PROGRAM FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTIS ARBEID I STORTINGET 1981-1985

PROGRAM FOR SOSIALISTISK

VENSTREPARTIS ARBEID I STORTINGET

1981 - 1985

KAPITTEL 1 : ØKONOMISK POLITIKK

1.1 Norge er et kapitalistisk samfunn. Staten er en del av kapitalens maktsystem og legger til rette forholdene for det kapitalistiske næringslivet. Til tross for dette har arbeiderbevegelsens kamp gjennom mange år ført til forbedringer for arbeidsfolk og deres familier. Dette er tradisjoner og resultater det gjelder å verne om og føre videre.

1.2 Det kapitalistiske system fører til konsentrasjon av makt. Dette resulterer i at livsviktige beslutninger i det økonomiske liv tas bak lukkede dører, ofte utenfor landets grenser. Systemet har ført til et forbrukersamfunn med materiell framgang. Dette har skjedd uten at systemet har tatt hensyn til bruk av ressurser, belastning på miljøet og dekning av menneskets virkelige behov, materielt, sosialt og kulturelt.

1.3 SVs økonomiske politikk har som mål å avskaffe den kapitalistiske produksjonsmåten til fordel for et sosialistisk samfunn der folk rår over produksjonsmidlene gjennom et folkestyre på alle plan. SVs økonomiske politikk vil sikre full sysselsetting og skape trygge arbeidsplasser. Den tar sikte på en radikal inntektsutjamning og sosial likhet.

Styring og planøkonomi

1.4 Nasjonalisering og statlig styring er ikke det samme som sosialisme. Men statlig overtaking og styring er nødvendig på visse nøkkelområder, for å frata den private kapital og flernasjonale selskaper makt, å sette grenser for markedsøkonomi og for produksjon for profitt.

1.5 SV vil nasjonalisere

· oljeutvinning i Nordsjøen og store petrokjemiske anlegg

· store konserner og nøkkelbedrifter

· bank- og kredittvesenet.

1.6 Utenrikshandelen må bli underlagt sterkere offentlig styring. Det må forhandles om nye avtaler til avløsning av frihandelsavtaler Norge nå er bundet av. Innenfor rammen av en rettferdig økonomisk verdensordning må konkurranseutsatte norske næringer beskyttes ved å begrense frihandelen.

1.7 Prislovens fullmakter nyttes fullt ut. Det må gjennomføres en permanent prisregulering for viktige råvarer og halvfabrikata.

1.8 Lov om etableringskontroll må gjøres til en lov om etableringsstyring .

1.9 Støtte til næringer og distrikter skal være støtte til bruk av arbeidskraft, ikke kapital.

1.10 Kommunene gis adgang til å legge særavgifter på næringslivet i pressområder.

1.11 Skattemyndighetenes kontrollapparat styrkes. Politiets og påtalemyndighetenes mulighet til å ta seg av økonomiske forbrytelser bedres betydelig.

Kredittpolitikk

1.12 SV går inn for offentlig regulering av rentenivået, og for en lav, stabil rente.

1.13 Statsbankenes stilling styrkes.

Skatte- og avgiftspolitikk

Personskatter

1.14 Eierinntekter, høye inntekter og store formuer beskattes hardere. De midler som blir inndratt på den måten, nyttes til å bygge ut fellesgoder, lette skatter og avgifter som rammer lave inntekter, og til å øke overføringer til barnefamilier og trygdede.

1.15 SV går inn for å avskaffe moms-systemet. Livsnødvendigheter som boliger og matvarer unntas for indirekte skatt.

1.16 SV går mot å legge større vekt på indirekte skatt og avgift i forhold til direkte skatt.

1.17 Indirekte skatter og avgifter bør gå inn som en del av et progressivt skattesystem, og legges på produksjonsleddet. Det legges høye avgifter på luksvarer, mens avgiftene på nødvendighetsvarer er lave eller helt faller bort. SV er for en aktiv bruk av subsidier.

1.18 SV går inn for et rentetak ved at en fast andel for alle, av renteutgifter kan trekkes fra i skatten. Den ubegrensede adgang til å trekke renter fra i skattbar inntekt faller dermed bort.

1.19 Skatteklasse 2 oppheves, og alle voksne skatter for seg. Klassefradraget blir avløst av et fast beløp, som trekkes fra i skatten for dem som har egen inntekt, og som utbetales kontakt til voksne uten egen inntekt.

1.20 Barnetrygden økes. Trygden skal være lik for første, annet, tredje osv. barn, men kan avpasses etter alderen på barnet. Barnetrygd utbetales i sin helhet til den som har den reelle omsorg for barnet.

1.21 Dokumenterte utgifter til barnepass skal kunne trekkes fra i skatten.

Bedriftsskatter

1.22 Beskatning av private selskaper i Nordsjøen skjerpes. Ekstraprofitt som skyldes prisstigning på olje inndras. Skattesystemet legges om til feltvis beskatning både for å motvirke ressurssløsing og kostnadsoverskridelser, og for å inndra ekstraprofitt på de rikeste og billigste billigere.

1.23 Innenfor det gjeldende system vil SV

· heve investeringsavgift og pris på elektrisk kraft

· senke arbeidsgiveravgiften til folketrygden

· skjerpe avskrivningsreglene

· skattlegge utgifter til reklame

1.24 Formue- og inntektskatt for aksjeselskaper økes. Adgangen til å trekke fra utbetalt aksjeutbytte i skattbart overskudd oppheves.

1.25 I personlig eide bedrifter skal eiers personlige inntekt lignes særskilt.

1.26 Forbud mot bevilgninger fra private bedrifter til politiske organisasjoner og partier.

Kommuneskatt og kommunal økonomi

1.27 Det langsiktige mål for SV er at ordningen med tilskudd til bestemte formål (refusjonsordning) etterhvert faller bort, og erstattes av en kraftig øking i generelle statlige tilskott til kommunene. På enkelte særskilt viktige områder bør staten gjennom lover og retningslinjer sikre at kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet ikke svekkes hvis tilskuddsordningen faller vekk.

1.28 Kommune-, fylkes- og statsskatten arbeides sammen til et felles progressivt system for direkte personskatt.

1.29 I dag er likevel situasjonen slik at stadig mer av fellesgodene i stat og kommune rammes av nedskjæringer. En rekke av landets kommuner er på randen av konkurs. Innstrammingene på kommunale og fylkeskommunale budsjetter har særlig gått ut over viktige fellesgoder som helsestell og sosial omsorg, skoler, barnehager og kulturtiltak.

SV krever derfor i dag:

1.30 Kraftig øking av de statlige overføringene til kommunene, både over skatteutjamningsfondet og som øremerkede tilskott til for eksempel sosiale formål.

KAPITTEL 2 : ARBEIDERNES DEMOKRATISKE RETTIGHETER

2.1. Målet for SVs arbeidsplasspolitikk under kapitalismen er at de som skaper verdiene, arbeiderne, skal ha størst mulig innflytelse over sin arbeidssituasjon. Arbeidsfolk må hele tiden kjempe for å og utvide de rettigheter som de har tilkjempet seg. SV støtter alle tiltak som svekker kapitalkreftene og styrker arbeiderklassens innflytelse på grunnplanet.

2.2 En rekke av de viktigste sakene som angår forholdene på arbeidsplassene, avgjøres vanligvis gjennom tarifforhandlinger, eller gjennom lokale avtaler og ikke gjennom Stortinget. Kapital- og høyrekreftene vil likevel bruke statsapparatet og Stortinget til å gripe inn i tarifforhandlingene for å svekke de ansattes stillinger og rettigheter, når de mener dette er nødvendig. På Stortinget vil SV bekjempe alle slike forsøk på å svekke fagorganisasjonenes rettigheter og posisjon. SV vil også kjempe mot alle forsøk på å splitte enheten blant de fagorganiserte.

Med utgangspunkt i kravet om at fagbevegelsen må være fri og uavhengig med uinnskrenket streike- og avtalerett vil SV på Stortinget:

2.3 gå imot alle former for statlig lønnsdiktat, mot voldgift (lønnsnemnd), mot lønnsstopp og andre tiltak som undergraver og truer avtale- og streikeretten.

2.4 forbud mot bruk av politi mot streikende arbeidere. For å styrke arbeidsmiljøloven på viktige punkt vil SV støtte kravene fra fagbevegelsen om at:

2.5 den omvendte bevisbyrden innføres.

2.6 de ansatte har permanent flertall i arbeidsmiljøutvalgene.

2.7 økt bevilgning til forskning i arbeidsmiljøspørsmål.

2.8 bekjempe en videre uthuling av arbeidsmiljøloven.

2.9 arbeide for at arbeidsmiljøloven endres slik at innføring av EDB-systemer ikke skal kunne brukes som oppsigelsesgrunn.

Arbeidstid, pensjon og ferie

SV går inn for:

2.10 At arbeidstidsforkortelse må innebære at arbeidsdagen blir kortere og at den ikke betyr rasjonalisering eller mer overtid. Kortere arbeidstid må bety arbeid til flere.

2.11 6 timers dag for alle.

2.12 fleksibel pensjonsalder. Kravene om kortere arbeidsdag for alle og fleksibel pensjonsalder må ikke koples sammen, men behandles uavhengig av hverandre.

2.13 arbeidstakere med særskilt tungt og ubekvemt arbeid, helkontinuerlig skiftarbeid o.l. - må ha en ekstra ferieuke.

2.14 at sykelønn likestilles med arbeidslønn ved utregning av feriepenger.

2.15 lik arbeidstid for arbeidere og funksjonærer.

KAPITTEL 3 : INDUSTRIPOLITIKK OG ARBEIDSPLASSER

3.1 SVs industripolitikk tar sikte på å opprettholde en så høy sysselsetting som mulig under kapitalismen, å bekjempe sentralisering av arbeidsplassene og motarbeide miljøfiendtlig industri. Men bare en sosialistisk økonomi kan føre til en industri- og arbeidsplasspolitikk som er i arbeidsfolks interesser. En kamp mot kapitalismens krise må derfor være en kamp for sosialisme.

3.2 SV krever rett til lønnet arbeid for alle. SV godtar ikke at profitthensyn skal bestemme om arbeidsplasser skal nedlegges. Kan ikke driften forsvares ut fra en samfunnsmessig vurdering, bør driften legges om uten at dette går på bekostning av arbeidernes interesser. Om nødvendig må virksomheten nasjonaliseres for å sikre dette.

3.3 SV går inn for nasjonalisering av kreditt-institusjoner og sentrale næringer og bedrifter. Disse avgjør i dag tusener av arbeidsfolks skjebne gjennom at de i stor grad bestemmer hvor arbeidsplassene skal ligge, hva som skal produseres osv. Gjennom nasjonalisering vil disse avgjørelsene kunne tas i offentlighet, og ikke i lukkede styrerom. Dette gjør det mulig å stille politiske krav.

3.4 SV vil nasjonalisere

- treforedlingsindustrien

- gruvedrift og store skogseiendommer

- oljeutvinning i Nordsjøen

- petrokjemisk og kraftkrevende industri.

3.5 SV vil svekke de multinasjonale selskapenes store makt gjennom hjemkjøp av aksjer. Dette vil bedre kunne sikre arbeidsplassene og lette arbeidsfolks muligheter for å fremme sine interesser.

3.6 SV vil bekjempe en rasering av industrigrener som er viktige av forsynings- og sysselsettingsmessige grunner. Dette gjelder særlig teko-, næringsmiddel- og møbelindustrien.

SV går inn for:

3.7 statlig etableringsstyring.

3.8 opprettelse av et statlig industrireisningsselskap for etablering av industri i distrikter med underskudd på arbeidsplasser.

3.9 at timelønnsstøtten til teko-industrien fortsetter, og om nødvendig utvides til å gjelde annen konkurranseutsatt, arbeidskrevende industri.

3. 10 at direkte pengestøtte til enkeltbedrifter gjøres avhengig av at det skjer på betingelse av offentlig representasjon i bedriftens styre.

3.11 - at man ved offentlig støtte til utvidelse og nyetableringer kan kreve at minst 40 % av arbeidsplassene sikres for kvinner.

3.12 - at de offentlige midlene som brukes til å støtte utsatte arbeidsplasser og skape nye, i større grad blir overført til fylket og kommunene, slik at lokalsamfunnet får større makt over næringslivet.

3.13 at de ansatte sammen med kommunen gis økonomiske midler til å overta driften når bedrifter trues av nedlegging.

3.14 at konsern som fremmer planer om innskrenkninger eller nedlegging av deler av konsernet, kan settes under offentlig kontroll.

3.15 offentlig arbeidsformidling.

3.16 at det skal være meldeplikt for alle ledige stillinger.

Når det gjelder kravet om miljøvennlig industri går SV inn for:

3.17 at veksten i den særlig kraftkrevende og miljøfiendtlige industri stoppes. Steder som er dominert av slike bedrifter å må bli tilført annen industri.

3.18 SV kan ikke godta noen reduksjon av arbeidsplassene i skipsindustrien og mener at statlige tiltak og alternative arbeidsgrupper må sikre arbeidsplassene ved verftene.

SV vil trygge arbeidsplassene gjennom:

3.19 full offentlighet omkring og statlig kontroll av redernes investeringer.

3.20 statlig kontroll med fordeling av arbeidsmengden mellom verftene slik at oppgavene fordeles jevnt.

3.21 at verftene pålegges meldeplikt overfor myndighetene om ordretilgangen, ledig arbeidskapasitet og langtidsplanlegging .

SV går inn for alternative arbeidsoppgaver for skipsindustrien som:

3.22 å fremskynde utviklingen av produksjonen av utstyr til oljevern, og utvikling av produksjonen av gasskraftverk på plattform i Nordsjøen.

3.23 at langt større del av leveringene til oljevirksomheten går til norsk industri.

3.24 at verftene utfører tilsyn, vedlikehold og reparasjoner av boreplattformer og skip.

3.25 å bygge ut en moderne kysttransportflåte som alternativ til godstransport på vei.

3.26 å framskynde byggingen av hurtigruteskip og oppsynsskip.

3.27 å sette i gang utbyggingstiltak som kan utføres av verkstedsindustrien som for eksempel bygging av renseanlegg.

Datateknologi

3.28 SV ser innføring av ny teknologi i industrien og arbeidsmiljøet forøvrig som en trussel mot arbeidsmiljø og mot arbeidsplassene når den innføres på eiernes premisser. SV vil ikke at datateknologi og annen teknologi skal erstatte mennesker i produksjonen. SV er for bruk av ny teknologi til å forbedre arbeidsmiljøet og til å fornye produksjonsutstyret i et tempo som ikke setter arbeidsplasser i fare.

SV går inn for at:

3.29 ingen EDB-systemer eller numerisk kontrollerte produksjonssystemer må planlegges eller tas i bruk uten at det er gjennomført forhandlinger og oppnådd enighet om en særavtale for systemet. En slik avtale skal inneholde en tempoplan for innføringen, beskrivelse av virkningene for arbeidsmiljøet og garantier for sysselsettingen. Hvis det ikke oppnås enighet om avtale, skal de ansatte ha vetorett mot uønsket bruk av data-teknikk.

Når arbeidsløshet først oppstår går SV inn for at:

3.30 arbeidsløshetstrygd gis til alle som søker arbeid uten å få det, uavhengig av tidligere inntektsgrunnlag og uten krav om flytting, dersom arbeid ikke kan tilvises på hjemstedet.

3.31 arbeidsløshetstrygd skal ikke være lavere enn 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

3.32 den tida en går arbeidsløs skal ikke gi fradrag i yrkesansiennitet .

3.33 arbeidsformidlingens anvisningspraksis må bygge på et solidarisk kø-prinsipp. De som har vært lengst arbeidsledige har førsteretten til ledige plasser.

3.34 arbeidsmiljølovens bestemmelser om fortrinnsrett til tilsetting for tidligere ansatte gjøres ubetinget.

KAPITTEL 4 : LANDBRUKSPOLITIKK

4.1 Dei usikre framtidsutsiktene, omsynet til sysselsettinga i distrikta, og matmangelen i verdssamanheng gjer det naudsynt for Noreg å auka sjølvbergingsevnen for matvarer. Jordbruket må difor byggjast ut i alle landsdelar.

4.2 Inntektene i jordbruket er gjennomsnittleg snart på line med det som er vanleg i industrien. No må ein difor i første rekke prøve å få til ei betre indre inntekstfordeling i jordbruket. Målet er at eit årsverk i jordbruket skal betalast nokolunde likt anten garden er stor eller liten, same kva landsdel han ligg i, og anten arbeidet blir utført av kvinne eller mann.

Kombinasjonsbruka er ein naudsynt del av jordbruket og må ikkje diskriminerast.

4.3 SVs jordbrukspolitikk byggjer på det prinsipp at den som dyrkar jorda skal eiga ho. Det bør bli lettare for folk som ønsker og treng tilleggsjord til småbruk å få det.

SVs mål er:

4.4 betre utnytting og vern av den dyrka og dyrkbare jorda for å auke sjølvbergingsevna for matvarer. Sjølbergingsgraden må aukast til omlag 70 % i 1990.

4.5 økonomisk og sosial jamstelling mellom store og små bruk og mellom dei som arbeider i jordbruket og andre store lønnstakargrupper. Eit årsverk i jordbruk skal til vanleg verte betalt som eit årsverk i vanleg godt betalt industri.

4.6 jamnstilling av kvinne og mann i jordbruket. Arbeidsinnsatsen til kvinne og mann må verta like høgt vurdert og jamstelt på alle måtar, slik at kvinnene kan få yrkesstatus på lik line med menn.

4.7 å tryggje dei små bruka som arbeidsplassar både som eineyrke og i kombinasjon med anna arbeid. Avfolkinga av jordbruket må stansast og bygdemiljøet styrkast.

4.8 samfunnsmessig styring av maskinutviking og teknologi. Siktemålet må vere ei teknisk utvikling som støttar opp om ressursutnyttingsmålsettinga.

4.9 betre utnytting av skogsressursane, auka avverking og betre samordning av jord- og skogbruksdrifta.

SV går inn for:

4.10 å syte for at husdyrbruket i større grad blir basert på norsk grovfor og at korn og kraftforimporten gradvis må skjerast ned til eit minimum og avløysast av norsk korn - og forproduksjon.

4.11 at sjølvberging med norsk matkorn blir ei oppgave av høgste prioritet.

4.12 ei meir effektiv lovgjeving mot nedbygging av dyrka og dyrkbar jord, m.a. slik at forbod mot nedbygging vert eit utgangspunkt for arealplanlegginga.

4.13 - ved etableringsstyring å leggja nye arbeidsplassar bort frå pressområde som ikkje har anna å byggja på enn dyrka mark.

4.14 auka støtte til forskning i biologisk plantevern og biologiske og andre ressurssparande gjødslingsmetodar.

4.15 auka støtte til forskning innan, og bruk av alternative energikjelder og til energisparing. Vedressursane må nyttast.

4.16 tiltak for energisparing i veksthus.

4.17 å fremje produksjonen av poteter, grønsaker og frukt. Det trengst ei regulering av desse produksjonanane.

4.18 - at landbruksprodukta foredlast der dei vert produserte.

4.19 at jordbrukarane får inntektene sine dels som vanlege produktprisar og dels som produksjonstillegg.

4.20 å utvide små bruk ved nydyrking og legge tilhøva til rette for ein effektiv ekspropriering av jord til småbruk .

4.21 kommunale jordbankar som kan leiga ledig jord i bygda og stella ho til rådvelde for folk som treng meir jord eller vil starta som jordbrukarar.

4.22 å utvida monaleg utlånsramma i Landbruksbanken til små og vanskeligstilte bruk og fellestiltak, og å setja ned renta.

4.23 at inntekter pr. årsverk må kunne takast ut uavhengig av gårdens investeringssituasjon.

4.24 å byggja ut ferie- og avløysarordningar slik at jordbrukarane får tilsvarande høve til ferie og fritid som lønstakarar.

4.25 støtteordningar som gjev kvinnene samme rett som mannen til avløysing, ferie, driftstiltak m.v.

4.26 å legge om reglane for driftstilskott ferieavløysing m.v., slik at ein unngår at inntekt ein av ektemakane har av arbeid utan for bruket, vert avgjerande for om bruket skal få slikt tilskott.

4.27 å betre kjennskapen til den lovgjevinga som gir kvinnene rett til sjukepengar, opptjening av pensjonspoeng, barselpermisjon og høve til førtidspensjonering.

4.28 å auke utbygginga av hjelpeordningar i heimen og tiltak for barn i distrikta.

4.29 å aktivt kjempe mot nedlegging av bruk.

4.30 å stabilisera og etter kvart auka sysselsettinga i jordbruket .

4.31 gradvis nedbygging av store egg-, fjørfe- og fleskefabrikkar.

4.32 sterkare prisnedskriving og frakteutjamning på naudsynte driftsmiddel til gardsbruk i utkantstrøk.

4.33 organisering av og tilskott til arbeidskraftringar i bygdesamfunnet for å nytte ut ledig arbeidskapasitet.

4.34 å utforme skattereglane og tilskotsordningane slik at dei stimulerar til maskinsamvirke, skiping av maskinstasjonar, fellesbeite, fordyrkingslag og rimeleg store fellesfjøs.

4.35 kamp mot den aukande kontrollen med utviklinga i jordbruket frå kapitalistiske storselskap i produksjonen av driftsmiddel, maskiner m.v.

4.36 at reglane for investeringsavgift vert endra slik tilhøva for små bruk vert lettare, særleg i oppstartingsfasen .

4.37 ei betre utnytting av skogressursane som kan skape nye arbeidsplasser og betre økonomisk tilhøve, både i bygdene og i lokal treforedling.

4.38 at store private skogeigendomar vert nasjonalisert og utnytta til beste for lokalsamfunna.

4.39 å oppretthalda og byggja ut mindre tresliperi og andre treforedlingsverksemder for å taka vare på lauvtrevirke og andre skogsressursar i utkantanane.

4.40 pålegg om at alle skogseigedomar over ein viss storleik skal utarbeide driftsplan.

4.41 å sjå jord- og skogbruk i samanheng gjennom å knytte einskilde produksjonstillegg som driftstilskott m.v. til planmessig skogsdrift.

4.42 å utvikle kvantumsavgrensa produksjonstillegg for tømmer på same vis som i jordbruket.

4.43 å skattlegge skogeiendom etter tilvekst, og ikkje avvirkning .

4.44 Utmarksressursane representerer ein viktig del av næringsgrunnlaget i deler av Noreg. Samstundes utgjer høvet til å oppleve urørd natur og drive jakt, fiske og bærplukking ein viktig del av livsstandarden for store deler av Noregs befolkning.

SV vil:

4.45 forsvare utmarksressursane mot kapitalististiske utbyggingsplanar .

4.46 styrke oppsyns- og vegledningstenesten.

4.47 gi lokalbefolkninga størst mulig råderett over utmarksressursane.

4.48 Reindrifta er ei matproduserande næring som må sikrast for framtida. Reinbeitearealane må vernast mot inngrep.

KAPITTEL 5 : RESSURSER OG MILJØ

5.1 Det høye energiforbruket og det store uttak av lagerressurser som preger dagens samfunn fører til forurensing, miljøødeleggelser og utarming av naturgrunnlaget.

5.2 For å verne ressurser og miljø for vår egen og kommende generasjoner er det nødvendig å styre utviklingen i en annen retning og med andre midler enn i dag. Vann og luft må beskyttes mot forurensning, dyrkbar jord må sikres mot nedbygging, gjenvinning og gjennbruk må i større grad prege produksjon og privat forbruk. Forbruket av ikke-fornybare ressurser må stabiliseres.

Når det gjelder energipolitikk går SV inn for:

5.3 begrensing i veksten av energiforbruket og en stabilisering innen 1990.

5.4 økt forskning om, og utvikling av fornybare energikilder som f.eks. vind, bølger, solenergi og biomasse (trevirke, bark, flis).

5.5 styrking av arbeidet med energiøkonomiserende tiltak.

5.6 utvikling av gasskraftverk i Nordsjøen.

Vannkraft

5.7 SV mener at det er overinvestert i kraftutbygging. Innsatsen for å utnytte de allerede utbygde energikilder må styrkes betraktelig. Tiltak i denne retning er f.eks. styrking av linjenettet, opprustning av kraftverk, gunstige låneordninger for å oppmuntre til bedre energiforvaltning i boliger, og pålegg om energiøkonomisering/sparing i industrien.

SV går inn for:

5.8 - at Norges elektrisitetsforbruk baseres på vannkraft og gasskraftverk inntil bruk av andre fornybare energikilder er utviklet.

5.9 - en oppdeling av Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. Vassdragsforvaltningen bør legges til en etat under Miljøverndepartementet, slik at vi får et klart organisatorisk skille mellom statens forvaltning og vassdragsressursene og elektrisitetsforvaltningen.

5.10 - stabilisering av krafttildelingen til den kraftkrevende industrien. Ingen øking i fastkrafttilgangen til denne industri, men eventuelt tildeling av tilfeldig kraft når dette er nødvendig av hensyn til arbeidsmiljøet og arbeidsplasser. De lokalsamfunn som er bygget opp rundt krafkrevende industri må tilføres et mer variert arbeidsplasstilbud, bl.a. gjennom videreforedling.

5.11- at strømprisen for kraftkrevende industri økes, bl.a. for å stimulere til energisparing, og for at industrien på sikt skal dekke de kostnader samfunnet har ved å produsere kraft. Hvis dette truer arbeidsplasser som er viktige for lokalsamfunnet, må disse arbeidsplassene sikres ved direkte støtte og ikke ved subsidiering av energi.

5.12 - bruken av våre vannkraftressurser vurderes samlet, slik at utbyggning ikke går foran andre bruksformål (jordbruk,- industri, drikkevann, fiske, reindrift m.v.)

5.13 - at konsesjonssøknader for vassdragsutbygging må inneholde grundige utredninger om økologiske og samfunnsmessige konsekvenser av utbyggingen.

5.14 - øking av forskningsinsatsen når det gjelder energiøkonomisering og energiforvaltning. Olje - og energidepartementets avdeling for energiøkonomisering må styrkes. Større del av kapitalinnsatsen i kraftutbyggingen må gå til investering i bedre energiøkonomisering.

5.15 - samlet vurdering av ikke-utbygde vassdrag, varig vern av bl.a. Alta, deler av Saltfjellet, Gaular- vassdraget, Rauma, Jotunheimen og Breheimen.

Olje :

5.16 En sosialistisk oljepolitikk retter seg imot de norske og internasjonale kapitalkreftenes styring av oljeutvinningen. Vi krever folkevalgt kontroll i samfunnets interesse.

En sosialistisk oljepolitikk må bygge på :

· et lavt utvinningstempo

· nasjonalisering av oljevirksomheten

· full samfunnsmessig styring og kontroll

· stabil sysselsetting i oljevirksomheten

· bevisst bruk av oljen i det internasjonale solidaritetsarbeidet

· oljeinntektene skal innenlands brukes til fellesgoder, utbygging av velferdsstaten, inntektsutjamning og skape sikre arbeidsplasser.

SV går inn for at:

5.17 at utvinningstakten i Nordsjøen ikke overstiger ca. 50 mill. tonn årlig.

5.18 nasjonalisering av all privat oljeutvinning i Nordsjøen, også av virksomheten til Hydro og Saga Petroleum.

5.19 at folkevalgte får kontroll med alle sider av oljvirksomheten. Statoil pålegges å legge fram for Stortinget planer om alternative måter å utnytte feltene, dessuten detaljerte rapporter om framdrift og kostnadsutvikling for de ulike prosjektene sammenliknet med planene.

5.20 - at det opprettes en olje- og energikomite i Stortinget.

5.21 at den regnskapsmessige kontrollen med kostnadsutviklingen for prosjektene skjerpes. Stortinget oppnever et uavhengig ekspertorgan en riksrevisjon for oljevirksomheten for kontroll av statlige selskaper på oljesektoren.

5.22 at nye konsesjoner bare utdeles til norske, statlige selskaper.

5.23 at det innføres statlig monopol på omsetning av olje og gass fra den norske kontinentalsokkelen.

5.24 - feltvis beskatning. Skattesatsene tilpasses ressursforholdene på hvert enkelt felt.

SV går imot:

5.25 - at det i kommende periode settes i gang videre utbygging av Statfjord-feltet.

5.26 - leteboring og produksjon av olje nord for 62. breddegrad.

5.27- videre boring i Nordsjøen, med unntak, i enkelte tilfelle for grenseblokker.

Når det gjelder sikkerheten i oljevirksomheten går SV inn for:

5.28 - slutt på dispensasjoner fra kravene til sikkerhetsrutiner og opplæring.

5.29 - forbud mot bruk av leiefirmaer.

5.30 - at samtlige flyttbare og faste installasjoner må gjennom minst årlig ettersyn og godkjenning.

5.31- at innkvartering til havs i størst mulig grad skal skje ved bruk av egne, faste boligplattformer.

5.32 - at det offentlige kontroll- og sikkerhetsarbeidet styrkes vesentlig. Det opprettes et organ under Kommunal- og Arbeidsdepartementet (sokkeltilsyn) til å samordne ansvaret for arbeids- og sikkerhetsforhold for både faste og flytende installasjoner.

5.33 - betydelig bedret sikkerhet og effektivt oljevern langs hele kysten. Utgiftene til den kommunale oljevernberedskapen dekkes av staten.

Atomkraft:

SV går imot:

5.34 - planer om innføring av atomkraft i Norge.

5.35 - avsetting av arealer til atomkraftverk og avfallslagring.

5.36 - all prosjektering av atomkraftverk.

5.37 - utvinning av uran og thorium.

Forurensing:

5.38 Forurensing av vann, luft, jord og næringsstoffer er i dag et stadig stigende problem. Vårt miljø tilføres kjemiske stoffer i mengdevis, og virkningen på mennesker og dyr er det ingen som har den fulle oversikt over.

For å begrense forurensningene vil SV gå inn for:

5.39 - skjerping av konsesjonsreglene for forurensede utslipp, støy o.l.

5.40 - erstatningsansvar for bedrifter som forurenser.

5.41 - omfattende registrering og kontroll av utslipp av forurensede stoffer fra industri, jordbruk, husholdninger og annen virksomhet.

5.42 - at de som forurenser må godtgjøre at utslippene ikke medfører skade og må bekoste nødvendige rensetiltak.

5.43 - bedre kontroll og strengere regler for bruk av kjemiske stoffer i industri, landbruk, skogbruk og langs trafikkårer.

5.44 - streng kontroll av avfall fra industri og husholdninger slik at forurensing unngås. Forskning når gjelder gjenvinning og behandling av avfall styrkes.

5.45 - at bruk og produksjon av skadelige vaskemidler forbys.

5.46 - det settes i gang en aksjonsplan for rensing av forurensede fjorder og vassdrag.

5.47 - merverdiavgift / investeringavgift på bygging av renseanlegg fjernes.

5.48 - arbeidet for å bekjempe forurensing over landegrensene intensiveres.

5.49 - at dumping av avfall i havet forbys, streng kontroll og straffetiltak ved overtredelse.

5.50 - at det innføres forbud mot bruk av asbest i industrien.

Naturvern :

5.51 Norge har mye urørt natur, og vi har derfor et stort ansvar for å bevare landskap, sjeldne naturtyper, ville dyr, fugler og planter.

5.52 En rekke sjeldne og økologisk viktige naturtyper er i ferd med å bli ødelagt. SV mener at arbeidet med oppretting av naturreservater (våtmarker, myrer, sjeldne skogstyper etc.) må prioriteres sterkere

Andre vernetiltak: SV går inn for:

5.53 - sikring av rikelig med friarealer, særlig ved byer og tettbygde strøk.

5.54 - bedre vern av dyrket og dyrkbar jord.

KAPITTEL 6 : SAMFERDSEL

6.1 Samferdselspolitikken må legges om, slik at den fører til et bedre transporttilbud, og kan spare ressurser og arealer. Utviklingen av samferdselen må bygge på samfunnsøkonomiske - ikke privatøkonomiske - hensyn. Kollektivtransporten må styrkes, slik at den gir et fullverdig tilbud til alle. Det bør legges restriksjoner på privatbilismen i pressområder. Utbedring for å øke framkommeligheten og trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister må få høyeste prioritet.

6.2 Samferdselspolitikken må samordnes med distriktspolitikken ellers. Gode kommunikasjoner er en forutsetning for trygging av næringsgrunnlaget og bosettingsmønsteret .

SV går inn for:

6.3 - styrking av vegutbygginga i vegløse distrikter.

6.4 - at eksisterende vegnett i distriktene gir skikkelig standard.

6.5 - at ferger og båtforbindelser opprettholdes.

6.6 - at prisene på fergene ikke må overstige hva det koster å kjøre tilsvarende strekning med bil. Persontakstene må holdes lave.

6.7 - at Hurtigruta opprettholdes fra Bergen til Kirkenes.

6.8 - at Hurtigruta må sørge for lokal person- og godstransport, også under turistsesongen.

6.9 - at hurtigruteflåten moderniseres.

6.10 - at jernbanen føres videre nordover.

6.11 - at NSBs stasjoner og stoppesteder opprettholdes. Nedlagte stoppesteder gjenopprettes, hvis det kreves av befolkningen.

6.12 - at havneutbygginga i distriktene styrkes.

6.13 - at prisene på flybilletter i Nord-Norge holdes nede.

6.14 - å stoppe alle planer om utbygging av storflyplass i Norge.

6.15 - Antall trafikkulykker må reduseres, biltrafikken minskes. Privatbilkjøring og godstransport på vegene må reduseres. «Myke» trafikantgrupper som fotgjengere og syklister må fysisk skjermes fra biltrafikken og få de mest direkte vegforbindelsene. Trafikksikkerhetstiltak må planlegges nøye for nye boligområder allerede på reguleringsstadiet.

SV går videre inn for:

6.16 - at skolevegene sikres over hele landet. Vegstrekninger som benyttes som skoleveger skal ha en hastighetsbegrensning som ikke overstiger 60 km / t.

6.17 - at det innføres fartsgrense på 30 km/t i boligstrøk.

6.18 - at det foretas trafikksanering i utbygde områder for å gi trygge ferdels- og oppholdsarealer for de «myke» trafikantene.

6.19 - at det anlegges sykkelstier i tilknytning til sterkt trafikerte riksvegstrekninger.

6.20 - at det gis statlige bevilgninger til trafikksikkerhetstiltak for kommunale veger og gater.

6.21 - at hastigheten for motorkjøretøyer reduseres på veger med stor blandet trafikk.

6.22 - at støy og miljøproblemer må reduseres drastisk bl.a. langs hovedveger og ved flyplasser. Når vegtrafikk er støykilden belastes utgiftene til støyskjerming vegmyndighetene, uansett om det gjelder eksisterende bebyggelse eller planer om framtidig bebyggelse. Det samme gjelder økt støy som følge av økt trafikk på eksisterende vegnett.

6.23 - at kollektivtransporten gjøres billigere for brukerne.

6.24 - samordnet kollektiv person- og gods-transport i kommunale eller fylkeskommunale selskaper;

6.25 - at staten må gi lokale myndigheter tilstrekkelig tilskudd til transportformål, slik at fylkene og kommunene får virkemidler til å gjennomføre en samordet transportpolitikk, og til å bygge ut f.eks. transporttilbud til funksjonshemmede og skinnegående lokaltransport.

6.26 - at kollektive transportmidler og ankomsten til dem må utformes slik at funksjonshemmede kan benytte det allmenne transporttilbudet.

6.27 - at jernbanen overtar mest mulig av den godstransport som nå går på landeveien i tunge biler/ trailere.

6.28 - at parallellkjøring med jernbane og trailer/buss unngås særlig over lengre avstander.

6.29 - at jernbanen skal overta en større del av den trafikken som i dag går med fly.

6.30 - at det bygges ut en moderne kysttransport-flåte som alternativ til person- og godstransport på veg.

Når det gjelder teletjenester går SV inn for:

6.31 - at Televerket aktivt-brukes som virkemiddel for å styre utviklingen av telekommunikasjonene i Norge. Dvs. at telemonopolet opprettholdes, også for nye teletjenester, og at Stortingets styring med Televerket styrkes.

6.32 - at alle som ønsker det må få innstallert telefon. Det må gis større statslån for å få avviklet ventelistene. Telefontakstene må holdes nede. Eldre og uføre må få telefon installert gratis.

6.33 - at Televerkets utbygging ikke prioriterer de største bedriftene på bekostning av folks behov eller på bekostning av næringslivet i utkantene.

6.34 - at Televerket ikke får ta i bruk datateknikk i overføringssystemer og i sentrale raskere enn at sysselsettingen i Televerket kan opprettholdes og nødvendig opplæring gis.

6.35 - at nye teletjenester ikke må innføres før det er dokumentert et reelt behov ved en nøye vurdering av samfunnsmessige konsekvenser.

KAPITTEL 7 : BOLIGPOLITIKK

7.1 Norsk boligpolitikk har de siste åra ført til en dårligere boligstandard og lengre boligkøer. Boligpolitikken styres mer og mer av de frie markedskrefter. Vi har fått økende boligspekulasjon, større profitter ved kjøp og salg av boliger. Særlig hardt slår dette ut i byer og større tettsteder. Privat eiendomsrett til boliger kan ikke løse boligproblemene i pressområdene.

7.2 Retten til en skikkelig bolig må være like selvfølgelig som retten til mat og klær. Liksom samfunnet kjenner ansvar for tilstrekkelig forsyning av mat og klær, har samfunnet ansvar for en tilstrekkelig boligbygging til priser folk kan betale og med en god standard. Liksom samfunnet bruker landbrukssamvirket i produksjon og omsetning av matvarer er det naturlig at samfunnet bruker boligsamvirket som et sentralt virkemiddel til å sikre nok boliger, særlig i byer og tettbygde strøk.

7.3 Opprettelsen av Husbanken var et viktig skritt mot en sosial boligpolitikk i Norge. Husbankens virksomhet har bidratt til å holde boligspekulasjon og boutgiftene nede.

Men regjeringa har latt Husbankens lånevilkår bli dårligere. I dag gir Husbånken lån til bare 2/3 av byggekostnadene ved en ny bolig. Moms-refusjonen (arealtilskuddet) ved bygging av nye boliger har blitt stadig mindre. Byggekostnadene har økt meget sterkt. Samtidig er Husbankens lånerammer skåret ned.

SV går inn for en sosial boligpolitikk, og krever derfor at:

7.4 - samfunnet bruker en større del av sine ressurser til boligbygging. Husbankens utlånsrammer utvides betydelig. Minst 80% av boligbyggingen må finansieres gjennom Statens boligbanker.

7.5 - det hvert år bygges 45 000 nye boliger.

7.6 - husbankens utlånsvilkår endres slik at bokostnadene i boliger av vanlig standard ikke blir høyere enn 20% av gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt

7.7 - husbankrenten senkes.

7.8 - momsen blir fjernet for alle boliger som bygges innenfor Husbankens rammer.

7.9 - det blir innført full offentlig boligformidling i pressområdene for å få stanset spekulasjonen i boligomsetningen .

7.10 - all boligomsetning underlegges takstplikt.

7.11 - boligkooperasjonens andel av den samlede boligbyggingen økes.

7.12 - utdanningskapasiteten i bygningsfagene økes.

7.13 SV krever lovendringer som kan bidra til å skape sunne forhold på boligsektoren:

a) permanent forbud mot opprettelse av selveierleiligheter i flerfamiliehus og forbud mot utleieboliger i flerfamiliehus.

b) beboerne i leiegårder må få rett til å overta leiegårdene ved å danne borettslag, fortrinnsvis knyttet til boligkooperasjonen. Takstregler for dette må utredes nærmere. Målet må være å avskaffe det private gårdeierveldet fullstendig. Husbanken må gi lån til slike overføringer.

c) forbud mot obligasjonsleiligheter.

d) økt beskatning av verdistigning som gir spekulasjonsgevinst på boliger.

7.14 Vi kan ikke se boligpolitikken isolert fra annen politikk, men i sammenheng med f.eks. distriktspolitikk og sysselsettingspolitikk. Slik er kravet om arbeidsplasser der folk bor et krav som omfatter hele samfunnsplanleggingen, og boligpolitikken må forstås som en del av denne.

SV har følgende hovedmål:

· ingen skal eie andres bolig

· stans i all boligspekulasjon

· brukerstyring av planlegging, utforming og drift av boområdene.

7.15 De store entreprenørfirmaene må overføres til offentlig eller kooperativ eie. Det vil gjøre det mulig å utnytte og samordne ressursene i denne bransjen til fordel for de nødvendige arbeidsoppgavene, for samfunnets og de boligsøkendes behov, og være et effektivt virkemiddel mot spekulasjon.

7.16 SV er mot oppløsning av borettslag. Boligkooperasjonen må trygges som en organisatorisk enhet, og forkjøpsretten må forsvares.

7. 17 SV går inn for en boligbygging som utjamner sosiale og geografiske forskjeller. Dyrka mark må ikke tas i bruk til boligutbygging. Kommunene må pålegges boligprogrammer som oppfyller disse krav, og sette økonomisk i stand til å gjennomføre dette.

7.18 All boligbygging må enten skje i regi av den eller de enkelte beboere, eller i regi av boligkooperasjonen eller kommunene.

7.19 Luksusstandard i boliger må beregnes gjennom reguleringstiltak .

7.20 Boligbyggingen må varieres slik at den dekker behovet til ulike familietyper, funksjonshemmede og enslige. Det må legges vekt på felles serviceinnretninger i boområdene, og det må utvikles boligformer med ulike grader av fellestiltak, bl.a. kollektivhus.

7.21 Boligstandarden på bygdene er mange steder svært dårlig. Kommunene kjenner ikke tilstrekkelig ansvar for å sikre et variert boligtilbud, også med sjølstendige boliger for enslige og eldre. Mange av boligene trenger utbedring. Husbankens låneordninger til utbedring og energisparing må stilles til disposisjon for dem som trenger å forbedre sin boligstandard også i disse delene av landet.

7.22 Energisparelån må gjeninnføres.

KAPITTEL 8 : BYPOLITIKK

8.1 Over halvparten av den norske befolkning bor i bysamfunn. Byene gir muligheter til nærhet, kontakt og fellesskap. Dette er kvaliteter som byene er i ferd med å miste som følge av utvikingen i næringslivet med konsentrasjon og sentralisering. Våre byer må forbedres, men det skal ikke skje på bekostning av bygdene. Folk i byene har fordeler ved at tilflyttingen til byene fra bygdene stanser, og slagordet «By og land - hand i hand» skal fortsatt stå ved lag.

8.2 Byens utvikling er resultat av kapitaleiernes beslutninger og kommunenes tilrettelegging for å sikre det private næringsliv arbeidskraft og ekspansjonsmuligheter. Storbyer er lønnsomme for det private næringslivet, men dyre for beboere flest. Resultatet er køer, lange arbeidsreiser, støy og annen forurensing. Boliger gjøres om til kontorer eller brukes til privat spekulasjon i boligmangelen. Sentrum forslummes og folk lever isolert i utkantene.

SV går inn for at

8.3 En større del av de verdier som skapes i byene skal brukes til å gjøre byen levelig for folk flest:

8.4 - det skal legges mer skatt på eierinntektene i næringslivet i byen.

8.5 - en større del av skatteinntektene må overføres til kommunene.

8.6 - disse midlene må omfordeles til beste for svakere grupper i byen og for å løse fellesoppgaver.

Boliger

8.7 Rett for alle til trygg bolig til rimelig pris i et godt miljø. Ingen skal eie andres hjem. Boligspekulasjon og gårdeierveldet må avskaffes. Eldre bystrøk må utbedres. Utbedring må skje til fordel for dem som i dag bor i eldre bystrøk. Finansieringsordninger, utbedringsstandard, eieromsetningsforhold innstilles på dette. Brukbare hus skal ikke rives.

8.8 - beboerne i eldre bystrøk må kunne ha skikkelig bostandard med bad, WC, lettvint kjøkken og isolasjon mot støy og kulde.

8.9 - tvungen offentlig boligformidling i pressområder, husmannkontrakter må forbys.

8.10 - at nye beboere kommer tidligst mulig med i avgjørelser om utforming og framdrift av områdene.

8.11 - at nye boliger der det er mulig, bygges innenfor eksisterende bo- og arbeidsmiljøer framfor å skilles i nye områder isolert fra sentrumstilbud og eldre bosettingsstruktur i byene og i distriktene.

8.12 - at de viktigste servicetilbud som oppholdslokaler, særlig for ungdom, felleslokaler samt kollektivtransport, tilstrekkelige barnehager og grunnskole står ferdig samtidig med boligene. Beboerne være mest mulig allsidig sammensatt m.h.t. sosial bakgrunn, alder m.v.

8.13 - at det ved planlegging av nye områder legges vekt på lekeplasser og andre lekemuligheter for barn, og andre rekreasjonsmuligheter i umiddelbar nærhet av boligene.

8.14 - å ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte nærbutikker på bekostning av kjøpesentra.

8.15 - at staten yter større bidrag til boligmiljøtiltak.

8.16 - Stortinget må pålegge bykommuner å lage 5 - 10 års programmer for byfornyelse, og å bruke byfornyelsesloven og statlige finansieringsordninger.

8.17 Utgangspunktet for byfornyelse og utbedring må være folks dårlige boligforhold. Ønsket om privat profitt må ikke virke inn på utviklingen i byfornyelsen. SV går derfor mot omgjøring av boliger til næringsformål.

SV går inn for at:

8.18 det opparbeides trygge oppholds- og lekearealer i gårdsrom, forhager evt. ved å stenge av gater. Bilparkering må fjernes fra slike steder.

8.19 parker og fritidsområder må settes i stand slik at de kan brukes av barn, ungdom og gamle.

8.20 Husbanken må yte lån til slike formål.

8.21 de nye finansierings- og utbedringsordningene i de eldre boligområdene brukes til å endre eierforholdene fra leiegårder til borettslag.

8.22 husleienivået må være slik at beboere kan betale uten støtteordninger.

Trafikk

8.23 Trafikk og priavatbilisme forringer boligmiljøene og er en trussel mot folks liv og helse. Antall trafikkulykker må reduseres, biltrafikken minskes. Privatkjøring og godstransport på vegene må reduseres.

SV går inn for:

8.24 at det foretas trafikksanering i utbygde områder for å gi trygge ferdsels- og oppholdsarealer for de «myke» trafikantene.

8.25 at det gis statlig bevilgninger til trafikksikkerhetstiltak for kommunale veger og gater.

8.26 at hastigheten for motorkjøretøyer reduseres på veger med stor blandet trafikk.

8.27 at kollektivtransporten gjøres billigere for brukerne og på sikt gratis.

8.28 at kollektivtransporten gis prioritet ved nyinvesteringer.

8.29 at staten må gi lokale myndigheter tilskudd til transportformål, slik at fylkene og kommunene får virkemidler til å gjennomføre en samordnet transportpolitikk og til å bygge ut f.eks. skinnegående lokaltransport .

8.30 at kollektive transportmidler - og adkomsten til dem må utformes slik at funksjonshemmede kan benytte det allmenne transporttilbudet.

8.31 transponbehovet må reduseres bl.a. ved at arbeidsplasser og private og offentlige tjenester lokaliseres dit folk bor.

8.32 at i området hvor det er ønskelig å redusere bruken av privatbil må det ikke gjennomføres vegbygging som gir økt kapasitet for personbiltrafikk. Veger skal generelt bygges i to felt, med mindre hensynet til busstrafikken tilsier eget kollektivfelt.

8.33 at langtidsparkering bør avvikes i bysentra, slik at flest mulig arbeidsreiser foregår med en styrker kollektivtransport .

8.34 forbud mot kjøring med privatbil i bykjernen i arbeidstida.

8.35 alle trafikklys skal utstyres med lydsignaler som de blinde/svaksynte kan oppfatte.

Arbeid

8.36 Alle må ha lik rett og mulighet til lønnet arbeid. Byen må ha arbeidsplasser nok for dem som bor der. Kontorarbeidsplasser må ikke fortrenge industriarbeidsplasser.

8.37 Pendling og innflytting til byene må stanses ved etablering av arbeidsplasser i distriktene.

8.38 Full etableringsstyring og styring av ekspensjonen i eksisterende bedrifter.

KAPITTEL 9 : KVINNEPOLITIKK

Kampen for likestilling og frigjøring

9.1 Kvinnekampen er en kamp for likestilling og frigiøring. Skal kvinnene oppnå full frigjøring, må kampen knyttes til å være del av kampen for et sosialistisk samfunn. Bare sosialismen kan bryte ned kapitalismens kjønnsavhengige arbeidsdeling.

9.2 SV vil arbeide aktivt for kvinnefrigjøring og likestilling ved å støtte den kampen kvinner fører for å bedre sine kår.

9.3 Kvinnepolitiske saker kan ikke listes opp i et eget kapittel. Det er kvinnepolitiske aspekter ved alle våre programområder.

Arbeid

9.4 Det viktigste kvinnepolitiske tiltaket i dag er å skape bedre arbeidsmuligheter for kvinner. SV vil arbeide for å sikre alle rett og mulighet til å delta i yrkeslivet. En viktig forutsetning for dette er utbygging av barnehager.

SV går inn for:

9.5 - 6-timers arbeidsdag for alle.

9.6 - lik lønn for likeverdig arbeid og lik lønn for alt arbeid på lengre sikt.

9.7 - så lenge 6 - timers normalarbeidsdag ikke er gjennomført, vil SV arbeide for å bedre forholdene for de deltidsansatte. Deres rett til fast ansettelse, sykelønn o.l. må om nødvendig sikres ved lov.

9.8 - i alle fylker opprettes det egne konsulenter som har til oppgave å utvikle og formidle arbeidsplasser for kvinner, drive oppsøkende arbeidsformidling og kartlegge skjult arbeidsløshet.

9.9 - 6 mndr. svangerskapspermisjon for moren og 6 mndr. permisjon for faren eller andre med hovedomsorg for barnet med full lønn. Dette gjelder også adoptivforeldre. Enslige får 12 mndr. permisjon.

9.10 - den tid kvinner og menn har vært uten lønnet arbeid for å ha omsorgsarbeid i heimen skal legges til yrkesansienniteten .

9.11 - at omsorgsarbeid i hjemmet for syke og gamle, for funksjonshemmede og andre med spesielle behov gis skikkelig lønn og fulle arbeidstakerrettigheter.

9.12 - gratis barnehageplasser til alle barn.

Positiv særbehandling av kvinner

9.13 Det er formålstjenlig for det kapitalistiske samfunnet å opprettholde en kjønnsmessig arbeidsdeling. SV ønsker å oppheve den tradisjonelle arbeidsdelinga i familie og samfunn, og går derfor inn for positiv særbehanding av kvinner på en del felt.

SV går inn for:

9.14 - minst 40% av arbeidsplassene til kvinner når det opprettes nye, ved utvidelser eller nyetableringer.

9.15 - det innføres lovregler som sikrer minst 40%kvinneandel i offentlige råd, styrer og utvalg.

Seksualitet, abort, prevensjon

9.16 Kvinner blir oppfattet som mindreverdige i forhold til menn. En kvinneundertrykkende ideologi får menns undertrykking av kvinner til å virke naturlig, ikke samfunnsbestemt. Kapitalen har gjort seksualitet, nærkontakt og mellommenneskelige forhold til et ledd i markedsføring av varer, og fremmedgjør menneskene for hverandre. I dagens mannsdominerte og autoritære samfunn rammer kjønnsundertrykkinga særlig kvinnene, men også homofile av begge kjønn blir diskriminert for sin seksualitet. Det er vanskelig å utvikle nære og trygge forhold under et økonomisk system som utnytter kropp, kjønn og følelser for å dekke sitt

profittbehov.

SV vil

9.17 - stå på kravet om kvinnens sjølbestemmelsesrett.

9.18 - med alle tjenelige midler forsvare loven om sjølbestemt abort.

9.19 - at det ved alle sykehus alltid er nok personell som er villige til å assistere ved abortinngrep.

9.20 - arbeide for å styrke boligtilbud og sosiale tilbud vesentlig, slik at kvinner får et reelt valg mellom å bære fram barnet eller å ta abort.

9.21 - pålegge primærhelsetjenesten i alle kommuner ansvaret for at det blir gitt gratis prevensjonsveiledning til alle som ønsker det.

9.22 - gå inn for gratis prevensjonsmidler.

9.23 - arbeide for at grunnskolens undervisning i prevensjon også skal omfatte veiledning i bruk av prevensjonsmidler .

9.24 - motarbeide alle former for seksuell undertrykking.

9.25 - opprettholde og utbygge fødehjem i distriktene, og arbeid for at en densentralisert fødselshjelp blir av den beste kvalitet.

9.26 - arbeide for at krisesentre for mishandlede kvinner blir tilgjengelig over hele landet, og finansiert av det offentlige.

KAPITTEL 10 : FAMILIEPOLITIKK

10.1 En sosialistisk familiepolitikk retter seg mot indre forhold i familien, såvel som mot økonomi og politikk i samfunnet. De sosialistiske prinsippene om solidaritet, likeverd og frihet gjelder også familie- og dagliglivet. En helhetlig familiepolitikk bygger på noen grunnleggende målsettinger:

· at kvinner og menn skal delta på lik linje i arbeid, familieliv og fritid.

· at barn og ungdom sikres gode oppvekstvilkår, og voksne vilkår som fremmer solidariske og stabile forhold til andre.

· at folk skal kunne velge ulike samlivs- og boformer.

10.2 Lik deltaking for kvinner og menn i arbeid, familieliv og fritid forutsetter bl.a. at alle voksne er garantert arbeid og en lønn de kan leve av. 6 timers arbeidsdag, lik lønn for kvinner og menn, og de permisjons- og pensjonsordninger og skatteregler som tjener til utjamning og skikkelige materielle kår, er krav som SV støtter.

10.3 Barns omgivelser må regnes av at det er tid og plass for lek og variert kontakt med begge foreldre og andre voksne. Den verdifulle ressursen de eldre representerer for samfunnet og ensidig befolkningssammensetning må motarbeides. Nærmiljøene må utvikles og styrkes slik at folk får mulighet til samvær og gjensidig hjelp.

SV går inn for:

10.4 gratis barnehageplasser til alle barn.

10.5 full dekning av behovet for dag- og døgninstitusjoner og ulike hjelpeordninger for eldre, syke og funksjonshemmede .

10.6 at hjemmehjelp, avlastningstiltak og andre hjelpeordninger i hjemmet styrkes bl.a. for at eldre og funksjonshemmede kan bli boende i sitt vante miljø.

10.7 at vilkårene for sosial kontakt og fellesskap legges til rette gjennom utbygging av grendehus, møteplasser, samlingssteder ute og inne.

10.8 trafikksikre nærmiljøer som gir barn og ungdom mulighet for lek og utfoldelse.

10.9 Skal folk kunne velge ulike bo- og samlivsformer må det være mulig med reelle valg. I dag er valget stort sett ektekskap eller å bo alene. Mange presses in en boform eller samlivsform de ikke ønsker eller som de undertrykkes i. Et sosialistisk prinsipp er at ingen samlivs- eller boform skal diskrimineres. Likeverd, generøsitet og ansvar skal også gjelde for seksuelt samvær. En viktig forutsetning for ulike samlivs- og boformer er at botilbudene blir varierte og bokostnadene lave.

SV går inn for at:

10.10 det ved planlegging, bygging og tildeling av boliger gis rom for ulike bo- og samlivsformer.

10.11 flergenerasjonsboliger, bokollektiver, kollekt hus og ulike andre former for boligtilbud med fellesløsninger blir aktuell politikk.

10.12 gifte og ugifte samliv sidestilles ideologisk, juridisk og materielt. Dette betyr også en sidestilling av hetrofile og homofile samliv.

10.13 status som husstand oppnås for samboende ved registrering til Folkeregisteret.

KAPITTEL 11 : BARNAS KRAV

11.1 Barnas krav til de voksne og samfunnet har ofte druknet i andre gruppers krav for sine rettigheter. Barna kan ikke sjøl sette fram krav og ønsker. De er prisgitt den forståelse som deres forkjempere til enhver tid viser.

11.2 Leik og kontakt med andre barn gjør at forståelse og solidaritet gror fram. Leikeplassene, løkkene og de små idrettsplassene har vært stedene for utfoldelse og aktivitet i moderne bysamfunn. I forstedene og sentrum har leikeplassene og løkkene måtte vike. SV vil gå inn for å styrke slike tilbud igjen.

11.3 Mange skolebarn har foreldre i fullt arbeid. De har derfor etter skoletid behov for fritidshjem hvor de i trygghet kan bruke tida til lekser og hobbyvirksomhet sammen med voksne og barn i alle aldre.

Barnehager

11.4 Småbarnsforeldre må være sikre på at barn er trygge for å kunne ta arbeid utenfor hjemmet. Barnehager er derfor en viktig forutsetning for virkeliggjøring av kvinners rett til lønnet arbeid. Det er også viktig at barn har kontakt med flere voksne. Foreldre trenger noen å diskutere sine barn med, og noen som er villige til å ta del i problemene.

11.5 Barn trenger å ha kontakt med andre enn sine foreldre. Det er viktig at de kan lære å ta hensyn til den som er svakere, fungere i grupper og oppleve solidaritet.

SV går inn for:

11.6 - utbygging av barnehager til alle barn, senest innen 1990.

11.7 - utbyggingsplikt for kommunene.

11.8 - kommunene skal bygge, drive og eie barnehagene uten kristen formålsparagraf.

11.9 - økt statstilskudd til barnehagedriften, minst 60%..

11.10 - økt utdanningskapasitet for førskolelærere.

11.11 - redusert foreldrebetaling, ikke gradering etter inntekt. Måler er gratis barnehager til alle barn, der barn bor.

11.12- utvidet åpningstider i barnehagene slik at det er mulig med plassering i hele foreldrenes arbeidstid. SV krever kortere arbeidstid for alle slik at oppholdstiden i barnehager på lengre sikt kan bli kortere.

11.13- spesielle barnehagetilbud som ambulerende barnehager, deltidsplassering, spesialbarnehager, m.v. bygges ut i den grad foreldrene ønsker det, men ikke på bekostning av vanlige heltidstilbud.

SV vil også arbeide for:

11.14 at funksjonshemmede barn får tilbud på lik linje med alle barn til bl.a. barnehage og skole i nærmiljøet, og til ferie og avkopling. Det skal settes inn nok ressurser til nødvendig personell og utstyr slik at alle kan benytte disse tilbudene.

11.15 utbygging av fritidshjem, enten det skjer i skolens, borettslagenes eller kommunal regi.

11.16 sommerleire og ferietilbud til barn i den tiden av sommerferien da ingen av foreldrene har ferie.

11.17 at nye boligområder fra første stund blir planlagt ut fra de strengeste trafikksikkerhetsregler.

11.18 at veier til skole, lekeplass og forretning er helt uten trafikkfarer.

11.19 å utarbeide trafikksaneringsplaner og at det settes av tilstrekkelig statlige midler for realisering av slike planer.

11.20 at det offentlige må ha ansvaret for all skoleskyss der barna ellers ville gått langs sterkt trafikert vei uansett skoleveiens lengde.

11.21 å gi økonomisk støtte til frittstående barneblader som motvirker den kommersielle og voldspregede kiosklitteraturen .

11.22 at bibliotekvirksomheten for barn utvides og at utdanning av barnebibliotekar og fritidsledere styrkes.

11.23 å motarbeide produksjon og salg av voldsfremmende litteratur, seriehefter og leker for barn.

11.24 å drive aktivt fredsarbeid blant barn gjennom bøker, film og studiearbeid som fremmer forståelse for nedrustning.

KAPITTEL 12 : UNGDOMMENS KAMP

12.1 Nedskjæringspolitikerne regner med å kunne spare inn penger på folk de tror ikke tar igjen. Ungdom er blant disse. SV går imot nedskjæringspolitikken og støtter ungdom som tar opp kampen mot den. Mange unge får ikke arbeid når de er ferdige med den 9-årige skolen. Lærlinger, praktikanter og unge arbeidere får ofte så dårlig lønn at de knapt kan leve av den. Særlig unge fra arbeiderklassen og distriktene blir utsatt for arbeidsløshet og underbetaling. Funksjonshemmet ungdom har i dag altfor få utdanningstilbud og store vansker med å få arbeid etter utdanning.

SV krever:

12.2 - arbeidsplasser der de unge bor.

12.3. - arbeidslsøshetstrygd uten krav om opptjeningstid.

12.4 - alle lærlinger skal det første året ha 70% av fagarbeidernes lønn. De to neste 80% og 90%. Ellers skal lærlingene ha de samme faglige og juridiske rettigheter som andre arbeidere.

12.5 - bedriftene pålegges å ta inn et fast antall lærlinger i forhold til fagarbeidere.

12.6 - Lærlinger av begge kjønn må sikres like muligheter til lærlingeplass.

12.7 En stor del av ungdommen er ikke i arbeidslivet, men under utdanning. Disse har krav på skikkelig økonomiske og sosiale kår.

SV går inn for:

12.8 full stipendfinansiering i den videregående skolen

12.9 at all ungdom skal ha rett til utdanning i 12 år.

12.10 at praktikantene må ha samme status som ungdom under utdanning, med adgang til stipend og reisemoderasjon etter gjeldende regler. De må også sikres en nettoutbetalt lønn som er i samsvar med reglene for Statens lånekasse for utdanning.

12.11 full ytringsfrihet og organisajonsrett på lærestedene for all ungdom under utdanning.

12.12 rett for elever og studenter til å streike eller aksjonere i skoletiden uten disiplinærstraff.

Når det gjelder sivile og militære vernepliktige, går SV inn for:

12.13 at samfunnet må betale utgiftene den enkelte har i forbindelse med verneplikta.

12.14 6 gratis hjemreiser for vernepliktige med 12 måneders tjenestetid og 8 for dem med 15 måneder.

12.15 økning i dagpengene, i første omgang til 45 kr. Dagpengene i indeksreguleres.

12.16 soldaters rett til å organisere sin egen interesseorganisasjon og til å drive politisk virksomhet på leirområdet i fritida skal gjelde uten begrensninger.

12.17 Bygging av forskole for alle sivile vernepliktige. Skolen må gi opplæring i samsvar med nektingsgrunnlaget.

Når det gjelder fritidstilbud går SV inn for:

12.18 en lov som pålegger kommuner å bygge og drive ungdomsklubber, slik at alle ungdom kan få tilbud om organisert virksomhet i fritiden.

KAPITTEL 13 : UTDANNINGSPOLITIKK

13.1 Skolen i det kapitalistiske samfunnet står i tvetydig posisjon. For det første skal den kvalifisere oss til å fungere i dette samfunnet, ved at vi tilføres kunnskap og holdninger som er til beste for den kapitalistiske produksjonsmåten.

I denne sammenheng er skolen et redskap for makteliten og borgerlig tenkning.

For det andre skal den overføre den delen av kulturarven som er fellesmenneskelig og ikke spesielt et produkt av kapitalistisk tenkemåte. Denne delen av kulturen skal vi føre videre i et sosialistisk samfunn.

13.2 Skolens form, organisering og innhold er i hovedsak et produkt av det samfunn den eksisterer i, og de fleste skjevheter vi finner vi skolen har sitt utspring i samfunnet utenfor. Det er derfor en illusjon at vi kan få en ideell skole i et samfunn der vi alle, ikke minst barn og ungdom, er offer for kapitalistisk forbruksmentalitet og normløshet. Ofte blir skolens forsøk på å framelske solidaritet og samkjensle oppfattet negativt.

13.3 Likevel kan mange forhold endres til det bedre gjennom reformer. Reformene i skolen har kulturpolitiske konsekvenser for andre enn dem som er direkte deltakere i skolespørsmål. Derfor er skolepolitikk en skade for alle sosialister. Dessuten er det viktig å gi skolen en uavhengig stilling i forhold til næringslivet.

13.4 SVs skolepolitikk bygger på at det offentlige skoleverket skal være det organet som legger grunnlag for videre utdanning og yrke. All undervisning, alt materiell og skoleskyss skal være gratis.

SVs skolepolitikk har 2 siktemål :

· å gi elevene god allmennkunnskap som viser hvordan samfunnet er bygd opp og virker. Dette er en forutsetning for politisk bevissthet og engasjement.

· utvikle solidaritetsholdninger såvel lokalt som nasjonalt og internasjonalt.

Ut fra sitt sosialistiske grunnsyn vil SV forsøke å trekke arbeidsformer og sosialt liv i skolen lengst mulig i retning av samarbeid og solidaritet mellom enkeltelever og grupper av elever fra ulike skoleslag.

SV vil arbeide for en endring av skolens innhold etter disse retningslinjer:

13.5 skolen må gi en grundig innføring i arbeiderbevegelsens kamp, nasjonalt og internasjonalt.

13.6 skolen må aktivt fremme likestilling mellom kjønnene og medvirke til å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønster .

13.7 skolen må aktivt kjempe mot alle former for rasisme, og skape respekt for grunnleggende menneskerettigheter for alle uten hensyn til rase, kjønn, funksjonsdyktighet, religion eller seksuell orientering.

13.8 skolen må aktivt motvirke konkurransementaliteten og oppdra til solidaritet.

13.9 skolen må streve etter å utvikle en økologisk tenkemåte hos elevene.

13.10 den konfesjonsbundne kristendomsundervisningen erstattes med religionskunnskap og alternativ livssynsundervisning. Disse fagene får til sammen timetall pr. uke som kristendomskunnskap har i dag. For disse to fagene må det utarbeides rammeplaner som tas inn i Mønsterplanen.

13.11 skolen må aktivt øke elevenes respekt for å kunnskap om eget talemål. Utgangspunktet for morsmålsopplæringa må være elevenes egen dialekt.

13.12 elever i den ordinære grunnskolen med andre morsmål enn norsk må få fullverdig opplæring i sitt eget språk ved siden av norsk. En rekke innvandrerspråk må kunne brukes som sidemål i skolen.

13.13 samisktalende elever må sikres rett til begynneropplæring på samisk, og reell rett til valg av norsk eller samisk som hovedspråk senere.

13.14 utdanningsverket må demokratiseres slik at elever, studenter og lærere får større innflytelse på egen arbeidssituasjon. Forsøk med sikte på alternativ skoleledelse må føres videre.

13.15 skolen må på ulike måter knytte kontakt mellom skole og fagbevegelse, slik at elevene kan få kontakt med arbeidslivet og fagbevegelsens problemer. Skolen bør i størst mulig grad trekke inn faglige tillitsfolk i dette arbeidet.

13.16 I grunnskolen må de erfaringene som er kommet fram gjennom forsøk med utvidet (alternativ) opplæring danne grunnlag for et skoletilbud der elevene får arbeidslivspraksis og kunnskap om det enkelte lokalmiljø.

13.17 Den enkelte skole må få økonomiske midler til å utvikle og gjennomføre nye undervisningsopplegg tilpasset lokale behov.

SV går inn for følgende reformer i grunnskolen:

13.18 de ressurser som ble frigjort i grunnskolen utover i 80-åra p.g.a. synkende elevtall, må forbli i skolen, og brukes til å bedre arbeidssituasjonen for elever og lærere. Det lovfestes en ramme på maksimum 20 elever pr. klasse i fulldelt skole og tilsvarende færre i fådelte skoler.

13.19 de økte ressurser som kreves til inntegrering av funksjonshemmede elever skal i hovedsak gis som øking i det ordinære rammetimetallet, slik at de kan brukes innen klassen som sosial enhet.

13.20 bevilgningene til spesialskolene må sikre et fullverdig skoletilbud for de elevene som ikke kan integreres i grunnskolen.

13.21 karakterer og skussmål faller bort i grunnskolen. Elevene må i stedet få trening i å vurdere egne prestasjoner og ferdigheter, og slik bli informert om hvor de står.

13.22 sentralgitte prøver og eksamener avskaffes i grunnskolen.

13.23 Fremdeles er ungdom fra arbeider-, fiske- og småbrukerhjemmene sterkt underrepresentert ved universitets- og høyskoler. Utdanningstilbudet for fag og yrker som tradisjonelt søkes av kvinner, skiller seg fra typiske «mannsfag» ved at kursene er kortvarige og mindre yrkesrettet. For å fremme en mer rettferdig rekruttering til videregående skoler og høyere utdanning kreves en rekke tiltak.

For videregående skoler, høyere utdanning og voksenopplæring går SV inn for:

13.24 alle må ha reelle krav på minst 3 års videregående opplæring etter grunnskolen, enten i arbeidsliv eller skole.

13.25 utbygging av elevplasser skjer innen yrkesfaglige studieretninger .

13.26 bedre omsorg for alle typer elever, også funksjonshemmede, ved heving av rammetimetallet i samtlige studieretninger.

13.27 når flere søker til en videregående studieretning enn det er plass til, må en basere opptaket på kvotering etter kjønn, alder og søkeransiennitet.

13.28 karakterene faller bort i den videregående skolen. Det gis et vitnemål som viser hvilke fag eleven har fulgt.

13.29 det settes i gang tiltak for å få flere lærlingeplasser. Nye modeller for lærlingseordninger bør prøves ut, eventuelt i samarbeid mellom arbeidsliv og skole.

13.30 en videre utbygging av universiteter og høyskoler må ha som målsetting at ingen utelukkes fra videre utdanning. Utbygginga av studieplasser i høyere utdanning må ikke skje gjennom nedkorting av studietida. Studieretning for allmenne fag må ikke være eneste vei til høyere utdanning.

13.31 grunnutdanninga av læreren må inneholde spesialpedagogisk opplæring.

13.32 staten skal ha ansvaret for velferdstilbud og studiefinansiering som en del av utdanningstilbudet.

13.33 stipentandelen av samlet stønad fra Statens lånekasse til elever/studenter økes med 40%.

13.34 renten på studielånene senkes, studietiden er rentefri.

13.35 det gir rett og reelle muligheter til å komme tilbake til skolen for å få opplæring.

13.36 alle voksne som i dag bare har 7 års folkeskoleutdanning skal gis økonomisk mulighet til å skaffe seg 2 års videre utdanning (grunnskole eller yrkesopplæring).

13.37 det ikke bevilges midler til drift av utdanningsinstitusjoner som diskriminerer.

13.38 SV går mot omfattende bruk av EDB-baserte læresystemer i andre fag enn EDB.

13.39 Samenes kultur og livsgrunnlag har stadig måttet vike for storsamfunnets interesser. For å bøte på de mistak som er gjort, krever SV at de samiske kjerneområdene får støtte til følgende tiltak:

13.40 det samiske språket må få høyere status gjennom å bli brukt som forvaltningsspråk. Samisktalende i kommuneadministrasjonen må få permisjon med lønn for å lære å skrive samisk.

13.41 det må gis tilbud til voksne samisktalende om lære å skrive sitt morsmål.

13.42 lærere som underviser i samisk må få nedsatt leseplikt p.g.a. merarbeid siden det i dag finnes alt for lite undervisningsmateriell på samisk.

13.43 samisk må tilbys som sidemål for norsktalend elever i grunnskolen.

KAPITTEL 14 : FORBRUKERPOLITIKK

14.1 SV tilstreber et samfunn i økologisk likevekt, og der forbruket til enhver tid vurderes ut fra ressurssituasjonen, lokalt, nasjonalt og globalt. Produksjonen må innrettes for å dekke de mest nødvendige behov: mat, hus og klær, og et trygt og godt miljø. Men utjamning i samfunnet tilsier en nøktern tilfredsstillelse av disse behov. Luksus for noen betyr fattigdom for andre. Ut fra dette må både produksjon og import kontrolleres, både i omfang, vareslag og varemerke. Først når produksjonen er innrettet på å tilfredsstille de virkelige behovene, kan produktet bli forbruksvennlig.

SV går inn for:

14.2 - at skadelige varer blir forbudt omsatt eller markedsført.

14.3 - at Lov om produktkontroll skjerpes slik at den også åpner adgang til å gripe inn mot import og produksjon av varer med innebygd slitasje, kort levetid og små muligheter for reparasjon.

14.4 - at Lov om produktkontroll utvides til å bli et redskap for å begrense merkefloraen på varemarkedet og fremme standardisering og produkter og varer.

14.5 - at forbrukerne gjennom forbrukerorganer og forbrukerbevegelsen får større innflytelse på produktutvikling og produktkontroll.

14.6 - at det stilles de samme kvalitetskrav til importert som til norskproduserte varer.

14.7 - at myndighetene får adgang til å gi produsenter og importører pålegg om å trekke skadelige produkter tilbake fra omsetning.

14.8 - at produsenter og importører blir pålagt plikt til å informere myndighetene når de oppdager at et produkt har skadevirkninger.

14.9 - at eksportører blir pålagt plikt til å informere om planlagt eksport av produkter som er regnet som skadelige i Norge, slik at eksporten kan stanses eller mottakerlandet varsles.

14.10- at forbrukerne gjennom forbruker- og samvirkebevegelsen blir medansvarlige for produksjon og drift av fabrikker og butikker.

14.11 - at nærbutikkene styrkes.

14.12 - at private produsent- og forhandlerkjeders forsøk på å beherske rnarkedet blir motarbeidet.

14.13 - forbrukervennlige markeder for brukte varer.

14.14 - fritak for merverdiavgift ved omsetning av brukte varer.

14.15 - at forbrukerorganene, herunder Forbrukerrådet og de lokale forbrukerkontorene, blir styrket.

14.16 - at angrefristbestemmelsene styrkes til fordel for forbrukerne.

14.17- at det stimuleres til et sunt kosthold bl.a. gjennom pris- og avgiftstiltak.

14.18- at Statens Ernæringsråds stilling i utformingen av matvarepolitikken styrkes.

KAPITTEL 15 : RUSGIFTPOLITIKK

15.1 Rusgiftkapitalen både den statlige og den private, den lovlige og den ulovlige er en maktfaktor i samfunnet. Statens inntekter på alkohol og tobakk, private bedrifters fortjenester på øl og tobakk og fortjenestene innen den ulovlige narkotikaomsetningen øker, samtidig som skadevirkningene av bruk av tobakk, alkohol og narkotika rammer stadig større deler av befolkningen. Kampen mot tobakk, alkohol og narkotiske stoffer er derfor en sak som angår arbeiderbevegelsen. SV vil gjenreise kampen mot bruk av rusgiftkapital.

15.2 Skadevirkningene av alkolholbruk er langt mer omfattende enn vi gjerne vil tro, og knytter seg like mye til vanlig bruk som til misbruk og alkoholisme. I land etter land er det påvist en nær sammenheng mellom antall stordrikkere i befolkningen, utbredelsen av alkohol og gjennomsnittsforbruket pr. innbygger. I kampen mot skadevirkningene av alkohol vil SV derfor at samfunnet skal benytte alle brukbare midler for å minske alkoholforbruket i alle grupper av befolkningen.

15.3 Den økende bruk av alkohol og narkotika, særlig blant ungdom er også et uttrykk for sosiale problemer, som f.eks. større vansker med å få skikkelig bolig, arbeid og utdanning. SV ønsker derfor i særlig grad å forebygge økende bruk av alkohol og narkotika blant ungdom gjennom å gi ungdom skikkelige økonomiske og sosiale kår.

SV vil arbeide for:

15.4 - økt saklig opplysning om skadevirkningene av bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer. I dag er det særlig viktig å opplyse om den nære sammenheng som er påvist mellom alkoholforbruket pr. innbygger og utbredelsen av alkoholforårsakede problemer i samfunnet.

15.5 - at skolen i sterkere grad gir elevene kunnskaper om skadevirkningene ved bruk av rusgifter.

15.6 - at alle former for alkohol-og tobakksreklame forsatt må forbys.

15.7 - opprettelse av et statlig ølmonopol for produksjon og engrosomsetting.

15.8 - forbud mot omsetting av øl i skatteklasse 3.

15.9 - senking av alkoholinnholdet i øl i skatteklasse 2.

15.10 - at Vinmonopolet må føre flere alkoholfrie vinslag og reklamere for dem.

15.11 - at det ikke skjenkes alkohol ved offentlig representasjon.

15.12 - at antall skjenebevillinger ikke økes. Alle skjenkesteder for alkohol må føre alkoholfrie sorter.

15.13 - at all planlegging og videre utbygging av omsorgs- og behandlingsarbeidet overfor alkoholikere og narkomane må skje i offentlig regi. Alkoholistomsorgen som særomsorg oppheves.

15.14- at desentralisert utbygging av alkoholistbehandingen må ses i sammenheng med utbygging av helsetjenesten i fylker og kommuner.

15.15 - at flere sykehus får akuttavdelinger for rusgiftmisbrukere, og avdelinger som kan avløse fyllearresten.

15.16 - at staten må prioritere forskning for forebygging og behandling av tobakk-, alkohol- og narkotikaskader.

15.17- at Norge søker å styrke det internasjonale arbeidet med sikte på å hindre produksjon, salg og smugling av narkotika.

15.18 - at de narkomane ikke ses på som kriminelle, men sikres hjelp for avvenning fra stoffene.

15.19 - at det offentlige må bygge spesielle og varierte institusjoner for å behandle narkomane.

15.20 - at kommunene må få statlig støtte til utbygging av ungdomsklubber, uteseksjoner og alkoholfrie restauranter som kan være med på å styrke det forebyggende arbeidet mot alkohol- og narkotikamisbruket.

KAPITTEL 16 : HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

16.1 Det kapitalistiske samfunnet skaper store sosiale og medisinske problem, som f.eks. miljøfattige boligstrøk, viltvoksende trafikk, forurensede arbeidsplasser og ytre miljø, hardhendt rasjonalisering og sentralisering av bedrifter, utrivelige skoler. Derfor har de offentlige utgiftene til sosiale og medisinske tiltak økt sterkt de siste årene uten at det er oppnådd stort annet enn å bøte på skadene. I stedet burde skaden vært forebygd ved en riktig politikk på andre områder. SVs sosialpolitikk har derfor sammenheng med programpostene om økonomisk politikk, distriktspolitikk, faglig politikk og boligpolitikk.

SV vil arbeide for:

16.2 at folketrygda legges om til å gi lik trygd for alle. Inntil dette er innført, vil SV arbeide for en rask øking av særtillegget til minstepensjonistene, slik at minstepensjonen blir lik kroner 40 000 årlig for minstepensjonister (1980 - kroner).

16.3 å sikre likeverdige sosiale og medisinske tilbud for folk i alle deler av landet.

16.4 at det offentlige skal eie og drive alle sosial- og helseinstitusjoner.

16.5 bedriftshelsetjenesten omorganiseres og utbygges som en del av det offentlige helsevesen slik at det kan omfatte alle arbeidsplasser og arbeidstakere. Arbeidernes innflytelse på bedrifthelsetjenesten må styrkes, bl.a. må arbeidsmiljøutvalgene få den avgjørende innflytelse på utarbeiding av arbeidsinnstruksen for helsetjenesten.

16.6 at ansettelse i helse- og sosialinstitusjoner etter livssyn ikke skal forekomme.

16.7 at de trygdede får lovfestet forhandlingsrett gjennom sine interesseorganisajoner på lik linje med andre organiserte.

16.8 at folketrygden betaler tannbehandling på samme måte som legebehandling.

16.9 Det kapitalistiske samfunnssystem fører til at menneskene blir verdsatt etter sin evne til å produsere. De som av fysiske eller psykiske årsaker ikke lenger kan klare å følge med i arbeidstempoet, blir regnet som uføre eller funksjonshemmet, og fanges opp av omsorgsvesenet. Stadig flere skyves ut av arbeidslivet på grunn av effektivitetskrav. Næringslivet overlater til det offentlige å løse de problemer som skapes.

Kapitalismen skaper arbeidsledighet og driver rovdrift på mennesker. Stadig flere gjøres på den måten uproduktive. Sosialpolitikken må ikke nyttes til å dekke over kapitalismens skadevirkninger, men gi dem det angår et menneskeverdig liv i trygghet. Sosialpolitikken må fjerne grunnlaget for hetsen mot de trygdede.

SV går inn for at:

16.10 hjemmearbeidende kvinner med omsorgsarbeid, og kvinner i jordbruket, skal ha rett til sykepenger under egen sykdom og til yrkesskadetrygd.

16.11 foreldre og andre med hovedansvar for barn skal ha rett til fravær og sykepenger under barns sykdom.

16.12 det sørges for tilstrekkelig mange arbeidsplasser for funksjonshemmede i det vanlige arbeidslivet .

16.13 funksjonshemmede og eldre må kunne få arbeid tilpasset sine forutsetninger, integrert i vanlig arbeidsliv. Eventuelt lønnstap dekkes av det offentlige. Det må også være fullt akseptert atfunksjonshemmede og kronisk syke som ikke lenger har krefter til å være i arbeidslivet, går over på en uførepensjon.

16.14 transportmidler utformes med tanke på funksjonshemmede. Byggeforskriftene må oppfølges og styrkes med tanke på funksjonshemmede.

16.15 de eldre får bolig i vanlige bo-områder.

16.16 hjemmehjelpsordninger og andre hjelpetiltak i hjemmet styrkes.

16.17 det blir full utbygging av alders- og sykehjem.

16.18 utbygging av støtteordninger og hjelpetiltak økes for alle grupper av funksjonshemmede. I stedet for store sentralinstitusjoner bør det satses på hjelpetiltak i hjemmet, daginstitusjoner og andre avlastningstiltak. I tillegg må det bygges ut week-end og feriehjem.

16.19 sykehusene knyttes nærmere til annen helsetjeneste, bl.a. ved å opprette flere poliklinikker. Helsetjenesten samordnes slik at en kan skjære ned på ventetid og unødig sykehusopphold.

16.20 det opprettes sosialmedisinske avdelinger ved fylkenes sentralsykehus

16.21 leger, tannleger og fysioterapeuter blir offentlig tilsatt på fast lønn og med regulert arbeidstid.

16.22 helse- og sosialarbeidere må få bedre lønns- og arbeidsvilkår.

16.23 de små lokal-sykehusene som finnes, må opprettholdes. Småsykehus må sikres det personell og det ustyr som trengs for å fylle oppgavene i lokalmiljøet.

16.24 det opprettes regionale klagenemnder for pasienter.

16.25 den offentlige helsetjenesen i hver kommune skal være ansvarlig for at det blir gitt skikkelig prevensjonsveiledning til alle som ønsker det. Prevensjonsmidlene skal være gratis.

16.26 fødehjem skal opprettholdes og utbygges i distriktene og der folk krever det. En desentralisert fødselshjelp må bli av den beste kvalitet.

16.27 nedlegging av distriktsjordmortjenesten stoppes. Det opprettes flere stillinger, med bedre lønns- og arbeidsforhold.

16.28 vordende foreldre gis veiledning om fødselen og tilbys opplæring i spebarnstell og kunnskap om barnas utvikling gjennom de første år.

16.29 ammehjelpen styrkes og utbedres gjennom offentlig støtte.

16.30 faglig veiledningstjeneste i abortspørsmål bygges ut over hele landet. Tilbudet gjøres kjent og tilgjengelig for alle. Boligtilbud og sosiale tilbud må styrkes vesentlig, slik at kvinner får et reelt valg mellom å bære fram barnet eller å ta abort .

16.31 Legemiddelindustrien er en kapitalistisk bransje, der utenlandske monopol dominerer. Det er storindustriens profittbehov og ikke de sosiale og medisinske behov som bestemmer prisene.

SV går inn for at:

16.32 staten tar over all innenlandsk produksjon og at Norsk Medisinaldepot blir et monopol for all import av lege- og hjelpemidler.

16.33 privat legemiddelreklame forbys. Statens legemiddelkontroll utbygges.

16.34 det opprettes hjelpemiddelsentraler i hvert fylke med fagfolk tilknyttet . Alle hjelpemiddel dekkes fullt ut gjennom Folketrygden.

16.35- det opprettes et statlig informasjonskontor som har ansvaret for å informere om hjelpemidler og for forskning og utbedring av hjelpemidler.

16.36 alle apotek drives av det offentlige. Flere apotek og medisinutsalg.

16.37 SV går mot en utvikling i helse- og sosialsektoren hvor datamaskin-baserte systemer erstatter menneskelig kontakt.

16.38 Omsorgen for- psykisk utviklingshemmede må styrkes. I særlig grad må dette gjelde primærkommunene som må ta sin del av ansvaret, slik at psykisk utviklingshemmede blir sikret skikkelige opplæringstilbud, bolig og arbeidsmuligheter. Pårørende må få tilbud om avlastningshjelp av ulik varighet, både i helger, ferier o.l.

16.39 Psykisk helsevern må styrkes på lokalplanet. De store institusjonene må bygges ned til fordel for vanlige bomiljøer integrert i den alminnelige boligmasse .

Polikliniske behandlingstilbud må utbygges. Rettssikkerheten må sikres ved stadig revurdering av lover, regler og praksis.

KAPITTEL 17 : INNVANDRINGSPOLITIKK

17.1 Utenlandsk arbeidskraft fungerer som arbeidsreserve for industrien i alle kapitalistiske land. Bruk av utenlandsk arbeidskraft har ført til et delt arbeidsmarked.Fremmedarbeidere og nordmenn konkurrerer ikke på samme arbeidsmarked. Fremmedarbeidere er generelt billig og mobil arbeidskraft. De tar jobbene nordmenn ikke vil ha, og får dermed lavere status økonomisk og sosialt. Rettslig står de svakt og utdannings- og helsemessig ligger de etter befolkningen forøvrig. Norske og utenlandske arbeidere har felles klasseinteresser og SV ser det som et viktig mål å styrke enheten mellom dem.

17.2 Innvandringsstoppen virker rent rasistisk. Unntaksbestemmelsene uthuler stoppen. Arbeidskjøperene får til enhver tid den arbeidskraft de trenger, europeere og nord-amerikanerne unntas i praksis fra stoppen, mens fargede folkeslag blir utsatt for ydmykelse og diskriminering.

17.3 SV går inn for å oppheve innvandringsstoppen.

SV går dessuten inn for at:

17.4 innvandrerne skal ha stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg, på linje med nordiske statsborgere.

17.5 fremmedarbeidere som kommer til landet må ha krav på menneskeverdige vilkår. Det må ikke legges hindringer i veien for innreise for familiemedlemmer.

17.6 - innvandrerkvinner gis selvstendig status, slik at hun ikke kan utvises ved skilsmisse.

17.7 fremmedarbeidere må stå likt med nordmenn m.h.t. trygder og skatt. Regler som gjelder for utbetaling av stønad etter folketrygden, må være like enten fremmedarbeideren oppholder seg i Norge eller velger å reise hjem.

17.8 det blir mulighet for å velge mellom å få utbetalt det arbeideren har betalt inn til folketrygden ved hjemreise, uansett alder, eller å fa det utbetalt i hjemlandet ved aldersgrensen.

17.9 det må læres opp flere tolker for innvandrere. De største kontorer, helseinstitusjoner o.l. som ofte får besøk av innvandrere, må ha egne tolker.

7.10 innvandrere ved adkomsten til Norge skal gis informasjon på morsmålet. Informasjonen skal særskilt gjelde deres rettigheter som arbeidstakere. Fagbevegelsen skal delta i informasjonen.

17.11 fremmedloven skal gi bedre rettssikkerhet. Anker må få utsettende virkning. Ved utvisning skal tolker være tilstede.

17.12 det opprettes assistent/praktikant-stillinger i barnehager for innvandrere.

17.13 statens støtte til undervisning av fremmedspråklige elever må økes. Morsmålslærere og norske lærere skal ha lik lønn.

17.14 arbeidstillatelse ikke skal kunne knyttes til et bestemt arbeidssted.

17.15 bevilgningene til organisasjoner, aviser, møter o.l. økes.

17.16 SV støtter det arbeid SIBO (Selskapet for innvandrerboliger) gjør for å skaffe arbeiderne bedre boligtilbud. Innvandrerfamilier må innpasses i vanlige boligområder. Borettslag og boligbyggelag må få bevilgninger for bedre å klare de oppgaver som innvandrernes kultur og omgangsformer reiser. Den offentlige kontrollen med innvandrernes leievilkår må styrkes.

KAPITTEL 18 : KULTURPOLITIKK

18.1 Alt menneskelig virke rommer kultur i og med at mennesker både bearbeider natur og skaper sine omgivelser og søker samhold og mening. Å skape bedre betingelser for at flere kan delta aktivt og solidarisk i organiseringen av produksjonslivet, utformingen av sin hverdag og sine omgivelser og i samfunnsliv og samfunnsstyring på alle plan, er derfor en kulturoppgave av første rang. Viktige og avgjørende deler av kulturpolitikken inngår derfor i de andre kapitlene i dette programmet.

18.2 Kultur omfatter ytringsformer som teater, litteratur, musikk og sang, bildende kunst, kunsthåndverk er redskaper til å utforske virkeligheten og til å få formidle opplevelser og erfaringer, som er en vesentlig del av samfunnslivet. Kunst og kultur må gis mulighet til å utvikle seg allsidig og bli tilgjengelig for flest mulig.

18.3 Det offentlige kulturtilbud må økes som en motvekt til kommersialisert kulturindustri. Ytringsfrihet sikrer også for kulturytringer som står i motsetning til den kapitalistiske massekultur.

SV vil arbeide for at:

18.4 arbeiderklassens kultur gis større plass i den offentlige kulturformidling.

18.5 forholdene legges til rette for at barnas egen kultur får muligheter til å utfolde seg.

18.6 ungdommens musikk- og kulturformer får muligheter til å utvikles, uavhengig av de kommersielle kanalene.

18.7 samenes særegne kultur gis utviklingsmuligheter.

18.8 fremmedarbeiderne sikres muligheter til kulturell aktivitet.

18.9 forholdene legges slik til rette at funksjonshemmede får samme mulighet som andre til kulturopplevelser. Samfunnets økonomiske støtte til ulike kulturformål må kanaliseres til funksjonshemmede i samsvar med forutsetningen i kulturmeldinga.

18.10 Statlige støtteordninger må stimulere til økt kulturaktivitet gjennom å gi amatørvirksomheten bedre vilkår. Det er et gjensidig samspill mellom profesjonell kulturformidling og egenaktivitet i form av amatørvirksomhet.

18.11 Statlig støtte må gis for å motvirke kunstnernes avhengighet av et kommersielt kunstmarked og som en motvekt mot den helkommersielle kulturindustrien .

18.12 Kunstnernes arbeidsvilkår må sikres gjennom statlige bevilgninger og gjennom sikre lønns- og stipendieordninger. Kunstnerne må få full forhandlingsrett knyttet til hver enkelt kunstnerorganisasjon.

SV vil arbeide for:

18.13 støtte til kulturtiltak på arbeidsplassen i samarbeid mellom kulturarbeidere og fagforeninger.

18.14 å utvide åpningstidene for alle kulturinstitusjoner .

18.15 at midlene til lokalt kulturarbeid økes kraftig.

18.16 at kommersiell reklame på offentlige steder og på kommunikasjonsmidler erstattes av plakatkunst og annen kunstnerisk utsmykking.

18.17 at de lokale bibliotek og museer bygges ut til å bli lokale kultursentra og knyttes bedre sammen med annet kulturarbeid og folkeopplysning i kommunen.

18.18 økt støtte til lokale initiativ og tiltak innen kulturvern, lokalhistorie, museumsdrift, publiserings- undervisnings- og utstillingsvirksomhet om vår fortid og samtid.

18.19 at utbygging av lokale teatergrupper og oppsøkende teater utenom de etablerte scener fortsettes.

18.20 at skuespillere og andre ansatte ved teatrene sikres større innflytelse på teatrenes drift.

18.21 at Riksteateret og regionsteatrene må få bevilgninger som tilsvarer

bevilgningene til de faste teatrene og operaen.

18.22 støtten til norsk filmproduksjon økes vesentlig både når det gjelder spillefilm, kortfilmer og arbeid i lokale filmklubber.

18.23 at sentrale institusjoner innen kultur- og fortidsvern må få økte ressurser og utvidet adgang til å berge minner fra arbeids-, kultur- og folkelivet og til vern av kulturhistorisk typiske og interessante bygningsmiljøer.

18.24 at kulturhensyn må inngå i all fysisk planlegging og arealdisponering.

18.25 likestilling mellom bokmål og nynorsk, og støtter kampen for økt bruk av dialekt i skolen.

18.26 at det gis bevilgninger slik at alle lærebøker kan komme ut på begge mål samtidig.

18.27 at Stortingets krav om 25% nynorsk i NRK blir oppfylt og at statsbedrifter og statsorganer ellers retter seg etter loven om språklig likestilling.

18.28 at sentrale og lokale kulturinstitusjoner må få større ressurser og fullmakter til å sikre materiale om vår nære fortid for ettertiden. Industialiseringa, folkeflyttingene, de nye massemediene, og kulturformene og de sosiale, kulturelle og religiøse folkebevegelsene i dette århudret stiller kulturarbeidet overfor nye utfordringer som det haster med å finne løsninger på.

18.29 å stimulere til bruk av samisk skole og administrasjon i samisktalende distrikter.

18.30 å endre de lovregler som gjelder for avissøtte, for å lette forholdene for de mindre avisene.

18.31 at det gis støtte til folkelige initiativ for å bygge opp en ny lokal presse.

18.32 at utvikling og drift av databanker for kunnskaper og forskningsresultater blir et offentlig ansvar og at privat virksomhet på dette felt krever offentlig godkjenning.

18.33 at den internasjonale utvikling og drift av databanker blir overtatt av organer under FN og dets underorganisajoner og ikke overlatt private kommersielle selskaper og militære interesser.

18.34 SV støtter kringkastingsmonolet slik det kommer til uttrykk i dagens kringkastingslov. Den videre utbygging av NRK må skje slik at en sikrer mest mulig mangfold innenfor monopolet. På denne bakgrunn ønsker SV at en fortsetter å bygge ut både radio og fjernsyn utenfor Oslo for å styrke distriktskontorene. P2 - administrasjonen plasseres utenfor Oslo.

18.35 Bare norske offentlige politiske organer skal kunne bestemme hvilke tele- og mediatjenester vi skal ha.

KAPITTEL 19 : IDRETT

19.1 Idretten er en helt sentral kulturbevegelse i vårt samfunn. Den bygger på brei massedeltaking og egenaktivitet, og er egnet til å utvikle solidaritet og vennskap, helse og sunnhet. Derfor er det viktig at samfunnet tar ansvar for og støtter idretten både økonomisk og politisk.

19.2 Det er også viktig å verne idretten som frivillig folkebevegelse mot det sterke prestasjonspress, mot kommersialisering og profesjonalisering mot en eliteidrett som utvikles på bekostning av masseidrett og egenaktivitet.

19.3 Det er ennå sosiale skjevheter innen idretten. Kvinnene er totalt sett underrepresentert. Tradisjon og pengemangel tjener til at mange idrettsforbund framleis ledes og preges av konservantive kretser med adgang til romslige bankkonti. Det er viktig at samfunnet gir idretten slike økonomiske vilkår at idrettsorganisasjonene kan rette på disse skjevhetene.

SV går derfor inn for:

19.4 at idretten i større grad blir det offentliges ansvar og at bevilgningene økes tilsvarende.

19.5 at økonomien bedres for de lokale idrettslag.

19.6 at dette settes i verk bl.a. ved at kulturmidlene til kommunene dobles innen fem år slik kulturmeldinga tar sikte på.

19.7 at det bygges idrettsanlegg som kan benyttes av mange, og at bygging av enormt dyre prestisjeanlegg prioriteres ned til fordel for mindre anlegg i lokalmiljøene.

19.8 at bedriftsidretten skal ha gode vilkår.

19.9 at forholdene legges til rette for uorganisert idrett, mosjonsidrett, friluftstiltak, idrett for funksjonshemmede og idrettstiltak for eldre.

SV går mot:

19.10 idrettssamarbeid med rasistiske og fascistiske stater som utnytter idretten i sin politiske propaganda.

KAPITTEL 20 : KRIMINALPOLITIKK

20.1 SV vil arbeide for en kriminalpolitikk basert på

· solidaritet og likeverd.

· erkjennelse av sammenhengen mellom samfunn og kriminalitet.

· erkjennelse av fengselsstraffens skadevirkninger

20.2 Målsettingen for kriminalpolitikken må være å forebygge og begrense kriminaliteten, samt utvikle et rettferdig og humant reaksjonssystem. Fra en sosial rettferdssynsvinkel er det grove skjevheter i vårt straffesystem, som særlig rammer arbeidsløse, fattige og vanskeligstilte forøvrig med dårligst evne til å hevde seg i det kapitalistiske konkurransesamfunnet.

20.3 Med en hovedmålsetting å bekjempe denne sosiale uretten, vil SV særlig arbeide for:

20.4 - økte ressurser til barnevernskontoret for å gi vanskeligstilte barn en rimelig mulighet for tilfredsstillende oppvekstvilkår.

20.5 - kamp mot ungdomsarbeidsløsheten, som er en hovedårsak til senere års økt ungdomskriminalitet.

20.6 - redusert bruk av fengsel, særlig overfor den tradisjonelle vinnings- fattigdomskriminalitet.

20.7 - en vesentlig opptrapping av tiltak og reaksjoner mot trafikkvolden som i særklasse er samfunnets mest livstruende kriminalitet, og mot miljøødeleggelser og økonomiske lovbrudd.

20.8 - heving av den kriminelle lavalder fra 14 til 16 år.

20.9 - sterk reduksjon i bruken av varetektsfengsling.

20.10 - at kriminelt belastede og andre vanskeligstilte i langt større grad gis hjelp og støtte, særlig gjennom tilbud om arbeid og bolig.

KAPITTEL 21 : RETTSSIKKERHET OG DEMOKRATI

21.1 Bare et sosialistisk samfunn kan bli et virkelig demokratisk samfunn. Dagens norske samfunn er udemokratisk fordi kapitaleierne styrer landets utvikling. De kontrollerer gjennom sin eiendoms- og disposisjonsrett over kapitalen, hva som produseres, hvordan det produseres og hvor det produseres. Det er ikke mulig å skape et demokratisk samfunn uten at de som skaper verdiene, arbeiderklassen selv har makten. Arbeiderklassen kan ikke få kontroll med samfunnsutviklinga uten et brudd med kapitalismen. Demokratiske reformer under kapitalismen bør peke framover mot et slikt brudd, og bort fra statskapitalistiske løsninger.

21.2 Arbeiderklassen har kjempet til seg en rekke demokratiske rettigheter under kapitalismen. Blant disse er stemmerett, organisasjonsfrihet og en begrenset trykke- og ytringsfrihet. SV ser det som sin oppgave å forsvare og utvide disse rettighetene. Et sosialistisk samfunn bygger på slike rettigheter.

SV vil:

21.3 arbeide for at det innføres stemmerett for fremmedarbeidere ved kommune- og fylkestingsvalg.

21.4 gå inn for rådgivende folkeavstemning i viktig spørsmål.

21.5 gå inn for en mer demokratisk valgordning, slik at partiene i større grad blir representert ut fra sin tilslutning i folket. Partier som har tilslutning fra minst 2% av velgerne bør ha rett til tilleggsmandater dersom de ved det ordinære valg er blitt underrepresentert. SV vil støtte enhver bedring av den nåværende valgordning.

21.6 gå inn for endring av valgordninga, slik at ingen av kjønnene vil få færre enn 40% av stortings- og fylkestingsrepresentantene .

21.7 støtter lovforslag om det ved nominasjonene til kommunevalg bare kan tillates lister der begge kjønn har minst 40% av kandidatene.

21.8 arbeide for avvikling av monarkiet, og innføring av republikk i Norge.

21.9 arbeide for opphevelse av statskirkeordninga. Alle fortrinn med hensyn til lovverk og bevilgninger som i dag tilfaller statskirken bør falle bort. Etter en kort overgangsperiode bør kirkesamfunnene sjøl stå for innkreving av kirkeskatt og alle indre økonomiske forhold. De kirkelige organisasjonene likestilles m.h.t. offentlige tilskuddsordninger.

21.10 gå mot at fylkestingene overordnes kommunestyrene. Fylkeskommunen må ikke utvikle seg til «overkommuner» i forhold til primærkommunene. SV går inn for at avgjørelser desentraliseres fra staten til lokale statsorganisasjoner og lokale folkevalgte organer.

21.11 arbeide for at mulighetene til deltaking i folkevalgte organer bedres. Offentlige husmorvikar- og barnevaktordninger må bygges ut, ordningene med - økonomisk godtgjøring i arbeidet i slike verv styrkes og retten til arbeidsfri for deltaking i offentlige verv må trygges bedre.

21.12 Kampen om Alta / Kautokeino-vassdraget har vist hvordan det kapitalistiske samfunnets krav om uhemmet energiforbruk ødelegger naturverdier, truer miljøet og kulturgrunnlaget til lokalbefolkningen, og fratar den samiske urbefolkning et viktig økonomisk grunnlag.

SV krever at:

21.13 samene får rettigheter som urbefolkning.

21.14 det opprettes et folkevalgt, samisk organ.

21.15 Norge underskriver ILO-konvensjonen om urbefolkningers rettigheter.

21.16 SV krever at overvåking av lovlig politisk virksomhet straks opphører, og at enhver får rett til å få opplyst om man er registrert hos overvåkningspolitiet. Et omfattende materiale viser at «de hemmelige tjenestene» har konsentrert sin interesse om den politiske venstresidas virksomhet. Overvåking av lovlig politisk virksomhet er en trussel mot demokratisk meningsdannelse, ytrings- og organisasjonsfrihet.

21.17 SV vil arbeide for trygging av rettssikkerheten til de homofile, og for at diskriminering på grunn av seksuell orientering skal forbys med lov. SV støtter de homofiles kamp for like rettigheter i samfunnet.

21.18 SV vil arbeide for at de eksisterende unntakslover blir avskaffet.

KAPITTEL 22 : SVALBARD OG NORDOMRÅDENE

22.1 . Noreg må hevda sin suverenitet over Svalbard i samsvar med Svalbard-traktaten, utvikla økonomisk og vitskapleg og anna verksemd på øyane som gjev eit trygt grunnlag for dette, og hevda norsk lovgjeving også i verksemd som borgarar av andre land driv på Svalbard innanfor traktatrettane.

22.2 Det må arbeidast målmedvete for å sjå til at alle land respekterer reglane i fiskevernsona rundt Svalbard. Etter kvart må fiskevernsona bli omdannet til norsk økonomisk sone.

22.3 Det er ei viktig oppgåve å ta vare på dei serprega naturverdiane på Svalbard. Det må setjast grenser for næringsversemda slik at ho ikkje trugar den økologiske balansen.

22.4 Hovudmål for norsk politikk i nordområda og polarområda må vera å hindra at stormaktskonfliktar kvesser seg til der og tryggja lågspenning. Den verksemd i området som tener NATOs framskotne militærstrategi må avviklast, herunder navigasjonsstasjonar for strategiske ubåtar, elektronisk spionasje m.v.

22.5 Grensedraginga på kontinentalsokkelen mellom Noreg og Sovjet må ordnast gjennom ei tosidig avtale bygd på eit rimelig kompromiss mellom partene. SV støttar prinsipelt midtlineprinsippet som Noregs syn.

22.6 Noreg og Sovjetunionen har ei felles interesse og eit felles ansvar for å verna fiskeressursane i Barentshavet, og avtaler og vakthald må organiserast ut frå det synet.

KAPITTEL 23 : FREDSARBEID OG INTERNASJONAL SOLIDARITET

Fred, sjølråderett og solidaritet

23.1 Verdenssituasjonen er i dag sterkt preget av

· krig, kapprustning, økt spenning mellom stormaktene og overgrep mot den nasjonale sjølråderetten.

· kamp for nasjonal og sosial frigjøring i u-landene og for en rettferdig økonomisk verdensordning.

· overgrep mot menneskerettighetene og mot demokratiske og sosiale rettigheter i en rekke land.

23.2 Ut fra en grunnholdning av internasjonal solidaritet vil SV

· gå mot stormaktsdominans, blokkpolitikk og kald krig.

· gå inn for avspenning, nedrustning og alliansefrihet .

· å arbeide for solidaritet og enhet mellom arbeidsfolk på tvers av landegrensene.

· støtte frigjøringsbevegelsenes kamp mot imperialismen, støtte oppbyggingen i frigjorte land og kravet om en rettferdig økonomisk verdensordning.

· arbeide for respekt for menneskerettighetene, bl.a. ved støtte til Amnesty International.

· arbeide for å fremme disse mål i internasjonale organer, som i De Forente Nasjoner.

· arbeide for norsk utmelding av NATO.

23.3 SV vil bekjempe alle utslag av rasisme i vårt eget land og motarbeide alle styresett og internasjonale bevegelser som bygger på raseskille og rasehat. Fascismens ideer synes i dag å ha økende oppslutning. SV vil derfor føre en aktiv kamp mot fascismen slik den kommer til uttrykk i vårt eget og andre land.

23.4 SV vil på alle områder arbeide for å styrke Norges sjølråderett. SV vil forsvare seieren fra EF-kampen og vil motarbeide alle forsøk på å binde Norge til internasjonalt samarbeid bygd på de samme prinsipper som EF. Norge bør derfor bryte med IEA.

Avspenning og nedrustning

23.5 SV støtter prinsippene i sluttakten for Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa. Nasjonal sjølråderett, grensenes ukrenkelighet, ikke-innblanding i staters indre forhold og at konflikter ikke skal løses ved bruk av vold. Norge må aktivt trygge de prinsippene som er uttrykt i avtalen, også når det gjelder menneskerettigheter, informasjonsutveksling, menneskelige kontakter og samarbeid på det økonomiske, kulturelle og miljømessige området.

23.6 SV støtter den kamp som føres i Øst-Europa for menneskerettighetene. SV- krever at Norge aktivt arbeider for at også de vestlige land overholder Helsingfors-avtalen, særlig menneskerettigheter som ytringsfrihet og retten til arbeid. Kampen for menneskerettighetene er avhengig av avspenning mellom Øst og Vest, og SV ser dette som ett av de sentrale argumentene for å skape avspenning.

23.7 SV vil arbeide for at Norge aktivt i alle internasjonale fora støtter tiltak for nedrustning og fred. Norge må aktivt motarbeide våpenkappløpet.

23.8 SV støtter forslaget om en europeisk nedrustningskonferanse. SV vil være med å skape en bred motstand mot at Europa skal bli skueplass for krig mellom stormaktene.

23.9 SV vil arbeide for at Norge, som et av sine bidrag til nedrustningsbestrebelsene, trapper ned den norske rustningsindustri og stopper eksport av våpen og militærutstyr til andre land. De ansatte må sikres alternativt arbeid.

23.10 SV vil arbeide for at sysselsettingen i militæret gradvis nedtrappes. Staten må garantere tilstrekkelig sysselsetting i de kommuner som har hatt stor militær virksomhet.

23.11 SV vil arbeide for at regjeringens utvalg om rustningskontroll og nedrustning blir et mer aktivt instrument for å fremme forskning og spre opplysning om krigsfare og nedrustningsmuligheter. Utvalget må tilføres økte økonomiske midler.

23.12 Det må gis økte bevilgninger til de organisasjoner som arbeider for nedrustning og fred. Spesielt må forholdene legges til rette for at organisasjonene kan nå fram i skoleverket med informasjonsmateriell.

23.13 SV vil arbeide for styrking av de uavhengige forskningsmiljøer som arbeider med spørsmål omkring nedrustning og alternative forsvarsformer.

Mot atomvåpen og blokkpolitikk

23.14 Atomvåpen må utgå av planene for forsvaret av Norge. Fremmede militære baser og anlegg må ikke finnes i Norge. Omgåelse og uthuling av de avgitte erklæringer mot fremmede baser og mot atomvåpen i Norge må avsløres og bekjempes.

23.15 SV vil arbeide for opprettelse av en atomfri sone i Norden, garantert av atommaktene. Hensikten med en slik sone er å trekke de nordiske land ut av supermaktenes atomstrategi og på den måten styrke landenes sikkerhet. Sonen bør omfatte Norge, Sverige, Finland og Danmark.

23.16 Norge må arbeide for en traktat der statene forplikter seg til å ødelegge alle atomvåpen. Norge må som et første skritt arbeide for en traktat der statene forplikter seg til ikke som første stat å ta i bruk atomvåpen.

23.17. SV går inn for oppløsning av alle militærblokker og støtter alle tiltak som gjør det vanskeligere for stormakter å diktere de fattige og undertrykte land. SV går mot at Norge skal inngå i maktblokker av noe slag.

23.18 SV vil arbeide for norsk utmelding av NATO og for et alliansefritt Norge.

23.19 Inntil en norsk utmelding ay NATO finner sted vil SV

· arbeide for at Norge trekker seg ut av NATOs felles kommando-system.

· arbeide for at utenlandske kommandosentra og militæranlegg som Omega, Loran C, NADGE og de elektroniske etteretningsstasjonene blir nedlagt, og motarbeide enhver utbygging av disse på norsk jord.

· bekjempe ethvert forsøk på å trekke Norge lenger inn i krigsforberedelser ved forhåndslagring av alliert militært materiell i Norge.

· bekjempe utplassering av NATOs nye atomraketter i Europa

· motarbeide at det i Norge holdes større militære øvelser i NATO-regi.

23.20 I dagens situasjon mener SV at alternativet til NATO er et alliansefritt, nasjonalt, defensivt forsvar med en militær og en ikkevoldelig del. Et slikt forslag innebærer betydelig reduksjon av forsvarsutgiftene. SV vil fremme forslag i samsvar med dette alternativet.

Dette er et steg på vegen mot alminnelig og total nedrustning, og vi ser forslaget som et redskap i sosialisters antimilitaristiske kamp.

23.21 SV vil stemme mot alle bevilgninger til militærapparatet i Norge så lenge Norge er medlem av NATO og militærapparatet fungerer i en imperialistisk sammeheng.

23.22 Forberedelser til å bruke militærapparatet mot arbeiderbevegelsen og de progressive organisasjoner må bli avslørt og stanset.

23.23 SV vil motarbeide militaristisk propaganda, og spesielt Forsvarets påvirkning av barn og ungdom. Ungdommens Heimevern oppløses.

23.24 SV går mot innføring av verneplikt for kvinner og alle forsøk på å trekke kvinner inn i miltærvesenet.

23.25 SV vil arbeide for at militærnekting på situasjonsbestemt, politisk grunnlag blir godkjent.

23.26 SV vi arbeide for større åpenhet om forsvars- og utenrikspoliske spørsmål. Befolkningen skal ha mulighet til å skaffe seg de nødvendige informasjoner for å kunne gjøre seg opp en mening om forsvarspolitiske spørsmål. Spesielt må freds- og konfliktsforskningen gis bedre vilkår.

Afghanistan Iran Korea Kina

23.27 SV krever at de sovjetiske troppene straks trekkes ut av Afghanistan og at all fremmed innblanding opphører. Sovjets militære aksjon i Afghanistan har ikke bare økt spenningen i et av verdene farligste konfliktsområder, men har også bidratt til økt oppslutning for reaksjonære religiøse bevegelser som motsetter seg sosiale og økonomiske forandringer såvel i Afghanistan som i andre land i området.

23.28 SV støtter arbeidet for fredelig gjenforening mellom nord og sør i Korea uten fremmed innblanding. USA må trekke sine styrker ut av Sør-Korea. SV støtter kampen mot militærregimet i Sør-Korea.

23.29 Revolusjonen i Iran har gitt USA-imperialismen et skudd for baugen i et høystrategisk område. Tiden som er gått siden februar 1979 har imidlertid vist at det nye regimet har utviklet seg i retning av et nytt diktatur, med islamsk fortegn.

SV støtter de sosialistiske kreftene i Iran mot den nye undertrykkinga i landet, og de nasjonale minoriteters kamp for sjølråderett.

23.30 SV vil arbeide for økt handel og kulturell utveksling med Folkerepublikken Kina. SV ser imidlertid med uro på det nære samarbeidet Kina har innledet med USA og andre imperialistmakter, og de negative følger dette har fått for Kinas utenrikspolitikk overfor den tredje verden.

Støtte til frigjøringskreftenes kamp

23.31 SV støtter sosiale og nasjonale frigjøringsbevegelsers kamp mot imperialisme og undertrykking.

23.32 SV støtter palestinere i deres kamp for sine rettigheter i Palestina. SV ser PLO som eneste rettmessige representant for det palestinske folket og stiller seg solidarisk med PLOs nasjonale og sosiale frigjøringskamp. SV støtter PLO i kravet om en palestinsk stat der verken jøder eller arabere blir utsatt for religiøs eller annen form for diskriminering.

23.33 SV er tilhenger av at FN har overvåkingsstyrker i Sør-Libanon så lenge disse styrkene hindrer Israels og falangistenes angrep mot libanesiske landsbyer, PLO-stillinger og flyktningeleirer.

23.34 SV støtter frigjøringskampen i det sørlige Afrika og vil arbeide for at Norge må:

· gi økt politisk og økonomisk støtte til SWAPO og ANC og anerkjenne dem som de eneste representanter for folket i Namibia og Sør-Afrika.

· bryte alle økonomiske, politiske og kulturelle bånd med Sør-Afrika med øyeblikkdig virkning og arbeide for en full internasjonal isolasjon av landet, særlig for en mer effektiv våpenboikott og en bindende oljeboikott av rasiststaten.

23.35 SV støtter den frigjøringskampen som EPLF og ELF fører i Eritrea mot den etiopiske okkupasjon og vil arbeide for:

· at det skal gis økonomisk og politisk støtte til EPLF og ELF.

· at det skal gis økonomisk støtte til det humanitære hjelpearbeidet som drives blant eritreiske flyktninger.

· at Eritrea-konflikten skal bringes fram for FN og andre internasjonale fora.

· at Sovjets militære støtte til Etiopias krigføring i Eritrea skal opphøre.

23.36 SV støtter de latinamerikanske folkenes kamp mot imperialismen, diktatur, undertrykking og brudd på menneskerettighetene. SV vil arbeide for at Norge skal

· støtte den frigjøringskampen som pågår i Mellom-Amerika og motarbeide USAs politiske og militære innblanding, og forberedelser til direkte militær intervensjon i området.

· aktivt gi støtte til grupper som deltar i motstandskampen og fordømme angrep på og knebling av disse.

· støtte de demokratiske utviklingstendensene som blir kjempet fram av fagbevegelsen og motstandsbevegelsen forøvrig.

23.37 SV støtter den nasjonale frigjøringskampen som POLISARIO fører i Den demokratiske arabiske saharaoui-republikken (Vest-Sahara), og går inn for norsk diplomatisk anerkjennelse av denne staten.

En rettferdig økonomisk verdensordning

23.38 Kampen om verdens økonomiske ressurser tilspisser seg. Industrilandenes forbruk av materielle ressurser er for høyt, og teknisk kunnskap og økonomisk makt er konsentrert til noen få land og storselskaper.

23.39 SV vil kjempe for en mer rettferdig fordeling av ressursene med utgangspunkt i prinsippene om nasjonal sjølråderett og internasjonalt samarbeid gjennom FN-organer.

23.40 Bare få u-land fører en politikk som kan gi en radikal og nødvendig bedring av levevilkårene for folk flest i landet, og derfor trenges det ikke bare en endring i ressurs- og maktfordelingen internasjonalt, slik den såkalte nye økonomiske verdensordning (NØV) tar sikte på, men også endringer innen de fleste land.

23.41 Solidarisk handel med, og industrireising i u-landene basert på egne råvarer og/eller egne markeder kan kreve omstillinger i Norge, fordi norsk næringsliv er preget av den plassen Norge har i den internasjonale arbeidsdelinga. Staten må da ha en forpliktelse til å skaffe alternativ sysselsetting på steder som rammes av omstillinger. Slik støtte må holdes utenom standsbudsjettet .

23.42 SV støtter krav fra u-landene som kan fremme en rettferdig økonomisk verdensordning. Dette innebærer

· u-landenes herredømme over egne ressurser

· mer stabile og høyere råvarepriser

· mer industriproduksjon til u-land

· friere tilgang på teknisk kunnskap for u-landene

· støtte til forskning og utvikling i u-land

· nedbryting av de flernasjonale selskapenes dominans

· u-landenes rett til nasjonalisering

· mer innflytelse for u-landene i internasjonale finansinstitusjoner, slik som Pengefondet. (IMF) og Verdensbanken

· lettere kredittforhold for u-land.

23.43 SV vil arbeide for at Norge fremmer u-landenes interesser i internasjonale organer, og for at Norge selv følger opp i praktisk politikk.

23.44 Norsk utenrikshandel må i større grad bygge på tosidige handelsavtaler. Handelen med u-landene må økes på denne måten og Norge må, gjennom subsidier eller på annen måte, betale priser som ligger over verdensmarkedets. Norge må ikke bare importere råvarer fra u-land, men også økt importen av bearbeidede varer fra nasjonale industrier. Slik import bør i første rekke erstatte import fra i-land.

23.45 Norge må sette av en viss oljemengde som kan tilbys u-land som fører en utviklingsfremmende politikk, på langsiktige kontrakter og til stabile priser.

23.46 Norge må støtte oppbyggingen av nasjonale handelsflåter i u-land og u-lands krav om å få frakte en større andel av sin utenrikshandel på egne skip. SV støtter u-landenes krav om å få større kontroll med linjekonferansene. Norge må ratifisere linjeavtalen. Norges rederes profittinteresser må ikke stå i veien for en slik utvikling. Derfor må den nasjonale kontrollen med norske redere styrkes, og deres adgang til å etablere virksomheten utenlands må begrenses.

U - hjelp mot imperialisme

23.47 SV ser utviklingshjelp som en del av en samlet norsk politikk overfor u-land, i tråd med de prinsippene og tiltakene som er nevnt foran. SV arbeider for at to-sidig norsk u-hjelp gis til land, bevegelser og til tiltak som fremmer sosial utjamning og nasjonal råderett over produksjon og teknologi, og som frigjør kreftene hos de brede lag av folket. Dette må være grunnlaget for valg av samarbeidsland, og bistanden kan deretter utformes slik at mottakerlandet står fritt til å bruke støtten slik den best tjener deres utviklingsmål.

23.48 SV krever at norsk bistandspolitikk må utformes slik at kvinnens stilling i u-landene blir styrket.

23.49 Norsk u-hjelp må økes betraktelig og må minst utgjøre 2% av bruttonasjonalproduktet.

23.50 SV går imot den økende sammenblandingen av norsk u-hjelp og norske næringslivsinteresser som skjer ved binding av norsk u-hjelp til kjøp av norske varer og ved støtte til norske investeringer i u-land. Støtte til norske investeringer i u-land må ikke tas av bistandsbudsjettet og bare gis dersom investeringene skjer i land der kontrollen med økonomien ikke er overlatt til kapitalinteresser.

23.51 Norge må arbeide for at prinsippene om u-hjelp til utjamning og frigjøring også må rå i internasjonal bistandsvirksomhet. Pengefondet og Verdensbanken fører i dag en politikk i motsatt retning, og SV går derfor mot at norsk bistand går gjennom disse organene.

23.52 SV går mot offentlig støtte til private bistandsprosjekter som kan støtte opp om undertrykkende regimer.

23.53 Norge har et særlig ansvar for å støtte gjenoppbyggingen og utviklingen i de landene som har vært gjennom en krig for å frigjøre seg fra imperialismen og dens nasjonale støttespillere. For å styrke forbindelsene må Norge få diplomatisk representasjon i disse landene.

23.54 Indokina er det området i verden som har hatt de største ødeleggelsene etter 1945, med flere tiår med aggresjon fra Frankrike, USA og til slutt også fra Kina. Et omfattende internasjonalt bistandsarbeid er en forutsetning for at krigens sår kan leges. Det vil også medvirke til at de politiske forholdene i Kampuchea kan normaliseres og Vietnams tropper trekkes tilbake.

23.55 SV arbeider for at Norge gjenopptar og utvider bistandsarbeidet i Vietnam og for utvidede økonomiske forbindelser med Vietnam. Kampuchea og Laos må få norsk diplomatisk anerkjennelse og bistand.

23.56 Norge må yte bistand til de folk og stater som i særlig grad har båret byrdene i kampen mot rasismen og undertrykkingen i det sørlige Afrika. SV vil særlig arbeide for at den norske støtten til Mosambik trappes opp og for en sterk økonomisk og politisk støtte til gjenreisingen i Angola og Mosambik. Angola må gjøres til hovedsamarbeidsland på linje med Mosambik.

23.57 Nicaragua må få øyeblikkelig hjelp til å overvinne ødeleggelsene etter borgerkrigen. Landet bør bli et av Norges hovedsamarbeidsland, som et første skritt mot et mer omfattende norsk engasjement i Mellom-Amerika og Karibien.

23.58 SV arbeider for at u-hjelpen til Cuba skal gjenopptas.

SV har tidligere vedtatt en rekke programmer som utfyller stortingsvalgprogrammet, f.eks.:

· Kriseprogrammet (25-punktsprogrammet)

· Forsvarspolitisk program

· 8-punktsprogram med hovedsaken i valgkampen

· Familie- og dagliglivspolitisk program

· Fiskeripolitisk program

· Oljepolitisk program