Sosialistisk Folkepartis arbeidsprogram 1965-69

Sosialistisk Folkepartis

arbeidsprogram 1965 - 69

Mot et sosialistisk Norge.

Sosialistisk Folkeparti er kommet inn i norsk politikk med et alternativ til de gamle partienes blokkpolitikk for å skape fornyelse av norsk politikk på et sosialistisk grunnlag, preget av vår tids problemer og norsk virkelighet.

VÅR MÅLSETTING er et sosialistisk Norge der folket eier produksjonsmidlene og produksjonsresultatene, og der disse blir disponert på en rettferdig, planmessig og rasjonell måte av folkevalgte organer.

Gjennomføringen av denne målsettingen betyr en dyptgripende demokratisering av næringslivet og produksjonsvirksomheten på alle trinn, fra den enkelte bedrift til nøkkelposisjonene i finans- og kredittvesen.

Som et ledd i denne demokratiseringen må demokrati på arbeidsplassen med bestemmende myndighet til de ansatte gjennomføres ved lov.

Sosialistisk Folkeparti tar sikte på at banker, forsikringsselskaper og andre kredittinstitusjoner skal overføres til samfunnseie. Viktige næringer skal overføres til statlig, kommunal eller kooperativ drift. Som en av de nære oppgaver ser vi samfunnets overtakelse av de viktigste offentlige transport- og befordringsmidler som i dag er på private hender, store skogeiendommer, treforedlingsindustrien, bergverksdriften, malmer, mineraler og kraftkilder. Vi ser det også som en sentral oppgave å reise nye statsbedrifter. Driften av slike foretak må innpasses som deler av de økonomiske retningslinjer som Stortinget trekker opp. Dermed er det også mulig å oppnå et landsomfattende samvirke.

Det må legges opp en samlet investeringsplan for hele landet. Prisregulering og priskontroll gjøres enklere ved at det i bedriftene gjennomføres ensartede regnskapssystemer. Hver bransje må ses som en helhet med plass for både store og små bedrifter. Rasjonell produksjon sikres gjennom opplegg fra bransjeutvalg med sterk representasjon av lønnstakere.

Utbyttebegrensning gjeninnføres. SF går inn for kooperative produksjons- og omsetningsformer, og mener at staten må støtte kooperative sammenslutninger.

Alternativ for fred.

Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk må i dag ses i verdensperspektiv og i sammenheng med atomalderens realiteter. I atomalderen kan ikke et lite land skaffe seg sikkerhet verken ved et nasjonalt forsvar eller ved en militærallianse. At små stater som grenser til stormaktene er innlemmet i militærblokker, bidrar til å øke den internasjonale spenning.

SF GÅR INN FOR at Norge skal ut av NATO, at vi skal nedruste og at vi skal føre en aktiv fredspolitikk. Med dette kan vi bidra til å hindre at motsetninger av militærpolitisk, økonomisk eller ideologisk art utvikler seg til konflikter som kan true verdensfreden og dermed også norsk sikkerhet. Avspenning og nedrustning vil styrke utviklingen i demokratisk retning i alle land. Opprustning er en fare for demokratiet og skaper spenning og nye konflikter.

Det er viktigere enn noen gang at freden blir bevart. Norges oppgave må være å bidra til å hindre krig, ikke forberede seg til en krig som vil bli ført med våpen det ikke finnes forsvar mot.

NORGE UT AV NATO

KONFLIKTEN mellom øst og vest er på retur fordi det nå foregår en oppløsning innen blokkene og en tilnærming og avspenning mellom blokkene. Norge bør oppmuntre denne prosessen fordi vi erkjenner at økt kontakt, forståelse og samarbeid mellom øst og vest er mer fredsfremmende enn fortsatt blokkpolitikk, svart-hvitt-tenkning og kald krig.

Sosialistisk Folkeparti går inn for norsk utmelding av NATO. 15 års erfaringer som medlemsland i denne militæralliansen har klart vist at NATO-paktens opprinnelige forutsetninger er blitt brutt en etter en. Ved å gå ut av NATO, avruste og føre en aktiv, alliansefri politikk, kan Norge bidra til et tillitens og fredens Europa og oppmuntre andre land til å følge etter.

INGEN ATOMVÅPEN PÅ NORSK JORD

SOSIALISTISK FOLKEPARTI støtter kravene i Kampanjen Mot Atomvåpens prinsipperklæring, og vil arbeide for:

· å få omgjort den strategi som tar sikte på bruk av atomvåpen på og fra norsk territorium herunder samband med allierte sjøstridskrefter utstyrt med Polarisraketter.

· at Norge aktivt må bidra til atomavrustning, og gå inn for forbud mot enhver form for produksjon, prøving, lagring, spredning og bruk av kjernefysiske våpen.

· at befolkningen til enhver tid må få sannferdige og utførlige opplysninger om hva atomkrig vil innebære, og om farene ved prøvesprengninger og fortsatt atomopprustning.

· å få realisert Kekkonenplanen om å traktatfeste Norden som en atomfri sone.

· å få realisert Gomulkaplanen om fastfrysing av den kjernefysiske situasjonen i Europa, og gå inn for en sonevis nedrustning i Sentral-Europa.

· å få erklært bruk av kjernefysiske våpen for folkerettsstridig.

TRYGGING AV FREDEN I EUROPA

DEN TYSKE STORKAPITALISME og militarisme vokser i styrke og representerer en alvorlig krigstrussel. Atomvåpen i hendene på revansjelystne tyske offiserer, politikere og industriherrer, innebærer en dødelig fare for freden i Europa.

I samsvar med Potsdamavtalen støtter Sosialistisk Folkeparti kravet om et demilitarisert og nøytralt Tyskland. Begge de tyske statene må anerkjennes, og de må oppfordres til forhandlinger om sine innbyrdes problemer.

HANDEL MED ALLE

ØKONOMISKE BLOKKDANNELSER er en hindring på veien mot et fredelig, demokratisk verdenssamfunn. De rike landenes handelspolitiske blokkdannelser, som for eksempel EEC, utdyper den økonomiske ulikhet mellom de rike og de fattige land. Norsk tilslutning til Fellesmarkedet vil undergrave vår nasjonale suverenitet, true sysselsettinga, våre sosiale goder og vår levestandard . Konsesjonslovgivningen og det utbygde lovverk for fiske- og jordbruksnæringa vil bli illusorisk, og landet vil bli prisgitt utenlandske kapitalkonserner.

Norges søknad om medlemsskap i Fellesmarkedet må derfor trekkes tilbake.

DET NORDISKE ALTERNATIV

SF GÅR INN FOR å skape enhet i Norden, og en felles nordisk opptreden på basis av de nordiske lands interesse av et verdensomspennende handelsfellesskap.

SF vil samarbeide med grupper i våre nordiske naboland som har det samme mål : Et alliansefritt og avrustet Norden i kamp for fred og forståelse mellom alle folk.

SOLIDARITET MED VERDENS FATTIGE FOLK

VERDEN ER SPLITTET i maktblokker på grunn av ideologiske motsetninger, men den er også splittet i rike og fattige nasjoner. Denne siste motsetningen skjerpes stadig ved at det internasjonale klasseskille øker, og særlig fordi disse internasjonale skillelinjer faller sammen med rasegrensene. På lengre sikt vil denne utvikling, om den fortsetter, gjøre det umulig å bygge et mer harmonisk og solidarisk verdenssamfunn. Storparten av menneskeheten sulter, samtidig som de rike land bruker tusener av milliarder kroner på å utbygge sine krigsmaskiner. Verdens fattige folk er derfor både en moralsk og en sikkerhetspolitisk utfordring for Norge.

Ut fra prinsippet om folkenes likerett, må alle rester av kolonisystemer og fremmedvelde i enhver form avvikles. Sosialistisk Folkeparti støtter fullt ut kolonifolkenes kamp for frihet og uavhengighet. De nøytrale landenes økende innflytelse bidrar vesentlig til avspenning og fred. Et alliansefritt Norge vil fritt kunne stille seg på de undertryktes side ikke som nå gang på gang å være tvunget til å stå på undertrykkernes side.

Sosialistisk Folkeparti vil at en stadig større del av de ressurser som nå brukes til destruktive formål, blir satt inn i kampen mot nød og fattigdom. En del av de midler som blir frigjort ved en nedbygging av det norske forsvar, må straks brukes til hjelp i utviklingslandene.

Skal utviklingshjelpen bli realistisk, må man motarbeide den internasjonale prisutvikling som nå påfører utviklingslandene større tap enn den samlede hjelp de mottar. Sosialistisk Folkeparti ser det derfor som særlig viktig at de fattige land får garantert stabile priser for sine råvarer. For å sikre en industriell utvikling i disse land, må de få høve til å beskytte sin industri, samtidig som de må få adgang til de rike landenes industrimarkeder.

Selv med den utenrikspolitikk som Arbeiderpartiet og de borgerlige nå fører, bør Norges bidrag til utviklingslandene komme opp i 2 % av nasjonalproduktet. Norges bidrag bør i størst mulig grad ytes gjennom FN. Dernest bør de nordiske prosjekter i utviklingslandene få høy prioritet.

Fredskorpsene gir verdifull hjelp til utviklingslandene, og bidrar også til å gjøre vår egen ungdom mer fortrolig med de problemer som storparten av jordens befolkning kjemper med. Utviklingshjelpen må omfatte både kapitaltilførsel og teknisk-vitenskapelig assistanse.

TROSKAP MOT FN - PAKTEN

VED Å BRYTE MED BLOKKPOLITIKKEN kan Norge føre en utenrikspolitikk som er mer i samsvar med FN's idealer, og styrke oppslutningen om dens organisasjon. Vårt medlemskap i NATO avvikles til fordel for FN-garantert alliansefrihet. Nedbyggingen av vårt nasjonale militærvesen skjer til fordel for økt oppslutning om, og støtte til, FN-styrkenes fredsbevarende aksjoner som tredje part i konfliktområder, og dessuten til fordel for økt utviklingshjelp og øst-vest-kontakt, i samsvar med FN-paktens positive ånd.

Ved å bidra til oppbyggingen av en internasjonal politistyrke under FN's myndighet som ikke kan brukes til å fremme stormaktenes særinteresser kan FN etter hvert gjøres i stand til å garantere nasjonenes fred og sikkerhet.

Stormaktene og regionale organisasjoner forsøker stadig oftere utenom FN å tilrive seg myndighet til å gjennomføre militære aksjoner og innblanding i andre nasjoners indre politiske og sosiale regimer. Norge må aktivt motarbeide denne farlige utvikling som undergraver de små nasjoners sikkerhet og selvstendighet, folkerettens prinsipper, og FN's rolle og autoritet som internasjonal megler og fredsstyrker.

Norge må bygge sin politikk på troskap mot FN-pakten, og aktivt arbeide for at FN får de nødvendige økonomiske, tekniske og militære midler til å fylle sin oppgave som internasjonal rettsmyndighet. Alle nasjoner må få sin rettmessige plass i FN, og verdensorganisasjonen bør omdannes i samsvar med utviklingen av organisasjonens medlemstall og nye oppgaver.

NORSKE FREDSINSTITUSJONER

SOSIALISTISK FOLKEPARTIS ALTERNATIV til blokkpolitikkenog terrorbalansen er en ikke-militær freds- og sikkerhetspolitikk. Denne bygger på utviklingshjelp og fredskorps, øst-vest-kontakt og samarbeid, på fredsforskning og økt oppslutning om FN's fredsbevarende arbeid. For å styrke dette alternativet vil Sosialistisk Folkeparti foreslå følgendepraktiske tiltak:

1. Freds- og konfliktforskningen må utvides så vi kan øke vår viten om fredsfremmende verdier og institusjoner. Fredsforskningen må også utrede mulighetene for et norsk ikke-voldsforsvar og virkningene av dette.

2. Nedrustningsutvalget må få en bredere politisk sammensetning, en uavhengig stilling med utvidet mandat, og større bevilgninger.

3. Det er viktig å samordne og utvide Norges ikke-militære fredspolitikk slik som støtten til FN, kontakten mellom øst og vest, hjelpen til utviklingslandene. Et slikt samordningsorgan må også arbeide med norske nedrustningsplaner, og spesielt utrede i detalj de nasjonaløkonomiske konsekvensene og sysselsettingsproblemene ved norsk nedrustning. Det må legges konkrete planer for overgangen fra militær til sivil produksjon.

4. Vernepliktsforholdene må forandres i samsvar med det utvidede begrepet som vår tid krever.

Følgende former for førstegangstjeneste til vern om freden må likestilles med de nåværende vernepliktsformer:

· FN - tjeneste,

· fredskorpstjeneste,

· tjeneste i kontakt- og utvekslingsarbeid over kulturelle og politiske grenser,

· sosial tjeneste innenlands og tjeneste i undervisning, forskning og opplysningsarbeid med internasjonalt samarbeid og fred som hovedmål.

En fullverdig bolig for alle.

DET ER SAMFUNNETS OPPGAVE å sikre alle rett til en fullverdig bolig som best mulig svarer til den enkeltes behov når det gjelder beliggenhet og innredning.

Samfunnets innsats må økes bl. a. med industriell boligbygging i offentlig regi og med sikte på å reise minst 40 000 nye boliger pr. år.

Det må legges sterk vekt på å utnytte bygningsindustriens arbeidere i helårsvirksomhet. Reising av råbygg må skje med sikte på innearbeide i vintermånedene.

Boligdekkingen blir stadig dårligere i og omkring de store byer og industrisentra. I dag trekker de store sentra til seg arbeidskraft i større tempo enn boligreising og utbygging av lokale kommunikasjoner kan skje. Samtidig som vi må sørge for en hurtigere boligreising, vil det være viktige boligpolitiske tiltak å investere i fjernkommunikasjoner i utkantstrøk.

Våre kommuner må bli lovmessig forpliktet til å utarbeide langsiktige boligplaner for egne områder, og til å delta i regional planlegging ut over kommunegrensene der forholdene gjør dette nødvendig. Dyrket mark må man forsøke å bevare. Ekspropriasjonslovgivningen må revideres gjennomgripende for å hindre tomtespekulasjon, og tomtearealer skal erverves i raskest mulig tempo av offentlige instanser, og stilles til rådighet for boligsøkende ved bortfeste. Systemet med grunnkjøpsobligasjoner, som i virkeligheten er det offentliges kjøp på avbetaling, må suppleres ved at Norges kommunalbank kan gi de enkelte kommuner den nødvendige økonomiske garanti til grunnkjøp.

Boligstandarden må heves, og støtten til boligreising må også omfatte lekeplasser, barnehager og daghjem, ungdomshus og andre nødvendige anlegg for å sikre et fullverdig boligmiljø. Slike må bygges i tilstrekkelig omfang samtidig med de nye boliger, og så raskt som råd er i den eksisterende bebyggelse. Det må sørges for tilstrekkelige friarealer.

Boligreisingen må omfatte ulike typer familieboliger, også småhus. Kollektivboliger, bolighus med utbygget kollektiv service, må bli prøvet som boligform for familier som ønsker dette.

Finansieringen av boligreisingen i offentlig regi har for den alt overveiende del skjedd gjennom boligkooperasjon. Denne organisasjonsform bør bygges videre ut. Statsbankenes lånekvote må forhøyes, slik at kravene til egenkapital blir redusert og en forsvarlig standard sikret. SF går inn for å utvide de generelle støtteordninger. Lånerenter og dermed husleien må holdes nede. Det må vedtas lovregler som sikrer leieboerne i private leiligheter retten til å bytte boliger. Dermed vil boligmassen kunne utnyttes bedre.

Demokratiske reformer og rettigheter.

SF VIL HA FOLKEAVSTEMNING i viktige politiske spørsmål. Stemmerettsalderen må settes til 18 år.

Vi må få en valgordning som sikrer mindre partier fordelingsmandater i tillegg til kretsmandatene om de for hele landet når over 3 % av stemmene.

SF krever lovforbud mot at aksjeselskaper og andre firmaer skal kunne yte økonomisk støtte til politiske organisasjoner og institusjoner.

De valgte stortingsmenn skal stå ansvarlig overfor velgerne og skal være forpliktet til gjennom regelmessig åpne møter å redegjøre for Stortingets arbeid.

Rettferdig skatt.

SOSIALISTISK FOLKEPARTI vil sikre en rettferdig fordeling av skattebyrdene.

Storbedriftene må få strengere avskrivningsregler, og de store næringsdrivendes representasjons- og reklameutgifter må ikke i den grad som nå er tilfelle, kunne unndras beskatning. Skattesnyteri må straffes ioverensstemmelse med samfunnets alminnelige syn på vinningsforbrytelser.

Skattetrykket må bli likt over hele landet. Omsetningsskatten på frakt må bort. Reduksjonstabellene må bedres, og inntekter som ikke sikrer en forsvarlig levestandard skal ikke beskattes. Ved at små inntekter blir fritatt for beskatning, vil likningskontorenes kapasitet mer effektivt kunne nyttes til kontroll av de store næringsdrivendes regnskaper.

Industrireising.

Industrireising må skje etter en samlet investeringsplan for hele landet.

Økonomiske særinteresser og utenlandsk kapital må ikke hindre at norsk industri bygges ut etter norske interesser.

Investering i overutviklede strøk s k a p e r problemer - investering i industrifattige strøk lø s e r problemer. Derfor må sentraliseringen av næringslivet bremses, og samfunnet må få hånd om kapitalbevegelsene for å snu strømmen og planmessig føre investeringene ut for å sikre utbyggingen av industrifattige distrikter. Distriktenes levedyktige småindustrier og håndverksbedrifter må få vekstmuligheter og myndighetene må sikre grunnarealer for ny småindustri.

Sosialistisk Folkeparti går inn for at det straks blir nedsatt en offentlig komité som skal undersøke problemene som reiser seg i samband med den nye tekniske utviklingsfase i industrien : Automasjonen.

Kommunikasjoner.

SF GÅR INN FOR en rask utbygging av kommunikasjonene, særlig i de strøk av landet der dette er nødvendig for å sikre et allsidig næringsgrunnlag. Blant annet må jernbanens stamlinje bygges videre nordover.

SF vil satse på et velutviklet, samordnet kollektivt transportsystem. Spesielt i større byområder er det stort behov for samordning av offentlig transport slik at publikum får bedre service.

De problemer som privatbilen skaper i de større byene, må løses ved at det må legges større vekt på utbyggingen av det kollektive kommunikasjonsnettet med sikte på at lokaltrafikken i framtida skal bli gratis.

Såvel hovedveinettet som lokalveiene må bygges ut i raskt tempo. Staten må avlaste kommunene for byrder på dette området. Ferger og bruer som er en del av riksvei, finansieres av staten og må være fri for særavgift for trafikantene.

Flynettet må bygges ut med sikte på at fly kan bli transportmidlet for de mange.

Det er viktig å satse på et rasjonelt transportvesen for å skaffe billigere tjenester og bedre service, og for å heve inntektene for de mange underbetalte gruppene innen transportsektoren.

Økonomi etter plan

DET ØKONOMISKE OG SOSIALE PLANLEGGINGSAPPARATET både sentralt og lokalt må styrkes og rasjonaliseres. Det må gjennomføres en samkjøring på landsbasis mellom de forskjellige planleggingskontorer, samtidig som mer presise virkemidler tas i bruk i den økonomiske og sosiale politikk. Oppbyggingen av planleggingsapparatet må gjennomføres på en slik måte at Stortinget til enhver tid har den fulle kontroll over og det fulle ansvar for de store trekk i økonomien, samtidig som Stortinget befries for arbeid med detaljer.

Det må snarest opprettes et økonomisk rammeplankontor. Dette kontor skal ut fra Stortingets problemstilling drive utredningsarbeid med en korttidsplan (med årsperspektiv), en mellomtidsplan (med 4 à 7 årsperioder), og en langtidsplan ( med 20 à 50 års perspektiv ) . Disse planer skal gjelde rammetall som uttrykker de store trekk i den nasjonale økonomi. Alle trinn i rammeplankontorets utredningsarbeid skal til enhver tid være fritt tilgjengelig for enhver stortingsrepresentant. Og hver den som er representert på Stortinget skal, om de så ønsker, kunne utpeke egne sakkyndige som har adgang til å følge utredningsarbeidet, og gjøre sine synspunkter gjeldende.

Rammeplanen med ettårsperspektiv revideres løpende etter behov, mellomtidsplanen og langtidsplanen revideres årlig. Årsplanen innordnes til enhver tid som en del av mellomtidsplanen, og mellomtidsplanen som en del av langtidsplanen. Distriktsplanene innordnes som en del av landsplanen. Investeringene og arbeidskraftfordelingen er særlig viktige trekk i disse planene og i deres samordning.

Lønnstakernes krav.

RETT OG PLIKT TIL ARBEID grunnlovfestes. Det er samfunnets oppgave å legge forholdene til rette for dette. All plasstilvisning i offentlig virksomhet skal foregå gjennom arbeidsformidlinga. Kravene til planlegging i bygningssektoren må skjerpes slik at byggevirksomheten tar sikte på helårsvirksomhet .

Det må gjennomføres en omfattende økonomisk kartlegging, og staten må få myndighet til å dirigere investeringene til industrifattige strøk slik at sysselsettingen blir opprettholdt selv om det gamle næringsgrunnlaget svikter. Distriktenes arbeids- og tiltaksnemnder må få midler og myndighet til å sette i gang prioriterte hjelpearbeider både for å motvirke og avhjelpe arbeidsledighet. De må også få myndighet til å avgjøre tidspunktet for igangsetting av hjelpearbeider.

Sosialistisk Folkeparti mener at prinsippet om like vilkår for arbeidere og funksjonærer må gjennomføres på kort tid slik at vårt nåværende klatresamfunn kan bli til et virkelig rettferdssamfunn. Som et første skritt i denne retningen må 40 timers uke bli norm for arbeidstakere på dagtid, 36 timers uke for skiftarbeidere og arbeidere under jorden, eller i tilsvarende tunge og helsefarlige yrker. Det må utarbeides bedre og mer rettferdige lønnssystemer. En lovfestet og forsvarlig minstelønn med automatisk indeksregulering må bli innført.

De økonomiske vilkår for kvinnene må bli bedre. Likelønnsavtalen om lik lønn for menn og kvinner må ikke føre til at det oppstår nye lavtlønnsgrupper.

Eldre arbeidstakere har ofte utrygge arbeidsvilkår, og de må få sikre, faste arbeidsplasser. De arbeidstakere som er over 50 år og som står i tungt arbeid må få høve til å gå over i lettere arbeid uten reduksjon i lønnen.

Arbeidervernloven bør i større grad enn nå dekke arbeidstakeres behov for vern mot usaklige oppsigelser, permittering, misbruk av overtid m. v., og den bør revideres med dette for øye.

Arbeidstakere med barn i skolepliktig alder bør få fortrinnsrett til ferie i den ordinære skoleferien, og ferieloven må revideres slik at også arbeidere på helkontinuerlig skift får samme rettigheter som andre arbeidstakere.

Vernearbeidet bygges ut. Kontrollen med forpleinings- og boligforholdene for bygnings- og anleggsarbeidere må bli bedre.

Lærlingeloven må respekteres og overholdes. Myndighetene må påse at det skjer.

Yrkesvalghemmede må få vernede arbeidsplasser på trygt grunnlag.

Utviklingsmuligheter for alle.

SF VIL GJENNOMFØRE en demokratisering av hele skoleverket og skape bedre kontakt mellom foreldre, skole og barn. Barn og ungdom over hele landet må få muligheter for utdanning i samsvar med evner og anlegg.

Den sosiale oppdragelsen må få større vekt i skolen. En viktig målsetting må være å utvikle evnen til samarbeid og medmenneskelig forståelse. Grunnlaget for den økende konkurransementalitet i skolen må fjernes.

Samfunnet må sørge for at økonomisk svake kommuner får gjennomført den niårige skolen på samme tid som de øvrige kommuner. SF mener at utbyggingen av skolen er en nasjonal sak og vil derfor gå inn for å opprette et skole- og utdanningsfond og en tempoplan for utbygging av skoleverket.

SF går inn for frivillige leikeklasser og førskoleår der hvor forholdene ligger til rette for det. Vi vil at enhver sentralisering av skolen skal vurderes nøye. Småskolen bør ligge så nær heimen at biltransport unngås. For større barn bør eventuell transport være så kort som mulig. Geografisk avstand mellom hjem og skole bør aldri være så stor at den vanskeliggjør kontakt mellom dem. Alt for store skoler bor unngås. Barne- og ungdomsskoler bør organiseres slik at de tjener til å jevne ut de sosiale klasseskillene. Skoleklassene må holdes mest mulig sammen i barne- og ungdomsskoler, med mest mulig skoleklassedifferensiering.

Forsøk og forskning bør stimuleres når det gjelder grad og typer av differensiering. Spesialundervisning må bli tilgjengelig for alle med psykiske eller kroppslige vansker fra det øyeblikk behovet er fastslått.

Pensum må gjøres mer objektivt og livsnært og likt for jenter og gutter. De estetiske fag og kroppsøving må få breiere plass. Det må gis obligatorisk skriftlig opplæring i begge målformer i ungdomsskolen og den høyre skolen. Yrkesorientering må gis i de øverste klasser og elevene må få kontakt med de forskjellige arbeidsmiljøer. Hver skole må få bibliotek og leserom.

Yrkes- og fagskolene må bygges ut i samsvar med ungdommens og arbeidslivets behov.

Overgangsmulighetene til videregående skole må gjøres så nyansert at alle som ønsker det bør få anledning til videregående allmenutdanning, enten i samband med yrkesopplæring eller i gymnas. Skal dette være oppnåelig for alle, må studielønn innføres. Undervisningen i samfunnsfag må styrkes og moderniseres.

SF ser det som en viktig oppgave å forsere utbyggingen av lærerskolene, slik at lærernøden kan avskaffes på kort tid. Lærerskolen må utvides til 3-5 år. Filosofi, psykologi og pedagogikk, samt praktisk opplæring må få større plass i lærerutdanninga.

Våre universiteter og høyskoler må bygges ut og desentraliseres, slik at samfunnets behov for akademisk arbeidskraft dekkes. Skal ungdom med artium ha reelle valgmuligheter er det nødvendig å bygge ut alternative utdanningsveier som fører fram til yrkesutdanning på kortere tid enn de nåværende studier. Det må bygges ut en omfattende studie- og yrkesveiledning.

Forskningen må bygges ut i takt med den akademiske undervisning. Den anvendte teknisk-naturvitenskapelige forskning bør konsentreres på områder hvor den har naturlige ressurser og særlige forutsetninger.

For å drive en moderne velferdspolitikk er det nødvendig med en kraftig utbygging av den medisinske, psykologiske og anvendte samfunnsvitenskapelige forskning.

Universiteter og høyskoler må også ta opp et bredere studium av de afrikanske og asiatiske folks kultur og historie. Universitetet må delta aktivt i det vitenskapelige undervisningsmessige samarbeidet med disse land.

En høyere film-, teater-, sang- og musikkundervisning må bygges ut. Forfattere, kunstnere og andre aktive kulturarbeidere må trekkes inn i den akademiske undervisningen, der det bør opprettes deltidsstillinger for dem ved universiteter og høyskoler.

All undervisning må intimt knyttes sammen med samfunnslivet. Kontakten mellom skole og yrkesliv må derfor utvides, og en informasjons- og populariseringstjeneste må utbygges ved våre høyskoler og universiteter.

Fram for utkantstrøka.

SF's målsetting i distriktspolitikken er å utvikle det naturgrunnlag og de verdier veier, havner, boliger m. v. som finnes, til beste for dem som føler seg hjemme der, og slik at det blir økonomisk grunnlag for fortsatt bosetting på gode vilkår.

UTKANTOMRÅDENE sliter med permanent undersysselsetting, sesongarbeidsløyse, veikt næringsgrunnlag, stigende utflytting og uheldig aldersammensetting i befolkningen.

Det kapitalistiske system evner ikke å løse distriktsproblemene like lite i framtida som hittil. De private bedriftene ser i regelen sine beste fortjenestemuligheter i de sentrale deler av landet, der næringslivets videre utbygging skaper alvorlige samfunnsproblemer, som f. eks. bolignød, trafikk-kaos m. v.

Gjennom rammeplaner og herredømme over investeringskapitalen vil SF motvirke overdreven tilflytting til pressområdene for at næringslivets ekspansjon i størst mulig grad skal foregå i utkantstrøkene.

Ved en statlig rammeplan for investeringene kan man spare inn hundreder av millioner kroner som nå investeres f. eks. i bank- og forretningsbygg i byområdene til fordel for utbygging i distriktene. Slik innsparing må komme i tillegg til den kapital som kan disponeres tii utbyggingsformål fra folkepensjonsfondet.

Forholdene i landet er ulike, og vår utbyggingspolitikk må rette seg etter dette. De folkevalgte utbyggingsorganer på det lokale plan må få stor innflytelse.

En betydelig industrireising i offentlig regi er nødvendig for å skape en sterk ekspansjon i distiktene. Tilvirkningen og foredlingen av råstoff fra bygdenæringene må i langt større utstrekning bli lagt til distriktene. Offentlige, regionale utbyggingsselskap sammen med de kommunale og sentrale myndigheter må planlegge og utbygge industriarealet, og skaffe industri og annen næringsvirksomhet til de svakt utbygde distriktene.

Det bør også opprettes en kapitalsterk organisasjon for produktutvikling, kvalitetskontroll og omsetning av husflidvarer, småindustri og produkter. Hensikten med en slik organisasjon skal være å oppnå desentralisert produksjon, fortrinnsvis på samvirkebasis.

De sosiale og kulturelle institusjoner må bygges ut i raskere tempo og de trivselsfremmende faktorer må i framtida vies større oppmerksomhet i distriktsutbygginga.

Fiskerne: Fast arbeid og trygge kår.

Sosialistisk Folkeparti vil arbeide for å få i gang en økonomisk vekst i kyststrøkene som kan gi gode og trygge arbeidsplasser og stoppe avfolkningen. SF mener at en vesentlig årsak til avfolkningen er utilstrekkelige inntekter for fiskerne og for sterk konsentrasjon av utbyggingstiltakene. Sosialistisk Folkeparti vil arbeide for å få brakt fiskernes inntekter fullt på høyde med inntektene i andre yrker. De må dessuten ha kompensasjon for de ulemper som følger med yrket. SF mener at den ensidige utbygging og kontrasjon av næringen omkring noen få større sentralanlegg, verken er i fiskernes, kystbygdenes eller landets interesse. Mindre fryserier og filetanlegg med kapasitet som er tilpasset de lokale tilførsler har vist seg å være fullt konkurransedyktige.

For å få denne utviklingen i gang, må grunnlagsinvesteringene og utbyggingen av de samfunnsøkonomiske institusjoner få vesentlig større vekt i framtida. Fiskeflåten, og i enda høyere grad tilvirkningsanleggene og produksjonsgangen i land, må moderniseres og effektiviseres. Det samme gjelder transport- og omsetningsapparat.

Vi må ta sikte på en betydelig investering i havforskning og en vesentlig økning av innsatsen i fiskeleting og praktiske fiskeforsøk. Sosialistisk Folkeparti vil gå inn for at de praktiske og vitenskapelige institusjoner ved Fiskeridirektoratet utbygges slik at det blir lagt mer vekt på redskapsforsøk, produksjonsforskning og nye veier i omsetning og markedsføring av fisk og fiskeprodukter. Fiskeridirektoratet og Fiskerinæringens Forsøksfond må få tilstrekkelige midler til å gjennomføre de nødvendige forsøk.

Fiskerne og andre som arbeider i næringen må få adgang til en opplæring og utdanning som svarer til de forhold næringen i framtida må arbeide under. Det må settes i verk tiltak som tar sikte på å sikre rekrutteringen.

De kredittinstitusjoner som har til formål å yte lån til fiskerne, må få tilstrekkelige midler til å kunne fylle sin oppgave. Fiskere som ønsker å skaffe seg mindre fartøyer, må få lån på samme vilkår som øvrige.

For å verne kystfisket og kystfiskernes interesser, må Norge arbeide for internasjonale avtaler som beskytter fiskebestanden mot rovfiske. Rovfiske av yngel i norske fjorder og kystfarvann stoppes straks.

Fiskerigrensen, og norske fiskeres interesser ved fiske utenom grensen, må vernes mer effektivt. Den nåværende ordning med rett for norske trålere til fiske i kystfarvann mellom fire og seks mil må oppheves. Overgangsordningen med rett for utenlandske trålere til å fiske mellom seks og tolv mil bør ikke bli fornyet. Når overgangsordningen går ut, bør tolvmilsgrensen håndheves også for norske trålere, for å vinne erfaring for hvilken virkning grenseutvidelsen har på kystfisket for øvrig. Landing av utenlandsk fisk og sild forbys. Dispensasjon kan gis i samråd med fiskernes omsetningsorganisasjoner. Med sikte på å utvide og gjøre nødvendige fredningstiltak mer effektive, bør Norge søke å få anerkjent kyststatenes rett til å gjøre fredningstiltak for egen kontinentalsokkel bindende for alle som fisker på den.

Sosialistisk Folkeparti vil bestemt motsette seg at utenlandsk kapital eller andre spekulative kapitalinteresser får øke sin innflytelse i norsk fiskerinæring. Konkurransemessige fordeler som disse har oppnådd fra norske offentlige institusjoner må opphøre. Vi vil avvise en uthuling av loven om eiendomsrett til fiskefartøyer, og vil bestemt motsette oss at de utenlandske konserner som har fått etablere seg i norsk fiskerinæring, også skal få bygge ut sin egen trålerflåte.

De landsdeler som har små muligheter for annen industriproduksjon bør ha førsteretten til filetproduksjon, videreforedling av frosne varer og annen ferdigvareproduksjon av fiskeriråstoff. Sosialistisk Folkeparti kan derfor bare beklage og se det som et alvorlig feilgrep i distriktsutbyggingen, at en vesentlig del av frossenvareproduksjonen fra Troms og Vesterålen nå skal videreforedles ved et gigantanlegg i Trondheim. Videreforedling ved firmaer i utlandet som er opprettet av norske eksportører, øker i omfang for hvert år. Kystbygdene blir på nytt råstoffleverandører for andre landsdelers og andre lands fiskeindustri. Denne utvikling viser hvor nødvendig det er med mer offentlig initiativ og pågangsmot og en planmessig utbygging av kystbygdenes næringsliv, og hvor viktig det er at hensynet til private kapitalinteresser må vike for distriktshensynene.

Fiskeriorganisasjonene må ta aktiv del i denne utbyggingen. De mulighetene som råfiskloven, konsesjonsloven og andre lovbestemmelser gir til å utbygge og sikre næringens interesser, må utnyttes i høyere grad og mer målbevisst enn hva tilfellet har vært til nå. Sosialistisk Folkeparti vil arbeide for at fiskerne og fiskernes egne organisasjoner økonomisk og faglig blir i stand til å ta hånd om hele næringen, fra fiske og tilvirkning til eksport.

Sosialistisk Folkeparti vil støtte fiskeriorganisasjonenes krav om sentralisering av fiskeeksporten.

I mellomtiden vil det være nødvendig med aktiv støtte til næringen.

Sosialistisk Folkeparti vil arbeide for at støttetiltakene får et slikt omfang og en slik utforming at de først og fremst tjener kystbygdenes interesser.

Full jamstilling for jord- og skogbruk.

Det er en samfunnsoppgave å opprettholde et levende bygdesamfunn i stadig utvikling.

Eiendomsretten til produksjonsmidlene i landbruket må bygges på yrkesutøvernes arbeid og ikke på kapitalstyrke. Sosialistisk Folkeparti vil støtte tiltak som fremmer rasjonell produksjon og sunne omsetningsforhold, slik at de som har jordbruk og skogbruk til hovednæring får full økonomisk og sosial jamstilling med andre næringsgrener.

Det er etter hvert blitt mer og mer alminnelig med større bruk av arbeidssparende maskiner, produksjonsspesialisering, nydyrking og nabosamvirke for å skape levedyktige familiebruk. Der forholdene ligger naturlig til rette for dette, vil SF også støtte opp om en slik utvikling.

Men en må også være merksam på at strukturen i jordbruksnæringa gjør at mange små bruk også må ha livsrett enten som særskilte bruk, eller kombinert med fiske, skogbruk og annet. En altfor ensidig satsing på strukturrasjonalisering kan føre til en så sterk svekkelse av befolkningen i bygdene at det blir vanskelig å opprettholde de nødvendige kulturelle og sosiale institusjoner, samtidig som bygdenes innflytelse på samfunnsutviklinga blir redusert.

Det utarbeides en konkret landsplan for grunnutnytting, der det avsettes områder som skal forbeholdes jordbruksproduksjonen.

Sikring av lønnsomheten krever: Stabile statsgaranterte priser for hovedprodukter, produksjon etter registrerte behov, regional produksjonsfordeling, opparbeiding av markeder for spesialprodukter og begrensing av fabrikkproduksjonen.

Landbrukshøgskolens og Veterinærhøgskolens forskning og undervisning må få tilstrekkelige løyvinger. Det må legges spesiell vekt på å skaffe jordbrukerne faglig rettleiing, opplysning og kunnskap om nye driftsformer og produksjonsformer.

Jordloven må endres slik at den virkelig tjener utbygging av familiebruk på en effektiv måte. Odelsloven endres slik at den ikke kan nyttes til spekulasjon, og slik at kvinner stilles på like linje med menn.

Også tomter under to dekar bør gjøres meldepliktige ved salg. Skogoppsyn og jordstyre må få myndighet til å sørge for forsvarlig drift på private og offentlige bruk.

Det offentlige overtar private skoggods, og gis forkjøpsrett til skog som utbys for salg. Økonomisk vanskeligstilte kommuner må få finansiell hjelp til innkjøp av skog.

Med sikte på helårssysselsetting for småbrukere må disse få høve til å kjøpe offentlig skog på rimelige vilkår, for samvirkedrift. Demokratiet i arbeidslivet gjøres også gjeldende for skogsdrifta, slik at skogsarbeiderne sjøl på samvirkebasis får bestemmende myndighet. Avgjørelsen i spørsmålet om mekanisering av den offentlige skogsdrift legges på denne måten til skogsarbeiderne sjøl.

Konsesjon til private skogkjøp må bare gis i tilfelle der det er godtgjort at skogen ikke nyttes som spekulasjonsobjekt for død kapitalplassering. All drift av skog skal skje på faglig forsvarlig måte. Veilednings- og opplysningstjenesten samordnes.

Samfunnet sørger for å reise industri på råstoff fra skogen hvor det er vansker med tømmeromsetninga. Fordeling av skogproduktene legges i størst mulig utstrekning til utviklingsstedet. Kooperativ industri og industri drevet av skogbruksorganisasjoner stimuleres.

Kulturgodene til hele folket.

SF vil møte utfordringen fra de private proffittinteressene med en landsomfattende kulturplanlegging, og med en radikal styrkelse av de kulturinstitusjoner som arbeider for å bringe kulturgodene utover til alle kanter av vårt land .

Samfunnet må støtte utbredelsen av verdifull litteratur og kunst på bekostning av "popkulturens" produkter. Stipendieordninger for forfattere og kunstnere må sikre kulturarbeiderne tilfredsstillende leve- og arbeidsvilkår.

Det må opprettes et statsforlag, og folkebibliotekene må få et stadig større bokutvalg, og utvides med leserom.

Riksgalleriet må bringe flere utstillinger og samfunnet må hjelpe de lokale lag og foreninger slik at arbeidet til våre kunstnere kan nå ut til folket. Muséene våre må kjøpe mer av samtidskunsten, og settes i stand til å åpne filialer i drabantbyer og tettgrender slik at kunsten kommer ut og blir sett.

Amatørvirksomheten er et viktig kontaktskapende element. Det er derfor en stor kulturoppgave å sette musikk-, sang- og teaterlag i stand til å løfte sitt program opp på et høyere plan, men også trekke flere folk inn i arbeidet. Sang- og musikkhøyskoler må få en forsvarlig økonomi, skoler må utbygges. SF ser det også som en viktig kultursak at de estetiske fag får en større plass i hele vårt skoleverk.

Teaterdriften må legges under samfunnets ansvar. Teateret som så kan være med på å legge grunnlaget for en større kunstnerisk utfoldelse. Det må stimuleres til flere framvisninger for bedrifter, foreninger og lag. Riksteateret må få muligheter for å øke sitt årlige antall oppførelser, særlig på små steder. Et nord-norsk teater må komme i gang.

Norsk filmindustri må ligge under samfunnets fulle ansvar, men få en frittstående stilling. Norsk bygdekino må ikke reduseres, men må tvert imot i sterkere grad dekke utkantene av landet.

Fjernsynet bygges ut i forsert tempo, spesielt i Nord-Norge.

SF vil gå inn for et utvidet kultursamarbeid med andre nasjoner, særlig med våre naboland.

Sosialpolitikken: Trygghet- rettferd

FOLKEPENSJONEN MÅ SIKRE like vilkår for de pensjonerte på et forsvarlig nivå.

Grunnpensjonene må regelmessig reguleres i takt med prisutviklingen og økingen i reallønnen.

Arbeidstakere med særlig tungt arbeid må ha en lavere pensjonsalder. Det må være adgang til å få pensjon når spesielle grunner foreligger.

Folkepensjonens fond forvaltes av samfunnet.

Eldre mennesker som av situasjonen på arbeidsmarkedet tvinges ut av arbeidslivet, må også få førtidspensjonering.

Grunnlaget for menneskenes helse og trivsel legges i de første leveårene.

God familieatmosfære gir basis for følelsesmessig trygghet og utvikling. Det er en samfunnsoppgave å legge mulighetene best mulig til rette såvel under svangerskap og fødsel som i senere familieliv.

Barnetrygden må økes, og gjøres gjeldende fra første barn av. Den må være særlig høy i barnets første år, for å hindre at mødrene i disse årene av økonomiske grunner tvinges til å ta arbeid utenfor hjemmet. Dagheimer og barnehager må ses i sammenheng med skolepolitikken, og må derfor finansieres av det offentlige. Staten må opprette flere skoler for barnehagepersonell og husmorvikarer. Spørsmålet om bedre adgang til ferie og fritid for husmødrene må tas opp. Enslige forsørgere må få mulighet til personlig hjelp, yrkesrettleiing og utdanningsstipend, som sikrer boliger og deltidsarbeid etter behov. I det hele må det påses at lov om sosial omsorg følges opp.

Helsestasjoner for mor og barn og familierådgivningskontorer må bygges ut over hele landet. Disse må i større grad enn nå gi prevensjonsveiledning og hjelp til abortsøkende.

Barnevernet må styrkes såvel i kommunene som i sentraladministrasjonen. Rettssikkerheten i barnevernet utredes.

De eldre har behov for å være med i samfunnslivet, og samfunnet har behov for de eldre, de må ikke isoleres. Trivelige boliger for de eldre er en samfunnssak. Velferdssentralene utbygges særlig med henblikk på lett adgang til hjemmehjelp. De som ønsker det bør få adgang til deltidsarbeid. Her trengs derfor yrkesformidling og egnede arbeidsplasser.

Helsestellet er en samfunnsoppgave som ikke må være avhengig av gaver fra private. Det må legges avgjørende vekt på å bedre folkehelsen ved forebyggende arbeid gjennom opplysningsvirksomhet og ved lovgivning.

Det er viktig at fordelingen av leger og tannleger blir slik at en sikres fullverdig behandling uansett hvor en bor i landet. Å finne fram til måter å gjøre dette på, må gis høy prioritet. De nordligste fylker må få førsteprioritet.

Utdannelse av hjelpepersonell i sykepleien må få høy prioritet, og menn må i større grad gis mulighet for utdanning i sykepleien.

Produksjonen av legemidler overtas av det offentlige. Det må gis økende tilskott til medisinsk forskning, skapes gode lønns- og arbeidsvilkår i helsesektoren og langt bedre utdanningsmuligheter. Tannpleien må komme inn under sykekasseordningen, og alle kommuner må få en effektiv barnetannpleie.

Det innføres en årlig og gratis legekontroll for husmødre og andre som i dag ikke blir regelmessig undersøkt.

Åndssvakeheimene må bygges videre ut.

Attføringsapparatet må utbygges raskt. Det må skje ved en effektiv utbygging av psykisk helsevern, sosialpsykiatrisk omsorg og utstrakt støtte til forskning. I hvert fylke må det opprettes barnevernsklinikker og psykiatriske poliklinikker med tilhørende behandlingshjem og klinikkavdelinger.

Vår kriminalpolitikk er moden for omfattende sosiale reformer: Målsettingen for fangebehandlingen må være å gjøre de innsatte i stand til å klare seg i samfunnet, gjennom aktivt behandlingsopplegg bygget på moderne forskning. Fengslene trenger omfattende forandringer når det gjelder bygninger, humanisering av regime og sosialutdannet personell for å kunne fungere etter opplærings- og attføringsprinsipper. Behandlingen av fysiske og psykiske helselidende blant lovbrytere må skje i tidsmessige institusjoner. For å få bedre erfaringsgrunnlag for en rasjonell fangebehandling må en snarest opprette eksperimentinstitusjoner.

Mange lovbrytere som har gjort seg skyldig i vinningsforbrytelser eller hærverk, må få sjansen til å gjøre opp for seg med arbeidsinnsats som et alternativ til frihetsberøvelse.

Ettervernet må legges inn under offentlig administrasjon og gis slike muligheter, at lovbrytere får en reell sjanse til å tilpasse seg et normalt samfunnsliv.

SF går inn for større folkeedruskap. Det gis større bevilgninger til de organer, offentlige og private, som arbeider for pålitelige allmenvitenskapelige opplysninger om alkoholens virkninger på menneskekroppen og menneskesinnet. Staten må i sterkere grad enn tidligere medvirke til opprettelse av de nødvendige kur- og arbeidshjem og sykehus.

Det innføres forbud mot all reklame for alkoholholdige drikker. Vern mot drikkepresset på ungdommen støttes ved offentlig opplysningsvirksomhet og offentlig støtte og oppmuntring til opprettelse av ungdomsklubber. Edruskapsundervisningen utvides i alle skoleslag, og ved militære forlegninger. Alkoholforskningen bygges raskt ut.

Utviklingen i det moderne samfunn har øket kravene til idrett og fysisk fostring.

Idrettsbevegelsen er i dag ikke rustet til denne oppgaven, og det vil være umulig å holde idrettsbevegelsen i gang etter de tradisjonelle retningslinjer. Derfor må samfunnets innsats på dette området økes vesentlig.

Idrettslederne utfører et viktig sosialt arbeid. De må få bedre skolering for sine oppgaver og mange flere må få godtgjørelse for sin innsats.