SOSIALISTISK FOLKEPARTIS ARBEIDSPROGRAM 1961-64

SOSIALISTISK FOLKEPARTIS ARBEIDSPROGRAM

1961-64

Vedtatt på 1. landsmøte 17-18 juni 1961

NORGE UT AV NATO

NØYTRALITET OG AVRUSTNING

Menneskeheten står ved en skillevei. Krig eller fred er blitt et spørsmål om liv eller død for hvert enkelt menneske og for alle jordens folk.

Krig som middel i internasjonal politikk må bli umuliggjort gjennom almen og total nedrustning.

Alle atomvåpen og andre masseødeleggelsesmidler må avskaffes og militære blokker oppløses.

Trass i de stadig økende byrder NATO-medlemskapet har lagt på oss, har det ikke gitt vårt land økt trygghet, men brakt det i en stadig mer utsatt stilling som et militært brennpunkt mellom øst og vest. I atom- og vannstoffbombenes tid finnes det ingen form for militært forsvar som kan gi et lite land trygghet. Som redskap for stormaktenes militærpolitiske interesser har vi i dag bare en visshet: Kommer det til krig blir vårt land trukket med fra første stund og kan bli utslettet av våpen som det ikke finnes forsvar mot. Likevel er det vedtatt å øke militærbudsjettet fra 1300 millioner til nærmere 1500 millioner kroner pr. år.

Sosialistisk Folkeparti går inn for utmelding av NATO, norsk nedrustning og en aktiv fredspolitikk.

Gjennom en aktiv nøytralitetspolitikk må vi ta sikte på å unngå ethvert politisk, økonomisk eller militært avhengighetsforhold til noen av den kalde krigens stormakter.

Grensevakthold besørges av en mobil politistyrke som også kan stilles til FN's disposisjon. Det opprettes hjelpekorps som kan bringe hurtig hjelp til katstroferammede områder.

En vesentlig del av de innsparte forsvarsmillioner nyttes til å stille kvalifisert arbeidskraft og kapital til disposisjon for utviklingslandene i samsvar med deres ønsker.

ET BEDRE FN

I sin nye utenrikspolitikk må Norge bygge på FN-paktens prinsipper, kjempe for en alminnelig nedrustning og gå inn for å omdanne FN til en virkelig verdensomfattende organisasjon som kan gi effektive garantier for fred og rett mellom nasjonene. For at FN skal kunne løse sine store oppgaver, må China få sin rettmessige plass blant nasjonene og organisasjonens organer gis en sammensetning som svarer til den verdenspolitiske utvikling. Et FN i pakt med tiden og den ånd chartret bygger på, vil bidra til at de nye statene i Afrika og Asia seirer i kampen for politisk og økonomisk uavhengighet. De nøytrale lands økende innflytelse betyr et vesentlig bidrag til avspenning og fred.

VENNSKAP OVER LANDEGRENSENE

For å løse de oppgaver vår generasjon står overfor, vil SF gå inn for en politikk som samsvarer med idéene om vennskap over landegrensene, likeberettigelse og selvstendighet for alle mennesker. Partiet vil samarbeide med grupper i våre nordiske naboland som har det samme mål :Et nøytralt avrustet Norden i kamp for fred og forståelse mellom alle folk.

Det er nødvendig med en omfattende politisk og økonomisk tilnærming til de nøytrale land i Afrika, Asia og andre steder.

SF støtter fullt og helt kolonifolkenes kamp for frihet og uavhengighet.

SF støtter arbeidet for å bygge ut freds- og konfliktforskningen.

På grunnlag av en ny utenrikspolitikk etter disse hovedlinjene vil Norge møte tillit og velvilje hos jordens folk, blant utviklingslandene og de nøytrale land, og dermed bygge opp et moralsk og politisk forsvar mer verdifullt enn det militære.

TRYGGING AV FREDEN I EUROPA

Å sikre en atomfri sone i Europa og et belte av militært nøytrale stater langs den kalde krigens grenser vil bety viktige tiltak for avspenning og fred. Alt må gjøres for å hindre økt militær oppladning og en videre spredning av atomvåpen .

Den tyske storkapitalisme og militarisme vokser i styrke og representerer igjen en alvorlig krigstrusel. Atomvåpen i hendene på revansjelystne tyske militære, politikere og industriherrer vil innebære en dødelig fare for det norske folk, for Europas folk, for verdensfreden.

I samsvar med Potsdamavtalen vil SF støtte kravet om et demilitarisert, demokratisk, nøytralt og samlet Tyskland. Inntil dette kravet er gjennomført må Norge ha vanlige diplomatiske forbindelser med begge de tyske stater.

HANDEL MED ALLE

Tilslutning til det europeiske fellesmarked vil være et slag mot vår nasjonale suverenitet. Sysselsettingen, våre sosiale vinninger og vår levestandard trues. Vår konsesjonslovgivning og vårt utbygde lovverk for fisk og jordbruksnæring vil bli illusorisk og landet prisgitt utenlandske kapitalkonserner. SF vil derfor bekjempe norsk tilslutning til fellesmarkedet og liknende regionale handelsblokker .

I den nye handelspolitiske situasjon går SF inn for å skape enhet i Norden. Vi vil økonomisk samarbeide med utviklingslandene bygd på likestilling og gjensidige fordeler og handel med øst og vest.

MOT ET SOSIALISTISK NORGE

Vårt lands næringsliv er skapt ved hele folkets innsats. Det er derfor et sentralt demokratisk krav at alle produksjonsmidler forvaltes ut fra folkets behov og ikke ut fra snevre særinteresser. Vår målsetting er et sosialistisk Norge der produksjonsmidlene og produksjonsresultatene er hele folkets eie. Bare ved sosialistisk planøkonomi kan full sysselsetting opprettholdes.

Det første skritt må være overføring av banker, forsikringsselskaper og andre kredittinstitusjoner til samfunnseie. SF krever også overføring av viktige næringer til statlig, kommunal eller kooperativ drift. Blant de nære oppgaver ser vi samfunnets overtakelse av de viktigste offentlige transport- og befordringsmidler som i dag er på private hender, store skogeiendommer, treforedlingsindustrien og bergverksdriften. Vi ser det også som en sentral oppgave å reise flere statsbedrifter.

Det må legges opp en samlet investeringsplan for hele landet. Prisregulering og priskontroll baseres på at det i bedriftene gjennomføres ensartede regnskapssystemer. Hver bransje må sees som en helhet hvor det er plass både for store og små bedrifter. Rasjonell produksjon sikres gjennom opplegg fra bransjeutvalg med sterk representasjon av lønnstakere.

Utbyttebegrensning gjeninnføres uten anledning til dispensasjon.

SF går inn for kooperativ produksjons- og omsetningsformer og mener at staten må støtte kooperative sammenslutninger.

RETTFERDIG SKATT

Utbygging og utvikling av vårt samfunn krever en effektiv beskatning. SF vil ikke redusere den samlede beskatning, men sikre en rettferdigere fordeling av skattebyrdene. Det gis strengere regler for beskatning av de store næringsdrivendes representasjons- og reklameutgifter. Skattesnyteri er tyveri på felles eiendom og må straffes i samsvar med samfunnets alminnelige syn på vinningsforbrytelser.

Skattetrykket må bli likt over hele landet. Reduksjonstabellen må bedres. Inntekter som ikke sikrer en forsvarlig levestandard skal ikke beskattes. Ved at små inntekter fritas for beskatning vil likningskontorenes kapasitet effektivt kunne nyttes til kontroll med de store næringsdrivendes regnskaper. Bonde- og småbrukerkonene får høve til å betrakte 1/3 av bruksinntektene som egen inntekt, slik at de kan nyte godt av minstefradraget i likhet med andre yrkeskvinner.

Omsetningsavgiften legges på produksjonsleddet og vil derved muliggjøre opphevelse av avgifter på matvarer og andre forbruksvarer.

LØNNSTAKERNES KRAV

SF går inn for å styrke fagbevegelsen, øke dens slagkraft og gjenskape og utvikle demokratiet innad i organisasjonen. Vi er mot kollektiv innmelding av fagforeninger i politiske partier. Vi krever maksimum 40 timers arbeidsuke. Arbeidstakere i tunge og krevende yrker må etter 60 år ha anledning til å få redusert arbeidstid. SF vil arbeide for å sikre alle arbeidstakere minimum 4 uker ferie med full lønn, likeledes full lønn under sykdom og en pensjon svarende til 2/3 av den opprinnelige arbeidsinntekt.

SF vil gi våre sjøfolk den samme anledning til å få del i landets sosiale og kulturelle goder som landets øvrige borgere. Båndene med familien må styrkes og sjøfolkene må gis anledning til samvær med familien minst hvert år.

Arbeids- og boligforholdene i vår handelsflåte bringes i samsvar med det som rår i landet for øvrig.

Lik lønn for likt arbeid for kvinner og menn må lovfestes og gjennomføres straks, ikke i løpet av sju år som LO NAF-avtalen forutsetter.

Lønnsnivået for de tradisjonelle kvinneyrker må heves slik at det svarer til arbeidstakernes gjennomsnittsfortjeneste. Kvinners rett til utdanning må styrkes ved innføring av utdanningslønn og andre tiltak. Offentlige bedrifter og institusjoner må gå i spissen når det gjelder kvinners likerett til avansement.

Mange grupper av lønnstakere er blitt hengende etter i den relative velstandsutviklingen. SF krever for alle lønnstakere lovfestede minstelønninger.

Hvis eierne av samfunnsviktige bedrifter mener at de ikke har "råd til" å lønne sine ansatte forsvarlig, må deres bedrifter overtas av samfunnet.

Tariffoppgjør må legges opp slik at oppnådde lønnsøkninger ikke umiddelbart etter blir oppspist av prisøkninger. Arbeidstakerne må i lovs form være garantert opptjent lønn, feriepenger m. v. ved konkurser.

Prinsippet om lønnstakernes andel i produksjonsstigningen lovfestes. Medbestemmelsesretten og medansvaret for de ansatte i bedriftene, enten disse er privat, statlig, kooperativt eller kommunalt drevet, lovfestes slik at arbeidere, funksjonærer og teknikere styrer bedriftene på like fot med bedriftseierne.

Disse oppgaver må reises og behandles i lønnstakernes organisasjoner, men gjennomføres på det politiske plan i lovs form, og ikke bli henvist til forhandlinger med arbeidsgiverne.

NY MÅLSETTING FOR TRYGDENE: SOSIALLØNN

Fremdeles er det store grupper i Norge som lider under urimelige trange økonomiske kår, direkte økonomisk nød eller frykt for økonomisk nød uten at de selv har mulighet for å sikre sin økonomi. Dette gjelder blant annet store grupper av eldre, enslige forsørgere, arbeidsløse, mødre med små barn, ungdom i utdanning og mange med langvarige sykdommer.

Vi går inn for at folketrygd og folkepensjon bygges fullt ut og samles under en administrasjon under begrepet sosiallønn. Denne finansieres over offentlige budsjetter, og skal i størrelse følge samfunnets velstandsutvikling.

FAMILIEN

Grunnlaget for menneskenes helse og trivsel legges i de første leveårene. God familieatmosfære gir basis for følelsesmessig trygghet og utvikling. Det er en samfunnsoppgave å legge mulighetene for dette best mulig til rette så vel under svangerskap og fødsel som i senere familieliv. Barnefamiliens økonomi må styrkes. Barnetrygden må derfor heves og utbetales fra det første barn av. Den må være særlig høy i barnets første år for å hindre at mødrene i disse årene av økonomiske grunner tvinges til å ta arbeid utenfor hjemmet. Mødrene skal vite at samfunnet betrakter også barnestell som viktig arbeid.

Vi krever lovfestet offentlig finansiering av barnehager og daghjem slik at behovet blir dekket. Staten må opprette flere skoler for barnehagepersonale og husmorvikarer. Spørsmålet om bedre adgang til ferie og fritid for husmødre må tas opp. Det må skaffes adgang til deltidsarbeid for husmødre. Slike tiltak vil gi mødrene større mulighet for å ta arbeid utenfor hjemmet.

Enslige forsørgere og især ugifte mødres kår må bedres. Behandlingen av disse grupper er en skamplett i dagens Norge. Enslige forsørgere må få mulighet til personlig hjelp, yrkesrettleiing og utdannelsesstipend, sikres gode boliger og deltidsarbeid etter behov.

Helsestasjoner for mor og barn og familierådgivningskontorer må bygges ut over hele landet. Disse må i større grad også gi prevensjonsveiledning og hjelp til abortsøkende.

TRYGGHET OG UTFOLDELSE I ALDERDOMMEN

De eldre har behov for å være med i samfunnslivet. Samfunnet har behov for de eldre og de må ikke isoleres.

Folkepensjonen skal sikre de eldres økonomi på et nivå som ligger langt over den nåværende alderstrygd. Trivelige boliger for de eldre er en samfunnssak. Fritidssentrene skal gi rike muligheter også for de eldre. Velferdssentralene utbygges, særlig med henblikk på lett adgang til hjemmehjelp. Det må bli adgang til deltidsarbeid for dem som ønsker det, her trenges derfor yrkesformidling og egnede arbeidsplasser.

HELSESTELL OG SOSIAL OMSORG

Helsestellet skal ikke være avhengig av frivillige gaver. Staten må overta ansvaret for at alle former for sykdom gis fullverdig behandling, og gjennom lovgivning sikre fiansiering av sykehusbygg og sosialmedisinske institusjoner i alle deler av landet. Det må gis økede tilskudd til medisinsk forskning.

Mangelen på kvalifisert personell har vært til hinder for gjennomføring av viktige tiltak. Det må derfor skapes gode lønns- og arbeidsvilkår i helsesektoren og langt bedre utdannelsesmuligheter.

Følgende oppgaver må løses:

Tannpleien må komme inn under sykekasseordningen og det må legges vekt på at alle kommuner får en effektiv barnetannpleie.

Av hensyn til folkehelsen er det nødvendig med en årlig og gratis legekontroll for husmødre og andre som i dag ikke blir regelmessig undersøkt.

Attføringsapparatet for de psykiske lidelser må utbygges raskt. Det må gjennomføres en organisering av arbeidsplasser for yrkesvalghemmede. Det må skje en effektiv utbygging av psykisk helsevern og sosialpsykiatrisk omsorg med utstrakt støtte til forskning. I hvert fylke må det opprettes barnevernsklinikker og psykiatriske poliklinikker med tilhørende behandlingshjem og klinikkavdelinger.

KRIMINALPOLITIKKEN

Vår kriminalpolitikk er moden for omfattende reformer. Mange lovbrytere som har gjort seg skyldig i vinningsforbrytelser eller hærverk må få sjansen til å gjøre opp for seg ved arbeidsinnsats, ofte vil frihetsberøvelse være unødvendig. Fengslene trenger omfattende forandringer når det gjelder bygninger, humanisering av regime og utdannet personell for å kunne fungere etter opplærings- og attføringsprinsipper .

Behandling av fysisk og psykisk helselidende blant lovbryterne må foregå i tidsmessige institusjoner.

For å få bedre erfaringsgrunnlag for en rasjonell fangebehandling må en snarest opprette eksperimentinstitusjoner .

FOLKEEDRUELIGHET

SF går inn for større folkeedruelighet. Det gis større bevilgninger til de organer, offentlige og private, som arbeider for pålitelige almenvitenskapelige opplysninger om alkoholens virkninger på menneskekroppen og menneskesinnet. Likeledes går vi inn for større sosial forståelse av de alkoholskadedes problemer. Dette gjelder også andre som er på samfunnets sosiale skyggeside. Det kan gjøres bl. a. ved at Staten i sterkere grad enn tidligere medvirker til opprettelse av de nødvendige kur- og arbeidshjem og sykehus.

Hensikten må være å bringe flest mulige tilbake til hjem og samfunn. Vern mot drikkepresset på ungdommen støttes ved offentlig opplysningsvirksomhet bl. a. ved oppmuntring til opprettelse av alkoholfrie restauranter.

Edruskapsundervisninger utvides i alle skoleslag og ved militærforlegningene. Alkoholforskningen bygges raskt ut.

BOLIGREISNING

Det er samfunnets plikt å sikre alle retten til fullverdig bolig. Boligbygginga må derfor økes til minst 35 000 boliger pr. år slik at bolignøden kan avskaffes på kort tid.

Innskudd og husleier må senkes til et rimelig nivå. Derfor må Statens tilskudd til sosial boligbygging økes, renten settes ned, tomteområdene planlegges og reguleres forsvarlig og boligbyggingen rasjonaliseres. Tomtespekulasjon må hindres ved lovgivning, ekspropriasjon og andre tiltak, og deler av bygningsindustrien nasjonaliseres.

Den offentlige støtte til boligreising må også omfatte leikeplasser, barnehager, samfunnshus og andre anlegg som er viktige for boligmiljøet. Disse bør reises samtidig med boligene.

SF vil videre legge vekt på bolig- og byggeforskning og utdanning av byplanleggere. Ved utbygging av kommunikasjonene tilrettelegges mulighetene for bygging av småhus.

Boligpolitikken må også gjøre det mulig å tilfredsstille estetiske krav både arkitektonisk og ved kunstnerisk utsmykking.

EFFEKTIV STATSADMINISTRASJON

Gjennomføringen av planøkonomi og økonomisk aktivitet, slik SF krever, vil skjerpe kravene til effektivitet og økonomi i statsadministrasjonen. Det må ryddes kraftig opp i den jungel av skjemaer, bestemmelser og avgifter som vi nå har. Enklere skatte- og avgiftsbestemmelser vil også gjøre det lettere å komme skattesnyteriet til livs.

Gjennom desentralisering og ved sammenslåing av offentlige kontorer er det mulig for statsadministrasjonen uten økte kostnader å ta på seg nye viktige oppgaver.

Det er av spesiell viktighet for utviklingen av et levende sosialistisk samfunn å bekjempe unødig byråkratisering og å unngå farene for ensrettet statsdirigering.

Vi går derfor inn for desentralisering av den økonomiske og politiske makt. Individuell tiltaksvilje, foretaksomhet og ansvarskjensle må ha best mulige vekstvilkår innenfor fellesskapet. Den planøkonomi og sosialisering vi går inn for, må gjennomføres i tråd med disse grunnleggende demokratiske prinsipper .

KOMMUNIKASJONENE

SF går inn for rask utbygging av kommunikasjonene, særlig i de strøk av landet der dette er nødvendig for å sikre et allsidig næringsgrunnlag. Blant annet må jernbanens stamlinje bygges videre nordover.

Samfunnet må etter hvert overta det meste av den offentlige transport. Dette er viktig både for å sikre et mer rasjonelt transportvesen med billigere tjenester og bedre service og for å heve inntektene for de mange underbetalte gruppene innen transportsektoren. Omsetningsskatten på frakter må bort.

FULL JAMSTELLING FOR JORD- OG SKOGBRUK

Sosialistisk Folkeparti vil føra ein aktiv jord- og skogbrukspolitikk. Vi vil stø tiltak som fremjar rasjonell produksjon og sunne omsetningstilhøve slik at dei som har jord- og skogbruk til hovudnæring får full økonomisk og sosial jamstelling med andre næringsgreiner.

Meir bruk av arbeidssparande maskiner, produksjonsspesialisering og andre rasjonaliseringstiltak driv utviklinga i retning av større bruk. SF meiner det er rett å stø opp om denne utviklinga. Men ein må og vera merksam på at strukturen i landet vårt gjer at mange små bruk må ha livsrett anten som særskilte bruk eller kombinert med fiske o. a. SF meiner at slike bruk bør få støtte slik at brukarane kan ha levelege vilkår.

Jordlova og konsesjonslova må brigdast slik at ein ved ekspropriasjon eller anna overføring kan få fordelt jorda på ein meir rimeleg måte. Serleg jord som ikkje vert forsvarleg nytta av eigaren, må ein kunne føra over til nye eigarar, eller ho må kunna delast ut mellom grannar som har for lite jord. Vilkåra for slik overtaking av jord må gjerast rimelege for dei som treng meir jord.

Pakting av jord må etter kvart avviklast ved at paktarane får hjelp av samfunnet til å kjøpa den jorda dei dyrkar.

Samfunnet bør stø nydyrking. Nybrotsheimar må kunna få ein rasjonell storleik. Stønad til nydyrking av tilskotsjord til dei små bruka må få prioritet når det gjeld statsstønad framfor anna nydyrking.

SF vil stø samvirketiltak i jordbruket som opparbeiding av sambeite, vatningsanlegg, stølsvegar, grendevegar osb.

Ein må koma fram til billege og rasjonelle former for omsetnad av landbruksprodukta til prisar som gjev produsenten ei rimeleg forteneste.

Vi meiner at den omsetnad som no går gjennom produsentane sine eigne samvirkeforretningar skal byggjast vidare ut og målet må vera at all større omsetnad av landsbruksprodukt skal gå gjennom godkjente samvirketiltak omsetnadssentralar fyrst da har ein middel til å driva ei effektiv produksjons- og marknadsregulering.

Det må bli gitt tilskot til reising av kjøle- og fryse-lager for jordbruksprodukta.

Driftsgranskningar har synt at det er dei små driftseiningane som har minst betalt for det arbeidet som vert utført. Beinveges stønad til jordbruket må difor meir koma dei små bruka til gode.

Driftskredittkassa må byggjast ut slik at ho heilt ut fyller dei krav ein må stilla til ein tidsmessig, moderne driftskredittinstitusjon for jordbruket. Det må stillast tilstrekkeleg kapital til utlån for kassa.

SF går inn for eit skogbruk der driftsformene byggjer på fagkunnskap. Difor må skogoppsynet byggjast ut og få større høve til å hindra vanstell.

Overskotet i Statens Skogvesen bør nyttast til innkjøp av meir skog. Stortinget bør dessutan kvart år løyva pengar til slike innkjøp.

Spørsmålet om eget departement for skogbruk og treforedling bør utgreiast.

Alle må ha likt høve til å driva jakt og fiske under tilhøve som sikrar god viltpleie. Samfunnet må sikra seg område for naturfredning og friluftsliv.

Det er viktig at utdaninga og ikkje minst rettleiingsarbeidet vert auka. Ved ein slik politikk vil lønsemda auka og norsk jordbruk vert styrkt. Stønad til landbruksoppseding og til vitskapleg forsking innan landbruket må difor aukast monaleg.

Det er nødvendig at jordbruket i sterkare grad enn til no vert teki med i områdeplanlegginga. Ved sida av reine jord- og skogbrukstiltak må ein taka sikte på å styrka næringslivet i bygdene. Dette for å nytta ut den sesongmessige arbeidsløysa som gjerne fylgjer jordbruket og for å gje ekstra arbeidsinnkome til dei som ikkje kan leva skikkeleg av gardsbruket sit.

Vass- og elektrisitetsforsyninga på landsbygda skal vera ei samfunnssak. Vårt mål er at alle norske heimar skal få innlagt vatn og elektrisitet. Alle som ikkje har køyreveg fram til heimen, elektrisk kraft og andre verdifulle samfunnsgode, må få nedsett skatteutskrivinga monaleg andsynes dei som har desse goda.

REINDRIFTA

Samfunnet må legge forholdene til rette for en videre utvikling av reindrifta. Yrkesopplæringa innenfor næringa må komme inn i fastere former. Slakterier, fryse- og foredlings-anlegg bør bygges. Staten må bygge nødvendige flyttveger og boligforholdene må gjøres bedre for flyttsamene. Forskning og beitegranskning må utbygges og forseres. Driftskredittkasse for reindrifta bør opprettes og trygdeordning gjennomføres.

UTVIKLINGSMULIGHETER FOR ALLE

1. Utdannelseslønn.

Store ressurser av evner og talent går tapt på grunn av manglende økonomiske muligheter for høyere utdanning.

SF går derfor inn for full utdanningslønn for all utdanning utover den obligatoriske skole, innbefattet etterutdanning. Utdanningslønn må gis uten behovsprøving og være høyere for dem som har sitt hjem utenfor utdanningsstedet eller har forsørgelsesbyrde.

2. Det indre demokrati i skolen.

Elevene må stimuleres til selvstendig tenkning, initiativ og samarbeid og lære å ta demokratiet i bruk gjennom aktiv deltakelse i skolens liv. Den indre demokratiseringen fremmes ved at skolene blir mer selvstendige, at skoler og klasser får en riktigere størrelse, og at elever, foreldre og lærere får økt innflytelse på skolens ledelse.

Det må legges stor vekt på forsøksvirksomheten.

3. Mentalhygiene i skolen.

Sinnets helse er like viktig som den fysiske helse. Derfor bør det ved hver skole opprettes stillinger som kan dekke skolens behov for mentalhygienisk hjelp.

4. Lærerutdanningen en sentral oppgave.

Læreren er den sentrale person i skoleverket. Derfor må psykologi, pedagogikk og praksisopplæring få langt større plass i lærerutdanning.

SF ser det som en viktig oppgave å forsere utbyggingen av lærerskoler og universitetet slik at lærernøden i by og på land kan avskaffes på kort tid. SF vil foreslå bl. a. et større antall utdanningsstillinger for å sikre kvalifiserte lærerkrefter til lærerutdanningen. Alle aktive lærere må også skaffes regelmessig etterutdanning.

5. Den 9-årige skolen.

Det er urimelig at store deler av landet skal vente til ca. 1970 før den 9-årige skole er innført. SF vil derfor forsere utbyggingen og foreslå effektiv statsstøtte til kommuner med svak økonomi.

Den 9-årige skolen må bli almendannende med en fagkrets som gir alle elever utviklingsmuligheter. På ungdomsskoletrinnet må det være flere linjer og valgfrie fag.

All videre utdanning må etter hvert bygge på avsluttet 9-årig skole.

6. Yrkes- og fagskolene

må bygges ut i samsvar med ungdommens og næringslivets behov. De tekniske skolene må styrkes og utbygges så de kan dekke Norges behov for teknikere. Det må organiseres en pedagogisk rådgivning for den tekniske undervisning.

7. Spesialskolene.

SF ser det som en viktig samfunnsoppgave å forsere utbyggingen av skoler og hjem for barn som den vanlige undervisning ikke passer for. Det må legges stor vekt på den pedagogiske, psykologiske og psykiatriske behandling. Videre må disse institusjoner få en funksjonærstab av høyt kvalifiserte fagfolk. En faglig sentralinstans må fortsatt samordne dette arbeidet.

8. Forskningen til internasjonalt nivå.

For å komme opp på et internasjonalt forskningsnivå må det satses sterkt på utbyggingen av denne sektor.

Det legges særlig vekt på de medisinske fag, samfunnsvitenskapene og enkelte humanistiske fag, men også naturvitenskapelig, teknisk og landbruksvitenskapelig forskning utbygges raskt. På de forskjellige områder utbygges grunnforskningen i takt med den anvendte forskning.

Det legges stor vekt på internasjonalt samarbeid i forskningen, særlig innenfor samfunnsvitenskapene og de humanistiske fag.

Vårt samarbeide med utviklingslandene bør også omfatte forskningen.

Utforskningen av de problemer som knytter seg til de øvrige poster i vårt program gis muligheter i stor målestokk.

Samfunnsvitenskapene og psykologien gis prioritet blant annet fordi de vil danne nødvendig grunnlag for utviklingen av fredsforskning.

Den medisinske og psykologiske forskning utbygges med tanke på den betydning som disse områder har for befolkningens legemlige og åndelige helse.

9. Universitetet og høgskoler.

Etter folketallet har Norge nå et av de laveste studenttall i Europa trass i at nærmere 3000 studerer i utlandet. Universitets- og høgskolekomitéen av 1960 har foreslått å fordoble antallet studieplasser til 1970, men dette er lite sammenliknet med andre land. SF vil derfor øke tempoet i utbyggingen både for å gi tilfredsstillende undervisning for stadig økende studentkull og med sikte på utbygging av grunnforskningen. Ved siden av de eksisterende universiteter bør det bygges et universitet i Nord-Norge.

Ved universitetet og høyskoler utbygges en informasjons- og popularitetstjeneste. Det opprettes egne stillinger for disse formål.

Ved utbyggingen av universitetene og høgskolene tas hensyn til at vi bør utdanne fagfolk som kan arbeide i utviklingslandene og at vi bør skaffe studieplasser til studenter fra disse land.

10. Undervisningen og samfunnet.

All undervisning må knyttes intimt sammen med samfunnslivet. Kontakten mellom skole og yrkesliv må således utvides. Skolen må ikke bare gå inn for kunnskap, konkurranse og materiell orientering, men også verne om barnets naturlige selvtillit, og ta vare på originalitet, skaperglede og samfølelse.

FISKERNE : FAST ARBEID, TRYGGE KÅR

Norsk fiskeripolitikk er ikke bare et spørsmål om rasjonell fangst, foredling og omsetning. Fiskeripolitikken er uløselig knyttet til den alminnelige næringspolitikken i kyststrøkene.

Den vanlige inntekt i kyststrøkene ligger langt under 10 000 kroner pr. år, og dessuten er der en skjult ofte også åpen arbeidsløshet. Der er derfor nødvendig med en sterk utbygging av næringslivet for å sysselsette den stedbundne arbeidskraft.

Sosialistisk Folkeparti vil derfor gå inn for en sterk utbygging av industri og samferdsel i kyststrøkene. Kystfiskerne og de som driver kombinasjonen jordbruk / fiske må få sine levevilkår vesentlig bedret. Overgang til industrielt havfiske må ikke hindre dette.

Ved statsstøtte må pensjonsordningen for fiskere gjøres effektiv slik at utbetaling av fulle pensjoner kan ta til straks .

NATURGRUNNLAGET

Sesongfiskeriene langs kysten har hatt en sviktende tendens i de seinere år. Dette nødvendiggjør en utbygging av havforskningen for å kartlegge nye fangstmuligheter langs kysten og på fjernere farvann.

I en naturlig arbeidsdeling mellom landene er det rimelig at vårt land sikres en sentral stilling når det gjelder fangst og fiske i de nordlige farvann.

Norge må arbeide for internasjonale avtaler for å beskytte bestanden mot rovfiske.

Vi må utvide vernet om vår fastlagte fiskerigrense.

FANGST, BÅT OG REDSKAP

Forsøk med båt- og redskapstyper utvides og drives planmessig med sikte på å bygge opp en moderne fangstflåte på samvirkebasis.

Oppbygging av en norsk trålerflate må skje ved statens hjelp. Statens importmonopol på fiskeredskaper må utvides slik at staten overtar all produksjon av fiskeredskaper. Fiskerne må sikres en forsvarlig driftskredittordning.

Helgedagsfredning under sesongfiske og fiske på fjerne farvann oppheves.

OMSETNING, TILVIRKNING OG EKSPORT

Den norske fiskerinæring har i dag et godt oppbygd lovvern for all omsetning av fisk på første hånd. Fiskernes salgslag som er bygd opp i ly av dette lovvern har vært en stabiliserende faktor i næringen. SF går inn for at fiskernes egne salgslag overtar tilvirkning, foredling og markedsføring av fangsten. Opprettelsen av salgslag er imidlertid gjennomført dels distriktsvis og dels etter fiskeslag. Det er nødvendig med en rasjonalisering slik at det blir færre salgslag og dermed mer plan i omsetningen.

FISKERINÆRINGENS GRANSKNINGS- OG FORSØKSINSTITUTT

For å gjennomføre den nødvendige forsknings- og forsøksvirksomhet i fangst, omsetning, tilvirkning og eksport blir de nåværende avdelinger i fiskeridirektoratet, havforskningsinstituttet, de kjemisk tekniske institutter, bygnings- og maskintekniske avdelinger osv. utbygget til et fiskerinæringens gransknings- og forsøksinstitutt med særlige planøkonomiske oppgaver for fiskerinæringa på alle områder.

Til dette institutt overføres også all forskning for ferskvannsfiske.

DEMOKRATISKE REFORMER OG RETTIGHETER

SF vil ha folkeavstemning i viktige politiske spørsmål. Stemmerettsalderen må settes til 18 år.

Vi må få en valgordning som sikrer indre partier fordelingsmandater i tillegg til kretsmandatene om de fra hele landet når over 50 000 stemmer. SF krever lovforbud mot at aksjeselskaper og andre firmaer skal kunne yte økonomisk støtte til politiske organisasjoner og institusjoner. SF stadfester fri religionsutøving.

De valgte stortingsmenn skal stå ansvarlige overfor velgerne og plikter gjennom regelmessige åpne møter å redegjøre for Stortingets arbeid.

Rett til arbeid sikres ved lov.

Inntil full avrusting er gjennomført, må sivilarbeiderne få de samme rettigheter som militære vernepliktige.

KUNST OG KULTUR UT TIL FOLKET

Kunst og kultur preger vår livsinnstilling og former vår levemåte og er uunnværlig både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det kapitalistiske system forsømmer i dag kulturoppgavene. Private profittinteresser dominerer kulturlivet og har skapt flommen av mindreverdige kulturprodukter, banal reklame og spekulasjonslitteratur. SF vil føre en politikk som bekjemper forretningsinteressene i kulturlivet og derved bidra til å skape en dypere og mer almen kunstforståelse og høyne kulturorganenes nivå. Den offentlige innsats i kulturseksjonen bør foregå i nært samarbeid med kunstartenes egne organisasjoner.

1 ) SF vil gå inn for å utbygge den estetiske undervisning i hele vårt skoleverk, fra og med folkeskolen til og med universitet og lærerskole.

2) Det er nødvendig å styrke de kulturorganer som alle deler av landet kan nyte godt av: Kringkasting, fjernsyn, riksteater, riksgalleri og biblioteker. Slike organisasjonsformer må også gjøres gjeldende for ballett, musikk, opera og brukskunst. Norges kulturelle isolasjon må brytes ved flere og vidtgående kulturavtaler med andre land.

3) Staten må påta seg det fulle økonomiske ansvar for driften av teatre, opera og musikkselskaper, slik at disse institusjoner kan ledes utelukkende etter kunstneriske prinsipper. Det må skapes bedre vilkår for ny norsk dramatikk og ny norsk musikk. Eksperiment-, dukke- og amatørteatre må få den nødvendige støtte.

4) Filmindustrien må få en helt ny form for skatteordning slik at det blir mulig å produsere kunstnerisk høyverdig film. Import, distribusjon og fremvisning av verdifull film må sikres.

5) Forlagsvirksomheten må bringes inn i slike former at den på forsvarlig måte sikrer utbredelsen av den gode litteratur og samtidig forfatternes økonomi. Omsetningsavgiften på bøker oppheves. Spørsmålet om statsforlag og minoritetspresse utredes.

6 ) Muséene, og da særlig de kunst- og kulturhistoriske samlinger, må skaffes en romsligere økonomi som muliggjør utvidede åpningstider og økede innkjøp, slik at kvalitetskunst ikke lenger forbeholdes et fåtall velhavende. Statens ansvar for naturvern og for vedlikehold av våre fredede bygninger og andre kulturminnesmerker skjerpes. Det lovfestes at en del av kostnadene ved offentlig byggevirksomhet skal gå til kunstnerisk utsmykning.

I samsvar med prinsippene for hele undervisningsverket gjøres utdanningslønn også gjeldende i kultursektoren. Statens musikkhøyskole og Statens filmakademi må opprettes. Det må skapes bedre kontakt mellom de akademiske og kunstneriske miljøer, gjerne ved en samordning av studiene.

8) Systemet med stipendier og kunstnerlønner utbygges slik at alle kunstnere sikres rimelige arbeidsvilkår.