ARBEIDSAKSJONSPROGRAM SV - Sosialistisk Venstreparti

ARBEIDSAKSJONS

PROGRAM

SV

Sosialistisk Venstreparti

A. Innleiing

Noreg er eit kapitalistisk samfunn der klassemotsetnadene kjem klårareog klårare fram. Kapital og makt samlast hos stadig færre som ope handlar på tvers av interessene til resten av folket.

Arbeidarane opplever presset og utbyttinga i aukande grad. Arbeidsplassane blir lagde der det kapitalistiske næringslivet kan hausta mest profitt, - ikkje der folk bur. Sentraliseringa i pressområda fører til at folk må flytte frå bygde-Noreg, pendla og få stadig lengre arbeidsreiser. Det blir vanskelegare kår i primærnæringane og talet på fiskarar ogjordbrukarar går stadig ned.

Storselskapa utset dei små forretningsfolka for hardare og hardare konkurranse, og dei små lyt leggja ned. Interessefellesskapen veks mellom dei gruppene som utviklinga i kapitalismen råkar hardast. Ved å gjera sams sak i kampen mot kapitalkreftene og deira allierte kan ein vinna viktige sigrar. Kampen mot norsk medlemskap i EF synte det. SV vil byggja vidare på røynslene frå EF-kampen og arbeida for ein aksjonsfellesskap mellom desse gruppene for å svekkja kapitalismen si maktstilling og for å styrkja kampen for eit sosialistisk samfunn.

Fremst i kampen står den organiserte arbeidarklassen. På arbeidsplassane veks motstanden mot klassesamarbeidspolitikken frå LO-leiinga og sosialdemokratiet, og fagrørsla er i ferd med å gjera seg fri og uavhengig frå Arbeidarpartiet.

I dei seinare åra har det vakse fram ei sterk kvinnerørsle som har teke opp klåre kampkrav for likestilling mellom kjønna. Kvinner i og utafor arbeidarrørsla ser at kvinneundertrykkinga ikkje kan bli borte utan at kapitalismen er blitt avskaffa.

Fiskarane har reist kampen for å tryggja ressursane i havet og busetnaden langs kysten og har og teke opp kampen mot kapitalinteressene i deira eiga næring. Jordbrukarorganisasjonane har kravd ei radikal betring av arbeids- og lønnstilhøva i jordbruket og har truga med storkonflikt. Også blant intellektuelle er det sterkare sosialistiske straumdrag. Studentar og skoleungdom fører ein aktiv kamp mot staten sin utdanningspolitikk som i stor grad legg tilhøva til rette etter kva næringslivet treng.

Stadig fleire kjempar no mot storkapitalen og klassesamarbeidspolitikken.

Våre oppgåver er å slutta oss til, sameina og styrkja motkreftene til kapitalismen og staka ut den sosialistiske kursen for denne kampen.

Konsentrasjon og monopolisering av kapitalen aukar. Storselskapa veks og går saman i større og større einingar. I konkurransen går dei små kapitalistane ofte under. Landegrensene vert for snevre - selskapa investerar i nye land, sluttar seg saman. Monopola dominerer stadig større delar av verdsmarknaden og er eit aukande trugsmål særleg mot dei små landa sin sjølvråderett. Kapitalismen som verdssystem har utvikla seg til monopolkapitalisme og imperialisme.

Småforetak, småbruk og fiske er framleis ryggrada i store delar av landet vårt. Men dei små verksemdene må ofte gje opp i tevlinga med foretaka i sentra. Sterk satsing på oljeverksemd kan avfolka og rasera i bygde-Noreg endå meir og likeeins auka problema i pressområda.

Under kapitalismen driv ein rov på naturressursane. Kapitalismen vil aldri kunna skapa eit samfunn i økologisk balanse. Gjennom uttappinga av naturressuranse riv ein grunnlaget vekk for framtida til menneska. Stadig fleire kjem til innsikt om denne utviklinga og tek opp kamp mot ressurs-sløysing og for eit anna mønster for produksjon og forbruk, for; vern om naturgrunnlaget og for nye verdiar i folks livsmønster.

Staten spelar ei stadig meir sentral rolle ved å leggja tilhøva til rette for næringslivet, som reiskap for kapitalismen. Samarbeidet mellom staten og kapitalistklassen, særleg monopolkapitalen, aukar. Staten tar del i finansieringa av næringslivet, syter for økonomisk støtte og investerar i sjukehus, skolar, sosialinstitusjonar o.l. på stadar der det er mest naturleg ut frå kva næringslivet treng. Folks eigen utanomparlamentariske kamp og sosialistars innsats i folkevalde organ kan likevel føra til reformer som også i dag kan betra stoda for arbeidarklassen og andre som det kapitalistiske samfunnssystemet råkar. Det er ein viktig lekk i dette arbeidet å stå vakt om og byggja ut dei sjølvstendige organisasjonane som er styrde nedanfrå slik at medlemene rår i organisasjonen og kan setja sine interesser fremst i kampen. I dette arbeidet må ein difor stri mot byråkratisering, topp-plansdirigering og autoritære drag, anten det gjeld stat, kommune eller dei store folkeorganisasjonane.

Imperialismens tidsalder går mot slutten. Motsetnaden mellom arbeidarklassen og kapitalistane, mellom det folk treng og kapitalens profittjag, kan berre løysast ved at det arbeidande folket over heile verda bryt kapitalens herredømme, sjølv tek over produksjonsmidla og nyttar dei etter kva dei sjølve treng. SV byggjer på denne viktige innsikt i arbeidarrørsla.

Vegen til sosialismen er likevel lang, og arbeidarrørsla må ta opp krav om mange reformer i det kapitalistiske samfunnet òg. Nokre av dei betrar og tryggjar livsvilkåra for arbeidsfolk under kapitalismen, men i fyrste rekkje må arbeidarrørsla bryta med klassesamarbeidet og setja strevet for å utvikla og kjempa fram revolusjonære reformer - reformer som er retta mot storkapitalen og monopola si makt, reformer som skiplar styrketilhøvet i samfunnet til føremon for det arbeidande folket.

Ut frå desse linene har Sosialistisk Venstreparti drege opp dei viktigaste kampområda i dag. Kapitalismen si utvikling fører med seg auka motstand frå alle grupper som råkast og gjennom organisering og aksjonar vert krav om ei anna utvikling bore fram. SV vil både innanfor og utanfor dei folkevalde organa delta i og stø denne kampen, på grunnlag av sitt prinsipp-program og andre programdokument og ut frå dette arbeids- og aksjonsprogrammet.

B. For nasjonal sjølråderett og internasjonal solidaritet

1. Styrk og trygg den nasjonale sjølvråderetten!

Det er eit hovudmål for SV å styrkja og utvida kampen for norsk sjølvråderett. Sigeren frå folkerøystinga om EF-medlemsskapen må tryggjast. Det må bli reist aktiv motstand mot alle freistnader på å føra Noreg inn i EF-samarbeidet med del-avtaler.

Ein av føresetnadene for nasjonal sjølvråderett er at utanlandske kapitalinteresser ikkje får rå over viktige delar av norsk industri. SV krev ein arbeidsplan for å ta over utanlandsk-eigde verksemder og for å nyttja konsesjonslovane og andre verkemiddel som kan sikra sjølvstyre. Nøkkelindustriar må nasjonaliserast.

Det er naudsynt å utvida fiskerigrensa, i fyrste omgong til minst 50 nautiske mil, for å verna nasjonale interesser og ressursane i havet. SV vil stø fiskarane sin kamp for å tryggja busettinga langs kysten og ressursane i havet.

Olje- og gassfunna må utvinnast i eit moderat tempo. Som hovudregel må oljen og gassen førast i land i Noreg. Utanlandske selskap må ikkje få innverknad over oljeverksemda. SV går inn for at leiting, utvinning, foredling og distribusjon skal skje i statleg regi. Dette må gå føre seg slik at ein ikkje driv rovdrift på eller sløsar med ressursane.

Samarbeidet frå EF- kampen må utviklast slik at ein kan hindra framstøytar som bind Noreg til ein energi- og utanrikspolitikk som låser fast ei urettvis internasjonal arbeids- og ressursdeling. SV går mot medlemskap i eller tilknyttingsavtale med IEA (Det internasjonale energibyrået) .

2. Bryt med blokkpolitikken - ut av NATO!

SVs mål er eit alliansefritt og uavhengig Noreg. Ein av føresetnadene for ein sjølvstendig utanrikspolitikk, nasjonal sjølvråderett og sosialisme er at Noreg går ut av NATO.

På kort sikt legg vi særleg vinn på å reisa ein opinion for å melde Noreg ut av det felles kommandosystemet i NATO og for å skjera kraftig ned på militærkostnadene, i fyrste omgang med minst 1/4 av militærbudsjettet. Militærmillionane må nyttast til framsteg.

Trass i avspenninga held opprustinga fram, og ein lyt ta kampen opp mot nye opprustingsframstøytar, anten det gjeld fly, rakettar eller andre våpensystem.

Det gamle kravet om Norden som atomvåpenfri sone må bli ført fram med ny styrke, og atomvåpen må gå ut or planane for forsvaret av Noreg.

SV vil arbeida for eit alliansefritt forsvar under demokratisk kontroll og for internasjonal nedrustning med full avrusting som målsetting.

Militaristisk propaganda og førebuingar til å nytta militærapparatet mot arbeidarrørsla og progressive organisasjonar må bli avslørt og stogga.

Forsvarspolitikk må bli kvinnesak i langt større grad enn til no. Det er fredsforsking og ikkje krigsforsking vi lyt nytta kreftene på, og kvinner som alltid har vore berarar av liv, lyt no syna veg til korleis liv skal tryggjast.

SV vil samarbeida med krefter som nasjonalt og internasjonalt står for avspenning og oppløysing av blokkene, mot krigskreftene i verda og for internasjonalt samarbeid og nedrusting. Arbeidet i den europeiske tryggingskonferansen må fullførast snarast, og avspennings- og samarbeidsstrevet i Europa må føra til reell nedrusting og sikra sjølvråderett for alle statar.

3. Stø folkas frigjeringskamp!

Over heile verda fører folk kamp mot imperialismen, som både utbyttar arbeidsfolk i dei kapitalistiske landa og held dei fleste nasjonane i Afrika, Asia og Latin-Amerika nede i fattigdom og ufridom.

I denne kampen mot økonomisk og militær undertrykking vil SV utvida samarbeidet med og auka støtten til dei statane og folkerørslene som strir for sosialisme og nasjonal frigjering og folkestyre, ikkje minst i område som Indokina og det sørlege Afrika. SV vil arbeida for at Noreg skal ta opp diplomatisk samband med Den provisoriske revolusjonære regjeringa i Sør-Vietnam (PRR) og med den nasjonale frigjeringsregjeringa i Kambodsja. SV står solidarisk med dei chilenske venstrekreftene og folket i Chile i kampen mot fascismen.

I Midt-Austen lyt SV stø palestinarane sitt krav om ein stat der korkje jødar, kristne eller arabarar blir utsette for religiøs eller rasemessig diskriminering.

Det vil vera ein av hovudoppgåvene for SV å ta aktiv del i solidaritetsarbeid og anti-imperialistiske aksjonar. Kamp for sosialisme i Noreg vil òg svekkja imperialismen sitt herredømme. Dette er to sider av same sak. SV legg vinn på å sameina dei ulike anti-imperialistiske kreftene i Noreg, anten det gjeld fagrørsla, organisasjonar eller enkeltmenneske.

4. Ein solidarisk U-landspolitikk

SV går inn for å auka oppslutninga om endringar i det økonomiske systemet i Noreg slik at u-landa gjennom handels-, valuta- og skipsfartspolitikken kan få lettare og meir rettvise kår. Vi vil arbeida for å auka hjelpa til land som nyttar ho til nasjonal og sosial frigjering og til ei utvikling som tener folkefleirtalet. I mest alle samfunn er kvinna annanrangs i høve til mannen. Hjelpa lyt gå til land som vil betra og tena interessene til kvinnene. Det er serleg viktig å hindra at norske kapitalinteresser etablerar seg utanlands for å utbytta arbeidskraft og ressursar i u-land. Det er viktig å hindra at det blir innført produksjonsformer som gjer den sosiale, økonomiske og politiske stillinga for kvinnene verre.

I internasjonale organ, som t. d. Dei Sameinte Nasjonane, må Noreg gå inn for ein internasjonal rettsorden som tryggar råderetten for nasjonane over sine naturressursar og som hindrar at utplyndringa, rovdrifta og sløysinga held fram.

5. For internasjonal arbeidarsolidaritet!

Det er ein viktig oppgåve å skape solidaritet og kampfellesskap mellom arbeidarklassen i dei ulike land, slik at ein kan sameina kampen mot dei fleirnasjonale storselskapa og mot kapitalismen. Fagrørsla må her engasjera seg aktivt internasjonalt på tvers av organisatoriske og politiske skiljeliner.

Berre når SV har djupe røter i det arbeidande folket i Noreg og formar sin politikk ut frå norsk røyndom, historie og tradisjonar, kan sosialismen bli gjennomført i vårt land. Men Noreg er ein del av eit verdsomspennande kapitalistisk system, og kampen som arbeidsfolk i alle land fører, og internasjonal arbeidarsolidaritet kan ikkje skiljast frå kampen for sosialismen.

SV må difor byggja ut samband med sosialistiske og kommunistiske parti og grupper i andre land, utan å stille krav om at vi skal vera samde i alle spørsmål, og med krefter som strir mot imperialismen og fascisme og for nasjonal sjølvråderett og folkestyre.

Dette sambandet må byggja på gjensidig likeverd, sjølvstende og respekt for retten til å staka ut ein eigen veg til sosialismen. Slikt samband må ikkje føra til at partiet vert underordna noko internasjonalt hegemonisk sentrum.

Føremålet med partiets internasjonale kontaktar er å

· utveksla kamprøynsler og innsikt i problem som det arbeidande folket står overfor,

· styrkja solidariteten og samholdet i kampen mot imperialismen og kapitalismen, for fred, nasjonal sjølvråderett, demokrati og sosialisme,

· leggja grunnlaget for sams aksjoner for arbeidsfolks interesser, serleg når ein møter ein sams motstandar eller står overfor likarta tilhøve i fleire land, slik som i Norden.

C. Gjenreis fagbevegelsen som kamporganisasjon!

Fagbevegelsen i Norge har unngått organisatorisk splittelse og er tallmessig meget sterk. Den har stått fremst i kampen for viktige politiske, økonomiske og sosiale rettigheter.

6. Forbundsvise oppgjør - fri forhandlingsrett

Lønnskampen er et sentralt uttrykk for motsetninga mellom arbeidere og kapitalister. Det har vært og vil være en av hovedoppgavene for de fagorganiserte å verne den frie forhandlingsretten og styrke sin stilling i kampen for en skikkelig andel av produksjonsverdien.

· SV støtter prinsippet om forbundsvise tariffoppgjør og uravstemning over tarifforslag.

· Arbeidstvistlovens paragraf 7 (koblingsparagrafen) fjernes fra lovverket.

· SV støtter kampen mot et Statens inntektspolitiske råd ("Skånland-utvalget" ) og andre forslag om statlig innblanding i og fastsettelse av lønnspolitikken. Bruken av tvungen lønnsnemnd er et annet inngrep i arbeidernes frie forhandlings- og streikerett, og må bekjempes.

7. Likelønn, kronetillegg og garantert minstelønn

Blant de sentrale krav i tarifforhandlingene er:

· Fagbevegelsen må kjempe for helautomatisk indeksregulering som gir full kompensasjon for prisstigning.

· Lavtlønnsgruppenes stilling må styrkes. Det må innføres garantert minstelønn for alle i fullt arbeid tilsvarende 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det må gis like kronetillegg, ikke prosenttillegg ved tariffoppgjørene.

De fagorganiserte ser stadig klarere at prisstigning, skatter og avgifter undergraver lønnstilleggene. Aksjonene på arbeidsplassene mot moms på matvarer og selve momssystemet er konsekvenser av dette.

Det store flertall av kvinnene i industrien er lavtlønte, og også ellers i arbeidslivet blir kvinnene underbetalt i forhold til menn. Det må derfor gjennomføres reell likelønn, og kvinner og menn må stilles likt ved ansettelser i alle typer stillinger. De må også få like muligheter for avansement. Alle arbeidstakere må betales etter det arbeid de utfører som sjølstendige og uavhengige mennesker.

Det å ha hatt omsorg for en familie må gi ansiennitet ved søknad om arbeid utafor heimen.

8. Like arbeidsforhold - ned med arbeidstida

Kampen for kortere arbeidsdag og lik arbeidstid for arbeidere og funksjonærer er fortsatt sentral.

Både kvinner og menn har krav på tid til seg sjøl og sine nærmeste og til samfunnsmessig engasjement. For lang arbeidsdag er til hinder for dette. Bl. a. gjennom fagbevegelsen må en derfor kreve at arbeidslivet legges til rette og tar hensyn til at enhver arbeidstaker skal ha mulighet til å være sammen med sine nærmeste og delta i sosiale aktiviteter.

Samtidig med at arbeidsdagen blir kortere, må en kjempe mot høyt tempo

og stress på arbeidsplassene.

Fagbevegelsen må kreve lik arbeidstid for alle arbeidere og funksjonærer. Skiftarbeidere som går helkontinuerlig må ned på 33 2/3 timers arbeidsuke. Redusert arbeidstid må også innføres for dem som arbeider i helsefarlige yrker.

· SV vil etterhvert gå inn for 6 timers normalarbeidsdag for alle.

· Akkordarbeid og tidsstudier må avskaffes og skiftarbeid bare tillates når det er tvingende nødvendig.

· Kortere arbeidstid for alle foreldre med barn under skolepliktig alder.

· Fagbevegelsen må kreve kompensasjon for lange arbeidsreiser i form av kortere arbeidstid og ulempetillegg.

9. Arbeidervern under arbeiderledelse!

Fagbevegelsen må sette kreftene inn i kampen for et verne- og miljøarbeid på de fagorganisertes vilkår. (Viktige krav på dette felt er behandlet under sosial rettferd, punkt 49.) SV går inn for at arbeidervernloven skal gi arbeidstakerne rett til :

a. På eget initiativ og egne premisser og sette igang og drive forskning og gransking av alle arbeids, verne- og miljøforhold på arbeidsplassen.

b. Å organisere verne- og miljøarbeidet på arbeidsplassen.

c. Å benytte faglig kamp (streik eller liknende) for å få gjennomført sine krav til verne- og miljøforhold.

10. Trygge arbeidsplasser - aksjon mot bedriftsnedleggelse - rett til lønnet arbeid på heimstedet

Et kapitalistisk samfunn vil aldri kunne garantere nok arbeidsplasser for alle. Kapitalen har behov for en "reservearme" av arbeidskraft som trekkes inn og ut av arbeidslivet i takt med høy- og lavkonjunkturperioder. Kvinnene utgjør størstedelen av denne reservearmeen. De fleste kvinner ønsker lønnet arbeid, men de blir hindret av mangel på arbeidsplasser, mangel på barnehager, manglende yrkesutdanning, for kort fødselspermisjon og for lite hjelp når barna er syke, for lang arbeidsdag og for dårlig lønn. Det eksisterer en skjult arbeidsløshet i Norge, som teller hundretusener.

Kvinner og menn har lik rett til knappe arbeidsplasser. Hvis fagbevegelsens menn krever større rett til arbeidsplassene, tjener dette bare kapitalen. Menn og kvinner må i stedet stå sammen mot bedriftsnedleggelser og innskrenkinger, og arbeide for oppretting av arbeidsplasser på heimstedet.

SV krever offentlig styring av bedriftsetableringer. Styringa må også gjelde utvidelser av eksisterende virksomhet.

SV vil støtte arbeidere som søker å sikre bedrifter mot nedlegging, f. eks. arbeidere som sjøl vil overta og drive disse. Stat og kommune må aktivt støtte slike overtakelser økonomisk og på andre måter.

For å støtte de arbeidskraftkrevende bedriftene på bekostning av de kapitalintensive, må arbeidsgiverandelen til folketrygden ikke beregnes etter antall ansatte, men bli erstattet av en avgift på produksjonen eller realkapitalen.

11. For en partipolitisk uavhengig fagbevegelse

Utviklinga med sterk inflasjon, sterkt press og mange bedriftsnedleggelser, fører til økt uro på arbeidsplassene. På grunn av dette reises kravet om en fagbevegelse fri for partipolitisk avhengighet og underkastelse, en bevegelse som representerer medlemmenes interesser på bredt klassegrunnlag. DNA har til nå hatt kontroll over fagbevegelsens ledelse og samtidig sittet i regjering og administrert kapitalismen. Dette har svekket de fagorganisertes kamp og bundet fagbevegelsen i et samarbeid med kapital og stat.

· SV støtter bestrebelsene på å gjøre LO til en partipolitisk uavhengig og fri kamporganisasjon, og vil arbeide for at fagforeninger sier opp det kollektive medlemskapet i DNA. Det indre demokratiet i fagorganisasjonen må styrkes.

· Arbeidet med å organisere alle lønnstakere må styrkes. SVere på arbeidsplassene bør være fagorganisert og arbeide for at alle arbeidskamerater organiserer seg i LO-forbund.

12. Virkelig bedriftsdemokrati

Kampen mot kapitalismen og dens utvikling munner ut i kravet om økt arbeidermakt, og på lang sikt opprettelsen av et sosialistisk samfunn. Bedriftsdemokrati under kapitalismen er en reform som både peker i retning av arbeiderkontroll og som samtidig er et forsøk på å integrere arbeiderne i systemet. Men et reelt bedriftsdemokrati kan ikke gjennomføres under kapitalismen. Det kan i dag lett fungere slik at arbeidere og funksjonærer blir gjort ansvarlige for forhold de likevel ikke har herredømme over.

SV krever i første omgang flertall for arbeiderne og folkevalgte i bedriftenes styrende organer. De nåværende lover og bedriftsdemokrati må utvides i første rekke for å omfatte alle arbeidstakere i både offentlige og private bedrifter. De ansatte i konserner skal ha rett til representasjon i alle ledende og styrende organer. Skal bedriftsdemokrati få en slik rolle, kan ikke tillitspersoner i bedriftsforsamling o. l. pålegges taushetsplikt. De må ha adgang til alle informasjoner om bedriftens disposisjoner og ha informasjonsplikt overfor fagforeningene og klubbene. Målet må være at arbeiderne og de øvrige ansatte i samspill med folkevalgte organer sikres makten over bedriftene for å kunne ivareta samfunnets og sine interesser i alle spørsmål av betydning: arbeidsforhold, ledelse og organisering, investeringer, personalspørsmål osv. SV støtter kravet om at innføring av sosialismen må settes inn i LOs formålsparagraf. Arbeiderklassen er den klasse i folket som mest direkte står i konflikt med storkapitalen, og som derfor er kjernen i den sosialistiske bevegelsen.

13. Nasjonaliser nøkkelindustrien og banker!

På dagsorden i dag står ikke en samfunnsovertakelse av alle produksjonsmidlene. SV går inn for å nasjonalisere nøkkelindustrier, særlig industri som er dominert av utenlandsk kapital. Vi krever videre nasjonalisering av bank- og kredittvesenet. Slike nasjonaliseringer og virkelig bedriftsdemokrati er viktige reformer som gjennom enhetlig og tverrpolitisk opptreden i fagbevegelsen og samarbeid med andre grupper i folket vil føre kampen framover og bringe sosialismen nærmere.

D. Vern om utkant-Norge - levedyktige lokalsamfunn

Kampen mot bedriftsnedleggelser, for etableringsstyring og statlig overtakelse av nøkkelindustri, er i høy grad en kamp for å bevare livsgrunnlaget og bosettinga i utkant-Norge. Industrien i distriktene har vært og er delvis underlegen i konkurransen med sentraliserte storselskaper. Mange bedrifter har innstilt, flere nye er i faresonen.

Distriktenes Utbyggingsfond og Statens Industrivekstanlegg må skape og opprettholde arbeidsplasser i små lokalsamfunn, ikke som nå hovedsaklig støtte anlegg i byer og større sentra. Mulighetene for tilleggsnæring må økes. Utbygging av skole-, helse-tjeneste og servicetiltak er av vital betydning for utkantstrøk.

14. Bedre kår for jordbruket

I jordbruket legges flere tusen bruk ned hvert år. Lønnsomheten holder ikke tritt med inntektene i industrien.

· SV støtter jordbrukernes krav om skikkelige levekår. Gjennomsnittsinntekt i jordbruket må komme på høyde med gjennomsnittet i industrien. Dette må ikke i første rekke skje ved rasjonalisering, men ta utgangspunkt i full nytting av ressursene. Statsbevilgning til matproduksjon er derfor nødvendig.

· Forholdene må legges til rette for at jordbruk kan drives i kombinasjon med fiske, skogbruk, industri eller annen virksomhet.

· Jordbruksproduktene må foredles desentralisert i bygdene. SV vil motarbeide sentralisering av foredlingsanlegg.

· De som sjøl dyrker jorda skal eie den. De mindre bruka må få tilleggsjord for nydyrking. Jordlova må brukes til å styrke de små bruka.

· Samvirke må styrkes i foredling og omsetning, og oppmuntres i primærproduksjonen ved at det blir skapt gode vilkår for fellesbeite, fordyrkingslag og andre fellestiltak.

· SV må arbeide for å utvide landbruksvikar-ordninga. Dette vil gjøre arbeidet mer attraktivt, samtidig som det er helt nødvendig ved sykdom og ferie. Feriepenger og tilskott må utbetales fullt ut selv om brukeren eller ektefellen har hovedyrke utenfor bruker. På det bruk der mann og kone arbeider felles, skal begge ha utbetalt feriepenger.

· Gjeldstrykket i jordbruket reduseres radikalt blant annet ved å sette ned renten i Landbruksbanken.

· De store skogeiendommene bør nasjonaliseres. Småbrukere som trenger tilleggsskog for å sikre næringsgrunnlaget, må skaffes det. Ymse sameieformer og samdrift i skogbruket bør stimuleres. Skattlegginga av skogeiendom utformes slik at den fremmer jamn avvirkning.

· Skattlegginga, trygdeytingene og støtteordningene må legges om slik at kvinners innsats i landbruket blir likestilt med mennenes.

15. Trygg fiskeriene

Kampen mot trålernes rovdrift på torskestammen er vern om livsgrunnlaget for fiskerne nå og i framtida. Utvidet fiskerigrense er et vern mot utenlandske trålere. Men faren truer også fra den norske trålerflåten, bygd opp av sterke kapitalkrefter som driver på profittbasis. Trålerne konkurrerer ut sjøleiende kystfiskere.

· SV krever stopp i trålerbygginga. Trålkonsesjoner må bare gis til kommuner og regioner, ikke til enkeltkapitalister. Trålfiske forbys i områder der det skader fiskeressursene og dermed også det lokale livsgrunnlaget.

· SV krever sterk satsing på kystflåten, desentralisert foredling og råstofflagring, særlig for å sikre jamn sysselsetting.

· Fiskerne, fiskeriarbeiderne og deres organisasjoner må overta hele fiskerinæringa fra fiske og foredling til omsetning og eksport.

I kampen for trygge arbeidsplasser, mot avfolking, har arbeidere, jordbrukere og fiskere sammenfallende interesser. Overdreven satsing på oljevirksomheten vil ytterligere styrke sentraliseringstendensene og stille nye krav til alliansen mellom fiskere, jordbrukere og arbeidere en gammel allianse i norsk arbeiderbevegelse.

16. Varehandel i forbrukernes hender

Også private forretningsdrivende i handel- og serviceyrker mister livsgrunnlaget ved avfolkinga og vil ha interesse av å støtte denne alliansen.

Varehandelen må skje mest mulig desentralisert. Forbrukerkooperasjonen har lange tradisjoner i Norge som en folkelig bevegelse. En sosialdemokratisk toppledelse og privatøkonomiske kriterier for driftsmåten har bidratt til en sterk sentralisering av kooperasjonens omsetning og har svekket kooperasjonen som interesseorganisasjon.

· SV vil støtte kampen i kooperasjonen for igjen å gjøre bevegelsen til en levende medlemsorganisasjon som kan tjene folks interesser.

De enkelte samvirkelaga må styrkes i forholdet til NKL sentralt og sikresen effektiv kontroll over den sentrale organisasjonen. I det enkelte samvirkelag må medlemmene sikres styringa av sin butikk og ledelsen av laget. Vi må drive en effektiv kamp for nærbutikker over hele landet.

Vi må fremme en solidarisk politikk i kooperasjonen til støtte for svake butikker og utkantbutikker med sikte på like forhold i alle kooperative butikker.

17. Oppretthold jernbanen

Staten har lagt forholda til rette for en fortsatt sentralisering på storkapitalens premisser. SV ser det som et mål å opprettholde bosettingsmønsteret i landet vårt, og vil bekjempe statens sentraliseringspolitikk slik den bl. a. kommer til uttrykk i de offisielle landsdelsplanene.

· SV går mot NSBs langtidsplan og støtter Landsutvalget for jernbane i kampen for å opprettholde nåværende banestrekninger og stasjoner. Nord-Norgebanen må føres videre nordover. Linjegodsavtalen må omgjøres og NSBs eget godssystem gjenreises, i tråd med jernbanepersonalets syn.

· Det må skapes et samfunnseid, landsomfattende godstransportsystem som fremmer samkjøring istedenfor konkurranse og samfunnsøkonomiske hensyn istedenfor bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

· Offentlige tjenester som post og telegraf må opprettholdes i lokalsamfunna, enten kombinert eller som tillegg til andre yrker.

18. Nei til storflyplass

SV vil øke bevilgningene til veiutbygging i distriktene, pengene kan bl. a. tas fra motorveibudsjettene i pressområdene. Mange grender mangler fortsatt veisamband med omverdenen.

SV støtter kampen som føres mot bygging av hovedflyplass eller storflyplass i Østlandsområdet.

E. Vern om ressursene

Målet for den kapitalistiske produksjonen er størst mulig profitt. Dette fører til en kortsiktig utnytting av naturressursene og til at avfallsstoffer tilføres naturen uten hensyn til den økologiske balansen. Mange mennesker innser i dag at denne rovdriften på ressursene er en trusel mot framtidige generasjoners eksistensgrunnlag. SV vil støtte og videreføre kampen som er i gang blant store folkegrupper mot raseringa av naturgrunnlaget. Samfunnet må sikres kontroll over slik virksomhet som er av betydning for en langsiktig disponering av våre ressurser. Bare en sosialistisk planøkonomi kan fullt ut løse disse oppgavene. Viktige hovedkrav er :

57. Utvid fiskerigrensa nå!

Femti mils fiskerigrense må innføres så raskt som mulig uten hensyn til

om utvidelsen blir ensidig. Norge må nasjonalt og internasjonalt arbeide for

at fiskeriressursene ikke blir overbeskattet.

58. Oljevirksomheten under samfunnsstyring

Oljevirksomheten må bringes til under full statlig styring og kontroll. Hensynet til balansen i det norske samfunnet og framtidige generasjoners behov for olje og gass tilsier et redusert utvinningstempo i forhold til det som er planlagt i dag. Det må ikke utvinnes olje eller bores etter nord for den 62. breddegrad før en har fått større oversikt over konsekvensene. Statoil må bringes under full kontroll av folkevalgte organer.

59. Vern om dyrket mark - økt sjølforsyning

Dyrket og dyrkbar jord må vernes mot nedbygging og nedlegging. Utbygging bør skje i områder som er lite egnet til jord- og skogproduksjon. Matvareproduksjonen må økes bl. a. ved å stimulere nydyrking slik at Norge etterhvert kan bli sjølforsynt med de viktigste matvarene. Våre utmarksressurser må utnyttes i større grad bl. a. til fôrproduksjon, slik at import av kraftfôr kan reduseres.

60. Stans i energisløsinga

Økningen i energiforbruket må gradvis nedtrappes. Vi går imot videre utbygging av den kraftkrevende industrien. En del av naturgassen i Nordsjøen må benyttes til energiproduksjon i Norge sjøl om annen anvendelse på kort sikt vil gi større profitt.

61. Verneplan for vassdrag

En omfattende verneplan for vassdragene må utarbeides og Sperstadutvalgets forslag til verning av vassdrag følges. Kraftutbyggerne skal bekoste utredning av alternativer, også utredninger som de som berøres av vassdrags regulering finner nødvendig. Konsekvensene av en omfattende utbygging av Jotunheimen for de berørte vassdragene er det ingen som har oversikt over i dag. Utbygging må derfor ikke settes i verk nå. Vi går imot all vassdragregulering som berører beitemuligheter for rein for Finnmarksvidda.

62. Nei til atomkraftverk

Vi støtter kampen mot bygging av atomkraftverk i Norge. Radioaktiv stråling skiller seg fra de fleste andre helseskadelige forurensninger på tre måter ved at

a. Det finnes ingen nedre grense. Om alle andre giftige stoffer kan man si at der er mengden som er avgjørende, ikke stoffet selv. Er mengden liten nok, er stoffet ufarlig. For radioaktiv stråling finnes ingen slik nedre grense. All økning i den eksisterende «grunnstråling» må anses som risikabel.

b. Vi har i dag ingen metode til med sikkerhet å avgjøre hvorvidt et levende menneske har opptatt skadelig stråling slik at dets arvestoff er skadet. Bare hvis den skadelige strålemengde er større, kan vi ved forskjellige metoder påvise virkningen.

c. Hvis arvestoffet er skadet, vil dette først vise seg i neste generasjon, muligens senere.

63. Vern om friluftsområdene

Fjellområder og vidder må vernes mot skadevirkninger som skyldes for sterk menneskelig inngripen i naturens balanse. Samtidig må det bevares rikelig med friluftsarealer. Særlig er det viktig å kjempe for å bevare friluftsområder nær byer og tettbygde strøk. Kreftene må settes inn på alle områder der fri ferdsel og felles nytting av friluftsarealer trues av private kapitalinteresser, skogdrift, hyttebygging, kraftutbygging eller lignende.

64. Kamp mot forurensning

· Det må settes i verk omfattende registrering og kontroll med utslipp av forurensende stoffer fra industri, husholdninger og allmen virksomhet. De som forurenser må godtgjøre at utslippene ikke medfører skade og bekoste nødvendige rensetiltak. Det utbetales ikke aksjeutbytte i forurensende bedrifter.

· Det offentlige må organisere resirkuleringstiltak slik at forurensningene reduseres og ressursene utnyttes bedre.

· Forskning som kan øke vår viten om forurensning, rovdrift på naturressursene og føre til bedre ressursutnytting, må prioriteres høgt.

· Arbeidet for å bekjempe forurensing over landegrensene og innsatsen for å bevare den globale økologiske balansen må intensiveres.

· Miljøverndepartementets ressursavdeling må styrkes slik at en kan få en effektiv kontroll med det totale ressursbruk gjennom ressursbudsjettering og ressursregnskap. En må innarbeide ressurspolitiske målsettinger i langtidsprogrammene på linje med f. eks. distriktspolitiske og inntektspolitiske målsettinger. Det offentlige må ha full oversikt over de ressurser landet har av mineraler av ulike slag både til havs og til lands. Utnyttelsen av de forskjellige forekomster, også de som er på private hender må ses i sammenheng med og kontrolleres gjennom Miljøverndepartementets ressursbudsjettering.

På alle disse feltene i den politiske kampen vil sosialister delta, enten den føres gjennom fagbevegelsen og andre interesseorganisasjoner, gjennom tverrpolitiske og lokale aksjoner eller kommune- og fylkesorganer eller i Stortinget.

Framgang i denne politiske kampen er avhengig av at det finnes et sosialistisk parti som oppsummerer erfaringer fra kampen og staker ut en kurs som peker framover mot sosialismen. Derfor er byggingen av det sosialistiske partiet et avgjørende og nødvendig ledd i denne kampen, og derfor setter vi følgende krav til vår egen organisasjon og arbeidsstil i de kommende åra.

F. Bolig og nærmiljø under folks egen kontroll

Sosialistisk Venstreparti har i flere andre avsnitt i dette programmet og i det program som er lagt fram for kommune- og fylkesvalgene 1975 trukket opp linjene for kampen i nærmiljøet.

Avfolking og sentralisering går hand i hand, og utviklinga styres av næringslivets profittinteresser. Problemene i pressområdene kan ikke løses dersom sentraliseringa ikke stanses. Kampen for råderett over egen bolig, varehandelen og utforminga av forholdene der folk bor, har perspektiver utover dagens samfunn.

Folk må flytte til tettstedene for å få jobb. Dette skaper øket stress og sosiale problemer i pressområdene. Folk rives ut av sitt nærmiljø og omplantes i nye boligstrøk. Skyhøye bokostnader, miljøfattigdom, privatbilisme og trafikkfare, lange arbeidsreiser og dyre offentlige transportmidler er kjennetegn på forholda i pressområdene. I mangel av nye boligstrøk er sosial boligbygging erstattet med boligbygging som forutsetter at en stor del av beboerne må få sosial hjelp for å dekke boutgiftene. Nok boliger, bedring av bomiljøet og skikkelige kommunikasjoner er sentrale oppgaver i pressområdene.

19. Kamp mot spekulasjon - offentlig boligformidling

SV krever offentlig boligformidling i pressområdene og kommunal forkjøpsrett til leiegårder. Midler må stilles til disposisjon slik at beboerne får mulighet til å kjøpe leiegårder og omgjøre dem til borettslag. Det offentlige må overta tomtegrunn i pressområder, og boligbygginga må økes.

Boligreising må skje til husbankstandard i regi av kommunene, boligkooperasjonen eller av beboeren.

20. Forbedring av bomiljøet

- Eldre boliger i bystrøk må holdes i hevd, og stat og kommune må medvirke til dette. Husbanken må gi lån til rehabilitering. Lovverket endres slik at mulighetene til rehabilitering bedres.

- Husbanken må kunne yte lån til f. eks. kjøp av eldre hus der det dannes borettslag.

- Bomiljøet må bedres vesentlig. Leikeplasser, samlingslokaler, barne-hager og andre fellesinstitusjoner må bygges ut. Utbygginga av fellesinstitusjoner for nye boligstrøk må skje i takt med boligreisinga.

Husbankrenta må senkes og Husbankens samlede utlån økes. Det må gis full momskompensasjon for boligbygging og fornying av eldre boliger.

SV vil motarbeide supermarkeder og større kjøpesentra, og vil forsvare nærbutikkene.

SV ser det som særlig viktig at friluftsområder nær byer og tettsteder sikres.

21. Gjør boligkooperasjonen til leieboernes organisasjon

Boligkooperasjonen er det beste redskapet i folks kamp for å bedre sine boligforhold. Boligkooperasjonen har i åra etter krigen i stor grad vært preget av en sosialdemokratisk toppledelse og økende passivisering av medlemsmassen. I ei tid da voksende boligpriser, stor boligspekulasjon, knapphet på boliger i pressområdene og et sosialt utrygt bomiljø er store problemer, må boligkooperasjonen igjen bli en interesseorganisasjon for den kampen folk fører mot boligproblemene. SV vil arbeide aktivt for å styrke boligkooperasjonen, og ser det som en viktig oppgave å bidra til å øke aktiviteten og dermed styrke demokratiet i denne masseorganisasjonen.

22. Gratis kollektivtrafikk

SV støtter krav om forbud mot privatbilkjøring i sentrum av tettstedene i og i tilknytning til arbeidstida. Bomiljøet må trafikksikres.

Kollektivtrafikken, særlig den skinnegående, må styrkes radikalt. Prisene må ikke økes, og SV har i stedet som mål å innføre gratis lokaltrafikk.

23. Demokrati i kommunene

SV erkjenner at et reelt kommunalt sjølstyre ikke er mulig under det kapitalistiske system. Folk flest er maktesløse i forhold til de avgjørelser som tas i det private næringsliv, i byråkratiet og i folkevalgte organer. SV ser det imidlertid som en viktig oppgave å styrke de folkevalgte organers maktstilling. I kommunene og fylkene arbeider en med stramme budsjetter som ikke gir rom for særlig mange nye initiativ. Fylker og kommuner må få større rett til å legge særavgifter på næringslivet, staten må ikke legge økte byrder på fylkenes og kommunenes økonomi. Beslutningene i de folkevalgte organer må skje etter en åpen, demokratisk saksbehandling. SV vil arbeide for at folk flest på et tidligst mulig trinn i saksbehandlinga får adgang til saksdokumenter og kjennskap til avgjørelsene som skal fattes i kommunale eller fylkeskommunale utvalg. Gjennom dette vil folk flest få bedret sine muligheter til å øve innvirkning på de avgjørelsene som skal fattes.

G. Kamp mot prisauken, for en rettferdig skattepolitikk

I vårt samfunn er det kapitalistane som eig og disponerer produksjonsresultatet. Etter at lønningane og andre driftskostnader er betalte, sit kapitalisten att med ein meirverdi, ei inntekt som tilfell han som eigar.

I vårt monopoliserte næringsliv kan eigarane, serleg dei som er utan konkurranse frå utlandet, halde oppe sin del av inntektene ved å velta alle kostnader (inklusive skattar) over på prisane. Dette er ein vesentleg faktor bak den sterke prisauken som den kapitalistiske verda har hatt frå slutten av 60-åra. I Noreg stig våren 1975 prisane med omlag 10 12 pst. i året. I mange kapitalistiske land er prisstiginga no oppe i heile 25-30 pst. i året. Dette skjer i ein lågkonjunktur, og denne kombinasjonen av lågkonjunktur og sterk prisauke er eit nytt strukturelt trekk ved kapitalismen som i stor mon heng saman med graden og omfanget av monopolisering.

24. Trygg folks levekår

Denne sterke prisauken er eit stadig trugsmål mot folks levestandard og går serleg ut over dei trygda, ungdom under utdanning, folk i låglønsyrke og dei som er arbeidslause.

Arbeidarklassens lønskamp har difor på grunn av prisauken ikkje i nokon vesentleg grad makta å auka sin del av produksjonsresultatet. Produksjonen og lokaliseringa av verksemdene blir styrde av profittmotivet. Dette fører til kostnader for samfunnet som alle må bera gjennom skattesystemet. Dette kan t. d. vera kostnader til rensing av luft, jord og vatn, til helse- og sosialstell, til kommunikasjonar.

Medan skattetrykket for vanlege arbeidsfolk har auka i dei seinare åra på grunn av skatteprogresjonen og innføringa av momsen, har tendensen for næringslivet heilt til det siste vore den omvendte.

Finansieringa av dei offentlege oppgåvene er i aukande grad blitt lagt på lønstakarane, medan næringslivet, som ofte er opphavet til dei offentlege utgiftene, har sluppe rimelegare.

25. Omfordeling gjennom skattane og ved inntekts utjamning

Det er eit hovudprinsipp i SVs skattepolitikk at denne utviklinga må vendast. Ein vesentleg større del av eigarinntektene i næringslivet må bli tatt inn gjennom skattar.

Vi går vidare inn for kraftig beskatting av alle slags vinstar ved omsetting av eigedom.

SV går inn for inntektsutjamning. På kort sikt må skattesystemet nyttast til å omfordela inntekt frå folk med høgare inntekter til folk med låge inntekter. Dette kan gjerast ved skjerpa skatteprogresjon for høge inntekter og minske direkte skatt for dei lågaste inntektene. Inntektsutjamning kan bli gjennomført samstundes med at arbeidarklassen får sterkare styring over og del i produksjonens merverdi.

26. Bort med momsen

SV går inn for å fjerna momsen, av di den er eit usosialt skattesystem som råkar folk med dei lågaste inntektene, t. d. dei trygda, hardast. Samtidig verkar momssystemet automatisk som drivfjør for inflasjon og aukande skattesnyt. Momsen bør avløysast av eit avgiftssystem med differensierte satsar som råkar luksusforbruket og gjer det dyrt for næringslivet å sløysa med ressursane og å ureina miljøet. Så lenge det noverande momssystemet finst, vil SV gå inn for å ta bort momsen på matvarer og andre viktige forbruksvarer.

27. Aksjonsplan mot skattesnyting

Det er klart at store summar vert drege unna frå skattlegging, serleg i samanhang med momsen. SV vil gjera framlegg om ein aksjonsplan mot skattesnytinga. Våre hovudkrav er

bort med momsen,

avgifter som er lettare å kontrollera,

Utvida høve til å likna etter skjøn, serleg av utanlanskeigde verksemder.

standardiserte rekneskapsopplegg for næringslivet,

skjerpa straffeaksjonar når nokon snyt skatt,

utbygd og effektivisert skattekontroll.

På lengre sikt går SV inn for eit offentleg revisjons- og rekneskapsstell. Revisjon og rekneskapsføring bør bli obligatoriske teneste som næringslivet må bera kostnadene for.

28. Kamp mot inflasjonen - indeksregulerte trygder og stønader

Den sterke prisauken vi no har, heng på grunnleggjande vis i hop med det kapitalistiske systemet, og kan ikkje løysast utan å endra systemet ved å gripa inn i næringslivet sin frie disposisjonsrett.

Konstante priser blir først mogleg i ein sosialistisk planøkonomi som har frigjort seg frå konkurransen på marknaden. Men for å dempe prisauken i dag går SV inn for at prislovane sine fullmakter til å regulera prisane må bli effektivt nytta med maksimalprisar for omsetting av dei viktigaste ferdigvarene og halvfabrikata.

Vidare må styresmaktene ved å nasjonalisera kredittstellet, og gje lov om etableringsstyring, skaffa seg større kontroll med omfanget og lokaliseringa av dei private investeringane.

På kort sikt går difor SV inn for at lønstakarar, trygda og folk under utdanning må stilla krav om full kompensasjon for prisauken ved å indeksregulera løn, trygdestønad, lån og stipend for å tryggja sin materielle levestandard.

H. Kvinnenes kamp

Formelle skranker for kvinnenes likestilling er fjernet på en rekke områder. Dette har betydd en forbedring på mange måter ; andre ganger blir det avslørt at det ikke er på det formelle området kvinneundertrykkinga først og fremst ligger. Det vil alltid være en klar ulikhet og undertrykking av kvinner på alle områder i et kapitalistisk samfunn.

Denne undertrykkinga rammer særlig kvinnene i arbeiderklassen, som er dobbelt undertrykt som klasse og som kvinne. I yrkeslivet er det store flertall av kvinner underbetalt, og de blir utnyttet som kapitalens arbeidskraftreserve. De settes til side ved ansettelse og avansement. Dobbeltarbeidende kvinner har en urimelig arbeidsbyrde på grunn av lang arbeidsdag, presset produksjonstempo og lange arbeidsreiser samtidig med at de har hovedansvar for hjem og eventuelle barn.

Hjemmearbeidende kvinner lever i økonomisk avhengighet og er ofte isolerte i hjemmet. De har ikke arbeidsfellesskap med andre voksne. De hjemmearbeidende mangler elementære rettigheter som regulert arbeidstid, ferie, sykepenger og pensjonsrettigheter.

Arbeidsdelinga mellom kvinner og menn i samfunnet og hjemmet hindrer menn i å delta i familien og i aktiviteter i bomiljøet. Kvinners og menns frigjøring krever at arbeidsoppgavene i og utafor hjemmet deles likt av begge kjønn. Samfunnet må erkjenne sitt ansvar for å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig.

Det har skjedd en oppblomstring i kvinnekampen i Norge. Stadig flere kvinner organiserer seg i de ulike organisasjonene, i fagbevegelsen og de politiske partiene. Dette er en gledelig utvikling og en betingelse for at all politikk skal gjennomsyres av kvinnenes krav.

SV vil arbeide for at arbeiderbevegelsens organisasjoner skal gå aktivt til kamp for å bedre kvinnenes kår og kjempe for kvinnefrigjøring. Dette må bli en felles sak for menn og kvinner. Fagbevegelsen må vise sin fulle solidaritet med kvinnene. I fagbevegelsen har menn utgjort flertallet av medlemmene, og de har til nå ikke gått i spissen for å bedre kvinnenes muligheter til aktiv deltakelse i yrkesarbeid og faglig politikk. Krav som f. eks. lengre svangerskapspermisjoner, barnehager og andre hjelpetiltak har vært lite framme, og en har heller ikke med styrke reist kampen for økonomisk likestilling og mulighet til friere yrkesvalg for kvinner. Det må nå gjøres en aktiv innsats for å skape muligheter for kvinnene til å delta i faglig og politisk arbeid.

SV vil arbeide for frigjøring av kvinnene. Vi tror ikke dette kan skje ved å gjennomføre enkeltkrav og programposter. Både menns og kvinners holdninger må endres, og hele samfunnet må skapes om til et samfunn som ikke bygger på kvinneundertrykking og økonomisk utbytting. Full kvinnefrigjøring er ikke mulig uten under sosialismen. Men avskaffelsen av kapitalismen innebærer ikke i seg sjøl at kvinnene blir frigjort. Derfor er kravet : ingen kvinnekamp uten klassekamp - ingen klassekamp uten kvinnekamp.

SV vil støtte den kampen kvinnene fører hver på sitt sted for bedre vilkår, og de viktigste kravene å stille i dag er :

29. Støtt kvinner i alle land

Frigjøring, likeverd, framsteg betyr noe for kvinner verden over. Den internasjonale maktstruktur holder kvinner i den fattige verden i menneskekrenkende kår. I den rike verden skjer et overforbruk av ressurser, mens folk i den fattige verden sulter ihjel. Det er særlig kvinner og barn som lider under dette.

Vi må få til en fullstendig omfordeling av godene og ressursene for å skape en mer rettferdig global fordeling. Dette vil først og fremst støtte kvinner og barn i de fattige land. SV må arbeide for å skape en langt større forståelse og innsikt i kvinners kår verden over.

30. Lengre fødselspermisjon, omsorgspermisjon for faren

Oppdragelse og ansvar for barn er begge foreldres ansvar. Det er i denne forbindelse sentralt at full valgfrihet hersker i familiesituasjonen. Mens mange finner daginstitusjonen som et naturlig element i oppdragelsen allerede i barnets første leveår, ønsker andre mere tid til hjem og barn i denne første tiden. Mange kvinner er slitne etter fødselen, og mange ønsker å amme sitt barn i lang tid etterpå. Den korte fødselspermisjon vi i dag har er ikke tilstrekkelig. Også faren har stort behov for kontakt med barna i det første leveår, derfor er det års lønnet fødselspermisjon for mødre, og seks måneders omsorgspermisjon for fedre med lønn et riktig mål. Folketrygdordninga må derfor utbygges slik at dette målet kan nås. På samme måte som foreldrene skal sikres innkomme under slik permisjon, må oppsigelsesvernet utbygges gjennom lovverket slik at ingen under henvisning til fødsels- eller omsorgspermisjon kan sies opp.

Yrkesarbeidende kvinner må få lovfestet full lønn under ammepauser.

31. Sjølbestemt abort

Enhver abortlov som ikke gir kvinner sjølbestemmelse vil virke forskjellig og derfor diskriminerende. Erfaringer har vist at det er de dårligststilte kvinnene som særlig rammes av den nåværende abortlov. Som sosialister vil vi arbeide for kvinnenes rett til sjølbestemt abort uansett om samfunnssystemet er kapitalistisk eller sosialistisk, fordi vi anerkjenner kvinnens rett til å bestemme over sitt eget liv og sin egen hverdag.

En faglig og klientsentrert veiledningstjeneste i abortspørsmålet må bygges ut over hele landet. Gjennom oppsøkende virksomhet må tilbudet gjøres tilgjengelig for alle. Boligtilbud og sosiale tilbud må styrkes vesentlig slik at kvinner får et mer reelt valg.

Både menn og kvinner må få utstrakt veiledning i prevensjon slik at de kan bestemme når de ønsker barn og hindre uønskede svangerskap. Prevensjonsmidler må bli gratis slik at alle lett kan få de midler de har behov for.

32. Lik representasjon av kvinner og menn

Dersom kvinnene skal kunne delta aktivt i samfunnet og dersom utviklingen skal tjene kvinnenes interesser, må kvinnene få lik representasjon med mennene i alle politiske organer. SV går inn for lovregler som sikrer en større kvinnerepresentasjon i politiske organer.

Lik representasjon sikres ved at foreldre med små barn får dekket tapt arbeidsfortjeneste eller fri vikar når en av foreldrene skal skjøtte sine politiske tillitsverv i arbeidstida.

33. Økt utdanning for kvinner - mot kvinnediskriminering

Kvinner har jamnt over dårligere utdanning enn menn. Det er særlig viktig at jenter stimuleres til å ta en yrkesutdanning, og da også til andre enn de tradisjonelle kvinneyrker. Voksenopplæringa må styrkes og gjøres kostnadsfri for dem som deltar. Det må sørges for betryggende barnetilsyn i forbindelse med opplæringa slik at småbarnforeldre kan komme fra. Dette tilsynet må ikke belaste den enkelte økonomisk.

Kvinnediskriminerende holdninger i skole og samfunn er et av de mest effektive virkemidler til å få kvinnene til å godta sin underordnede stilling i samfunnet. SV krever at skolebøkene må fremme kvinnenes frigjøring bl. a. ved å skildre kvinnekampens historie, ved å vise kvinner i forskjellige yrker og menn også i rollen som fedre. Det må bli forbud mot kvinnediskriminerende reklame. Det må arbeides aktivt for å gi kvinnene sjøltillit og tro på sine egne evner og utviklingsmuligheter.

I. Ungdommens kamp

Ungdommen utgjør en gruppe som har felles trekk, felles problemer og interesser i mange saker. Disse binder dem sammen og leder ofte til organisering og kampinnsats på tvers av klassetilhørighet.

34. Bedre arbeidsvilkår for unge

Et viktig kampområde er arbeidsvilkårene til de unge. Lærlinger, praktikanter og unge arbeidere er underbetalte og har ofte usikre arbeidsforhold.

SV krever tiltak mot arbeidsløsheten blant unge. Arbeidsplassene må legges der ungdom vokser opp, og arbeidet må organiseres slik at det også gir plass for ungdom. Unge som ønsker arbeid, men ikke får det, må få opplæring som styrker deres mulighet til arbeid seinere.

Ungdom må organiseres i fagbevegelsen så de kan vernes mot usaklig oppsigelse, urimelige arbeidsvilkår og sikres skikkelig lønnsforhold. Fagbevegelsen må engasjere seg mer aktivt i opplæring av unge på skoler og arbeidsplasser. Det er ikke bare nødvendig med økt innsats for å opplyse om fagforeningsforhold. Lokale fagforeninger må gå aktivt inn for å gi elevene kjennskap til faglig arbeid i praksis slik at de innser hvor viktig den faglige kampen er.

35. Demokratiske rettigheter for vernepliktige

De vernepliktige soldatene og sivilarbeiderne kjemper i dag for grunnleggende sosiale og politiske rettigheter.

SV støtter deres krav om bedre sosiale og økonomiske kår og demokratiske tillitsmannsordninger. Sivilarbeiderne må få sin obligatoriske forskole. Soldater må ha rett til fri politisk organisering i forlegningene og de samme politiske rettigheter som ellers i samfunnet.

36. Steder å være for ungdom

Internasjonal storkapital appellerer til de unges behov for gruppetilhørighet og oppmuntrer en forbrukskultur. Store profitt-interesser står bak det veldige press overfor ungdom til å kjøpe unyttige eller overflødige varer. Det skjer en stadig sterkere kommersialisering av kultur-tilbud og andre tiltak for ungdom. De unge selv har svært lite herredømme over forholdene som er med på å forme dem i dag. Men mange steder i landet har ungdom begynt å reise seg til kamp mot denne utviklinga. De slåss for skikkelige steder der de kan samles og sjøl ta hånd om fritidsaktivitetene.

SV vil støtte og styrke denne kampen.

Arbeidet mot spredning av rusgift blant ungdom må styrkes og SV vil støtte organisasjoner som arbeider for dette målet. SV ser kampen mot rusmidlene som en viktig del av den allmenne politiske kampen. Rusmiddelproblemene rammer i første rekke de ressurssvake gruppene i samfunnet. Rusmiddelbruk er et symptom på underliggende samfunnsmessige forhold. SVs kamp mot rusmidlene vil derfor være en innordnet del av kampen mot de sykdomsframkallende trekk i samfunnet.

37. Utdanning i arbeidsfolks tjeneste

Flere og flere unge er nå under utdanning største delen av ungdomstida. Dermed kan en systematisk indoktrinering av elevene i det bestående samfunns verdier fortsette til langt inn i ungdomsåra. Utdanningspolitikken på videregående trinn er også i stor grad uttrykk for en tilpasning til næringslivets behov for arbeidskraft.

Men ressursene som brukes til utdanning er skapt av arbeidsfolks felles innsats. Derfor må kampen for arbeiderklassens sosiale og økonomiske interesser også bli en kamp for at utdanning skal formidle arbeidsfolks kultur og en samfunnskritisk holdning.

38. Stans sentraliseringa i skoleverket

Det er i dag skapt allianser mellom grupper av elever, lærere og foreldre for å bekjempe den elev- og lærerfientlige rasjonaliseringa i skolen. Flere og flere samles til innsats for å endre innholdet og arbeidsmåtene i skolen. SV må støtte og styrke denne kampen.

SV støtter kampen mot innsparinger og rasjonalisering i skolen. Vi krever at større ressurser brukes til utdanning. Det er en forutsetning for at alle virkelig skal få en likeverdig utdanning (likestilling mellom kjønnene, likestilling for de funksjonshemmede, for språklige, etniske og kulturelle minoriteter).

SV vil arbeide for at yrkesutdanninga styrkes. Flere ressurser må brukes til yrkesopplæringa. Elevkapasiteten må økes og yrkesskolelærernes situasjon bedres. Den teoretiske og den praktiske opplæringa må knyttes nærmere sammen.

SV støtter kampen for at elever og lærere skal få større makt over sin egen arbeidssituasjon. En viktig trusel mot demokratisering av utdanninga er det stadig mer omfattende byråkrati- og ekspertveldet som vokser fram. Denne utviklinga må bekjempes. SV støtter arbeidet med å bygge uavhengige og sterke interesseorganisasjoner for de utdanningssøkende.

De lokalsamfunna som ønsker det, må ha rett til å beholde sin skole eller få tilbake en nedlagt skole. Staten må trygge det økonomiske grunnlaget for utbygging av skoleverket i de enkelte kommuner og fylker.

Lønnet yrkesarbeid skal inngå som en del av utdanninga både i ungdomsskole og videregående skole. Kommunene og fylkene må ta de nødvendige initiativ overfor næringslivet og sørge for skikkelige, varierte og lærerike arbeidsplasser. Skolens rådgivingstjeneste er ansvarlig for alle unges utdanning, teoretisk og praktisk, til de er kommet i varig og sikkert meningsfylt arbeid. Fagarbeidere og funksjonærer skal kunne godkjennes som lærere for ungdom som får opplæring på arbeidsplasser. Mønsterplanen med den teoretiske skole den legger opp til, er en trusel mot barnas og ungdommens fysiske helse og styrke. Elevene må vekk fra pultene i minst halvdelen av undervisningstida. Arbeidsskoleprinsippet gjennomføres fullt ut også i den teoretiske undervisningen.

J. Sosiale krav

Den moderne kapitalismen produserer auka sosiale problem. Arbeidsvilkåra forverrast m. a. ved at omfanget av helsefarlig og psykisk tyngjande arbeid, hardt arbeidstempo og uregelmessig arbeid aukar. Stadig fleire må pendla og får slitsame arbeidsreiser. Dei som ikkje kan fylgja med i dette presset vert stilte utanfor og førtidspensjonerte eller trygda.

39. Førebyggja ikkje flikka på sosialproblema

Alle vedgår at førebygging er betre enn dyr og omfattande behandling av helseskadar. Likevel er sosialpolitikken i dag utprega tradisjonell og avhjelpande.

Ein sosialistisk helse- og sosialpolitikk må avdekka årsakane til sjukdom og sosial naud og setja inn dei førebyggjande tiltaka som trengst. Helse- og sosialpolitikken blir dermed ein viktig lekk i arbeidet med å omforma samfunnet.

40. Avvis trygdehetsen!

SV tek avstand frå hetsen mot trygdemisbruk. Det verkelege trygdemisbruket ligg i at sosialpolitikken nyttast til å dekka over arbeidsløyse og rovdrift på menneske. Individuell misbruk av trygder kjem sjeldan føre.

SV krev at trygdeytingane blir indeksregulerte og at minstepensjonen for ektepar blir auka til 2/3 av gjennomsnittsløna for industriarbeidarar.

41. Rettferd for dei funksjonshemma

SV krev tilstrekkeleg mange verna arbeidsplassar for funksjonshemma. Eldre og funksjonshemma arbeidarar må kunne få nedsett tempo, stuttare arbeidstid og fleire pauser i arbeidet slik at fleire frå desse gruppene kan få ein plass i det vanlege arbeidslivet. Bygg- og transportmiddel må bli utforma med tanke på dei funksjonshemma. SV stør interessekampen til dei funksjonshemma.

42. Nei til isolering av dei eldre

Eldreomsorga må styrkast og bli meir fleksibel. Dei eldre må kunne få bustader i dei vanlege bustadområda i staden for å bli isolerte på sterile institusjonar. Det må bli billegare å nytta heimehjelpsordninga og denne må bli utbygd slik at dei eldre kan bu heime lengst mogleg.

Utbygginga av dei alders- og sjukeheimar som trengst må bli prioritert, men slike institusjonar må ikkje vera for store. Dei må liggja i nærmiljøet og bli meir menneskevenlege enn dei er i dag. Dei eldre må få kanalar der dei kan ta opp eigne krav og ikkje vera prisgitte overformyndarar og passivitet.

43. Løn under sjukdom frå fyrste dag

SV krev at alle må få full løn under sjukdom. Sjukepengar må bli utbetalde frå fyrste fråværsdag for alle. Foreldrar må kunne få sjukeløn om dei lyt vera borte frå arbeidet avdi born er sjuke.

Likeeins må dei ektefolk som driv kombinasjonsbruk få rett til sjukeløn utan omsyn til om sjukdomen råkar den som driv gardsbruket eller den som er ute i lønna arbeid.

Dei sosiale ytingane held ikkje tritt med inflasjonen og sakkar etter. Bokostnadene og investeringar til sjukehus og andre institusjonar sprengjer dei økonomiske rammene for planlegginga. Samstundes aukar den del av folket som treng sosiale støttetiltak.

SV krev at folketrygdmidla må bli disponerte av folkevalde organ og ikkje av privatbankar. Midla må særleg setjast inn i sosialsektoren.

Folketrygdas refusjonsordningar til fylka og kommunane må omfatta førebyggjande og hjelpande tiltak som helse- og sosialsenter, ikkje berre sjukehusopphald. Standarden i institusjonar og bustader for eldre må betrast monaleg, og arbeidskontora må byggja ut formidlinga av arbeid til eldre som vil ha arbeid.

44. Nok barnehagar innan 10 år

Alle småborn treng eit pedagogisk tilbod der dei kan utfalda seg i leik og samvær med andre. Same kor dei bur i landet og anten foreldra er i yrkeslivet eller ikkje bør difor alle småborn ha rett til å gå i barnehage eller andre former for gode og trygge leikeplassar. Nok barnehagar, trygge og gode leikeplassar er dessutan eit vilkår for at kvinner kan ta yrkesarbeid.

SV meiner at alle born bør få gratis plass i barnehage, og betalinga frå foreldra bør difor ikkje aukast men gradvis minkast. Prisen foreldra lyt betala må ikkje bli så høg at det vert for dyrt å ha barnet der. Både samfunnet og næringslivet tener i røynda på barnehagar. Statens del av driftsutgiftene må difor aukast slik at dårleg kommuneøkonomi ikkje hindrar at det blir bygd ut barnehagar. Utdanninga av barnehagepersonell må bli kraftig auka.

45. Lokale helse- og sosialsenter

Helse- og sosialproblem heng nøye i hop. Difor må ein sjå helse- og sjukehustenesta og sosialpolitikken i samanhang. I dag skortar det på samordning i den offentlege helse- og sosialtenesta.

Det må bli bygd lokale helse- og sosialsenter med ulike tenester, styrde av lokale folkevalde organ. Ein lyt serleg ta omsyn til utkantbygder og bydelar som er vanskeleg stilte.

Sjukehusa må bli nærare knytte til anna helseteneste, m. a. ved å oppretta fleire poliklinikkar. Tenestene må samordnast så ein kan skjera ned på ventetida og unødige sjukehusopphald.

46. Nei til sentralisering av sjukehus

SV vil slå vakt om dei små sjukehusa som finst og stø aksjonar mot sentralisering og rasjonalisering som fører med seg at sjukehus blir nedlagde. Småsjukehus må sikrast det personell og det utstyr som trengst for å fylla oppgåvene i lokalmiljøet.

47. Staten må ta over legemiddelindustrien

Legemiddelindustrien er ein kapitalsterk bransje der utanlandske monopol dominerer. Det er storindustriens ynskjer og ikkje dei medisinske og sosiale behov som fastset prisane.

SV vil styrkja norsk legemiddelindustri og krevja at staten skal ta over all innanlandsk produksjon. Norsk Medisinaldepot blir eit monopol for all import. Privat legemiddelreklame vert forbode og bytta ut med informasjon frå Statens Legemiddelkontroll. Denne må bli bygd ut for betre å rå med pris- og produktkontroll. Apotekstellet må bli samordna i eit offentleg selskap, og krav om å skipa nye apotek må bli imøtekomne.

Staten må også stå for produksjon eller innkjøp og omsetting av alt

medisinsk utstyr.

48. Offentleg tilsette helsepersonell på fast løn

SV krev fri tannpleie til alle, i fyrste omgong for barn under 17 år,

funksjonshemma og trygda.

Legar, tannlegar, psykologar og fysioterapeutar må bli offentleg tilsette på

fast løn. SV stør helse- og sosialarbeidarane i kampen for betre løns- og arbeidsvilkår.

49. Kontroll med helseskadelege varer

Det er ein klår samanheng mellom bruk av visse nærings- og nytingsmiddel og sjukdom. Misbruk av alkohol og andre rusgifter er sjukdomstilstandar som i seg sjøl er uttrykk for sosiale problem, og samstundes skapar dette nye problem.

Kampen mot rusgifter må skjerpast. Arbeidet mot alkohol-, narkotika og nikotinmisbruk må intensiverast i skolane og elles. Alkoholistomsorgen må bli lagt under det offentlege helsestellet. Eit statleg ølmonopol for produksjon og engrosomsetting må skipast.

Statens Ernæringsråd må bli styrkt. Skadelege varer må bli forbodne eller belasta med reklameforbod og økte avgifter. Ein må stimulera til eit sunt kosthald m. a. ved pris- og avgiftstiltak.

50. Bedriftshelsestell under arbeidarkontroll

Eit hovudproblem i arbeidslivet er motsetnaden mellom kapitalinteressene og helseinteressene til arbeidarane. Prinsippet må vera at arbeidarane får det avgjerande ordet i saker som gjeld helse, tryggleik og trivsel på arbeidsplassane.

SV krev at det vert sett i gong auka forsking om arbeidsmiljøet, og at dei gjeldande toleransegrensene for ei rekkje helsefårlege stoff må settast drastisk ned. Arbeidarar og tillitsmenn må få makt til å kunna stogga produksjonen i helsefårlege verksemder.

Vernearbeidet og miljøarbeidet må bli ein viktig del av arbeidet for klubbar og foreningar.

Bedriftshelsesenetra må bli ein del av den offentlege helsetenesta. Styringa av bedriftshelsetenesta må sentralt og i verksemdene stå under arbeidstakarane sin kontroll.

Bedriftshelsepersonellet må bli offentleg tilsett etter tilråing frå fagforeninga og vera økonomisk uavhengig av verksemda. Helsepersonellet må m. a. kartleggja sjukefraværet for å finna fram til årsakane til det. Helsepersonellet kan dermed arbeida aktivt for å avdekka uheldige sider ved arbeidsmiljøet.

K. Kulturkampen

Profittjaget i det kapitalistiske samfunnet skapar ein kommersialisert massekultur som tener til å passivisera dei skapande krefter som bur i folket. Stadig meir av det som blir bode fram, er produsert og kontrollert av internasjonal storkapital. Vekepressa, grammofonindustrien, kino- og fjernsynsfilm og dårleg litteratur breier seg i samfunnet. Denne kapitalistiske massekulturen er dreven fram av omsynet til profitt og tener til å tilsløra motsetnadene i samfunnet.

SV sin kulturpolitikk tek sikte på å reisa dei skapande motkreftene til denne kulturen ved å

stø den kulturen som har røter i folket,

stø kulturarbeidarane sin kamp for betre kår,

stø kampen for den ytringsfridomen som gjev fri og lik tilgjenge til ytringsmidla.

Men kultur tyder eigentleg tilhøve mellom menneske. Dei undertrykkande kulturelle tilhøva er nøye knytta til heile samfunnssystemet, og kan ikkje bli avskaffa utan at kapitalismen avskaffast. Den endelege kulturkampen blir derfor ein del av kampen for sosialismen.

50. Kamp for den folkelege kulturen

SV stør den kulturen som er sprungen ut av grupper som er språkleg, kulturelt og politisk undertrykt. Her ligg kimen til ei nedbryting av det borgarlege kulturherredømet. SV vil aktivt kjempa mot alle former for diskriminering av desse gruppene.

Det er SVs mål å stø det lokale kulturlivet i alle former. Amatørteater, song- og musikkgrupper, ungdomssenter, bibliotek, folkedans osb., er delar av den folkelege kulturen som reiser motkrefter til den borgarlege profittkulturen .

Kulturarbeidet mellom barn og ungdom må bli styrkt.

Alle nærmiljø lyt få lokale for fellesaktivitetar av ulike slag.

51. Språkleg rettferd

SV vil styrka nynorsken sin stilling slik at den får ein plass i skolen, i massemedia og i den offentlege administrasjonen som svarar til den stilling den har i folket. SV vil stri for dialektane si stilling. Det må vera eit minstekrav at elevar som talar nynorsk får alle sin lærebøker på nynorsk i grunnskole, yrkesskole, gymnas o. l.

Arbeidet for den samiske minoriteten sine interesser går inn som ein sjølvsagt del av kampen for sosialismen. Samene sine hevdvunne rettar må bli respekterte og trygga gjennom lovverket. Ein må gå aktivt inn for å tryggja samisk språk og kultur og stimulera til bruk av samisk i skole og administrasjon i samisktalende distrikt.

52. Stø kulturarbeidarane sin kamp

Kunstnarane må få fleire arbeidsoppgåver. Dei må få fullt vederlag for den bruk samfunnet gjer av det dei skapar.

Dei må sikrast retten til å forhandla med sin hovudmotpart, staten, og bli garantert inntekter.

I alle kulturinstitusjonar skal kulturarbeidarane ha reell innverknad på heile drifta.

SV vil serskilt stø dei kunstformidlingsorgan som kulturarbeidarane eig og driv sjølv.

Dei statlege støtta til teaterverksemd må aukast. Det må byggjast ut lokale teatergrupper ved sida av dei etablerte teatra. Oppsøkande teatergrupper må støttast serskilt.

53. Stø kampen for ytringsfridomen

Aviser, bladtiltak, forlag osb. er nært knytt til det kapitalistiske samfunnet. Ytringsfridomen er i dag i stor mon ein fridom for dei få som eig.

SV vil sjølv leggja stor vekt på å skapa si eiga presse.

SV vil mellom anna gjennom endring av dei lovregler som gjeld for avisstøtte, lette tilhøva for dei mindre avisene. Det er òg viktig å stø folkelege initiativ for å byggja opp ny lokalpresse.

Staten må skipa eit forlag som gjev ut bøker utan at omsynet til forteneste er avgjerande. Eit slikt forlag må gje ut lærebøker og annan faglitteratur, men og verdifull skjønlitteratur til rimelege prisar. Eit slikt statsforlag bør bli organisert som ein frittståande institusjon med eit allsidig samansett styre.

54. Ei kringkasting for folket

NRK må verta folket og ikkje ekspertane og makthavarane si kringkasting. I dag er NRK for bunden til makttilhøva i det kapitalistiske samfunnet. Denne bindinga må ein stri mot, slik at NRK kan bli eit korrektiv og ein motvekt til den einsidige og privateigde pressa. NRK må gje større rom for nye synsmåtar og for program om vanlege arbeidsfolks kvardag.

SV vil føra kamp mot dei trugsmål om kontroll, sensur og retningsliner for NRK som kjem fram mellom anna i presse og Storting. Arbeidarrørsla har eit serleg ansvar i kampen mot desse trugsmåla.

SV krev at NRK må desentraliserast slik at mest mogleg av programstoffet vert produsert utanfor dei store byane. Ei styrking av distriktskontora er ikkje nok. SV krev at radioen si verksemd straks vert utvida med sendingar som dekkjer langt mindre geografiske einingar enn det distriktskontora gjer i dag. Forsøk med slike sendingar - nærkringkasting - må ta til straks.

SV stør sjøfolka sine krav om betre lydartilhøve.

L. Idrett for alle

Kroppslig idrett er naturlig og nødvendig livsutfoldelse. Men i vårt samfunn er passivisering og fysisk forfall blitt en sterk trusel.

Ved å styrke masseidrettens kår kan en få de store folkegruppene med i fysisk aktivitet som styrker kameratskap og solidaritet.

Idrettsbevegelsen er landets største organisasjon og har forutsetninger for å mobilisere til masseidrett. Men i dag legger ledelsen i Idrettsforbundet og de fleste særforbund for stor vekt på eliteidrett. Både på grunn av stjernedyrking og manglende offentlig støtte er det oppstått et avhengighetsforhold til det private næringsliv. Mange norske idrettsutøvere er blitt reklameobjekter for private kapitalinteresser.

55. Styrk mosjons- og masseidrett

SV støtter kravet om økt støtte til idretten, men ikke til forbund som slipper til private selskapers kapital. Idrettsbevegelsen må renses for kommersialisering, elitetenkning og borgerlig indoktrinering.

Forbundene må etterleve parolen "idrett for alle" og støtter spesielt mosjonsidretten. Masseidretten må få bredere dekning i radio/TV og presse. SV går inn for å bygge mange små idrettsanlegg, først og fremst for å sikre mosjonsidrettens utbredelse - ikke få og store anlegg. Idrettsfolk som virker som instruktører for barn, ungdom og voksne mosjonister må få økonomisk støtte.

Sammenblandingen av idrett og forsvarspolitikk må opphøre. Idrettsorganisasjonene må meldes ut av Folk og Forsvar.

56. Bedriftsidretten i fagforeningsregi

Bedriftsidretten må organiseres av fagforeninger og klubber. Arbeidsfolk må stoppe prestisjejaget og den harde konkurransen som sprer seg i en bevegelse der målet skulle være å spore alle arbeidere til uforpliktende fysisk utfoldelse.

M. Organisasjon og arbeidsstil

65. Demokratisk arbeidsstil

SV må bli et parti som stadig utvikler organisasjonen og arbeidsstilen videre for å bli et bedre og mer slagkraftig parti i kampen for sosialismen. Forutsetningen for dette er at organisasjonen og arbeidsstilen er demokratisk. Den må gjøre det mulig å ta del i partiets arbeid for arbeidsfolk så vel som ungdom under utdanning, kvinner såvel som menn, eldre såvel som yngre. Medlemmene må bli oppmuntret til å uttrykke sine erfaringer fra det politiske arbeidet, til å kritisere eventuelle byråkratiske og autoritære trekk ved organisasjonen og arbeidsstilen og eventuell kvinne-undertrykkende praksis i partiet.

66. Felles innsikt - felles ansvar

SV må styrke den felles innsikt og politiske forståelse av alle samfunnslivets områder blant medlemmene, enten de er arbeidsfolk i by eller bygd, intellektuelle, kvinner eller menn. Det skal også fremme foreningen av de ulike politiske tradisjoner som SV rommer til stadig sterkere enhet og fellesskap. Gjennom felles og utadvendt arbeid, skolering og indre diskusjon vil samholdet og det felles ansvaret for å forme og iverksette partiets politikk bli styrket.

67. Lokallag over hele landet

For å avskaffe kapitalismen trengs det et parti som kan utvikle og organisere kampen over hele landet under de skiftende forhold som finnes. Den organisatoriske hovedoppgaven nå er å utvikle lokallag over hele landet og rekruttere og skolere nye medlemmer til aktiv innsats i partiet.

68. Et parti med faglig politisk forankring

Som et arbeiderparti legger SV avgjørende vekt på arbeiderklassens rolle i kampen for sosialismen. Det faglig-politiske arbeidet må bli et tyngdepunkt i partiets arbeid. Arbeidsgrupper av SV-ere bør opprettes på alle større arbeidsplasser der de lokale forhold gjør dette ønskelig. SV-gruppenes fremste oppgave på arbeidsplassene må være å virke for at de fagorganisertes oppfatninger og problemene i arbeidslivet blir brakt fram for partiet og tatt hensyn til. Gruppene skal også medvirke til at partiets politikk og standpunkter blir kjent og forstått på arbeidsplassene. Partiet vil legge stor vekt på å rekruttere fagorganiserte. Det utgis et faglig kontaktorgan og det må regelmessig holdes faglige konferanser på landsplan og i fylkene.

69. Kamp mot kvinneundertrykking i organisasjonen

SV må reise kampen mot kvinneundertrykkende praksis i alle ledd i organisasjonen. Organisasjonspraksis og møteformer må ikke få lov til å bli slik at de gjør det vanskelig for kvinner å ta del i partiets arbeid. Det er et felles ansvar for alle partiets medlemmer å legge opp en arbeidsstil som gjør det mulig for foreldre med omsorg for barn å være med i møter og organisasjonsarbeid. Alle lokallag i partiet må drøfte sin egen praksis i slike spørsmål.

70. Åpen og levende indre debatt

Demokratiet i partiet må bl. a. bli sikret gjennom åpen og levende kommunikasjon og debatt. Før viktige spørsmål kan avgjøres må debattopplegg med eventuelle ulike oppfatninger bli sendt ut til behandling i lokallaga. Partiets presse må være åpen for fri meningsbrytning. Medlemsbladet må bli styrket og komme regelmessig, minst 9 - 10 ganger i året. Det må planmessig utvikles til å bli et organ for debatt og kritikk fra medlemmene mer enn et meldingsblad for den sentrale ledelse.

Medlemsbladet skal oppsummere erfaringer fra partiets arbeid på ulike områder, åpenhjertig peke på lærdom fra seire og feil i partiets innsats.

71. Oppsummering av erfaringer gjennom studier

Partiet styrkes og herdes i utadvendt arbeid, i kampen mot kapital og stat. Men erfaringene fra denne kampen må oppsummeres og videreutvikles gjennom skolering og diskusjon. SV vil bygge ut Sosialistisk Opplysningsforbund (SO). SO må utvikle den indre skolering i partiet, men også bli en utadvendt organisasjon. Den må legge vekt på skoleringstilbud som ikke bare engasjerer dem som på forhånd er teoretisk interesserte. Det må skapes et allsidig sosialt og kulturelt liv i organisasjonen ved siden av den teoretiske skoleringsvirksomheten.

72. Studiearbeid i alle lag

Studiearbeid skal drives i alle lag. Det er en del av arbeidet for et sosialistisk samfunn. Studiearbeidet skal øke kjennskapet til sosialistisk teori og evnen til marxistisk analyse og gi kunnskap om det norske klassesamfunnet. Studiearbeidet må kunne knyttes til konkrete politiske oppgaver, legges opp slik at det fremmer diskusjon om sosialistisk politikkog strategi i partiet, gi partiet økte kunnskaper om og innsikt i det samfunnet vi lever i og lede fram til handling.

Hovedoppgavene i tida framover er å utvikle og samordne den organisatoriske, den faglig-politiske, kvinnepolitiske og den økopolitiske skoleringa. Den faglig-politiske skoleringa bør skje i fellesskap mellom fagorganiserte og andre medlemmer i partiet. Skoleringa i kvinnepolitikk må ta sikte på å øke forståelsen i partiet for de krav kampen for kvinnefrigjøring stiller til mennene i SV og hele SVs organisasjonspraksis.

73. Nær kontakt med sosialistisk ungdom

SV vil bygge ut sitt arbeid blant ungdommen i samarbeid med Sosialistisk Ungdom (SU). SV vil arbeide for nær politisk og organisatorisk kontakt med SU, støtte SUs arbeid for en sosialistisk utvikling blant ungdommen og føre videre SUs krav i folkevalgte organer og andre steder. SV vil arbeide for at parti og ungdomsorganisasjon arbeider i samme retning ved at de utvikler samme grunnsyn og strategi for sosialismen.

74. Bygg ut SVs presse

Det er av avgjørende betydning for partiet at det så snart råd er, bygger ut sin egen utadvendte presse. Den landsomfattende avisa skal være et organ for SVs politikk, gi opplysninger om samfunnet, folkelige, antikapitalistiske aksjoner og dra opp perspektivet for den sosialistiske kampen her hjemme og internasjonalt. Avisa må organiseres og drives slik at SVs medlemmer føler at den er hele partiets avis. Partilaga må se det som en viktig oppgave å styrke og spre avisa gjennom salg og verving og abonnenter. I tillegg må en arbeide for å utgi sosialistiske lokalaviser, redigert og organisert av lokallag eller fylkesparti.

75. Åpne konferanser og arbeidsgrupper

I kampen mot kapitalismen mot utbytting og undertrykking av ethvert slag trengs større kunnskaper om samfunnet og om kampen for å endre det. Det må bli en vanlig del av arbeidsgrupper av arbeidsfolk, eksperter og folkelige organisasjoner om konkrete felt av samfunnslivet, om arbeidsforhold, økonomi, økologi, kulturelle og internasjonale problemer.

76. Arbeid i og utafor folkevalgte organ hand i hand!

SV vil arbeide for å knytte sammen de utenomparlamentariske og folkelige initiativ og aksjoner med den politiske innsatsen i de lokale folkevalgte organer slik at denne innsatsen innordnes i en helhetlig sosialistisk strategi. Den fylkes- og kommunalpolitiske virksomheten er en del av SVs politiske innsats, og må ha en slik plass i organisasjonen at den ikke svekker innsatsen på andre viktige kampfelter. SV må sørge for å oppsummere og spre erfaringer fra arbeidet i fylkes- og komnmuneorganer i hele partiet, skolere folkevalgte tillitspersoner og sikre informasjon og kommunikasjon til og mellom disse, bl. a. ved å arrangere kurs og gi ut et regelmessig kommunalpolitisk kontaktorgan.

77. Nær kontakt mellom stortingsgruppa og medlemmene

SVs innsats i Stortinget må innordnes i partiets helhetlige strategi for å bekjempe kapitalismen og styrke kampen for sosialismen. Ved de parlamentariske valgene skal partiet legge hovedvekten i sin propaganda på å vise at de store problemene som kapitalismen påfører folk somarbeidsløshet, prisstigning, avfolking, bolignød, kvinneundertrykking, forurensing, ressurskrise, imperialistisk utbytting, krig osv., ikke kan løses under kapitalismen. På denne måten blir valgene en god anledning for partiet til å komme ut med sine prinsipielle standpunkter og begrunne dem overfor velgerne. For å sikre at stortingsrepresentantene har nær kontakt med partiets medlemmer og velgere må de gjennomføre reiser i distriktene, sørge for kontakt og informasjon. De må oppmuntre medlemmer, organisasjoner og aksjoner til å ta kontakt og initiativ overfor stortingsgruppa. SVs ledelse må sørge for at viktige politiske spørsmål som skal avgjøres i Stortinget, så langt råd er, blir sendt ut til drøfting i organisasjonens lokallag slik at SVs standpunkter i Stortinget samsvarer med medlemmenes syn.