat forfatningen til enhver tid kan gi uttrykk for folkeviljen, forenkles reglene for grunnlovsforandringer. Grunnlovsforandringer skal med en tidsfrist av minst ett år etter at de er kunngjort kunne vedtas av Stortinget med 2/3 flertall eller vedtaket stadfestes ved folkeavstemning med 2/3 flertall. Hvorvidt folkeavstemning skal finne sted, avgjøres av Stortinget med simpelt flertall.

Forvaltningen rasjonaliseres slik at den settes bedre i stand til å utføre de mange nye oppgaver som stilles til administrasjonen. Domstolmessige prinsipper må mest mulig gjennomføres ved sakenes behandling, slik at de interesserte parter på en betryggende måte får framlegge sitt syn. Det kommunale selvstyre opprettholdes under hevding av statens kontroll.

III. Økonomisk politikk.

FOR FULL UTNYTTING AV

DE PRODUKTIVE KREFTER

TIL BEDRING AV FOLKETS

LEVEKÅR

Den tekniske og økonomiske utvikling i de senere årtier har ført med seg en veldig økning av produksjonen og enn mer av produksjonsmulighetene. Derved er det blitt mulig å tilfredsstille de menneskelige behov bedre enn før. Samfunnet har imidlertid ikke evnet å sørge for at disse fordeler er kommet folket fullt ut tilgode. Resultatet er at en del av den arbeidsføre befolkning er uten arbeid, at tallrike produksjonsanlegg står unyttet eller går med innskrenket drift, og at det likevel er vanskelig å finne avsetning for de varer som produseres.

Til løsning av disse vanskeligheter må staten føre en målbevisst politikk med sikte på at alle produktive krefter tas i bruk og alle tekniske framskritt utnyttes. Dette må skje til fordel ikke bare for bedriftene selv, men også for arbeidere og funksjonærer som er knyttet til dem og for forbrukerne og det hele samfunn.

Ut fra disse grunnsetninger må staten medvirke til at den økonomiske virksomhet blir best mulig organisert med såvel bedriftenes som samfunnets tarv for øyet. Herunder må det skapes og opprettholdes naturlig likevekt mellom de forskjellige næringer og yrker med rimelig utjevning av levekårene. Særlig må det legges vekt på å utvikle jordbruket og de yrker som er knyttet til dette, hevde våre fiskerier og vår sjøfart og utvikle den nasjonale industri. Gjennom understøttelse av praktisk,vitenskapelig forskning og annen opplysnings- og veilednings-virksomhet og gjennom medvirkning til bedre produksjons-, transport- og omsetningsforhold må staten hjelpe til med å utvikle våre næringer og reise nye bedrifter hvor vi har naturlige vilkår for det. Kan det private næringsliv ikke skaffe sysselsettelse for all ledig arbeidskraft, er det statens oppgave å skape de nødvendige arbeidsmuligheter gjennom supplerende offentlige tiltak.

Prismisbruk, urimelig vinning og utilbørlig eller skadelig forretningsmetoder må hindres. Særlig tilsyn må føres med alle frivillige eller lovskapte konkurranseregulerende organisasjoner til kontroll med at de tjener samfunnets interesser. Effektiv kontroll med at norske bedrifter ikke kommer under utenlandsk innflytelse til skade for norske interesser. Det sunde bedriftsliv må vernes ved bestemmelser mot urimelig utbytteutdeling og om opplegging av fond til å trygge bedriftenes framgang og holde dem oppe under dårlige tider.

Bedre organisering av kreditten for å lette rentebyrden for bedriftene og andre låntagere og for å trygge innskyterne. Lav, men sikker rente må være prinsippet. Bankvesenet søkes ordnet slik at sparekapitalen ikke hopes opp på enkelte steder, men fordeles rimelig, så den tjener hele landets næringsliv.

IV. Sosial politikk.

FOR SOLIDARITET OG

SOSIAL RETTFERD – MOT

KLASSEKAMP OG OVER

GREP

Trygdesystemet utbygges slik at der ytes hjelp ikke bare ved sykdom og ulykker, men også ved uførhet, alderdom og arbeidsledighet. Barnetrygd innføres.

Det forebyggende arbeid for å hindre sykdom er av avgjørende betydning når det gjelder å bedre folkehelsen og må tas opp med langt større kraft enn tidligere og etter en langsiktig plan.

Boligspørsmålet løses ved at staten og kommunene griper organiserende inn for å fremme sambygg i byene og bedre husbygging på landet. Målet må være at enhver familie skal ha sin egen leilighet eller sitt eget hus som fyller kravene om en sunn bolig.

For å fremme solidaritet i arbeidslivet tilpliktes større bedrifter å bruke endel av sitt overskudd til fond for pensjonering og til trygging ellers av funksjonærene og arbeiderne. Funksjonærene og arbeiderne må vernes mot urimelige lønnsvilkår, utilbørlige oppsigelser og andre overgrep. Yrkesveiledning for ungdom. Ødeleggende arbeidskamper må unngås gjennom samfunnsmessig løsning av stridsspørsmålene.

Edruelighetsarbeidet fremmes gjennom undervisning, lovgivning, statsstøtte og streng kontroll. Det kommunale selvstyre hevdes. Kraftige forholdsregler for å vinne bukt med hjemmebrenning, smugling og ulovlig salg av rusdrikk.

Den arv som tilfaller staten og mest mulig av arveavgiften skal tilføres et fond Statens arvefond som skal brukes til utdannelse for ubemidlet ungdom.

V. Finans- og skattepolitikk.

FOR SUNNE FINANSER OG

RETTFERDIG BESKATNING

Grunnlaget for en varig framskrittspolitikk må være sunne offentlige og kommunale finanser og et sunt pengevesen.

Skattene må pålegges slik at de bæres av dem som best kan tåle det og ikke hindrer bedriftenes lønnsomhet eller opplegging av de fornødne fond. Sterkere beskatning av spekulasjonsgevinst og annen ufortjent vinning, derunder skatt på verdauk i byer og tett bebygde strøk.

Skattetrykket i sin helhet må lettes blant annet ved at statens forretningsmessige bedrifter søkes gjort regningssvarende. Særlig viktig er det å oppheve eller sette ned de urettferdige og familiefientlige forbruksskatter og avgifter.

Skattetrykket i kommunene søkes utjevnet ved en nærmere regulering av statens og kommunenes utgifter.

VI. Kulturpolitikk.

FOR KULTURELLE FRAM

STEG OG NASJONAL

VOKSTER

For å anspore til kulturelle framsteg må bevilgningene til vitenskap, kunst og undervisning økes. Herunder må legges vekt på den praktiske fagopplæring og for utdannelsen til husmoryrket. Folkeopplysningsarbeidet må gis rommelige kår og rasjonaliseres gjennom samarbeid mellom skoler, biblioteker, folkeakademier og kringkasting.

Venstre vil fortsatt støtte arbeidet for den nasjonale vokster på alle kulturens områder, men tar avstand fra enhver tendens til selvgod isolering. I sunn brytning med strømninger utenfra vil folkets egne krefter sikres den rikeste utfoldelse.

Arbeidet for gjenreisning av det norske folkemål og for oppnorskning av navneverket fortsettes.

VII. Utenriks- og forsvarspolitikk.

FOR FRED OG FORSTÅELSE

MELLOM FOLKENE

Venstre vil målbevisst hevde landets interesser utad gjennom en utenrikspolitikk som tilgodeser alle grener av vårt næringsliv og mest mulig søke å holde oss utenfor forviklinger mellom andre land.

Med sikte på å sikre freden og bedre det mellomfolkelige samarbeid vil Venstre av all kraft medvirke til å utbygge det samvirke mellom nasjonene som har sitt midtpukt i Folkeforbundet. Venstre vil støtte alle bestrebelser for å fremme den mellomfolkelige handel og skipsfart og for friere samkvem mellom landene.

Venstre fastholder som sin oppfatning, at en alminnelig nedrustning er det sikreste middel til å trygge freden og vil fortsatt arbeide for dette mål.

Hva vårt eget forsvar angår, opprettholdes det i den utstrekning de internasjonale forhold og våre forpliktelser som medlem av Folkeforbundet krever det. Private vepnede organisasjoner må ikke tåles.

Norges Venstrelags beholdning av Venstres prinsipielle program ble ødelagt under krigen.

Det er stadig spørsmål etter programmet. En har derfor funnet det nødvendig å trykke et nytt uforandret opplag.

Et utvalg forbereder revisjon av Venstres prinsipielle program. Avsnittet om Utenriks- og forsvarspolitikk f. eks. må omarbeides. Revisjonen av programmet vil antakelig bli behandlet på Venstres landsmøte 1947.