SOSIALISTISK FRAMTID. Politisk informasjon fra Sosialistisk Folkeparti

SOSIALISTISK

FRAMTID

Politisk informasjon fra Sosialistisk Folkeparti

Valgprogram 1973 - 77

A. INNLEDNING

1. Norge er økonomisk, politisk og militært en del av den kapitalistiske verden, et klassesamfunn der et lite mindretall eier og kontrollerer de økonomiske verdiene og produksjonsresultatet og derfor også har en politisk makt som umuliggjør folkestyret.

2. Den moderne kapitalismen, med rovdrift på natur og mennesker, militær blokkpolitikk bygd på atomvåpen og imperialistisk utplyndring av fattige land, er en trusel mot menneskeheten. Kapitalismen skaper økende rikdommer og makt for noen få rike, men gir ikke trygghet, trivsel og rettferdighet for de brede lag av folket. Derfor må kapitalismen avskaffes og erstattes av et sosialistisk demokrati der folket eier samfunnets ressurser i fellesskap og forvalter dem gjennom direkte og desentralisert folkestyre.

3. Kampen mot EF-medlemskap var en kamp mot kapitalisme og utenlandsk storkapitals innflytelse i Norge og en kamp for norsk sjølråderett og folkestyre. Folkets nei til medlemskap kan utnyttes til økt handlefrihet og til å sikre norsk kontroll over den økonomiske politikken, industripolitikken og distriktspolitikken med sikte på utjamning i levekåra og bevaring av bosettingsmønsteret. Framtidige avtaler med EF må ikke stå i strid med disse målsettinger.

4. Sosialistisk Folkeparti vil føre folkets kamp videre i stortingsperioden 1973-1977 ved å bekjempe

- kapitalens makt i det norske samfunn

- miljøødeleggelse og rovdrift på naturressurser

- norsk medlemskap i EF og NATO, atomopprustning

- utbytting og undertrykking av de fattige land

- utenlandsk infiltrasjon i norsk næringsliv

- sentralisering, press og vantrivsel i byene

- utarming av og fraflytting fra distriktene

- diskriminering av kvinnene i arbeids- og samfunnslivet

- strukturrasjonalisering, akkordjag og helsefarlig arbeid

- lønnsnemnd og samordnede inntektsoppgjør

- moms og andre usosiale skattesystemer

5. I stortingsperioden 1973-1977 vil SF kjempe for:

- retten til arbeid, like kår for alle, uansett kjønn, yrke og bosted

- likestilling mellom arbeidere og funksjonærer, kvinner og menn i arbeidslivet

- å bevare bygdene og den spredte bosetting og øke sysselsettinga i bygdenæringene

- samfunnets overtaking av banker, forsikringsselskaper og større bedrifter

- makt til lokalsamfunnet, sjølstyre på arbeidsplassene og i utdanningsverket

- nyttiggjøring av og vern om naturressursene i jordbruk og fiske

- en fiskerigrense som faller sammen med kontinentalsokkelen

- sosial boligbygging; bedre bomiljø, lavere bokostnader

- nordisk samarbeid på selvstendig og alliansefritt grunnlag

- politisk og økonomisk støtte til frigjøringsbevegelser

- hjelp til utvikling i fattige land, kamp mot nød og sult

6. SF vil videre arbeide for

- å bryte med den økonomiske og militære blokkpolitikken og i solidaritet med verdens fattige og undertrykte folk kjempe for frigjøring for all undertrykking

- å bygge et uavhengig sosialistisk Norge der folket har den reelle økonomiske og politiske samfunnsmakt og der kvinner og menn på like fot deltar i samfunnslivet.

7. Sosialistisk Folkepartis stortingsrepresentanter er forpliktet av det program partiet har lagt fram for velgerne og av vedtak innenfor rammen av dette program i partiets demokratiske organer.

Kampen for sosialismen kan ikke bli ført fram til seier bare gjennom Stortinget, men kamp innenfor og utenfor folkevalgte organer må gå hand i hand. Folkets egen innsats er den avgjørende faktor-det parlamentariske arbeidet må innordnes denne innsatsen.

Partiets representanter i Stortinget, kommunestyrer o.l. verv er politisk og moralsk bundet til å følge partiets program, med mindre de på forhånd har reservert seg på enkelte punkter.

B. Forsvars- og utenrikspolitikk.

1. Imperialismen og utviklingen innen det kapitalistiske verdenssystemet som Norge er en del av, er de viktigste truslene mot freden og folkenes livsinteresser. Vietnamkrigen, utviklingen av en union i Vest-Europa og konsentrasjon av økonomiske ressurser hos de flernasjonale storkonsernene viser hvorledes den nasjonale sjølråderetten angripes og hvordan mulighetene for å føre en økonomisk politikk til beste for folket undergraves med ulike midler.

2. Men fordi det kapitalistiske verdenssystemet bare kan opprettholdes ved en stadig utvikling i strid med folkenes interesser, bygges det opp motsetninger som på lang sikt vil bringe det til oppløsning. Begynnelsen finner vi i den kamp som frigjøringsbevegelser, nasjonalistiske regjeringer og sosiale framskrittsregjeringer retter mot den USA-dominerte imperialismen og dens medspillere i mange land.

3. Norge står på gal side i denne internasjonale klassekampen. Norge må bryte med dagens blokkpolitikk og gjennomføre tiltak for å løsrive seg fra den internasjonale kapitalismen. Norge må føre en handels- og skipsfartspolitikk som tjener de fattige folks interesser og er en støtte i deres kamp mot imperialismen. Arbeidet for et sosialistisk samfunn og kampen mot imperialismen er to sider av samme sak.

4. Norge må ikke bli medlem av EF eller inngå avtaler som øker faren for medlemskap seinere.

5. Norge må melde seg ut av NATO og føre en alliansefri utenrikspolitikk. Fremmede baser eller tropper må ikke plasseres på norsk område.

6a. Kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen må aldri stasjoneres på norsk område og utgå av planene for forsvar av Norge.

b. Norge må aktivt bidra til atomavrustning og gå inn for forbud mot enhver form for produksjon, prøving, lagring, spredning og bruk av atomvåpen.

c. Befolkningen må til enhver tid få sannferdig og utførlig opplysning om hva en krig med ABC-våpen innebærer.

7. SF går inn for militær avrustning av Norge gjennom gradvis nedtrapping av militærbudsjettet. Partiet er en overgang til et alliansefritt og nasjonalt kontrollert forsvar som et skritt i riktig retning.

8. SF vil arbeide for at militærapparatet ikke skal kunne brukes mot arbeiderklassens organisasjoner og politiske kamp, SF går mot at militærvesenet baseres på vervet mannskap.

9a. SF vil støtte initiativ som begrenser spenningen mellom stormaktsblokkene i Europa og legger grunnlaget for nedrustning og oppløsning av de militære blokkene.

b. SF vil støtte bestrebelser på å øke de mindre staters handlefrihet og sjølråderett og vil motsette seg at Norge går inn i kollektive sikkerhetssystem som befester stormaktenes herredømme.

10. Militære og sivile vernepliktige må ha rett til å organisere seg på fritt grunnlag og rett til å kjempe for sine krav, også gjennom streik. Dagpenger og familietilskott må til enhver tid dekke de reelle levekostnader. De vernepliktige må få større innflytelse over undervisnings- og velferdsspørsmål under tjenesten. Forskolen for sivilarbeidere må gjøres permanent og utbygges. Både sivile og militære vernepliktige må få opplæring i ikkevoldsmetoder. Vernepliktstida nedsettes til 9 måneder.

11. Retten til å nekte sivilforsvarstjeneste og til militærnekting på politisk grunnlag må godkjennes fullt ut, og fredskorpstjeneste må godkjennes som alternativ vernepliktsform.

12. SF går mot bevilgninger til overvåkingstjenester og vil så lenge overvåkingstjenesten finnes kreve full klarlegging av alle sider ved dens virksomhet.

13. Norge bør i FN samarbeide med de fattige og mindre mektige stater for å trygge jordas ressurser mot utplyndring og rovdrift. Forbudet mot giftdumping i havene utvides til også å gjelde elvene. Norge må på FN-konferansen om "Havenes folkerett" gå inn for kyststatenes rett til å utvide fiskerigrensa. Norge bør i FN videre støtte kampen mot imperialistisk undertrykking og militær aggresjon og søke å hindre at Organisasjonen og dens underorganer blir brukt militært, politisk eller økonomisk til å motarbeide folkenes frigjøring.

14. SF støtter nordisk samarbeid, men motsetter seg planer som tar sikte på å tilpasse de nordiske lands økonomi til EFs økonomiske og politiske system. Videre motsetter SF seg tiltak som letter vilkårene for utenlandsk kapital eller styrker kapitalkreftenes stilling i Norden.

b. SF går inn for å få avtalefestet Norden som atomfri sone. SF vil arbeide for at Norge, Danmark og Island trer ut av NATO slik at nordiske folk sammen kan utforme en alliansefri utenrikspolitikk. Norge må støtte Islands kamp for 50 mils fiskerigrense.

15. Norge opptar diplomatiske forbindelser med Den Demokratiske Folkerepublikken Korea, Den provisoriske revolusjonære regjering i Sør-Vietnam og Kongeriket Kambodsjas nasjonale samlingsregjering og bryter forbindelsene med juntaen i Sør-Vietnam og Kambodsja. Norge anerkjenner Mosambiks Frigjøringsfront (FRELIMO), Folkebevegelsen for Angolas frigjøring (IMPLA), Det afrikanske uavhengighetsparti for Guinea og Kapp Verde-øyene (PAIGC) og Laos' patriotiske front (Neo Lao Haksat) som de eneste sanne representanter for folkene i Mosambik, Angola, Guinea-Bissau og Laos.

16. Norge støtter de land og nasjonale folkebevegelser som forsøker å bryte med imperialismen og verne sine ressurser mot rovdrift. Norge bør konsentrere sin utviklingshjelp om land og folkebevegelser som gjennom sitt politiske system legger grunnlaget for en utvikling som kommer hele folket til gode. Bistanden bør gis i form av direkte kapitaloverføringer, faglig støtte eller på annen måte slik mottakeren selv ønsker som en del av sitt utviklingsprogram.

b. SF vil bekjempe en norsk økonomisk politikk som innebærer utbytting av u-landa. Spesielt vil SF motarbeide at norske selskaper etablerer seg utenlands for å profittere på u-landas folk og ressurser.

c. Norges handelspolitikk overfor u-landa må endres slik at den gir et varebytte på rettferdige vilkår, knyttet til langsiktige handelsavtaler med stabile priser for u-landas varer. Skipsfartspolitikken må ikke hindre u-landa i å utvikle egne handelsflåter.

C. Økonomisk demokrati og industripolitikk

1. Økonomisk makt er politisk makt. Fordi de økonomiske ressurser og de viktigste produksjonsmidlene i Norge er konsentrert på få hender og de viktigste økonomiske avgjørelsene tas i bankenes og storbedriftenes direksjoner, er det ikke folket som rår i Norge, men kapitalen.

2. Kapitalistenes disposisjoner sikter ikke mot folkets felles interesser, men mot profitt og makt. Dette er bakgrunnen for de største problemene i norsk samfunnsliv idag:

3. Kapital konsentreres på stadig færre hender.

4. Nyinvesteringer og utvidelser i næringslivet skjer i økende grad og alt for ensidig i sentralt beliggende byer og tettstrøk.

5. Utenlandsk kapital eter seg inn i norsk næringsliv og flytter såvel økonomiske ressurser som innflytelse til maktsentra utenfor landets grenser.

6. Lønnstakerne rammes økonomisk, fysisk og psykisk av en strukturrasjonalisering og effektivisering som tjener storkapitalens interesser.

7. Store verdier sløses bort ved markedsføring og reklame, unødige investeringer og luksusforbruk.

8. Samfunnet, dvs. skattyterne, må betale regningen for "utviklinga" i næringslivet, oppgavene vokser statlige og kommunale myndigheter over hodet, og vi får en "offentlig nød" i skarp kontrast til privat overflod for enkelte.

9. Kapitalismen blir verken motarbeidet eller kontrollert av staten, men tvert imot stimulert ved at forholdene legges til rette for kapitalistisk "økonomisk vekst".

10. Denne utvikling er i strid med folkets interesser. Distriktene rammes av fraflytting og utarming, byområder av overbefolkning og økende utbyggingsproblem når det gjelder boliger, skoler og veier, helsestell osv. Det konstante prispresset skaper inflasjon som rammer folk med vanlige inntekter og øker de økonomiske klasseskillene. Den materielle framgang har vært betydelig, men den reelle utjamning som arbeiderklassen har kjempet for er ikke oppnådd. Lønnsforskjellen er like stor mellom de høyt og de lavt lønnede som i 30-åra.

11. Kampen for å bryte kapitalens makt må føres av folkets talsmenn i storting og kommunestyrer, men først og fremst av folket sjøl, på arbeidsplassene i by og bygd, i bøndenes, fiskernes og arbeidstakernes organisasjoner og ved aktiv innsats i lokalsamfunnet.

12. Sosialistisk Folkepartis mål er et sosialistisk demokrati der folket i fellesskap eier produksjonsmidlene og rår over produksjonsresultatet, der naturressursene nyttiggjøres under hensyn til balansen i naturen, og kommende generasjoner, og verdiene som skapes fordeles på en rettferdig måte.

13. Sosialisme er ikke et sentralisert fåmannsvelde, makt til statlige direktører og byråkrater, og ikke dannelse av nye, priviligerte grupper, slik vi ser det i enkelte land.

14. Sosialisme er en dyptgående demokratisering av næringslivet og samfunnslivet, desentralisering av politiske avgjørelser til folket i små enheter, til de ansatte i bedriftene; like kår og rettigheter for alle.

15. SF vil i stortingsperioden arbeide ut fra disse målsettinger og bl. a. foreslå:

16. Samfunnet overtar eiendomsretten over banker, forsikringsselskaper og andre kredittinstitusjoner, handelsflåten, alle viktige samferdselsmidler, store skogeiendommer, storindustri, bergverk, malmleier, mineralrikdommer og energikilder.

17. Utenlandsk eierkapital i norsk industri løses ut, nye oppkjøp forbys.

18. Kredittvesenet desentraliseres og tjener distriktenes interesser innenfor rammen av en samlet plan for hele landet. Bare slik kan en sikre at kapital føres fra pressområdene til områder som trenger nye arbeidsplasser.

19. Nye statsbedrifter reises for å styrke næringsgrunnlaget der det trengs. Statsbedrifter som helt eller delvis er overført til private kapitalinteresser, tilbakeføres til samfunnseie.

20. Strukturrasjonalisering skal bare skje ut fra samfunnsøkonomiske vurderinger. Bedriftsklubbene og det offentlige skal dessuten ha full adgang til planer og regnskap.

21. Representasjon i formelle bedriftsorganer har hittil vist seg lite effektivt i kampen for sosialismen, og representasjonsveien har i alle tilfelle liten betydning så lenge arbeidstakerne er i mindretall. SF vil likevel delta aktivt i disse organer, fremme konkrete arbeidstaker-krav i dem og hindre at disse organene utvikler seg til rene klasse-samarbeidsinstanser. Retten til forhandling og inngåelse av lokale avtaler må gjelde alle sider ved arbeidsforholdene, arbeidsledelses-spørsmål, organisering av arbeidet, investeringene, rasjonaliseringstiltak, omplasseringer, innskrenkninger og personalpolitikken.

22. Tiltak for å begrense - om mulig avskaffe - reklame settes i verk. Forbud mot reklame for alkohol settes i verk straks. Forbrukerrådet gis større myndighet og utbygges organisatorisk. Kontrollen med lånekjøp forsterkes og garantitida økes til 3 år. Det innføres plikt til varefaktaopplysning for alle norskproduserte varer.

23. Lovforbud mot at aksjeselskaper og andre firmaer skal kunne yte økonomisk støtte til politiske organisasjoner og institusjoner.

24. Styrking av de sjølsysselsatte i jordbruk og fiske, bedring av vilkåra for samfunnsnyttige småbedrifter.

25. Initiativ, planer og beslutninger om produksjonsvirksomhet desentraliseres til kommunale og regionale næringspolitiske organ. Økt makt til slike organ vil gjøre det mulig å bygge ut et allsidig næringsliv med innslag både av industri og andre bygdenæringer, et næringsliv formet ut fra lokalsamfunnets behov.

26. På dette grunnlag utarbeides en samlet investeringsplan for hele landet hvor hver bransje som en helhet med plass til både store og små bedrifter, og med rasjonell utnytting av all produksjonskapasitet og arbeidskraft.

27. Staten stiller midler til rådighet for den type teknologisk og markedsmessig ekspertise som er ønsket av lokalsamfunnet og faglige organisasjoner.

28. Staten bygger opp omsetningsorganer, uavhengige av de store kapitalgruppene, til bruk bl.a. for lokale tiltak i industri og håndverk.

29. Staten må gripe inn ved nedleggelser enten ved å overta bedriften eller ved å skape alternative arbeidsplasser innenfor det lokalsamfunnet som rammes.

30. Olje og gass fra Nordsjøområdet ilandføres i Norge. Videreforedling skjer i størst mulig grad i Norge. Bruk av naturgassen til produksjon av elektrisk strøm prioriteres.

31. Fortsatt satsing på kraftkrevende industri må opphøre.

D. Arbeidslivet

1. Retten til arbeid må bli en realitet for alle og ha til siktepunkt å gjøre alle voksne mennesker til økonomisk sjølstendige og uavhengige individer med mulighet til å forene arbeid med familieliv, politisk og annen samfunnsaktivitet. Skjult arbeidsløshet må avskaffes. Det settes i gang undersøkelser av årsakene til omfanget av "skjult" arbeidsløshet blant kvinner og ungdom.

2. Langpendlernes problemer tas opp på bredt grunnlag. Rett for alle til arbeid i rimelig nærhet av sitt hjem må være målet.

3. Reelt demokrati i arbeidslivet gjennomføres ved at de ansatte får den avgjørende myndighet over ledelsen og organiseringen av arbeidet i bedriftene. Målsetting: Full styringsrett over alle deler av bedriftenes virksomhet til de ansatte og deres valgte representanter.

4. All diskriminering i arbeidslivet fjernes. Forskjellsbehandling av arbeidstakere og arbeidssøkere på grunn av rase, kjønn eller alder forbys ved lov. Tillitsmennenes kontroll med praktiseringen av likelønnsprinsippet styrkes, de som har liten eller ingen lønnsglidning må sikres sterkere oppjustering av lønningene og alle tarifftillegg må bygge på likelønnsprinsippet.

5. Arbeidsløse garanteres en årlig inntekt på 80% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn gjennom et offentlig fond basert på premier fra arbeidsgivere. All arbeidsformidling skal skje i det offentliges regi og gi kvinner og menn tilfredsstillende yrkesrettleiing, voksenopplæring og muligheter til arbeid uten diskriminering.

6. Arbeidstida settes ned til 38 timer pr. uke. For skiftarbeidere og gruvearbeidere og andre i tunge og helsefarlige yrker settes arbeidstida til maksimum 33 1/2 time. I tillegg til ordinær feriegodtgjørelse betales et fast ferietilskott som er likt for alle.

7. Framtidige arbeidsforkortelser tas fortrinnsvis ut i kortere arbeidsdag, for å gi muligheter til å forene yrkesarbeid med stell av barn og hjem, med videreutdanning, politisk og faglig aktivitet m.v. Som et første skritt på veien gis rett til redusert arbeidstid for kvinner og menn som har omsorg for små barn, for personer med redusert arbeidsevne på grunn av alder, sykdom eller annen funksjonshemming, som tar videreutdanning eller av andre grunner ikke kan arbeide full dag. Dersom lønnstapet ved slik redusert arbeidstid gir en inntekt som ligger under lovfestet minstelønn (se pkt. 8), kompenseres forskjellen gjennom tilskott fra det offentlige. Alle arbeidstakere med offentlige og politiske verv skal ha tilstrekkelig fri fra arbeidet med full lønn.

8. Minstelønn for arbeidstakere som svarer til 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt gjennomføres ved lov, likeledes full lønn under sykdom og svangerskap. Sykelønn regnes fra første dag. Permisjonstida ved fødsel forlenges til 6 måneder for moren. Faren får rett til 2 måneders permisjon med full lønn, maksimum kr. 4000,- for å ta en del av barnestellet og få mulighet til bedre kontakt med barnet. Permisjon gis også ved adopsjon. Yrkesvalghemmede har samme krav på økonomisk utbytte av sitt arbeid som andre og må skaffes vernede arbeidsplasser. Alle arbeidstakere med omsorg for små barn skal ha rett til fravær uten økonomisk tap når barna er syke etter samme regler som ved egen sykdom. Arbeidstakere med skolebarn skal ha fortrinnsrett til ferie i skoleferien.

9. Arbeidervernloven må revideres og moderniseres for å hindre den helsemessige nedbryting av lønnstakerne som foregår i mange bransjer og bedrifter. Bestemmelsen om overtidsregler endres slik at det blir langt vanskeligere å få dispensasjon. Innføring av effektive vernetiltak i arbeidslivet må få langt høyere prioritet, særlig når det gjelder forgiftningen i visse industrier. Det må opprettes effektive inspeksjonsorganer med rett til å stanse bedrifter som ikke etterkommer vernepåbud. Bedriftslegen ansettes av bedriftsklubbene og lønnes av det offentlige. Tidsstudier forbys ved lov.

10. Arbeidervernloven skal fastslå samme status for hovedverneombud som for bedriftsledelsens verneleder. Hovedverneombud og faglige tillitsmenn må ha rett til å stoppe utførelsen av ethvert arbeid hvis en vet eller har mistanke om at arbeidet er helsefarlig. Arbeidstakerne må ha rett til å innkalle egen ekspertise for å få vurdert forholdene på sin egen arbeidsplass.

11. Krav til planlegging i bygningssektoren må skjerpes, slik at byggevirksomheten blir kontinuerlig. Kontrollen med forpleinings- og boligforhold for bygningsarbeidere må bli bedre.

12. SF er enig i at Staten fortsetter utbyggingen av arbeidstilsynet. I tillegg må de folkevalgte arbeidstilsyn beholde sin politiske kontrollfunksjon.

13. Streikeretten må utvides til også å gjelde lokale bedrifter i avtaleperioden. Bruken av lønnsnemnd, frivillig som tvungen, opphører. Loven om frivillig lønnsnemnd oppheves. §35, pkt. 7 i arbeidstvistloven - koblingsparagrafen - fjernes fra lovverket.

14. Sjømannsloven endres slik at Arbeidervernlovens bestemmelser gjøres gjeldene også for arbeidstakere i handelsflåten. Bemanningsregler som reduserer mannskapsstyrken uten tilstrekkelig hensyn til sikkerhet og trivsel om bord bekjempes.

15. SF vil sikre sjøfolks rett til samme leve- og miljøstandard som de som har sitt arbeid i land. Det gjennomføres rett til fri hjemreise etter 5 måneders tjeneste. Familiers besøksmuligheter om bord utbygges. Sjøfolks anskaffelse av bolig sikres, slik at fravær fra landet ikke stiller seg hindrende i veien. Aldersgrensen for sjømannspensjon senkes til 55 år.

16. Utdanning av sjøfolk tas opp til grundig vurdering. Sjømannsskolen utbygges. Forholdene om bord legges til rette slik at utdanning til arbeid i land kan fortsette om bord i skipet.

17. Velferdstjenesten for sjøfolk omorganiseres. Statens engasjement styrkes ved en bedre finansieringsordning. Seilende sjøfolks deltaking sikres ved representasjon i velferdstjenestens organer.

E. Skatter og avgifter

1. Skattesystemet i Norge har fått en stadig mer usosial karakter, særlig etter "reformen" av 1969 (vedtatt mot SF's stemmer i Stortinget) med innføring av merverdiavgift (moms) og store lettelser i skattleggingen av aksjeselskaper høye inntekter og formuer. Momsen skapte en kraftig prisstigning som ikke ble kompensert, og vanlige lønnstakere betaler en stadig større andel av de samlende skatter til stat og kommune. Trygdeavgiftene blir stadig mer tyngende for lønnstakere, selvstendige næringsdrivende og småbedrifter, mens store og kapitalsterke bedrifter betaler uforholdsmessig lite. Uthulingen av avskrivningsreglene o.l. har ført til at storbedriftene kan manipulere bort det meste av eller hele det skattbare overskuddet. Systemet fører til at privat forbruk smugles inn i bedriftsregnskapene, til unødige investeringer og sløsing med midler for å unngå skattlegging. Milliarder av kroner unndras skattlegging også ved skattesnyteri.

2. SF krever en rettferdig fordeling av skattetrykket med det hovedsiktemål å redusere inntektsforskjellene og skape utjamning i de disponible realinntektene. Dette kan bare gjennomføres ved at alle inntektsgrupper betaler etter reell evne. SF vil føre prinsippene i sin skattepolitikk videre ved å foreslå:

3. Omfattende offentlig gransking av skattesnyteri. Skattesnyteri anses som tyveri, og straffene skjerpes.

4. Den private revisorordninga legges inn under den statlige likningsadministrasjonen.

5. Det opprettes egne rettsinstanser for skattesaker.

6. Økt skatt på høye inntekter og formuer både for privatpersoner og bedrifter. Skatt på reklame.

7. Trygdepremier for lønnstakere og særskatt til utviklingsland legges inn under den vanlige progressive skattlegging.

8. På grunn av inflasjonen heves de laveste progresjonsgrensene og minstefradraget økes.

9. Full opphevelse av fradragsretten for representasjon.

10. Økt eiendomskatt for større eiendommer, særlig i pressområdene.

11. Fradragsrett for boligrenter også for medlemmer av borettslag.

12. Rett for kommunestyrene til å ilegge næringslivet særavgifter.

13. Høyere investeringsavgift i pressområdene.

14. Opphevelse av fradragsretten for forsikringspremier og skattefri banksparing.

15. Forbruksavgifter innkreves etter graderte satser med fullt fritak for matvarer, husholdningsstrøm og kommunale ytelser.

16. Arbeidsgiveravgiften til folketrygden hentes inn ved vanlige beskatningsformer på næringslivet: skatt på bedrifters formue, skatt på bedriftsoverskudd, skatt på bearbeidingsverdi, skatt på lønnsutgifter etter satser som varierer - høye satser i pressområder, ingen skatt i vanskeligstilte distrikter.

17. Folketrygdavgiften endres slik at småbrukere, fiskere og andre små næringsdrivende får redusert avgift.

18. Planene om å innføre lønnsskatt etter Finansdepartementets opplegg skrinlegges.

F. Stat- og styringsverk

1. SF vil ha folkeavstemning i viktige samfunnsspørsmål.

2. Stemmerettsalderen må settes ned til 18 år.

3. Vi må få en valgordning som sikrer mindre partier fordelingsmandater dersom de for hele landet når over 2% av stemmene eller oppnår et distriktsmandat.

4. Stortingsrepresentantene skal være forpliktet til å redegjøre for sitt stortingsarbeid på regelmessige folkemøter i sitt valgdistrikt.

5. SF vil gå inn for tiltak som kan øke kvinnenes representasjon i folkevalgte organer.

6. SF vil gå inn for at kommunalloven skal kreve grende- og bydelsutvalg og at disse på klart definerte områder får reell makt.

7. SF vil oppheve statskirkeordningen, og går inn for full likestilling mellom alle trossamfunn og livssyn.

8. SF vil arbeide for avvikling av monarkiet og overgang til republikk.

G. Miljø og økologi

1. Kapitalismen skaper ein unyttig vareflaum i dei rike landa men kan ikkje skaffe menneska nok mat, frisk luft og reint vatn. Kapitalismen nyttar den moderne teknologien til eit ukontrollert forbruk av natur- og miljøverdiar som ikkje kan fornyast, han tappar ressursar frå fattige land og frå komande generasjonar og samlar økonomisk og politisk makt hjå dei rike stormaktene. Moderne kapitalisme tyder rovdrift på naturressursane forgifting av jord, luft og vatn, øyding av gardsbruk og dyrkingsjord - han set heile vårt livsmiljø i fare.

Samfunnsstyring av produksjonen er naudsynt, men ikkje den einaste føresetnaden for å løyse problema.

SF's mål er:

2. Eit sosialistisk produksjonssystem i balanse med naturen.

3. Vern om ressursar, helse og livsmiljø må telja meir enn omsynet til økonomisk vekst som ikkje lenger er eit gode når den trugar desse verdiane.

4. Stabilisering av folketalet.

5. Reduksjon av forureinsingane til eit minimum som ikkje skadar luft, vatn og livsmiljø.

6. Arbeidsplassar som ikkje er farlege for den psykiske og fysiske helsa til dei som arbeidar.

7. Vern om natur og fritidsgode i skog, mark og ved sjø.

SF vil arbeide for at:

8. Vi må få ein utkantpolitikk som sikrar bygdene gode sysselsettingsvilkår slik at dei slepp å øyde sine naturverdiar for å tryggja framtida.

9. Matjorda må vernast mot utnytting til vegar, tomter og flyplassar, mot forgifting og mot fråflytting. Ein distriktspolitikk som tryggjer bygdene mot avfolking og lettar presset mot sentrumsstroka er det beste jordvernet.

10. Livet i havet må vernast mot overbeskatning og forureinsing.

11. Innføring av fiskerigrenser som fell saman med kontinentalsokkelen gjev høve til ei balansert utnytting av ressursane i havet og vern mot overbeskatning og brot på næringskjedane. Det må leggjast band på trålarflåten og notflåten slik at dette målet kan oppfyllast.

12. Skogen må vernast mot rovdrift og vanstell.

13. Oljeressursane i Nordsjøen må nyttjast ut gradvis - også med tanke på komande generasjonar og på at olje kan foredlast til menneskeføde.

14. Det må bli utarbeidd ein nasjonal plan for ressursforvaltning.

15. Miljøverndepartementet må få same overordna stilling når det gjeld økopolitikk og ressursforvaltning som Finansdepartementet har på det økonomiske området. Under dette departementet må det opprettas eget kontor for ressursanalyse og disponering.

16. Alle kommunar må få miljøplanstyre til å samordna ressurs og jordvern, kamp mot forgifting, naturvern og helsearbeid med generalplanarbeid.

17. Større kommunar og regionar må få natur- og miljøinspektørar med kompetanse i biologi og samfunnsvitskap.

18. Det må satsas på forsking som kan auka vår kunnskap om kretslaupa i naturen og korleis inngrepa frå menneska verkar.

19. Det må ytast støtte til rørsler, organisasjonar og grupper som tek opp kampen mot øyding med naturressursar og som strir for miljøvern.

20. Det må førast offentleg kontroll med stoff og prosessar som kan truga helsa på arbeidsplassane.

21. Samfunnet må slå fast at alle arbeidsplassar skal kunne undersøkjast når det gjeld helsefarlege arbeidstilhøve, at dei tilsette har krav på slike undersøkingar, at arbeidstakarane vert løpande informert og at resultata vert gjort tilgjengelege for ålmenta.

22. Det vert skipa Norges Biologiske Undersøkelser til å granska og fylgja dei biologiske vilkår og ressurser.

23. Det utarbeidas ei lov om produktkontroll. Effektive lovforbod som kan hindra at bedrifter forgifter livsmiljøet må tas i bruk. Eit førebels minstekrav må vera at bedrifter som forgifter omgjevnadene ikkje får lov til å betale aksjeutbyte.

24. Effektiv lovgjevnad og kontroll som tryggjer menneska mot utslepp, miljøfiendslege produkt og syter for at reinseanlegg vert reiste på forureinsarens kostnad.

25. Kommunen og folket i lokalsamfunnet må få rett til å nekta etablering eller utvidning av forureinsande bedrifter.

26. Samfunnet må sjå til at avfall vert ført tilbake til produksjonen, eller nytta som gjødsel og jordforbetring framfor å bli slept ut som forureinsning - når slik tilbakeføring er teknisk mogeleg.

27. Produksjon av stoff som ikkje kan brytast ned og førast tilbake til naturen må reduserast så langt som råd.

28. Lovforbod mot plantevernmiddel, vaskemiddel og matvaretilsettingar når det ikkje er fullnøyande godtgjort at dei er uskadelege.

29. Det må leggjast stor vekt på forsking som styrker den naturlege motstand mot parasittar og plantesjukdommar.

30. Ingen nye oljekonsesjonar må gjevast før det er gjeve langt sikrare garantiar mot forureinsingsskader.

31. Det må ikkje byggjast "storflyplass" i Noreg.

32. Varmekraftverk og kjernekraftverk må berre reisast dersom det er godtgjort at dei ikkje fører med seg strålefare, klimaendring eller andre miljøskader.

33. Det vert sett forbod mot blyinnhald i bensinen. Det må settast strenge grenser for giftige utslepp frå køyretøy.

34. Det må førast inn avgiftar som reduserar bruk av unødvendig emballasje og emballasje som er vanskeleg å bryta ned.

35. Verneplanen for vassdrag må vedtakast.

36. Det må skipast fleire nasjonalparkar.

37. Særleg verneverdig polarområde må tryggjast mot industriell utnytting.

38. Truga dyreslag må fredast.

39. Friareal i og kring storbyane må vernast mot regulering til utbyggingsføremål. Reguleringsplanar må gje rom for "grøne lunger" og friareal.

40. Strandliner og elvebreidder må sikrast for ålmenta.

H. By og boligpolitikk

1. I dag blir distriktene tappet for ressurser og arbeidskraft samtidig med at arbeidsplasser og bosetting mer og mer samles i noen få bysentra. Det fører til avfolking og fattigere miljø i bygdene, samtidig som de større byene blir overfylte og utrivelige industrisentra med boligproblemer, trafikk-kaos, mangel på kollektive institusjoner, lange arbeidsreiser, helsefarlig luft og psykisk press.

2. Landsdelsplanene går ut på å samle det meste av arbeidsplassene i noen få pressområder innenfor landsdelen og på den måten opprettholde folketallet i landsdelen. SF vil motsette seg en samfunnsutvikling som skjer på grunnlag av disse planene.

3. SFs bypolitikk har som utgangspunkt de felles interesser arbeidsfolk i by og bygd har av å

- stanse avfolkinga av bygdene

- hindre opphoping av arbeidsplasser i sentrumsområdene og komme langpendlinga til livs.

4. Derfor krever SF i by- og regionalplanleggingen

- effektiv etableringsstyring slik at ekspansjonen i næringslivet føres bort fra pressområdene.

- planlegging av forholdet mellom arbeidsplasser og bosetting i bygd og by som gjør slutt på langpendlinga.

- regionale og kommunale utbyggingsselskap som har til formål å planlegge, finansiere og sette i gang næringstiltak i regioner og kommuner med mangel på arbeidsplasser.

- spesielle skatteregler og avgifter som påvirker valget av lokaliseringssted, bl.a. spesielle verdistigningsavgifter på disponering av grunn og bruk av lokale og arbeidskraft i pressområdene.

5. SFs mål i boligpolitikken er

- å få virkeliggjort prinsippet om at en fullverdig bolig er en rett som tilkommer enhver.

Boliger med god standard, finansiert slik at folk med vanlige inntekter kan klare dem uten å "bo seg ihjel".

- boligreising basert på det totale "levemiljø" med blandet tjenesteytende virksomheter og planlagt ut fra lokalsamfunnets behov.

- boligområder som inneholder alle nødvendige institusjoner, kollektive servicetiltak og friarealer for alle aldersgrupper.

- trafikksikre boligområder uten gjennomgående motortrafikk, men med lett og trygg adkomst til institusjoner, friarealer og samferdselsmidler.

- profittmotiver og spekulasjon må ut av boligpolitikken.

6. SF vil prioritere sosial boligreising. Boligsamvirke stimuleres. De som skal bruke boligene, må aktivt kunne delta i utforming, bygging og drift av sitt boligområde.

7. Samme prinsipper må gjelde for byfornyelse (sanering). Byfornyelsen må dels skje ved gjenoppbygging av eldre bebyggelse, og dels ved ny sosial boligbygging. Det offentlige må sørge for at en slik bofornyelse ikke setter leieboerne i en vanskelig økonomisk situasjon.

8. Kommunalbanken må tilføres nok midler til å gi kommunene støtte til nødvendig tomteervervelse for boligbygging.

9. Byggegrunn beskattes etter reell omsetningsverdi.

10. Eventuelle merutgifter for bygging på ikke-dyrkbar mark refunderes av det offentlige.

11. Husbankens og Landbruksbankens lånebeløp økes slik at kravene til egenkapital går ned. Rentenivået i disse banker senkes i perioden.

12. Bostønadsbeløpene godkjennes som skattefri inntekt.

13. All boligformidling i pressområdene skal være offentlig, slik at en sikrer en sosialt bestemt styring av utleiervirksomheten og boligomsetningen. Offentlig forkjøpsrett etter takst til alle former for boliger må gjennomføres for å hindre boligspekulasjon.

14. Effektive tiltak mot ulovlig bruk av boliger til kommersielle formål iverksettes.

15. I større bysentra forbys privatbilkjøring i og i tilknytning til arbeidstida. Dispensasjon gis for funksjonshemmede. Lokaltrafikk med buss, bane og trikk bør bli gratis. I pressområdene bør videre utbygging (forlenging) av transportlinjer for kollektivtrafikk over kommunegrensene kunne komme i steden for motorveier og finansieres som dem.

16. Ferdselsårer for ikke-motorisert trafikk (gående, syklister m.fl.) må prioriteres i planlegging og utbygging.

17. For å lette trafikkpresset på Oslo Havn og dermed på Osloregionen bør siktemålet for den videre havneutbygging være at andre større havner i landet bygges ut til å ta imot en større del av sjøtransporten.

I. Bygdesamfunn og busetting

1. Utanfor pressområda vert det i aukande grad satsa på å halde oppe tettstader med minst tusen innbyggjarar eller større medan grendene i periferien meir eller mindre ope vert dømde til avfolking.

SF vil av all makt motsetja seg ein slik "distriktspolitikk".

2. SFs politikk har til mål:

- Å ta vare på grendesamfunnet og den spreidde busettinga.

- Å nytta ut produksjonsressursane i primærnæringane.

- Å halda oppe alternativ sysselsetting i bygdenæringane og i yrkeskombinasjoner for å styrkja arbeidsfolks strategiske stilling overfor kapitalen.

- Utjamning i levekår mellom landsdelar og næringar.

3. Fronlina i kampen for bygdesamfunnet og busettingsmønsteret står nettopp i grenda. Lykkast det å halde oppe busetnaden i grendene, har det lokale sentret eit naturleg utviklingsgrunnlag fordi det har eit omland som har bruk for sentret. Da kan busettinga halda seg oppe der - og skipa grunnlag for regionsentret, som skaper grunnlag for landsdelssentret.

4. Gjev ein derimot opp grenda til fråflytting, mister dei mindre sentra sitt oppland og grunnlag. Dei vert lett gjennomgangsstasjanar for flytting - og sidan for fråflytting. På den måten kan regionsentret koma i fare. Såleis skaper ein press på dei store pressområda. Utviklinga i Nord-Noreg og på Vestlandet illustrerar dette.

5. Grenda må vera grunneininga i planlegginga av bygdesamfunnet. Vernet om busettinga føregår der. Innbyggjarane må sjølve definera denne planleggingseininga. Generalplanar og regionplanar må ikkje setjast i verk før dei er drøfta på grasrotplanet.

6. Lokalsamfunnet og næringslivet må vurderast under eitt - ikkje som sektorar som skal utviklast i spesialisering og tevling med kvarandre, ofte til skade for bygdesamfunnet. I nokon mon bør støtteordningar til ei einskild næring leggjast om til støtteordningar for lokalsamfunnet som lokale styremakter sjølve kan disponera til å byggja ut eller subsidiera dei arbeidsplassane og yrkeskombinasjonane som ligg best til rette.

7. SF ser det som viktig å stø politisk aktivitet og aksjonar for å verja grender mot skulesentralisering, nedlegging av arbeidsplassar og kommunikasjonar. Lokale interesseorganisasjonar trengst til å fremja slike føremål.

8. Arbeidsplassane må leggjast der folk ynskjer å bu. Tronge bedriftsøkonomiske vurderinger må ikkje få styra lokaliseringa til skade og kostnad for samfunnet. Menneska skal ikkje tilpassa seg næringslivet.

9. Difor krev SF

- meir statleg industri i distrikta.

- støtte til mindre industribedrifter og omsetningssentraler for småindustri.

- støtte til driftskostnader der slike tiltak kan tena til å halde oppe busettinga.

- forsvarleg utnytting av naturressursane og arbeidskrafta i bygdene, særleg gjennom sjølvsysselsetting i yrkeskombinasjonar.

- meir foredling av råvarene i bygda slik at foredlingsgevinsten vert verande der.

10. Skulesentraliseringa må stansast og gamle grendeskuler opnast på ny eller atterreisast der det kan verna om busettinga. Kommunikasjonane bør særleg byggast ut i utkantane. Stamlina til jernbanen vert førd vidare nordover. Lønsemdomsyn må ikkje føra til nedlegging av stasjonar når dei gjer kommunikasjonane dårlegere i strok som er truga av fråflytting. Kostnadene til frakt, teletenester og reiser må jamnast ut. Det må sikrast ein pris på alle varer - inkludert elektrisk kraft - i alle landsdelar.

11. Det trengst ei ny fordeling av offentlege inntekter mellom stat og kommune og fylke slik at kommunens del aukar. Utlånsramma for Kommunalbanken og ramma for skattefordelingsmidla aukast. Det må vera behovet i kommunen som set grensa for kommunens inntekt - ikkje skattegrunnlaget i kommunen.

12. Samfunns- og kulturlivet i bygdene må styrkjast ved vern om lokalpressa, desentralisering av NRK-tenestene ved nærkringkastarar, støtte og rettleiingsteneste for kulturell eigenaktivitet. Større del av kulturmidlane må gå til denne kulturelle egenaktivitet i lokalmiljøa.

13. Dei hevdvunne rettane for samane til land og vatn må styrkjast, også i område der storsamfunnet har kraft- eller industriinteresser. Det må tilsettast ein ombodsmann som kan hjelpa til med å fremja samane sine rettar. Det økonomiske liv må styrkjast i dei samiske busettingsområda, og samisk språk må styrkjast i utdanningsinstitusjonane.

J. Jordbruk og skogbruk

1. SF's jordbrukspolitikk har til mål

- å nytta ut naturgrunnlaget for matvareproduksjon slik at Noreg så langt råd er vert sjølvberga med matvarer i ei verd der svært mange menneske svelt.

- å verja busettingsmønsteret, halda oppe busettinga og folketallet på bygdene og såleis letta presset på sentrumsområda.

- å gje dei sysselsette i jordbruket levekår på høgd med andre næringar og eit yrke i framgang med trygg framtid og stimulerande oppgåver.

2. Drivverdig jord må vernast mot bruk til tomter, motorveger, flyplassar, reguleringsarbeid o.l. Trugsmålet mot matjorda er sterkast i pressområda - der jorda ofte er best. Beste jordverntiltaket er ein lokaliseringspolitikk som styrer etableringar og utvidinger i næringslivet ellers bort frå pressområda. I generalplanarbeidet ser SF's talsmenn det som ei hovudoppgåve å driva jordvern.

3. Støtteordningar, jordlov og odelslov må formast med tanke på å hindra spekulasjon, halda oppe folkegrunnlaget i bygda og hindra at jord vert liggjande brakk med alternativ sysselsetting. Nydyrking, overflatedyrking og utnytting av utmark og fjellvidder til beite og fôrproduksjon tener til å auka sjølvforsyningsgraden og minka importen av mat og fôremne, i mange høve frå land der folk svelt.

4. Det er viktig å utvikla bruk som gir god sysselsetting og inntekt for familier som vil ha jordbruk til eineyrke. Men mange stader i landet er familiebruk ikkje nok til at bygdesamfunnet kan leva videre - og andre ressursar vert ikkje nytta. Difor må samfunnet også stø opp om små bruk som lekkjar i yrkeskombinasjonar og leggja tilhøva til rette med økonomisk støtte, rettleiing, kreditt og produksjonsopplegg for folk som ynskjer kombinera fleire yrke og såleis nytta ressursane i bygda betre ut. Jordbruk i kombinasjon med fiske, skogbruk, hagebruk, industri eller handverk er naudsynleg for å halda oppe busetting og forsvarleg ressursutnytting i bygdene. Produkta frå jordbruket bør foredlast desentralisert i distrikta.

5. Dei som durkar jorda skal eige ho. Jord- og odelslovgjeving må formast slik at det fremjar dette prinsippet. Eigedomsretten må knyttast til bu- og bruksplikt. Jordleige må underleggjast konsesjonsplikt samleis som sal av jord. Vidare bør ingen kunne bruka eigedomsretten til å hindra at produktiv jord vert utnytta. Produksjonen må så langt råd er skje gjennom granne- og grendesamvirke, gjennom omsetning og foredlingssamvirke. Skattreglane må fremja samdrift og togenerasjonsbruk i yrkeskombinasjon. Deler av jordbruksstøtten bør kanaliserast til foredlingssamverksemdene slik at foredlinga lettare kan gå føre seg desentralisert i bygdene. Samvirkeorganisasjonane må få hjelp til å jamna ut lønsemda mellom store og små bruk og mellom bruk med ulike naturvilkår. Jordbruksframande kapitalinteresser må haldast unna foredlinga. Samfunnet må hindra fabrikkproduksjon i husdyrbruket. Landbruksbanken må få nok midler til å fylla oppgåvene sine.

6. Utmarksnæringar som jakt, fiske, turisme osv. må byggjast ut slik at inntektene kjem bygdefolket til gode og ikkje kapitalinteressene. Turistnæringa må utviklast i harmoni med andre næringar, slik at ho ikkje undergrev bygdenæringslivet elles. Lover må tryggja damfisket som støttenæring for jordbruket og halda kapitalinteressene ute. Større fjellvidder på utanbygds hand må nasjonaliserast og utnyttast til glede for alle og til inntekt for bygdefolket.

7. Folk med jordbruk som eineyrke eller i yrkeskombinasjon må sikrast inntekter på høgd med andre næringar. Ferieordninga må byggjast ut til ein skipnad jamgod med andre yrkesgrupper. Alle jordbrukarar må få fagutdanning som gir rettleiing i støttenæringar og yrkeskombinasjonar.

8. Målet for SF's skogspolitikk er

- å avvirka skogen i den mon det er forstmessig forsvarleg for å unngå import av trevirke medan norsk skog rotnar ned

- å skaffa tilleggskog til gardsbruk som treng det for å verte ein levefør eining

- å tryggja sysselsetting, inntekt og levekår for dei som byggjer og bur i skogsdistrikta

- å arbeide for at foredlinga av råstoffet frå skogen skjer i skogsdistrikta

- å betra tilhøva på arbeidsplassane for skogsarbeidarane.

9. Skoglause bruk der brukaren treng og kan nytta skogen som inntektskjelde ved sida av jordbruket, bør få kjøpa skog. Det kan m.a. skje ved at det offentlege nyttar forkjøpsretten sin til skog, og sel han vidare til bygdefolk som treng han. Her må det då gjevast rimelege kredittanordningar.

10. Det må hindrast at kapitalinteresser driv oppkjøp av skog og på den måten hindrar bygdefolk i å utvikla jord/skog-kombinasjonen.

11. Offentlege organ for skogtilsyn og taksering må styrkast med målsmenn for skogsarbeidarane og skogkommunane. Organa skal ha avgjerande innverknad på fastlegging av den årlege avvirkinga av skog i dei ulike distrikta.

12. SF vil gå inn for sterkare forsikringsinnsats i skogsektoren, særleg i skogkulturarbeidet og for å utnytte avfallsvirke. Skogøkologi bør vera ein viktig del av all forsking, opplæring og rettleiing.

K. Fiske

1. SF's fiskeripolitikk har til mål

- å verna ressursane i havet mot overutnytting og rovdrift.

- å nytta ut ein aukande del av fangstkvantumet til menneskeføde.

- å halda oppe busettingsmønsteret og folkesetnaden på kysten som grunnlag for levande og trivelege bygdesamfunn.

- å tryggja inntekt og levekår for fiskarane på høgd med andre yrkesgrupper.

- å betra tilhøva på arbeidsplassane ombord i fiskeflåten.

2. Fiskerigrensa må utvidast straks til å omfatte kontinentalsokkelen for å tryggje ressursane i havet og busettinga på kysten. Havforskinga må byggjast systematisk ut så evna til å verna om og utvikla ressursane i havet blir større. Vakthaldet og oppsynet på vårt fiskeområde må styrkast vesentleg, og fiskarane må gjennom sine organisasjonar få større innverknad på vakthald og oppsynsteneste.

3. Bruken av "aktive reiskaper" må regulerast slik at dei ikkje skader utviklinga av fiskebestanden og livsvilkåra på havbotnen. Trålfiske må såleis ikkje tillatast innanfor 12 mil og avgrensast til havstykkje der reiskapen gjer minst skade. Reketrål, snurpeneter og lysfiske må ikkje tillatast i fjorder og kystfarvatn der det kan ødeleggje livsgrunnlaget for matnyttig fisk og skalldyr.

4. Forsking og produktutvikling må ha til føremål å foredla mest mogeleg av råstoffet til mat for menneska. Fiskemjøl og andre produkt må setjast inn i kampen mot svolten i verda.

5. Ryggraden i norsk fiskerinæring må vera kystfisket, basert på mindre båtar og fiskebruk som fiskarane eig og driv. Trålarflåten si oppgåve skal vera å supplere kystfisket. Utbygginga av tilvirkarkapasiteten må normalt tilpassas det den lokale kystfiskeflåten kan levera. Slik tek ein best vare på naturressursane, busettingsmønsteret og menneskelege levekår for fiskaren.

6. SF vil såleis motarbeida store sentraliserte trålarselskap og sentralisering av foredlings- og mottaks-apparat. Det må ikkje gjevast rom for investeringar av spekulasjonskapital i fabrikktrålarar som fiskar og leverer i framande strok. Utholinga av lov om eigedomsrett til fiskefarty må stansast. Utanlands kapital og andre spekulative kapitalinteresser må haldast ute frå norsk fiske og foredling. Dei konsern som har etablert seg må ikkje få byggja ut sin eigen trålarflåte.

7. Eitkvart fiskevær må sikrast gode mottakstilhøve. Det er eit samfunnsansvar å halda oppe fiskemottak i vær som elles vert trugen av fråflytting. Der det høver må nedlagde bruk overlatast til fiskarlag dersom dei er interessert i å driva dei.

8. Fiskarane og fiskarorganisasjonane må settast økonomisk og fagleg i stand til å ta hand om heile næringa frå fiske og tilvirkning til omsetning og eksport. Omsetningslover, konsesjonslover, andre lover og støtteordningar må byggjast ut med dette føremålet. SF stør kravet frå fiskararorganisasjonane om å overta eksporten. Landing av fisk og sild frå utanlandske farty må vera forbode i Noreg. Staten må for fullt koma med produktforsking, produktutvikling - særleg av ferdigvarer som kan produserast på små bruk langs kysten.

9. Fagutdanninga på alle trinn opp til universitet og høgskolenivå må omfatta alle lekk i næringa og gje innsikt i dei vilkår som tryggjer naturressursane og bygdesamfunna langs kysten.

L. Samferdselspolitikk

1. Med den konsentrasjon i pressområda og avfolking av bygdesamfunnet som er tvinga fram av den moderne kapitalismen, skjer det ei omlegging av samferdselspolitikken. Denne utviklinga forsterkar dei distriktspolitiske skilnader vi har i dag.

2. Samtidig skjer det ei utvikling vekk frå kollektivtransporten og over til auka bruk av privatbil. I mange byar trugar dette med å øydeleggja bykjernen. Det skaper store problem på grunn av eit stort antall ulykkar, forureinsingsproblem, store kostnader til nyanlegg på vegar o.s.v.

3. Samferdselspolitikken må ikkje byggja på privatøkonomiske lønsemnomsyn eller trafikkprognosar. Dei ålmene politiske målsettingane må vera grunnlaget for utviklinga, og samferdselspolitikken må samordnast med distriktspolitikken på alle felt.

4. Kollektivtransporten må gjerast billeg og må utbyggjast slik at den vert mest mogeleg konkurransedyktig overfor privatbiler. Raske jernbanetog må bli eit alternativ til bil og fly.

5. Trafikktryggleiken må stå i førehanda ved utbygging både av veganlegg og kollektive transportmidlar.

6. For å løyse dei distriktsmessige skilnadene i økonomisk og sosial utvikling vil SF på sikt arbeida for å eliminera avstandskostnadene ved å oppretta eit Statens Transportverk, som - liksom Postverket på sitt område - skal stå for all transport etter einskapsprinsippet. På kort sikt går partiet inn for ein stadig sterkare takstutjamning mellom sentrum og periferi.

7. For å sikra busettingsmønsteret og gi utkantkommunane betre samband seg i mellom og med hovudtrafikkårene må løyvingane til vegbygging i distrikta aukast.

8. Ferdsleårer for ikkje- motorisert trafikk må prioriterast i planlegging og utbygging.

9. Det er særleg viktig å sjå jernbanepolitikk og distriktspolitikk i samanheng. Nedlegging av jernbaneliner og stasjonar skal ikkje skje så lenge desse tener lokal busetting. Jernbanen må byggjast ut og førast vidare nordover.

10. Paralellkøyring med jernbane og trailer/buss bør unngåast. Rutegående transportmidlar skal prioriterast.

11. Avtalen mellom NSB og A/S Linjegods bør omgjerast snarest, og NSB overtar all godstrafikk som har med jernbanen å gjere.

12. Ferjer som er lekk i vegsamband skal drivast av det offentlege og vere gratis.

13. SF går mot planen om å bygga storflyplass i Noreg. Den utvidinga av flyplasskapasiteten som trengst i området, bør skje med ei desentralisert utbygging. Dei militære flyplassane og investeringane som er lagt ned i dei, bør kunne nyttast til sivile føremål.

14. Interkontinental flytrafikk bør løysast på skandinavisk grunnlag.

15. Utbygging av flyplassar i distrikt med kommunikasjonsproblem må prioriterast.

16. Flybilletprisen på Nord-Noreg bør søkjast redusert omgåande.

17. SF går mot innskrenking av hurtigrutetrafikken. Hurtigruta har den primære oppgåve å avvikle den lokale trafikken på kysten. Opplegget bør vere slik at ho også skal gjere det i turistsesongen.

18. Hamneutbygginga i distrikta må forserast, særleg er dette viktig på stader som trugast av avfolking på grunn av hamne- og landingstilhøva.

M. Sosialpolitikk

1. Det kapitalistiske samfunn skaper store mengder sosiale og medisinske problemer. Problemproduserende samfunnsforhold er dårlige boligforhold, viltvoksende trafikk, forurensende arbeidsplasser, hardhendt rasjonalisering og sentralisering av bedriftene, trivselsløse skoler og institusjoner og miljøfattige drabantbyer. Denne problemproduksjonen har ført til at de offentlige utgifter til medisinske og sosiale tiltak har økt sterkt de siste åra. Men store deler av disse pengeressursene har bare gått med til å bøte på oppståtte medisinske og sosiale problemer som i stor utstrekning kunne vært forebygget ved en riktig allmen økonomisk politikk.

2. Sosialpolitikk i tradisjonell forstand (plaster-på-såret-politikk) kan ikke snu den kritikkverdige sosialpolitiske utvikling som landet vårt er inne i fordi utviklingen er en følge av samfunnsforhold som den kapitalistiske produksjonsmåten skaper. Det er de problemproduserende samfunnsforholdene som må endres.

3. SF's sosialpolitikk må derfor sees i sammenheng med andre deler av SF's politikk som den almenne økonomiske politikken, distriktspolitikken, faglig politikk, boligpolitikk. Den forebyggende sosialpolitikken må styrkes vesentlig. Kampen mot helsefarlige arbeidsforhold (på bedrifter, skoler og i hjemmene, kampen mot alkohol- og narkotikaskader, liksom kampen mot tobakkskader, er viktige ledd i en forebyggende sosialpolitikk.

SF's sosialpolitikk har til mål;

- å skape grunnlag for sosial og helsemessig trygghet for alle

- å sikre likeverdige sosiale og medisinske tilbud for folk i alle deler av landet

- å styrke offentlig innsats på det sosialpolitiske området, slik at grunnlaget for privat veldedighet faller bort.

4. Folketrygden må sikre et tilstrekkelig økonomisk livsgrunnlag. Minstepensjonen for ektepar må heves til et nivå som tilsvarer 2/3 av industriarbeidernes gjennomsnittsinntekt. Denne heving må skje på bekostning av tillegspensjonene. SF tar avstand fra hetsen mot trygdemottakere.

5. Folketrygdens midler skal disponeres av stat, kommuner og

offentlige banker, og fondsoppsamlingene skal i første rekke bidra til utbyggingen i sosial- og helsesektoren.

6. For arbeidstakere med særlig tunge og stressende yrker senkes pensjonsalderen til 60 år.

7. Alle arbeidstakere sikres rett og praktisk mulighet til å fortsette i sitt arbeid til fylte 70 år om de ønsker det. Tidligpensjonerte må ikke få lavere pensjon enn dem som er i arbeidslivet til høyere alder.

8. Bedriftseiernes krav til rasjonalisering og effektivitet fører til at stadig flere, især funksjonshemmende, syke, slitte, og personer over 50 år, presses ut av arbeidslivet. SF vil hindre denne utviklingen ved å bedre oppsigelsesvernet i arbeidervernlovgivningen. Målet må være å sikre alle rett til arbeid.

9. Attføringstanken må slå sterkere gjennom i trygde- og arbeidsmarkedspolitikken. Langt større ressurser må settes inn for opptrening og opplæring til selvhjulpenhet hos syke og funksjonshemmede.

10. Systemet med vernede arbeidsplasser må videreutbygges, men fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende bedrifter slik at det ikke utvikler seg et annenrangs arbeidsmarked med dårlige lønninger og utrivelige arbeidsforhold.

11. Produksjon og omsetning av legemidler må overtas av det offentlige.

12. Leger og tannleger ansettes av det offentlige på fast lønn.

13. SF vil arbeide for å bedre kapasiteten og kvaliteten i utdanninga av helse- og sosialpersonell.

14. SF går mot nedlegging av sykehus på tvers av befolkningens ønsker. Partiet vil arbeide mot statens nåværende sykehussentraliseringspolitikk.

15. I hvert fylke må det opprettes barne- og ungdomspsykiatriske klinikkavdelinger og poliklinikker.

16. Reising, utbygging og drift av medisinske og sosiale institusjoner og tiltak må i praksis bli det offentliges ansvar, og ikke lenger være avhengig av privat veldedighet. Målsettinga må være folkevalgt styring av alle medisinske institusjoner.

17. Det er en samfunnsoppgave å styrke og utbygge den perifere helse- og sosialtjeneste som er en grunnleggende del av det medisinske og sosiale hjelpetilbud.

18. Sosialomsorgen bør samordnes med helsetjenesten. SF går inn for bygging av helse- og sosialsentra der dette innebærer en bedring av befolkningens helse- og sosialtjeneste. SF går imot bygging av helse- og sosialsentra der dette innebærer en sentralisering og dermed forringelse av hjelpetilbudet. Ved utbygging og drift av den perifere helse- og sosialtjeneste bør de statlige finansierings- og betalingsregler være slik at utkantkommuner blir spesielt tilgodesett. Den perifere helse- og sosialtjeneste bør i sin virksomhet legge stor vekt på oppsøkende arbeid. Heri inngår registrering av helseskadelige og problemskapende forhold i miljøet.

19. Opplysningen om seksuelle, samlivs- og prevensjonsspørsmål styrkes vesentlig, særlig i skolene og på arbeidsplassene.

20. Kvinner som vurderer abort, må få tilbud om veiledning i de sosiale tiltak samfunnet tilbyr gravide og mødre. Og det må legges opp en bevisst politikk for å styrke slike tilbud slik at kvinner kan få mer reelt valg. Kvinnen skal ha rett til selv å avgjøre om hun vil ha abort. Kvinner som skal føde, må gis bedre hjelp og service. Det må opprettes flere og desentraliserte fødehjemplasser, og jordmortjenesten i distriktene må styrkes.

21. Målsetting for fangebehandlingen må være å gjøre den innsatte i stand til å klare seg i samfunnet gjennom aktive sosialpolitiske tiltak, f.eks. ved tilbud om meningsfylt allmennutdanning og yrkesutdanning. SF stør krava til Fangenes Faglige Forbund om bedre forhold for de innsatte. Ettervern må gjøres effektivt slik at overgang fra institusjonsliv til normalt og meningsfylt samfunnsliv gjøres lettere.

22. SF vil motarbeide den ulikhet for loven som eksisterer mellom lovbryterne som følge av deres ulike sosiale bakgrunn.

23. De eldre må først og fremst sikres boligforhold innen den alminnelige boligbebyggelse, for å unngå isolasjon. For at hjemmeboende eldre skal kunne klare seg, må de være sikret økonomisk hjelp til boligutbedring og anskaffelse av tekniske hjelpemidler som telefon.

24. Hjemmehjelpsordningene må utbygges videre. For å gi kommunene bedre mulighet til denne utbygging må folketrygden gi samme refusjon til hjemmehjelp som idag gis til hjemmesykepleien.

25. Eldre i institusjoner må få en større del av pensjonen til egen disposisjon. De må sikres bestemmelsesrett over sitt eget liv, bl.a. ved i samarbeid med betjening og sosialstyre å bestemme reglene i institusjonen. I institusjonene for eldre må det ved bygging og drift legges avgjørende vekt på de eldres behov for aktivisering, trivsel og en tilværelse som selvstendig individ.

26. Familierådgivningstjenesten må utbygges i kommunal regi, og ha tilknyttet sosionom, psykolog, lege med psykiatrisk erfaring og juridisk rådgiver.

27. Alle familier har krav på slike livsvilkår at det er mulig å dekke barnas behov for nær, stabil kontakt og stimulering, senere lek og variert utfoldelse. Øyeblikkelige endringer gjennomføres på spebarnhjem, helseinstitusjoner, o.l. slik at faren for kontaktskader hos barn faller bort. Bemanningen på daghjemsavdelinger for de yngste økes. SF vil gå inn for å overføre en større del av ressursene til fordel for barna og vil arbeide for at barn - så langt det er mulig - får anledning til å fremme sine krav overfor samfunnet, i skolen og i lokalmiljøet.

28. Ikke skolepliktige barn skal ha rett til gratis plass i daginstitusjon. Folk med god økonomi skal fortsatt betale for daginstitusjonsplass. Dette forutsetter en lovfestet oppføring av daginstitusjoner planlagt etter barnetallet i området. Åpningstiden på daginstitusjonene må utvides og tilpasses arbeidstida til alle grupper av yrkesaktive. En må få lovfestet opprettelse av fritidssentra for barn i byer og tettsteder. Det må satses mer på høyning av kvaliteten og kvantiteten i utdanninga av personell for daginstitusjoner, fritidssentra og ungdomstiltak. Psykisk og fysisk utviklingshemmede må få høy prioritet.

29. Staten må gjennom støtte- og refusjonsordninger stimulere kommunale initiativ i ungdomsarbeidet. Større ressurser må settes av til tiltak for den foreningsløse delen av ungdommen, og det må legges økt vekt på tiltak som kan komme ungdommen i spredtbygde strøk til gode. I ungdomsarbeidet må ungdomsklubber, og oppsøkende ungdomstiltak få en sentral plass. Utbygging av slike institusjoner i nye boligfelt og drabantbyer, bør være lovfestet. Det offentlige skal drive slike institusjoner.

30. For å fremme gode idrettsmiljøer i lokalsamfunnet, bør en større del av den offentlige støtten til idrettsarbeidet gå til de lokale idrettsforeningene. SF vil arbeide for en bredere plass for fysisk fostring både i skolen og i fritida. Daglig kroppsøving bør være obligatorisk i skolen. Det offentlige må engasjere seg sterkere i det lokale idrettsarbeidet. Mindre penger skal brukes til stjerneidretten.

31. Full lønn under sykdom må sikres alle, sykepenger ytes fra og med 1. fraværsdag. Foreldre må sikres sykelønn under fravær fra arbeidet på grunn av barns sykdom. Husmødre som i dag ikke har rett til sykepenger, bør sikres dette. Også ungdom under utdanning skal sikres økonomisk støtte under sykdom. All legehjelp, medisiner og fysikalsk behandling forskrevet av lege, nødvendige briller, husmorvikarhjelp og hjemmehjelp, og tannlegebehandling skal være gratis. Adgangen til hjemmehjelpsordninger under sykdom må bli bedre.

32. Funksjonshemmedes egne organisasjoner skal gis en langt sterkere representasjon i offentlige organer og utvalg som arbeider med saker som direkte berører de funksjonshemmedes interesser.

N. Skole og utdanning

1. Utdanningspolitikken preges idag av det kapitalistiske samfunnets ønske om å skape tilpasset arbeidskraft. Mange elever opplever skolen som en plage fordi undervisningen ikke tilfredsstiller de behov de har. De mister interessen for undervisningen og vantrives i skolen. Utdanningsverket trues også av elev- og lærer-fiendtlig rasjonalisering og sentralisering med bl.a. økt departemental makt over skolen. Sentralisering og teknifisering av undervisningen øker presset på elever og lærere.

2. SF vil ha en skole for elevene, og et demokratisk utdanningssystem som gir elevene selvtillit og som skaper solidaritet og vilje til å arbeide for et samfunn der folket rår.

SF krever på kort sikt:

3. Skolesentraliseringen må ikke føres videre, og de bygder som ønsker å beholde skolen sin, eller få tilbake en nedlagt skole, må få sine krav oppfylt. I byene må det opprettes mindre skoler f.eks. ved at klassetrinn 1-3 skilles ut i egne skoler. Ingen barneskole må bygges for mer enn 3 klasser på hvert trinn. Ungdomsskoler bør ikke bygges for mer enn 6 paralleller. Dispensasjon bør ikke gis. Elevene har krav på trafikksikre skoleveier.

4. Også i skolen må demokratiet kjempes fram nedenfra, av elever, lærere og foreldre. Den enkelte skole og lokalsamfunnet må ha utstrakt sjølråderett. Elevene sikres full ytringsfrihet, og må ha rett til å danne organisasjoner og til fritt å kunne spre trykksaker av ikke-kommersiell art på skolens område. Elevene må - dersom de ønsker det - sikres representasjon i skolestyret.

5. De tendenser til desentralisering som kommer til uttrykk i den nye mønsterplanen for grunnskolen når det gjelder skolens innhold og arbeidsform bør oppmuntres og videreføres.

6. Borgerlig indoktrinering i undervisningen må motarbeides. Alt som bidrar til diskriminering av gutter og jenter må fjernes. Skolen må aktivt arbeide for å fjerne de tradisjonelle holdninger til kjønnsrollene og bidra til fordomsfritt valg av utdanning og yrke.

7. Skolen må være bekjennelsesfri. Dette gjelder også religions- og livssynsundervisningen.

8. Bruken av sentralgitte prøver og liknende tiltak bekjempes. Undervisningen må bli mindre teknologisk og mer personlig. Elevtallet pr. lærer bør skjæres ned.

9. Skolen må i mindre grad være en bokskole, men i større grad gi kjennskap til det som skjer på arbeidsplassene slik at solidariteten med det arbeidende folk blir styrket.

10. Fysisk fostring må gis brei plass. Kroppsøvinga må gi rom for allsidig fysisk aktivitet - uten individuell konkurranse.

11. Et statlig læremiddelforlag bør opprettes. Skriftlig læremateriell utgis samtidig og til samme pris på nynorsk, bokmål og samisk. I språkdelte skoler må alle elever få undervisning i sin egen målform opp til ungdomstrinnet, også i andre fag enn morsmål. I videregående skole må alle elevgrupper stilles likt med hensyn til læremateriell. Det må utarbeides eget læremateriell for elever som trenger spesialundervisning.

12. Samene må få iverksatt samme rettigheter som andre til yrkesutdanning og videregående utdanning. Allmennutdanningen må skje på grunnlag av den samiske kultur, og samisk må være undervisningsspråket i grunnskolen. Grunnskolen i ikke-samiske strøk må gi innsikt i og utvikle respekt for samisk kultur, økonomi og livsvilkår.

13. Alle skal ha rett til skolegang i 12 år, men skolegangen behøver ikke skje sammenhengende. Det må være mulig å kombinere skolegang og annet arbeid.

14. Stipendiene for elever i videregående skoler forhøyes og øvre aldersgrense fjernes. Behovsprøvinga må oppheves. Det må bygges hybelhus i tilknytning til yrkesskoler og andre skoler der det er nødvendig. Det offentlige må gi tilskott til kommunene og sikre alle utdanningsgrupper likeverdige økonomiske og sosiale forhold.

15. Elever med spesielle vansker og handikap må så vidt mulig gå i den vanlige skolen. Lov om grunnskolen må gjelde for alle elever. Spesialskoleloven oppheves. Kommunene må få økonomisk og faglig bistand slik at de til enhver tid kan tilby den spesialundervisning det er behov for, fortrinnsvis i barnets hjemmemiljø. Ettervernet må utbygges. Ungdom som ikke makter overgangen til selvstendig samfunns- og yrkesliv må få skikkelig tilbud om vernet sysselsetting og/eller fortsatt skolegang.

16. Lærlingeloven og lærlingenes livs- og arbeidsvilkår forbedres radikalt. Yrkesskolene må utbygges slik at de kan gi plass for alle søkere. Yrkesskoleelever stilles likt med studenter med hensyn til økonomiske og sosiale tilbud. Yrkesskolen bevares som sjølstendig skoleslag og gir bedre almennutdanning. Yrkesskolen må tilpasses elevenes faglige behov og ikke næringslivets interesser.

17. Lærerne må få bedre opplæring i sosiale og samfunnsmessige spørsmål.

18. Forskningen må ikke som i dag i det vesentlige tjene kapitalistiske målsettinger om økonomisk vekst. Den forskning som gjelder vårt livsmiljø og gir økologisk innsikt må prioriteres, sammen med sosialmedisinsk og samfunnsvitenskapelig forskning. Freds- og konfliktforskning støttes.

19. Også universitetsutdanningen må desentraliseres. Oslo Universitet må få bedre arbeidsvilkår, men ikke baseres på mer enn 20 000 studenter. Fullverdige universiteter må utbygges i Trondheim og Tromsø, men heller ikke disse må bli for store i forhold til lokalmiljøet. Spørsmålet om et nytt universitet og spørsmålet om mindre universitetsenheter på forskjellige steder må utredes. Distriktshøgskolene bør legges utenfor de større byene og ikke bli for store. Universiteter og distriktshøgskoler må gi en utdanning som tjener til økonomisk og politisk demokratisering av samfunnet.

20. Rasjonalisering av høyere utdanning i gymnas, høgskoler og Universiteter med sikte på ensidig å tjene næringslivets interesser bekjempes. Det gjelder f.eks. fastere tidsrammer, hyppigere eksamener, oppsplitting av fagene og lukking av universitetene. Disse utdanningsinstitusjoner må demokratiseres med større makt for studentene over styringsordning, undervisningsopplegg, innholdet i fagene og eksamensformene. Adgang til universitet og høgskoler innføres også for interesserte som ikke har eksamen artium .

21. Voksenopplæring likestilles med førstegangsopplæring. Arbeidstakere får rett til permisjon med godtgjøring for å delta i etterutdanning når det gjelder allmenndanning og yrkesutdanning en viss del av den arbeidsdyktige alder. Husmødre og andre uten egen inntekt får samme rett til videreutdanning med godtgjøring som dekker den tapte arbeidsinnsatsen i hjemmet. Det gjennomføres ordninger med barnetilsyn og andre servicetiltak til familien for arbeidstakere og husmødre under utdanning.

22. Den offentlige støtte til de frivillige organisasjoners studie- og opplysningsarbeid må økes. Bevilgningene til elevenes og studentenes interesseorganisasjoner økes.

O. Kulturpolitikk

1. SF vil støtte den kulturen som har røtter i folket og den som står for motstand mot kommersialisering og har et samfunnskritisk siktemål. Det innebærer støtte til det lokale kulturliv i alle former - amatørteater og distriktsscener, idrettsforeninger, sang- og musikkgrupper, ungdomssentra, lokalaviser, bibliotek, folkedans, bygdekunst, viseklubber, bygdehistorie- og folkeminnelag, brukskunst. NRKs virksomhet sentralt og lokalt må avspeile bredden i den lokale kulturen. Kulturarbeidernes medbestemmelsesrett i kulturlivet må økes på alle plan.

2. Bevilgningen til Norsk Kulturråd økes i perioden. Økingen skal i første rekke gå til mindre, lokale tiltak og prosjekter som tar sikte på å utvikle egenaktivitet og folkekultur, slik at en hindrer en kommersialisering av denne virksomheten.

3. SF krever reell likestilling mellom de to offisielle norske skriftspråk. Dette betyr:

- at myndighetene konsekvent likestiller nynorsk og bokmål i proposisjoner, lover, forskrifter, rundskriv, skjemaer og kunngjøringer fra sentraladministrasjonen og andre offentlige kontorer og institusjoner.

- at nynorske strøk av landet har krav på at deres mål blir brukt begge veier i kommunikasjon med sentraladministrasjonen.

- at vi får en konsulent for målbruk i statstjenesten.

- at det i skolen må bli gitt grundig og saklig orientering om og opplæring i begge målformer.

4. Kulturminner fra tidligere tider må bevares. Fysisk planlegging og arealdisponering må foretas ut fra vurdering av kulturvernhensyn. På offentlig grunn og offentlige kommunikasjonsmidler må reklame erstattes med plakatkunst og annen kunstnerisk utsmykning.

5. Barns behov for kulturopplevelser blir langt mindre tilgodesett i vårt samfunn enn de voksnes behov. En langt større del av Norsk Kulturfonds og andre midler bør derfor brukes til støtte av barnekultur, og det bør foretas en samlet utredning av situasjonen for barna på kulturlivets område.

6. NRK må bli folkets og ikke ekspertenes kringkasting. Ikke minst EF-debatten viste hvor avhengig NRK i dag er av de etablerte maktorganer. Denne avhengigheten må fjernes, slik at NRK kan bli et korrektiv til en ensidig, privateid presse, ved å gi større plass til nye holdninger og synspunkter og til programstoff fra vanlige arbeidsfolks hverdag.

7. NRK må desentraliseres slik at mest mulig av programstoffet blir produsert utenfor de store sentra. Opprettelsen av et program 2 i radio må ikke skje på bekostning av utbyggingen i distriktene. Det må ikke ensidig satses på de etablerte distriktskontorer, som alle er plassert i byer som utgjør pressområder i sine distrikter. Radioens virksomhet bør snarest utvides med sendinger som dekker langt mindre regioner enn dagens distriktsendinger. Omfattende forsøk med slike sendinger - nærkringkasting - bør settes i gang straks. Lytterforholdene for våre sjøfolk må forbedres radikalt.

8. Kringkastingssjefen sammen med sine medarbeidere skal være eneansvarlig for programvirksomheten. Kringkastingsrådet styrkes og sammensettes slik at brede lytter- og seergrupper blir bedre representert. Kringkastingsrådet skal fortsatt bare uttale seg om programvirksomheten i tilknytning til programmer som alt er sendt. De lokale programråd oppnevnes av fylkene.

9. Det må ikke gis plass for kommersiell reklame i radio og TV.

10. De utgiftene som gjenstår for å oppnå full fjernsynsdekning må dekkes direkte over statsbudsjettet. SF vil arbeide for at de midler som blir tilført NRK blir innkrevd etter det samme progressive prinsipp som annen skattlegging i samfunnet.

11. All import, produksjon og distribusjon av videokassetter o.l. må legges under offentlig kontroll.

12. Ikke-kommersielle norske filmskapere bør få samme rett til fritt repertoarvalg som teatrene har. Det opprettes minst to selvstendige filmproduksjonsgrupper i tillegg til Norsk Film A/S, hvorav minst den ene utenfor Oslo, og gruppene sikres midler til kontinuerlig filmproduksjon. Det gis videre støtte til utbygging av filmarbeidergrupper i tilknytning til lokale filmklubber. Den offentlige kortfilmstøtten skal i sin helhet gå til prosjekter filmskaperne selv velger, og ikke brukes til bestillingsoppdrag fra det offentlige.

13. For å fremme produksjon og tilbud av kvalitetsfilm opprettes et statlig import- og eksportorgan for film. Utleiebyråene overtas av det offentlige. Det skal ikke være sensur på kvalitetsfilm.

14. Utbygging av lokale teatergrupper utenom de etablerte scener fortsetter. Spesiell støtte gis til oppsøkende grupper i og utenfor de etablerte teatre. Det bør opprettes et dukkenasjonalteater med omfattende turnevirksomhet. Skuespillere og andre ansatte ved teatrene sikres langt større innflytelse på driften enn de har nå.

15. Innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur opprettholdes, og utvides til også å omfatte spesielt verdifull populærvitenskapelig litteratur av norske forfattere. Støtten til tidsskrifter utvides slik at flere tidsskrifter innenfor en videre ramme sikres fortsatt utgivelse. Norsk Forfattersentrums virksomhet støttes og utbygges. Forfatterne får samme rett som forlagsansatte til representasjon i forlagenes styrer. Bibliotekavgiften til forfatterne økes sterkt, og ved utgivelse av norske klassikere pålegges forlagene en avgift som skal gå til nålevende forfattere.

16. Støtten til lokalaviser økes ved at bevilgningene til kunngjøringer fra det offentlige, tilskudd til papir, etc., fordobles. Regelverket for avisstøtte endres slik at mindre aviser får forholdsvis mer. Nynorsk presse gis særskilt støtte.

17. Bevilgningene til biblioteksvesenet økes sterkt. De lokale bibliotek utbygges til å bli lokale kultursentra, og knyttes nærmere sammen med kulturarbeid og folkeopplysning i kommunen forøvrig. Bibliotekenes åpningstider tilpasses behovet hos vanlige lønnstakere. Bibliotekenes utlån av plater, bildende kunst o.l. utbygges.

18. Idretten er en viktig del av den folkelige kulturen. Norsk idrett er i dag altfor sterkt dominert av borgerlige krefter, etter hvert også av kapitalinteresser. Stjerneidretten kjøres så sterkt i forgrunnen, bl.a. i massemedia, at det rammer masseidretten. Hardt arbeidstempo, lang arbeidsvei og få idrettsanlegg som er tilgjengelig for alle, hindrer store deler av folket i å drive aktiv idrett eller mosjonsidrett.

SF krever økt støtte til masseidretten. Idrettslag og særforbund må få bedre økonomiske kår og særlig støtte til skolering av ledere og instruktører. Toppidrettsutøvere bør bare gis økonomisk støtte til trening hvis de også gjør en innsats for masseidretten gjennom instruksjon eller annet lederarbeid. Idrettsarrangementer som satser på bredde og massetilslutning må oppmuntres. Det bør bygges mange og små idrettsanlegg - ikke få og store.

P. Dagens oppgaver

Målsetting

1.Formålet med arbeidet i SF er å utvikle partiet til et bedre redskap i kampen mot kapitalismen, fremme partiets sosialistiske program og utvikle en stadig tettere anti-kapitalistisk allianse mellom arbeiderklassen og andre grupper i folket som møter kapitalismens utbytting - jorbrukere, fiskere, husmødre, ungdom i utdanning osv.

2. For å føre denne kampen trengs det et parti som kan organisere kampen i lokalsamfunnet og i hele landet. Dette er SF's politiske og organisatoriske oppgave i norsk politikk. Den organisatoriske hovedoppgaven er å utvikle lokallag som aktivt og på varig grunnlag arbeider over hele landet.

Skoleringsarbeid

3. Studiearbeid skal drives i alle partilag. Det skal tjene til å skolere medlemmene i SF's politikk, i sosialistisk teori og gi kunnskap om det norske klassesamfunnet. Studiearbeidet må være nøye knyttet til konkret politisk arbeid, og det bør legges opp slik at det fremmer diskusjonen om sosialistisk politikk og strategi i partiet. Bare slik kan det bidra til å meisle ut og forbedre SF's politikk og tilføre partiet økte kunnskaper om det samfunn vi lever i.

Målsettingen må være at alle partiets medlemmer går gjennom "Innføringskurs i sosialistisk politikk" eller "Marxistisk teori og sosialistisk strategi". Større lokallag bør sette i gang åpne sosialistiske kveldsskoler, "lørdagsskoler" osv. på fastere basis.

4. Sosialistisk Folkepartis Studieforbund (SFSF) må bygges ut til en mer utadvendt organisasjon. Utvikling av brevskoletilbud, litteraturtjeneste og faste opplegg for skoleringskonferanser for studieledere forberedes. SFSF bør etter hvert samordne utredningsvirksomheten i partiet og knytte denne virksomheten nært til studiearbeidet.

Indre kommunikasjon

5.Kommunikasjonen i partiet må bygges ut slik at medlemmene ikke bare har oversikt over hva som foregår i partiet, men at de også blir med på å forme ut partiets politikk. I dette arbeidet spiller SF-bladet en viktig rolle. SF-bladet må bygges ut som debattorgan. Leser-innlegg, rapporter fra aksjoner, møter og andre SF-tiltak bør utgjøre en viktig del av stoffet i SF-bladet.

6. For at demokratiet i organisasjonen skal fungere godt, må partiet fordele arbeids- og utredningsoppgaver til lag og fylkespartier i den grad det er praktisk mulig. Politiske debattopplegg må sendes ut til lagsbehandling når viktigere saker skal avgjøres. Et landsomfattende opplegg for fylkes/distriktskonferanser bør være vanlig praksis når viktige spørsmål drøftes i partiet.

Utadvendt arbeid

7. Hovedoppgaven er kampen der folk arbeider - på lønnstakerarbeidsplassene, i jordbruk, skogbruk og fiske, i huset, i utdanningsverket og i militærforlegningene. Det er på arbeidsplassene at folk merker kapitalismen hardest. Derfor er det her det er lettest å mobilisere til kamp mot kapitalismen. Partiets viktigste arbeidsfelt er derfor fagbevegelsen, småbruker- og fiskeribevegelsen, i kvinnenes, elevenes og studentenes interesseorganisasjoner og i andre faglige organisasjoner.

Faglig arbeid

8. Det faglige arbeidet tar sikte på å styrke kampen på arbeidsplassene for bedre lønns- og arbeidsvilkår, føre fram SF's politikk og omskape fagbevegelsen til et effektivt og demokratisk redskap i kampen for arbeidsfolks interesser og et sosialistisk samfunn. SF støtter og tar del i den opposisjon innenfor fagbevegelsen som vil at LO og forbundene skal bryte med samarbeidslinja overfor arbeidskjøperne. Partiet vil likedan ta initiativ til, drive og gi aktiv støtte til aksjoner og streiker for bedre arbeids- og lønnsvilkår, bl.a. ved å slutte opp om støttekomiteer for arbeidere som er i kamp.

9. Denne målsetting oppfylles ved at arbeidet på arbeidsplassene bygges ut med kontaktnett, partigrupper og sosialistgrupper som driver studiearbeid, starter aksjoner, sprer materiell, holder møter, konferanser osv.

Fagnytt utvikles til et organ for faglig-politisk debatt og skolering. En faglig tillitsmannsbok utarbeides, og studieopplegget i faglig politikk omarbeides og utvides med et avsnitt om kvinnene i arbeidslivet.

10. Ansvaret for det faglig-politiske arbeidet må påligge hele partiet, ikke bare de faglige utvalgene. Dette arbeidet kan bare utvikle seg i riktig retning dersom det enkelte lokallag etterstreber en arbeidsstil og utvikler arbeidsformer som gjør det mulig å trekke med i aktivt arbeid grupper som i dag har særlige vansker med å delta i politisk virksomhet: industriarbeidere med særlig slitsomt eller helsefarlig arbeid, skiftarbeidere, pendlere, kvinnelige arbeidstakere med små barn.

11. Partiet utvikler et faglig arbeid også innenfor andre folkegrupper - særlig jordbrukere og fiskere. Dette arbeidet bør legges til rette i særlige utvalg av landspartiet.

Arbeid i lokalsamfunnet

12.1 kampen for å berge lokalsamfunn fra utarming og fraflytting vil SF støtte samvirketiltak, både gamle og nye, og sammen med bygdefolket utvikle aksjonsformer og samarbeid om ny næringsvirksomhet som kan trygge livsgrunnlaget mot overgrep fra storkapital og offentlig byråkrati.

13. For å skape boliger og menneskeverdige miljøer i pressområdene må SF's medlemmer arbeide innenfor boligbyggelag, borettslag, velforeninger o.l., og starte aksjonsgrupper for daginstitusjoner, bedre kollektivtransport, bedre fritidstilbud, og mot alle former for miljøødeleggelser og forurensninger. Overalt er det viktig at de menneskene som blir berørt av problemene, er aktivt med i arbeidet for å løse dem.

14. SF vil delta i kommunepolitikken for å fremme arbeidsfolks interesser i lokalsamfunnet. SF vil støtte og følge opp aksjoner og lokale initiativ som tar sikte på å bedre livsvilkårene for vanlige mennesker. Partilaga må også selv ta initiativ til lokale aksjoner som etterpå kan føres videre i kommunale organer. Bare slik kan folk flest få innsikt i hvilke krefter det er som er mot reformer til arbeidsfolks fordel og forståelse for at den kapitalistiske maktstrukturen må bekjempes og overvinnes.

15. Partilaget skal drive informasjon om det kommunalpolitiske arbeidet, både for å orientere om ting som skjer og for å gi partifeller og andre høve til å delta i det forberedende arbeidet. Omkring kommunestyregruppa skal det bygges opp arbeidsgrupper for å sette i verk SF's politikk i lokalsamfunnet. Informasjon kan skje ved løpesedler, møter, avisinnlegg, pressekonferanser, annonser, lokalaviser, åpning av SF-kontor.

Det er en selvfølge at saker som er programfestet blir tatt opp av partiets representanter i kommunale verv.

Kvinnepolitisk arbeid

16. Det er en viktig oppgave for SFs medlemmer å sørge for at partiet i sin egen organisasjonspraksis og sine egne arbeidsformer kvitter seg med de kjønnsroller som eksisterer ellers i samfunnet.

17. Det kvinnepolitiske arbeidet må inngå som en integrert del av SF's allmenne politiske arbeid, og både kvinner og menn må trekkes med i dette arbeidet. I denne fasen av kampen vil det likevel være riktig å organisere egne aksjonsgrupper av kvinner innenfor partiet med sikte på å rekruttere kvinner til politisk arbeid, sette i gang kvinnepolitiske aksjoner, støtte opp om arbeidet til tverrpolitiske kvinnebevegelser. Det arbeidet som disse aksjonsgruppene har satt i gang med, bør føre fram til utarbeidelse av et allment kvinnepolitisk manifest og et konkret arbeidsprogram for SF's kvinnepolitiske virksomhet.

SF's Ungdom

18. SF vil gå inn for et nært politisk og organisatorisk samarbeid med SF's ungdom. SF og SF's Ungdom vil sammen arbeide for å støtte de krav skoleelever, lærlinger, studenter og vernepliktige setter fram om bedre arbeids- og livsvilkår.

Partiet vil støtte - og bidra til å organisere - den politiske virksomheten både blant dem som nekter militærtjeneste og blant dem som ønsker å arbeide politisk innenfor militærvesenet i tjenestetida.

Anti-imperialistisk arbeid

19. SF vil føre videre kampen mot norsk medlemskap i NATO og stå solidarisk med krefter i andre land som kjemper mot imperialistisk undertrykking. Partiet vil gå inn i tverrpolitisk samarbeid for å støtte frigjøringsbevegelser. Vi vil støtte arbeidet som drives i tilknytning til informasjonskontoret til PRR (Sør-Vietnams Provisoriske Revolusjonære Regjering).

Tverrpolitisk arbeid

20. Arbeidet i Folkebevegelsen har vist at det nytter å kjempe, og har dessuten vist hvordan en kan organisere tverrpolitisk arbeid. Kampen mot EF-medlemskapet har avslørt hvordan de virkelige motsetningene i samfunnet går på tvers av partigrenser og tradisjonelle ideologiske skillelinjer. SF vil arbeide for å utvikle samarbeid mellom alle grupper som i dag er offer for kapitalismens utbytting - både innenfor og utenfor den tradisjonelle arbeiderklassen. En stadig tettere anti-kapitalistisk allianse vil etter hvert kunne svekke storkapitalens makt over samfunnet. Dette synet får konkrete følger for partiet på alle trinn med tverrpolitiske aksjoner på lands- og lokalplan, utvikle kontakt- og meningsutveksling mellom disse ulike kreftene.

Kampen mot moms på matvarer er i dag den viktigste enkeltoppgaven.

Sosialistisk samarbeid

21. SF ser det som en oppgave å utvikle samarbeidet med andre venstre-krefter på en rekke områder. Dette samarbeidet må springe ut av og ha sitt tyngdepunkt på grunnplanet. Felles diskusjonsmøter, studiegrupper og aksjoner er ledd i dette samarbeidet. Sentralstyret vil arbeide for å bygge ut samarbeids- og kontaktformer med andre sosialistiske organisasjoner på landsplanet.

22. Internasjonalt er det en oppgave å utvikle et stadig bedre samarbeid med sosialistiske partier i Norden og arbeide for et nordisk samarbeid som fører Norden vekk fra EF og NATO.

Kampen mot EF-medlemskapet

23. Den fortsatte kampen mot EF-medlemskapet må knyttes sammen med kamp for reformer som må oppheves dersom Norge skal kunne bli medlem av EF. Både kampen for slike reformer og en eventuell gjennomføring av slike reformer vil åpne øynene på folk for hva EF-medlemskap innebærer.

Kampen for 50 mils fiskerigrense, for kontroll med kapitalbevegelsene ut og inn av Norge, for en effektiv distriktspolitikk, for en miljøvennlig og norskkontrollert industri og oljeutvikling er eksempler på felter der konkrete krav kan reises.

SF vil på egen hånd og gjennom Folkebevegelsen arbeide for at handelsavtaleforhandlingene med EF ikke gir oss en handelsavtale med en utviklingsklausul som åpner for medlemskap eller en avtale som begrenser norsk handlefrihet på det distriktspolitiske og industripolitiske området.

Opplysninger og agitasjon

24. Sosialistisk praksis er også en kamp mot det borgerlige kulturelle herredømmet. Men på dette området må en også gå til direkte motangrep ved bevisste mottiltak overalt der

kapitalismen overfører sine verdier og vurderinger. Skolen og massemedia er her viktige arbeidsfelt.

25. SF må drive kontinuerlig informasjon og agitasjon gjennom de kanaler som står til rådighet i samfunnet forøvrig. Dessuten må partiet satse på egne tiltak - orientering, lokalaviser, agitasjons- og informasjonsmateriell, åpne møter, arbeidsgrupper osv.

26. Orientering skal være et organ for SF's politikk - et organ som informerer om samfunn og den sosialistiske kampen og om folkelige, antikapitalistiske og antikteknokratiske aksjoner i lokalsamfunnet, og som drar opp perspektivet for det sosialistiske arbeidet. Avisa må sikres utbredelse og økonomisk grunnlag for å fylle disse oppgavene. De sentrale partiorganer må bruke Orientering til å redegjøre for politiske vedtak og utspill.

Partilaga må se det som en viktig oppgave å styrke og utbre Orientering. Det kan skje ved abonnementverving, salg av SF-Extra og ved innsending av stoff, ideer, kommentar og kritikk.

27. Større partilag bør etter hvert ta sikte på å utgi egne lokalaviser for salg eller utdeling. Det knytter partiet sterkere til lokalsamfunnet og gir ei god kontaktflate.

28. I folkets kamp for sine livsinteresser, i arbeidet for sosialismen, trengs større kunnskaper om samfunnet og om kampen for å endre det. Så langt vi har ressurser vil vi satse på å organisere forskning, spre informasjon og diskusjon om slike spørsmål både innenfor partiet og ut over partiets grenser. Åpne konferanser og arbeidsgrupper av arbeidsfolk, eksperter og politikere om konkrete sektorer av samfunnslivet, næringsgrener, politiske, økonomiske og kulturelle problemer er viktige ledd i dette arbeidet.