Program for Sosialistisk Venstrepartis arbeid i Stortinget 1977-1981

Program for Sosialistisk Venstrepartis arbeid i Stortinget 1977 - 1981

* Rett til lønnet arbeid for alle

* Arbeidermakt mot kapitalmakt

* Gratis barnehager til alle barn

* Sjølbestemt abort

* Lik folketrygd for alle

* Nei til IEA, ingen oljeboring i nord

Sjølstyre, Arbeid, Sosialisme

Vår informasjon : Ansvarlig : Steinar Stjernø

Program for Sosialistisk Venstrepartis arbeid i Stortinget 1977 - 1981

De overordnede retningslinjer for SVs arbeid er trukket opp i prinsipprogrammet og arbeids- og aksjonsprogrammet til partiet. Programmet for arbeidet i Stortinget er underordnet disse programmene og er en rettledning for SVs representanter.

Programmet omhandler bare den delen av partiets arbeid som foregår i parlamentarisk sammenheng. De øvrige sidene ved partiets politikk er omtalt i de andre programmene.

Bare partiets landsmøte kan foreta endringer i programmet. Partiets organer vil i løpet av perioden kunne fatte vedtak som fastlegger partiets standpunkter i Stortinget på de områder som ikke er omtalt i programmet.

SVs landsstyre

Kap. 1 Økonomisk politikk

1.1 Norge er et kapitalistisk samfunn. Staten er en del av kapitalens maktsystem og legger til rette forholdene for det kapitalistiske næringslivet. Til tross for dette har arbeiderbevegelsens kamp gjennom mange år ført til forbedringer for arbeidsfolk og deres familier. Dette er tradisjoner og resultater det gjelder å verne om og føre videre.

1.2 Det kapitalistiske system fører til konsentrasjon av makt. Dette resulterer i at livsviktige beslutninger i det økonomiske liv tas bak lukkede dører, ofte utenfor landets grenser. Systemet har ført til et forbrukersamfunn med materiell framgang, men uten hensyn til bruk av ressurser, belastning på miljøet og dekning av menneskets virkelige behov, materielt, sosialt og kulturelt.

1.3 SVs økonomiske politikk har som mål å avskaffe den kapitalistiske produksjonsmåten til fordel for et sosialistisk samfunn der folk rår over produksjonsmidlene gjennom et folkestyre på alle plan. SVs økonomiske politikk vil sikre full sysselsetting og skape trygge arbeidsplasser. Den tar sikte på en radikal inntektsutjamning og sosial likhet.

De sentrale virkemidler i SVs økonomiske politikk er:

1.4 Bank og kredittvesen nasjonaliseres slik at finanskapitalen fratas sine maktposisjoner.

1.5 Store konserner og nøkkelbedrifter nasjonaliseres slik at det offentlige får større styring med næringsliv og prisutvikling.

1.6 Gjennom effektiv etableringsstyring må det skaffes kontroll over investeringene i det private næringsliv slik at disse tjener lokalsamfunnene og arbeidsfolk.

1.7 Utenrikshandelen underlegges sterkere offentlig styring. Konkurranseutsatte norske næringer må beskyttes gjennom begrensning av frihandelspolitikken.

1.8 Prislovens fullmakter nyttes fullt ut. Det må gjennomføres en permanent prisregulering med omsetning av de viktigste ferdigvarer og halvfabrikata.

SVs skatte- og avgiftspolitikk vil følge disse hovedlinjer:

1.9 Skattebyrdene omfordeles slik at eierinntektene, de høye inntektene og de store formuene beskattes hardere. De midlene som ved disse tiltakene unndras, brukes til å finansiere fellesforbruk og utbygging av offentlig virksomhet, til lette i direkte skatt på middels og lave inntekter, til styrking av barnefamilienes økonomi, til senking av matvareprisene, og til overføring til trygdede.

Når det gjelder bedriftsbeskatning går SV inn for:

1.10- økt formues- og inntektsskatt for aksjeselskaper og oppheving av adgang til å trekke fra utbetalt aksjeuthytte.

1.11- øking av investeringsavgift og avgift på bruk av energi i kraftkrevende industri. Innføring av ressursskatt på oljeutvinning.

1.12 - skattlegging av utgifter til reklame og innføring av adgang til særavgifter på næringslivet i pressområder.

1.13 - oppheving av statlig subsidiering av kapitalsterke bedrifter ved skjerping av avskrivningsreglene.

1.14 - innføring av særkilt ligning av eiers inntekt i personlig eide bedrifter.

1.15 - beregning av arbeidsgiveravgifta i forhold til bearbeidingsverdi, ikke i forhold til antall ansatte.

Når det gjelder personbeskatning vil SV gå inn for:

1.16 - øking av formuesskatten og av særavgiftene på enkelte luksusvarer.

1.17 - en familiebeskatning som gjør det lønnsomt for kvinner å ta arbeid utenfor hjemmet. (Se forøvrig kap. 5 KVINNEPOLITIKK)

1.18 - avskaffing av momssystemet. Livsnødvendigheter som boliger og matvarer unntas for indirekte skatt.

1.19 Skattemyndighetenes kontrollapparat styrkes øyeblikkelig slik at de store beløp som unndras beskatning blir inndratt. Politiets og påtalemyndighetenes muligheter til å ta seg av økonomiske forbrytelser må bedres betydelig.

Kap. 2 Arbeidernes demokratiske rettigheter

2.1 Målet for SVs arbeidsplasspolitikk under kapitalismen er at de som skaper verdiene - arbeiderne - skal ha størst mulig innflytelse over sin arbeidssituasjon. Arbeidsfolk må hele tiden kjempe for å forsvare og utvide de rettigheter som de har tilkjempet seg. SV støtter alle tiltak som svekker kapitalkreftene og styrker arbeiderklassens innflytelse på grunnplanet.

Når det gjelder demokrati på arbeidsplassen går SV inn for:

2.2 - at fagforeninger og klubber skal ha rett til å stanse planer om innskrenkinger og bedriftsnedleggelser og til å utrede med egen eksperthjelp betalt av bedriften, fortsatt drift, omlegging eller statlig overtaking.

2.3 - forbud mot bevilgninger fra private bedrifter til politiske organisasjoner og partier.

2.4 - arbeidernes rett til full informasjon om bedriftens regnskap og investeringer og til å bruke egen eksperthjelp betalt av bedriften til å gå gjennom planene.

2.5 - lovfestet rett til å opprette tariffavtale for de ansatte.

2.6 - flertall for ansatte og folkevalgte i bedriftens styrende organer.

2.7 - at statlige og kommunale bedrifter oppfyller de ansattes krav om demokrati på arbeidsplassen.

2.8 - ingen taushetsplikt for arbeidernes representanter i bedriftsorganer overfor arbeidernes organisasjoner.

2.9 - deltakelse i bedriftens organer skal ikke føre til økonomisk ansvar for arbeiderne.

2.10 - personvern i ansettelsessaker. Nei til politiske krav ved ansettelser.

Når det gjelder arbeidsmiljøet går SV inn for at:

2.11- den omvendte bevisbyrde innføres slik at det er opp til bedriftsledelsen å bevise at et arbeid ikke er skadelig for helsa.

2.12- lokale fagforeninger og klubber skal ha uinnskrenket forhandlings-, avtale- og streikerett i arbeidsmiljøsaker.

2.13- lokale fagforeninger og klubber gis rett til å gjennomføre miljøundersøkelser med egne eksperter, finansiert av bedriften.

Når det gjelder arbeidstid og ferie går SV inn for:

2.14 - at arbeidstidsforkortelse må innebære at arbeidsdagen blir kortere og at den ikke betyr økt rasjonalisering eller mer overtid. Kortere arbeidstid må bety arbeid til flere. Bedriftsklubber må ha rett til å nekte overtid.

2.15 - 6 timers arbeidsdag for alle på lengre sikt.

2.16 - 7 timers arbeidsdag på 5 dagers uke innen 1978.

2.17 - tilsvarende arbeidstidsforkortelse for skiftarbeidere, folk som arbeider under jorda o.l.

2.18 - lik arbeidsdag for funksjonærer og arbeidere.

2.19 - lettere adgang til deltidsarbeid med alle rettigheter.

2.20 - at arbeidstida for småbarnsforeldre nedsettes som en del av en utvidet nedkomstpermisjon. Det ytes økonomisk vederlag gjennom trygdebudsjettet.

2.21 - at prosentsatsen for feriepenger forhøyes og sykelønn likestilles med arbeidslønn ved utregning av feriepenger.

2.22 - at lønnstakerne i Nord-Norge får en femte ferieuke fra ferieåret 1978/79 finansiert av staten.

Når det gjelder inntektsoppgjøret og faglig kamp går SV inn for:

2.23 - en fri og uavhengig fagbevegelse med uinnskrenket streike- og avtalerett.

2.24 - frie forbundsvise oppgjør og mot kombinerte inntektsoppgjør som betyr statlig inngrep, subsidiering av bedriftseierne, stor makt til ekspertene og umyndiggjøring av de fagorganiserte.

2.25 - garantert minstelønn for alle lønnsmottakere, tilsvarende 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

2.26 - at det ikke brukes tvungen lønnsnemd i lønnskonflikter.

2.27- forbud mot bruk av politi mot streikende arbeidere.

Kap. 3 Industripolitikk og arbeidsplasser

3.1 SVs industripolitikk tar under kapitalismen sikte på å opprettholde en så høy sysselsetting som mulig, bekjempe sentralisering av arbeidsplassene og motarbeide miljøfiendtlig industri. SV vil støtte arbeidsfolks kamp mot krisetendensene i økonomien og gå imot forsøk på å legge krisas byrder på arbeidsfolk. Men bare en sosialistisk økonomi kan føre til en industri- og arbeidsplasspolitikk som er i arbeidsfolks interesser. En kamp mot kapitalismens krise må derfor være en kamp for sosialismen.

3.2 SV krever rett til lønna arbeid for alle. SV godtar ikke at profitthensyn skal bestemme om arbeidsplasser skal nedlegges. Kan ikke driften forsvares ut fra en samfunnsmessig vurdering, bør driften omlegges uten at dette går på bekostning av arbeidernes interesser.

3.3 SV går inn for at staten tar over næringer og bedrifter som er rammet av en krise som setter arbeidsplassene i fare. SV går også inn for at staten kan overta for å hindre en slik krise.

SV går inn for:

3.4 - statsovertaking av teko-industrien.

3.5 - statsovertaking av treforedlingsindustrien.

3.6 - statsovertaking av store skogeiendommer bl.a. for å sikre mer forsvarlig avvirkning av ressursene.

3.7 - statsovertaking av elektrometallurgisk og elektronisk industri, samt gruvedrift.

3.8 - statsovertaking av dataindustrien.

3.9 - statsovertaking av banker, investerings- og forsikringsselskapene. Disse avgjør i dag tusener av arbeidsfolks skjebne gjennom at de i stor grad bestemmer hvor arbeidsplassene skal ligge, hva som skal produseres osv. Gjennom en nasjonalisering vil disse avgjørelsene kunne tas i offentlighet, og ikke i lukkede direksjonsrom. Dette gjør det mulig å stille politiske krav.

3.10 - å svekke de multinasjonale selskapenes makt gjennom hjemkjøp av aksjer. Dette vil bedre kunne sikre arbeidsplassene og lette arbeidsfolks muligheter til å fremme sine interesser.

3.11 SV vil bekjempe en rasering av industrigrener som er viktige av forsynings- og sysselsettingsmessige grunner. Dette gjelder særlig teko-, næringsmiddel- og møbelindustrien. SV vil arbeide for en rekke økonomiske og juridiske tiltak som støtter krav fra arbeiderne.

SV går inn for:

3.12 - statlig etableringsstyring til næringsfattige strøk.

3.13 - opprettelse av et statlig industrireisningsselskap for etablering av industri i distrikter med underskudd på arbeidsplasser.

3.14 - at offentlig ytelse ut over 500 000 kroner til bedrifter betinges av offentlig representasjon i bedriftens styre.

3.15 - at man ved offentlig støtte til utvidelser og nyetableringer kan kreve at minst 40% av arbeidsplassene sikres for kvinner.

Når det gjelder kravet om miljøvennlig industri går SV inn for:

3.16 - at veksten i den særlig kraftkrevende og miljøfiendtlige industri stoppes. Steder som er dominert av slike bedrifter må bli tilført annen industri.

3.17 - at videreforedling av råvarer i størst mulig grad må foregå nær produksjonsstedet.

3.18 SV kan ikke godta noen reduksjon av arbeidsplassene i skipsindustrien og mener at statlige tiltak og alternative arbeidsoppgaver må sikre arbeidsplassene ved verftene.

SV vil trygge arbeidsplassene gjennom:

3.19 - full offentlighet omkring - og statlig kontroll og styring av redernes investeringer.

3.20 - statlig kontroll med fordeling av arbeidsmengden mellom verftene slik at oppgavene fordeles jevnt.

3.21- at verftene pålegges meldeplikt overfor myndighetene om ordretilgangen, ledig arbeidskapasitet og langtidsplanlegging.

SV går inn for alternative arbeidsoppgaver for skipsindustrien som:

3.22 - å fremskynde utviklingen av produksjon av utstyr til oljevern, og utvikling og produksjon av gasskraftverk på plattform i Nordsjøen.

3.23 - at olje som ilandføres i Norge, som hovedregel skal ilandføres fra bøye og foredles ved norske raffinerier og petrokjemiske anlegg.

3.24 - at langt større del av leveringene til oljevirksomheten går til norsk industri.

3.25 - at verftene utfører tilsyn, vedlikehold og reparasjoner av boreplattformer og skip.

3.26 - å bygge ut en moderne kysttransportflåte som alternativ til godstransport på vei.

3.27 - å framskynde byggingen av hurtigruteskip og oppsynskip.

3.28 - å sette i gang utbyggingstiltak som kan utføres av verkstedindustrien som for eksempel bygging ay renseanlegg og idrettshaller i kommunene, større bruprosjekter og videre utbygging av jernbanen i Nord-Norge.

3.29 SV støtter kravet om rett til lønna arbeid for alle. Kapitalismen kan ikke sikre full sysselsetting. Derfor er kampen for arbeid til alle en kamp for sosialismen.

Når arbeidsløshet først oppstår går SV inn for at:

3.30- det ytes arbeidsløshetstrygd uten krav om opptjeningstid og flytting, dersom arbeid ikke kan tilvises på hjemstedet.

3.31- de ansatte sammen med kommunen gis økonomiske muligheter til å overta driften når bedrifter trues av nedlegging.

3.32 - konsern som fremmer planer om innskrenkninger eller nedlegger deler av konsernet kan settes under offentlig kontroll.

3.33 - den skjulte arbeidsledigheten blant kvinner, ungdom og de med nedsatt arbeidsevne kartlegges.

3.34 - det ikke blir fradrag i ansiennitet ved arbeidsløshet.

3.35 - den tida kvinner og menn har vært uten lønna arbeid for å ha omsorgsarbeid i heimen skal legges til yrkesansienniteten.

Kap. 4 Ressurser og energi

4.1 SV støtter og viderefører kampen mot raseringa av naturgrunnlaget. Lagerressurser må brukes med det for øyet at vi tar hensyn til framtidige generasjoner.

4.2 Det høye energiforbruket og store uttak av lagerressurser som preger dagens samfunn, fører til forurensning, sentralisering og miljøødeleggelser. En fortsatt vekst i energiforbruket her i landet er en rovdrift på knappe energiressurser. Dette reduserer vesentlig mulighetene for fattigere deler av verden til å bedre sine livsvilkår. SV går inn for redusert vekst i energiforbruk og produksjon og utvikling innen 1990.

4.3 Norges elektrisitetsforbruk må baseres på vannkraft og gasskraftverk.

4.4 SV går mot økt krafttildeling til den kraftkrevende industrien, men godtar mindre tildelinger som er begrunnet i bedring av arbeidsmiljø og videreforedling og bearbeiding av lokale ressurser. Lokalsamfunn som er avhengig av denne industrien, må skaffes andre arbeidsplasser.

4.5 SV krever at konsesjonssøknader for vassdragsutbygging må inneholde grundige utredninger om økologiske, naturvitenskapelige og samfunnsmessige konsekvenser av utbygging.

4.6 SV støtter tiltak som motvirker sløsing med elektrisitet. Disse tiltak må i første rekke rettes mot den kraftkrevende industrien.

4.7 SV går inn for økt forskning og utvikling av miljøvennlige energikilder som gass, vind, bølge og solenergi.

4.8 Oljeinntektene må brukes til hjemkjøp av utenlandske aksjer i norske bedrifter, utvikling av distrikts-Norge og til solidaritet med verdens fattige folk.

SV går inn for:

4. 9 - å fjerne internasjonale kapitalinteresser fra oljevirksomheten

4.10 - at Norge bryter med IEA - en organisasjon av verdens rikeste og mest energibrukende nasjoner

4.11 - at oljeproduksjonen i Nordsjøen ikke skal overstige 50 mill. tonn oljeenheter årlig.

4.12 - at den norske stat gjennom Statens oljeselskap skal stå for leting og utvinning av olje på kontinentalsokkelen

4.13 - at staten skal stå for all distribusjon av olje gjennom et eget statlig selskap

4.14 - at oljen som ilandføres i Norge som hovedregel skal ilandføres fra bøye, og foredles ved norske raffinerier og petrokjemiske anlegg

4.15 - produksjon av elektrisk kraft på gasskraftverk på plattform i Nordsjøen

4.16 - statsovertaking av utenlandskeide oljeraffinerier i Norge

4.17- full folkevalgt styring og kontroll med alle sider av oljevirksomheten

4.18 - at det opprettes et eget olje- og energidepartement

SV går mot:

4.19 - videre utbygging av Statfjord feltet

4.20 - boring etter olje nord for 62. breddegrad

4.21 - videre boring i Nordsjøen, med unntak - i enkelte tilfelle- for grenseblokkene

4.22 - bygging av den påtenkte samlerørledningen for gass på den norske kontinentalsokkelen

4.23 - planer om innføring av atomkraft i Norge

4.24- avsetting av arealer til atomkraftverk og avfallslagring.

4.25 - all prosjektering av atomkraftverk

4.26 Forurensninger og avfall er ofte ressurser som er havnet på gale steder og for det meste kan nyttes om igjen i produksjonslivet. Denne gjenvinninga vil føre til ei riktigere utnytting av kretsløpsressurser, og mindre forbruk av lagerressurser.

SV går inn for:

4.27 - at konsesjonsregler skjerpes, og brukes strengere for å hindre forurensning

4.28 - at bedrifter som forurenser blir erstatningsansvarlige

4.29 - at det settes i verk omfattende registrering og kontroll med utslipp av forurensende stoffer fra industri, husholdninger og annen virksomhet

4.30 - at de som forurenser må godtgjøre at utslippene ikke medfører skade, og må bekoste nødvendige rensetiltak

4.31 - at det ikke betales aksjeutbytte i forurensende bedrifter

4.32 - at forskning som kan øke vår viten om forurensninger, rovdrift på naturressurser og føre til bedre ressursutnytting, prioriteres sterkt

4.33 - at arbeidet for å bekjempe forurensing over landegrensene og for å bevare den økologiske balanse intensiveres

4.34 - bedre kontroll med den totale ressursbruk gjennom bla. statlig budsjettering og ressursregnskap

4.35 - vern av fjellområder og vidder mot skadevirkninger som skyldes for sterk menneskelig inngripen i naturens balanse. SV går mot all kraftutbygging på Hardangervidda og krever at planlegginga av Dagali-Veig utbygginga blir stanset. Eventuell utbygging av Jotunheimen utsettes i 10 år.

4.36 - at det bevares rikelig med friluftsarealer, særlig ved byer og tettbygde strøk

4.37 - en aksjonsplan for rensing av forurensede fjorder og vassdrag, og tilstrekkelig bevilgninger til gjennomføring

4.38 - forbud mot dumping av avfall i kystfarvann

4.39 - merverdiavgift / investeringsavgift på vann- og kloakkavgifter og bygging av renseanlegg fjernes.

4.40- en kraftig styrking av oljevernberedskapen

4.41- at bruk og produksjon av skadelige vaskemidler motarbeides.

Kap. 5 Kvinnepolitikk

5.1 Den kapitalistiske samfunnsformen opprettholder arbeidsdelingen mellom kjønnene som gjør at kvinnene har hovedansvar for omsorgsarbeid. Dette utføres uten vederlag, enten på heltid eller ved siden av lønnet arbeid. SV ønsker å oppheve denne arbeidsdelinga for at kvinner skal kunne delta i samfunnslivet på lik linje med menn, og menn delta på lik linje med kvinner i omsorgsarbeidet. Denne prosessen vil ta tid. I mellomtiden har kvinnene krav på positiv særbehandling og støtte i kampen for en del dagskrav som imidlertid må betraktes som overgangsordninger da de på lang sikt vil virke konserverende på det eksisterende kjønnsrollemønsteret.

5.2 De fleste kvinner ønsker lønna arbeid, men blir hindret av mangel på arbeidsplasser og barnehager, manglende yrkesutdanning og menns holdninger. Mange faller ut av arbeidslivet pga. for kort fødselspermisjon og for lite hjelp når barna er syke. De er tradisjonelt bundet til omsorgsarbeid av eldre, syke og funksjonshemmete. Kvinner med barn er dobbeltarbeidende, har for lang arbeidsdag og for dårlig lønn.

SV går inn for:

5.3 - kortere arbeidstid for alle. 7 timers dag på 5 dagers uke innen 1978, på lengre sikt 6 timers dag. Arbeidstida for småbarnsforeldre nedsettes som en del av en utvidet nedkomstpermisjon. Det ytes økonomiske vederlag gjennom trygdebudsjettet.

5.4 - 6 måneders svangerskapspermisjon for kvinner, og 6 mndr. for faren eller andre med hovedomsorg for barnet, med full lønn betalt over trygdebudsjettet. Den foreslåtte permisjon må også gjelde for adoptiv- og fosterforeldre. Enslige bør få 12 mndrs. permisjon.

5,5 - lik lønn for likeverdig arbeid, og lik lønn for alt arbeid på lengre sikt.

5.6 - at lønnsplasseringen i tradisjonelle kvinneyrker må heves til samme nivå som gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

5.7 - at kvinnearbeidsplasser må sikres bedre vern mot arbeidsinnskrenkninger. Bruken av kvinner som reservearbeidskraft må bekjempes.

5.8 - at deltidsansatte sikres fast ansettelse, forsvarlig lønn og sosiale rettigheter som ferie, pensjon og trygd.

5.9 - at det opprettes konsulenter i alle fylker som har til oppgave å utvikle og formidle arbeidsplasser for kvinner, drive med oppsøkende arbeidsformidling og kartlegge skjult arbeidsløshet.

5.10 - at fulltidsarbeid med barn eller eldre i hjemmet må gi ansiennitet ved ansettelse i alle yrker på linje med annen yrkespraksis.

Når det gjelder barnehager går SV inn for:

5.11 - full utbygging av barnehage til alle barn innen 1985.

5.12 - at opphold i barnehage skal være gratis på lik linje med gratis skolegang. På kort sikt må satsene stadig reduseres og ikke graderes etter inntekt. Gradering må skje gjennom inntektsskatten.

5.13- at statens del av drifts- og etableringsutgifter til barnehager må økes vesentlig- minst til 60%.

5.14 - at det ved utbygging av barnehager skal særlig tas hensyn til plassering i hele foreldrenes arbeidstid. Det bør også være mulig å få deltidsplassering i barnehage. På lengre sikt må arbeidstida bli kortere slik at også oppholdstida i barnehager kan bli kortere.

5.15 - at utdanningskapasiteten til barnehagepersonell må økes kraftig.

5.16 - økt bemanning ved barnehagene, minst tre heltidsansatte ved hver avdeling.

Når det gjelder skatt og trygd går SV inn for:

5.17- alle voksne skatter for seg, skatteklasse 2 oppheves. Det innføres et personfradrag som trekkes fra i utregnet skatt for personer med egen inntekt. Personfradraget utbetales direkte til hjemmearbeidende som ikke har egen inntekt.

5.18 - at det som skatteutjamning skal utbetales småbarnsbidrag for alle som har barn under 10 år. Utbetaling skjer til den som har den reelle omsorgen for barnet. Når prinsippet om gratis barnehage er innført, opphører regelen om småbarnsbidrag for dem som får tilbud om gratis barnehageplass.

5.19 - øking av barnetrygden for første barn. Trygden gjøres lik for alle barn og utbetalingen skjer direkte til den som har omsorgen.

5.20 - fradrag i skatt for dokumenterte utgifter til barnepass.

5.21 En del sosiale ytelser er knyttet til inntekt. Fordi det stort sett er kvinner som driver det ulønnete arbeidet i hjemmene, faller mange kvinner utenom trygdeordningene. Hjemmearbeidende kvinner har f.eks. ikke anledning til å tjene opp pensjonspoeng som gir rett til tilleggspensjon i folketrygden.

SV går inn for at:

5.22 - hjemmearbeidende kvinner med omsorgsarbeid og kvinner i jordbruket, skal ha rett til sykepenger under egen sykdom og yrkesskadetrygd.

5.23 - foreldre og andre med hovedansvar for barn skal ha rett til fravær og syketrygd under barns sykdom.

5.24 - alle kvinner skal ha rett til barselpenger ved nedkomst.

Når det gjelder oppheving av den tradisjonelle arbeidsdeling i familie og samfunn går SV inn for:

5.25 - lovregler som sikrer kvinner større representasjon i politiske organer.

5.26 - lovregler som sikrer kvinner større represensjon i mannsdominert utdanning.

5.27 - at foreldre med små barn og folk med ansvar for syke og eldre får dekket tapt arbeidsfortjeneste eller fri vikar ved skjøttelse av politiske verv

5.28 - forslag til lov mot diskriminering av kvinner med hjemmel for reaksjoner mot diskriminering.

Når det gjelder abort går SV inn for:

5.29 - kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp, sitt liv og sin hverdag.

5.30 - å fremme lovforslag om sjølbestemt abort i stortingsperioden.

5.31 - at alle abortsøkende må få tilbud om frivillig rådgivning.

5.32 - endring i regelene for sykehusenes ansettelsespolitikk slik at helsepersonellets reservasjonsrett ikke går ut over de abortsøkende.

5.33 - at den primære helsetjenesten i kommunene skal ha ansvar for å gi gratis prevensjonsveiledning og gratis prevensjonsmidler til alle som ønsker det. Veiledning skal skje ved skoler og helsestasjoner.

Når det gjelder kampen mot seksuell undertrykking vil SV :

5.34 - motarbeide alle former for seksuell undertrykking.

5.35 - at det skal opprettes krisesentra for voldtektsofre og mishandlete kvinner.

5.36 - støtte forbud mot spekulativ bruk av kvinner i reklame.

5.37 - støtte til de homofiles kamp for like rettigheter i samfunnet, og arbeide for at diskriminering p.g.a. seksuell orientering skal forbys ved lov.

SV vil arbeide for:

5.38 - at enhver gravid kvinne i begynnelsen av svangerskapet får vite hvor hun skal føde. Den fødende skal ha rett til at den person hun ønsker, skal kunne være tilstede under fødselen.

5.39 - at fødehjem opprettholdes og utbygges i distriktene og der folk krever det, og at en desentralisert fødselshjelp blir av den beste kvalitet.

5.40 - at nedlegging av distriktsjordmortjenesten må stoppes. Det må opprettes flere stillinger med bedre lønns- og arbeidsforhold.

5.41 - å gi vordende foreldre veiledning om fødselen og tilby opplæring i spebarnsstell og kunnskap om barnets utvikling gjennom dets første år.

5.42 - at ammehjelpen utbedres og styrkes gjennom offentlig støtte.

Kap. 6 Familiepolitikk

6.1 Den vanlige familieformen i vårt samfunn er kjernefamilien med mor, far og barn. Denne familien kan utvikle stabile bånd mellom mennesker og gi en ramme for rekreasjon og hvile, men den innebærer oftest undertrykking av kvinner og barn og isolerer medlemmene fra et større sosialt fellesskap. Mennene har liten mulighet for å delta i familielivet, og grupper av befolkningen faller også utenom det vanlige familiemønsteret : enslige, barnløse, homofile mv. Mange familier er også sterkt belastet gjennom et fattig bomiljø, pendling, lange arbeidsreiser, arbeidspress, skiftarbeid m.v.

SV går derfor inn for:

6.2 - at fedre skal ha samme rett som mødre til fravær fra yrkesarbeid for å ta seg av småbarn og skolebarn, til fravær og sjuketrygd under barns sjukdom og, i den utstrekning menn har heltids omsorgsarbeid i hjemmet, skal de ha de samme rettigheter som kvinner med heltids omsorgsarbeid i hjemmet.

6.3 - at det ved bygging og tildeling av boliger skal gis rom for ulike bo- og samlivsformer, samt ulike grupper av befolkningen. Eldre må få bo i nærheten av barnefamilier i de vanlige bomiljøene, enslige i nærheten av familier osv.

6.4 - at bomiljøet bedres vesentlig såvel i eldre som i nye boligstrøk: leikeplasser, barnehager forsamlingslokaler, kollektive service-tiltak, ungdomsklubber, alders- og sjukehjem m.v. må bygges ut. I nye boligstrøk må fellestiltakene reises i takt med boligbyggingen.

6.5 - at det ved bygging og tildeling av boliger tas hensyn til at en skal bevare og styrke bandene mellom mennesker: slekt, venner, naboer m.v.

6.6 - at forholdene i yrkeslivet endres slik at det blir lettere å forene yrkesarbeid med familieliv.

6.7 - økt utbygging av hjelpeordningene i hjemmet, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, husmorvikar etc.

Kap. 7 Barnas krav

7.1 Barnas krav til de voksne og samfunnet har ofte druknet i andre gruppers krav for sine rettigheter. Barna kan ikke sjøl sette fram krav og ønsker. De er prisgitt den forståelse som deres forkjempere til enhver tid viser.

7.2 Det er bare i leik og kontakt med andre barn at forståelse og solidaritet gror fram. Lekeplassene, løkkene og de små idrettsplassene har vært stedene for utfoldelse og aktivitet i moderne bysamfunn, i forstedene og i sentra har leikeplassene og løkkene måtte vike. SV vil gå inn for å styrke slike tilbud igjen.

7.3 Mange skolebarn har foreldre i fullt arbeid. De har derfor etter skoletid behov for fritidshjem hvor de i trygghet kan bruke tida til lekser og hobbyvirksomhet sammen med voksne og barn i andre aldre.

SV vil arbeide for:

7.4 - utbygging av fritidshjem, enten det skjer i skolens, borettslagenes eller kommunal regi.

7.5 - sommerleire og ferietilbud til barn i den tiden av sommerferien da ingen av foreldrene har ferie.

SV vil arbeide for:

7.6 - at nye boligområder fra første stund blir planlagt ut fra de strengeste trafikksikkerhetsregler

7.7 - at veier til skole, leikeplass og forretning er helt uten trafikkfarer.

7.8 - å utarbeide trafikksaneringsplaner og at det settes av tilstrekkelig statlige midler for realisering av slike planer.

7.9 - det offentlige må ha ansvaret for all skoleskyss der barna ellers ville gått langs sterkt trafikert vei uansett skoleveiens lengde

7.10 SV vil motarbeide den passiviserende virkning enkelte kulturtilbud i dag har. Skapende samvær mellom foreldre og barn må ikke forfalle p.g.a. TV-alderen.

SV vil arbeide for:

7.11 - at fjernsyn og radio må ha programmer med det bevisste siktemål å føre en aktiviserende kulturpolitikk som fremmer samarbeid og klubbvirksomhet i nærmiljøet.

7.12 - å gi økonomisk støtte til frittstående barneblader som motvirker den kommersielle og voldspregede kiosklitteraturen.

7.13 - at bibliotekvirksomheten for barn utvides og at utdanning av barnebibliotekarer og fritidsledere styrkes.

7.14 - å kartlegge hvordan kulturtilbudene til barna i distrikts- og utkant-Norge har blitt skadelidende p.g.a. skolesentraliseringa, og komme med forslag til bedringer.

7.15 - å drive aktivt fredsarbeid blant barn gjennom bøker, film og studiearbeid som fremmer forståelse for nedrustning.

Kap. 8 Ungdommens kamp

8.1 I dag er arbeidsløsheten blant de unge større enn noen gang etter krigen. Mange unge, særlig jenter, får ikke arbeid når de er ferdige med den 9-årige skolen. Lærlinger, praktikanter og unge arbeidere får ofte så dårlig lønn at de knapt kan leve av det. Særlig unge fra arbeiderklassen og fra distriktene blir utsatt for arbeidsløshet og underbetaling.

SV krever:

8.2 - arbeidsplasser der de unge bor.

8.3 - lovforbud mot usaklig oppsigelser- også i prøvetida.

8.4 - arbeidsløshetstrygd til alle arbeidsløse.

8.5 - alle lærlinger skal opp i 70 - 80 - 90 % av fagarbeidernes lønn i læretida.

8.6 En stor del av ungdommen er ikke i arbeidslivet, men under utdanning. Disse har krav på skikkelige økonomiske og sosiale kår.

SV går inn for:

8.7 - full stipendfinansiering i den videregående skolen.

8.8 - at all ungdom skal ha rett til utdanning i 12 år.

8.9 - at praktikantene må ha samme status som ungdom under utdanning, med adgang til stipend og reisemoderasjon etter gjeldende regler. De må også sikres en netto - utbetalt lønn som er i samsvar med reglene for Statens Lånekasse.

8.10 - full ytringsfrihet og organisasjonsrett på lærestedene for all ungdom under utdanning.

8.11 - rett for elever og studenter til å streike eller aksjonere i skoletida uten disiplinærstraff.

Når det gjelder de sivile og militære vernepliktige går SV inn for:

8.12 - at samfunnet må betale utgiftene den enkelte har i forbindelse med verneplikta.

8.13 - 6 gratis hjemreiser for vernepliktige med 12 måneders tjenestetid og 8 for dem med 15 måneder.

8.14 - økning i dagpengene, i første omgang til 25 kr.

8.15 - soldaters rett til å organisere sin egen interesseorganisasjon og til å drive politisk virksomhet på leirområdet i fritida.

8.16 - bygging av forskole for sivile tjenestepliktige som gir opplæring i samsvar med nektingsgrunnlaget.

Når det gjelder fritidstilbud går SV inn for:

8.17 - kraftig utbygging av kommunale fritidstilbud for unge.

8.18 - bedring av forebyggings- og behandlingstilbud for unge med stoffproblem.

Kap. 9 Bolig og bymiljø

9.1 Samtidig som distriktene har blitt tappet for arbeidskraft og ressurser, har arbeidsplassene og bosettinga blitt samlet i tettsteder og byer. Dette har ført til avfolking i bygdene, og byene har blitt forsterket som handels- og kontorsentra. Dette har økt boligunderskuddet i byer og tettsteder og ført til uttapping av de sosiale og kulturelle tilbudene i bygdene.

Kravet om arbeidsplasser der folk bor, er et overordnet langsiktig krav som omfatter hele samfunnsplanleggingen. Boligpolitikken må forstås som en del av denne.

SV vil her fremme følgende langsiktige hovedkrav:

1. Forbud mot at private interesser skal eie andres boliger.

2. Kamp mot boligspekulasjon.

3. Krav om brukerstyring av planlegginga, utforming og drift av boområdene.

9.2 Gjennom parlamentarisk arbeid og utenomparlamentariske aksjoner vil SV kjempe mot tomte- og boligspekulanter. SV vil gjøre det ulønnsomt med privat utbygging av dyre boliger og vil innføre offentlig boligformidling. Alminnelig bytterett og offentlig pristakst på alle boliger ved omsetting.

SV går inn for:

9.3 - forbud mot selveierboliger i hus med 4 eller flere husstander.

9.4 - å begrense luksusstandard i boliger gjennom reguleringsvedtak.

9.5 - at usikre og vilkårsbestemte leiekontrakter som f.eks. kortidskontrakter og "husmannskontrakter" - forbys.

9.6 - å hindre også gjennom støtte til boligokkupasjoner at boliger blir stående tomme eller på annen måte forslummes.

9.7 Det rår store ulikheter blant befolkningen når det gjelder å skaffe seg egen bolig. SV går inn for en sosial boligbygging som utjamner forskjellene, som gjør boligbygging rimeligere for den enkelte, og som fordeler mulighetene for å bo på flere. Husbankfinansiering må sikres, og det må bli like billig å bygge på fjellgrunn og annen uproduktiv grunn som på dyrka mark. Kommunene må pålegges boligprogrammer som oppfyller disse kravene.

SV vil arbeide for:

9.8 - sosial boligreising ved at all utbygging skjer enten i egen regi eller i kooperativ eller kommunal regi.

9.9 - å senke husbankrenta

9.10 - at bostøtteordningen skal dekke behovet bare hos folk med særlig dårlig økonomi fordi en allmenn senking av boligprisene vil lette bokostnadene ellers. De som likevel trenger bostøtte må få full dekning for forskjellen mellom rimelig boutgift og virkelige bokostnader.

9.11 - at staten fjerner momsen på sosial boligbygging.

9.12 - tiltak for å begrense de privatøkonomiske fortjenestemuligheter i byggebransjen, f.eks. ved å skjerpe priskontroll og ved statlig prisindeks på byggematerialer.

9.13 - økte kommunale tilskott til grunnlagsinvesteringer dersom andre ordninger ikke er tilstrekkelige til å holde kostnadene nede.

9.14 - at avgifter på vanlig forbruk av tomtegrunn, strøm, vann o.l. holdes nede.

9.15 - at kommunen får full lovhjemmel til å ekspropriere, slik at utbygging hovedsaklig skjer på offentlig grunn.

9.16 - at offentlig finansiering av spesialboliger må være slik at de kan innpasses blant vanlige boliger.

9.17 - at nye beboere kommer tidligst mulig med i avgjørelser om utforming og framdrift av områdene.

9.18 - at nye boliger der det er mulig, bygges innenfor eksisterende bo- og arbeidsmiljøer framfor å adskilles i nye områder isolert fra sentrumstilbud og eldre bosettingsstruktur i byene og i distriktene.

9.19 - at de viktigste servicetilbud som oppholdslokaler, særlig for ungdom, felleslokaler samt kollektivtransport, tilstrekkelige barnehager og grunnskole står ferdig samtidig med boligene. Beboerne bør være mest mulig allsidig sammensatt m.h.t. sosial bakgrunn, alder m.v.

9.20 - at det ved planleggingen av nye områder legges vekt på lekeplasser og andre lekemuligheter for barn, og andre rekreasjonsmuligheter i umiddelbar nærhet av boligene.

9.21 - å ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte nærbutikker på bekostning av kjøpesentra.

9.22 - at staten yter større bidrag til boligmiljøtiltak.

9.23 Stortinget må pålegge bykommuner å lage 5-10 års programmer for byfornyelse, og å bruke byfornyelsesloven og statlig finansieringsordninger.

9.24 Utgangspunktet for byfornyelse og utbedring må være folks dårlige boligforhold. Ønsket om privat profitt må ikke virke inn på utviklinga i byfornyelsen. SV går derfor mot omgjøring av boliger til næringsformål.

SV går inn for at:

9.25 - det opparbeides trygge oppholds- og lekearealer i gårdsrom, forhager evt. ved å stenge av gater. Bilparkering må fjernes fra slike steder.

9.26 - parker og fritidsområder må settes i stand slik at de kan brukes av barn, ungdom og gamle.

9.27 - Husbanken må yte lån til slike formål.

9.28 - støy og forurensninger reduseres, blant annet ved restriksjoner på privatbilkjøring.

9.29 - de nye finansierings- og utbedringsordningene i de eldre boligområdene brukes til å endre eierforholdene fra leiegårder til borettslag.

9.30 - husleienivået må være slik at beboere kan betale uten støtteordninger.

Kap. 10 Landbrukspolitikk

10.1 Den internasjonale matvarekrisa gjer det naudsynt for Noreg å auka sjølbergingsgraden for matvarer. Difor må jordbruket byggjast ut i alle landsdelar. Hovudmålet må vera å nytta ut dei dyrkbare og udyrka arealressursane til matproduksjon. Inntektene i jordbruket må aukast til det som er vanleg i industrien. Dei må koma ei indre inntektsutjamning i jordbruket slik at eit årsverk blir betalt nokolunde likt anten garden er stor eller liten og same kva landsdel han ligg i og anten arbeidet vert utført av kvinne eller mann. Kombinasjonsbruka må ikkje diskriminerast.

SVs jordbrukspolitikk byggjer på det prinsipp at den som dyrkar jorda skal eiga ho. Det bør bli lettere for folk som ønsker og trenger tilleggsjord til småbruk å få det.

SV mål er:

· betre utnytting og vern av den dyrka og dyrkbare jorda for å auka sjølvbergingsgraden på matvarer.

· jamstelling av kvinne og mann i jordbruket.

· samfunnsmessig styrking av maskinutvikling og teknologi.

· økonomisk og sosial jamstelling mellom store og små bruk og mellom dei som arbeider i jordbruket og andre store lønnstakargrupper.

· betre utnytting av skogressursane.

10.2 Skal sjølvberginga auka monaleg, må den dyrka og dyrkbare jorda nyttast betre ut, og den må takast vare på og vernast mot nedbygging. Dei små bruk må haldast oppe, avfolkinga av jordbruket stansast og bygdemiljøa styrkjast.

SV går inn for :

10.3 - å auka sjølvbergingsgraden for matvarer til omlag 70% innan 1990.

10.4 - å aktivt kjempe mot nedlegging av bruk.

10.5 - å utvide små bruk ved nydyrking og legge tilhøva til rette for ein effektiv ekspropriering av jord til småbruk.

10.6 - å syte for at husdyrbruket etter kvart baserast på norsk grovfôr og at korn og kraftfôrimporten gradvis må skjerast ned til eit minimum og avløysast av norsk korn- og fôrproduksjon.

10.7 - at sjølvberging med norsk matkorn blir ei oppgåve av høgste prioritet.

10.8 - å stabilisera og etter kvart auka sysselsettinga i jordbruket.

10.9 - å tryggja dei små bruka som arbeidsplasser både som eineyrke og i kombinasjon med anna arbeid.

10.10 - auka støtte til forskning i biologisk plantevern og biologiske og andre ressurssparande gjødslingsmetodar.

10.11- å gje skattelette for jordbruksinntekt for kombinasjonsbrukarar innan visse rammar.

10.12 - ved etableringsstyring å leggja nye arbeidsplassar bort frå pressområde som ikkje har anna å byggja på enn dyrka mark.

10.13 - ei meir effektiv lovgjeving mot nedbygging av dyrka og dyrkbar jord, m.a. slik at forbod mot nedbygging vert eit utgangspunkt for arealplanlegginga.

10.14 - å endra reglane for skattefrittak av nydyrkingstilskot slik at føremonene blir meir like anten dyrkingskostnadene er store eller små.

10.15 Arbeidsinnsatsen til kvinne og mann må verta like høgt vurdert og jamstelt på alle måtar, slik at kvinnene kan få yrkesstatus på lik linje med menn.

SV går inn for

10.16 - ei lovgjeving som gjev kvinnene i jordbruket sjukepengar, opptening av pensjonspoeng, barselpengar og høve til førtidspensjonering.

10.17 - støtteordningar som gjev kvinnene samme rett som mannen til avløysing, ferie, driftstilskott m.v.

10.18 - å leggja om skattereglane slik at ektefeller som driv gården i lag kan skattast kvar for seg.

10.19 - å dele jordbruksinntekta på begge ektefeller dersom dei driv garden i lag og gjer arbeidet under foresetnad av at grunnlaget for utrekninga av pensjonspoeng blir lagt om.

10.20 - at jordbruksinntekta kan førast på kvinna dersom ho driv garden og mannen arbeider utafor, eller omvendt.

10.21 - å øke utbygjinga av hjelpeordningar i heimen og tiltak for barn i distrikta.

10.22 - at reglane for driftstilskott vert lagt om slik at det ikkje vert inntekt frå arbeid som ein av ektemakene har utafor bruket som avgjer om bruket skal få driftstilskott eller ikkje.

10.23 Maskinutvikling og teknologi må koma under styring av samfunnet. Den tekniske utviklinga må styrast slik at han støttar ressursutnyttingsmålsettinga. Skattereglane må utformast slik at dei stimulerar til maskinsamvirke og skiping av maskinstasjonar.

SV går inn for:

10.24 - å forma skattereglane slik at dei stimulerar fellestiltak som fellesbeite, rimeleg store fellesfjøs fôrdyrkingslag, maskinstasjonar og anna samarbeid.

10.25 - ei lovgjeving som gjev småbrukaren lettare tilgjenge til dyrkingsjord.

10.26 - at reglane for investeringsavgift vert endra slik at tilhøva for dei små bruk vert lettare, særleg i oppstartingsfasen.

10.27 - kommunale jordbankar som kan leiga ledig jord i bygda og stella ho til rådvelde for folk som treng meir jord eller vil starta som jordbrukarar.

10.28 - kamp mot den aukande kontroll med utviklinga i jordbruket frå kapitalistiske storselskap i produksjonen av driftsmiddel, maskiner m.v.

10.29 Jordbrukaren må sikrast økonomisk og sosial jamstelling med dei store lønstakargruppene, m.a. i industrien. Det inneber jamstelling i inntekt og når det gjeld ferie og fritid. Denne jamstellinga må gjelde alle i jordbruket, kvinner og menn, småbrukarar og avløysarar. Det må vera arbeidsinnsatsen som avgjer inntekta - ikkje om garden er stor eller liten eller kvar han ligg.

SV går inn for:

10.30 - å auke inntektene i jordbruket innan stortingsperioden er omme slik at eit årsverk i jordbruket til vanleg vert betalt som eit årsverk i vanleg godt betalt industri.

10.31 - at jordbrukarane får inntektene sine dels som vanlege produktprisar og dels som produksjonstillegg.

10.32 - å byggja ut ferie- og avløsarordningar slik at jordbrukarane får same høve til ferie og fritid som lønstakarar .

10.33 - å utvida monaleg utlånsramme i Landbruksbanken til små og vanskelig stilte bruk og fellestiltak og å setja ned renta.

10.34 - å fremje betre regulering av og samla førstehandsutbod av grønsaker og frukt.

10.35 - å støtte prisnedskriving på olje og fraktutjamning på olje for veksthus, særleg i utkantstroka.

10.36 Ei betre utnytting av skogressursane kan skape nye arbeidsplasser og betre økonomisk tilhøve både i bygdene og i lokal treforedling.

SV går inn for :

10.37 - at store private skogeiendomar vert nasjonaliserte og utnytta til beste for lokalsamfunna.

10.38 - å oppretthalda og byggja ut mindre tresliperi og andre treforedlingsverksemder for å taka vare på lauvtrevirka og andre skogressursar i utkantane.

Kap. 11 Fiskeripolitikk

11.1 Fiskeripolitikken må bygge på en forsvarlig ressursutnyttelse og innafor de skranker det setter, legge vekt på å sikre bosettingsmønsteret på kysten og en jevn og stabil sysselsetting i næringa. En fornuftig ressursutnyttelse forutsetter at fangsten i størst mulig grad retter seg mot den voksne fisken og at alt råstoffet blir utnyttet.

SV går inn for :

11.2 - at kystfiske med redskaper, garn og line og jukse får de best mulige driftsforhold innanfor vår 200 mils sone.

11.3 - at sonen innafor 12 nautiske mil fra grunnlinja reserveres kystfiskeflåten

11.4 - at det opprettes en havdeling utafor 12 nautiske mil.

11.5 - at det reserveres tilstrekkelige områder for de faststående redskaper.

11.6 - at viktige oppvekstområder fredes for trålfiske.

11.7 - at fiske med flytetrål forbys innafor vår 200 mils sone.

11.8 - at fiske med snurpenøter og reketrål forbys i fjordstrøk der det kan ødelegge livsgrunnlaget for fisk og skalldyr eller forringe utkommet til lokalbefolkningen.

11.9 - utbygginga av tilvirkerkapasiteten normalt bør tilpasses den lokale kystfiskeflåte.

11.10 - at det utbygges gode fiskebruk i alle fiskevær langs kysten.

11.11 - at samvirkebevegelsen styrkes og bygges ut videre. Særlig vil dette være viktig for mindre fiskevær med dårlig eller mangel på fiskemottak.

11.12 - at fryselagerkapasiteten bør bygges ut slik at metoder for dobbeltfrysing av fisk kan brukes i stor utstrekning for å sikre tilstrekkelig mottakerkapasitet i fiskerike perioder og industriarbeiderne sysselsetting i perioder med liten tilførsel av råstoff.

11.13 - trålflåten ikke skal være tilknyttet spesielle anlegg, men fungere som et suplement til kystfiskeflåten.

11.14 - at loddefisket underlegges en strengere styring for å sikre dette fiskeri og også torskefiskeriene i Barentshavet og på kysten av Nord-Norge. Nødvendig fornying innen ringnotflåten må ikke føre til kapasitetsøkning totalt.

11.15 - at lovverket for næringa og regelverket for de finansieringskilder næringa har til rådighet, brukes til å utvikle denne desentraliserte strukturen både innafor fangst- og foredlingssektoren.

11.16 - at alt råstoff utnyttes og at en størst mulig del blir benyttet til menneskeføde.

11.17- at det opprettes ett omsettings- og eksportorgan for hele næringa hvor fiskerne og fiskeindustriarbeiderne gjennom sine organisasjoner får styringa.

11.18 Det er nødvendig å øke forskingsinnsatser i denne sektoren. Enkelte områder bør særlig prioriteres.

SV vil gå inn for forskning som:

11.19 - utvider kunnskaper om ressurssituasjonen i havet.

11.20 - fører til bedre utnyttelse av råstoffet.

11.21 - letter arbeidet og forbedrer fangstmetodene for kystfiskeflåten.

11.22 - bedrer arbeidsmiljøet i fiskeindustrien.

11.23 - forsterker fagutdanninga på alle trinn opp til universitets- og høgskolenivå.

Kap. 12 Utdanningspolitikk

12.1 Utdanningsvesenet i de kapitalistiske land formidler ikke bare borgerlig ideologi, men gjenskaper også ulikheter mellom elevene. Videre er innholdet i utdanninga knytta til de krav kapitalen til enhver tid har for utdanna arbeidskraft. Endringene i utdanningsverket de siste 15-20 åra må ses på bakgrunn av kapitalens stadig endrede krav til arbeidskrafta. Disse grunnleggende skjevhetene vil vi aldri klare å endre uten en total samfunnsomveltning. Men de reformkrava vi fører fram, vil likevel legge forholda til rette nettopp for ei slik omvelting.

12.2 Den borgerlige dominans i pensum og arbeidsmåter må motarbeides. Skolen må gi elevene kunnskap om arbeiderbevegelsens historie og klassekampens utvikling nasjonalt og internasjonalt i langt sterkere grad enn nå, og dessuten kvinnehistorie og kvinnekamp. Undervisninga må i hovedsak ta utgangspunkt i de problem elevene møter i hverdagen på skolen, i hjemmet, i fritida og når de skal ut i arbeid.

12.3 Skolen må på ulike måter knytte kontakt mellom skole og fagbevegelse, slik at elevene kan få kontakt med arbeidslivet og fagbevegelsens problemer. Skolen bør i størst mulig grad trekke inn faglige tillitsfolk i denne undervisningen.

12.4 Arbeiderbevegelsen har alltid gått inn for utvida grunnopplæring og senere differensiering. Utviklinga av grunnskoletilbudet har styrket arbeiderklassen.

SV vil arbeide for en endring av skolens innhold etter disse retningslinjene:

12.5 - skolen må gi en grundig inføring i arbeiderbevegelsens kamp, nasjonalt og internasjonalt.

12.6 - skolen må aktivt fremme likestilling mellom kjønnene og medvirke til å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønster.

12.7 - skolen må streve etter å utvikle en økologisk tenkemåte hos elevene.

12.8 - skolen må aktivt kjempe mot alle former for rasisme, og skape respekt for grunnleggende menneskerettigheter for alle uten hensyn til rase, kjønn eller religion.

12.9 - skolen må aktivt motvirke konkurransementaliteten og oppdra til solidaritet.

12.10 - den konfesjonsbundne kristendomsundervisning erstattes med innføring i ulike tros- og livssynsretninger. Trossamfunn og livssynsgrupper gis anledning til å legge opp egne undervisningstilbud for de elever og foresatte som ønsker det.

12.11 - utdanningsverket må demokratiseres slik at elever og studenter kan få større innflytelse på sin egen situasjon. Demokratiet i skolen må kjempes fram nedenfra av elever, lærere og foreldre. Elevene sikres full ytringsfrihet. De må få rett til å danne egne organisasjoner, til sjøl å avgjøre retningslinjene for hvordan de vil arbeide. De må få spre trykksaker som ikke er kommersielle på skolen.

12.12 Fremdeles er ungdom fra arbeider-, fiske- og småbrukerhjemmene sterkt underrepresentert ved universitetet og høyskoler. Utdanningstilbudet for fag og yrke som tradisjonelt søkes av kvinner, skiller seg fra typiske «mannsfag» ved at kursene er kortvarige og mindre yrkesretta. For å fremme en mer rettferdig rekruttering til videregående skoler og høyere utdanning kreves en rekke tiltak.

SV går inn for at:

12.13 - alle må ha krav på minst 3 års videregående opplæring etter grunnskolen.

12.14 - utbygging av elevplasser for å realisere dette kravet helst skjer innen yrkesfaglige studieretninger.

12.15 - formell evaluering i form av karakterer på det avsluttende vitnemålet faller bort i grunnskolen.

12.16 - en baserer opptaket på kvotering etter kjønn og etter ansiennitet når flere søker til en videregående studieretning enn det er plass til.

12.17 - bruk av landsomfattende normerte prøver i stedet for en avsluttende prøve må bekjempes i hele skoleverket.

12.18 - ei videreutbygging av universiteter og høyskoler må ha som målsetting at ingen utelukkes fra videre utdanning. Utbygginga av studieplasser i høgre utdanning må ikke skje gjennom nedkorting av studietida.

12.19 De siste års reformer krever store ressurser. Disse midler har regjeringen ikke vært villig til å bevilge. Det er spesielt viktig å øke ressursene slik at arbeidssituasjon for elever og lærere kan forbedres.

SV går inn for at:

12.20 - det lovfestes en ramme på maksimum 20 elever i klassen. Omlegginga må skje uten at klassene deles.

12.21- lik lesetid for alle lærere i grunnskolen gjennomføres.

12.22 Integrering av funksjonshemmede elever krever større ressurser. Disse må i hovedsak bli gitt som økning i det ordinære rammetimetallet, slik at de kan brukes innen klassen som sosial enhet.

12.23 - grunnutdanninga av læreren må inneholde spesialpedagogisk opplæring.

12.24 - bevilgningene til spesialskoler ikke skjæres ned. Alle elever kan ikke integreres i grunnskolen.

12.25 - tilskottsordninga utformes slik at små skoler og små klasser blir økonomisk mulig for den enkelte kommune. Ordninga med tilskott pr. elev må bort.

12.26 - staten har ansvaret for velferdstilbud og studiefinansiering som en del av utdanningstilbudet.

12.27- utdanninggssøkende som har hoved- eller eneansvar for barn, får rett til å bruke lengre tid på utdanninga enn de tidsrammene Statens Lånekasse vanlig setter.

12.28 - det må avtalefestes at alle arbeidstakere hvert sjette år skal ha rett til studiepermisjon for videreutdanning med full lønn.

12.29 - alle voksne som i dag bare har 7 års folkeskoleutdanning skal gis økonomisk mulighet til å skaffe seg 2 års videre utdanning (grunnskole eller yrkesopplæring) bl.a. ved at utgifter til barnepass refunderes.

12.30 - det ikke bevilges midler til drift av utdanningsinstitusjoner som diskriminererer.

Kap. 13 Samferdsel

13.1 Samferdselspolitikken må legges om, slik at den fører til et bedre transporttilbud, og kan spare ressurser og arealer. Utviklinga av samferdselen må bygge på samfunnsøkonomiske - ikke privatøkonomiske - hensyn. Kollektivtransporten må styrkes, slik at den gir et fullverdig tilbud til alle. Det bør legges restriksjoner på privatbilismen i pressområder. Utbedring for å øke framkommeligheten og trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister må få høyeste prioritet.

13.2 Samferdselspolitikken må samordnes med distriktspolitikken ellers. Gode kommunikasjoner er en forutsetning for trygging av næringsgrunnlaget og bosettingsmønsteret.

SV går inn for:

13.3 - styrking av vegutbygginga i vegløse distrikter.

13.4 - at eksisterende vegnett i distriktene gis skikkelig standard.

13.5 - at ferger og båtforbindelser opprettholdes der det ikke er mulighet for bruforbindelser.

13.6 - at prisene på fergene ikke må overstige hva det koster å kjøre tilsvarende strekning med bil.

13.7 - at Hurtigruta opprettholdes fra Bergen til Kirkenes.

13.8 - at Hurtigruta må sørge for lokal person- og godstransport, bl.a. ferskfisktransport sørover - også under turistsesongen.

13.9 - at jernbanen føres videre nordover.

13.10 - at NSBs stasjoner og stoppesteder opprettholde for lokalbefolkningen. Nedlagte stoppesteder gjenopprettes, hvis det kreves av befolkningen.

13.11 - at havneutbygginga i distriktene styrkes, særlig på steder som trues med avfolkning pga. dårlige havne- og landingsforhold.

13.12 - at prisene på flybilletter i Nord-Norge holdes nede.

13.13 - å støtte motstanden mot utbygging av storflyplass i Norge.

13.14 - at lokalsamfunn må sikres en god og desentralisert post- og telegraftjeneste. Manuelle telefonsentraler må opprettholdes og moderniseres i de områder folk sjøl ønsker det.

13.15 - fri installasjon av telefon til eldre og uføre.

13.16 Antall trafikkulykker må reduseres, biltrafikken minskes. Privatbilkjøring og godstransport på vegene må reduseres. "Myke" trafikkantgrupper som fotgjengere og syklister må fysisk skjermes fra biltrafikken og få de mest direkte vegforbindelsene. Trafikksikkerhetstiltak må planlegges nøye for nye boligområder allerede på reguleringsstadiet.

SV går videre inn for:

13.17 - at skolevegene sikres over hele landet. Vegstrekninger som benyttes som skoleveger skal ha en hastighetsbegrensning som ikke overstiger 60 km/t.

13.18 - at det foretas trafikksanering i utbygde områder for å gi trygge ferdsels- og oppholdsarealer for de "myke" trafikkantene.

13.19 - at det gis statlig bevilgninger til trafikksikkerhetstiltak for kommunale veger og gater.

13.20 - at hastigheten for motorkjøretøyer reduseres på veger med stor blandet trafikk.

13.21 - at støy og miljøproblemer må reduseres drastisk bl.a. langs hovedveger og ved flyplasser. Når vegtrafikk er støykilden belastes utgiftene til støyskjerming vegmyndighetene, uansett om det gjelder eksisterende bebyggelse eller planer om framtidig bebyggelse. Det samme gjelder økt støy som følge av økt trafikk på eksisterende vegnett.

13.22 - at kollektivtransporten gjøres billigere for brukerne og på sikt gratis.

13.23 - samordnet kollektiv person- og gods-transport i kommunale eller fylkeskommunale selskaper.

13.24 - at kollektivtransporten gis prioritet ved nyinvesteringer.

13.25 - at staten må gi lokale myndigheter tilskott til transportformål, slik at fylkene og kommunene får virkemidler til å gjennomføre en samordna transportpolitikk og til å bygge ut f.eks. skinnegående lokaltransport.

13.26 - at kollektive transportmidler - og adkomsten til dem - må utformes slik at funksjonshemma kan benytte det allmenne transporttilbudet.

13.27 Transportbehovet må reduseres bl.a. ved at arbeidsplasser og private og offentlige tjenester lokaliseres dit folk bor.

SV går inn for:

13.28 - at parallellkjøring med jernbane og trailer/buss unngås særlig over lengre avstander.

13.29 - at jernbanen skal overta en større del av den trafikken som i dag går med fly.

13.30 - at det bygges ut en moderne kysttransport-flåte som alternativ til person- og godstransport på veg.

13.31 - at i områder hvor det er ønskelig å redusere bruken av privatbil må det ikke gjennomføres vegbygging som gir økt kapasitet for personbiltrafikk. Veger bør generelt bygges i to felt, med mindre hensynet til busstrafikken tilsier eget kollektivfelt.

13.32 - at langtidsparkering bør avvikles i bysentra, slik at flest mulig arbeidsreiser foregår med en styrket kollektivtransport, og slik at unødvendig privatbilkjøring kan forbys i arbeidstida på hverdager.

Kap. 14 Sosialpolitikk

14.1 Det kapitalistiske samfunn skaper store mengder sosiale og medisinske problemer, som f.eks. miljøfattige drabantbyer, viltvoksende trafikk, forurensede arbeidsplasser, hardhendt rasjonalisering og sentralisering av bedrifter og trivselsløse skoler. Dette har ført til at de offentlige utgiftene til sosiale og medisinske tiltak har økt sterkt de siste åra uten at det er oppnådd stort annet enn å bøte på skadene. I stedet burde skadene ha vært forebygd ved en riktig politikk på andre områder. SVs sosialpolitikk har derfor sammenheng med programpostene om økonomisk politikk, distriktspolitikk faglig politikk og boligpolitikk.

SV vil arbeide for:

14.2 - at folketrygden omlegges til å gi lik trygd for alle. Inntil 1981 økes særtillegget slik at trygdene som nå bare har minstepensjon får samme trygd som en gjennomsnittlig lønnet industriarbeider med full opptjeningstid.

14.3 - at bedriftshelsetjenesten kommer under arbeidernes kontroll og blir utbygd til å omfatte alle tilsatte.

14.4 - at bedriftshelsetjenesten blir en del av den offentlige helsetjenesten ved at styringen av denne tjenesten må sentralt og i bedriften stå under arbeidstakernes kontroll. Bedriftshelsepersonell blir offentlig tilsatt etter innstilling fra fagforeningen, og blir økonomisk uavhengig av bedriften.

14.5 - å sikre likeverdige sosiale og medisinske tilbud for folk i alle deler av landet.

14.6 - at samfunnet skal ha hovedansvaret for alt helse og sosialarbeid, slik at ingen grupper blir avhengig av privat veldedighet og innsamlingsaksjoner. De trygdede må få forhandlingsrett gjennom sine interesseorganisasjoner og støtte til arbeidet sitt.

14.7 Kapitalismen skaper arbeidsledighet og driver rovdrift på mennesker. Stadig flere gjøres på denne måten uproduktive. Sosialpolitikken må ikke nyttes til å dekke over kapitalismens skadevirkninger men gi dem det angår et menneskeverdig liv i trygghet. Sosialpolitikken må fjerne grunnlaget for hetsen mot trygdede.

SV går inn for at:

14.8 - en av foreldrene får lønn under barns sykdom.

14.9 - sjukelønnsordningen må omfatte hjemmearbeidende kvinner i jordbruket og andre grupper som nå faller utenfor.

14.10 - folketrygdmidlene skal disponeres av folkevalgte organer og ikke plasseres i private banker.

14.11 - folketrygdfondets midler bør brukes til investeringer i helse- og sosialsektoren.

14.12 - folketrygdfondets midler bør i større grad brukes til å opprette og sikre arbeidsplasser i utkantstrøk.

14.13 - folketrygdens refusjonsordninger til fylker og kommuner skal også omfatte forebyggende og hjelpende tiltak i helse- og sosialsektoren.

14.14 - standarden i institusjoner og boliger for eldre bedres vesentlig ved at det i framtida bygges bare enerom, og eldre institusjoner bygges om så de kan fylle de samme krav til boligstandard.

14.15 - arbeidskontorene utvider formidlingen til å omfatte eldre på like fot med andre.

14.16 - folketrygden betaler tannbehandling på samme måte som legebehandling slik at den blir gratis for publikum.

14.17 - barnetrygden økes, og gjøres lik for alle barn.

14.18 Et hovedproblem i arbeidslivet er motsetningen mellom kapitalinteressene og arbeiderne. Prinsippet må være at arbeiderne får det avgjørende ord i saker som gjelder helse, trygghet og trivsel på arbeidsplassene.

SV går inn for at:

14.19 - det blir satt i gang øket forskning om arbeidsmiljøet

14.20 - de gjeldende toleransegrensene for en rekke helsefarlige stoffer settes drastisk ned. Bruk av asbest forbys.

14.21 - arbeiderne og tillitsfolk får rett til å stoppe produksjonen i helsefarlige bedrifter.

14.22 - det må være opp til kapitaleierne å bevise at arbeidet ikke er helseskadelig eller farlig for arbeiderne.

14.23 - vernearbeidet og miljøarbeidet blir en viktig del av arbeidet for klubber og foreninger.

14.24 - de ansatte får flertall i arbeidsmiljøutvalgene dersom de krever det.

14.25 - helsepersonellet må pålegges å kartlegge sykefravær for å finne fram til årsakene til det og dermed arbeide aktivt for å avdekke uheldige sider ved arbeidsmiljøet.

14.26 Det kapitalistiske samfunnssystem fører til at menneskene blir verdsatt etter sin produksjonskapasitet. De som av fysiske eller psykiske årsaker ikke lenger kan klare å følge med i arbeidstempoet blir regnet som «uføre» eller «funksjonshemmete», og fanges opp av omsorgsvesenet. Stadig flere skyves ut av arbeidslivet på grunn av effektivitetskrav. Næringslivet overlater til det offentlig å løse de problemer som skapes.

SV går inn for at:

14.27 - bygg og transportmidler utformes med tanke på eldre og funksjonshemmete.

14.28 - det sørges for tilstrekkelig mange arbeidsplasser for funksjonshemmete.

14.29 - eldre og funksjonshemmete arbeidere kan få nedsatt tempo, kortere arbeidstid og flere pauser i arbeidet uten reduksjon i lønn.

14.30 - de eldre kan få boliger i de vanlige boligområdene.

14.31 - hjemmehjelpordninger og andre hjelpetiltak i hjemmet styrkes.

14.32 - de statlige refusjonsordninger for hjemmehjelp og hjemmesykepleie samordnes slik at ikke det ene bygges ut på bekostning av det andre.

14.33 - utbygginga av de alders- og sykehjem som trengs prioriteres høyt, uten at dette sinker utbygging av tjenester i hjemmet.

14.34 - det må innføres lovfestet rett for dem som bor i eldreinstitusjoner til representasjon i institusjonsenes styre.

14.35 - utbygging av støtteordninger og hjelpetiltak øker for alle grupper av funksjonshemmete, særlig for de psykisk utviklingshemmete som bor hos familien.

14.36 - i tillegg til hjelpetiltak i hjemmet må det også bygges ut daginstitusjoner, week-end / feriehjem.

14.37 Helse og sosialproblem henger nøye sammen. Derfor må en se helse- og sykehustjenesten og sosialpolitikken i sammenheng. I dag skorter det på samordning i den offentlige helse- og sosialtjenesten.

SV går inn for at:

14.38 - utjamninga økes slik at også økonomisk vanskeligstilte kommuner kan få de samme tilbud som de bedrestilte. De statlige refusjonsordninger gjøres behovsprøvet etter kommunens økonomi.

14.39 - det bygges lokale helse- og sosialsentra med ulike tjenester, styrt av lokale folkevalgte organ. Her må det tas særlig hensyn til utkantbygder og bydeler som er vanskeligstilt.

14.40 - sykehusene knyttes nærmere til annen helsetjeneste bl.a. ved å opprette flere poliklinikker. Helsetjenestene samordnes slik at en kan skjære ned på ventetid og unødige sykehusopphold.

14.41 - leger, tannleger, psykologer og fysioterapeuter blir offentlig tilsatt på fast lønn og regulert arbeidstid.

14.42 - helse- og sosialarbeiderne får bedre lønns- og arbeidsvilkår.

14.43 - de små sykehusene som finnes opprettholdes. Småsykehus må sikres det personell og det utstyr som trengs for å fylle oppgavene i lokalmiljøet.

14.44 - det må opprettes regionale klagenemnder for pasienter.

14.45 - at den offentlige helsetjenesten i hver kommune skal være ansvarlig for at det blir gitt skikkelig prevensjonsveiledning til alle som ønsker det. Prevensjonsmidlene skal være gratis.

14.46 - en faglig veiledningstjeneste i abortsporsmål bygges ut over hele landet. Tilbudet gjøres kjent og tilgjengelig for alle. Boligtilbud og sosiale tilbud må styrkes vesentlig slik at kvinner får et reelt valg mellom å bære fram barnet eller å ta abort.

14.47 Legemiddelindustrien er en kapitalsterk bransje der utenlandske monopol dominerer. Det er storindustriens profittbehov og ikke de medisinske og sosiale behov som fastsetter prisene. SV vil styrke norsk legemiddelindustri.

SV går inn for at:

14.48 - staten tar over all innenlandsk produksjon og Norsk Medisinaldepot blir et monopol for all import. Apotekvesenet blir samordnet i et offentlig selskap og kravet om nye apotek imøtekommes.

14.49 - privat legemiddelreklame forbys. Statens legemiddelkontroll utbygges.

14.50 - det opprettes hjelpemiddelsentraler i hvert fylke med fagfolk tilknyttet. Alle hjelpemidler dekkes gjennom Folketrygden.

14.51 - det opprettes et statlig informasjonskontor som har ansvaret for å informere om hjelpemidler og for forskning og utbedring av hjelpemidler.

14.52 Det er en klar sammenheng mellom bruk av visse nærings- og nytelsesmidler og sykdom.

SV går inn for at:

14.53 - statens Ernæringsråd må styrkes

14.54 - skadelige varer blir forbudt eller belastet med reklameforbud og økte avgifter.

14.55 - det stimuleres til et sunt kosthold bl.a. ved pris- og avgiftstiltak.

Kap. 15 Rusgiftpolitikk

15.1 Rusgiftkapitalen - både den lovlige og den ulovlige - er en maktfaktor i samfunnet. Alkoholmisbruk slører eller ødelegger stadig større del av befolkninga, samtidig som rusgiftkapitalistenes fortjenester øker. Kampen mot misbruk av alkohol og narkotiske stoffer er derfor en sak som angår arbeiderbevegelsen. SV vil gjenreise kampen i arbeiderbevegelsen mot rusgiftmisbruk og rusgiftkapital.

15.2 Misbruk av alkohol og andre rusgifter er sjukdomstilstander som er uttrykk for sosiale problemer. SV ønsker først og fremst å forebygge alkoholisme og narkomani.

SV vil arbeide for:

15.3 - økt informasjon om virkningene av rusgiftmisbruk.

15.4 - at fagbevegelsen informerer sine medlemmer om alkohol og narkotika.

15.5 - at myndighetene i sterkere grad gir elevene kunnskaper om rusgifter i skolens undervisning.

15.6 - at alle former for alkohol- og tobakksreklame må forbys.

15.7 - opprettelse av et statlig ølmonopol for produksjon og engrosomsetning. Her må det i første rekke produseres svakere ølsorter.

15.8 - at Vinmonopolets utsalgspolitikk må prioritere de svake sortene framfor de sterkere, svak vin framfor brennevin. Prisene på brennevin bør stige i forhold til de svakere sorter.

15.9 - at Vinmonopolet må føre flere alkoholfrie vinslag og reklamere for dem.

15.10 - at økt samla antall skjenkebevillinger må ikke gis. Alle skjenkesteder for alkohol må pålegges å føre flere alkoholfrie sorter. Kommunene bør prioritere alkoholfrie restauranter, og både stat og kommune må støtte opp under deres virksomhet.

15.11 Det trengs en stor grad av nytenking om behandlingsmåter i alkoholistomsorgen. Særomsorgspreget som behandlingen har i dag, må vekk.

SV vil arbeide for:

15.12 - at den framtidige omsorgen i større grad baseres på den primære helse- og sosialtjenesten i nærmiljøet.

15.13 - at desentralisert utbygging av alkoholistomsorgen må bli sett i samband med utbygging av helsetjenesten i fylker og kommuner.

15.14 - at alle sjukehus får avrusningsstasjoner og avdelinger for akutt hjelp som kan avløse fyllearrestene.

15.15 - at staten tar ansvaret for utbygging av omsorgsarbeidet gjennom Helsedirektoratet på samme måte som den andre helsetjenesten.

15.16 - at staten må prioritere medisinsk forskning for behandling av alkoholisme og narkomani.

15.17 - at Norge tar internasjonale initiativ for å sette stopper for narkotikasmuglinga.

15.18 - at myndighetene må ta flere initiativ for å stanse smugling av narkotika inn i Norge.

15.19 - at de narkomane ikke må sees på som kriminelle, men sikres hjelp for avvending fra stoffene.

15.20 - at staten må bygge spesielle institusjoner for å behandle narkomane.

15.21 - at kommunene må få statlig støtte til utbygging av ungdomsklubber og uteseksjoner som kan være med på å styrke det forebyggende arbeidet mot alkohol- og narkotikamisbruket.

Kap. 16 Fremmedarbeidere

16.1 Utenlandsk arbeidskraft fungerer som arbeidsreserve for industrien i alle kapitalistiske land. Bruk av utenlandsk arbeidskraft har ført til et delt arbeidsmarked. Fremmedarbeidere og nordmenn konkurrerer ikke på samme arbeidsmarked. Fremmedarbeidere er generelt billig og mobil arbeidskraft. De tar jobbene nordmenn ikke vil ha, og får dermed lavere status økonomisk og sosialt. Rettslig står de svakt og utdannings- og helsemessig ligger de etter befolkningen forøvrig. Norske og utenlandske arbeidere har felles klasseinteresser og SV ser det som et viktig mål å styrke enheten mellom dem.

SV vil arbeide for at:

16.2 - fremmedarbeidere som kommer til landet må ha krav på menneskeverdige vilkår. Det må ikke legges hindringer i veien for innreise for familiemedlemmer.

16.3 - arbeidskjøpernes bruk av fremmedarbeidere kontrolleres sterkere.

16.4 - alle fremmedarbeidere skal ha samme rettigheter som andre arbeidere uansett hvor de arbeider.

16.5 - fremmedarbeidere må stå likt med nordmenn m.h.t. trygder og skatt.

16.6 - regler som gjelder for utbetaling av stønad etter folketrygden, må være like enten fremmedarbeideren oppholder seg i Norge eller velger å reise hjem.

16.7 - det blir mulighet for å velge mellom å få utbetalt det arbeideren har betalt inn til folketrygden ved hjemreise, uansett alder, eller å få det utbetalt i hjemlandet ved aldersgrensen.

16.8 - fremmedarbeidere får opplæring i norsk i arbeidstida, uten trekk i lønn.

16.9 - tolkesystemet utbygges og tilpasses arbeidernes egne behov.

16.10 - staten overtar grunnskoleopplæring og undervisning av fremmedspråklige elever, og at tilbudet blir likt i hele landet.

16.11 - fremmedarbeidere sikres muligheter til kulturelt arbeid.

16.12 - bevilgninger til organisasjoner, aviser. møter o.l. økes.

16.13 - boligforholdene for fremmedarbeiderne bedres ved sterkere offentlig kontroll med utleievilkår og ved utbygging av organer for boligformidling for denne gruppen.

Kap. 17 Forbrukerpolitikk

17.1 SV tilstreber et samfunn i økologisk likevekt, og der forbruket til enhver tid vurderes ut fra ressurssituasjonen lokalt, nasjonalt og globalt. Produksjonen må innrettes for å dekke de mest nødvendige behov: mat, hus og klær, og et trygt og godt miljø. Men utjamning i samfunnet tilsier en nøktern tilfredsstillelse av disse behov. Luksus for noen betyr fattigdom for andre. Ut fra dette må både produksjon og import kontrolleres, både i omfang, vareslag og varemerker. Først når produksjonen er innrettet på å tilfredsstille de virkelige behovene, kan produktet bli forbruksvennlig.

SV vil arbeide for:

17.2 - å motarbeide produksjon og salg av voldsfremmende litteratur, seriehefter og leker for barn.

17.3 - at varemarked med mange merker med små ulikheter saneres.

17.4 - at varer ikke produseres med innbygd slitasje, kort levetid og vanskelige reparasjonsmuligheter.

17.5 Det offentlige må gjennom sin handels-, pris-, og avgiftspolitikk fremme internasjonal solidaritet og forbrukernes interesser.

SV vil arbeide for:

17.6 - å innføre handelsboikott med de land der det skjer frigjøringskamp.

17.7 - økt import av ferdigvarer fra den nasjonale industrien i u-landa.

17.8 - skjerpet priskontroll

17.9 - maksimalpriser på viktige forbruksvarer.

17.10- økt særavgift på luksusvarer.

17.11 - at det stimuleres til et sunt kosthold gjennom pris- og avgiftstiltak.

17.12 - at skadelige varer blir forbudt eller belastet med reklameforbud og økte avgifter.

17.13 - at forbrukerne, gjennom forbrukerbevegelsen, er medansvarlige for produksjon, og drift av fabrikker og butikker.

17.14 - å styrke utviklinga av nærbutikker.

17.15- å motarbeide private produsent- og forhandlerkjeder som utvikler seg til å beherske markedet.

17.16 - forbrukervennlige markeder for brukte varer.

Kap. 18 Kulturpolitikk

18.1 Det offentlig kulturtilbud må økes som en motvekt til kommersialisert kulturindustri. Ytringsfrihet sikrer også for kulturytringer som står i motsetning til den kapitalistiske massekultur.

SV vil arbeide for:

18.2 - at arbeiderklassens kultur gis større plass i den offentlige kulturformidling.

18.3 - at forholdene legges til rette for at barnas egen kultur får muligheter til å utfolde seg.

18.4 - at samenes særegne kultur gis utviklingsmuligheter.

18.5 - at fremmedarbeiderne sikres muligheter til kulturell aktivitet.

18.6 - støtte til kulturtiltak på arbeidsplassene i samarbeid mellom kulturarbeidere og fagforeninger.

18.7 - å utvide åpningstidene for alle kulturinstitusjoner.

18.8 - at midlene til lokalt kulturarbeid økes kraftig.

18.9 - at kommunene tilsetter aktiviserende kulturarbeidere.

18.10 - at kravene fra kunstnerne om sikre inntekter og økte arbeidsoppgaver innfris.

18.11 - at kunstnerne får full forhandlingsrett knyttet til hver enkelt kunstnerorganisasjon.

18.12 - at komersiell reklame på offentlige steder og på kommunikasjonsmidler erstattes av plakatkunst og annen kunstnerisk utsmykking.

18.13 - at de lokale bibliotek og muséer bygges ut til å bli lokale kultursentra og knyttes bedre sammen med annen kulturarbeid og folkeopplysning i kommunen.

18.14 - at utbygging av lokale teatergrupper og oppsøkende teater utenom de etablerte scener fortsettes.

18.15 - at skuespillere og andre ansatte ved teatrene sikres større innflytelse på teatrenes drift.

18.16 - at Riksteatret og regionteatrene må få bevilgninger som tilsvarer bevilgningene til de faste teaterne og operaen.

18.17 - støtten til norsk filmproduksjon økes vesentlig både når det gjelder spillefilm, kortfilmer og arbeid i lokale filmklubber.

18.18 - at ikke-kommersielle filmselskaper får samme rett til fritt repertoarvalg som teatrene.

18.19 - at fysisk planlegging og arealdisponering foretas ut fra en vurdering av kulturvernhensyn.

18.20 - språklig likestilling og støtter kampen for økt bruk av dialekt i skolen.

18.21 - at det gis bevilgninger slik at alle læreboker kan komme ut på begge mål samtidig.

18.22 - at Stortingets krav om 25% nynorsk i NRK blir oppfylt og at statsbedrifter og statsorganer ellers overholder loven om språklig likestilling.

18.23 - å stimulere til bruk av samisk i skole og administrasjon i samisktalende distrikter.

18.24- at utbygginga av NRK i distriktene prioriteres framfor program II i radioen.

18.25 - å endre de lovregler som gjelder for avisstøtte for å lette forholdene for de mindre avisene.

18.26 - at det gis støtte til folkelige initiativ for å bygge opp en ny lokal presse.

Kap. 19 Idrett

19.1 Masseidrett er en idrett som setter vennskap og solidaritet foran konkurranse, setter helse og sunnhet foran prestasjoner og setter samvær og miljø foran resultater. Det er en idrett for massene og ikke for enerne, en idrett for utøverne og ikke for tilskuerne.

SV går inn for:

19.2 - at idretten blir det offentliges økonomiske ansvar og at det gis større bevilgninger.

19.3 - idrett som når ut til det brede lag av folket, og som fremmer likestilling mellom kjønnene og integrering mellom ulike grupper, og som kan trekke hele familier med.

19.4 - idrettsaktiviteter i lokalmiljøet, dvs. å gjennomføre kulturmeldingas intensjoner om en fordobling av kulturmidlene til kommunen i løpet av 5 år.

19.5 - idrettsanlegg som kan benyttes allsidig og av mange.

19.6 - forholdene legges bedre til rette for uorganisert idrett, mosjonsidrett, friluftsliv, og idrettstiltak for eldre.

19.7 - sikring av friarealer og turområder.

19.8 En folkelig idrett står i skarp kontrast til den kapitalistiske idretten hvor resultatene og persondyrkelsen tillegges stor betydning, hvor toppidretten og eneren prioriteres, og hvor kapitalkreftene infiltrerer og kontrollerer idretten. Denne idretten har sterke sosiale skjevheter og virker diskriminerende overfor de svake grupper i samfunnet.

SV vil derfor gå i mot:

19.9 - stjerneidrett og kommersialisering av idretten.

19.10 - idrett som ikke kan innpasses i en ønskelig arbeids- og familiesituasjon.

19.11 - urimelig ressurskrevende idrettsarrangementer. f.eks. de olympiske leker i sin nåværende form.

19.12 - idrettslig kontakt med rasistiske og fascistiske stater.

Kap. 20 Konstitusjonelle reformer

20.1 Bare et sosialistisk samfunn kan bli et virkelig demokratisk samfunn. Dagens norske samfunn er udemokratisk fordi kapitaleierne styrer landets utvikling. De kontrollerer gjennom sin eiendoms- og disposisjonsrett over kapitalen, hva som produseres, hvordan det produseres og hvor det produseres. Det er ikke mulig å skape et demokratisk samfunn uten at de som skaper verdiene, arbeiderklassen sjøl har makta. Arbeiderklassen kan ikke få kontroll med samfunnsutviklinga uten et brudd med kapitalismen. Demokratiske reformer under kapitalismen bør peke framover mot et slikt brudd og bort fra statskapitalistiske løsninger.

20.2 Arbeiderklassen har kjempet til seg en rekke demokratiske rettigheter under kapitalismen. Blant disse er stemmerett, organisasjonsfrihet og en begrensa trykke- og ytringsfrihet. SV ser det som sin oppgave å forsvare og utvide disse rettighetene. Et sosialistisk samfunn bygger på slike rettigheter.

SV vil:

20.3 - senke stemme- og valgbarhetsalderen til 18 år.

20.4 - arbeide for at det innføres stemmerett for fremmedarbeidere ved kommune- og fylkestingsvalg.

20.5 - gå inn for rådgivende folkeavstemming i viktige spørsmål.

20.6 - gå inn for en mer demokratisk valgordning, slik at partiene i større grad blir representert ut fra sin tilslutning i folket. Partiet som har tilslutning fra minst 2% av velgerne bør ha rett til tilleggsmandater dersom de ved det ordinære valg er blitt underrepresentert. SV vil støtte enhver bedring av den naværende valgordning.

20.7 - gå inn for endring av valgordninga, slik at ingen av kjønnene vil få færre enn 40% av stortings- og fylkestingsrepresentantene.

20.8 - støtter lovforslag om at det ved nominasjoner til kommunevalg bare kan tillates lister der begge kjønn har minst 1/3 av kandidatene.

20.9 - arbeide for endring av lovbestemmelsen om embedsmenns uavsettelighet.

20.10 - arbeide for avvikling av monarkiet, og innføring av republikk i Norge.

20.11 - arbeide for opphevelse av statskirkeordningen. Alle fortrinn med hensyn til lovverk og bevilgninger som i idag tilfaller statskirken bør falle bort. Etter en kort overgangsperiode bør kirkesamfunnene sjøl stå for innkreving av kirkeskatt og alle indre økonomiske forhold. De kirkelige organisasjoner likestilles med andre m.h.t. offentlige tilskottsordninger.

20.12 - gå mot at fylkestingene overordnes kommunestyrene. Fylkeskommunene må ikke utvikle seg til «overkommuner» i forhold til primærkommunene. SV går inn for at avgjørelser desentraliseres fra staten til lokale statsorganisasjoner og lokale folkevalgte organer.

20.13 - arbeide for at mulighetene til deltaking i folkevalgte organer bedres. Offentlige husmorvikar- og barnevaktordninger må bygges ut, ordningene med økonomisk godtgjøring for arbeidet i slike verv styrkes og retten til arbeidsfri for deltaking i offentlige verv må trygges bedre.

20.14 - gå inn for at ingen stortingsrepresentant skal kunne sitte mer enn to perioder sammenhengende.

20.15 - forby danning av nynazistiske og fascistiske partier.

Kap. 21 Internasjonal solidaritet og fredsarbeid

21.1 SVs utenrikspolitikk bygger på disse prinsippene:

· kamp for sosialisme i Norge. Dette er den norske arbeiderklasses viktigste bidrag i kampen mot imperialismen.

· solidaritet og enhet mellom arbeidsfolk på tvers av landegrensene.

· alliansefrihet og sjølråderett

· fred og nedrustning, mot kapprustning og blokkpolitikk.

· en rettferdig økonomisk verdensordning bygd på internasjonal solidaritet med undertrykte folk.

21.2 SV støtter kampen som de undertrykte folk verden over fører for nasjonal uavhengighet og sosial frigjøring.

21.3 SV støtter frigjøringskampen i det sørlige Afrika og vil arbeide for at Norge må:

· støtte kampen for rask og ubetinget frigjøring av Zimbabwe, både politisk og økonomisk,

· anerkjenne SWAPO (Den sørvestafrikanske folkeorganisasjon) som eneste representant for folket i Namibia og gi SWAPO støtte.

· gi økonomisk støtte til ANC (Den afrikanske nasjonalkongressen i Sør-Afrika) og til kampen for fullstendig frigjøring for folket i Sør-Afrika.

· bryte de økonomiske forbindelsene med Sør-Afrika og arbeide for en bindende våpenboikott av landet.

· i FN og andre internasjonale organer arbeide for full isolering av rasistregimene i Zimbabwe (Rhodesia) og Sør-Afrika, og yte bistand til de folk og stater som i særlig grad må bære byrdene ved kampen mot rasismen og undertrykkelsen i det sørlige Afrika.

21.4 SV støtter den kamp folkene i Latin-Amerika fører mot militærdiktatur, fascisme, undertrykkelse og imperialisme. Norge må støtte de demokratiske kreftene i Latin-Amerika mer aktivt og

· motta flere flyktninger fra Latin-Amerika, særlig Chile,

· gi direkte støtte til den chilenske motstandsbevegelsen,

· bryte de økonomiske og politiske forbindelsene med Chile,

· gå inn for at Verdensbanken og andre internasjonale organisasjoner der Norge er medlem, slutter å støtte Chile.

· Norge må øke handelen med og bistanden til Cuba Ambassaden i Havanna må gjenopprettes.

21.5 SV støtter palestinernes kamp for sine rettigheter i Palestina. SV ser PLO som eneste rettmessige representant for det palestinske folk og stiller seg solidarisk med PLOs nasjonale og sosiale frigjøringskamp. SV støtter PLO i kravet om en palestinsk stat der verken jøder eller arabere blir utsatt for religiøs eller annen form for diskriminering. SV tar avstand fra Syrias innblanding og militære okkupasjon i Libanon.

21.6 Norge må gi omfattende bistand til gjenreisning og utviklingsarbeidet i Indokina og bør planmessig utbygge det økonomiske samarbeidet med de landa som ønsker det.

21.7 SV støtter arbeidet for gjenforening av Korea på fredelig vis og krever at de amerikanske styrkene som står i Sør-Korea under FN-flagg, blir sendt hjem.

21.8 Norge må anerkjenne Folkerepublikken Øst-Timor. SV støtter frigjøringsbevegelsen FRETILINs kamp mot den indonesiske okkupasjonen av Øst-Timor.

21.9 SV støtter den kamp som føres i Øst-Europa for menneskerettighetene slik de er fastslått i Helsingfors-erklæringen. SV krever at Norge aktivt arbeider for at også de vesteuropeiske land overholder Helsingfors-avtalen, særlig menneskerettigheter som ytringsfrihet og retten til arbeid.

21.10 SV støtter kravene om en rettferdig økonomisk verdensordning som gjør slutt på imperialismens herredømme. Dette krever endringer i det internasjonale handelskreditt- og pengesystemet og en ny fordeling av verdens industriproduksjon. SV vil motarbeide de flernasjonale selskapene og støtte alle tiltak for at u-land sjøl skal få herredomme over sine ressurser gjennom nasjonalisering o.l.

21.11 Bare økt sjølråderett vil gjøre det mulig for Norge å finne sin plass i en slik ny verdensordning. SV går mot at Norge skal inngå i maktblokker av økonomisk, militær, handelspolitisk eller energipolitisk art, rettet mot u-landas rettferdige krav om nasjonal råderett, internasjonal utjamning og solidarisk handel. Norge må avvise den splittelses- og utpressingspolitikk som vestlige stormakter, anført av USA, driver, og i stedet arbeide for at det blir bygd opp et internasjonalt samarbeid innen FN, basert på solidaritet og rettferdig fordeling.

21.12 Kampen om verdens ressurser vil tilspisse seg i åra som kommer. SVs grunnlag er prinsippene om nasjonal sjølråderett og internasjonalt samarbeid gjennom FN-organer om en rettferdig ressursfordeling. Industrilands forbruk av verdens ressurser ligger på et for høyt nivå i dag. Særlig kamp mot de flernasjonale selskapenes kontroll med markedene er nødvendig for å endre denne fordelinga.

21.13 SV går inn for at norsk utenrikshandel i større grad må bygge på handelsavtaler. Særlig må handelen med u-landa styres gjennom ikke-utbyttende handelsavtaler. På den måten kan Norge gå utenom de internasjonale monopolene som kontrollerer og høster fortjenesten av verdensomsetningen av en rekke varer.

21.14 Norge må inngå avtaler om faste råvarekjøp direkte fra u-landa til høyere priser enn verdensmarkedets.

21.15 Norge må øke importen av bearbeidede varer fra nasjonale industrier i u-land. Slik import bør i første rekke erstatte import fra i-land.

21.16 Det tjener ikke u-landa at de flernasjonale selskapene flytter arbeidskraftkrevende industri til u-land for å utnytte billig arbeidskraft der. Solidarisk handel og industrireising i u-land basert på egne råvarer, vil kreve omstillinger i Norge, fordi norsk næringsliv er preget av den plass Norge har hatt i den internasjonale arbeidsdelinga. Men slike omstillinger må ikke få ødelegge næringsgrunnlaget i norske lokalsamfunn. SV går mot de strukturendringer som nå rammer industri i utkantene og kvinnearbeidsplasser for å tilpasse næringslivet til oljeøkonomien, ofte under dekke av at årsaken til nedleggelsene er lavprisimport fra u-land.

21.17 SV går mot at staten garanterer norske kapitalisters investeringer og økonomiske interesser i u-land. Det må settes strenge regler for å tillate utførsel av kapital til investeringer i u-land. Subsidier, kreditter eller garantier til norske kapitalinteresser som konkurrerer om markeder og posisjoner i u-land, må ikke blandes sammen med u-hjelp. Slike tiltak må ikke bli et middel til å motvirke en rettferdig økonomisk verdensordning.

21.18 Norge må støtte oppbygging av nasjonale handelsflåter i u-land og u-landas krav om å få frakte en større andel av varer på egne skip. SV støtter u-landas krav om større kontroll med linjekonferansene. Norske rederes profittinteresser må ikke stå i veien for en slik utvikling. Derfor må den nasjonale kontrollen med norske redere styrkes, og deres adgang til å etablere virksomheter utenlands må begrenses. Det er nødvendig å beskytte rettighetene til de utenlandske besetningsmedlemmene på norske skip. I dag blir de ofte utnyttet som billig arbeidskraft.

21.19 Det internasjonale energibyrået IEA er en USA-dominert rikmannsklubb rettet mot u-landas forsøk på å skape en ny økonomisk verdensordning. IEA tar sikte på å utvikle nye energikilder som Nordsjø-olje og atomkraft. IEA bygger på fri etableringsrett og fri kapitalbevegelse innen energisektoren, og medlemslanda skal fjerne hindringer for økt energiproduksjon. Derfor vil det å godta målene for IEA si at vi godtar en sterk begrensning av norsk sjølråderett og økt energiproduksjon uten å ta økologiske hensyn. SV krever at Norge ikke fornyer sin særavtale med IEA og trekker tilbake sin tilslutning til IEAs langtidsprogram. SV går inn for statsstøtte til opplysningsutvalget om IEA.

21.20 SV ser utviklingshjelp som en del av en samlet norsk politikk overfor u-land, i tråd med de prinsipper og tiltak som er nevnt foran.

21.21 SV arbeider for at tosidig norsk u-hjelp gis til land som

· arbeider for sosial utjamning og forbedringer

· som frigjør kreftene hos de breie lag av folket,

· tar sikte på å vinne nasjonal råderett over produksjon og teknologi.

21.22 Et særlig ansvar har vårt land for å yte bistand til land som er påført store ødeleggelser i sin kamp mot imperialismen (Indokina, det sørlige Afrika).

21.23 Norsk bistand bør være slik utformet at mottakerne står fritt til å bruke støtten slik det best tjener deres utviklingsformål.

21.24 SV vil arbeide for at prinsippene om u-hjelp til utjamning og frigjøring også må rå i internasjonale organers bistandsvirksomhet. Verdensbanken og dens underorganer fører en politikk i motsatt retning, og SV går derfor imot at bistand går gjennom disse organer, og går i stedet inn for opprettelse av en nordisk utviklingsbank.

21.25 USA-imperialsmen bygger mer og mer ut sitt samarbeid med land som Brasil, Iran, Indonesia, Israel, Zaire og Sør-Afrika. Disse statene fører en aggressiv utenrikspolitikk overfor naboland og hindrer nasjonal og sosial frigjøring og utvikling. SV går derfor mot at Norge skal sette i gang samarbeidstiltak med slike regimer.

21.26 SV arbeider for at FN skal bli det viktigste forum for internasjonalt samarbeid. Norge må i FN aktivt støtte arbeidet mot kolonialisme og rasisme og for nasjonal og sosial frigjøring.

21.27 Norge må støtte arbeidet for en internasjonal nedrustningskonferanse i FN-regi. Denne konferansen må ha som mål å komme fram til forpliktende internasjonale avtaler som skal føre til fullstendig og alminnelig internasjonal nedrustning.

21.28 SV vil arbeide for full avvæpning av militærmakta i Norge og gå mot enhver bevilgning til våpen til et imperialistisk militærapparat. SV kommer til å stemme mot alle bevilgninger til militærapparatet i Norge så lenge Norge er medlem av NATO og miIitærapparatet fungerer i en imperialistisk sammenheng.

21.29 Blokkpolitikken er en alvorlig trussel mot freden og folkenes frigjøring. SV vil arbeide for norsk utmelding av NATO og for et alliansefritt Norge. SV vil på alle områder arbeide for å styrke Norges sjølråderett.

21.30 Inntil en norsk utmelding av NATO finner sted vil SV

· arbeide for at Norge trekker seg ut av NATOs felles kommandosystem, og slik at utenlandske kommando-sentra og militæranlegg som Omega og Loran C stasjonene blir nedlagt.

· arbeide for at Norge trer ut av det politiske og sivile samarbeid i NATO.

· bekjempe all utbygging av rustningsindustrien i Norge og samordning av rustningsindustrien i NATO-landa.

21.31 SV arbeider for å forsvare seieren fra EF-kampen og vil motarbeide alle forsøk på å knytte Norge nærmere til EF. SV tar også avstand fra alle forsøk på å binde Norge til "internasjonalt samarbeid» bygd på de samme prinsipper som EF.

21.32 SV støtter prinsippene i sluttakten fra Konferansen om sikkerhet og Samarbeid i Europa: Nasjonal sjølråderett, grensenes ukrenkelighet, ikke- innblanding i statens indre forhold og at konflikter ikke skal løses ved bruk av vold. Norge må aktivt trygge de prinsippene som er uttrykt i avtalen, også når det gjelder menneskerettigheter, informasjonsutveksling, menneskelige kontakter og samarbeid på det økonomiske, kulturelle og miljømessige området.

21.33 SV går inn for oppløsning av alle militærblokker og støtter alle tiltak som gjør det vanskeligere for stormakter å diktere de fattige og undertrykte land.

21.34 SV tar avstand fra ethvert forsøk på å basere forsvar av Norge på atomvåpen. Atomvåpen må utgå av planene for forsvaret av Norge. Det bør opprettes en traktat om Norden som atomvåpenfri sone. Fremmede militære baser og anlegg må ikke finnes i Norge.Forsøkene på å omgå og uthule de avgitte erklæringer mot fremmedbaser og mot atomvåpen i Norge må avsløres og bekjempes.

21.35 Norge må arbeide for en traktat der statene forplikter seg til å ødelegge alle atomvåpen. Norge må som et første skritt arbeide for en traktat der statene forplikter seg til ikke som første stat å ta i bruk atomvåpen.

21.36 Norsk rustningsindustri må nedlegges. De ansatte må sikres alternativt arbeid.

21.37 Det må gis økte bevilgninger til det norske nedrustningsutvalget og til organisasjoner som driver arbeid for fred og nedrustning.

21.38 SV arbeider for rett til politisk militærnekting på situasjonsbestemt politisk grunnlag.

21.39 SV går mot innføring av verneplikt for kvinner og alle forsøk på å trekke kvinner inn i militæret.

21.40 SV forutsetter at de ansatte i militæret sikres alternativt arbeid. Staten garanterer kommuner som har hatt stor militær virksomhet tilstrekkelig sysselsetting.

21.41 Militaristisk propaganda og forberedelser til å bruke militærapparatet mot arbeiderbevegelsen og progressive organisasjoner må bli avslørt og stanset.

21.42 SV vil arbeide for at unntakslover og krigsrett blir avskaffa.

17 hovedkrav for 1977 - 81

« 17 hovedkrav for 1977- 81» ble vedtatt på SVs landsmøte i mars 1977. Dette 17- punktsprogrammet oppsummerer de viktigste sakene for SV ved valget 1977. Det er ikke så detaljert som Programmet for SVs arbeid i Stortinget som er trykt foran.

Dette 17-punktsprogrammet er tilgjengelig i en egen brosjyre med tittelen "17 hovedkrav for 1977- 81".

1. Arbeidermakt mot kapitalmakt

Demokrati på arbeidsplassen betyr at flertallet, de ansatte, skal bestemme over forholdene på arbeidsplassen.

SV støtter alle tiltak som gir arbeiderne makt over sin egen arbeidssituasjon og over de verdiene de skaper.

Fagforeninger og klubber skal ha rett til å stanse planer om innskrenkninger og bedriftsnedleggelser. Arbeiderne skal ha rett til å nedlegge veto mot helsefarlige arbeidsforhold, og det må være opp til kapitaleierne å bevise at arbeidet ikke er skadelig og helsefarlig for arbeiderne.

SV går ellers inn for:

· flertall for de ansatte i arbeidsmiljøutvalgene dersom de krever det

· bedriftshelsetjenesten under de fagorganisertes kontroll

· forbud mot bevilgninger fra bedrifter til politiske organisasjoner

· rett til full informasjon om alle spørsmål angående bedriftens regnskap og investeringer og til å bruke egen eksperthjelp

· lovfestet rett til avtale for de ansatte

· flertallet for de ansatte og folkevalgte i bedriftens styrende organer

· partipolitisk uavhengig fagbevegelse

· forbud mot enhver politisk gransking eller registrering av arbeidere fra bedriftsledelsens side

· at bedriftshelsetjenesten blir en del av den offentlige helsetjenesten

2. Staten må overta treforedling, verfts- og tekoindustrien.

Under kapitalismen er arbeidsplassene aldri trygge. Hele næringer kan i nedgangstider bli truet av nedlegging og dermed sette lokalsamfunn i fare.

Statlige tiltak kan dempe disse krisevirkningene. SV støtter krav fra de ansatte og lokalsamfunn om statsovertaking av bedrifter og næringer, bl.a. krav fra arbeiderne i treforedlings-, verfts- og tekoindustrien. Ved statsovertaking vil SV stille krav om økte retter for de ansatte i samsvar med pkt.1 i dette programmet.

Men statsarbeidsplasser i en kapitalistisk økonomi er ikke alltid trygge. Derfor stiller SV som mål at arbeiderne sjøl tar makta og bygger sosialismen, et nytt økonomisk system og en ny statsform basert på arbeidermakt.

For å sikre kontrollert avvirkning av ressursene og fritids- og rekreasjonsområder for folk, vil SV også gå inn for statsovertaking av de store skogeiendommene.

Storkapitalen i bank, forsikring og industri, er i dag grundig sammenvevd. Vedtak i lukkede direksjonsrom om utlån og garantier kan være skjebnesvangre for hundrevis av arbeidsplasser. Gjennom statsovertaking av bank- og kredittvesenet kan en kreve full offentlighet omkring avgjørelsene. Det blir mulig å stille politiske krav. Dessuten vil "grå" pengetransaksjoner, spekulasjoner og kapitalflukt bli vanskeliggjort.

3. Nei til utenlandsk kapital i Norge.

De flernasjonale selskapene er en stor trussel mot norsk sjølråderett. De begrenser arbeidernes muligheter til kamp for sine interesser, fordi de kan overse faglige aksjoner og true med nedleggelser. Arbeidsfolk kan lettere bekjempe norske kapitalister enn dem som hører hjemme i Brüssel eller Wall Street.

SV krever derfor hjemkjøp av utenlandskeide aksjer i norske bedrifter.

Regjeringa må følge opp kravet fra EF- kampen om at flernasjonale selskaper skal ut av Norge. SV går også inn for statsovertaking av de utenlands-eide oljeraffineriene i Norge.

4. Arbeidsfolk må styre lønnsoppgjørene - nei til kombioppgjør.

De kombinerte inntektsoppgjørene bryter ned fagbevegelsen som en sjølstendig politisk kraft. Statlige inngrep i lønnsoppgjøret ødelegger den frie forhandlingsretten, svekker kampkrafta til de fagorganiserte og gir ekspertene stor makt. De kombinerte oppgjørene brukes til å subsidiere kapitaleierne.

Lønnstillegg må gis som kronetillegg, ikke prosenttillegg. Målet for SV er reell likelønn.

For å hindre at inflasjonen skal uthule resultatet av tariffoppgjørene, går SV inn for styring av investeringene for å dempe presset på prisene, skjerpet priskontroll og maksimalpriser på viktige forbruksvarer.

5. Kamp mot arbeidsløsheten.

Det er en stor skjult arbeidsløshet blant kvinner, ungdom, eldre, yrkesvalghemmede, og de som bor i utkantstrøk. Krisa i den kapitalistiske økonomien fører til arbeidsløshet også blant andre grupper. SV kjemper for et samfunnssystem der retten til arbeid ikke er tomme ord, men en selvfølge.

Kan ikke arbeid tilvises på hjemstedet, skal det ytes arbeidsløshetstrygd uten krav om opptjeningstid og flytting.

Sjuketrygdordninga må omfatte hjemmearbeidende kvinner, kvinner i jordbruket og andre grupper som i dag faller utenfor.

Sjukepenger utbetales fra første dag.

Hjelpeordninger i hjemmene må utbygges. SV vil også gå mot den stadig økende pendling og kreve at arbeidsplasser etableres der folk bor. Dette kan gjøres gjennom lovbestemt etableringsstyring og offentlige industriselskaper. Når bedrifter trues av nedlegging, må de ansatte sammen med kommunene gis økonomiske muligheter til å overta driften.

6. Kortere arbeidsdag for alle.

Lang arbeidstid, høgt arbeidstempo, overtidsarbeid og lang reise tii og fra arbeidet skaper stress både i arbeidstid og fritid. Kortere arbeidstid uten økt arbeidspress eller senking i lønn, må innføres. Dette vil gi større muligheter for at foreldre kan dele ansvar for barn, og at menn tar sin del av arbeidet i hjemmet. Det vil også gi større mulighet for faglig og politisk virksomhet. SV går inn for lettere adgang til deltidsarbeid med fulle rettigheter.

SV vil arbeide for lik arbeidsdag for alle funksjonærer og arbeidere med sikte på 7 timers arbeidsdag på 5 dagers uke innen 1978. Arbeidstida for skiftarbeidere, turnusarbeidere o.l. må forkortes tilsvarende. På lengre sikt må det innføres 6 - timers arbeidsdag for alle.

Arbeidstida for småbarnsforeldre nedsettes.

SV går inn for at prosentsatsen for feriepenger forhøyes, og at nord-norske lønnstakere får en ekstra ferieuke fra ferieåret 1978/79.

7. Lik folketrygd for alle.

SV går inn for lik trygd for alle. SV går inn for en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjonene gjennom øking av særtillegget. Innen 1981 skal eldre og uføre ha en pensjon som tilsvarer den pensjonen en gjennomsnittlig lønnet industriarbeider får med full opptjeningstid. SV går også inn for at det offentlige skal bekoste installasjon av telefon og den faste telefonavgiften for trygdede.

8. For utjamning - ta fra eierinntektene.

Vårt skattesystem gjenspeiler det kapitalistiske samfunn. Kapitaleierne skattlegges ikke tilstrekkelig og mulighetene for skatteunndragelser er store. SV krever at det omgående gjennomføres en aksjonsplan mot skattesnyteri.

Den indirekte skattelegginga må ikke føre til en urettferdig belastning for vanlige lønnsmottakere.

En ny skattelov må sikre dette. MOMS-systemet må avskaffes. Livsnødvendigheter som bolig og matvarer må unntas for indirekte skatt.

De med laveste inntekter må få skattelette, og skatten på de store inntektene må skjerpes. Bedriftsskattelegging må skjerpes.

9. Byer til å leve i.

Trafikkaoset bryter ned livsmiljøet i byer og tettsteder. For å snu denne utviklinga krever SV en radikal utbygging av den kollektive trafikken. Lavere takssatser må innføres, men målsettingen er at den skal bli gratis. Kollektivtrafikken skal prioriteres på bekostning av privat bilisme. Staten må gi større støtte til trafikksikkerhetstiltak.

Byggekostnadene og statens lånepolitikk har ført til en enorm økning av bo-utgiftene. Derfor må husbankrenta snarest senkes, og momsen på boligbygg må fjernes.

Det må innføres tvungen offentlig boligformidling i pressområdene for å få en rettferdig fordeling av boligene. SV krever at kommunene får lovhjemmel til å ekspropriere på en slik måte at all spekulasjon med tomtearealer og boliger opphører.

Kulturpolitikken må omfatte tiltak i lokalmiljøet og stimulere beboernes egne tiltak. Mye av de problemer som ungdom har i disse miljøer, kommer av manglende midler og manglende muligheter til fritidsutfoldelse. SV krever også at det må bygges ut gode lekeplasser for barn.

10. Barnehager til alle barn.

I dag er det bare et mindretall av dem som ønsker det, som får barnehageplass til sine barn.

Alle barn har krav på å få et tilbud som betyr at de kan få utfolde seg i leik og samvær med andre barn under betryggende pedagogisk tilsyn.

SV krever at utbygging av barnehager blir trappet opp slik at alle som ønsker det, kan få gratis barnehageplass til sine barn innen 1985. SVs syn er at gratis barnehageplass er et like sjølsagt krav som gratis skolegang. Statstilskuddet til drift av barnehager må økes til 60 %. Barnehager til alle barn er også en forutsetning for at kvinner skal ha mulighet til å ta lønnet arbeid utenfor hjemmet.

11. Sjølbestemt abort - sjølråderett for kvinnene.

Den nye abortloven har ikke gjort slutt på den ydmykende og fornedrende behandlingen av abortsøkende kvinner. Dette viser at enhver abortlov som ikke innebærer sjølbestemt abort, vil virke forskjellig og gå hardest ut over de sosialt sett svakest stilte. Det er kvinnene sjøl som må avgjøre om de vil ha abort eller ikke. Kravet om sjølbestemt abort er et krav om kvinnenes råderett over sin egen kropp og livssituasjon.

SV vil fremme forslag om lov til sjølbestemt abort i kommende Stortingsperiode. SV ser ikke kravet om sjølbestemt abort isolert fra andre viktige politiske spørsmål, og krever parallelt med sjølbestemt abort gratis barnehager for alle barn, bedre boligforhold. Kvinners rett til arbeid og sjølstendig økonomi. Alle abortsøkende må ha tilbud om frivillig rådgivning. Den offentlige helsetjenesten må sørge for at det i hver kommune blir gitt tilfredsstillende tilbud om prevensjonsveiledning, med gratis prevensjonsmidler.

SV går inn for endringer i sykehusenes ansettelsespolitikk, slik at helsepersonells reservasjonsrett ikke må gå utover de abortsøkende.

12. Ingen oljeboring nord for 62. breddegrad.

Rask utvinning av olje kan bety store skadevirkninger for ressursene i havet. Mulighetene for eksplosjoner og ulykker med fare for arbeidernes liv og helse øker når tempoet drives opp. Dette er en utvikling som SV vil motarbeide.

SV går mot enhver oljeboring nord for den 62. breddegrad.

SV vil bruke oljeinntektene fra Nordsjøen til å utvikle distrikts-Norge. Det må utbygges gode kommunikasjoner bl.a. veger til vegløse strøk. Nord-Norge-banen må føres videre.

Hurtigruta mellom Bergen og Kirkenes må opprettholdes.

SV krever at det opprettes arbeidsplasser i foredlingsindustri i distriktene, og at de eksisterende arbeidsplassene i jordbruk, fiske og industri må sikres slik at bosettinga kan opprettholdes.

13. Norsk råderett over oljen - nei til IEA.

Oljerikdommene tilhører hele det norske folk. Oljeinntektene må brukes til utvikling av distrikts-Norge og til solidaritet med verdens fattige folk.

SV krever at internasjonale kapitalinteresser må fjernes fra oljevirksomheten.

SV går inn for redusert utvinningstakt i Nordsjøen og at produksjonen ikke må overstige 50 millioner tonn olje-enheter årlig.

Olje som ilandføres i Norge, skal som hovedregel ilandføres fra bøye og foredles ved norske raffinerier og petrokjemiske anlegg. SV går mot videre utbygging av Statfjordfeltet.

Norge er nå knyttet til det vestlige energibyrået IEA. SV går inn for å bryte med IEA, en organisasjon av verdens rikeste og mest energibrukende nasjoner.

14. Økt sjølberging - styrk jordbruk og fiske.

Matvarekrisen i verden blir stadig verre. Derfor er det nødvendig at Norge innser sitt ansvar og øker sjølberginga på mat. Skal dette kunne gjøres, må jordbruket styrkes og et desentralisert bosettingsmønster opprettholdes.

SV vil bruke subsidier og andre økonomiske virkemidler for å endre kostvanene og hindre sløsing med proteiner.

Avgifts- og skattepolitikk må legges om slik at den favoriserer driftsformer som er særlig egnet i Norge. Småbruk og kombinasjonsbruk må støttes. Inntektene i jordbruket må jevnes ut mellom store og små bruk - mellom produksjoner og landsdeler.

Fellestiltak og samvirke må få økt støtte. Inntektene i jordbruket må komme på høyde med inntektene i industrien i kommende Stortingsperiode. Kystfiskerens interesser må trygges. Både for å trygge bosettingsmønstret på kysten og å sikre en mest mulig forsvarlig utnytting av fiskeressursene, er det nødvendig å styrke kystfiskeflåten. Denne flåten må være grunnstammen i fangstflåten. Dette krever en desentralisert utbygd fiskeindustri, tilpasset de lokale forhold.

15. Nei til atomkraft.

Atomreaktorer som lager kjernekraft, er en stor fare for hele livsmiljøet, særlig p.g.a. faren for radioaktiv stråling.

Slike kraftverk er å eksperimentere med liv og helse som ikke kan tillates. Derfor går SV mot atomkraftverk. Norges kraftforsyning skal ikke bygges på atomkraft. SV krever derfor at all prosjektering og planlegging av atomkraft innstilles.

SV foreslår i stedet at det settes i gang forskning for å utvikle alternative energikilder og tiltak som kan redusere svinnet i den eksisterende energitilgangen.

SV går inn for å redusere veksten i energiforbruket til 2 % årlig, og utflating av veksten i 1990.

SV vil oppnå dette ved gradvis nedtrapping av den kraftkrevende industri og på produksjon av elektrisk kraft i gasskraftverk på plattform i Nordsjøen. Tapet av arbeidsplasser i kraftkrevende industri må erstattes av nye i miljøriktig industri.

16. Kapprustinga i verden fortsetter med uforminsket kraft.

Av NATO-landa er det bare USA, Vest-Tyskland og Frankrike som bruker mer penger til militærvesenet pr. innbygger enn Norge.

Rustningskappløpet virker ødeleggende på alle lands sosiale og økonomiske utvikling. Det brukes i dag 300 milliarder dollar til opprustning årlig i verden.

Hendelsene bl.a. i Chile har vist at sosialister må være forberedt på at militærmakta kan bli satt inn mot en sosialistisk massebevegelse. Og i en krig hvor de ulike kapitalistiske stater slåss om å fordele markeder og råvarer seg imellom, er det alltid den internasjonale arbeiderklasse som blir brukt som slaktoffer i kapitalismens ville spill.

SV vil arbeide for full avvæpning av militærmakta i Norge og gå mot enhver bevilgning til våpen i et imperialistisk militærapparat.

Innkjøpet av F-16 jagerflyene er en uhyrlig sløsing med ressurser som SV tar avstand fra. Trygge arbeidsplasser kan ikke skapes på grunnlag av produksjon av krigsutstyr. Å delta i rustningskappløpet er en like sterk trussel mot folks liv som det at en ikke får arbeid. Derfor: Stopp rustningsvanviddet.

NATO er imperialismens militærsystem - NATO må ut av Norge.

17. Solidaritet med de undertrykte folkene. Bryt alle forbindelser med Sør-Afrika.

Over hele verden kjemper undertrykte folk for nasjonal, sosial og økonomisk frigjøring som i Chile, Midt- Østen og i det sørlige Afrika.

Apartheidsystemet i Sør-Afrika bygger på raseundertrykking og utbytting av svart arbeidskraft. Okkupasjonen av Namibia fortsetter, og sør-afrikansk opprustning er en trussel mot nabostatene. SV s krav er at Norge bryter alle forbindelser med Sør-Afrika. Det må gis direkte støtte til dem som kjemper for frigjøring. Alt militært samarbeid mellom NATO og Sør-Afrika må avsløres og motarbeides.

Internasjonal solidaritet betyr økt støtte til frigjøringsbevegelsene. SV vil også arbeide for at Mosambik, Angola, Vietnam og Cuba må først og fremst bli hovedsamarbeidsland for norsk utviklingshjelp. Bistand må ikke brukes som støtte for norsk næringsliv. Utenrikshandelen og skipsfarten må legges om for å etterkomme de rettferdige kravene som u-landa har stilt om «en ny økonomisk verdensordning».