Senterpartiets valgprogram 1985-1989.

Program

1985-89

SENTERPARTIET

Senterpartiets valgprogram

1985 - 1989

Vedtatt på landsmøtet i Skien 1985

Grunnsyn

Senterpartiet vil at Norge skal bygge sin framtid på de kristne grunnverdier, humanistiske verdier i pakt med dette, vår nasjonale arv og vårt demokratiske styresett. Målet for vår politikk er å skape et fellesskap av frie og selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og jamstilling er bærende prinsipper. Det kristne syn på menneskeverdet skal være grunnmuren i dette byggverket.Senterpartiet vil skape et samfunn som gir mennesket valgfrihet og medbestemmelsesrett og som sikrer trosfrihet, trykkefrihet, organisasjons- og ytringsfrihet og rettssikkerhet.

Senterpartiet ser hjemmet og familie som den grunnleggende sosiale enhet i samfunnet, en enhet som i dag må vernes og styrkes, og vi ser det som en oppgave å gi mennesket tilhørighet i oversiktlige lokalsamfunn.

Senterpartiet vil motarbeide forskjellsbehandling og urettferdighet som skyldes rase, sivilstand, kjønn, religion og bosted. Målet er likeverd og jamstilling på alle områder.

Senterpartiet vil styrke den folkevalgte innflytelsen i samfunnslivet. Gjennom desentralisering og styrking av lokalsamfunnet vil vi gi den enkelte større mulighet til å påvirke og utforme sin egen livssituasjon.

All samfunnsplanlegging må skje i lys av knappheten på naturressurser og den økende avstand mellom fattige og rike i verden.

Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

Den økonomiske virksomhet må skje innenfor de rammer ressurstilgangen og hensynet til et godt miljø setter.

Senterpartiet vil arbeide for en mer rettferdig fordeling mellom rike og fattige i verden. Arbeidet for å sikre menneskerettene for alle må være grunnleggende i norsk innenriks- og utenrikspolitikk.

Norge må gjennom sin nasjonale politikk og gjennom internasjonalt samarbeid gjøre sitt til å skape fred på jorden. Det er viktig å bygge ut det internasjonale samarbeidet, og det må få en utforming som er i samsvar med vårt demokratiske og nasjonale grunnsyn.

UTFORDRING

Det politiske program for perioden 1 985 - 89 må ses i lys av en langtidsutvikling som innebærer store forandringer for de fleste av oss.Vi skal være med å påvirke og bestemme retningen. Da må vi også legge til grunn en beskrivelse av virkeligheten som gir oss holdepunkter for valg av mål og virkemidler.

Behovet for arbeidsplasser er stort. Dessuten skal vi i størst mulig grad skape sysselsetting der folk bor. Dette stiller to hovedkrav til den politikk som må føres: Ved siden av økt verdiskaping i næringslivet vil området for lønnsarbeid måtte utvides til f.eks. å omfatte omsorgsoppgaver hjemme. Dessuten må en ny giv i sysselsettingspolitikken ha et sterkere utgangspunkt i lokale initiativ. Politisk, sosialt, kulturelt og økonomisk går vi inn i lokalsamfunnets tid. De små enheters politikk får fornyet aktualitet.

For Senterpartiet er det grunnleggende å bevare hovedmønsteret i vår bosetting. Målet må være at ingen kommune i distriktene skal gå ned i folketall, og at levevilkårene i landet skal være mest mulig likeverdige. Vern om og styrking av bosettingsmønsteret blir derfor en viktig og vanskelig sak i tiden framover.

Det må skapes nye arbeidsplasser i distriktene, særlig for ungdom og kvinner, dersom vi skal greie å hindre en ny sentraliseringsbølge. Sentralisering utsetter også byer og tettsteder for ytterligere press, noe som vil gå på bekostning av bl.a. miljøpolitikken.

Derfor understreker vi parolen: Ta Norge i bruk. Vi må utnytte våre muligheter. Det betyr først og fremst at vi må forvalte alle ressursene bedre. Senterpartiet vil i samsvar med dette arbeide etter følgende paroler i kommende periode:

- Ta Norge i bruk. Det finnes oppgaver til alle.

- Styrk forvaltningsansvaret. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

- Stå vakt om en rettferdig fordeling av rettigheter og goder.

- Styrk respekten for verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Disse parolene munner ut i TRYGG POLITIKK med Senterpartiet.

HOVEDSAKER I PERIODEN

l. Som ledd i en forsterket distrikts- og sysselsettningspolitikk må det satses på en betydelig utvidelse av det lokale tiltaksarbeid. Det opprettes lokale tiltaksfond i kommunene. Fondet skal koordinere og finansiere et samarbeid mellom kommune, næringsliv og lokale finansieringsinstitusjoner. Nye tiltaksideer kan på denne måten utvikles. Tiltaksfondet skal bidra til mer effektiv utnyttelse av sysselsettingsmidler, arbeide i nær kontakt med arbeidsmarkedsetaten og dra nytte av samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer lokalt, regionalt og sentralt. Dermed legges grunnlaget for kompetanseoppbygging i kommunene.

Reduksjon av alle former for avstandskostnader, ved bl . a. geografisk utjevning av teletakster og bensinpris, reduserte ferjetakster og økt transportstøtte, må være en prioritert oppgave i neste fireårsperiode.

2. Det innføres omsorgslønn til personer som har ansvar for pleie og stell av syke, eldre og funksjonshemmede i hjemmet. Lønnen sikres gjennom hjemmehjelpsordningen i den enkelte kommune. Barnefamilienes økonomi bedres bl.a. ved økt barnetrygd og et betydelig småbarnstillegg i barnetrygden. Småbarnstillegget gis gradert og mest til de minste barna.

Tilfredsstillende avlastningsordninger sikres i tilfeller der hjemmearbeidende har omsorg. Lønnet svangerskapspermisjon utvides til 26 uker og fødselspenger for hjemmearbeidende økes tilsvarende. Det innføres fleksibel pensjonsalder ved adgang til å kombinere pensjon med deltidsarbeid fra fylte 65 år.

3. En opptrappingsplan i kamp mot miljø-forurensninger settes i verk. Det legges opp

til et aktivitetsnivå som gjør det mulig å løse de kommunale oppgavene (renseanlegg, ledningsnett) i løpet av en tiårsperiode. Tiltak mot luftforurensninger trappes sterkt opp. Energiøkonomiseringen blir en hovedsak fremover.

4. Kulturpolitikken gis høy prioritet. Behovet for økt innsats på kultursektoren tilsier at bevilgningene i kommende periode heves til et nivå som tilsvarer I % av statsbudsjettet. Denne målsetting avspeiler det ambisjonsnivå som er nødvendig for å sikre gjennomføringen av en ansvarlig nasjonal kulturpolitikk - lokalt, regionalt og på riksplan.

5. Det satses på næringer i vekst, f.eks. havbruk, skogbruk, reiseliv, informasjonsteknologi og virksomhet knyttet til olje. Stimulering av industrielle nyetableringer og samordning av innsats fra industri, myndigheter og forskningsmiljøer vil være viktige oppgaver. Primærnæringene jordbruk og fiske må fortsatt sikres som et bidrag til å opprettholde bosettingen i distriktene.

I arbeidet med å ta hele Norge i bruk må sysselsetting, helse- og sosialpolitikk, kultur- og miljøpolitikk ses på som et hele som ikke må splittes. Løsningen av de hovedoppgaver som her er trukket opp vil gi økt sysselsetting og verdiskapning.

FOLKESTYRE - NASJONALT OG INTERNASJONALT

I NASJONALT

Styring og utvikling

Utviklingen kan ikke overlates til kreftenes frie spill. Markedsøkonomien må derfor nå som tidligere suppleres med direkte styringstiltak om sentrale målsettinger skal kunne ivaretas.

Politisk styring gjennom lovgivning og store offentlige budsjetter må imidlertid ikke lede til unødig byråkrati og uheldig ressursbruk. Styringen må derfor i sterkere grad innrettes mot de overordnede mål innen samfunnslivet. Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres, bl.a. ved forenkling av lover og regler. Utgangspunktet for Senterpartiet er dette: Mer helhetsstyring, mindre detaljstyring.

Den teknologiske utviklingen representerer en stor utfordring. Den vil kunne by på positive muligheter for folk flest. Men samtidig kan den uten styring føre til menneskelig isolasjon, mangel på personlig og nasjonal identitet. Virkemidler må settes inn for å stimulere en positiv fellesskapsfølelse og solidaritet, slik at vi kan unngå en umenneskeliggjøring av tilværelsen.

Svaret på denne utfordring ligger bl.a. i at en bred kulturpolitisk målsetting for samfunnet sidestilles med produksjons- og sysselsettingsmålsettingene.

Desentralisering og demokrati

Et desentralisert samfunn er en forutsetning for å virkeliggjøre demokratiet for flest mulig mennesker. Skal folk kunne føle ansvar og kunne utøve sine demokratiske rettigheter, må omgivelsene være så oversiktlige at folk finner mening i å engasjere seg. Derfor er det viktig at samfunnsenheter som skole, kommuner og arbeidsmiljø ikke blir for store. Senterpartiet vil legge større vekt på de små enheters politikk.

Senterpartiet vil i stortingsperioden arbeide for fortsatt desentralisering av beslutningsmyndighet fra sentrale til lokale organ.

- Det må innføres en mer rettferdig valgordning som innebærer at det blir bedre samsvar mellom partienes oppslutning i folket og representasjon i Stortinget.

- Rådgivende folkeavstemming nyttes i spørsmål av vidtrekkende nasjonal betydning.

- Desentralisering av beslutningsmyndighet har gitt de statlige organer på fylkesnivå økt innflytelse. Fylkeskommunens virksomhet må nå styrkes ved at den får tilført flere ressurser. Det vil være nødvendig å foreta en ny drøfting av fylkeskommunenes plass i forvaltningen med sikte på å styrke fylkeskommunene i forhold til staten.

- Kommunene gis økt selvstyre. Senterpartiet vil arbeide for at kommuneøkonomien styrkes. En særlig innsats må gjøres for næringssvake kommuner i distriktene.

- Frie organisasjoner er viktig i vårt demokrati. De gjør det mulig for enkeltmennesker og grupper å hevde sitt syn og sine interesser.Streikeretten holdes inntakt. Men et slikt våpen bør komme til anvendelse bare i situasjoner organisasjonene vurderer som særs alvorlige. De politiske myndigheter må på sin side gripe inn med voldgift om viktige samfunnsinteresser tilsier dette. Senterpartiet vil verne om den enkeltes rett og frihet til å organisere seg.

Frihet og rettssikkerhet

Senterpartiet vil bygge et samfunn som sikrer enkeltmenneskets trosfrihet, ytrings- og trykkefrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet.

Senterpartiet går inn for:

- At informasjon om rett til sosiale ytelser styrkes med sikte på å nå de svakeste gruppene.

- At adgangen til å påklage vedtak av forvaltningsorgan til høyere organ beholdes i samme grad som i dag.

- At politi- og lensmannsetaten styrkes.

- At ordningen med lokale politienheter utbygges.

- At juryordningen beholdes som en grunnstein i norsk rettsapparat.

- At overvåking av lovlig politisk virksomhet avvises.

- At ordningen med fri rettshjelp styrkes. Det er viktig at den er tilgjengelig for alle lavinntektsgrupper.Fri rettshjelp må ikke begrenses til et fåtall saksområder.

- At mishandlede kvinner må få rett til fri advokathjelp på linje med voldtatte.

- At lovbestemmelsen om pornografi håndheves mer effektivt.

- At forvaltningslovens rett til innsyn sikres under hensyntagen til den teknologiske utvikling.

Likestilling

Gjennom en bevisst og konsekvent holdning på alle områder av samfunnslivet kan vi styrke likestillings- og likeverdstanken.

Senterpartiet går inn for:

- Lik lønn for likt arbeid.

- Fleksibel arbeidstid for begge kjønn, stimulering av ektefelledelt arbeid.

- Praktiske tiltak som kan gjøre det lettere for omsorgsarbeidende å delta i politisk arbeid eller organisasjonsarbeid, f.eks. utbygging av barnehager og fritidshjem.

- Bedre etterutdanningstilbud for kvinner.

- Rettferdig deling av inntekten mellom ektefeller i felles bedrift.

- At likestillingsprinsippet gjøres sterkere gjeldende ved oppnevning av offentlige komiteer og utvalg.

- Minst 40% av begge kjønn i offentlige komiteer og utvalg.

- Støtte til arbeidet med lederutvikling for kvinner.

- At kvinneforskning fortsatt gis økonomiske vilkår til videreføring av sitt arbeid.

- Bedre oppfølging av likestillingsloven.

II NORGE OG DET INTERNASJONALE SAMFUNN

Det må være en hovedoppgave for norsk deltakelse i mellomfolkelig arbeid å vise solidaritet og virke for global utjamning, fred og internasjonalt samarbeid . Den internasjonale teknologiske, økonomiske og politiske utvikling har økt den gjensidige avhengighet i landene imellom. Norge er avhengig av et utstrakt samarbeid med andre land og påvirkes sterkt av den internasjonale økonomiske og sikkerhetspolitiske utvikling.

Norge må i sin politikk arbeide aktivt for å fremme en ny økonomisk verdensorden som gir en mer rettferdig fordeling av ressurser og goder. Norge må arbeide aktivt for at FN styrkes og settes i bedre stand til å ivareta sine oppgaver som et fredsskapende og konfliktløsende organ.

Norge og Norden

De nordiske land er en naturlig samarbeidsenhet, kulturelt, økonomisk og geografisk. Senterpartiet ser det derfor som en prioritert oppgave å videreutvikle og styrke det nordiske samarbeidet.

Nordisk samarbeid vil gi Norden større tyngde i internasjonal politikk.

- Kulturpolitikken skal være et tyngdepunkt i det nordiske samarbeid. Vi må ivareta en nordisk identitet og samtidig være åpne for kulturpåvirkninger utenfra.

- Seg imellom utgjør de nordiske land et utvidet hjemmemarked. De økonomiske forbindelser må derfor bygges ut.

- Det regionalpolitiske samarbeidet, slik vi ser det f.eks. på Nordkalotten, må føres videre til andre deler av Norden.

- Arbeidet i Nordisk Råd aktiviseres. Det opprettes en statssekretærstilling for nordiske spørsmål.

- Det nordiske prosjekt "Alternativ framtid" føres videre.

- Det bør arbeides for at Norden blir et satsingsområde for energisparing.

- Det opprettes et nordisk forskningsinstitutt for menneskerettigheter.

Norge og Europa

Gjennom en rekke samarbeidsordninger er de vesteuropeiske landene knyttet sammen økonomisk og kulturelt. EF-landenes politiske og økonomiske tyngde i internasjonal politikk gjør det nødvendig for Norge å etablere gode forbindelser med EF. Utgangspunktet for slike forbindelser må være resultatet av folkeavstemmingen i l972.

Senterpartiet går inn for at:

-Det europeiske samarbeidet på ressurs- og miljøsektoren styrkes. Spesielt må arbeidet mot forurensninger intensiveres.

-Norge bygger videre ut det tosidige samarbeidet med de enkelte østeuropeiske land både kulturelt og økonomisk.

-Norge i de ulike samarbeidsorganer aktivt arbeider for europeisk solidaritet med U-landene.

-Norge engasjerer seg sterkt i arbeidet for rustningskontroll og nedrustning i Europa.

-Arbeidet i den europeiske sikkerhets- og samarbeidskonferansen følges opp. Norge må arbeide aktivt for at alle land i Europa lever opp til konferansens sluttdokument.

Norge og utviklingslandene

Målsettinger om større rettferdighet og solidaritet mellom mennesker, desentralisering av goder og makt, samvirke, sjølforsyning og fornuftig ressursforvaltning har ikke minst gyldighet for vårt forhold til den tredje verden.

Grunnleggende forandringer i det internasjonale økonomiske systemet synes nødvendig for en mer rettferdig fordeling mellom fattige og rike land, og Norge må engasjere seg på U-landenes side for en ny økonomisk verdensorden. De fattigste landene vil ikke uten videre dra fordeler av en åpen verdensøkonomi, internasjonal arbeidsdeling og frihandel.

En må ta mer hensyn til at de ulike samfunn har andre sosiale, økonomiske og kulturelle utgangspunkt enn våre.

Senterpartiet går inn for at:

-U-landene i større grad får herredømme over sine egne ressurser som grunnlag for en sjølforsyningsøkonomi.

-U-landene får anledning til å beskytte oppbyggingen av sitt eget produksjonsliv, og at de bl.a. får hjelp til å utvikle egne transportsystemer.

-Norge støtter etablering av råvareavtaler og råvarepriser som sikrer u-landene større produksjonsinntekter.

-Norsk u-hjelp i første rekke tar sikte på å dekke grunnbehov som mat, helse, utdanning, vann og brensel.

-Norge deltar i etablering og drift av internasjonale matvarelagre.

-Det legges til grunn en målsetting å øke u-hjelpen til l .5% av bruttonasjonalproduktet. Det må som forutsetning for et slikt mål kunne dokumenteres at økte midler blir effektivt utnyttet.

-Norge kanaliserer minst halvparten av den offentlige bistand gjennom tosidige hjelpeprogram. Det tosidige hjelpeprogrammet bør fortsatt gis på gavevilkår.

-Norsk utviklingshjelp i prinsippet gis uten politiske vilkår. Det må være en forutsetning at hjelpen skal skape utvikling og fremme sosial utjevning og derved komme de brede folkegrupper til gode.

-Norge søker å konsentrere sin innsats om et avgrenset antall land for å få en effektiv utnyttelse av midlene.

-At det i arbeidet med en ny økonomisk verdensordning etableres et samarbeid som omfatter Norden og et tilsvarende område i den tredje verden. Aktuelle områder er Mellom-Amerika og den sørlige del av Afrika.

-Fredskorpsinnsatsen blir styrket og utvidet.

-Statlig støtte til private investeringer og etableringer i u-land bare blir gitt til tiltak som har utviklingsfremmende virkning og som er ønsket av motakerlandet. Slik støtte må eventuelt komme i tillegg til utviklingshjelpen.

-Fagfolk med kunnskap om lokale forhold i mottakerlandene trekkes aktivt med i planlegging og iverksetting av prosjekter. Økologien tillegges avgjørende vekt som kriterium for u-hjelp.

-Det skal være et mål å dreie langsiktig bistandssamarbeid over til deler av Latin-Amerika.

Forsvar og sikkerhet

Målsettingen for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er å trygge vår frihet og sikkerhet og å bidra til fredelige forhold i verden.

Freden i vår del av verden er fortsatt basert på et balanseforhold mellom to militære grupperinger. Samtidig er samholdet innen NATO en forutsetning for en aktiv avspenningspolitikk.

Innen Norge er det viktig at det føres en forsvars- og sikkerhetspolitisk linje det kan skapes bred politisk enighet om.

Senterpartiet går inn for at:

-Vår forsvarsevne opprettholdes.

-Medlemskapet i NATO opprettholdes . Det må ikke herske tvil om organisasjonens karakter av å være forsvarsallianse med forpliktelser avgrenset til det nordatlantiske området, slik det er definert i NATO-traktaten På lengre sikt må det være en målsetting å skape forutsetninger for at de militære blokker bygges ned.

-Norge må arbeide for at NATO endrer sin nåværende førstebrukstrategi. Dette kan bli mulig ved at det opprettes en styrkebalanse av konvensjonelle våpen i Europa på lavest mulig nivå.

-Den nåværende base- og atomvåpenklausul fastholdes.

-Forholdene legges til rette for rask framføring av allierte styrker i en krise- og krigssituasjon.

-De som av ulike årsaker blir fritatt for verneplikt, får tjenestegjøre innenfor en ramme av et utvidet norsk totalforsvar.

-Forsvarets innkjøpspolitikk nyttes som et ledd i distriktspolitikken.

-Den sivile beredskapen styrkes og at de sivile beredskapslagre av mat, medisiner og drivstoff økes betydelig.

-Det gis reell og rask kompensasjon for ødeleggelser som militære øvelser måtte påføre lokalsamfunnet.

-Heimevernet må ha en sentral plass i vårt totalforsvar, slik våre særpregede geografiske forhold tilsier. Heimevernet må til enhver tid bli tilført nødvendig utstyr og materiell.

Nedrusting og avspenning

Arbeidet for nedrustning og avspenning fremstår som en altoverskyggende internasjonal oppgave. Det vil være en særdeles viktig oppgave å gradvis redusere atomvåpnene, med sikte på framtidig avskaffelse. Dette må kunne skje uten at det svekker den enkelte nasjons sikkerhet og frihet.

Senterpartiet går inn for at:

-Norges arbeid for rustningskontroll og nedrustning intensiveres. Med sikte på reell nedrustning må arbeidet med å fastfryse de kjernefysiske våpen videreutvikles.

-Norge arbeider aktivt for gjennomføringen av ikke-spredningsavtalen og for en fullstendig stans i utprøvingen og produksjon av kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen.

-Det arbeides for å opprette en atomvåpenfri sone i nordisk område som en del av en avtale mellom NATO og Warszawa-pakten.

-Nedrustningsarbeidet drar nytte av det positive engasjement mot våpenkappløpet som har vokst fram i brede lag av folket.

Menneskerettigheter

Senterpartiet ser det som en viktig oppgave å bidra til å styrke vernet om menneskerettighetene. l den forbindelse må det legges spesiell vekt på å utbygge det apparat som FN og andre internasjonale organer gir for å beskytte menneskenes grunnleggende rettigheter.

Det bør ytes støtte til frivillige organisasjoners arbeid for

menneskerettighetene.

Gjennom informasjon må en prøve å utvikle almen forståelse for betydningen av menneskerettigheter. Skolen må legge vekt på å utvikle elevenes toleranse, respekt og solidaritet.

Senterpartiet går inn for at:

-Norge fordømmer all aggresjon og innblanding i andre lands indre anliggender, uavhengig av politiske, kulturelle og globale forhold. Overgrep mot menneskerettigheter må imidlertid aldri godtas som et indre anliggende for et land.

-Norge intensiverer arbeidet mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Det må iverksettes effektive og forpliktende boikott-tiltak. Blant annet bør oljetransporten til landet stoppes.

-Det tas sterk avstand fra vilkårlig fengsling, mishandling og tortur uansett hvor dette måtte forekomme.

-Arbeidet med å fremme alle borgeres rett til å bevege seg fritt i og utenfor sitt eget land styrkes.

Mennesket i miljøet

Familiepolitikk

Familien er den grunnleggende sosiale enhet i vårt samfunn. Forholdene i hjemmene er av avgjørende betydning for barnas og de voksnes utvikling og trivsel. Behovet for omsorg, trygghet og nærhet må i første rekke tilfredsstilles hjemme. Her utvikles identitet og tilhørighet. Et stadig økende antall familier i oppløsning, mangel på aksepterte normer og fremmedgjøring i nærmiljøet er en særlig utfordring. En framtidsrettet familiepolitikk må også være opptatt av forhold utenfor familien, fordi familiesituasjonen i stor grad blir påvirket av spørsmål som bolig, arbeid og det ytre miljø.

Likeverd og like rettigheter mellom kvinne og mann er en forutsetning for et harmonisk samliv. Det betinger også at omgivelsene viser forståelse og respekt for ulike måter å innrette familie- og arbeidsliv på.

Det innføres omsorgslønn til personer som har ansvar for pleie og stell av syke, eldre og funksjonshemmede i hjemmet. Lønnen sikres gjennom hjemmehjelpsordningen i den enkelte kommune med kommunen som arbeidsgiver og administrert av sosialkontoret. Stillingens omfang bør i størst mulig grad tilpasses omsorgsoppgaven og gi trygderettigheter. Nødvendig avlastning må sikres og ordningen bør finne sin form i et samarbeid med sosialkontor og sykepleiesjef.

Barnefamiliens økonomi bedres bl.a. ved økt barnetrygd og et betydelig småbarnstillegg i barnetrygden. Småbarnstillegget gis gradert og mest til de minste barna. Dette vil gi foreldre økt mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet, ved at tilskuddet kan nyttes enten til utgifter til barnepass/barnehage eller som godtgjørelse for eget omsorgsarbeid.

Tilfredsstillende avlastningsordninger sikres hjemmearbeidende med omsorg.

Lønnet svangerskapspermisjon utvides til 26 uker, og fødselspenger for hjemmearbeidende økes tilsvarende.

Det innføres fleksibel pensjonsalder ved adgang til å kombinere pensjon med deltidsarbeid fra fylte 65 år.

Senterpartiet vil i tillegg til dette gå inn for:

-At ekteskapet blir sett på og vernet om som den grunnleggende samlivsform.

-At de juridiske forhold ved andre samlivsformer avklares, særlig med sikte på å sikre barnas og den svakeste parts rettigheter ved eventuelt samlivsbrudd.

-At enslige forsørgeres situasjon bedres ved økonomiske tiltak og avlastningsordninger.

-At hjemmet for bare en person skal ha samme krav på sosial trygghet og vern som enhver annen familieform.

-At arbeidslivet søkes tilpasset småbarnsfamilienes situasjon med mulighet til deltidsarbeid, fleksibel arbeidstid og rett til 6 timers arbeidsdag.

-At omsorgsarbeid i hjemmet gir ansiennitet ved inntak til utdanningsinstitusjoner og lønnsansiennitet ved overgang til annet arbeid uavhengig av stillingens grunnplassering.

-At arbeidet med krisesentra for mishandlede og voldtatte kvinner prioriteres og støttes økonomisk. Spørsmål som angår familievold må vies stor oppmerksomhet og søkes forebygget bl.a. med oppsøkende virksomhet, opplysningsvirksomhet og direkte tiltak fra kommunenes side.

-At utbyggingen av barnehageplasser i offentlig og privat regi intensiveres, slik at alle som ønsker det kan få plass i barnehage eller alternative tilbud.

-At det tas hensyn til lokale behov og forutsetninger ved nybygging og organisering av barnehagetilbud. Det bør utprøves ordninger som egner seg for utkantstrøk slik at tilbudene kan bli mer desentraliserte.

-At alle 6-åringer bør få et frivillig tilbud ut fra barnehagelovens intensjoner.

Barn og ungdom

Senterpartiet mener at det må være en høyt prioritert oppgave å stimulere barn og ungdom til aktiv deltagelse i eget miljø. Det må satses sterkere på å by barn og unge opplevelser og erfaringer som oppdrar til kulturelt og økologisk medansvar. Senterpartiet går inn for å ruste opp ungdommens egne fritidsmiljøer, blant annet som motvekt mot presset fra konsumkulturen. l arbeidet for å bedre ungdommens situasjon er det viktig at en ser ungdomstiltak på de enkelte sektorer i sammenheng. Avgjørelser

må treffes på grunnlag av en helhetlig ungdomspolitikk.

Det organiserte kulturtilbud for barn og ungdom må styrkes, både gjennom lederutdanning og ved at de organisasjoner som arbeider på dette området får økt støtte. Støtteordningene må være basert på en samlet vurdering av både medlemstall, aktivitet og tilbud om rusfrie møtesteder. Ungdom må også gis tilbud gjennom fritidsklubber der det legges vekt på samvær og ulike aktiviteter. Det er viktig at slike klubber styrker lokal tilknytning og tilhørighet og blir et positivt alternativ også for uorganisert ungdom i nærmiljøet. Barne- og ungdomsvernet styrkes ved tiltakskjede for behandling og ettervern.

Nærmiljø

Senterpartiet mener at ressursene i lokalmiljøene bør nyttes i langt større grad enn i dag.

l hvert lokalmiljø bør beboerne delta i en gjennomdrøfting av mulighetene for å skape arbeidsplasser og aktiviteter. Både hobbypregede tiltak og forretningsideer bør oppmuntres. l hver kommune bør det foretas en vurdering avhvilke praktiske oppgaver som kan overlates til velforeninger og andre organisasjoner i nærmiljøene. Som eksempel kan nevnes drift av grendehus, lekeplasser og småbåthavner.

l mediapolitikken bør det legges til rette for at alle typer organisasjoner og grupper i lokalmiljøene får komme til orde.

En mobilisering i lokalmiljøene vil kunne føre til at både unge og eldre får anledning til å gjøre en positiv innsats.

By- og tettstedsmiljøet

Mange eldre boliger i byer og tettsteder tilfredstiller ikke på langt nær de krav til størrelse og standard som må stilles i dag. I enkelte bydeler lever det mennesker under helsefarlige boligforhold.

Senterpartiet vil verne om miljøkvaliteter som gir økt trivsel. Det gjelder bygningsmiljøer, gode naboskap, lokale servicetilbud og andre forhold som gjennom lang tid har bidratt til å skape tilhørighet. Slike samfunnsressurser må ikke ødelegges, men innpasses i moderniserings- og videreutviklingsarbeid, med hovedvekt på grønne og myke verdier.

De som bor i et avgrenset bomiljø bør stimuleres til å løse oppgaver i fellesskap. Dette styrker følelsen av tilhørighet og fellesskap. Flere oppgaver som til nå har vært utført av offentlige organer, bør kunne utføres billigere og bedre av frivillige foreninger, borettslag eller uformelle grupper.En aktiv politikk for å opprettholde bosettingen i kommunene vil være av avgjørende betydning for å lette presset på storbyene og gi grunnlag for et bedre bymiljø.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At det settes i verk offentlige tiltak som kan føre til en rask bedring av boforholdene til de mest vanskeligstilte i våre byer.

-At eksisterende bygninger og bygningsmiljøer rehabiliteres framfor nybygging der dette er mulig.

-At den nybygging som skjer i langt større grad enn i dag tilpasses eksisterende bygningsmiljøer og den eksisterende befolknings behov.

-At innflytting i nye bo-områder planlegges med sikte på å skape beboerfellesskap.

-At luft- og støyforurensning motvirkes f.eks. gjennom tiltak mot unødig bilbruk og skjerming mot støy.

-At staten gjennom støttetiltak bidrar langt sterkere til videreutbygging og forbedringav kollektivtransporten.

-At nødvendig biltrafikk føres gjennom spesielle traseer utenfor boområdene.

-At en større del av veksten i statlige arbeidsplasser kanaliseres til distriktene.

-At arealer for passende næringsdrift innpasses i nye bo-områder.

-At det blir lovfestet direkte valg til bydelsutvalgene, som tillegges større myndighet.

-At gatetun, nyplanting av trær og opparbeidelse av grøntområder blir prioritert høyere.

-At det opparbeides et nett av sammenhengende gågater/bilfrie soner i bysentrene.- At det som en prøveordning i bomiljøer som danner en naturlig enhet opprettes et kontaktorgan som kan stå ansvarlig for organisering av praktiske oppgaver som nabohjelp, barnetilsyn og lignende oppgaver.

Friluftsliv

Friluftslivet er til nytte og glede både for den enkelte og for samfunnet.

Vi går inn i en periode med økt fritid for de fleste, og det er derfor viktig hvordan denne tiden brukes. Friluftsliv er en måte å bruke fritiden på som både ut fra medisinske, sosiale og kulturelle kriterier er gunstig.

Friluftsliv gir kunnskaper om og øker forståelsen for natur og kultur. Friluftslivet virker opinionsdannende for vern om kulturlandskap og motiverer for natur- og miljøvern.

Senterpartiet vil:

-Fremme en fritidspolitikk bygget på norsk tradisjon og livsstil. Vi må dra nytte av det landet har å by på av arealer og natur.

-Gå inn for en mer bevisst planlegging av fritidsbruk med sikte på et allsidig tilbud. Friluftslivet må vies større plass i den kommunale planleggingen. Hensynet til de funksjonshemmedes behov må ivaretas.

-Legge større vekt på behovet for friluftsliv knyttet til nærmiljøet. I større bebyggelser bør det sørges for korridorer ut til naturen.

-Stimulere til økt friluftsliv, ved veiledning, opplæring og informasjon.

-Stimulere til en aktiv hyttepolitikk i kommunene.

Kirke og kristenliv

Senterpartiet går inn for at Den Norske Kirke fortsatt skal være en folkekirke knyttet til staten.

Senterpartiet ser kirkens arbeid som en viktig miljøskapende faktor i lokalsamfunnet. Senterpartiet ønsker å sikre kirken gode arbeidskår, bl.a. når det gjelder å bedre vilkårene for menighetsarbeidet på de lokale plan. Det bør etableres flere kirkelige stillinger både for prester, kateketer og diakoner. Ved nybygg må en legge vekt på å få etablert arbeidskirker som kan fylle flere funksjoner .

Senterpartiet går inn for at:

-Det kristne verdigrunnlag sikres gjennom lovverket.

-Retten til fri religionsutøvelse respekteres.

-Det bør være full likestilling i kirken.

-Kirkens egne organer får større myndighet i kirkens egne saker, særlig i trospørsmål.

-Frikirkene får økonomisk støtte på linje med statskirken.

-Det kirkelige arbeid for familierådgivning bygges videre ut.

-Det legges til rette for et aktivt ungdomsarbeid i menighetene. Kirkene åpnes for nye aktiviteter.

Kulturpolitikken

Opprettholdelse av bosettingen i lokalsamfunnet og stabile arbeidsplasser er en nødvendig forutsetning for et levende kulturliv. Utviklingen av nye medietilbud og det økende tilbud av masseproduserte underholdningsprogram gjør det nødvendig å skape større mangfold i norske kultur- og medietilbud. Det er særlig viktig for et lite språksamfunn som Norge at billedmediene kan ta vare på vår kulturelle egenart.

Kunstnere og andre som arbeider i kulturskapende virksomheter må sikres arbeids- og utviklingsmuligheter. Kunstnerisk frihet og kulturelt mangfold må sikres. Kunstnernes forhandlingsrett videreutvikles og gjøres reell.

Kvalitet, formidling og egenaktivitet må være nøkkelord i en kulturpolitikk som tar sikte på å gjøre livet rikere for alle.

Kulturoppgavene må utvikles som en bred yrkessektor. Det vil stimulere til nye funksjoner og arbeidsoppgaver og gi økt sysselsetting.

For å sikre et likeverdig kulturtilbud i hele landet, må staten ha hovedansvaret for norsk kulturlivs økonomi. Gjennomføring av en ansvarlig kulturpolitikk, tilsier at bevilgningene heves til et nivå som tilsvarer 1% av statsbudsjettet i løpet av valgperioden. Kulturlivet sikres med en egen kulturlov.

Kulturtradisjon

De raske endringene i samfunnet gjør det nødvendig å styrke følelsen av fellesskap og sammenheng lokalt og regionalt. Det er også viktig at kontakten mellom generasjonene er levende i et samfunn, både fordi de eldre er bærere av vår felles kulturarv og fordi den erfaring og tradisjon de kan formidle, skaper stabilitet og trygghet i samfunnet.

Kulturhistorisk forskning, lokalhistorie og museumsvirksomhet må på denne bakgrunn gis høy prioritet. Vernet om de lokale bygningsmiljøer må komme i mer ordnede former. De lokale husflids- og håndverkstradisjoner må styrkes gjennom opplæring og bedre og mer samlet markedsføring.

Lokalt kulturarbeid

Senterpartiet mener det er viktig å ta vare på og videreutvikle lokale tradisjoner, stimulere til økt egenaktivitet bl.a. i organisasjoner og lagsarbeid. Derfor må statens bivilgninger til almene kulturformål økes vesentlig i perioden.

Bygging og rehabilitering av lokale kulturbygg må gis høy prioritet, ogstatens tilskudd må økes og utvides til også å omfatte forsamlingshus som organisasjonene eier.

Det må gis anledning til å opprette kommunale kulturskoler etter mønster av musikkskoler med samme statsrefusjon som for grunnskolen. Kulturskolene skal undervise i musikk, sang, amatørteater, ballett og andre kulturaktiviteter. Disse må gis statsstøtte.

Norsk språk og litteratur

Språket er vårt nasjonale identitetsmerke og en forutsetning for at Norge skal kunne utvikle seg som kulturnasjon. Den norske skriftkulturen er en hjørnestein i vårt kultur- og samfunnsliv. Språket er også skolens viktigste redskap for formidling av kunnskap og opplevelse. Behovet for en levende og nyansert skriftkultur vil øke i takt med utviklingen av nye medier.

Senterpartiet mener at innkjøpsordningen må videreutbygges, og bibliotek- vederlaget må økes. Det må etableres støtteordninger som ivaretar faglitteraturens spesielle behov. lnnkjøpsordningen for skjønnlitteratur for barn og unge må bygges ut, og skolen må i større grad ta i bruk skjønnlitteratur i undervisningen.

Senterpartiet arbeider for full språklig jamstilling. Særlig må jamstillings- reglene følges i statstjeneste og offentlig administrasjon. Dialektene har en egenverdi det må vernes om, bl.a. ved at de trekkes inn i skolenes norskundervisning. De to offisielle språkformene må få like vilkår til utvikling.

Den sterke innblandingen av utenlandske ord og uttrykk i det norske språk bør motarbeides. Fullgode norske benevnelser må holdes i hevd.

Senterpartiet går inn for:

-Almen stemmerett i skolemålssaker.

-At nynorske læremidler sikres tilstrekkelig støtte i alle skoleslag. Godkjenningspliktige læremidler skal foreligge på begge målformer til samme tid og samme pris.

-At norsk brukes som arbeids- og administrasjonsmål i nye bransjer som for eksempel i olje- og dataindustrien.

-At norskfaget styrkes i alle skoleslag, blant annet ved at timetallet økes, særlig i grunnskolen.

Teater

Senterpartiet går inn for å styrke regionteatrenes økonomi bl . a. ved egen turnestøtte. lnstitusjonsteatrenes økonomiske basis sikres. Riksteaterets rolle som kulturformidler styrkes gjennom økt samarbeid med andre teatre og frie sceniske grupper. Det stimuleres til etablering av teaterverksteder i de deler av landet som ikke har regionteater. Samarbeidet mellom profesjonelle og amatørteatre bygges videre ut.

Sang og musikk

Den etablerte statsstøtteordningen til musikkskolene må opptrappes . Målet må være at alle kommuner skal ha sin musikkskole innen 1990. De kommunale musikkskolene forankres i lovverket.

Staten har ansvar for høyere utdanning, derfor må staten overta ansvaret for musikkonservatoriene snarest.

Rikskonsertene ivaretar viktige oppgaver i norsk musikkliv . Støtten til lokale konsertinitiativ styrkes. Det legges vekt på samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Rikskonsertene utvider virksomheten til førskolebarn og skolekonserttilbud over hele landet.

Norges Sang- og Musikkråd er samarbeidsorganisasjon for amatørmusikken og må gis statsstøtte på linje med andre landsomfattende interesseorganisasjoner.

Det opprettes en folkemusikklinje for å utdanne instruktører som kan ta seg av opplæringen i distriktene.

Norsk samtidsmusikk må sikres utviklingsmuligheter bl.a. gjennom midler til bestillingsverk.

Billedkunst og kunsthåndverk

For å sikre en desentralisert formidling av billedkunst og kunsthåndverk må staten medvirke til finansiering av kunstnersentra. Prinsippet om visningsvederlag for billedkunst vedtas. Ordningen utbygges over tid, etter forhandlinger mellom staten og billedkunstnernes organisasjoner.

Landsdelsutstillinger for kunsthåndverk etableres som faste årlige mønstringer. Momsfritak for kunsthåndverk gjennomføres.

Film og video

Norsk filmproduksjon økes til 12 - 15 spillefilmer årlig. Det er viktig at barne- og kortfilmsproduksjonen sikres økte bevilgninger.

Det må innføres avgift på importerte videoprogram som kan avsettes til fond. Pengene skal brukes til å fremme norsk film- og videoproduksjon. Produksjon av gode barne- og ungdomsfilmer må prioriteres.

Det må opprettes et statlig videotilsyn for å hindre distribusjon av porno- og voldsfilmer. Kommunal konsesjonsordning for omsetning av videogram etableres.

Presse

Senterpartiet ser det som viktig å ta vare på en differensiert dagspresse . De ulike konkurransevilkår som avisene arbeider under, krever at pressestøtten opprettholdes og utformes slik at annonseinntektene ikke blir avgjørende for om aviser skal overleve. Senterpartiet ser framveksten av de mange små lokalavisene som et verdifullt tilskudd til norsk presse.

Bibliotek

Kommunenes folkebibliotek må styrkes gjennom lengre åpningstider, bedre lokaler og økt bemanning. lntensjonen i bibliotekloven om en utvidet bruk av bibliotekene til all-aktiviteter, må settes ut i livet. Gratisprinsippet for bibliotekenes utlån opprettholdes. Bibliotektjenesten i institusjoner bygges ut ved støtte fra staten.

Idrett

ldretten er viktig for folkehelsa og betyr også mye som kontakt- og karakter- dannende faktor blant barn og voksne.

Senterpartiet mener det er en viktig oppgave å styrke arbeidet med idrett og fysisk aktivitet i alle grupper av folket ut fra individuelle forutsetninger og behov.

Målet for idretten må være å gi et passende tilbud til alle, hvor de enn bor i landet. ldretten for de funksjonshemmede må vies spesiell oppmerksomhet.

l første rekke må idrettsorganisasjonene gå inn for å utvikle masseidrett.Dette må gjøres bl.a. ved å sikre nok arealer til fysisk utfoldelse i bomiljøer og naturområder.

ldrettsorganisasjonene må gis muligheter til å utvikle toppidrett og masse- idrett side om side.

Kommunene må så langt de makter stille idrettsbaner og anlegg, klubbhus og møtelokaler gratis til disposisjon for organisasjonene. ldrettslederne må gis gode utdanningstilbud og arbeidsvilkår som gir inspirasjon og glede i arbeidet.

Senterpartiet vil arbeide for at hele tippeoverskuddet går til idretten og at dette skjer gradvis i løpet av perioden 1986-1990 med en økning på 10 % pr. år av overskuddet. Eventuell innføring av nye spill i offentlig regi må knyttes til finansiering av kulturformål.

Mediapolitikk

Som monopolinstitusjon må NRK forpliktes til balansert nyhetsformidling. P2 må sikres midler til drift slik planen tilsier og distriktsfrekvensene må styrkes.

Fjernsynstilbudet bør styrkes. En ny norsk TV-kanal med sterk vekt på lokale innslag bør etableres. Dette arbeidet må være forankret i et klart offentlig ansvar.

Nærradio og lokalfjernsyn kan i framtida bli viktige virkemidler i kulturpolitikken. Forutsetningen er at disse medier blir styrt ut fra ideelle formål.

Senterpartiet vil ved vurdering av finansieringsformer for TV 2 og kringkastingsvirksomhet legge følgende retningslinjer til grunn:

-At utbyggingen kan skje mest mulig samtidig for hele landet.

-At programproduksjonen skal være upåvirket av finansieringsformer.

-At kringkastingsmedia har et hovedansvar som kulturformidler.

-At målet om å bevare en differensiert dagspresse ikke svekkes.

Senterpartiet vil derfor foretrekke at en her finner løsninger ved bruk av lisens, abonnement og offentlig støtte. Senterpartiet går mot innføring av reklame i kommende 4-års periode. Reklamespørsmålet avklares i løpet av programperioden i lys av retningslinjene. Det må legges vekt på utviklingen i andre land, og på de følger denne får for Norge. Dette gjelder særlig våre naboland Sverige og Danmark.

Kommunene må trekkes inn i bildet ved vurdering av konsesjon for lokalfjernsyn og videoformidling. Staten bør bidra til finansiering av videoverksteder, slik at lokale miljøer blir tilført økt kunnskap om bruken av dette mediet.

Utdanning og forskning

Ved utbygging av utdanning og forskning bør det legges vekt på å skaffe grunnlag for nye arbeidsplasser i distriktene. Utdanning og forskning som fremmer nyskapning og nyetableringer utenom tettbygde strøk, må prioriteres høyt, blant annet gjennom regionale forskningssentre.

Senterpartiet ser utbygging av et desentralisert skoleverk som avgjørende for en harmonisk distriktsutvikling. Skolen hører til i lokalsamfunnet, og den må organiseres på en slik måte og gis et slikt innhold at den kan inngå som en del av menneskers nære miljø.

Senterpartiet vil prioritere mindre skoler og færre elever i hver klasse. Også i bystrøk bør det bygges ut mer etter grendeskoleprinsippet for å bedre miljøet og trivselen i skolen. Senterpartiet mener at dette mer enn noe annet vil bidra til å gi oss skoler hvor både elever og lærere trives, og det må være et overordnet mål i skolepolitikken.

Senterpartiet mener at etterutdanning av lærere må styrkes. Senterpartiet vil styrke norskfaget i all utdanning.

Senterpartiet vil øke de økonomiske rammene for studiefinansiering i takt med antall studenter. Senterpartiet går inn for inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån. Unge som må flytte hjemmefra etter endt grunnskole sikres studiefinansiering, f.eks. ved et særstipend for borteboere. Senterpartiet er mot at elever over 18 år blir behovsprøvet mot foreldreinntekt ved tildeling av lån og stipend. Heller ikke bør det skje behovsprøving mot ektefelles inntekt ved bevilgning av stipend.

Grunnskolen

Grunnskolen skal ha en kristen formålsparagraf. Grunnskolen må planlegges som en integrert del av ethvert lokalsamfunn. Ved planlegging av nye bydeler må oppføring av skoler skje på et så tidlig tidspunkt at de står ferdig til å tas i bruk når folk flytter inn.

Det bør legges vekt på at skolene skal fungere som miljøsentra også utenom ordinær skoletid. Det frivillige organisasjonsliv bør få anledning til å bruke skolens bygninger når dette ikke hindrer ordinære undervisningsformål.

Grunnskolen må beholde sin nåværende ressursramme i årene som kommer . Når elevtallene synker, bør ressursene brukes til å bedre kvaliteten i undervisningen. Økte oppgaver i skolen, økt integrering og økte omsorgsoppgaver vil skape behov for flere lærere. Det må legges større vekt på uformell vurdering av hver enkelt elev i et samarbeid mellom hjem og skole. Karakterene må beholdes på ungdomstrinnet.

-Elevtallet i hver klasse bør ikke overstige 25. l fådelte skoler må delingstallet senkes tilsvarende.

-Rammetimetallet for førsteklassetrinnet bør økes, i første rekke i klasser med over 20 elever.

-Lokalt lærestoff bør i større grad tas inn i undervisningen . Alle barn uavhengig av bosted skal imidlertid sikres et minimum av felleskunnskaper. Kontakten mellom heim, skole og arbeidsliv bør videreutvikles. Innsyn i arbeidslivet bør bli en del av grunnskolens undervisning, spesielt for ungdomstrinnet. Opplæring i bedrift må likestilles med opplæring i skolen når dette skjer under skolens ansvar.

-Pedagogisk rådgivningstjeneste (P.P.-tjenesten) bygges ut og sikres tilstrekkelig med ressurser.

-Senterpartiet mener praktisk bruk av datateknologi bør inngå i den opplæring som gis i grunnskolen. Det er en forutsetning at den programvare som brukes skal være slik at kommunikasjon mellom bruker og maskin foregår på norsk.

-Yrkesrettledningen for elever i niende klasse må forbedres.

Videregående opplæring

Lovens målsetting om treårig utdanningstilbud for alle utover grunnskolen må nås. Kombinerte skoler med to eller flere studieretninger bør legges til grunn for utbyggingen. Det må fortsatt satses på økning av elevplassene i den videregående skole. Målet om lik rett til utdanning uavhengig av bosted og sosial tilhørighet må stå fast.

Senterpartiet vil gå inn for:

-Like regler for opptak over hele landet. Disse må bygge på en kombinasjon av karakterer, alder og yrkeserfaring.

-At skolepenger og egenandel på skyss ikke innføres.

-At det ved utformingen av læreplaner legges større vekt på å aktivisere elevene. For å oppnå dette, bør en stimulere til bruk av nye organisasjons- og undervisningsformer .

-Større rammetimetall til små skoler for å gi elevene utvidede valgmuligheter .

-Økte bevilgninger til utstyr på yrkesfaglige studieretninger.

-En styrket utbygging av undervisningstilbudet i andre og tredje år innen yrkesfaglige studieretninger.

-Økt rammetimetall i yrkesfaglige studieretninger.

-Å stimulere faglig-pedagogisk utviklingsarbeid på skolene.

-Å myke opp skillelinjene mellom de ulike linjer på almenfaglig studieretning slik at det blir adgang til å kombinere fag fra de ulike linjene.

-Å organisere et bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

-Å øke informasjonen om lærlingeordningen, slik at den i alle deler av landet kan bli et godt supplement til opplæring i den videregående skole.

-Å tilrettelegge utdanningen på videregående nivå for fremmedspråklige elever.

-At sidemålsundervisningen styrkes. Sidemålsstilen må fortsatt være en obligatorisk del av eksamen i videregående skole.

-At nye fagtilbud som datafag tilbys alle elevgrupper i den videregående skole,

uavhengig av bosted.

-At PP-tjenesten bygges ut og sikres tilstrekkelig med ressurser.

-At elevenes rettigheter og plikter i skolen styrkes.

Folkehøgskolene

Folkehøgskolen må beholde sin egenart med vekt på elevenes personlige utvikling. Videre må den gi mulighet for fordypning i bestemte emner og interesseområder. Folkehøgskolene er et viktig supplement til videregående skoler, arbeidsliv og kompetansegivende studier.

Private skoler

Private skoler har sin plass i vårt skoleverk i de tilfeller der de dekker viktige idemessige og pedagogiske behov. For at de private skoler skal kunne eksistere i overensstemmelse med sin egenart, må de selv få råderett over læreransettelser, og ellers sikres avgjørende innflytelse over utviklingen og styringen av sin virksomhet.

Funksjonshemmedes rett til opplæring

Både fysisk og psykisk utviklingshemmede bør få opplæring ut fra evner og muligheter. Arbeidet med å integrere funksjonshemmede i det ordinære skoleverk må fortsette, så langt det gagner de funksjonshemmede.

Opplæring av funksjonshemmede må i mindre grad enn tidligere skje i sentrale institusjoner og i større grad i nærmiljøet. Det vil likevel være behov for et variert tilbud av regionale spesialskoler. Både skole og hjem må gis økonomisk tilskudd, slik at dette kan gjennomføres. Kommune og fylke må settes økonomisk i stand til å integrere funksjonshemmede i skoleverket gjennom tilleggsutdanning for lærere, alternative skyss- og botilbud, ekstra utstyr og bygningsforbedringer.

Voksenopplæring

I et samfunn med raske strukturendringer og store teknologiske utfordringer, vil kunnskaper raskt bli foreldet. Den utvikling vi i dag opplever i arbeidslivet, gjør det nødvendig med en veksling mellom utdanning og arbeid, og etterutdanning er mer påkrevet enn tidligere.

Senterpartiet vil derfor:

-Øke bevilgningene til voksenopplæring.

-Prioritere voksenopplæringstiltak for de grupper som har svakest utdanningsbakgrunn og omskoleringstiltak for arbeidstakere i utsatte næringer.

-Styrke samarbeidet mellom studieorganisasjonene, skoleverket, næringslivet og de offentlige myndigheter.

Fagskolene i landbruket

Arbeidet med å samordne landbruksopplæringen med den øvrige videregående utdanning må fortsette. Fagskolene i landbruket må få likeverdige kår med fagopplæring forøvrig. Disse skoler bør overføres til Kirke- og undervisningsdepartementet på linje med andre videregående skoler. Lærlingeordningen bør utvides til å omfatte landbruket.

Høyere utdanning

Mulighetene må legges til rette for de som ønsker å ta høyere utdanning. Det er viktig å kunne vende tilbake til et studium etter kortere eller lengre tid i arbeidslivet. Utdanningspolitikken må i sterkere grad enn hittil sees i sammenheng med nærings- og sysselsettingspolitikken. Utdanningen innen de teknologiske fag, herunder petroleumsteknologi, data og elektronikk, må bygges ut. Dette er viktige satsningsområder.

Senterpartiet ser også behovet for å ivareta de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene. Dessuten må en sikre et høyt nivå av tverrfaglighet blant alle akademikere, også innen teknologiske fag.

Forskning.

Forskning er grunnleggende kunnskapssøkning og spiller en viktig rolle i et åpent, demokratisk samfunn. Vi må sikre en fri og mangfoldig forskning ved at den enkelte forskers faglige vurdering har en uavhengig stilling i forhold til oppdragsgiveren .

Grunnforskning er en betingelse for å kunne gi utdanning på universitetsnivå og for å skolere forskere i vitenskapelige institusjoner. Denne må sikres høy kvalitet og tilføres nødvendige ressurser.

Forskning og utvikling, informasjonsbehandling, konstruksjon og ingeniørbasert virksomhet vil i framtida utgjøre en stadig større del av verdiskapningen i Norge. For å styrke våre nasjonale muligheter for å hevde oss på disse områder, må forsknings- og utviklingskompetansen i industrien rustes opp. Spesielt de små og mellomstore bedrifters muligheter for å utvikle og ta i bruk ny teknologi må styrkes.

Antall bedrifter med egen forsknings- og utviklingsfunksjon bør fordobles i løpet av de neste fem år.

Det bør kanaliseres mer midler til de teknologisk orienterte forskningsinstitutter for langsiktig kompetanseoppbygging. For å styrke instituttenes muligheter for å innhente utenlandsk kompetanse, bør stipendordninger videreutvikles.

Det er viktig at anvendt forskning har nær tilknytning til ulike brukermiljøer. Dette må også få konsekvenser for organiseringen av denne forskningen. Senterpartiet vil forebygge en utvikling som medfører at sterke markedskrefter legger beslag på ressurser på bekostning av svake grupper i markedet.

Helse- og sosialpolitikk

Det er viktig å satse på forebyggende helsearbeid. Mange av utfordringene innen helse- og sosialpolitikken må møtes i nærmiljøet. Hjelpetiltak i lokalsamfunnet må derfor bygges ut. Samarbeidet mellom de offentlige og de private organisasjonene bør styrkes. Innsatsen fra frivillige hjelpere og private tilbud må ikke komme i stedet for, men i tillegg til den offentlige helsetjenesten.

Det vil være nødvendig med en fortsatt vekst i den offentlige innsats innen helse- og sosialsektoren. I framtida vil en i større grad enn tidligere måtte løse nye oppgaver gjennom omprioriteringer og mer hensiktsmessige organisasjonsmessige løsninger. Målet er å sikre alle tilfredsstillende og likeverdige tilbud uavhengig av hvor de bor i landet og privat økonomi. Som ledd i dette vil Senterpartiet:

-Endre gjestepasientoppgjøret slik at den enkelte pasient kan få det best mulige behandlingstilbud uavhengig av bostedsfylke.

-Bygge opp behandlingstilbud nærmest mulig pasienten gjennom prioritering av mindre behandlingsenheter.

-Holde egenandelen på helsetjenester på et lavt nivå. Total innbetaling fastsettes årlig ved en øvre grense i antall kroner.

-Sikre Folketrygdens økonomi ved å øke medlemsavgiften.

-I sterkere grad ta forskningen i bruk for å sikre en bedre utnyttelse av helsesektorens ressurser.

Kommunehelsetjenesten

Alle deler av landet må sikres nødvendig helsepersonell. Prinsippet om rammefinansiering må utnyttes for å utforme tilbudet ut fra lokale forutsetninger og behov. De forskjellige kommuner må sikres et fullverdig tilbud. Senterpartietvil ved bevilgning av midler være særlig oppmerksom på at kommunen må settes i økonomisk stand til å makte planlegging, utbygging og drift av et tilfredsstillende helsetilbud, og at det kan skje uten uheldige virkninger for den øvrige ressursbruken i den enkelte kommune.

Små desentraliserte enheter der pasienter, pårørende og personalet har oversikt og kontakt må prioriteres både i behandlings- og pleiesammenheng. Kommunene må settes økonomisk i stand til å overta ansvaret for sykehjemmene. Kommunen må sikres økonomisk bæreevne for å kunne gi alle nødvendig og lovfestede sosiale hjelpetilbud, bl.a. hjemmehjelpordningen og hjemmesykepleien.

Fylkeshelsetjenesten

Fylkene må gis økonomisk mulighet for å oppfylle det ansvaret staten har pålagt dem. Reglene for sykehusinnleggelse må mykes opp. Hensynet til den enkelte pasient må få større gjennomslagskraft. Det innføres kollektiv forsikring for å sikre pasienter økonomisk etter eventuell feilbehandling.

Oppfølging av psykisk utviklingshemmede bør fortrinnsvis skje i deres nærmiljø. Avlastningsordninger for foreldre må bygges ut for å stimulere til dette. All kapasitetsvekst innen denne sektor bør skje lokalt ved oppbygging av kommunale og interkommunale tilbud. Behovet for store sentralinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede må gradvis bygges ned. Ansvarsforholdene mellom kommuner og fylker må her klargjøres bedre.

Nødvendig legespesialisttilbud må sikres i alle fylker ved opprettelse av avtaler mellom fylker og spesialistene.

Eldreomsorgen

De eldre må i større grad stimuleres til å delta aktivt i samfunnslivet etter pensjonsalderen. Senterpartiet går inn for fleksibel pensjonsalder. Hjelp til eldre bør i større grad baseres på hjelp til selvhjelp. Ved utbygging av botilbud for eldre må ulike alternativer vurderes, som f.eks. pensjonat. Eldre må få delta i utformingen av nærmiljøet.

Senterpartiet går inn for:

-At hjelpeordningen for hjemmene bygges slik at de eldre kan få bo hjemme så lenge som mulig.

-At det legges til rette for åpen eldreomsorg med ambulerende vaktmesterordning og ombringelse av mat, transporttjenester, rengjøringstjenester, telefonkontakt og alarmtelefon.

-At det blir utbygd arbeidsterapeutiske og fritidsaktiviserende tilbud for eldre.

-At utbygging av nødvendige sykehjemsplasser prioriteres.

De funksjonshemmede

Senterpartiet vil arbeide for størst mulig integrering av de funksjonshemmede i samfunnet. Funksjonshemmede må ha rett til undervisning, arbeid og bolig tilpasset deres muligheter. Senterpartiet vil derfor gi prioritet til tiltak som kan bedre de funksjonshemmedes situasjon i vårt samfunn.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At tiltak for funksjonshemmede, bl.a. tekniske hjelpemiddelsentraler, bygges ut desentralisert, slik at tilbudene blir mest mulig like, uavhengig av bosted.

-At det innføres driftsstøtte til de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner.

-At ordningen med tilleggspensjon for de som er født uføre og personer som er blitt uføre i ung alder, ikke må føre til at den generelle grunn- og hjelpestønaden beskjæres.

-At det bygges ut sosialmedisinske ytelser, yrkesmessig attføring og arbeidsformidling samt vernede arbeidsplasser. Stat og kommune må føre en mer sosial personalpolitikk for å bidra til dette.

-At de funksjonshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg de vanlige tilbud i skole, arbeid og samfunnsliv forøvrig, gis andre tilbud.

-Å fjerne stengsler som er til hinder for at de funksjonshemmede kan delta i samfunnslivet. Bomiljø, bygninger, kommunikasjoner, støtteordninger etc. bør utformes og organiseres slik at de funksjonshemmede kan virke som vanlige samfunnsborgere.

-At funksjonshemmede som må bo i institusjon får eget rom.

-Bedre utdanningsmuligheter for fagpersonell innen omsorgen for funksjonshemmede.

-At det etableres en generell ordning med støtte til transport av funksjonshemmede.

Abort - medisinsk genetisk forskning

Senterpartiets holdning til abort har basis i det kristne syn på menneskeverdet og individets ukrenkelighet. Senterpartiet går imot prinsippet om fri abort.

Samfunnet har plikt til gjennom lovgivning og på annen måte å gi fosteret og kvinnen egnet beskyttelse og sikre tilbud om etisk, medisinsk og sosial rådgivning og om konkrete hjelpetiltak.

Senterpartiet ser med uro på sider ved utviklingen innen medisinsk genetisk forskning og mener det er nødvendig med klare grenser for denne virksomhet. Etiske vurderinger kan ikke overlates til forskere og helsepersonell alene. De valg som gjøres, har ikke bare konsekvenser for enkeltpersoner og familier men vil kunne påvirke vart menneskesyn og få ringvirkninger for samfunnsutviklingen.

Senterpartiet er tilbakeholden med utbygging av generelt tilbud om fosterdiagnose, fordi det vil kunne føre til en gradering av menneskeverdet. Dette er uforenlig med Senterpartiets grunnsyn.

Ernæringspolitikk

Forskningen har vist oss at det eksisterer en nær sammenheng mellom kosthold og helse.

Ernæringspolitikken har derfor sin naturlige plass i arbeidet for å bedre helsetilstanden i vårt samfunn.

Norsk ernærings- og matforsyningspolitikk må utformes med tanke på den internasjonale matvaresituasjon. I en verden hvor sult og feilernæring fortsatt er det altoverskyggende problem, har de rike land en moralsk forpliktelse til å arbeide for en bedre nasjonal selvforsyning av matvarer.

Senterpartiet går inn for at myndighetene tar ernæringspolitiske virkemidler i bruk for å fremme et sunnere kosthold. Gjennom forskning, opplysning, undervisning, prispolitikk og bruk av forbrukersubsidier bør en gradvis ta sikte på å endre kostholdsvanene i en sunnere retning, f.eks. ved å redusere det totale sukker- og fettinnhold.

Alkohol- og stoffmisbruk

lnnsatsen for å motvirke misbruk av stoff og alkohol må intensiveres, i første rekke gjennom holdningsskapende arbeid. Senterpartiet ser arbeidet for å skape stabile familieforhold og lokalsamfunn som grunnleggende i det langsiktige arbeidet for å motvirke alkohol- og stoffmisbruk. Senterpartiet vil arbeide for å redusere totalforbruket av alkohol.

Senterpartiet går inn for:

-Forsterket innsats for å klarlegge og motvirke årsakene til alkohol- og stoffmisbruket.

-l større grad å satse på forebyggende tiltak som opplysningsvirksomhet omkring skadevirkningene.

-Etablering av attraktive alkoholfrie miljøer, deriblant styrking av fritidsklubbene.

-At alkoholinstitusjonene sikres økonomisk og inngår som et viktig ledd i den åpne omsorg for personer med alkoholproblemer.

-At forebyggende arbeid styrkes bl.a. gjennom AKAN.

-At politi- og tollvesen blir styrket for bedre å kunne hindre innførsel av narkotika.

-Å dekke behovet for akutthjelp for narkomane, herunder å tvangsinnlegge narkomane i de tilfeller det ikke er noe alternativ.

-Styrking av uteseksjonene og en utvidelse av feltarbeidervirksomheten.

-Å bygge ut små behandlingskollektiv som gir aktiv omsorg og sosial læring.

-Å bygge ut ettervernet.

Boligbygging og bomiljø

Et godt bomiljø er en av de vesentligste faktorer for menneskenes trivsel og trygghet.

Bolig og arbeidsplass bør geografisk sett henge sammen. Nye arbeidsplasser bør derfor i størst mulig grad legges i nærheten av boområder.

Det må årlig bygges et tilstrekkelig antall boliger for å møte den økende etterspørsel som bl.a. endringen i familiestrukturen medfører. Denne målsetting krever at den offentlige boligfinansiering holdes på et høyt nivå.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At alle som ønsker det skal eie sin egen bolig som selveier eller i bolig samvirke.

-At det ved planlegging av boområder og boliger tas mer hensyn til barn, eldre, enslige og funksjonshemmede. Flergenerasjonsboliger, og muligheter for senere påbygging må innpasses.

-At selvbyggerinnsats og medvirkning til utforming av egen bolig stimuleres.

-At det arbeides for utbedring av den bestående boligmasse. Lokal rådgivningstjeneste opprettes.

-Å bevare og videreutvikle lokale byggetradisjoner, slik at denne del av vår kulturarv

kan holdes i hevd.

Boligfinansiering

Husbanken og Landbruksbanken bør settes i stand til å tilby en finansiering med lånebetingelser som gjør det mulig for husstander med vanlige inntekter å ta i bruk nye boliger. Statsbankenes lånefinansiering bør dekke det vesentlige av lånebehovet og ikke være undergitt særskilt behovsprøving. Grunnlaget for innvilgelse av statsbanklån bør være boligareal, standard og kostnadsrammer. Standarden eller størrelsen på statsbankfinansierte boliger bør ikke heves i løpet av de nærmeste år. Den ordinære lånetid på førsteprioritets byggelån bør ikke være kortere enn 10 år.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At Husbanken og Landbruksbanken må dekke 70% av anleggskostnadene.

-At lån etter en høyere sats bør kunne gis til boliger for husstander med funksjonshemmede medlemmer.

-At renten på statsbanklån holdes på et lavt nivå.

-At den alminnelige finansieringsordning har slike vilkår at de aller fleste klarer å finansiere sin bolig uten bostøtte. Bostøtteordningen bør imidlertid beholdes for husstander med spesielt vanskelig økonomi, herunder minstepensjonister og funksjonshemmede.

-At Husbanken fortsatt yter ervervslån til kjøp av leiegarder som omgjøres til borettslag, dannet av beboerne. At PSV-ordningen (Lån på Spesielle Vilkår) opprettholdes, men at administrasjonen overføres fra Husbanken til de private kredittinstitusjoner.

-At finansieringen av fornyelse av eldre boliger i prinsippet bør kunne skje til samme betingelser som for nybygging.

DEN SAMISKE BEFOLKNING

De almenne samfunnstiltak må komme samene til gode på like fot med den øvrige befolkning. Samene må også ha muligheter til materielt og kulturell utvikling på eget grunnlag. Det må ikke gjøres inngrep i bruksområdene på en slik måte at grunnlaget for samenes primærnæringer blir svekket.

Gjennom styrking av samiske organer må samene gis større innflytelse på planlegging og tiltak som angår dem.

For å fremme full jamstilling for den samiske minoritet, går Senterpartiet bl.a. inn for:

-Bedre samordning og planlegging av tiltak innen sentral og lokal forvaltning som særlig angår samene.

-At Norsk Sameråd eller et tilsvarende organ blir satt i stand til å virke som et aktivt rådgivende organ i saker av betydning for samene.

-At de næringer som er særlig viktige for tradisjonell samisk bosetting og kultur, blir styrket gjennom økt forskning og forsøk, og ved støtte til organisasjonsarbeid og kurs. Dette gjelder i særlig grad reindrift, jordbruk/fedrift, fjordfiske, utmarksnæringer og håndverk/husflid.

-At en større del av produktene fra primærnæringene blir foredlet innen de områder hvor de produseres.

-At det tas vare på reindriftens beiteområder og flytteveier. I de tilfelle hvor arealer må avgis av hensyn til samfunnets felles behov, bør nye arealer åpnes for reindrift der dette er mulig.

-At jordbruksnæringen i samiske områder sikres tilfredsstillende beiterett på statens grunn.

-At det planmessig utvikles et variert næringsliv i samebygdene slik at flere kan få arbeid og gjøre en samfunnsinnsats i områder der de har sine røtter.

-At Utviklingsfondet for de samiske områder styrkes og dets virkefelt utvides til flere bosettingsområder.

-Å bygge opp et samisk kulturfond.

-At arbeidet med læreplaner og lærebøker for samisk språk og kulturfag videreføres.

-At det utdannes tilstrekkelig med samiskkyndige lærere.

-At samisk språk styrkes gjennom offentlig støtte til utgivelse av litteratur og utvidet bruk av massemedia. Det fastsettes lovregler som kan sikre minoritetsspråkets plass i skolen og i lokalforvaltningen i samisk-språklige områder.

-Det nordiske samarbeidet vedrørende samene føres videre.

KRIMINALPOLITIKK

Senterpartiet ser med bekymring på den økende kriminalitet i samfunnet og ser særlig alvorlig på den store ungdomskriminaliteten. Kriminalitet er ofte et resultat av et utrivelig, upersonlig og kaldt miljø uten rotfeste, kontakt og positive utfordringer.

Et levende lokalmiljø hvor ungdom tidlig spiller en selvstendig og aktiv rolle en forutsetning for å redusere kriminaliteten både i by og bygd.

Senterpartiet vil derfor arbeide for at en på alle plan i samfunnsutviklingen setter hensynet til trygghet og trivsel for den enkelte i sentrum.

Senterpartiet vil ellers arbeide for:

-At barnevernet bygges ut for på en fullgod måte å kunne ta seg av all ungdom som trenger hjelp. Det bør bygges ut et hjelpeapparat med alternativ til fengsling. Et alternativt hjelpeapparat må bygges tilstrekkelig ut for at den kriminelle lavalder kan heves i løpet av perioden.

-Å styrke politi- og lensmannsetaten slik at etterforskningen av kriminalitet blir effektivisert, og slik at den enkelte borger kan kjenne seg trygg mot kriminelle overgrep. Større oppklaringsprosent av kriminelle handlinger vil ofte motvirke kriminalitet bedre enn strenge straffereaksjoner.

-Å utbygge ordningen med lokalpoliti i de større byene.

-Å beholde og styrke lensmannsetaten i hele landet.

-En samlet gjennomgåelse av straffereaksjonene i forbindelse med revisjon av lovgivningen, med sikte på en bedre tilpassing av straffeutmålingene.

-Å bedre miljøet i fengslene så langt som mulig når det gjelder skoletilbud, arbeidsoppgaver og positive fritidstiltak.

-At soning av straff under friere forhold som åpne anstalter og arbeidsleire utvikles, særlig som et ledd i arbeidet med å lette overgangen fra fengsel til et liv i frihet. Samfunnstjeneste som alternativ straffeform bør prøves ut også her i landet.

-At kriminalomsorg i frihet utbygges og effektiviseres for å redusere bruk av fengsel, og at ettervernet styrkes.

-At ansatte i fengslene får utdanning og arbeidsvilkår som står i forhold tildet krevende og ansvarsfulle arbeidet de er tillagt.

-At de som blir offer for kriminalitet må få rimelig hjelp og erstatning forskade og tap de blir påført.

-At kapasiteten til domstoler og soningsanstalter økes.

-At forebyggende kriminalitetsutvikling prioriteres ved blant annetopprettelse av konfliktråd. Kommuner som ikke allerede har opprettet konfliktråd, oppfordres til å opprette slike.

ARBEIDSMILJØ

Arbeidet er en sentral del av et menneskets liv. Miljøet på arbeidsplassen vil derfor ha avgjørende betydning for den enkeltes livssituasjon. Ny teknikk ognye produksjonsmetoder gjør at det må settes strenge krav til arbeidsmiljøet og vernet av arbeidstakernes liv og helse. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at den enkelte kan yte sitt beste i arbeidssituasjonen. Arbeidsmiljøet er vesentlig for forebygging av

helseskader.

For å nå dette mål, må det skapes et aktivt og tillitsfulltsamarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At arbeidsmiljølovgivningen blir tilpasset særpreg i de forskjellige yrker og næringer. Overtidsbestemmelsene mykes opp.

-At arbeidsmiljøforskningen styrkes.

-En styrking av arbeidstilsynets distriktskontor, slik at de i større grad kan fungere som servicekontor både for arbeidsgiverne, arbeidstakerne og familiebedrifter.

-At også arbeidslivsorganisasjonene gjennom opplysning og mer direkte tiltak i større grad skal arbeide for at den enkelte tar vare på sin egen helse.

-At arbeidstida blir gjort mer fleksibel innenfor bransjer der det lar seg gjennomføre rent praktisk.

-At innføring av ny teknikk på arbeidsplassene skjer i nært samarbeid med de tilsatte og at dette medvirker til å skape bedre arbeidsmiljø.

INNVANDRINGSPOLITIKK

Flyktninger som kommer til vårt land, bør tas hånd om av sin nye hjemkommune fra starten av. Den enkelte kommune må selv bestemme hvor mange flyktninger og fremmedarbeidere den ønsker å ta imot.

Senterpartiet vilarbeide for at flyktninger og fremmedarbeidere kan sikres likeverdige kår og muligheter i forhold til nordmenn, med de rettigheter og plikter det innebærer. I dette arbeidet er gjensidig informasjon, respekt og toleranse av grunnleggende betydning.

Innvandrerne må gis reellemuligheter til å fungere som likeverdige medlem mer av det norske samfunn. Som et ledd i dette bør en legge vekt på å bryte ned språkbarrierer.

Senterpartiet vil gå inn for:

-Økt innsats for å gi tilfredsstillende bolig- og arbeidstilbud.

-Å gi flyktninger, som skal til Norge, tilbud om informasjon og undervisning mens de er i interneringsleir.

-Å øke forståelsen for flyktningenes og innvandrernes situasjon og styrke deres

muligheter i arbeidslivet gjennom holdningsskapende arbeid.

-Å sikre innvandrernes medbestemmelse ved økt samarbeid mellom deres

organisasjoner og det offentlige.

-Bedre rettssikkerheten for innvandrere ved utforming av klarere regler.

-At innvandringsstoppen praktiseres lempelig med tanke på gjenforening av familier.

-Bedre undervisning i skoleverket om andre kulturer og minoritetsgrupper.

-Å bedre innvandrernes muligheter til å utøve egen kultur og religion.

Ressursforvaltning

Ressurspolitikk - Miljøvern

Samfunnsplanlegging må baseres på at naturressursene er begrensede, og at hver generasjon har ansvar for å forvalte disse slik at kommende slekter får noe å leve av og et godt miljø å leve i.

-Arbeidet med å utarbeide nasjonale ressursregnskap og ressursbudsjetter må fortsette. Dette materiale må legges til grunn for den økonomiske langtidsplanlegging.

-Jordvernet må styrkes. Økonomiske virkemidler som bl.a. jordvernfond tas i bruk for å stimulere til utbygging på uproduktiv mark.

-Forvaltningen av vannressursene gis høyere prioritet.

-Det må satses mer på resirkulering av ressurser.

Miljøvernet må styrkes. Trusselen mot vårt livsmiljø er tiltakende og må møtes med tilstrekkelige virkemidler. Kampen mot forurensingene blir derfor den viktigste oppgaven innen miljøvernpolitikken.

Det må føres en aktiv naturvernpolitikk. Verneverdige områder må fortsatt sikres mot inngrep. Ved etablering av verneområder må grunneiere sikres full erstatning. Den viktigste innsatsen på dette området må skje ved at hensynet til naturvern bringes sterkere inn på alle samfunnsområder. Naturvernet skal ikke bare omfatte vern av uberørt natur, men i økende grad også verdiene i kulturlandskapet.

-Sur nedbør er i dag en stor trussel mot natur og miljø. Norge må fortsatt føre en aktiv linje med sikte på å oppnå internasjonale avtaler som forplikter landene til å gjennomføre utslippsreduksjoner av S02 med 50 % innen 1993, i forhold til situasjonen i 1980.Norge må selv gjennomføre en slik reduksjon innen dette tidsrom.

-Det gjennomføres et statlig program for kalking av vassdrag.

-Tiltak mot bilforurensingen trappes opp, særlig med sikte på miljøforbedringer i områder med stor trafikk. Avgiftspolitikken brukes aktivt i dette arbeidet.

-Det må arbeides aktivt for å redusere bruken av miljøgifter i tilknytning til matvareproduksjonen.

-Rensing av kommunale utslipp vil kreve stor innsats i tida fremover. Dårlig ledningsnett og manglende utnyttelse av renseanlegg tilsier et høyere ambisjonsnivå i forurensingspolitikken. Det må legges opp til et jevnt aktivitetsnivå, slik at problemene ikke skyves over til neste generasjon.

-Miljøvernforskningen må bli tilført flere ressurser.

-Oljevernberedskapen gjøres bedre.

-Det gjennomføres betryggende konsekvensanalyser med hensyn til miljø- og fiskeriinteresser før vedtak om leteboring etter olje fattes.

-Arbeidet mot landbruksforurensing intensiveres.

-Det må bygges opp livskraftige laksestammer i elvene.

DISTRIKTSPOLITIKKEN

Hovedmålet for Senterpartiets distriktspolitikk er dette:

-Vern om og styrking av et desentralisert bosettingsmønster. Likeverdige levekår sikres for folk i alle deler av landet.Nærhet mellom bosted og arbeidsplass er et grunnleggende utgangspunkt: Dette mål skal i størst mulig utstrekning oppnås innen hver enkelt kommune, det er her frontlinjen for å bevare bosettingen går. Dagpendlingsregioner kan ikke tillates å erstatte dette utgangspunktet. Distriktspolitikken skal gi den enkelte større valgfrihet, hindre tvangsflytting og minske avstander. Samspillet mellom sentrum og et levedyktig omland må forsterkes. Nødvendige omstillinger og bruk av ny teknologi skal styrke utviklingen av distriktene, ikke bidra til en ny sentraliseringsbølge.

l arbeidet for å ta hele Norge i bruk må sysselsetting, helse- og sosialpolitikk, kultur- og nærmiljøpolitikk ses på som et hele som ikke må splittes.

Senterpartiet går inn for:

-At det lokale tiltaksarbeid styrkes, bl.a. ved at det opprettes lokale utviklingsfond i kommunene. Et slikt fond skal koordinere samarbeid mellom kommuneetaten, næringsliv og lokale banker med sikte på utvikling av nye tiltaksideer. Fondet skal søke kontakt med forskningsmiljøer og arbeidsmarkedsetaten og kunne være et redskap for mer effektiv utnyttelse av sysselsettingsmidler .

-At næringsliv i distriktene gis bedre konkurransevilkår ved bevisst reduksjon av alle former for avstandskostnader. Utjevning av bensinpris og teletakster og reduserte ferjetakster er viktige krav i en slik sammenheng. Den regionale transportstøtten utbygges.

-At arbeidsgiveravgiften trappes ned med bibehold av den geografiske differensiering. Avgiften fjernes helt for områder i laveste sone og reduseres i øvrige soner.

-At primærnæringene fortsatt spiller en aktiv rolle i distriktspolitikken. Senterpartiet kan på denne bakgrunn ikke akseptere Bygdeutvalgets forslag til reduksjon av overføringene til primærnæringene.

-At det satses bevisst på havbruk/akvakultur, skogbruk, reiseliv og informasjonsteknologi. Oljepolitikken må gi et større bidrag til distriktspolitikken.

-At industribedriftene i Distrikts-Norge skal kunne hevde seg i konkurransen med bedrifter i sentrale strøk og i utlandet. Dette medfører at bedriftene må få anledning til å dra fordeler av ny teknologi, bl.a. gjennom en forskningspolitikk som sikrer dette.

-At utlånsrammen til Distriktenes Utbyggingsfond økes.

-At det regionale forsknings- og utviklingsarbeid styrkes som et viktig grunnlag for nærings- og kulturutviklingen.

Energipolitikk

Senterpartiet legger vekt på en energipolitikk som gjør det mulig å gi varig vern av våre mest verneverdige vassdrag. Samlet Plan for gjenværende vassdrag skal ha status som styringsredskap ved den framtidige vasskraftutbygging. Det vurderes innført erstatning for fredning av vassdrag, og bruk av distribusjonsforsyning som alternativ til kraftutbygging.

Forvaltning av energiressursene blir stadig viktigere. Vi må øke utnyttelsesgraden av energien. Derfor må energiøkonomisering bli en hovedsak. Vedhjelp av ENØK-tiltak vil det være mulig å redusere utbyggingen av vassdrag. Senterpartiet går inn for en stabilisering av det samlede energiforbruk i 1990-årene. Planleggingsmålet for elektrisitetsforbruket ved utgangen av dette ti-år settes til 105 TWh. Arbeidet med å utvikle alternative energikilder må fortsette. Den årlige forskningsinnsatsen på dette felt må økes betraktelig i forhold til nivået i de seneste årene. Senterpartiet går imot innføring av kjernekraft i Norge.

Kraftpriser og oljepriser utjevnes mellom de ulike landsdeler. Elektrisitetsverkene bør omdannes til energiverk med en samlet administrasjon for produksjon og fordeling.

Energiøkonomisering

Energiøkonomisering (ENØK) demper veksten i energiforbruket, bidrar til å utnytte ressursene bedre, frigjør energi der den trengs, er mer lønnsom enn kraftutbygging, skaper nye arbeidsplasser i distriktene og øker vårberedskap.

Senterpartiet vil på denne bakgrunn gå inn for at en gjennom ENØK sparer inn omlag 8 TWh pr. år innen 1990, fordelt på olje og elektrisk kraft. For å nå dette målet, må det satses både organisasjonsmessig og gjennom finansielle virkemidler.

Senterpartiet går inn for:

-Å utarbeide en plan for energiøkonomisering der tiltak fra sentrale myndigheter samordnes med ENØK-arbeid i kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og organisasjoner. Denne må følges opp i form av årlige faste budsjetter.

-At bevilgningene til energiøkonomisering over statsbudsjettet trappes vesentlig opp i de kommende år gjennom en omprioritering av midler fra kraftutbygging til energiøkonomisering, ved at ENØK-tiltak kan finansieres gjennom partialobligasjonslån og gjennom økte lånerammer for ENØK i statsbankene.

-At det ved tildeling av statskraft til energiverkene blir stilt krav om gjennomføring av ENØK-potensialet i leveringsområdet.

-Å gjeninnføre ENØK-lånet for eksisterende boliger. Tiltak for bedret isolering kombinert med riktig ventilasjon i bygninger bør premieres.

-Å revidere byggeforskriftene slik at de i sterkere grad stimulerer til energiøkonomisering.

-Å utarbeide et program for energiøkonomisering i offentlige bygg og næringsbygg. I tilknytning til dette må en legge økt vekt på opplæring av de som er ansvarlig for driften av anleggene.

-At fylkene stimuleres til å opprette ENØK-fond, og at det etableres rådgivningstjeneste for energiøkonomisering og fleksibel energibruk/fjernvarme på fylkes- eller regionalt plan.

-Å utarbeide en totaloversikt over mulighetene for energiøkonomisering basert på overskuddsenergi fra industrien. Aktuelle forbrukergrupper må gis rimelig konsulentbistand om slike tiltak.

-Å kartlegge sysselsettingsmulighetene ved energiøkonomisering etter bransje, landsdel og sesong på året.

-Å ruste opp eksisterende kraftverk, bl.a. ved fornyelse av umoderne tekniskutstyr .

-Å utvikle mer effektive overføringssystemer for elektrisk kraft, særlig lavspentoverføringene som står for en betydelig del av linjetapene.

Energiforskning

Det bør utarbeides et nasjonalt forskningsprogram for utvikling av supplerende energibærere. I dette programmet bør inngå:

-Utarbeidelse av konsekvensanalyse ved bruk av alternative energikilder.

-Utvikling av alternativer til tradisjonelle energibærere, særlig varmepumpe og bioenergi, basert på norske forhold.

-Prosjektering og bygging av forsøkshus der energibehovet dekkes av alternative energibærere; herunder opplegg for oppvarming ved hjelp av solvarme.

-Videre prosjektering av bølgekraftverk.

-Videreutvikling av mer energiøkonomiske prosesser i industrien.

-Tilrettelegging for at en større del av energiforbruket i framtida kan veksle mellom elektrisitet og andre tilgjengelige energibærere.

-Utvidet energiforskning på nordisk plan.

Energibruk i samferdselen

Senterpartiet går inn for:

-At biltyper med vesentlig lavere brennstoff-forbruk enn dagens standard bør få redusert kjøpsavgift.

-At en større del av persontransporten i byer og tettsteder tilstrebes utført av kollektive transportmidler.

-At det utvikles mer energiøkonomisk framdriftsmaskineri og friksjonsfrie skrogformer for å redusere brenselsforbruket i handels- og fiskerflåten.

OLJEPOLITIKKEN

Senterpartiet ønsker en oljepolitikk som i større grad forener virksomheten på norsk sokkel med utbygging av næringsliv og sysselsetting i fastlands-Norge.Ved en fortsatt fornorsking av oljevirksomheten, og ved at det skapes større næringsøkonomiske ringvirkninger på land, vil også forholdene legges til rette for økt bruk av oljeinntekter i norsk økonomi. Senterpartiet mener utvidelse av oljevirksomheten må bygge på fullgode konsekvensanalyser med hensyn til miljø- og fiskeriinteresser. Før vedtak om utbygging finner sted, må slike analyser foreligge. Utvinningstempoet må tilpasses slike overordnede mål. Det nåværende oljeutvinnings-tempo, med produksjon av 50-60 mill. tonn oljeekvivalenter, angir et realistisk planleggingsmål for den videre utvikling. Utvinningen av olje og gass må skje under samfunnsmessig styring og folkevalgt kontroll.

Senterpartiet vil gå inn for at:

-Norsk næringsliv og forskning stimuleres til å skaffe seg ledende posisjoner innen sokkelteknologi. Områder som konstruksjon, plattformproduksjon, dypvannsteknologi, korrosjonsbeskyttelse, petroleumsteknologi, kommunikasjonssystemer og sikkerhetsopplæring ligger godt til rette for en slik satsing.

-Utvinningsgraden på enkelte felt økes. Dette kan skje ved utvikling av nye typer konstruksjoner og utvinningsmetoder . For å styrke norsk kompetanse på dette felt, bør myndighetene sette i gang et større forskningsprogram. Myndighetene bør stille krav til selskapenes utviklingsplaner, slik at en best mulig ressursutnyttelse sikres.

-Statoil skal stå sentralt i norsk oljevirksomhet. l tillegg til dette bør det utvikles norske oljemiljøer som kan bidra til effektiv konkurranse, samt sprednmg av makt og risiko.

-Oljeselskapene skal følge effektivt opp bestemmelser som gjelder for opprydding og fjerning av installasjoner som ikke lenger er i bruk. Det bør avsettes årlige beløp til dette arbeidet. Det utarbeides et program for nyttegjørelse av materiell som etter hvert tas ut av bruk.

-Oljevirksomheten må styres slik at den distriktspolitiske effekt sikres. Alle kystfylker med olje på kontinentalsokkelen må få del i denne virksomheten.

-Oljeselskapene må forplikte seg til å følge opp konsesjonsvilkårenes forutsetninger om bruk av lokale varer og tjenester.

Næringspolitikken

Vi står overfor store utfordringer:

Den viktigste oppgaven er å ivareta en allsidig næringsstruktur.

Det er behov for omstilling og ny vekst. Bare et aktivt samspill mellom privat og offentlig virksomhet kan sikre dette. Vi må bedre ivareta nye muligheter som åpner seg:

-Det må etableres programmer for en konsentrert og samordnet innsats fra industri, myndigheter og forskningsmiljøer. Dette gjelder områder som f.eks. fjord- og havbruk, undervanns olje- og gassproduksjon, informasjonsteknologi og automatisering.

-Norsk industri og forskning bør gjennom leveranser til oljevirksomheten gis anledning til å utvikle nye teknologiske løsninger. Disse vil i neste omgang representere konkurransefortrinn innen landbasert virksomhet. En større del av norske industribedrifter bør kunne dra nytte av utviklingen innen petroleumssektoren .

-Det bør i sterkere grad stimuleres til industrielle nyetableringer med utspring i teknologiske forskningsmiljøer. Det opprettes etableringsselskaper og andre ordninger som fremmer oppstarting av nye bedrifter.

-Kontakten lokalsamfunn - forskningsmiljøer bygges ut . ldeer til virksomhet i lokalmiljøet kan mer systematisk letes fram, bl.a. ved søkekonferanser der forskningskompetanse og lokalkunnskap kombineres.

Industri og håndverk

Lønnsomheten i bedriftene må sikres. Forskning, utvikling og utdanning må brukes bevisst for å heve kvaliteten på norsk industriproduksjon og for å gi grunnlag for ny virksomhet. Foredlingsgraden på norske produkter må økes.

Gjennom skatte- og avgiftspolitikken, investeringspolitikken og ved spesielle tiltak må en styrke de små og mellomstore bedrifters plass i industribildet. Disse bedriftenes forutsetninger for å utvikle høyteknologisk kompetanse og ta i bruk moderne forskningsresultater, må styrkes. Likeledes må personellet i slike bedrifter få anledning til å gjennomgå kurs i markedsføring på gunstige betingelser.

lndustriell knoppskyting, særlig i distriktene, må stimuleres. Det bør ytes økonomisk støtte til større bedrifter som ønsker å desentralisere deler av sin virksomhet.

Nordisk industrisamarbeid må bygges videre ut. Dette gjelder både produksjons- og lisenssamarbeid og andre industripolitiske tiltak der en betrakter Norden som ett marked.

Senterpartiet ser det som et problem ategenkapitalen i industrien er for liten.Dette reduserer handlefriheten til bedriftene, og gjør samtidig lokalsamfunnene mer avhengig av det samlede kredittsystem. Med den sentralisering somharfunnet sted innen kredittsektoren, vil en lav egenkapital innebære ensentralisering av avgjørelsesmyndigheten over viktige industripolitiske disposisioner.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At ulike industripolitiske tiltak i størst mulig grad gjennomføres i samarbeid mellom myndighetene og næringens organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

-At det utarbeides og iverksettes et eget aksjonsprogram for mindre og mellomstore bedrifter. Det må legges særlig vekt på avgiftslette, styrking av markedsføringen, økonomi og ledelse, samt utbygging av finansieringsordninger.

-At industripolitikken tilpasses målsettingen om stabilisering av energiforbruket .

-At arbeidsgiveravgiften trappes ned, og fjernes i laveste sone.

-At det føres en aktiv politikk for hjemkjøp av utbytteaksjer.

-At avsetningsmulighetene til konsolideringsfond økes.

-Å bygge videre ut den offentlige veiledningstjenesten i distriktene, spesielt i Nord-Norge.

-Å nytte etableringsloven sammen med distriktspolitiske stimuleringstiltak for å fremme en industriutvikling i tråd med de samfunnsmessige mål.

-At bedriftene ikke må pålegges rutinemessige arbeidsoppgaver fra det offentliges side ut over det som er strengt nødvendig, fordi slikt arbeid belaster en fra før av svakt utbygget administrasjon, særlig i småbedriftene.

-Norsk eksportmarkedstøring bør styrkes. Kursvirksomheten overfor næringslivet på dette området må trappes opp.

-Norske landbruks- og fiskeriprodukter må videreforedles for å møte behovene i nye markeder.

Primærnæringene

Forvaltning av fornybare ressurser er et viktig fellestrekk ved primærnæringene jordbruk, hagebruk, skogbruk, utmarksnæringer, fiske, fangst og akvakultur.

Vår ernærings- og matforsyningspolitikk må utformes med tanke på den internasjonale matvaresituasjon. I en verden der sult og feilernæring fortsatt er det altoverskyggende problem, har de rike land en moralsk plikt til å arbeide for en bedre nasjonal selvforsyning av matvarer.

Primærnæringene skal:

-Sørge for en forsvarlig selvforsyning av matvarer.

-Danne grunnlaget for desentralisert næringsliv og bosetting.

-Sikre vår beredskap.

-Gjøre det mulig å utnytte ressursene i distriktene.

Primærnæringene vil fortsatt være det bærende fundament for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Senterpartiet vil understreke den viktige rolle som kombinasjons- og deltidsbruk spiller i distriktspolitikken.

Det er et mål for Senterpartiet å arbeide for å skaffe sikkert økonomisk grunnlag til å opprettholde dagens antall driftsenheter i landbruket. Økonomisk sikkerhet er en forutsetning for opprettholdelse av en reell eiendomsrett.

Senterpartiet vil at:

-Eiendomsretten til jorda skal sikres for de aktive yrkesutøverne.

-Arbeidsmiljøet bedres, slik at yrkesskadene blir redusert.

-Mulighetene for yrkeskombinasjoner som kan medvirke til å opprettholde mindre produksjonsenheter må bedres.

-Det settes i verk selektive tiltak med sikte på å redusere de store renteutgifter som bruk utbygd etter 1980 belastes med.

-Vår selvforsyningsgrad av matvarer økes bl.a. ved at norsk grovforproduksjon stimuleres og at bruken av importert kraftfor begrenses.

-Ved lokalisering av samvirkebedrifter må det tas distriktspolitiske hensyn.

Samvirkeorganisasjonene i landbruk og fiske må ha en sterk og trygg plass i næringslivet vårt. Dette er nødvendig for å sikre inntektene og den økonomiske framgang i disse basisnæringene, og gi forbrukerne en stabil og kvalitativt god tilgang på matvarer.

Jordbruk og hagebruk

Senterpartiet går inn for:

-At målsettingene i landbrukspolitikken står ved lag.

-At ektefellene kan dele fellesinntekten slik at den virkelige arbeidsdeling på brukene er uten øvre begrensning.

-At jenter med odelsrett blir stimulert til å utnytte de rettigheter de har for å kunne overta eiendommen.

-At det blir mulig å avsette jord- og skogbruksinntekter i et spesielt fond for den enkelte gård. Dette for å utjevne store årlige svingninger i inntekten og slik sikre at alle ressurser på gården blir sett på som en inntektsmessig helhet.

-At landbruket blir tilført den nødvendige langsiktige lånekapital fra Statens Landbruksbank og Landkreditt for å nå de mål som er satt for næringen.

-At det gjennomføres større grad av inntektsutjamning i landbruket mellomdistrikter og bruksstørrelser, og ikke minst mellom utbyggingsbruk og etablerte bruk.

-At en gjennom landbrukspolitikken hindrer utvikling av så store enheter i husdyrproduksjon og plantedyrking at en river grunnlaget vekk for vesentlige deler av vår landbrukspolitikk.

-At en jamstiller kombinasjonsbruk med bæredyktige enheter når det gjelder offentlige låne- og tilskuddsordninger.

-Å øke bevilgningene til ferie- og avløserordning, slik at tilbudet ikke svekkes.

-Å opprettholde en fri og selveiende bondestand bl.a. ved å fastholde kravet om bo- og driveplikt ved eiendomsovertakelse. Rimelige dispensasjonsordninger for å hindre utilsiktede virkninger må inngå i dette.

-Drivstoffsikring på det enkelte gårdsbruk for ett års forbruk som et ledd i den generelle beredskap. Ekstrakostnadene dekkes ved statlige tiltak.

-At prestegårdene selges til aktive jordbrukere der det fortsatt skal drives jordbruk/skogbruk.

-Å arbeide for et jordbruk som i minst mulig grad har behov for kjemiskemidler.

Utmarksnæringene

Våre utmarksområder har stor verdi som rekreasjons- og trivselsfaktor i vårt samfunn. Disse verdiene må vernes. Flest mulig må gis anledning til å drive friluftsliv og få del i naturopplevelser.

Utmarksarealene må ses som en del av landbrukets totale produksjonsgrunnlag. Aktiviteter som jakt, fiske, utleiehytter og camping og andre former for bygdeturisme må først og fremst utvikles med sikte på å styrke de enkelte bruk, og til fordel for de lokalsamfunn hvor utmarksressursene finnes.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At utmarksnæringen blir likestilt med andre grener av landbruket når det gjelder forskning, undervisning, veiledning og kapitaltilførsel.

-At når verdifulle naturgoder, som f.eks. vassdrag og større utmarksarealer blir båndlangt i en kommune av hensyn til almenesamfunnsinteresser, bør det skaffes lovhjemmel for at grunneier/vertskommune kan ytes erstatning, f.eks. ved årlige konsesjonsavgifter.

Skogbruk

En sterk og bevisst utnytting av skogressursene vil styrke næringsgrunnlaget i landbruket, bedre sysselsetting i distriktene og sikre råstoffgrunnlaget til de treforbrukende industriene. Skogbruket må få en mer sentral plass i landbrukspolitikken.

En vesentlig del av skogen eies og drives sammen med jordbruk. Økt satsing på skogen vil for mange bruk og i store deler av landet være det beste alternativ for videre utbygging og produksjon uten fare for tapsbringende overproduksjon .

Økt avvirkning må følges opp av aktive skogkulturtiltak med siktemål å øke produksjonen av trevirke. Det må settes inn tilstrekkelige virkemidler for å nå dette målet.

Det er små motsetningsforhold mellom et aktivt, reproduserende skogbruk og et meningsfylt friluftsliv og naturvern.

For å oppfylle målsettingen for skogbruket, vil Senterpartiet arbeide for:

-Økt offentlig innsats til skogkulturarbeider i alle deler av landet.

-Økt offentlig innsats til utbygging og opprustning av skogsvegnettet.

-Økt offentlig innsats i registrerings- og driftsplanarbeidet.

-Ethandlingsprogram for skogbruket i de skogsvake strøk.

-En fortsattutbygging og modernisering av skogsindustrien som sikrer gode avsetningsforhold og priser for virket. Innen de skogsvake strøk av landet må samfunnet gjennom transportstøtte og bistand til en gradvis utbygging av skogsindustrien sikre avsetningen og prisgrunnlaget for skogsproduksjonen. Det må kanaliseres virkemidler til en intensivert informasjon/opplæring om skogbruk som næring.

-Større satsing på forskning og markedsføring.

-At virket fordeles slik at det blir reell konkurranse om tømmeret.

-At yrkesopplæringen i skogbruket styrkes og desentraliseres på linje med andre fag i videregående skole.

-At samarbeidstiltak i gardsskogbruket styrkes. Der forholdene ligger til rette for det, bør offentlig skog nyttes til strukturforbedringer i landbruket.

-Større lokal innflytelse over forvaltning av Statens skogeiendommer. Slike eiendommer bør betraktes som lokale ressurser og primært utnyttes med sikte på å styrke lokalsamfunnet. Statsalmenning bør kunne omgjøres til bygdealmenning for å gi sterkere lokal innflytelse.

-At arbeidet med en bedre utnytting av de energiressurser som ligger uutnyttet i skogen blir stimulert.

-Samvirke mellom skogeiere om utnyttelse av arbeidskraft stimuleres, slik at mulighetene for fast sysselsetting økes.

Fiske og fangst

Senterpartiet vil arbeide for et effektivt vern om fiskeressursene, ved at tilstrekkelig fangstreguleringer blir tatt i bruk. I denne sammenheng er det viktig med en effektiv overvåking av fiske med trål og not slik at områder hvor det er innslag av yngel i fangstene kan avstenges for fiske med slike redskaper. Forskning om havets ressurser må styrkes, slik at en får bedre kjennskap til konsekvensene av for stor beskatning eller for stor vekst i enkelte bestander/arter.

Det internasjonale samarbeid om vern av fiskeressursene og reguleringer av fiske må styrkes. Det må arbeides for at alle landene i fiskerisamarbeidet fortløpende legger fram tilfredsstillende dokumenterte fangststatistikker slik at en blir i stand til å føre god nok kontroll med at kvoteavtaler og fiskeforbud blir overholdt.

Kystvakten må styrkes slik at den blir i stand til å føre en tilfredsstillende kontroll med fisket i norske soner. Det må spesielt legges vekt på å kontrollere det økende internasjonale rekefisket i Svalbardsonen.

Norge må intensivere arbeidet med å få internasjonal anerkjennelse for retten til også å kunne begrense/regulere det internasjonale fiske på ikke kvoteregulerte ressurser i Svalbardsonen.

Det må legges vekt på å opprettholde en variert og moderne fiskeflåte med sikte på en rasjonell utnyttelse av våre fiskeressurser. Fangstteknologi, behandling og transport må utvikles slik at en oppnår best mulig kvalitet på råstoffet.

Fiskeindustrien må moderniseres slik at den blir i stand til å utvikle nye produkter og utnytte råstoffet på best mulig måte. Dette er viktig for å vinne nye markeder med sikte på å øke utbyttet for fiskerinæringen. Innsatsen i forskning og produktutvikling må styrkes.

Strukturen i fiskeindustrien må være tilpasset bosettingsmønstret. Mindre fiskemottak og konvensjonell produksjon må gis tilfredsstillende rammebetingelser, slik at en sikrer fiskemottak i mindre fiskevær.

Fiskeeksporten må organiseres ut fra rasjonelle hensyn innen de ulike sektorene og slik at eksportbedriftene blir effektive enheter med et godt samarbeid for å styrke fiskerinæringens konkurranseevne på markedene.

Takten i nybyggingen av fiskefartøyer må økes. Hensynet til sikkerhet, arbeidsmiljø og alder på flåten i dag gjør at kyst- og bankflåten må prioriteres i tiden framover. Det må skapes bedre finansieringsbetingelser.

Senterpartiet vil arbeide for at:

-Oppvekstområder for ungfisk vernes ved nødvendige fangstreguleringer.

-Det gis støtte til tiltak som kan skape jevnere produksjon, f.eks. dobbeltfrysing, og lagringsordninger for råstoff.

-En større del av fiskeressursene blir foredlet i Norge og at en gjennom støttetiltak stimulerer til utnyttelse av nye fiskeslag.

-Vår havgående flåte tilpasses et nivå som står i forhold til fiskeressursene på lengre sikt.

-Økte midler blir stilt til rådighet for bygging og drift av lineegnesentraler, samt ror- og egnebuer.

-Fiskarbanken gis tilfredsstillende utlånsrammer, og at finansieringsbetingelsene tilpasses bedre flåtens inntjeningsevne.

-Det innføres investeringstilskudd ved fornying av fiskeflåten.

-Det opprettes nødvendige kondemneringsordninger for flåten og anleggene i land.

-Det vurderes innført en skattefri avsetningsordning for fiskebåteiere.

-Mandatet for den faste havarikommisjon for fiskeflåten utvides til å omfatte alle alvorlige ulykker.

-Fangst av sel og hval holdes på et biologisk og økologisk forsvarlig nivå.

-Det utarbeides en fornyingsplan for fiskeflåten. Fiskarbankens utlånsrammer tilpasses denne. Kystfiskeflåtens framtid sikres.

-Rettledningstjenesten bygges ut, bl.a. ved at det opprettes faste kontordageri fiskerikommunene.

-Kystselbestanden holdes på et rimelig nivå.

-Det blir gjennomført sterkere kontroll med utenlandske fiskere i norsk sone.

-Arbeidsmiljøet i fiskenæringen må bedres.

-Kontrollen med oljevirksomheten styrkes, særlig med sikte på å unngåforsøpling av havbunnen i viktige fiskeområder.

-Fiskerne gis full erstatning for avbrudd i fiske som følge av skader de påføres av oljevirksomheten. Saksbehandlingen ved slike saker forenkles.

Fiskeoppdrett

Fra naturens side ligger forholdene i Norge godt til rette for akvakultur og havbruk. Næringen bærer i seg muligheter til å bli en svært viktig faktor for nye arbeidsplasser, vekst og utvikling, spesielt i kystdistriktene.

Ved tildeling av konsesjoner for oppdrett av fisk, må det legges avgjørende vekt på å sikre arbeidsplasser i områder som blir rammet av svikten i fiskeressursene. Det er dessuten viktig at det blir satset på mindre enheter, og at forholdene blir lagt til rette for at oppdrett kan drives i kombinasjon med fiske eller jordbruk.

Fiskeoppdrett-næringen må fortsatt samordnes og utvikles med utgangspunkt i oppdrettsloven. Oppdrettsnæringens lovgrunnlag må omfatte alt oppdrett av fisk og skalldyr. Det bør stilles strenge krav til lokal forankring av eierinteressene, og en må sikre at driften som hovedregel forestås av eierne. Konsesjonsloven må opprettholdes som styringsredskap.

Fiskeoppdrett er en komplisert og krevende næring som stiller krav til gode faglige kvalifikasjoner hos utøverne. Det er samfunnets klare ansvar å følge opp med en styrking av forskning, utdannelse, veiledning og veterinærtjeneste.

HANDEL

Senterpartiet vil arbeide for å opprettholde en varieret struktur i norsk handelsnæring. Tendensen til konsentrasjon i varehandelen gjør at situasjonen for de mindre og mellomstore enheter må vies spesiell oppmerksomhet. Et lokalt handelstilbud bidrar til å trygge bosettingen og dekker viktige behov for nærservice i bygd og by.

Dette nødvendiggjør at nærbutikkens konkurranseevne styrkes bl.a. ved utbygging av driftsstøtteordninger og fraktgodtgjørelser. Dette vil kunne utjevne de ulike konkurransevilkår som i dag finnes innen varehandelen.

Senterpartiet går inn for:

-At den etablerte drifts- og investeringsordning for utkantbutikker utbygges.

-At de ulike service-behov i mindre lokalsamfunn ses i sammenheng og at post, tipping, vareekspedisjon og bensinsalg eventuelt kobles sammen med varehandel for å skape en levedyktig enhet.

-At markeds- og distribusjonsforskningen styrkes med sikte på økt produktivitet. Den offentlige FOU-innsats forsterkes i denne sammenheng.

-At selvstendig næringsdrivende f.eks. i handel, får rett til arbeidsledighetstrygd når behov foreligger.

-At konkurransen mellom ulike omsetningsformer og mellom de mindre og større bedrifter kan skje på likeverdige vilkår.

SKIPSFART

Skipsfarten er både direkte og indirekte en viktig faktor i norsk økonomi. Likeverdige konkurransevilkår i den internasjonale skipsfart er en forutsetning for norsk skipsfarts styrke. Både på det internasjonale og det nasjonale plan må norske myndigheter arbeide for å opprettholde konkurranseevnen til skipsfartsnæringen. Dette gjelder overfor de etablerte skipsfartsnasjoner, og må ikke være til hinder for at Norge skal gi faglig støtte til utviklingsland som ønsker å bygge opp egen skipsfart.

Det må være en hovedoppgave den ærmeste år å gjøre sjømannsyrket tryggere, og bedre arbeidsmiljøet for de som har sine arbeidsplasser på skip og borerigger.

Senterpartiet vil gå inn for:

-At Norge tilbyr samarbeid og faglig assistanse til utviklingsland som ønsker å bygge opp egen skipsfart.

-At de sosiale og velferdsmessige tiltak bygges ut med sikte på i størst mulig grad å likestille sjøfolk med ansatte i land.

-At arbeidsmiljøet og sikkerheten til sjøs underlegges de samme krav som ved virksomheten i land. Vernearbeidet om bord må utbygges og effektiviseres.

-At alle forhold som vedrører sikkerheten til sjøs tas opp til bred vurdering. Dette gjelder bl.a. kontrollen med skipenes sjødyktighet, kartlegging av farlige bølgeområder, forskningen og utdanningen i sikkerhets- og redningsarbeid.

-At Norge i internasjonale fora arbeider for at forurensinger fra skip og borerigger blir effektivt redusert og ansvarsforholdene klargjort.

Samferdsel

Kommunikasjonsårene skal bidra til å knytte de forskjellige deler av landet sammen og sørge for en lettest mulig transport av mennesker og tjenester både i tettbygde strøk og i spredt befolkede områder. Samferdselsnettet må bygges ut videre, både for å styrke den personlige velferd og for å bedre næringslivets konkurranseevne. l flere strøk av landet er personbilen et helt nødvendig kommunikasjonsmiddel. Det må derfor utvises forsiktighet med å beskatte ytterligere bruk av personbil.

Vegnett

Senterpartiet går inn for å:

-Bygge ut alle riksveger innen 1990 til å tåle 10-tonns akseltrykk hele året.

-Videreføre arbeidet for utbedring av rasutsatte vegstrekninger og oppgradering av bæreevnen på fylkesveger.

-Erstatte kortere fergesamband, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, med bruforbindelser .

-Gjennomføre bomvegprosjekter for viktige veganlegg som ellers ikke ville ha latt seg gjennomføre i løpet av de nærmeste årene og som det fra lokalt hold er oppslutning om.

-Fastsette ferjetakstene slik at en oppnår større kostnadslikhet mellom ferje- og vegtransport.

Luftfart

Arbeidet med å oppgradere sikkerheten ved våre flyplasser må fortsette, bl.a. gjennom ekstra sikkerhetssonen ved rullebaner, investering i moderne radaranlegg og bedre merking. Fornebu og Gardermoen bør i fellesskap utgjøre hovedflyplass i Østlandsområdet.

Kortbanenettet må bygges ut videre. Arbeidet med å bygge nye flyplasser i Værøy, Røst, Vefsn, Ryumsjøen, Bringelandsåsen, Valdres og Mjøsflyplassen må fullføres innen 1989.

Nord-Norge må sikres et bedre flyrutetilbud gjennom en bedre samordning mellom sivil og militær lufttransport. Det innføres støyrelaterte landingsavgifter. Av hensyn til bomiljø settes støygrenser ved større norske flyplasser.

Jernbane

-Arbeidet med å utnytte jernbanens fortrinn i nærtrafikken i de større byene må intensiveres.

-Skinnegangen på de mest trafikkerte strekninger bør rustes opp slik at reisetiden kan kortes ned.

-Jernbanens forutsetninger for å kunne avlaste vegnettet med tungtransport bør styrkes.

-Senterpartiet går inn for forlengelse av Nord-Norge-banen. Dette spørsmålet må tas opp og behandles i Regjeringens langtidsprogram for 1989-93.

Båt

Med Norges lange kyst og med en stor del av bosettingen lokalisert til denne, spiller sjøtransporten- særlig av gods- en dominerende rolle i vårt lands transportavvikling .

Det vil være behov for en distriktsvis samordning av rutegående sjø- og landtransport i kystdistriktene. Fraktefartøynæringen gis bedre rammebetingelser. Utbyggingen av hurtigbåter til betjening av lokale ruter må fortsette.

Post

Postsparebanken og spare- og forretningsbankene bør samordne sine tjenester med sikte på et mer ensartet betalingssystem.

-Postsparebankens utlånsbetingelser må bedres.

-Det bør skje en samordning av post- og teletjenester med sikte på en best mulig samlet utnyttelse av ny informasjonsteknologi.

-Det må innføres renter på postgiro.

Telekommunikasjoner

Senterpartiet vil allerede nå starte tilretteleggingen av et fremtidig avansert telenett med kapasitet til toveis overføring av levende bilder. Televerket må ha ansvaret for å bygge stamlinjene. Linjenettet må bygges ut, slik at det ikke oppstår konkurransevridning til skade for næringlivet i utkantene. Bygging av lokale kabelnett bør skje i konkurranse mellom Televerket og private. Minst halvparten av det eksisterende telenettet bør være digitalisert innen 1992.

En bør fortsatt ha bare ett televerk i Norge. En bør stimulere Televerket til fortsatt produktivitetsvekst. Målet må være å oppnå en årlig produktivitetsvekst på ca.5 % i løpet av hvert av de neste fire år. Prisen på teletjenester bør være lik overalt i Norge. Teletakstene må senkes.

Nye teletjenester i Norge bør bygges ut av Televerket og norsk næringsliv. Ved leveranser fra utenlandsk industri må en sikre norsk industri innsyn og rettigheter i de systemer som importeres.

Kollektivtrafikk

-Ordningen med minipriser for flyreiser bør opprettholdes, likeledes honnørrabatten og moderasjonsordningen for eldre, militære og studenter på alle reisemidler.

-Trafikkselskapenes rammebetingelser må endres slik at det gis sterkere økonomisk motivasjon for å drive effektivt.

-Kollektivtrafikken må settes i stand til å ta en større del av den daglige persontransport inn og ut av tettstedene.

-Utkantenes kollektivtilbud må styrkes, bl.a. ved fleksible ordninger med bruk av drosje/buss.

-Sommertakstene på ferjene må trappes ned med sikte på at de skal fjernes helt.

Bil- og trafikksikkerhet

-Myke trafikkanter må så langt mulig adskilles fra øvrig trafikk.

-Minst 10% av riksveginvesteringene må fortsatt avsettes til anlegg for myke trafikkanter.

-Trafikksikkerhetsforskningen må intensiveres.

-Sikkerhetsutstyr i biler må ikke avgiftsbelegges slik at det går utover sikkerheten.

Reiseliv

Reiselivsnæringen må tillegges økt vekt i tiden framover. Næringen har store vekstmuligheter, den vil kunne gi betydelige bidrag til sysselsetting- og verdiskapning. Den har en viktig rolle å spille i distriktspolitikken.

Reiselivsnæringen kan bidra til å gjøre Norge mer kjent i utlandet og på den måten også bane vei for mange typer eksportrettet arbeid. Dette er et viktig perspektiv som taler for økt innsats på området.

Senterpartiet vil gå inn for:

-En samferdselspolitikk som tjener reiselivsnæringen. Reduserte avstandskostnader er viktig i en slik sammenheng. Forbindelsene til og fra Norge må bygges ut. Det må også legges mer vekt på begrepet «turistvegnett», som bl.a. innebærer bruk av gamle traseer til turistformål.

-Økt satsing på markedsføring av Norge som turistland. Over en 3-års periode bør innsatsen komme på samme nivå som i våre nordiske naboland.

-At det i fylkene skjer en aktiv produktutvikling knyttet til reiseliv . Det er viktig å få kartlagt satsingsområder innen næringen.

Økonomisk politikk

Senterpartiet vil nytte den økonomiske politikk til å fremme de målsettinger som partiet har for samfunnsutviklingen: Full sysselsetting, økonomisk og sosial utjevning, desentralisering, en større grad av selvberging og et mer effektivt vern om miljø og ressurser.

En sunn og framtidsrettet utvikling i vårt land forutsetter at den økonomiske politikk innordnes under en total ressursøkonomi der veksten blir tilpasset ressurstilgang og behovet for et bedre miljø. En slik utvikling vil etter Senterpartiets oppfatning gi vårt samfunn et like høyt velferdsnivå som en sterkere vekst i snever forstand kan gi. En moderat økonomisk vekst vil gjøre det lettere å ivareta vekstens kvalitet, bety en bedre økonomisering av naturressursene og bidra til å hindre uønskede strukturendringer og miljøforstyrrelser.

Det vil i tiden framover være viktig å føre en økonomisk politikk som gir tilstrekkelig verdiskaping og sysselsetting.

lntegrering av oljeøkonomien i den øvrige økonomi må skje med henblikk på å skape en bredere basis for næringslivet. Sikring og utbygging av en variert bedriftsstruktur over alt i landet fremstår som en av de viktigste oppgavene i kommende fireårsperiode. Dette vil kreve tiltak som stimulerer til bedre utnyttelse av teknologiske muligheter, bedre ivaretakelse og bruk av menneskelige ressurser, mer markedsføring av norske varer og tjenester i utlandet, samt et kostnadsnivå som gir landets næringsliv bedre konkurransemuligheter.

Finans- og kredittpolitikken

Finans- og kredittpolitikken må ses under ett og utfylle hverandre.

Vi behøver slike virkemidler for å fremme investeringer og oppmuntre til bedre forvaltning av ressursene. Tiltak for å redusere rentenivået vil være viktig i en slik sammenheng. Senterpartiet ser kapitaldannelse og sparing som sentrale elementer i en selvstendig økonomisk politikk.

Senterpartiet går inn for:

-En finans og kredittpolitikk som skaper økonomisk og sosial utjevning mellom distrikter, bedrifter og enkeltmennesker.

-En variert bankstruktur bygd på lokal forvaltning og med folkevalgt innflytelse i såvel forretningsbanker som forsikringsselskaper.

-Forsterket bruk av sparing som økonomisk-politisk virkemiddel.

-Endring av skatte- og avgiftspolitikken som bedrer næringslivets muligheter for egenkapitaldannelse og selvfinansiering.

-At statsbankene styrkes og kredittlovens adgang til geografisk differensiering bevares.

Pris- og inntektspolitikken

Pris- og inntektspolitikken må ha som mål å fremme økonomisk stabilitet og en rettferdig fordeling. Lavere prisstigning og et lønns- og kostnadsnivå som er tilpasset næringslivets inntjeningsevne, vil legge grunnlaget for trygge arbeidsplasser og en sunn økonomisk utvikling i vårt samfunn.

Det er etter vår oppfatning ikke landets fysiske ressurser som i første rekke setter grenser for vekst og velstandsutvikling, men heller hvordan vi som samfunn er i stand til å organisere det nasjonale samkvem. I et slikt perspektiv vil en dempet prisutvikling og en solidarisk lønnspolitikk best kunne realiseres gjennom kombinerte og samordnede pris- og inntektsoppgjør.

Senterpartiet går inn for at:

-De politiske myndigheter og arbeidslivets organisasjoner etablerer et nærmere og systematisk samarbeid med tanke på at inntektsoppgjørene skal tilpasses landets økonomiske bæreevne både på kort og lang sikt. Løsningen av lavtlønnsproblemene må tillegges stor vekt.

-Sparestimulerende tiltak i sterkere grad nyttes som prisdempende virkemiddel.

-Full utjevning av regionale prisforskjeller på viktige varer og tjenester blir gjennomført

Skattepolitikken

Det offentlige må sikres tilstrekkelige inntekter for å kunne løse sine oppgaver. Også i årene framover vil offentlig økonomi måtte baseres på et relativt høyt skattenivå. Det vil likevel være et mål å unngå økt skattebelastning. Derfor må det legges vekt på at skattemidlene brukes fornuftig og rasjonelt innenfor de politiske målsettinger som er trukket opp på de enkelte områder.

l kommende stortingsperiode vil det være behov forå gjennomføre reformer i skattesystemet.

Senterpartiet ønsker et skattesystem som bygger på evneprinsippet og som bidrar til god utnyttelse av samfunnets ressurser, bl. a. ved at det stimulerertil sparing. Systemet må være mest mulig oversiktlig, uten muligheter forskatteunndragelse.

Senterpartiet vil under det videre arbeid med skattesystemet legge særlig vekt på følgende punkter:

-At skatt på arbeidsinntekt kan reduseres gjennom dempet progresjonsbeskatning.

-At en under utformingen av boligbeskatningen sikrer vanlig boligstandard mot skjerpet beskatning. Den sosiale profil ivaretas vedtilstrekkelig bunnfradrag.

-At en større grad av bruttobeskatning kan være ønskelig for å imøtekomme behovet for et enklere, mer oversiktlig og rettferdig skattesystem.

-At medlemspremien til folketrygden heves som ledd i en skattereform.

-At en ved overgang til mer bruttoskatt legger avgjørende vekt på å beholde en rimelig balanse i avgiftsbelastningen mellom lønnsinntekter og inntekter skapt gjennom næringsvirksomhet. Alle utgifter til inntektservervelse skal trekkes fra ved beregning av skattbar inntekt.

-At nåværende ordning med rentefradrag beholdes så lenge det ikke er gjennomført en klar deling mellom personinntekt og næringsinntekt. Verdien av rentefradraget minskes ved dempet progresjonsskatt og økt bruttobeskatning.

-Dersom skatteklasse II avvikles, bør det i familiebeskatningen finnes frem til ordninger med ektefelledelt beskatning eller ordninger med fradrag i skatt.

-At barnetrygden opptrappes.

-At det skjer en gradvis omlegging fra direkte til mer indirekte beskatning.

-At beskatningen av ektefeller i familieforetak blir bedre tilpasset den virkelige arbeidssituasjon og fordeling av arbeid.

-At skatte- og avgiftspolitikken legges om med sikte på å lette generasjonsskiftet ved familievirksomheter.

-At en ved justeringer og omlegginger i skattesystemet ikke må svekke kommunenes og fylkeskommunenes inntektsgrunnlag.

-At en skattereform ikke søkes finansiert gjennom svekket inntektsgrunnlag for primærnæringene, slik skattekommisjonen foreslår.

Arbeidsmarkedspolitikk/sysselsetting

Senterpartiet aksepterer ikke arbeidsledighet som en reguleringsmekanisme i økonomien. På kort sikt må en kunne akseptere ulike midlertidige sysselsettingstiltak. På lengre sikt må en få til en bedre organisering slik at folk ikkeblir gående arbeidsledige mens det samtidig er uløste oppgaver.

Stat, kommuner og fylker må delta aktivt i sysselsettingarbeidet. Ekstramidlene som settes inn fra statens side må ikke forhindres fra å utløsevirksomhet ved for høye egenandeler. En styrking av kommunene ogfylkeskommuneneer nødvendig for å skape tilstrekkelig sysselsetting i distriktene.

-Midler bør settes inn over et bredt spektrum. Aktuelle oppgaver kan f.eks. være vedlikehold av vegnett, utbedring av kommunale ledningsnett, nydyrking og skogsarbeid. Vedlikehold og reparasjoner av bygg, ofte ut fra kulturhistoriske behov, bør gis økt oppmerksomhet.

-Antall aktive arbeidstakere bør økes ved formidling, opplæringstiltak, rekruttering fra utradisjonelle arbeidstakergrupper og ved å lempe på formelle kompetansekrav.

-Ledighetsmidlene må i større grad brukes til å skape arbeidsplasser som et alternativ til passiv trygdeutbetaling.

-Arbeidsmarkedsetaten desentraliseres.

SVALBARD

Gjennom Svalbardtraktaten av 1920 er Norge gitt suverenitet over øygruppen på de vilkår som traktaten fastlegger. Norge må føre en Svalbard-politikk som understreker våre interesser, og som oppfattes av de andre signatarmaktene som utøvelse av suverenitet. Det er derfor viktig at Norge opprettholder en rimelig bosetting og næringsvirksomhet på Svalbard, og at det føres kontroll over øygruppen gjennom regelmessig inspeksjon.

Den økende virksomhet på og interesse for Svalbardnødvendiggjør en sterkere styring. Svalbardadministrasjonen må styrkes. Kravet om full etterlevelse av norsk lov må opprettholdes overfor alle bosettingsgrupper.

Øygruppens plante- og dyreliv er meget sårbart. Økt virksomhet på Svalbard krever derfor at de miljømessige hensyn tillegges stor vekt. Utbyggingen av turistnæringen på Svalbard må også holdes innenfor rammer som ikke er tilskade for egenart og naturmiljø.

Senterpartiet vil gå inn for:

-Å sikre utsatte dyre-, fugle- og plantearter ved hensiktsmessige verne- og fredningsbestemmelser.

-At turistnæringen på Svalbard tar hensyn til det forhold at natur og sosiale miljø er særlig utsatt.

-At myndighetene bl.a. gjennom Distriktenes Utbyggingsfondstøtter etablering av virksomhet på Svalbard, noe som kan gi øygruppen enmer variert næringsstruktur basert på lokale ressurser.

-At Ny Ålesund styrkes som virksomhetsområde med utbygging av anlegg og tjenester for polarforskning.

-At sysselmannen kan disponere over transportmidler som gir mulighet for en effektiv inspeksjon og kontroll over alle deler av Svalbard.

-At de sosiale forhold og service-tilbudene bedres med sikte på å komme mer på linjemed forholdene på fastlandet.

-At de skattemessige fordeler for Svalbard-befolkningen opprettholdes.