Venstres prinsipielle program - 1936

Venstres prinsipielle program - 1936

Krisetilstanden efter verdenskrigen med sine sterke politiske og økonomiske brytninger er uttrykk for nye åndelige strømninger i samsvar med dyptgående forandringer i samfundets tekniske, økonomiske og sociale forhold. Det nye har skapt grunnlag for bedring av menneskenes kår, men fremgangen kan bare vinnes gjennem omfattende samfundsmessige reformer. Tiden stiller derfor særlige krav til et demokratisk fremskrittsparti. Disse krav understrekes ved utviklingen i land, hvor demokratiet ikke har maktet å løse opgavene og hvor nydannelser har trengt igjennem på diktaturets vei gjennem revolusjoner og oprivende kamper og med ødelegging av folkestyret og undertrykking av hevdvunne menneskerettigheter.

Åpent for den nye tids tanker vil Venstre, uredd og fordomsfritt, sette alle krav inn på å gjennemføre de reformer som tiden krever. Samtidig vil partiet på kristen grunn hevde de menneskelige og kulturelle verdier som er skapt gjennem det tidligere fremskrittsarbeid. Med disse mål for øie opstiller partiet følgende retningslinjer for sitt arbeid:

I. Venstres grunnsyn.

For fremgang og folkelykke.

Venstre har i mer enn halvt hundre år ledet den politiske utviklingen her i landet. Det har gjennemført folkestyret og har gått i brodden i kampene for vår nasjonale frigjøring og i det kulturelle, sociale og økonomiske reformarbeid.På grunnlag av dette arbeid vil partiet også i fremtiden gjøre sin gjerning i norsk politikk.

I sitt grunnsyn bygger Venstre på demokratiets grunnsetninger. Det er ved tilslutning gjennem fri overbevisning og samfølelse, ikke ved tvang og undertrykking, at samfundet skal styres. Venstre vil derfor hevde det frie folkestyre mot et hvert forsøk på diktatur eller annet voldsstyre. Politiske, erhvervsmessige og personlige rettigheter skal være like for alle - for kvinner som for menn - uten hensyn til stilling, yrke eller økonomiske kår.

Som fremskrittsparti vil Venstre at samfundet skal bygges, ikke gjennem blinde maktkamper eller gjennem kreftenes tilfeldige spill, men gjennem målbevisste tiltak efter samfundsmessige vurderinger på grunnlag av videnskapelig forskning og livets praktiske erfaringer. Venstre vil derfor kjempe mot alle fordommer og all konservativ treghet og vedhenging ved ordninger som ikke lenger har livets rett. Med åpent blikk for den mangfoldighet av krefter og interesser som gjør sig gjeldende i samfundslivet, vil Venstre til enhver tid søke å forme samfundet slik at det blir livskraftig og harmonisk og gir vekst for de kulturelle verdier og bedrer vilkårene for menneskenes åndelige og materielle fremgang. Dette kan ikke skje uten at hele folket gjøres delaktig i samfundets goder slik at alle kan føre et menneskeverdig liv og få adgang til å gjøre bruk av evner og krefter i verdiskapende virksomhet til gagn for nulevende og kommende slekter.

Ved omfattende reformer med dette mål for øie vil Venstre under kamp mot urimelige særinteresser og særkrav arbeide for mildning av klassemotsetningene og for større forståelse mellem menneskene. Grunnlaget for denne politikk søker partiet i den almindelige solidaritet mellem samfundets medlemmer, i den dype samfølelse og i de sterke fellesinteresser som tversigjennem stand og klasse binder folket sammen.

For å fremme de enkeltes livsutfoldelse og gjøre samfundslivet rikere vil Venstre på åndslivets område hevde frihet for individene. Efter århundrelange kamper mot undertrykning og forfølgning har menneskene tilkjempet sig rett til fri tenkning og forskning, til fri religionsutøving og meningsutveksling og til frihet i personlige forhold ellers. Den reaksjon som nu har satt inn i mange land, har og hevet eller krenket disse grunnleggende menneskerettigheter. Venstre vil her stå på vakt mot et hvert overgrep og hevde respekten for de åndelige, religiøse og moralske verdier, som hører til folkets mest verdifulle arv.Venstre vil kjempe mot alle voldsmetoder, all bruk av fysiske maktmidler i meningskampen og alle andre forsøk på å innskrenke åndsfriheten eller krenke den personlige sikkerhet. De humane prinsipper som er gjennemført i vår rettspleie, må oprettholdes og utbygges videre for å sikre mot urettferdige avgjørelser, vilkårlige fengslinger, personforfølgelser og andre misbruk.

Også på det økonomiske område vil Venstre ta sitt utgangspunkt i de individuelle tiltak med sikte på å legge forholdene tilrette slik at virksomheten kan skape arbeidsglede og ansvarsbevissthet. Men den individuelle handlefrihet må avgrenses i den utstrekning det er nødvendig for å fremme en samfundsganglig organisasjon av den økonomiske virksomhet, sikre en rettferdig fordeling av avkastningen og trygge arbeidere, funksjonærer og samfundet i det hele mot overgrep og misbruk. Samfundet kan ikke tillate at individene handler ut fra sine snevreste egeninteresser, når de derved skader andre eller setter samfundsmessige interesser på spill. Inngrep må dog aldri skje vilkårlig, men bare efter allsidig prøvelse og bare så langt det er nødvendig av amfundsmesige hensyn.

En varig fremgang for det enkelte samfund kan i vår tid bare vinnes gjennem samvirke med andre nasjoner. Venstre vil derfor arbeide for fred og forståelse mellem folkene og for større samarbeid og friere samkvem mellem landene.

II. Forfatning og forvaltning.

For fritt folkestyre - mot diktatur og voldsferd.

Den øverste politiske myndighet i landet må alltid ligge hos et storting som er valgt på grunnlag av like stemmerett for alle myndige samfundsmedlemmer. Til full gjennemføring av dette prinsipp bør stemmerettsalderen senkes til myndighetsalderen. Endel av stortingets medlemmer bør velges på en riksliste slik at landshensynene bedre kan tilgodesees og urettferdighet ved mandatfordelingen i de enkelte kretser utjevnes.

For at forfatningen til enhver tid kan gi uttrykk for folkeviljen forenkles reglene for grunnlovsforandringer. Grunnlovsforandringer skal med en tidsfrist av minst ett år efter at de er kungjort kunne vedtas av stortinget med 2/3 flertall eller vedtaket stadfestes ved folkeavstemning med 2/3 flertall. Hvorvidt folkeavstemning skal finne sted, avgjøres av Stortinget med simpelt flertall.

Forvaltningen rasjonaliseres slik at den settes bedre i stand til å utføre de mange nye opgaver som stilles til administrasjonen. Domstolsmessige prinsipper må mest mulig gjennemføres ved sakenes behandling, slik at de interesserte parter på en betryggende måte får fremlegge sitt syn. Det kommunale selvstyre oprettholdes under hevding av statens kontroll.

III. Økonomisk politikk.

For full utnytting av de produktive krefter til bedring av folkets levekår.

Den tekniske og økonomiske utvikling i de senere årtier har ført med sig en veldig økning av produksjonen og enn mer av produksjonsmulighetene. Derved er det blitt mulig å tilfredsstille de menneskelige behov bedre enn før. Samfundet har imidlertid ikke evnet å sørge for at disse fordeler er kommet folket fullt ut tilgode. Resultatet er at en del av den arbeidsføre befolkning er uten arbeid, at tallrike produksjonsanlegg står unyttet eller går med innskrenket drift, og at det likevel er vanskelig å finne avsetning for de varer som produseres.

Til løsning av disse vanskeligheter må staten føre en målbevisst politikk med sikte på at alle produktive krefter tas i bruk og alle tekniske fremskritt utnyttes. Dette må skje til fordel ikke bare for bedriftene selv, men også for arbeidere og funksjonærer som er knyttet til dem og for forbrukerne og det hele samfund.

Ut fra disse grunnsetninger må staten medvirke til at den økonomiske virksomhet blir best mulig organisert med såvel bedriftenes som samfundets tarv for øie.

Herunder må det skapes og opretholdes naturlig likevekt mellem de forskjellige næringer og yrker med rimelig utjevning av levekårene. Særlig må det legges vekt på og utvikle jordbruket og de yrker som er knyttet til dette, hevde våre fiskerier og vår sjøfart og utvikle den nasjonale industri.Gjennem understøttelse av praktisk-videnskapelig forskning og annen oplysnings- og veiledningsvirksomhet og gjennem medvirkning til bedre produksjons-, transport- og omsetningsforhold må staten hjelpe til med å utvikle våre næringer og reise nye bedrifter hvor vi har naturlige vilkår for det. Kan det private næringsliv ikke skaffe sysselsettelse for all ledig arbeidskraft, er det statens opgave å søke å skape de nødvendige arbeidsmuligheter gjennem supplerende offentlige tiltak.

Prismisbruk,urimelig vinning og utilbørlige eller skadelige forretningsmetoder må hindres. Særlig tilsyn må føres med alle frivillige eller lovskapte konkurranseregulerende organisasjoner til kontroll med at de tjener samfundets interesser. Effektiv kontroll med at norske bedrifter ikke kommer under utenlandsk innflytelse til skade for norske interesser. Det sunde bedriftsliv må vernes ved bestemmelser mot urimelig utbytteutdeling og om oplegging av fond til å trygge bedriftenes fremgang og holde dem oppe under dårlige tider.

Bedre organisering av kreditten for å lette rentebyrden for bedriftene og andre lånetagere og for å trygge innskyterne. Lav, men sikker rente må være prinsippet. Bankvesenet søkes ordnet slik at sparekapitalen ikke hopes op på enkelte steder, men fordeles rimelig, så den tjener hele landets næringsliv.

IV. Social-politikk.

For solidaritet og social rettferd - mot klassekamp og overgrep.

Trygdesystemet utbygges slik at der ydes hjelp ikke bare ved sykdom og ulykker, men også ved uførhet, alderdom og arbeidsledighet. Barnetrygd innføres. Det forebyggende arbeid for å hindre sykdom er av avgjørende betydning når det gjelder å bedre folkehelsen og må tas op med langt større kraft enn tidligere og efter en langsiktig plan.

Boligspørsmålet løses ved at staten og kommunene griper organiserende inn for å fremme sambygg i byene og bedre husbygging på landet. Målet må være at enhver familie skal ha sin egen leilighet eller sitt eget hus som fyller kravene om sund bolig.

For å fremme solidaritet i arbeidslivet tilpliktes større bedrifter å bruke endel av sitt overskudd til fond til pensjonering og til trygging ellers av funksjonærene og arbeiderne. Funksjonærene og arbeiderne må vernes mot urimelige lønnsvilkår, utilbørlige opsigelser og andre overgrep. Yrkesveiledning for ungdom. Ødeleggende arbeidskamper må undgåes gjennom samfundsmessig løsning av stridsspørsmålene.

Edruelighetsarbeidet fremmes gjennem undervisning, lovgivning, statsstøtte og streng kontroll. Det kommunale selvstyre hevdes. Kraftige forholdsregler for å vinne bukt med hjemmebrenning, smugling og ulovlig salg av rusdrikk.

Den arv som tilfaller staten og mest mulig av arveavgiften skal tilføres et fond - Statens arvefond - som skal brukes til utdannelse for ubemidlet ungdom.

V. Finans- og skattepolitikk.

For sunde finanser og rettfærdig beskatning.

Grunnlaget for en varig fremskrittspolitikk må være sunde offentlige og kommunale finanser og et sundt pengevesen.

Skattene må pålegges slik at de bæres av dem som best kan tåle det og ikke hindrer bedriftenes lønnsomhet eller oplegging av de fornødne fond. Sterkere beskatning av spekulasjonsgevinst og annen ufortjent vinning derunder skatt på ufortjent verdauk i byer og tett bebygde strøk.

Skattetrykket i sin helhet må lettes blant annet ved at statens forretningsmessige bedrifter søkes gjort regningssvarende. Særlig viktig er det å opheve eller sette ned de urettferdige og familiefiendtlige forbrukerskatter og avgifter. Skattetrykket i kommunene søkes utjevnet ved en nærmere regulering av statens og kommunenes utgifter.

VI. Kulturpolitikk.

For kulturelle framsteg og nasjonal vokster.

For å anspore til kulturelle framsteg må bevilgningene til videnskap, kunst og undervisning økes. Herunder må legges vekt på den praktiske fagoplæring og for utdannelsen til husmoryrker. Folkeoplysningsarbeidet må gis rummelige kår og rasjonaliseres gjennem samarbeid mellem skoler, biblioteker, folkeakademier og kringkasting.

Venstre vil fortsatt støtte arbeidet for den nasjonale vokster på alle kulturens områder, men tar avstand fra enhver tendens til selvgod isolering. I sund brytning og vekselvirkning med strømninger utenfra vil folkets egne åndelige krefter sikres den rikeste utfoldelse.

Arbeidet for gjenreisning av det norske folkemål og for oppnorskning av navneverket fortsettes.

VII. Utenriks- og forsvarspolitikk.

For fred og forståelse mellem folkene.

Venstre vil målbevisst hevde landets interesser utad gjennem en utenrikspolitikk som tilgodeser alle grener av vårt næringsliv og mest mulig søke å holde oss utenfor forviklinger mellem land.

Med sikte på å trygge freden og bedre det mellemfolkelige samarbeid vil Venstre av all kraft medvirke til å utbygge det samvirke mellem nasjonene som har sitt midtpunkt i Folkeforbundet. Venstre vil støtte alle bestrebelser for å fremme den mellemfolkelige handel og skibsfart og for friere samkvem mellem landene.

Venstre fastholder som sin opfatning, at en almindelig nedrustning er det sikreste middel til å trygge freden og vil fortsatt arbeide for dette mål. Hvad vårt eget forsvar angår oprettholdes det i den utstrekning de internasjonale forhold og våre forpliktelser som medlem av Folkeforbundet krever det. Private væpnede organisasjoner må ikke tåles.