TRYGG FRAMTID. Program 1981-85 Senterpartiet.

TRYGG FRAMTID

Program

1981 - 85

SENTERPARTIET

Senterpartiets valgprogram

1981 - 1985

Vedtatt på landsmøtet i Stavanger 1981

Grunnsyn

Senterpartiet vil at Norge skal bygge sin framtid på kristent verdigrunnlag og vår nasjonale kulturarv. Målet for vår politikk er å skape et fellesskap av frie og selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og jamstilling er bærende prinsipper. Det kristne syn på menneskeverdet skal være grunnmuren i dette byggverket.

Senterpartiet vil skape et samfunn som gir mennesket valgfrihet og medbestemmelsesrett og som sikrer trosfrihet, trykkefrihet, organisasjons- og ytringsfrihet og rettssikkerhet.

Senterpartiet ser hjemmet og familien som den grunnleggende sosiale enhet i samfunnet, en enhet som i dag må vernes og styrkes, og vi ser det som en oppgave å gi mennesket tilhørighet i oversiktlige lokalsamfunn.

Senterpartiet vil motarbeide forskjellsbehandling og urettferdighet som skyldes rase, sivilstand, kjønn, yrke og bosted. Målet er likeverd og jamstilling på alle områder.

Senterpartiet vil styrke den folkevalgte innflytelsen i samfunnslivet. Gjennom desentralisering og styrking av lokalsamfunnet vil vi gi den enkelte større mulighet for å påvirke og utforme sin egen livssituasjon.

All samfunnsplanlegging må skje i lys av knappheten på naturressurser og den økende avstand mellom fattige og rike i verden.

Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

Den økonomiske virksomhet må skje innenfor de rammer ressurstilgangen og hensynet til et godt miljø setter.

Senterpartiet vil arbeide for en mer rettferdig fordeling mellom rike og fattige i verden. Arbeidet for å sikre menneskerettene for alle må være grunnleggende i norsk innenriks- og utenrikspolitikk.

Norge må gjennom sin nasjonale politikk og gjennom internasjonalt samarbeid gjøre sitt til å skape fred på jorden. Det er viktig å bygge ut det internasjonale samarbeidet, og det må få en utforming som er i samsvar med vårt demokratiske grunnsyn.

Utfordringer

Aldri før i menneskehetens historie har valgmulighetene og konsekvensene av våre valg vært større enn i vår tid. Den utvikling vi er inne i stiller oss overfor tre grunnleggende utfordringer: Å skape større jamstilling, sosial trygghet og samtidig forvalte våre ressurser på en ansvarlig måte.

Jamstilling

Den økende kløft mellom fattig og rik representerer en trussel mot fred og frihet i verden. Senterpartiet vil ta konsekvensen av dette både i innenriks- og utenrikspolitiske spørsmål. Det er store jamstillingsutfordringer også i vårt eget land. Enkelte grupper er blitt hengende etter i velstandsutviklingen på grunn av alder eller fysisk og psykisk funksjonshemming. Vi skal gi disse gruppene et økonomisk og sosialt løft. Derfor må andre grupper i samfunnet vise moderasjon og solidaritet.

Senterpartiet erkjenner at dette krever omfordelinger av samfunnets ressurser og vil arbeide for at jamstillingspolitikken skal gjennomsyre all virksomhet, men uten å undergrave den enkeltes rett til å være forskjellig.

Trygghet

Vårt samfunn preges av stadig større enheter, økende tempo og sterkere press på det enkelte individ. Mennesker må bryte opp fra oversiktlige lokalsamfunn, arbeid og bosted splittes og det skapes rotløshet og rastløshet.

Senterpartiet ønsker å skape en samfunnsstruktur som gir mennesket følelsen av rotfeste og trygghet i stabile lokalsamfunn. Ut fra dette ønsker vi å tilpasse produksjons- og næringsstrukturen til menneskets behov og kapasitet. Kravet om størst mulig økonomisk vekst, stadige strukturendringer og tendensen til å splitte arbeid, bomiljø og fritidsaktiviteter er etter Senterpartiets oppfatning en trussel også mot familien som grunnleggende sosial enhet. Trygghet er ikke bare avhengig av økonomiske tilganger, den fordrer også stabilitet, tilhørighet og mulighet for utfoldelse i skapende virksomhet.

Vårt forvalteransvar

Vi eier ikke denne jord - vi forvalter den for våre etterkommere. Vi har kunnskap og teknikk som gjør det mulig å rasere miljø og ressurser. Men vi har også kunnskap og teknikk som kan settes inn for å trygge våre omgivelser og grunnlaget for kommende generasjoner. Samfunnsutviklingen representerer en stadig økende trussel mot vitale

verdier.

Senterpartiet ser det som en politisk hovedoppgave å fremme en utvikling basert på det ansvar vi har for å forvalte våre ressurser på en måte som sikrer også kommende generasjoners eksistens. Derfor må hensynet til ressurssituasjonen og miljøkvaliteten gå foran fortsatt tradisjonell økonomisk vekst. Den framtidige vekst må rette seg mot sosial likhet, miljøkvalitet og menneskelig harmoni, framfor et stadig større materielt forbruk.

Folkestyre - Nasjonalt og Internasjonalt

En av grunnpillarene i Senterpartiets politikk er enkeltmenneskets rett til medbestemmelse og plikt til samfunnsansvar. Senterpartiet ser et desentralisert samfunn som en forutsetning for å virkeliggjøre et levende demokrati. For at folk skal føle ansvar og kunne utøve sin demokratiske plikt, må de demokratiske enhetene være så oversiktlige at folk finner mening i å engasjere seg. Derfor må viktige enheter i samfunnet som skole, kommune, arbeidsplass og organisasjon ikke bli for store. Store enheter bør søkes organisert på en slik måte at den enkelte kan føle at ens demokratiske rettigheter blir ivaretatt. Forvaltningsorganer må være under kontinuerlig og reell folkevalgt kontroll.

For at vårt demokratiske styresett skal fungere tilfredsstillende er det viktig at de vedtak politikerne fatter føles riktige, nødvendige og i samsvar med folkeviljen. Hvis politiske vedtak blir oppfattet som en tilsidesettelse av hevdvunnede rettigheter eller som en trussel mot livsgrunnlag og naturressurser, vil folkets tillit til vårt opplyste folkestyre kunne svekkes. Skjer det, bør våre politiske organer ta opp til vurdering om beslutningsprosessen fungerer godt nok og om svakere grupper i vårt samfunn kan føle seg trygge for at også deres synspunkter blir ivaretatt. Det må være politikernes ansvar at demokratiske vedtak føles så riktige at staten ikke trenger politi for å iverksette politiske beslutninger.

For å fremme folkestyret vil Senterpartiet:

* bygge ut en desentralisert samfunnstruktur som kan gi enkeltmennesket oversikt og reell medinnflytelse.

* arbeide for at beslutninger av samfunnsmessig betydning skjer i samsvar med folkeviljen.

* arbeide videre med funksjonsfordelingen mellom stat, fylke og kommune ut fra ønsket om at avgjørelsene skal kunne skje nærmere den det gjelder.

* arbeide for å gjøre den offentlige forvaltning mer oversiktlig gjennom forenkling og desentralisering og for at den til enhver tid er rasjonell og effektivt tilpasset de oppgaver den skal utføre.

Frihet og rettssikkerhet

Senterpartiet vil bygge et samfunn som sikrer enkeltmennesket trosfrihet, ytrings- og trykkefrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Spesielt viktig er det i dag å hindre at samfunnstiltak utilsiktet og utilbørlig rammer enkeltpersoner.

Samfunnet må verne det enkelte menneske slik at den teknisk-økonomiske utvikling ikke blir en trussel mot menneskeverdet og livsmiljøet. Alle grupper og enkeltpersoner må sikres reell tilgang til rettshjelp.

Senterpartiet går inn for:

* at informasjon om rett til sosiale ytelser blir styrket med sikte på å nå de svakeste gruppene.

* at adgangen til å påklage vedtak av forvaltningsorgan til høyere organ beholdes i samme grad som i dag.

* at politi- og lensmannsetaten styrkes.

* at ordningen med lokalpoliti utbygges.

* at juryordningen beholdes som en grunnstein i norsk rettsapparat.

* at overvåking på grunn av politisk overbevisning avvises.

Storting og regjering

Vårt Storting skal være det høyeste uttrykk for et levende folkestyre.Dette forutsetter bl.a. at Stortingets sammensetning gjenspeiler de politiske strømningene i samfunnet og styrkeforholdet mellom de politiske grupperingene.

Omfanget av den norske oljevirksomheten tilsier at det politiske arbeid bl.a. i forbindelse med oljeboringen på den norske kontinentalsokkelen styrkes. I den sammenheng bør det vurderes opprettet en egen olje- og energikomite i Stortinget.

Senterpartiet går inn for:

* at rådgivende folkeavstemning blir nyttet i spørsmål av vidtrekkende nasjonal betydning.

* en mer rettferdig valgordning som innebærer at det blir bedre samsvar mellom partienes stemmer og representasjon i Stortinget.

* at den sentrale forvaltning avlastes ved at flere oppgaver overføres til lokale organer.

* at det opprettes et eget departement for utviklingshjelp og internasjonale økonomiske spørsmål, basert på eksisterende personellressurser innenfor statsforvaltningen.

Fylkeskommunen

Senterpartiet mener det bør gjennomføres en videre desentralisering og demokratisering av den offentlige forvaltning ved at myndighet og funksjon i større grad overføres fra staten til fylkeskommunene og kommunene.

Dette bør være en gradvis prosess hvor virkningen av reformene følges nøye slik at ikke uforutsette skjevheter oppstår. Parallelt med slik overføring må fylkeskommunene og kommunene sikres økonomisk grunnlag for de nye oppgaver.

Senterpartiet mener at all fylkesplanlegging må skje innen rammen av en riksplan for bosetting. Siktemålet med fylkesplanen er å gi retningsgivende rammer for den lokale planlegging samt planlegge de fellestiltak som naturlig faller inn under fylkeskommunen.

Mange utbyggingsoppgaver er det naturlig å løse på interkommunal basis. Fylkeskommunen bør medvirke til å få i stand slikt samarbeid mellom to eller flere kommuner.

Kommunen .

Kommunene er fundamentale, demokratiske enheter i vårt samfunn. De er rammen omkring lokalsamfunnene hvor mennesker kan føle fellesskap og engasjement. Kommunene må formes slik at de innbyr til politisk utfoldelse. Senterpartiet vil øke kommunenes innflytelse ved å overføre beslutningsrett og forvaltning fra fylke og stat. Kommunene må settes økonomisk i stand til å løse sine oppgaver.

Senterpartiet vil gå inn for:

* å styrke den økonomiske stilling for kommuner med svakt næringsgrunnlag. Skatteutjamningen må trygges ved at fellesskattens andel av den totalebeskatning blir hevet.

* beregningsgrunnlaget for fordeling av skatteutjamningsmidlene må forbedres vesentlig og tilpasses den aktuelle økonomiske situasjon i de ulike kommuner.

* å bruke grende- og bydelsutvalg der dette passer for å minske avstanden mellom innbyggerne og de sentrale organer i kommunen.

Organisasjonene

Frie organisasjoner er viktig i vårt demokrati. De gjør det mulig for enkeltmennesker og grupper å hevde sitt syn og sine interesser.

Senterpartiet går inn for å fremme samarbeidet mellom myndighetene og organisasjonene. bl.a. ved at organisasjonene trekkes med i utredningsarbeidet.

Arbeidslivets og næringslivets organisasjoner må gis de beste muligheter til å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser.

Senterpartiet vil verne om den enkeltes rett og frihet til å organisere seg.

Senterpartiet er klar over at også organisasjoner lett kan bli offer for byråkratisering og maktkonsentrasjon, og at de dermed lett kan bli et talerør for de sterke og veltilpassede i samfunnet. Mange grupper rekker ikke fram i organisasjonssamfunnet. Dette legger et særskilt ansvar på de politiske myndigheter. Senterpartiet vil aktivt støtte de som faller utenfor de sterke pressgruppene i samfunnet og ivareta deres interesser.

Offentlig administrasjon

Et voksende, offentlig byråkrati har sin hovedårsak i at vårt samfunn er blitt stadig mer komplisert og detaljregulert. En sentralisert administrasjon og større enheter har dessuten bidratt til å forsterke utviklingen, som har skapt større avstand mellom enkeltmennesket og de styrende og administrative organer i vårt samfunn. Det er en påtrengende oppgave å desentralisere og forenkle den offentlige administrasjon. De store enheter vi har fått i den offentlige forvaltning innebærer at kravet til nærservice og forenkling er større enn tidligere.

En demokratisering av den offentlige administrasjon må være en kontinuerlig prosess.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at den offentlige informasjonsvirksomhet bygges ut. I særlig grad gjelder det veiledning innenfor den sosiale sektor.

* at nye lover og forskrifter under utarbeidelsen blir gjenstand for kritisk gjennomgåelse med sikte på forenkling.

* at det blir lempet på byggeforskriftenes detaljkrav til utforming av private boliger.

NORGE I DET INTERNASJONALE SAMFUNN

Den internasjonale teknologiske, økonomiske og politiske utvikling har økt den gjensidige avhengighet landene imellom. Norge er avhengig av et utstrakt samarbeid med andre land og påvirkes sterkt av den internasjonale økonomiske og sikkerhetspolitiske utvikling.

De store oljeressursene på vår kontinentalsokkel og de fiskeressurser vi har fått herredømme over i den økonomiske sone, har brakt nye dimensjoner inn i vår økonomi og vår utenrikspolitikk. Dette har pålagt oss et større ansvar for en forsvarlig ressursforvaltning og Norge er blitt en viktigere medspiller i det internasjonale samfunn.

Dette fordrer etter Senterpartiets syn at Norge engasjerer seg sterkere i mellomfolkelige spørsmål, både regionalt i Norden, i Europa og i global sammenheng.

Det må være en hovedoppgave for norsk deltakelse i mellomfolkelig arbeid å vise solidaritet og virke for global utjamning, internasjonal fred og samarbeid. Internasjonale konflikter har ofte sin bakgrunn i ulike sosiale og økonomiske vilkår innenfor de enkelte land og mellom landene. Norge må i sin politikk aktivt arbeide for å fremme en ny økonomisk verdensordning som gir en mer rettferdig fordeling av ressurser og inntekter.

Norge må støtte etablering av råvareavtaler og råvarepriser som sikrer u-landene større produksjonsinntekter. Norge må også støtte og delta i etablering og drift av internasjonale matvarelagre. Overføring av finansielle ressurser fra industrilandene må økes og utviklingslandenes gjeldsproblemer må løses.

Det er av sentral betydning å få større innsyn i de flernasjonale selskapers virksomhet for i større grad å kunne kontrollere og styre deres disposisjoner og begrense deres innflytelse. Norske myndigheter må engasjere seg sterkt i dette arbeidet såvel på nasjonalt som internasjonalt plan.

Den økonomiske og sosiale kløft mellom de rike og de fattige land i verden representerer en trussel mot freden. Etter Senterpartiets oppfatning må derfor utviklingshjelp og arbeidet for en ny økonomisk verdensordning også sees i et fredsbyggende perspektiv.

Dersom internasjonale konflikter bryter ut, må Norge aktivt arbeide for at disse løses på fredelig måte gjennom forhandlinger. FN må styrkes og settes bedre i stand til å ivareta sine oppgaver som fredsskapende og fredsbevarende organ.

De små land har en viktig rolle å spille i det mellomfolkelige samkvem i samarbeid med stormaktene. Det er i de mindre lands interesse å videreutvikle de internasjonale rettsregler.

Senterpartiet ser det som en særlig viktig oppgave å bidra til å styrke vernet om menneskerettighetene. l den forbindelse må det legges spesiell vekt på å utbygge og gjøre mer effektivt det apparat som FN og andre internasjonale organisasjoner har for å beskytte menneskenes grunnleggende rettigheter.

Norge og Norden

Selv om de nordiske land har valgt forskjellig markeds- og sikkerhetspolitisk tilknytning, utgjør denne gruppen av land en naturlig enhet. Senterpartiet ser det derfor som viktig at det nordiske samarbeide videreutvikles. Et slikt samarbeid vil være til gagn for alle de nordiske land, fordi en derved bedre kan utfylle hverandre på områder hvor de enkelte lands forutsetninger er forskjellige. Særlig når det gjelder energi- og industripolitikk ligger det åpenbare samarbeidsoppgaver i dagen. Når det gjelder energi- og matberedskap bør Norden i sterkere grad sees som en naturlig enhet.

Det regionale samarbeidet i Norden bør styrkes. Nordkalottsamarbeidet er eksempel på samarbeidstiltak over grensene som bør videreutbygges.

Tverrkommunikasjonene på nordkalotten må bedres.

I aktuelle distrikter bør finsk være valgfritt språk i den videregående skole.

Senterpartiet ser det også som viktig at de nordiske land samarbeider i spørsmål som angår internasjonale forhold. Det er viktig at man finnerfram til mest mulig effektive samarbeidsformer som kan sikre fellesopptreden i saker hvor dette faller naturlig. Dette vil etter Senterpartiets oppfatning bidra til å styrke Nordens rolle i internasjonal politikk.

Gjennom arbeidet i Nordisk Råd kan de nordiske landene finne fram til felles løsninger på viktige oppgaver. Nordisk Råd bør være en drivkraft i det nordiske samarbeidet. Derfor må det legges vekt på å aktivisere arbeidet i Rådet.

Norge og Europa

Norge er i dag nært knyttet til de andre vesteuropeiske land gjennom økonomisk og kulturell samhørighet og gjennom en rekke kontakt- og samarbeidsordninger. EF-landene har i økende grad framstått med en selvstendig politisk og økonomisk tyngde i internasjonal politikk. Det er naturlig for Norge å etablere gode forbindelser til EF. Man bør åpent drøfte hvilke samarbeids- og kontaktformer som best kan ivareta Norges interesser i Europa. Dette arbeidet må ta sitt utgangspunkt i resultatet av folkeavstemningen i 1972.

Senterpartiet går inn for at Norge i de ulike samarbeids-organisasjoner aktivt arbeider for europeisk solidaritet med utviklingslandene. De tiltagende luft- og vannforurensningene krever at det europeiske samarbeidet på ressurs- og miljøsektoren styrkes. I internasjonale fora må Norge arbeide for å tilpasse den økonomiske veksten til en ansvarlig ressursbruk som ikke overfører problemene til nabolandene.

Senterpartiet legger stor vekt på at avspenningsarbeidet i Europa fortsetter til tross for alvorlige tilbakeslag i internasjonal politikk. Norge må bygge videre ut det to-sidige samarbeidet med de enkelte øst-europeiske land både på det kulturelle og det økonomiske området.

På det flersidige plan må resultatene fra den europeiske sikkerhets- og samarbeidskonferansen følges opp. Norge må legge vekt på selv å leve opp til sluttdokumentet fra denne konferansen og arbeide aktivt for at andre land i Europa gjør det samme.

Avspenning og militær nedrustning henger nøye sammen. Senterpartiet mener det er en forutsetning for fortsatt politisk avspenning, at en oppnår reelle framskritt i de forhandlinger som pågår om rustningskontroll og nedrustning. Norge må engasjere seg sterkere i dette arbeidet.

Forslag om innføring av nye våpen bør ledsages av en inngående vurdering av deres virkninger for rustningskontroll og nedrustningsforhandlinger. Slike vurderinger vil bringe tilveie økt informasjon og vil gi politikerne og offentligheten anledning til å øve større innflytelse på beslutningsprosessen.

Atomvåpen, kjemiske våpen og våpen som kan brukes til å føre biologisk krig skal ikke lagres i Norge. Denne forutsetningen bidrar til å opprettholde fred og stabilitet i vår del av verden.

Atomvåpenproblemene i Europa er økende og dypt alvorlige. Det må aktivt arbeides for å oppnå avtaler om likevekt på lavest mulig styrkenivå.

Atomvåpen er ikke utplassert i de nordiske land. Senterpartiet vil arbeide for å opprette en atomvåpenfri sone i nordisk område som ledd i en bred ordning for regulering og reduksjon av kjernevåpnene i større europeisk sammenheng.

Norges forhold til utviklingslandene

Senterpartiets hovedmålsettinger om større rettferdighet og solidaritet mellom menneskene, desentralisering av goder og makt, samvirke, sjølforsyning og fornuftig ressursforvaltning - har også gyldighet for vårt forhold til den tredje verden.

Etablering av en ny økonomisk verdensordning synes å være den eneste mulighet for å skape varig bedre kår for utviklingslandene og større utjamning i verdenssamfunnet.

Dette krever at Norge må opprettholde et sterkt engasjement på u-landenes side når det gjelder utformingen av internasjonalt økonomisk samkvem.

Dette medfører at vi må se også vår egen økonomiske politikk i lys av den virkning den har for utviklingslandene.

Økningen i oljeprisene de senere årene har rammet de fattigste landene særlig hardt og har i mange tilfelle ødelagt grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling. Norge har som oljeland et spesielt ansvar for aktivt åarbeide i internasjonal sammenheng for å løse disse problemene.

Senterpartiet vil i sin bistandspolitikk vise respekt og forståelse for det enkelte lands kultur og historiske tradisjoner.

Forholdene i utviklingslandene forandrer seg stadig samtidig som vi høster erfaringer når det gjelder virkningene av ulike stønadsformer. Mot denne bakgrunn er det viktig at det foretas periodiske analyser avhjelpebehov og vurdering av prinsippene for norsk u-hjelpsengasjement.

Senterpartiet mener at humanitær hjelp og utviklingsfremmende hjelp i større grad bør koordineres og sees i sammenheng.

Det må satses på systematisk informasjonsarbeid om utviklingshjelpen med sikte på å gi bedre innsikt i hvorfor og hvordan vi driver utviklingshjelp.

Senterpartiet går inn for:

* at u-landene i økende grad får herredømme over sine egne ressurser som grunnlag for en selvforsyningsøkonomi.

* at u-landene får anledning til å beskytte oppbyggingen av sitt eget produksjonsliv og at de bl.a. får hjelp til å utvikle egne transportsystemer, herunder også sjøveis transport.

* at bistandsbevilgningene økes til minimum 1.3 % av bruttonasjonalproduktet.

* at Norge kanaliserer minst halvparten av den offentlige bistand gjennom det tosidige hjelpeprogram. Det tosidige hjelpeprogram bør fortsatt bli gitt på gavevilkår.

* at Norge søker å konsentrere sin innsats om et avgrenset antall land for å få en effektiv utnyttelse av midlene.

* at Norges hjelp i første rekke bør fremme helsearbeid, grunnutdanning og produksjon og framføring av livsnødvendig mat og at hjelpen i større grad tar hensyn til kvinnenes interesser og behov.

* at norsk utviklingshjelp i prinsippet gis uten politiske vilkår. Det må være en forutsetning at hjelpen skal skape utvikling og komme de brede folkegrupper til gode. Norge må forbeholde seg rett til å stanse utviklingshjelpen når elementære menneskeretter krenkes eller når mottakerlandet engasjerer seg i angrepskrig.

* at det legges stor vekt på nøye planlegging og kontroll med hvordan midlene blir brukt slik at effektiviteten styrkes og misbruk og svinn unngås både i Norges og FNs bistandsprogrammer.

* at u-hjelpen konsentreres om overføring av enkle metoder og tekniskutstyr som landene kan gjøre seg nytte av og som de selv kan fremstille og vedlikeholde.

* at fredskorpsinnsatsen blir opprettholdt og styrket.

* at myndighetene aktivt samarbeider med næringslivet når det gjelder utviklingshjelpen. Overskuddslagre av fiske- og jordbruksprodukter bør inngå som et naturlig ledd i norsk utviklingshjelp, bl.a. som katastrofehjelp.

* at statlig støtte til private investeringer og etableringer i utviklingsland som kommer i tillegg til vår utviklingshjelp, bare blir gitt til tiltak som har utviklingsfremmende virkning og som er ønsket av mottakerlandet.

* at det opprettes et eget departement for utviklingshjelp og internasjonale økonomiske spørsmål. Disse saksområdene er blitt stadig viktigere og mer omfattende, og bør underlegges sterkere politisk styring ogkontroll. Et slikt nytt departement må bygge på eksisterende personellressurser innenfor statsforvaltningen (f.eks.) direktoratet for utviklingshjelp.

FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

Senterpartiet går inn for en forsvars- og sikkerhetspolitikk som kan trygge vårt lands frihet og selvstendighet og som kan bidra til fredelige forhold i verden.

Freden i vår del av verden er fortsatt basert på et balanseforhold mellom to militære grupperinger. Samtidig er samholdet innen NATO en forutsetning for en aktiv avspenningspolitikk. Avspenningspolitikken i Europa har til nå ikke skapt grunnlag for noen reduksjon av vår nasjonale forsvarsinnsats eller redusert behovet for samarbeid i den nordatlantiske allianse.

Våre særpregede geografiske forhold tilsier at Heimevernet har en sentral plass i vårt totalforsvar og at det til enhver tid blir tilført nødvendig utstyr og materiell.

Verneplikten står sentralt i Senterpartietsforsvarspolitikk. Folkeforsvaret er den beste garanti for frihet.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at vår forsvarsevne opprettholdes så lenge mellomfolkelige spenningsforhold eksisterer. Nedrustning og avspenning må skje gjennom klare internasjonale avtaler.

* å opprettholde vårt medlemskap i NATO. Det må ikke herske tvil om organisasjonens karakter av forsvarsallianse med forpliktelser avgrenset til det nordatlantiske området som er definert i NATO-traktaten. Pålengre sikt må det imidlertid være en målsetting å skape forutsetninger for at de militære blokker kan legges ned.

* å fastholde den nåværende base- og atomvåpenklausul.

* å legge forholdene til rette for rask framføring av allierte styrker i en krise-og krigssituasjon, herunder nødvendig styrking av flyplass-forsvaret.

* å arbeide aktivt for gjensidig rustningskontroll og nedrustning i Europa.

* å bedre informasjonen om våpenkappløpet, vår forsvarsmessige situasjon og framtidige konfliktfarer.

* en gjennomføring av verneplikten som innebærer at de praktiske og økonomiske byrdene blir mest mulig likt fordelt.

* at de som av forskjellige årsaker blir fritatt for ordinær verneplikt, avtjener annen tjeneste innenfor en utvidet ramme for norsk totalforsvar.

* å utrede om også kvinner i framtiden bør pålegges tjenesteplikt innenfor en slik utvidet ramme.

* at utbyggingen av Kystvakten fullføres i tråd med de vedtatte planer å støtte det frivillige skyttervesen.

* at forsvarets innkjøpspolitikk nyttes som et ledd i vår distriktspolitikk

* å styrke den sivile beredskap generelt.

* at de sivile beredskapslagre av mat økes.

* at hestetjenesten i forsvaret opprettholdes.

* at det blir etablert tidsmessige militære øvingsområder. Disse må legges slik at en så langt som mulig unngår konflikter i lokalsamfunnet.

* Det må gis tilfredsstillende og rask kompensasjon for ødeleggelser som militære øvelser måtte påføre lokalsamfunnet.

Mennesket i miljøet

FAMILIEPOLITIKK

Familien er den grunnleggende sosiale enhet i vårt samfunn. En trygg familiesituasjon vil skape gode og harmoniske oppvekstvilkår for barna og vil dekke menneskets behov for kjærlighet og trygghet, aktivitet og utvikling.

Senterpartiet mener at man i dag er særlig avhengig av det nære fellesskap innen familien, hvor tid til barna og hverandre og omsorg for eldre og syke er viktige familieoppgaver . Men det er også viktig å søke å utvide fellesskapet til å vise omsorg og medansvar overfor andre familier og enslige som kan trenge hjelp og noen å føle samhørighet med.

Senterpartiet finner det viktig at samfunnet søker å trygge arbeidsplassen i hjemmet. Familier med omsorgsansvar må sikres økonomisk grunnlag for å kunne utføre omsorgarbeide i hjemmet. Det må gis økonomisk godtgjørelse for omsorgsarbeid for barn, gamle, syke og funksjonshemmede på lik linje med annen arbeidsinnsats. Familier med omsorgsansvar må kunne holde en normal levestandard på lønnen til en person med tillegg av den godtgjøring som blir gitt for omsorgsarbeidet.

Det må være opp til den enkelte familie å velge livsform og hvorledes en skal ordne arbeidet i og utenfor hjemmet. Dette må føles som et reelt valg både for mor og far. Men det fordrer at det i større grad enn nå blir mulig å få deltidsarbeid for småbarnsforeldre.

Omsorgsvederlag for barn vil i større grad gi foreldre reell mulighet til å velge om de begge vil arbeide ute og nytte omsorgsvederlaget til dekning av utgifter til barnepass/barnehage eller om den ene ektefellen vil være hjemmearbeidende og motta vederlaget som godtgjørelse for eget arbeid.

Senterpartiet går ellers inn for:

* at ekteskapet blir sett på og vernet om som den grunnleggende samlivsform.

* at de juridiske forhold ved andre samlivsformer avklares, særlig med sikte på å sikre barnas rettigheter.

* at det må tas særlig hensyn til de enslige forsørgeres situasjon.

* at en-personhjemmet skal ha det samme krav på sosial trygghet og vern som enhver annen familieform.

* at det i større grad blir mulig å få deltidsarbeid for småbarnsforeldre.

* at det innføres en form for omsorgsvederlag for de som har omsorg for mindreårige barn, eldre, syke eller funksjonshemmede.

* at det blir opprettet en avlastningsordning for familier med slik omsorgsfunksjon.

* at omsorgsarbeidet i hjemmet gir grunnlag for trygderettigheter som pensjonspoeng til folketrygden og sykepenger.

* at omsorgsarbeidet i hjemmet gir ansiennitet ved inntak i utdanningsinstitusjoner og lønnsansiennitet ved overgang til annet arbeid uavhengig av stillingens grunnplassering.

* at arbeidet med krisesentra for mishandlede og voldtatte kvinner må prioriteres og støttes økonomisk med statlige midler. Hele området med familievold må vies oppmerksomhet og forebygges som det uakseptable maktovergrep det er.

Tilbud til barn i førskolealder

Senterpartiet ønsker å føre en familiepolitikk som bl.a. bygger på at barn og barns behov betraktes som et naturlig og verdifullt innslag i vårt samfunn. De tiltak som utformes må ha som utgangspunkt at det er barnets behov vi ønsker å tilgodese. Oppdragelsen av barn skal være foreldrenes ansvar.

Utbyggingen av barnehager må sees i nøye sammenheng med familiepolitikken forøvrig, og ha som mål å styrke hjem og familie. En slik utbygging må imidlertid skje i samsvar med lokalsamfunnenes behov og forutsetninger. Storbyen og bygdesamfunnet har f.eks. ulike behov som det må tas hensyn til når det gjelder organisering av barnehagetilbud. Men det er viktig å være klar over at alle barn uansett miljø har behov for aktivisering og kontakt med andre barn.

Også for f.eks. aleneforeldre og abortsøkende kvinner vil tilbud om barnehage- eller småbarnstueplass kunne være av avgjørende betydning.

For funksjonshemmede barn vil ofte et barnehagetilbud være en nødvendig stimulans.

Senterpartiet går inn for:

* at barnehager skal være et valgtilbud for alle.

* at utbygging og organisering må ta hensyn til lokale behov og forutsetninger. I oppbyggingsfasen må det gis tilskott til utprøving av ordninger som egner seg for utkantstrøk slik at tilbudene kan bli mer desentraliserte.

* at barnehagetilbudet utbygges i samsvar med barnas behov og i samarbeid med barnas foresatte.

Likestilling

Likestillings- og likeverdstanken er grunnleggende for Senterpartiets politikk. Det betyr at Senterpartiet ikke aksepterer forskjellsbehandling med bakgrunn i kjønn, religion, yrke, bosted, rase eller seksuell legning.

Likestillingspolitikk er ikke en avgrenset sektor, men et fundament for all politisk virksomhet.

Forskjellsbehandling på grunn av kjønn viser seg særlig gjennom ulike muligheter til fritt valg av yrke og arbeidssituasjon, og gjennom ulike muligheter til politisk innflytelse. Senterpartiet ser det derfor som særlig viktig at det på kort sikt settes inn virkemidler som bryter ned dette skillet. Samtidig vil Senterpartiet arbeide for en holdningsendring i samfunnet når det gjelder kjønnsrollemønsteret, slik at begge kjønn får samme ansvar og forpliktelser både i hjemmet, lokalsamfunnet, yrkeslivet og det politiske liv. Bare gjennom en bevisst og konsekvent holdning på alle områder av samfunnslivet kan vi styrke likestillings- og likeverdstanken.

Senterpartiet går inn for:

* lik lønn for likt arbeid.

* som et midlertidig tiltak å gi et fortrinn for kvinner, evt. menn ved ansettelser, opptak til utdanningsinstitusjoner m.m. for å oppnå bedre likestilling mellom kjønnene i visse yrker og organer. Målsettingen må imidlertid være å avskaffe enhver form for kjønnskvotering.

* flere deltidsstillinger og fleksibel arbeidstid for begge kjønn, og stimulering av ektefelledelt arbeid.

* at kjønnsrollemønsteret settes under debatt, også i skolen.

* praktiske tiltak som kan gjøre det lettere for heimearbeidende å delta i politisk arbeid eller organisasjonsarbeid av samfunnsmessig betydning. Bl.a. må utgiftene til vikar for stell av barn, syke og eldre dekkes, og kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste også til heimeværende uten egen arbeidsinntekt må gis.

* bedre etterutdanningstilbud for kvinner.

* rettferdig deling av inntekten mellom ektefeller i felles bedrift.

* at likestillingsprinsippet må legges til grunn ved oppnevning av offentlige komiteer og utvalg, slik at det er med både kvinner og menn.

KIRKE OG KRISTENLIV

Senterpartiet går inn for å beholde statskirken som en tolerant folkekirke. Innenfor et slikt perspektiv går Senterpartiet inn for omfattende reformer i den nåværende statskirkeordning bl.a. ved større delegering av åndelig, økonomisk og administrativ myndighet til indre kirkelige organer.

Senterpartiet ser kirkens arbeid som en viktig miljøskapende faktor i lokalsamfunnet. Senterpartiet ønsker å sikre kirken gode arbeidskår, bl.a. når det gjelder å bedre vilkårene for menighetsarbeidet på det lokale plan.Det bør etableres flere kirkelige stillinger både for prester, kateketer og diakoner. Ved nybygg må en legge vekt på å få etablert arbeidskirker som kan fylle flere funksjoner.

Også innenfor kirken må likestilling mellom kjønnene gjennomføres.

Senterpartiet går inn for :

* at det kristne verdigrunnlag i vårt samfunn sikres gjennom lovgivningen.

* at religionsfrihetsprinsippet skal respekteres.

* at frikirkene gis økonomisk støtte på linje med statskirken.

* fortsatt statskirke med omfattende reformer som sikrer kirken større indre selvstyre. Første skritt på vegen må være et representativt kirkemøte som øverste helhetskirkelige organ og med videre ansvar og myndighet enn det nåværende bispedømmerådenes fellesmøte.

* lovfesting av en ordnet diakontjeneste i menighetene.

* at kirkens arbeid for familierådgivning styrkes.

* å styrke kirkens arbeid for og blant unge.

UTDANNING OG FORSKNING

Skolen må ta hensyn til enkeltmennesket og hjelpe de unge til en fri og selvstendig holdning samtidig som det legges vekt på sosialt ansvar og evnen til å leve i felleskap med andre. Utdanningstilbudet må organiseres slik at det tar hensyn til alle uansett fysiske og psykiske forutsetninger.

Senterpartiet ser utbygging av et desentralisert skoleverk som avgjørende for en harmonisk distriktsutvikling. Skolen hører til i lokalsamfunnet og den må organiseres på en slik måte og gis et slikt innhold at den kan inngå som en del av menneskers nære miljø slik at skolen også kan fungere som et miljøsenter utenom skoletiden.

I dagens samfunn, med de mange store oppgaver som krever sin løsning, mener Senterpartiet at den samlede tilgang på ressurser til skoleverket ikke kan utvides nevneverdig. Senterpartiet vil derfor foreslå en omprioritering og en bedre utnyttelse av de ressurser skoleverket allerede har til disposisjon. På den annen side regnes det med færre elever i skolen framover slik at denne rammen vil kunne gi en noe romsligere økonomi i forhold til den enkelte elev.

Senterpartiet vil prioritere mindre skoler og færre elever i hver klasse. Også i bystrøk bør det bygges ut mer etter grendeskoleprinsippet for å bedre miljøet og trivselen i skolen. Senterpartiet mener at dette mer enn noe annet vil bidra til å gi oss skoler hvor både elever og lærere trives, og det må være et overordnet mål i 80 - åras skolepolitikk.

Grunnskolen

Ungdomstrinnet er det området hvor det er mest påkrevet med forandringer. For mange elever er denne skolen blitt for teoretisk og det slår uheldig ut på trivselen og arbeidsmiljøet. Selv om skolen har en viktig funksjon i barnas utvikling må det etter Senterpartiets oppfatning holdes fast ved at ansvaret for barnas oppdragelse i første rekke ligger i hjemmet.

Grunnskolen skal fortsatt ha kristen formålsparagraf.

Senterpartiet vil :

* redusere elevtallet til 25 i klassen. Delingstallet i fådelt skole reduseres tilsvarende.

* prioritere redusert elevtall pr. klasse framfor å senke skolealderen til 6 år.

* ha flere små grendeskoler spesielt for de første skoleår og om mulig i kombinasjon med barnehager for å unngå internatopphold for de minste skolebarna.

* øke rammetimetallet i I . klasse.

* bruke mer lokalt lærestoff i undervisningen.

* opprettholde ni-årig skoleplikt, men gi mer praktisk undervisning på ungdomstrinnet. Skolen må kunne benytte seg av de muligheter som finnes i lokalsamfunnet omkring. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv må styrkes slik at flere elever kan få tilbud om praktisk arbeid i skoletiden.

* sette opp organisasjonsarbeid som valgfritt fag i ungdomsskolen.

* beholde karakterene på ungdomstrinnet. Karakterene må kombineres med en utfyllende både skriftlig og muntlig vurdering.

* beholde skolestyret som styringsorgan for skoleverket.

* bedre undervisningen om det å fungere i det videre fellesskap, familien og lokalsamfunnet.

Funksjonshemmedes rett til undervisning

Senterpartiet er positiv til prinsippet om at funksjonshemmede går sammen med andre barn i de ordinære skoler (integrering). Den funksjonshemmede får være mer hjemme i et kjent miljø. Slik integrering gir også et rikere miljø i klassen, samtidig som medelevene får lære å ta sosiale og menneskelige hensyn. Senterpartiet vil understreke at den overordnede målsetting må være at integreringen skal være til beste for den funksjonshemmede. For at integreringen av funksjonshemmede elever skal kunne gjennomføres i den enkelte kommune og ved den enkelteskole vil Senterpartiet gå inn for:

* at Statens bevilgninger økes i forhold til i dag på de steder hvor en har funksjonshemmede elever, slik at kvaliteten på den samlede undervisning opprettholdes.

* i tråd med nedtrappingen av spesialskolene i større grad å gi lærerne anledning til å utdanne seg til å undervise funksjonshemmede elever, ved f.eks. økt tilbud til lærerne om ulike spesialpedagogiske kurs.

Spesialskoler

Selv om arbeidet for å integrere flere elever i ordinære skoler må føres videre, mener Senterpartiet at vi har behov for et variert tilbud av spesialskoler. Det vil alltid finnes elever som er best tjent med et tilbud av spesialskoler. Målsettingen for spesialpedagogiske tiltak må være å hjelpe de funksjonshemmede til så langt som mulig å bli selvhjulpne i samfunnet.

Senterpartiet går inn for:

* at spesialskolene knyttes nærmest mulig til det ordinære skoleverket og at det skapes størst mulig kontakt og åpenhet mellom disse skolene og lokalsamfunnet.

* at det ytes støtte til hjemreiser og familiebesøk på skolene.

Den videregående skolen

Skoletilbudet må bygges ut etter et desentralisert mønster slik at lovens målsetting om 3-årig utdanningstilbud for alle utover grunnskolen kan nås. Kombinerte skoler med to eller flere studieretninger legges til grunn for utbyggingen. Ved nybygging av skoler, bør en tilstrebe lavere byggekostnader ved forenklet byggestil, fleksible bygg og kritisk valg av byggemateriale.

Senterpartiet går inn for:

* kombinerte skoler med to eller flere studieretninger. Disse bør ikke ha over 400 elever.

* like regler for opptak over hele landet og at disse bygger på en kombinasjon av karakterer, alder og yrkeserfaring.

* at undervisningen legges opp slik at elevene får anledning til bedre forståelse og fordypning og at det legges større vekt på å aktivisere elevene.

* å beholde karakterer.

* større rammetimetall til de små skoler for å gi elevene bedre valgmuligheter.

* å utvide undervisningstilbudet i andre og tredje år.

* at fagopplæringen i arbeidslivet i større grad trekkes inn som del av undervisningstilbudet. Som ledd i dette må statstilskottet til hver lærling økes kraftig.

* at bedriftene kan ta inn lærlinger uten å være bundet til å ta dem inn i fast arbeid etter opplæringstiden.

* at yrkesfaglig tilbud sees i sammenheng med det lokale næringsliv.

* at idrettsfag i større grad gis som tilbud i den videregående skole.

* å utvikle ordningen med borteboerstipend, slik at alle under videregående og høgere utdanning får rimelig kompensasjon for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet.

* at all yrkesrettet utdanning på videregående nivå overføres til Kirke- og undervisningsdepartementet.

Folkehøgskolene

Folkehøgskolene må beholde sin egenart hvor det særlig legges vekt på elevenes personlige utvikling. Videre må den gi mulighet for fordypning i bestemte emner og interesseområder. Folkehøgskolen er og vil være et viktig alternativ og suplement til videregående skoler, arbeidslivet og videre studier, og opphold ved slike skoler bør tillegges større vekt ved opptak til videregående skoler.

Private skoler

Senterpartiet mener at private skoler har sin plass i vårt skoleverk hvor de dekker viktige idemessige og pedagogiske behov. De private skoler må fylle de krav loven setter til vedkommende skoleslag. Men for at de private skoler skal kunne eksistere i overenstemmelse med sin egenart, må de selv få råderett over læreransettelser og ellers sikres avgjørende innflytelse over utviklingen og styringen av sine skoler.

Høyere utdanning

Den høyere utdanningen har to hovedsiktemål. For det første skal den sikre samfunnet et tilstrekkelig antall akademikere innen alle sektorer. Dessuten skal den gi det enkelte menneske mulighet til å utvikle sine spesielle interesser og evner, uansett sosial eller geografisk bakgrunn.

De grunnleggende forandringer som finner sted i næringslivet stiller store krav til fleksibilitet i det høyere utdanningssystemet. Senterpartiet mener at en i en slik periode må stå vakt om de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene. Dessuten må en sikre et høyt nivå av tverrfaglighet blant alle akademikere, også innen teknologiske fag.

Senterpartiet vil arbeide for en størst mulig desentralisering av de høyere utdanningstilbud og forskningsmiljø. Særlig viktig er det at nye fag, knyttet til distrikter og distriktsnæringer, blir utviklet ved distriktshøyskolene.

Senterpartiet mener videre at det er viktig at flest mulig gis mulighet til å ta høyere utdanning.

I denne sammenhengen er det viktig å øke mulighetene til å vende tilbake til eller å starte på et studium etter kortere eller lengre tid i arbeidslivet.

Statens lånekasse for utdanningssøkende er det viktigste hjelpemiddel til å fjerne økonomiske hindringer for de som vil ta høyere utdanning. Senterpartiet ønsker å utvikle dette hjelpemiddelet videre.

Senterpartiet vil:

* desentralisere studietilbud som tradisjonelt er knyttet til bymiljøer.

* gi høyere utdanning som tar hensyn til behovet ute i distriktene, og knytte denne utdanningen til distriktshøyskoletilbudet.

* etablere nye studietilbud som kan fange opp nye og utradisjonelle fagområder.

* gå inn for at en større del av Statens videreutdanningstilbud for personell i offentlige etater blir organisert som korttidsstudier ved distriktshøyskolene.

* anse 500 studenter som et naturlig antall ved det enkelte distriktshøyskoleanlegg.

* styrke lærerutdanningen slik at alle distrikter i landet får fullkvalifiserte lærekrefter.

* gå inn for at det etableres skoleringskurs for lærervikarer.

* styrke innslaget av samfunnsfag i de teknisk orienterte studieretninger ved universitet og høyskoler .

* gå inn for at borteboerstipend gis til alle reelle borteboere over 18 år.

Voksenopplæring

Den utvikling vi i dag opplever i arbeidslivet , gjør det nødvendig med en veksling mellom utdanning og arbeid. Etterutdanning vil bli mer påkrevet enn tidligere. Studieorganisasjonene er tillagt ansvaret for gjennomføringen av voksenopplæringstiltak. Senterpartiet vil understreke viktigheten av at voksenopplæringslovens intensjoner følges opp i det praktiske arbeid, spesielt at tiltak for grupper med lav førstegangsutdanning, eller grupper som av andre grunner faller utenom det alminnelige utdanningstilbud blirprioritert. Staten må gjennom bruk av nødvendig virkemidler bidra til at denne målsettingen blir oppfylt.

De politiske ansvarsorganer for voksenopplæringen på kommune-, fylkes- og riksplan må medvirke aktivt til at voksenopplæringsmidlene nyttes mest mulig effektivt og gir rom for et tilfredsstillende tilbud, bl.a. er det viktig at de lokale styringsorgan bidrar til koordinering mellom studieorganisasjonene ved at tilbudene samordnes og i minst mulig grad overlapper hverandre.

Senterpartiet vil derfor:

* prioritere voksenopplæringstiltak for de grupper som har svakest utdanningsbakgrunn.

* styrke samarbeidet med arbeidslivet, slik at etterutdanningstilbud kan utformes i samarbeid med de enkelte næringer og bransjer.

* gå inn for at organisasjoner som oppfyller de krav Lov om voksenopplæring stiller, blir tilskuddsberettiget.

Forskning.

Forskning er viktig for den videre samfunnsutvikling. Den som kontrollerer forskningsinstitusjonene og forskningsresultatene har stor innflytelse. Derfor er det viktig å sikre en fri og mangfoldig forskning under ansvar. Slik frihet og mangfoldighet sikres i dag bare om samfunnet kan holde den enkelte forsker uavhengig av ulike økonomiske maktkonsentrasjoner og pressgrupper.

Ut fra den kjensgjerning at våre ressurser til forskning er begrenset, må vi så langt som mulig prioritere viktige nasjonale problemfelter hvor vi ikke kan skaffe oss forskningsresultater fra andre, eller hvor vi ikke bør gjøre oss ensidig avhengig av andre. Gjennom bevilgningspolitikken og utbygging av institusjoner bør det offentlige stimulere til forskning som er spesielt viktig for vårt samfunn.

En styrking av norsk forskning må også sees som en viktig forutsetning for å kunne utnytte utenlandske forskningsresultater.

Både historisk forskning, samtidsforskning og framtidsrettet forskning må ha som mål å medvirke til å bedre vilkår for folk og miljø.

En klar distriktsstyring ved valg av forsknings- og utdanningsfelter kan legge grunnlag for økonomisering med forskningsmidlene, og gi stimulerende grunnlagsforskning og utdanning innen bl.a. primærnæringene. Derved legges det også grunnlag for nye arbeidsplasser i distriktene.

Senterpartiet går inn for:

* at forskning i tilknytning til naturressursene og miljøspørsmål styrkes.

* at økonomiske og organisatoriske tiltak settes inn for å styrke samarbeid og tverrfaglig forskning.

* å stimulere til forskning i nær kontakt med samfunnsplanlegging i fylker og kommuner.

* å styrke forskning innen industri, fortrinnsvis mindre industri som ikke har midler for egen forskning.

* økt forskning innen fiskerinæringen med sikte på å gjøre næringene mer konkurransedyktig og levedyktig.

* å bedre rekrutteringen til den offentlige forskning ved å gi den like gode arbeidsvilkår som den private forskning.

* at nødvendige forskningsmidler blir kanalisert til dagsaktuelle samfunnsnyttige formål.

* at det blir større åpenhet i utveksling av forskningsresultater og mellom forskere.

HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

Målet for Senterpartiets helse- og sosialpolitikk er å gi den enkelte så stor trygghet som råd.

Helse- og sosialsektoren representerer i dag et stort økonomisk løft for landet. Økning i utgiftene er fortsatt sterk. Etter Senterpartiets oppfatning må vi i det vesentlige løse de ennå mange og store oppgaver innenfor den nåværende totale økonomiske ramme.

I tiden framover er det derfor svært viktig å vurdere kritisk om midlene blir brukt rett og om organiseringen av helsetjenesten er den beste.

Det enkelte menneske må læres opp til å kjenne ansvar for sin egen helse. Det er også viktig at mennesker oppdras til å kjenne ansvar for hverandre og det samfunnet de lever i.

Forskning har vist at det er nær sammenheng mellom kosthold, livsstil, alkohol- og stoffmisbruk på den ene siden og helseskader og sosiale problemer på den annen.

Senterpartiet ser ellers forgiftningen av luft og natur og øket trafikk som helsetruende faktorer.

Senterpartiet vil gå inn for at det blir forsket mer omkring årsakene til at flere blir syke og får nedsatt helse og om årsakene til sosial mistilpasning, for så å sette større krefter inn på forebyggende tiltak. På denne måten kan behovet for institusjonsbehandling bli redusert, samtidig som en bedrer helsetilstanden og i større grad hindrer at folk blir sosiale klienter.

Som et forebyggende tiltak mener Senterpartiet det må legges vesentlig større vekt på fysisk fostring.

Senterpartiet holder det for et grunnleggende prinsipp at helse- og sosialhjelp lengst mulig må gis i hjemmet og i lokalmiljøet.

Senterpartiet mener en langt på vei kan forebygge helse- og sosiale problemer, rotløshet, mentale lidelser og slitasjesykdommer ved å føre en politikk som har som mål å skape:

* godt nærmiljø og trygge arbeidsplasser.

* mindre jag i arbeidslivet.

* stabile familieforhold.

* trygge kår og muligheter for å leve et aktivt og meningsfylt liv for de eldre .

* trygge og stabile oppvekstvilkår for barn og ungdom.

* slike forhold at de psykisk og fysisk funksjonshemmede kan bli mer selvhjulpne i forhold til arbeid, bolig og fritid.

Helsetjenesten

Senterpartiet vil arbeide for en god geografisk spredning av lokalsykehus. Samtidig erkjenner vi behovet for sykehus av ulike størrelser og med ulike grader av tilbud.

Senterpartiet ser positivt på prinsippet om rammefinansiering som er iverksatt fordi det gir muligheterfor lokal prioritering. Overføringene må imidlertid holdes på minst samme nivå som tidligere og dekke de oppgaver som helsesektoren etter hvert blir pålagt. Senterpartiet går inn for å bygge ut flere og mindre sykehjem der ingen avdelingsenhet bør være større enn til 30 pasienter. Vi vil også arbeide for at sykehjemmene i større grad enn tidligere kan ha stående disponible plasser for akuttsyke og til avlastning/ferieopphold.

Primærhelsetjenesten og sykehustjenester uten innlegging (polikliniske tjenester) må bli bedre utbygd.

Prinsippet om at behandling ikke skal gis på høyere nivå enn nødvendig for å avhjelpe sosiale eller helsemessige lidelser må knesettes blant annet for å frigjøre kapasitet i sykehusene.

Senterpartiet går inn for:

* å bedre legedekningen i distriktene ved bl.a. opprettelse av flere offentlige legestillinger i distriktene og å gjennomføre tiltak for å gjøre disse stillingene mer attraktive.

* at alle kommuner skal ha lege og helsesøstere eller at det blir interkommunale ordninger.

* å øke utdanningskapasiteten av sykepleiere og å sikre helsepersonell en fullgod utdanning også i forebyggende helsearbeid samt å sikre nødvendig etterutdanning.

* å arbeide for bedre og mer fleksible arbeidsvilkår for sykepleiere slik at flere kan bli i aktivt arbeid.

* å bygge ut bedriftshelsetjenesten særlig for arbeidstakere med helsefarlig arbeid.

* å bygge ut hjemmesykepleien for å bedre behandlingstilbud i hjemmet.

Trygdeordningene

De sosiale trygdene skal gi grunnlag for livsopphold for dem som av ulike grunner er forhindret fra å være i aktivt inntektsgivende arbeid.

Trygdeordningene vi har i dag er så kompliserte at de i flere tilfelle hindrer folk i å få det de rettmessig har krav på. Det er samtidig en oppgave å utforme et trygdesystem som hindrer misbruk og som sikrer at urimelige ulikheter unngås.

Senterpartiet vil gå inn for:

* en systematisk gjennomgåelse av trygdesystemet med sikte på en forenkling av reglene for trygdeytelser.

* å gjennomføre en opptrappingsplan for minstepensjonene som kan sikre at minstepensjonene øker forholdsvis mer enn lønnsøkningen i samfunnet for øvrig.

* å få utredet spørsmålet om en mer fleksibel pensjonsalder.

Eldreomsorgen

Det er de eldre i samfunnet som har skapt grunnlaget for den velferd som de fleste av oss nyter godt av i dag. De eldres økonomiske og sosiale kår må derfor vies adskillig større oppmerksomhet. De eldre må blant annet i større grad få anledning til å ta del i arbeids- og samfunnsliv også etter pensjonsalderen.

Senterpartet går inn for:

* at hjemmehjelpsordningene utbygges slik at de eldre kan bli boende hjemme så lenge som råd når de selv ønsker det bl.a. ved avløser- og avlastningsordninger.

* at det blir utbygd arbeidsterapeutiske og fritidsaktiviserende tilbud for eldre.

De funksjonshemmede

Senterpartiet vil arbeide for størst mulig integrering av de funksjonshemmede i samfunnet. Funksjonshemmede må ha rett til undervisning, opplæring og arbeid etter et oppleggsom er tilpasset deres muligheter. Senterpartiet vil derfor gi prioritet til tiltak som kan bedre de funksjonshemmedes situasjon i vårt samfunn.

Senterpartiet vil gå inn for :

* at tiltak for funksjonshemmede bl.a. tekniske hjelpemiddelsentraler, bygges ut desentralisert slik at det blir mest mulig like vilkår uavhengig av bosted.

* at FFO på vegne av de funksjonshemmede, får reell forhandlingsrett når det gjelder folketrygdens ytelser og andre saker som gjelder funksjonshemmede.

* at det innføres driftsstøtte til de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner.

* at ordningen som er innført med tilleggspensjon også for fødte uføre og personer som er blitt uføre i ung alder, ikke må føre til at den generelle grunn- og hjelpestønaden heves mindre enn forutsatt.

* at forhøyet hjelpestønad beregnes på grunnlag av pleiebelastningen.

* at det bygges ut sosialmedisinske ytelser, yrkesmessig attføring og arbeidsformidling samt vernede arbeidsplasser.

* at de funksjonshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg de vanlige tilbud i skole, arbeid og samfunnsliv for øvrig, gis andre tilbud. Slike tilbud må gis både til det enkelte individ og til de pårørende.

* å fjerne stengsler som er til hinder for at de funksjonshemmede kan delta i samfunnslivet. Bygninger, kommunikasjoner, støtteordninger etc. bør utformes og organiseres slik at de funksjonshemmede kan virke som vanlige samfunnsborgere.

* at funksjonshemmede som ikke fullt ut tilfredsstiller bedriftenes krav til effektivitet også må gis gode arbeidstilbud. Ikke minst må stat og kommune føre en mer sosial personalpolitikk forå bidra til dette. Vernede bedrifter vil fortsatt være viktige bidrag til sysselsetting og attføring, men da må konkurransemomentet og effektivitetskravet vike for det terapeutiske.

* at arbeidsgiverandelen til folketrygden overtas av staten for all vernet industri og andre arbeidsplasser for funksjonshemmede.

* at det skal være et mål at funksjonshemmede som må bo i institusjon skal kunne få et eget rom.

* økt utdanningskapasitet for fagpersonell innen omsorgen for funksjonshemmede.

Abortlovgivningen

Senterpartiets holdning til abort har basis i det kristne syn på menneskeverdet og individets ukrenkelighet.

Senterpartiet vil arbeide for en ny abortlov og for abortforebyggende tiltak som kan virke holdningsskapende til voksende vern om det ufødte liv og som kan medvirke til at antallet aborter reduseres. Senterpartiet går imot prinsippet om fri abort som någjeldende lov bygger på.

En ny abortlov må fastslå fosterets rett til liv og samfunnets plikt til gjennom lovgivning og på annen måte å gi fosteret og kvinnen egnet beskyttelse. En ny lov må således gi et klart uttrykk for samfunnets medansvar også med kvinnen i en vanskelig livssituasjon.

Samfunnet har plikt til abortforebyggende arbeid og til etisk, medisinsk og sosial rådgivning overfor den abortsøkende. Så langt det er mulig skal samfunnet gi tilbud om konkrete hjelpetiltak som kan gjøre det lettere for kvinnen å fullføre svangerskapet.

Den abortsøkende kvinne har plikt til å delta i rådgivning og til samvittighetsfullt å vurdere konkrete alternativer til abort.

Abort kan gjennomføres når det foreligger en nødsituasjon som, etter at rådgivning er gjennomført og konkrete alternativer overveiet, likevel ikke kan avhjelpes på annet vis.

En nemnd som består av en lege oppnevnt av det offentlige, kvinnen som søker om abort og en hun etter nærmere regler har utpekt, tar avgjørelsen om hvorvidt det foreligger en nødsituasjon som bare kan finne sin løsning ved abort. Etter 12. svangerskapsuke tilsier medisinske grunner sterkere innflytelse av medisinsk sakkyndige i nemnda.

Fylkeslegene pålegges ansvar for å føre tilsyn med at det i hver kommune gis tilfredsstillende rådgivning til abortsøkende og at den enkelte kommune innfrir andre forpliktelser overfor vanskeligstilte gravide som abortloven pålegger den.

Ernæringspolitikk

Forskningen har vist oss at det eksisterer en nær sammenheng mellom kosthold og helse. Ernæringspolitikken har derfor sin naturlige plass i arbeidet for å bedre helsetilstanden i vårt samfunn.

Norsk ernærings- og matforsyningspolitikk må videre utformes med tanke på den internasjonale matvaresituasjon. I en verden hvor sult og feilernæring fortsatt er det altoverskyggende problem, har de rike land en moralsk forpliktelse til å arbeide for en bedre nasjonal selvforsyning av matvarer.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at myndighetene tar ernæringspolitiske virkemidler i bruk for å fremme et sunnere kosthold. Gjennom forskning, opplysning, undervisning, prispolitikk og bruk av forbrukersubsidier bør en gradvis ta sikte på å endre kostholdsvanene i en sunnere retning, f.eks. ved å redusere det totale sukker- og fettinnhold i kostholdet og å stimulere til økt bruk av kornprodukter og fisk.

Alkohol- og stoffmisbruk

Senterpartiet ser alkohol- og stoffmisbruk som et av våre mest alvorlige, sosiale problemer. Særlig alvorlig er det at stadig yngre mennesker misbruker alkohol og stoff. lnnsatsen for å motvirke dette må derfor intensiveres betraktelig, i første rekke gjennom holdningsskapende arbeid. Senterpartiet vil også fremheve at en må være villig til å ta i bruk strengere reguleringer for produksjon og omsetning av alkohol for å motvirke misbruket.

Senterpartiet mener det er viktig å erkjenne at en del av årsakene til det økte misbruket ligger i samfunnsutformingen, som har gitt ustabile oppvekstvilkår for barn og ungdom og som igjen har skapt rotløshet, likegladhet og fluktholdninger. I dag gir også ofte mangel på arbeid for ungdom grunnlag for en følelse av meningsløshet ved livet.

Senterpartiet ser derfor arbeidet for å skape stabile familieforhold og lokalsamfunn og mindre enheter i skole og produksjonsliv som grunnleggende i det langsiktige arbeidet for å motvirke alkohol- og stoffmisbruk.

Senterpartiet går inn for:

* forsterket innsats for å klarlegge og motvirke årsakene til alkohol- og stoffmisbruket.

* i større grad å satse på forebyggende tiltak som opplysningsvirksomhet omkring skadevirkningene.

* etablering av attraktive alkoholfrie miljøer, deriblant styrking av de kommunale fritidsklubbene.

* at politi- og tollvesen blir styrket for bedre å kunne hindre innførsel av narkotika.

* å prioritere arbeidet for å stoppe rekrutteringen til misbrukergruppene.

* å dekke behovet for akutthjelp for narkomane.

* å forbedre de tilbud som i dag gis innenfor psykiatrien.

* styrking av uteseksjonene og en utvidelse av feltarbeidervirksomheten også til mindre kommuner.

* å tvangsinnlegge narkomane i de tilfeller det ikke er noe alternativ.

* å bygge ut ulike typer små behandlingskollektiv som gir aktiv omsorg og sosial læring.

* å bygge ut ettervernet.

* strengere straffereaksjoner overfor omsetning av narkotika.

* at radio og fjernsyn blir engasjert aktivt i holdningsskapende opplysningsarbeid på dette felt.

KRIMINALPOLITIKK

Det er tydelig sammenheng mellom den generelle samfunnsutvikling og den sterkt økende kriminaliteten. Senterpartiet ser særlig alvorlig på den store ungdomskriminaliteten. Kriminalitet er ofte et resultat av et utrivelig, upersonlig og kaldt miljø uten rotfeste, kontakt og positive utfordringer.

Det er også tydelig sammenheng mellom den sadistiske og voldsfremmende pornografi - videobånd, utuktige filmer og skrifter og miljø er med prostitusjon og kriminalitet.

Et levende lokalmiljø hvor ungdom tidlig spiller en selvstendig og aktiv rolle er en forutsetning for å redusere kriminaliteten både i by og bygd.

Senterpartiet vil derfor arbeide for at en på alle plan i samfunnsutviklingen setter hensynet til trygghet og trivsel for den enkelte i sentrum.

Senterpartiet vil ellers arbeide for:

* at barnevernet må bygges vesentlig ut for på en fullgod måte å kunne ta seg av all ungdom som trenger hjelp. Barn hører ikke hjemme i fengsel. Et alternativt hjelpeapparat må bygges tilstrekkelig ut for at den kriminelle lavalder kan heves i løpet av perioden.

* å styrke politi- og lensmannsetaten slik at etterforskningen av kriminalitet blir effektivisert og at den enkelte borger kan kjenne seg trygg mot kriminelle overgrep. Større oppklaringsprosent av kriminelle handlinger vil ofte motvirke kriminalitet bedre enn strenge straffereaksjoner.

* å utbygge ordningen med lokalpoliti i de større byene.

* å motvirke sentraliseringen av lensmannsetaten.

* en samlet gjennomgåelse av straffereaksjonene i forbindelse med revisjon av lovgivningen med sikte på en bedre tilpassing av reaksjonssystemet til alvoret i de kriminelle handlinger.

* å bedre miljøet i fengslene så langt som mulig når det gjelder skoletilbud, arbeidsoppgaver og positive fritidstiltak.

* at soning av straff under friere forhold som åpne anstalter og arbeidsleire e.l. utvikles særlig som et ledd i arbeidet med å lette overgangen fra fengsel til et liv i frihet. Samfunnstjeneste som alternativ straffeform bør prøves ut også her i landet

* at kriminalomsorg i frihet må utbygges og effektiviseres for å redusere bruk av fengsel og at ettervernet styrkes.

* at ansatte i fengslene må få utdanning og arbeidsvilkår som står i forhold til det krevende og ansvarsfulle arbeidet de er tillagt.

* at de som blir offer for kriminalitet må få rimelig hjelp og erstatning for skade og tap de blir påført.

BOLIGBYGGING OG BOMILJØ

Et godt bomiljø er en av de vesentligste faktorer for menneskenes trivsel og trygghet. Dette kan bare skapes ved en totalplanlegging der arbeidsplasser og boliger blir sett i sammenheng. Innenfor denne rammen må utgangspunktet være at folks ønsker om beliggenhet og boligtyper blir imøtekommet innen rimelige grenser.

Det er i dag fortsatt stor boligmangel i enkelte pressområder. Dette er en følge av den store konsentrasjonen av arbeidsplasser i flere større byer. Så lenge dette er situasjonen, vil vi oppleve boligspekulasjon og boligmangel. Det er kun en bedre spredning av arbeidsplassene som kan avhjelpe boligmangelen på lengre sikt.

For å løse problemer også på kort sikt vil det være nødvendig å bygge omkring 40 000 boliger pr. år. Dette tallet må imidlertid vurderes i sammenheng med det omfanget utbedring av eldre boliger vil få. Denne målsetting krever at den offentlige boligfinansieringen holdes på et høyt nivå.

Når det gjelder tomtepolitikk og boligformer, må det vises større fleksibilitet og tas mer hensyn til lokal tradisjon og levemåte.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at alle som ønsker det skal eie sin egen bolig, som selveier eller i boligsamvirke.

* at det ved planlegging blir tatt hensyn til eldre, enslige og funksjonshemmede. Flergenerasjonsboliger må kunne innpasses.

* at boligområdene skal være trafikksikre og ha rekreasjonsområder og aktivitets- og kontaktmuligheter for barn, unge og eldre. De må videre ha skole, nærbutikk og annen service.

* at selvbyggerinnsats og medvirkning i utforming av eget bomiljø må stimuleres.

* at det skal bli lettere å bygge spredt og i mindre boligfelt. Det må satses mer på forskning omkring spørsmål av betydning for slik boligbygging.

* å stimulere til utbedring av bestående bomasse. Svært mange steder vil rehabilitering av eldre bebyggelse være med på å bevare særpregede og verdifulle bomiljøer.

* at prisen på takstpliktige leiligheter fortsatt bør holdes på et rimelig nivå av hensyn til å holde prisen på brukte boliger nede. For mange økonomisk svakstilte grupper vil dette være eneste mulighet til å få en hensiktsmessig bolig uten offentlig subsidiering.

* at det utvikles mindre hustyper hvor den enkelte husbygger med enkle midler på et senere tidspunkt kan foreta påbygginger.

* at det opprettes lokal rådgivningstjeneste hvor de som skal bygge hus kan få faglig hjelp.

* å bevare og videreutvikle lokale byggetradisjoner slik at denne del av vår kulturarv kan holdes i hevd.

* at medlemmene av frittstående borettslag selv må kunne avgjøre (med 2/ 3 flertall) å oppløse borettslaget.

Boligfinansiering

Finansieringen er et kjernespørsmål i dagens boligpolitikk. Store grupper av boligsøkende makter i dag ikke kostnadene ved innflytting i ny bolig. Kostnadene ved oppføring av boliger har steget sterkere enn den generelle kostnadsøking, og finansieringen har ikke fulgt med.

Egenkapitalandelen er blitt for høy for mange. Dyr toppfinansiering fører til en uforholdsmessig høy husleie de første årene, nettopp i den periode svært mange husstander også har andre store utgifter. For å rette opp skjevhetene innen boligsektoren, er det avgjørende at finansieringsordningene legges om. Den samlede lånetilgangen må være slik at alle har muligheter for å skaffe seg en bolig til en pris de kan overkomme.

Den statlige boligfinansiering bør spille en hovedrolle. Disse institusjonene bør gi et tilbud om finansiering med lånebetingelser som gjør det mulig for husstander med vanlige inntekter å ta i bruk nye boliger uten at det blir behov for særskilt bostøtte. Statsbankenes finansiering bør dekke det vesentlige av lånebehovet og ikke være undergitt særskilt behovsprøving ut over den vurdering som må skje i forbindelse med tilvisning av P.S.V.-lån. Grunnlaget for innvilgelse av statsbanklån skal således være boligareal, standard og kostnadsrammer. Det er ikke grunnlag for noen generell heving av standard eller størrelse på statsbankfinansierte boliger de nærmeste år.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at Husbanken og Landbruksbanken som hovedregel bør dekke ca 75% av anleggskostnadene.

* at lån etter en høyere sats bør kunne gis til boliger for husstander med funksjonshemmede medlemmer, til boliger hvor eierens omsetningsrett underlegges begrensninger i form av forkjøpsrett og takstplikt og til boliger med særlig høye tomtekostnader.

* at renten på statsbanklån settes lavt de første årene og trappes opp over en viss periode til den når Statsbankenes innlånsrente. Lånet bør være avdragsfritt så lenge renten trappes opp.

* at de midler som i dag benyttes til arealtilskudd fortsatt skal brukes i boligsektoren. bl.a. til å sette en lav rente på statsbanklånet i de første årene.

* at den alminnelige finansiering har slike vilkår at de aller fleste klarer å finansiere sin bolig uten spesiell bostøtte. Bostøtteordningen bør imidlertid beholdes for husstander med spesielt vanskelig økonomi, f.eks. minstepensjonister og funksjonshemmede.

* at den nåværende ordning med behovsprøvede egenkapitallån i Husbanken administrert av kommunene bør fortsette.

* at Husbanken fortsatt yter ervervslån til kjøp av leiegårder som omgjøres til borettslag dannet av beboerne.

* at ordningen med de private bankene om finansiering av et visst antall boliger på spesielle vilkår bygges videre ut.

* at finansieringen av planlagt fornyelse av eldre boligstrøk i prinsippet bør kunne skje til samme betingelser som for nybygging.

* at det opprettes en egen skattefri banksparing til boligformål.

* at boligbeskatningen baseres på et felles takstgrunnlag over hele landet. Det bør utredes hvorvidt boligsektoren på sikt bør kunne bli mer "selvfinansierende"

By- og tettstedsmiljøet

Arbeidet for lokalmiljøer som gir menneskene en følelse av tilhørighet og ansvar, er en stor utfordring i det moderne by- og tettstedssamfunnet.

Tilhørighet og ansvar forutsetter trivsel særlig i nærmiljøet. Mange eldre boliger i byene og tettstedene tilfredsstiller ikke på langt nær de krav til størrelse og standard som må stilles i dag. I enkelte bydeler lever det mennesker under boligforhold som kan karakteriseres som helsefarlige og ubrukelige.

Nærmiljøene rundt boligene har også ofte store mangler, kanskje særlig i drabantbyene. Disse bærer altfor mye preg av å være "sovebyer" og kan sjelden sies å utgjøre helhetlige lokalsamfunn. Dette skyldes nok blant annet avstandene mellom slike boområder og byenes større arbeidsplasser.

Våre bysentra er i stadig sterkere grad blitt preget av trafikk/betong og asfalt, i stedet for samlingsmiljøer som skaper tilhørighet og trivsel.

Slike uheldige utviklingstendenser må ikke føres videre inn i framtida. Senterpartiet vil verne om miljøkvaliteter som gir økt trivsel. Særlig i eldre bydeler finnes det bygningsmiljøer, gode naboskap, stedlige servicetilbud og andre forhold som gjennom lang tid har bidratt til å skape tilhørighet.

Slike samfunnsressurser må ikke ødelegges, men innpasses i moderniseringen og videreutviklingen, med hovedvekt på grønne og myke verdier.

De som bor i et avgrenset bomiljø bør stimuleres til å løse oppgaver i fellesskap. Dette styrker følelsen av tilhørighet og fellesskap. Flere oppgaver som til nå har vært utført av offentlige organ, bør kunne utføres billigere og bedre av frivillige foreninger,borettslag eller uformelle grupper.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at det settes i verk offentlige tiltak som kan føre til en rask bedring av boforholdene til de mest vanskeligstilte i våre byer.

* at eksisterende bygninger og bygningsmiljøer rehabiliteres framfor nybygging der dette er mulig.

* at den nybygging som skjer i langt større grad enn i dag tilpasses eksisterende bygningsmiljøer og den eksisterende befolknings behov.

* at innflytting i nye boområder planlegges med sikte på å skape beboerfellesskap.

* at luft- og støyforurensning motvirkes f.eks. gjennom tiltak mot unødig bilbruk og skjerming mot støy.

* at staten gjennom støttetiltak bidrar langt sterkere til videreutbygging og forbedring av kollektivtransporten.

* at nødvendig biltrafikk føres gjennom spesielle traséer utenfor boområdene.

* at ytterligere vekst i statlige arbeidsplasser skjer i distriktene.

* at arealer for passende næringsdrift innpasses i nye boområder.

* at det fremmes et mer desentralisert service- og kulturtilbud innenfor byene.

* at det sosiale støtte- og omsorgsarbeid knyttes til nærmiljøene.

* at det blir lovfestet direkte valg til bydelsutvalgene, som tillegges større myndighet.

* at gatetun, nyplanting av trær og opparbeidelse av grøntområder blir prioritert høyere.

* at det opparbeides et nett av sammenhengende gågater/bilfrie soner i bysentrene.

* at det som en prøveordning i bomiljøer som danner en naturlig enhet opprettes et kontaktorgan som kan stå ansvarlig for organisering av praktiske oppgaver som nabohjelp, barnetilsyn og lignende oppgaver.

FLYKTNINGER / INNVANDRERE

Senterpartiet vil arbeide for at flyktninger/innvandrere kan sikres likeverdige kår og muligheter i forhold til nordmenn. I dette arbeidet er gjensidig informasjon, respekt og toleranse av grunnleggende betydning. Flyktninger/innvandrere må gis mulighet til å utvikle sin kulturelle egenart, samtidig som de bør bli en del av det norske samfunn. Mange problemer av kulturell, sosial og praktisk karakter møter flyktninger/innvandrere i Norge. Senterpartiet mener det er nødvendig med fortsatt regulert innvandring for å bedre forholdene for dem som allerede er kommet til landet.

Senterpartiet vil gå inn for:

* økt innsats for å gi tilfredsstillende boligtilbud.

* å gi flyktninger, som skal til Norge, tilbud om informasjon og undervisning, mens de er i interneringsleir.

* å arbeide holdningsdannende for å øke forståelsen for flyktninger/innvandrernes situasjon og styrke deres muligheter i arbeidslivet.

* å styrke norskopplæringen for voksne.

* å sikre tilbud om opplæring i morsmål for barna.

* å stimulere til økt kulturell aktivitet og utveksling f.eks. gjennom fjernsyn og radio, aviser og oppvisninger lokalt.

* å motarbeide isolasjon av kvinner ved oppsøkende virksomhet, særlige tilbud for kvinner, samt ved barnehagetilbud for barna.

* å støtte innvandrernes egne organisasjoner.

* å sikre innvandrerne medbestemmelse ved økt samarbeid mellom deres organisasjoner og det offentlige.

* bedre rettssikkerheten ved utforming av klarere regler bl.a. for utlendinger i Norge.

* at innvandringsstoppen praktiseres lempelig med tanke på gjenforening av familier

* bedre undervisning i skoleverket om andre kulturer og minoritetsgrupper.

KULTURPOLITIKKEN

Gjennom en aktiv kulturpolitikk vil vi forsøke å gi det enkelte menneskes liv rikere innhold og mening, og utvikle toleranse og respekt for andre mennesker og deres livsformer.

En nødvendig forutsetning for et levende kulturliv er stabile arbeidsplasser og at bosettingen opprettholdes i lokalsamfunnet. Kulturpolitikken må sikre at vi ivaretar de tradisjoner vår kultur bygger på, sikre arbeidsgrunnlaget for våre kunstnere og øke mulighetene for kulturell egenaktivitet.

Senterpartiet vil basere sitt kulturarbeid på:

* aktivisering med sikte på større egenaktivitet som motvekt til passivt "kulturkonsum".

* vekstvilkår må gis den skapende og utøvende kunst ved at kunstnere får gode arbeids- og lønnsforhold.

* at det er viktig for utviklingen av et desentralisert kulturliv at kunstnere får arbeidsoppdrag innen det geografiske miljø der de hører hjemme.

* vekselvirkning mellom lokalsamfunn og tilbud utenfra, slik at distriktene og sentrene både gir kulturimpulser til hverandre og bidrar til det nasjonale kulturtilbud. Det må arbeides målbevisst for en vekselvirkning mellom amatører og profesjonelle utøvere.

* gode vilkår for alle grupper i samfunnet til allsidig, kulturell egenaktivitet og kunst-opplevelse uavhengig av geografiske, økonomiske og sosiale forhold.

* desentralisering ved at avgjørelser som angår lokalsamfunnet tas i det lokale miljø, m.a.o. større grad av kulturelt sjølstyre.

Barn og ungdom

Barn må gis muligheter for naturlig livsutfoldelse. Derved legges et grunnlag i personlighetsutformingen som får avgjørende betydning for deres framtidige liv.

Det må satses sterkere på å by barn og unge opplevelser og erfaringer som oppdrar til kulturelt og økologisk medansvar.

Barn og ungdom må møtes med tillit og respekt som likeverdige samfunnsmedlemmer. De må selv trekkes aktivt inn i arbeidet for å formulere tilbud som kan gi fritiden innhold og virke holdningsskapende.

Det organiserte kulturtilbud for barn og ungdom må styrkes, både gjennom lederutdanning og ved at de organisasjoner som arbeider på dette området får økt støtte. Støtteordningene må være basert på en samlet vurdering av både medlemstall, aktivitet og tilbud om rusfrie møtesteder. Ungdom må også gis tilbud gjennom kommunale fritidsklubber med vekt på samvær og ulike aktiviteter. Det er viktig at slike klubber styrker lokal tilknytning og tilhørighet, og blir et positivt alternativ for all ungdom i nærmiljøet.

Idrett og friluftsliv

ldretten er viktig for folkehelsa og betyr også mye som kontakt- og karakterdannende faktor blant barn og voksne.

Senterpartiet mener det er en viktig oppgave å styrke arbeidet med idrett og fysisk aktivitet i alle grupper av folket ut fra individuelle forutsetninger og behov.

Målet for idretten må være å gi et passende tilbud til alle, hvor de enn bor i landet. ldretten for de funksjonshemmede må vies spesiell oppmerksomhet.

l første rekke må idrettsorganisasjonene gå inn for å utvikle masseidrett. Dette må gjøres bl.a. ved å sikre store nok arealer til fysisk utfoldelse i bomiljøer og naturområder.

Idrettsorganisasjonene må gis muligheter til å utvikle toppidrett og masseidrett side om side.

Kommunene må så langt de makter stille idrettsbaner og anlegg, klubbhus og møtelokaler gratis til disposisjon for organisasjonene. Idrettslederne må gis gode utdanningstilbud og arbeidsvilkår som gir inspirasjon og glede i arbeidet.

Senterpartiet vil arbeide for at idrettens andel av tippemidlene gradvis økes. De økte midlene forutsettes i første rekke å komme anleggssektoren til gode.

De idrettsanlegg som bygges bør ligge i tilknytning til skoler.

Kulturtradisjon

De raske endringene i samfunnet gjør det nødvendig å styrke følelsen av fellesskap og sammenheng lokalt og regionalt. Det er også viktig at kontakten mellom generasjonene er levende i et samfunn, både fordi de eldre er bærere av vår felles kulturarv og fordi den erfaring og tradisjon de kan formidle, skaper stabilitet og trygghet i samfunnet.

Kulturhistorisk forskning, lokalhistorie og museumsvirksomhet må på denne bakgrunn gis høy prioritet. Vernet om de lokale bygningsmiljøer må komme i mer ordnede former. De lokale husflids- og håndverkstradisjoner må styrkes gjennom opplæring og bedre og mer samlet markedsføring.

Sang og musikk

Senterpartiet vil støtte musikalsk egenaktivitet.

Hver landsdel må få sin folkemusikksamling som kan ta vare på og spre kunnskap om regionale sang- og musikktradisjoner. Staten må støtte oppretting av lokale og regionale musikkskoler. Overføring av statlige kulturmidler til lokalsamfunnene må ikke føre til at Rikskonsertenes virksomhet ute i distriktene trappes ned.

l utbyggingen av musikklivet må de forskjellige musikalske ytringer være likestilt.

Bibliotek

lntensjonene i den nye biblioteksloven om en utvidet bruk av bibliotekene til allaktiviteter må settes ut i livet. Ved overføring av statsmidler til bibliotekformål må kommuner med færre enn 3000 innbyggere få tilskudd utregnet som om innbyggertallet er 3000.

Teater

Senterpartiet går inn for en fortsatt utbygging av regionalteatrene. Folkevalgte organer er med på å formulere regionalteatrenes målsetting og oppgaver i lokalsamfunnet. Samarbeidet mellom profesjonelle teatre og amatørteaterbevegelsen må styrkes.

Film

Film er et selvstendig kulturtilbud, noe som medfører at denne kunstarten ikke må betraktes som et kommersielt tilbud for å skaffe penger til andre formål.

Produksjon av gode barne- og ungdomsfilmer må prioriteres. Det må opprettes produksjonssentra for kortfilm i hver landsdel.

Kulturarbeiderne

Senterpartiet vil styrke de aktive kulturarbeidernes innflytelse på fordelingen av offentlige midler,blant annet ved regelmessige kontaktkonferanser mellom folkevalgte kulturorganer og kulturlivets organisasjoner.

Distriktshøgskolenes undervisningstilbud for kulturarbeidere må bygges ut og bli så bredt og praktisk rettet som mulig, og ta hensyn til alle kulturelle ytringsformer.

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd må ved hjelp av større avsetninger til Kulturfondet settes i stand til å utløse nye ideer og tiltak, også utenfor de etablerte organisasjonene og kulturinstitusjoner. Den fast etablerte innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur overføres til egen post på statsbudsjettet slik at Kulturrådet kan få større handlefrihet til nye tiltak.

Språk

Senterpartiet arbeider for full språklig jamstilling. Særlig må jamstillingsreglene følges i statstjeneste og offentlig administrasjon. Dialektene har en egenverdi det må vernes om, bl.a. ved at de trekkes inn i skolenes norskundervisning. De to offisielle språkformene må få like vilkår til utvikling.

Den sterke innblandingen av utenlandske ord og utrykk i det norske språk bør motarbeides. Fullgode norske benevnelser må holdes i hevd.

Radio og fjernsyn

Norsk Rikskringkasting må arbeide for samhold og likestilling mellom innbyggerne i landet, og for fellesskap mellom nasjonene. I programvirksomheten må det være balanse og variasjon mellom ulike meninger og synsmåter. NRK må hente programtilfang og medarbeidere fra hele landet og fra alle lag av folket. Alle synsmåter, både kritikk og vurderinger må på en ansvarsfull måte komme fram i programmene.

Senterpartiet mener at det haster med å gjennomføre den likestilling mellom målformene i NRK som Stortinget har vedtatt.

Senterpartiet vil påskynde utbyggingen av NRK's distriktskontorer. Nye kontorer må legges til bygdemiljø. Senterpartiet vil prioritere en videre utbygging av sende- og omformernettet for radio og fjernsyn, slik at alle kan få tilfredsstillende mottakerforhold.

Distriktskontorene må i sterkere grad komme inn med produksjon av riksprogram.

Pressen

Senterpartiet ser det som verdifullt å utvikle en nyansert og allsidig presse på riks-, distrikts- og lokalplanet. Statlig støttetiltak må benyttes med dette formål for øye. Spesielt er det viktig å styrke de mindre aviser som har sin rot i lokalsamfunnet. Slike presseorganer er en vesentlig forutsetning for et levedyktig lokaldemokrati, og vil også bidra til en mer allsidig og mindre sentrumsdominert informasjonsstrøm i det norske samfunn. Pressens frihet må benyttes under ansvar.

Senterpartiet vil derfor gå inn for:

* tiltak som kan styrke lokalavisenes stilling og gjøre dem mer kvalifisert til kritisk overvåking av utviklingen i lokalsamfunnet.

* at forholdet mellom bladporto og porto for masseforsendelser forskyves til fordel for aviser og tidsskrifter i forhold til massespredning av rene reklamepublikasjoner.

Voksenopplæring og kultur

Senterpartiet ser den ikke eksamensrettede del av voksenopplæringen som en viktig del av et samlet kulturtilbud. Voksenopplæringen har blitt et redskap for å holde lokale håndverks- og husflidstradisjoner i hevd. Likeledes bygger studievirksomheten på en egenaktivitet som Senterpartiet ser som vesentlig i det lokale kulturarbeid.

DEN SAMISKE BEFOLKNING

De allmene samfunnstiltak må komme samene til gode på like fot med den øvrige befolkning. Samene må også ha muligheter til materiell og kulturell utvikling på eget grunnlag. Det må ikke gjøres inngrep i bruksområdene på en slik måte at grunnlaget for samenes primærnæringer blir svekket.

Gjennom styrking av samiske organer må samene gis større innflytelse på planlegging og tiltak som angår dem. Det vurderes å opprette stilling for et eget sameombud.

For å fremme full jamstilling for den samiske minoritet, går Senterpartiet blant annet inn for:

* bedre samordning og planlegging av tiltak innen sentral og lokal forvaltning som særlig angår samene.

* at Samerettsutredningen og Utredningen om samisk kultur og utdanning fullføres så raskt som mulig og følges opp med saklig opplysningsvirksomhet og konkrete tiltak som kan sikre samene en trygg og harmonisk framtid i vårt felles samfunn.

* at Norsk Sameråd eller et tilsvarende organ blir satt i stand til å virke som et aktivt rådgivende organ i saker av betydning for samene.

* at boligprogrammet for samisk bosettingsområder føres videre. Det må legges mer arbeid i å utvikle boligtyper som er hensiktsmessige for brukerne.

* at de næringer som er særlig viktige for tradisjonell samisk bosetting og kultur, blir styrket gjennom økt forskning og forsøk, og ved støtte til organisasjonsarbeid og kurs. Dette gjelder i særlig grad reindrift, jordbruk/fedrift, fjordfiske, utmarksnæringer og håndverk/husflid.

* at en større del av produktene fra primærnæringene blir foredlet innen de områder hvor de produseres.

* at det tas vare på reindriftens beiteområder og flytteveier. l de tilfelle hvor arealer må avgis av hensyn til samfunnets felles tarv, bør nye arealer åpnes for reindrift der dette er mulig.

* at jordbruksnæringen i samiske områder sikres tilfredsstillende beiterett for beite på statens grunn.

* at muligheten for å åpne nye områder for reindrift i Sør-Norge blir nærmere utredet.

* at det planmessig utvikles et variert næringsliv i samebygdene slik at flere kan få arbeid og gjøre en samfunnsinnsats i områder der de har sine røtter.

* at Utviklingsfondet for de samiske områder styrkes og dets virkefelt utvides til flere bosettingsområder.

* at arbeidet med læreplaner og lærebøker for samisk språk og kulturfag videreføres slik at fullverdige tilbud kan gis på alle trinn i allmenskolen.

* at det utdannes tilstrekkelig med samisk kyndige lærere.

* at samisk språk styrkes gjennom offentlig støtte til utgivelse av litteratur og utvidet bruk i massemedia. Det fastsettes lovregler som kan sikre minoritetsspråkets plass i skolen og i lokalforvaltningen i samisk-språklige områder.

* det nordiske samarbeidet vedrørende samene føres videre, bl.a. ved felles lovregler som verner viktige samiske bruksområder mot inngrep.

* bygge ut en saklig informasjonsvirksomhet om samene og deres sosiale og kulturelle situasjon.

ARBEIDSLIVET

Senterpartiets siktemål er at alle skal gis meningsfylt arbeid i nærheten av det sted de ønsker å bo. Dette kan bare skje med en målrettet og samordnet distriktspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Der tekniske nyvinninger og mer rasjonelle produksjonsmetoder fører til tap av arbeidsplasser, må sterke virkemidler settes inn for å skape nye arbeidstilbud i samme lokalsamfunn. Det må legges særlig vekt på tiltak som kan bedre mulighetene for arbeid for kvinner, ungdom og svakere stilte grupper.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at det blir bygd opp et variert tilbud av arbeidsplasser i lokalsamfunnet.

* at forholdene legges til rette for at deltidsarbeid kan få større utbredelse.

* en videre utbygging av vernede arbeidsplasser.

* at svakere stilte grupper og yrkesvalghemmede skal få bedre hjelp fra offentlige myndigheter til å komme inn i arbeidslivet.

* at det blir faste regler for tilskott til bedrifter som tar inn arbeidsløs ungdom.

* at det blir etablert nærmere kontakt mellom arbeidslivets organisasjoner, arbeidsmarkedsmyndighetene og skoleverket, med det mål å skape et bedre samordnet arbeids- og utdanningstilbud.

Arbeidsmiljø

Arbeidet er en sentral del av et menneskes liv. Miljøet på arbeidsplassen vil derfor ha avgjørende betydning for den enkeltes livssituasjon. Ny teknikk og nye produksjonsmetoder gjør at det må settes strenge krav til arbeidsmiljøet og vernet av arbeidstakernes liv og helse. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at den enkelte kan yte sitt beste i arbeidssituasjonen.

For å nå dette mål, må det skapes et aktivt og tillitsfullt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at arbeidsmiljølovgivningen blir tilpasset særpreg i de forskjellige yrker og næringer.

* at arbeidsmiljøforskningen styrkes.

* en styrking av arbeidstilsynets distriktskontor, slik at de i større grad kan fungere som servicekontor både for arbeidsgiverne, arbeidstakerne og familiebedrifter.

* at også arbeidslivsorganisasjonene gjennom opplysning og mer direkte tiltak, i større grad skal arbeide for at den enkelte tar vare på sin egen helse.

* at arbeidstida blir gjort mer fleksibel innenfor bransjer der det lar seg gjennomføre rent praktisk.

* at innføring av ny teknikk på arbeidsplassene må skje i nært samarbeid med de tilsatte og medvirke til å skape bedre arbeidsmiljø.

Solidaritet og medbestemmelse

Trygghet for den enkelte er bygd på fellesskapets styrke og solidaritet. Organisasjonene er det samlende element i arbeidslivet, og Senterpartiet vil stå vakt om den enkeltes rett til å organisere seg.

Staten og organisasjonene må samarbeide for å løse lavtlønnsproblemene. Innføring av bedriftsdemokratiet var en naturlig videreføring av den demokratiske utvikling i vårt samfunn, og har hatt positiv virkning både for arbeidstakere og bedriftene.

Samarbeidet mellom de offentlige myndigheter og bedriftslivet må ordnes gjennom sentrale og lokale kontaktorgan.

Senterpartiet går inn for:

* at en på prinsipielt grunnlag avviser kollektivt, partipolitisk medlemskap.

* økt kontroll og styring med flernasjonale selskaper.

* at offentlig ansattes rett til innflytelse over egen arbeidssituasjon skal finne sin form, uten at det får virkning for prinsippet om folkevalgt styring

* at de kommunale tiltaksnemndene blir omdannet til aktive Kontaktorgan for næringslivet og kommunene.

Eiendomsretten

Eiendomsretten er grunnleggende for et demokratisk samfunnssystem. Senterpartiet mener derfor det må være en målsetting å arbeide for at flest mulig i vårt samfunn blir delaktige i eiendomsrett. Den bidrar til å utløse initiativ og skaperkraft, skaper forankring til det lokale miljø og realiserer enkeltmenneskets ansvar for kommende generasjoner ved retten til å eie, og slektens rett til å arve.

Senterpartiet vil imidlertid motarbeide konsentrasjon og sentralisering av eiendomsretten.

Senterpartiet vil verne om eiendomsretten. Det må aksepteres rammer for utøvelsen av eiendomsrett slik at medmennesker ikke blir skadelidende på grunn av egoistiske og kortsiktige hensyn. lnngrep i eiendomsretten skal erstattes fullt ut i samsvar med Grunnlovens bestemmelser.

For mange kan eiendomsrett bare vinnes gjennom samarbeid med andre. Et slikt samarbeide styrker solidariteten mellom enkeltmennesker, gir muligheter til å forene kreftene og i fellesskap skaffe seg større innflytelse over egen livssituasjon.

Senterpartiet ønsker å styrke denne eiendomsform og medvirke til at samvirketanken får gjenomslagskraft i vårt samfunn som en viktig del av eiendomsretten.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at adgangen til å kreve overskjønn blir gjeninnført for å styrke eiendomsretten og rettssikkerheten i samfunnet.

* at erstatningsloven sikrer fast eiendom tilsvarende økonomisk kompensasjon ved tvangsavståelse som ved frivillig salg.

* at flest mulig kan bli eiere av egen bolig.

* at spørsmålet om utvidet adgang til å bli medeier av egen arbeidsplass, f.eks. ved (utvidede) preferanseordninger for ansatte ved aksjeutvidelser, utredes.

Ressursforvaltning

SAMFUNNSPLANLEGGING, NATURRESSURSER OG MILJØVERN

Vår samfunnsplanlegging må grunnlegges på erkjennelsen av at verdens og våre ressurser er begrensede, og at hver generasjon har ansvar for å forvalte disse slik at livsgrunnlaget sikres for kommende slekter. Vi har også ansvar for å forvalte ressursene slik at alle kan ta del i den velferd og de materielle goder disse kaster av seg.

Ved forvaltningen av våre egne ressurser må vi dessuten ta avgjørende hensyn til målsettingen om å jamne ut den økonomiske og sosiale kløften i verden. Dette stiller krav til vår egen evne og vilje til å vise moderasjon.

En slik moderasjon er særdeles nødvendig i tiden framover med bakgrunn i 70-årenes utvikling. Fortsatt øding av dyrket jord, utbygging av verneverdige vassdrag og sterk utnyttelse av begrensede ressurser skaper konflikt med menneskenes grunnleggende behov for harmoni med det ytre miljø.

Den videre vekst må holdes innenfor ressursøkonomiske rammer og tilpasses menneskenes ønske om et godt miljø.

Senterpartiet vil derfor gå inn for:

* at jordvernet styrkes og overordnes i planleggingslovgivningen.

* at det vedtas en landsomfattende plan for vern av vassdrag. Denne plan må omfatte en prioritering etter verneverdien.

* at kampen mot forurensning av luft, landskap, havet, innsjøer og vassdrag intensiveres. Det bør etableres et permanent system for overvåking av forurensningene i naturen.

* at det opprettes et eget jordvernfond som bl.a. kan gi tilskudd til grunnlagsinvesteringer på uproduktiv mark.

* at statsbankene gjennom sin utlånsvirksomhet stimulerer til utbygging på produktive arealer.

* at de miljø-, nærings- og lokalsamfunnsmessige konsekvenser av kraftutbygging klarlegges i hele sin bredde før konsesjon blir gitt.

* at det settes inn lovmessige og økonomiske tiltak for å fremme resirkulering av ressurser. Utvikling av kloakkrenseanlegg for mindre boligområder og spredt boligbygging må prioriteres.

DISTRIKTSPOLITIKK OG DISTRIKTSUTBYGGING

Senterpartiet ser et desentralisert samfunnsmønster som en avgjørende forutsetning for å fremme miljømessig trygghet, fornuftig forvaltning av tilgjengelige ressurser og jamstilling menneskene imellom. En distriktspolitisk holdning må derfor gjennomsyre hele spekteret av politiske virkemidler som står til rådighet. I tillegg må en ta i bruk spesielle distriktspolitiske virkemidler når dette er nødvendig.

Målsettingen for Senterpartiets distriktspolitikk er at ingen kommune i distriktene skal gå ned i folketall. I hver kommune må det være minst ett levedyktig sentrum som sikrer menneskene et akseptabelt service-nivå. Vårt land trenger en variert struktur der både små og store sentra har sine oppgaver å fylle.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at sysselsettingen i næringer og bedrifter som tradisjonelt danner basis for bosettingen i distriktene sikres. Dette nødvendiggjør særskilte virkemidler innenfor den generelle politikk på ulike områder.

* at etableringsloven og det øvrige lov- og regelverk blir praktisert og om nødvendig justert slik at nye arbeidsplasser innen industri- og service bidrar til å styrke distriktenes næringsliv. Distriktenes egne ressurser og råstoff må foredles lokalt.

* at Distriktenes Utbyggingsfond styrkes, og at lovverket bygges ut slik at det ikke gis begrensninger i bruk av virkemidler som kan føre til vekst og utvikling i næringsfattige distrikter.

* at skatt og avgift på arbeidskraft nedtrappes og at mulighetene til geografisk og bransjevis differensiering utbygges

* at de ulike distriktspolitiske virkemidler i større grad siktes inn på den enkelte kommune og enkeltprosjekter.

* Den offentlige avgjørelsesmyndighet i distriktspolitiske saker bør tillegges fylkene.

* at staten og den offentlige sektor på alle plan, gjennom sine innkjøpsordninger plikter å tjene næringslivet i distriktene.

* at den regionale transportstøtten utbygges til å bli samlende støtteordning som dekker opp de fleste former for ulike avstandskostnader til markedet.

* at statsbankene desentraliseres slik at de blir representert ved administrasjon i alle landsdeler.

* at statsbedriftene ved fortsatt utbygging lokaliserer seg til de landsdeler som har særlig behov for arbeidsplasser.

* at de sentrale forsikringsinstitusjoner desentraliserer sin virksomhet, slik at de er tilstede i alle landsdeler. Det samme må skje med Industrifondet og andre større offentlige fonds.

ENERGIPOLITIKK

Senterpartiets energipolitikk bygger på et forvalteransvar der målet er et kvalitativt bedre samfunn, og der tryggheten for våre etterkommere er overordnet andre hensyn. En fortsatt vekst i energiforbruket er uforenlig med dette mål.

Ut fra dette synet vil Senterpartiet arbeide etter følgende utviklingslinjer:

* stabilisering av energiforbruket innen 1990.

* bedre økonomisering og utnytting av tilgjengelig energi.

* tiltak for å fremme resirkulering og hindre ressurssløsing.

I forhold til dagens utvikling vil Senterpartiet dempe veksten i energiforbruket. Siktemålet er full stabilisering innen 1990. For å nå dette, må en rekke tiltak iverksettes:

* tiltak som stimulerer til energisparing gjennom f.eks. bedre isolering, varmegjenvinnere, varmepumper osv.

* tiltak mot unødig sløsing bl.a. ved bruk av prismekanismen.

* økt forskerinnsats som fremmer energisparing og utvikling av nye energikilder.

Prisen på ulike energislag må sees i forhold til hverandre slik at en ikke får utilsiktede overganger fra det ene energislag til det annet.

Den kraftkrevende industri er av stor betydning for sysselsettingen i enkelte lokalsamfunn. Samtidig er denne industrien en meget viktig faktor for det framtidige energiforbruk. Senterpartiet mener at prisen på elektrisk kraft til denne industrien også bør økes for i sterkere grad å fremme energisparing. Takten i denne opptrappingen bør vurderes ut fra utviklingen i de internasjonale energipriser og hensynet til de lokalsamfunn som har slik industri.

Kraft til treforedlingsindustrien er i dag basert på kraftprisen til allminnelig forsyning. Ut fra den store betydning treforedlingsindustrien har som avtaker av råstoff fra distriktene, mener Senterpartiet at denne industrien i kraftsammenheng bør vurderes på linje med den kraftkrevende industri.

Senterpartiet mener at en med målrettet økonomisering med energien kan begrense elektrisitetsbehovet til 100 TWh i 1990 og legger vekt på en energipolitikk som gjør det mulig å gi varig vern av våre mest verneverdige vassdrag. Prosjektene må prioriteres i forhold til sin verneverdi slik at de minst verneverdige vassdrag bygges ut først.

Senterpartiet vil arbeide for at Stortinget seinest innen utgangen av 1983 skal ha fastlagt en prioritering av de mest verneverdige vassdrag i landet.

Stortingsbehandling av særlig verneverdige vassdrag som bl.a. Rauma, Gaular, Vefsna og deler av Saltfjellet/Svartisen, må vente til en slik prioriteringsplan er lagt fram. Lokalsamfunnets syn må i denne sammenheng tillegges stor vekt.

Det forutsettes at de fylker som på grunn av samfunnsmessige hensyn får vassdrag vernet, får tilført statskraft som kompensasjon slik at næringslivet ikke blir skadelidende.

Senterpartiet går inn for:

* at planlegginsmålet for elektrisitetsforbruket settes til 100 TWh i 1990.

* at omfanget av kraftkrevende industri stort sett beholdes som i dag.

* Senterpartiet går mot opprettelse av ny kraftkrevende industri. Denne industrien tildeles maksimalt 31 TWh i 1985.

* at det etableres en el-tariff i husholdningene som i større grad stimulerer til energisparing.

* at Statskraftverkene skilles ut fra NVE. Framtidige energiprognoser bør utarbeides av Olje- og energidepartementet.

Ved Stortingsvalget i 1977 la Senterpartiet fram et energiprogram som la vekt på å utvikle og utnytte nye energikilder som bølgekraft, ved, flis og annen biomasse og solvarme.

Arbeidet med å utvikle alternative energikilder må nå forseres sterkt.

Senterpartiet går inn for:

* at andelen av fornybar energi gradvis må økes slik at vi i stigende grad kan gjøre oss uavhengige av ikke-fornybar energi.

* at det satses sterkere på utnyttelse av trevirke og skogsavfall til brensel.

* en forsiktig vannkraftutbygging framfor varmekraft.

* at varmekraft likevel kan produseres ved utnytting av industriell spillvarme.

* at bygging av atomkraftverk ikke kommer på tale i Norge.

* Senterpartiet går fortsatt mot prinsippene det internasjonale energibyrå IEA bygger på, og går i stedet inn for et bredt internasjonalt energisamarbeid i FN-regi. I særlig grad bør dessuten energisamarbeidet i Norden utbygges.

HÅNDVERKS- OG INDUSTRIPOLITIKK

Hovedmålsettingen for industripolitikken må være å bygge ut og trygge en industri med lønnsomme, trygge og meningsfylte arbeidsplasser tilpasset de krav samfunnet stiller. lndustripolitikken må også kunne møte nye utfordringer i den internasjonale utvikling.

lndustripolitikken må vurderes ut fra langsiktige perspektiver på samfunnsutviklingen. l utgangspunktet kan nevnes tre slike perspektiver: Forholdet mellom industri og lokalsamfunn, forhold mellom industri og målsettinger for økonomisk vekst, og industriens plass i en samfunnsutvikling der hensynet til miljø og ressurstilgang vil bli stadig viktigere.

Skal industrien fylle sin plass i samfunnet, må den være rasjonell og variert og ha stor tilpassingsevne. Den må kunne tilpasse seg såvel endrede markedsforhold og teknologi som endringer i de krav samfunnet setter. lndustrien må dessuten fylle de krav som er felles for alle lokalsamfunn i by og bygd: Krav til stabilitet, trygghet, allsidig drift og miljøvennlig produksjon.

Langt de fleste bedriftene i Norge er små bedrifter. En forgrenet struktur av mindre bedrifter gir stor tilpasningsevne og er den beste sikring av miljø og arbeidsplasser. Senterpartiet vil derfor stimulere de mindre bedrifter. En viktig gruppe småbedrifter er håndverksbedriftene i mange forskjellige bransjer. Disse bedriftene har lett for å bli oversett når man behandler generelle tiltak av industripolitisk karakter. Derfor er det nødvendig at tiltakene i større grad tilpasses det behov mindre og mellomstore bedrifter og håndverksbedrifter har.

Senterpartiet mener det må være en viktig målsetting at foredlingsbedrifter blir lagt i det lokalsamfunn som produserer råstoffet.

De små og mellomstore bedriftene må spille en dominerende rolle i norsk industriproduksjon. Disse bedriftene har vært en avgjørende styrke for lokalsamfunnene. Tallene på disse bedriftene har gått sterkt tilbake de siste år. Den forskyvning som foregår, endrer bedriftsstrukturen og er svært uheldig i distriktspolitisk sammenheng. Senterpartiet vil gå inn for å snu denne utviklingen ved å gi de små og mellomstore foretak bedre arbeidsvilkår. En slik utvikling vil etter Senterpartiets oppfatning bidra til å styrke de mange lokalsamfunn som har behov for et variert arbeidstilbud.

Senterpartiet ser det som et problem at egenkapitalen i industrien går tilbake. Dette reduserer handlefriheten til bedriftene, og gjør samtidig lokalsamfunnene mer avhengig av det samlede kredittsystem. Med den sentralisering som har funnet sted innen kredittsektoren, vil en lav egenkapital innebære en sentralisering av avgjørelsesmyndigheten over viktig industripolitiske disposisjoner.

Senterpartiet vil derfor gå inn for tiltak som styrker egenkapitalen i

industrien.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at ulike industripolitiske tiltak i størst mulig grad gjennomføres i samarbeid mellom myndighetene og næringens organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

* at det utarbeides og iverksettes et eget aksjonsprogram for mindre og mellomstore bedrifter. Det må legges særlig vekt på avgiftslette, styrking av markedsføringen, veiledning og utbygging av finansieringsordninger.

* at industripolitikken tilpasses målsettingen om stabilisering av energiforbruket.

* at tradisjonell industri sammen med skipsfart fortsatt skal stå for omtrent to tredjedeler av norsk eksport.

* at norsk industri samlet sett opprettholder sin andel av hjemmemarkedet.

* at arbeidsgiveravgiften trappes ned, spesielt i områder med sysselsettingsproblemer og i arbeidskraftintensive virksomheter at nivået for momsfritak for husflidsvarer økes.

* at det føres en aktiv nasjonal heimkjøpspolitikk når distrikts-, ressurspolitiske og andre nasjonale hensyn tilsier det.

* at det etableres ordninger som tar sikte på å stimulere til etableringer på steder som av ulike grunner har få alternative sysselsettingsmuligheter.

* å bygge videre ut den offentlige veiledningstjenesten i distriktene, spesielt i Nord-Norge.

* å nytte etableringsloven sammen med distriktspolitiske stimuleringstiltak for å fremme en industriutvikling i tråd med de samfunnsmessige mål.

* å styrke industrien gjennom bruk av statlige utviklingskontrakter.

* at bedriftene ikke må pålegges rutinemessige arbeidsoppgaver fra det offentliges side ut over det som er strengt nødvendig, fordi slikt arbeid belaster en fra før svakt utbygget administrasjon særlig i småbedriftene.

OLJEVIRKSOMHETEN

Olje- og gassforekomstene er naturressurser som må forvaltes under et langsiktig, ansvarlig perspektiv. Vår oljepolitikk må utformes slik at den kommer hele samfunnet til gode og slik at den fremmer samfunnets mål om desentralisering, økonomisk og sosial utjevning.

Senterpartiets oljepolitikk bygger på følgende forutsetninger:

* et mer moderat utvinningstempo der oljevirksomheten lettere lar seg tilpasse grunnleggende samfunnsmessige mål.

* sterkere innsats for å klarlegge og påvise oljeaktivitetenes konsekvenser for utviklingen av annet næringsliv, bosetting, indre og ytre miljø.

* en økonomisk politikk der oljevirksomheten kan komme hele det norske samfunn til gode.

Senterpartiet går derfor inn for:

* at nivået for oljeutvinningen til enhver tid er tilpasset hensynet til sysselsettingssituasjonen, sikkerheten, forsvarlig ressursutnyttelse og norsk økonomi. Så snart de tekniske og ressursmessige hensyn gjør det forsvarlig, bør produksjonen av olje og gass stabiliseres på omkring 50 mill. tonn oljeekvivalenter pr. år.

* at utvinningen av olje og gass skjer under samfunnsmessig styring og folkevalgt kontroll.

* at sikkerheten ved oljeutvinningen bedres vesentlig bl.a. ved bedre utdannelse og utvikling av teknologi som er tilpasset de spesielt vanskelig forhold i norske farvann.

* at deltagelse i oljevirksomheten fra utenlandske og norske selskaper nyttes til å knytte kontakter for etablering av industriprosjekter på land og i næringsfattige regioner.

* at Statoil i første rekke konsentrerer sin virksomhet om leting, utvinning og ilandføring av olje og gass.

* at Norge i sin oljepolitikk prioriterer helhetsløsninger som styrker norsk næringsliv og som samtidig bidrar til å sikre nordisk selvforsyning av energi.

* at det ikke skjer tildeling av nye blokker eller settes igang oljevirksomhet på nye felter før det er dokumentert objektiv, faglig sikkerhet og beredskap

* at oljeselskapene pålegges å avsette tilstrekkelig kapital i produksjonsfasen til opprydding av avfall og fjerning av installasjoner som ikke lenger er i bruk.

* at de inntekter oljen vil gi vårt land disponeres etter følgende hovedprinsipper:

1. Først og fremst nyttes oljeinntektene til å nedbetale den store utenlandsgjelden. Den norske stat bør være gjeldfri ved utgangen av stortingsvalgperioden ( 1985).

2. Oljeinntektene må for en stor del investeres i varige verdier til beste også for kommende slekter.

3. Næringer og bransjer som har betydning for selvberging og beredskap må rustes opp, slik at produksjon og sysselsetting kan holdes oppe.

4. Bruken av oljeinntektene må også ha en sterkere utjevning mellom distrikter, grupper og enkeltpersoner. Grupper som er blitt hengende etter i velstandsutviklingen må gis et økonomisk og sosialt løft. Det gjelder bl.a. visse kategorier eldre, de funksjonshemmede og enkelte lavtlønnsgrupper.

5. Parallelt med nasjonal utjevning må oljeinntektene bidra til økt norsk innsats for verdens fattige og underpriviligerte grupper.

6. Heimkjøp av utenlandske eierinteresser i norsk næringsliv.

DATAPOLITIKK

Datateknologi vil komme til å sette sterkt preg på samfunnsutviklingen i framtiden. Det vil bli en svært viktig politisk oppgave å tilpasse bruken av denne teknologien til vårt lands spesielle situasjon på en slik måte at den kan bidra til å fremme målsettingene om personlig medbestemmelse, trygghet og trivsel, desentralisert bosetting, full sysselsetting og et økonomisk bærekraftig næringsliv.

Senterpartiet mener at:

* datateknologi må settes inn for å oppnå bedre forvaltning av naturressursene. Viktige delmål i dette arbeid må være: En mer energiøkonomisk oljeutvinning, utarbeidelse av ressurskart og forbedret ressursplanlegging.

* prosedyre for innsamling, lagring og makulering av følsomme data må gi effektiv sikkerhet for at opplysninger ikke kommer på avveier. Ulike typer data må i prinsippet ikke la seg kombinere. Bruk av data til annet formål enn hva de er samlet inn for, må ikke forekomme.

* sikkerheten i utsatte operasjoner, særlig i forbindelse med oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel, må søkes bedret ved hjelp av EDB-styrte prosessopplegg.

* innføring av EDB i arbeidslivet må skje på grunnlag av et nært samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og etter vedtak i fora der begge parter er representert. Det må trekkes opp klare skillelinjer mellom datamaskinstyrte og menneskelig utførte oppgaver.

* allmen sysselsetting må opprettholdes. Innføringen av datateknologi i arbeidslivet må ikke gjøres til et teknologisk spørsmål alene. Trivselsmessige kriterier må ha avgjørende betydning for utformingen av den framtidige teknologi, samtidig som EDB systematisk må utnyttes for å trygge vårt produksjonslivs konkurranseevne.

* oppbygging av høyteknologisk kompetanse må skje desentralisert. Industrien i distriktene må sikres informasjon om og innsikt i utvikling og bruk av EDB.

* utbyggingen av offentlig databehandling må baseres på et spredt nett av regionale driftssentraler. Nye arbeidsplasser i tilknytning til offentlig databehandling bør i størst mulig utstrekning komme brukerområdene direkte til gode.

* den enkelte kommune må gjøres best mulig rustet til å ta hånd om sin egen databehandling. Hver kommune skal ha selvstendig disposisjonsrett og kontrollmyndighet over sine egne data.

* både på fylkes- og riksplan bør det etableres representative organer for å koordinere bruken av de offentlige EDB-ytelser. Ethvert ledd i forvaltningen bør betale samme pris for samme EDB-ytelse.

* for å skape en tilstrekkelig nasjonal EDB-kompetanse, må det legges økt vekt på utdanning, forskning og utvikling. Antall studieplasser for utdanning av EDB-ingeniører må utvides. De samfunnsmessige konsekvenser av datateknologien må belyses nærmere i EDB-utdanningen. Spesielt på dette felt er det viktig at også kvinner rekrutteres.

* datafaget bør komme inn som obligatorisk pensum i grunnskolen. Arbeidstakere må gjennom egne opplæringsprogram få økt informasjon om EDB.

* den offentlige forvaltning hør ved innkjøp av datautstyr gi preferanse til norske produsenter.

Gjennom slik støtte bør norske produsenter stimuleres til å utvikle mer brukervennlig systemer.

* datateknologiens virkning på arbeidsmiljøet må klarlegges bedre. Ut fra dette bør det i lovs form utarbeides miljøkrav til EDB-utstyr.

* at de politiske myndigheter bør medvirke til at det utarbeides en egen dataetikk.

* det eksisterende lovverk må ajourføres for å dekke opp datakriminalitet bedre.

HANDEL

Senterpartiet vil arbeide for å opprettholde en variert struktur i norsk handelsnæring. Tendensen til konsentrasjon i varehandelen gjør at situasjonen for de mindre og mellomstore enheter må vies spesiell oppmerksomhet. Et lokalt handelstilbud bidrar til å trygge bosettingen, og dekker viktige behov for nærservice i bygd og by.

Dette nødvendiggjør atnærbutikkens konkurranseevne styrkes bl.a ved utbygging av driftsstøtteordninger og fraktgodtgjørelser. Dette vil kunne utjevne de ulike konkurransevilkår som i dag finnes innen varehandelen.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at den etablerte drifts- og investeringsordning for utkantbutikker utbygges.

* at de ulike service-behov i mindre lokalsamfunn sees i sammenheng og at post, tipping, vareekspedisjon og bensinsalg eventuelt koblessammen med varehandel for å skape en levedyktig enhet.

* at adgangen til å gi de store handelsforetak markert bedre innkjøpsvilkår blir regulert.

* at det etableres en vikarordning i varehandelen som muliggjør at mann/kone kan ta seg ferie uten å måtte stenge butikken.

* at selvstendig næringsdrivende f.eks. i handel får rett til arbeidsledighetstrygd når behov foreligger.

* at merverdiavgiften primært innkreves sivilrettslig.

SKIPSFART

Skipsfarten er både direkte og indirekte en viktig faktor i norsk økonomi. Likeledes konkurransevilkår i den internasjonale skipsfart er en forutsetning for norsk skipsfarts styrke. Både på det internasjonale og detnasjonale plan må norske myndigheter arbeide for å opprettholde konkurranseevnen til skipsfartsnæringen. Dette gjelder overfor de etablerte skipsfartsnasjoner, og må ikke være til hinder for at Norge skal gi faglig støtte til utviklingsland som ønsker å bygge opp egen skipsfart.

Det måvære en hovedoppgave de nærmeste år å gjøre sjømannsyrket tryggere,og bedre arbeidsmiljøet for de som har sine arbeidsplasser på skip og borerigger.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at Norge tilbyr samarbeid og faglig assistanse til utviklingsland som ønsker å bygge opp egen skipsfart.

* at de sosiale og velferdsmessige tiltak bygges ut med sikte på i størst mulig grad å likestille sjøfolk med ansatte i land.

* at arbeidsmiljøet og sikkerheten til sjøs underlegges de samme krav som ved virksomheten i land. Vernearbeidet ombord må utbygges og effektiviseres.

* at alle forhold som vedrører sikkerheten til sjøs tas opp til bred vurdering. Dette gjelder bl.a. leteprosedyre, kontrollen med skipenes sjødyktighet, lovverket. forskningen og utdanningen i sikkerhets- og redningsarbeid.

* at Norge i internasjonale fora arbeider for at forurensinger fra skip og borerigger blir effektivt redusert og ansvarsforholdene klargjort.

Ferie og fritid

Fritidens økende betydning nødvendiggjør at samfunnet engasjerer seg i det tilretteleggende arbeid. En fritidspolitikk må imidlertid, etter Senterpartiets mening bygge på og framheve det personlige engasjement og fremme en meningsfylt livsutfoldelse. Samfunnets oppgave blir derfor å arbeide for at enkeltmennesker skal ha muligheter til å velge mellom varierte ferie- og fritidsaktiviteter.

Senterpartiet vil også legge vekt på den kontaktskapende virksomhet som reise- og fritidsaktivitetene skaper. Dette bidrar til å skape forståelse for og kunnskaper om andre menneskers livssituasjon og bryte ned barrierer mellom individer, grupper og nasjoner.

De næringsmessige sider ved ferie- og fritid må i størst mulig grad tilpasses det lokale miljø og forutsetninger. Det bør oppmuntres til etableringer av turistanlegg som naturlig dekker en del av lokalsamfunnets egne behov for service og aktivitetsutfoldelse i de deler av året hvor det er stillstand i ferier og reiser.

Vår natur gir rike muligheter for økt fritidsbebyggelse, men denne må planlegges slik at en unngår konflikt med de lokale næringsinteressene.

Senterpartiet går inn for:

* at alle grupper i samfunnet gis like muligheter til ferie- og fritidsaktiviteter.

* at utbygging av turistanlegg i distriktene gis muligheter til offentlig støtte på linje med næringslivsutbygging for øvrig.

* at reiselivspolitikken tilgodeser befolkningens ønsker om å bli kjent med sitt eget land.

PRIMÆRNÆRINGENE

Forvaltning av fornybare ressurser er et viktig fellestrekk ved primærnæringene JORDBRUK, HAGEBRUK, SKOGBRUK, UTMARKSNÆRING, FISKE og FANGST.

Våre etterkommere må i større grad enn hva vi har gjort bygge sin tilværelse på fornybare ressurser. Vår politikk må derfor legge grunnlaget for en best mulig utvikling og vekst av disse ressursene for å sikre livsgrunnlaget for kommende slekter. Vår ernærings- og matforsyningspolitikk som i stor grad ivaretas gjennom tiltak for primærnæringene, må også utformes med tanke på den internasjonale matvaresituasjon. l en verden der sult og feilernæring fortsatt er det altoverskyggende problem, har de rike land en moralsk plikt til å arbeide for en bedre nasjonal selvforsyning av matvarer.

Primærnæringene er tillagt mange ulike oppgaver i samfunnet vårt. De skal sørge for en forsvarlig selvforsyning av matvarer, de skal danne grunnlaget for desentralisert næringsliv og bosetting, sikre vår beredskap, gjøre det mulig å utnytte spredte ressurser, og gi tilbud om ferie- og fritidsaktiviteter for hele befolkningen.

Den rolle primærnæringene spiller som basisnæring for annen virksomhet, for bosetting i store deler av landet vårt og som forvalter av viktige fornybare ressurser, gjør at disse næringene må styrkes.

Senterpartiet vil understreke den viktige rolle som kombinasjonsbrukene har i distriktenes bosettingsmønster og utvikling.

For å nå de ønskede mål for primærnæringene vil Senterpartiet gå inn for at:

* det ved utbygging av landet vårt tas spesielle hensyn for å sikre fornybare ressurser som dyrket jord, andre høgproduktive arealer, jakt- og fiskeressurser m.v.

* de økonomiske og sosiale kår i primærnæringene skal være likeverdige med forholdene i andre yrker og næringer.

* primærnæringene blir tilstrekkelig prioritert når det gjelder tiltak innen forskning, opplæring og rekruttering.

* en ved arbeidsmiljøtiltak bedrer primærnæringens evne til å konkurrere om arbeidskraften.

* eiendomsretten til produksjonsgrunnlaget skal sikres for de aktive yrkesutøverne.

* yrkesutøverne skal utnytte de biologiske og tekniske nyvinninger som ligger i framtida, - men likevel slik at de er tilpasset den struktur vi har valgt for primærnæringene i landet vårt, og som igjen bygger på bestemte mål for distriktsutbygging, beredskap osv.

* mulighetene for yrkeskombinasjoner som kan medvirke til å opprettholde mindre produksjonsenheter blir bedret.

* de ulike greiner av primærnæringene blir sett i sammenheng når en vurderer ressursgrunnlaget for et bruk.

* vår selvforsyningsgrad av matvarer økes til nærmere 60% i 1990, bl.a. ved at norsk grovfôrproduksjon stimuleres og at bruken av importert kraftfôr begrenses.

Etter Senterpartiets mening må samvirkeorganisasjonene i landbruk og fiske ha en sterk og trygg plass i næringslivet vårt. Samvirkeorganisasjonene må få det lovvern som er nødvendig for deres virksomhet i produksjon, markedsregulering og omsetting. Dette er helt nødvendig for åsikre inntektene og den økonomiske framgang i disse basisnæringene, oggi forbrukerne en stabil og kvalitativt god tilgang på matvarer.

Jordbruk og hagebruk

Senterpartiet vil gå inn for:

* at inntektsmålsettingen for jordbruket om økonomisk jamstilling med industrien blir realisert fullt ut.

* at det blir gitt godtgjørelse for innsatt egenkapital.

* at de sosiale ytelser til yrkesutøverne i jordbruk blir jamstilt med andre yrkesgrupper bl.a. gjennom en videreutvikling og forbedring av ferie og avløserordningen.

* at ektefellene kan dele fellesinntekten slik den virkelige arbeidsdeling på brukene er uten øvre begrensning.

* at det blir mulig å avsette jord- og skogbruksinntekter i et spesielt fond for den enkelte gård, for å utjevne de store årlige svingninger i inntekten og slik at alle ressurser på gården blir sett på som en inntektsmessig helhet.

* at jordbruket blir tilført tilstrekkelig langsiktig lånekapital gjennom Statens landbruksbank og Landkreditt.

* at utbyggingsbrukenes vanskelige økonomiske situasjon bedres ved at renten på langsiktig lånekapital holdes på et rimelig nivå og at nedskrivningstilskottet omformes til rentenedskrivning og avdragsutsettelser de første driftsår etter utbyggingen.

* at tilskott fra Landbrukets Utbyggingsfond blir jamstilt med tilskott fra Distriktenes Utbyggingsfond når det gjelder skattlegging og avskrivningsregler.

* at en gjennom landbrukspolitiske virkemidler hindrer utvikling av så store enheter i husdyrholdet at en river grunnlaget vekk for vesentlige deler av vår landbrukspolitikk.

* at en jamstiller kombinasjonsbruk med bæredyktige enheter når det gjelder offentlige låne- og tilskuddsordninger.

* å opprettholde en fri og selveiende bondestand bl.a. ved å fastholde kravet om bo- og driveplikt ved eiendomsovertakelse. Rimelige dispensasjonsordninger, for å hindre utilsiktede virkninger må være en naturlig del av dette viktige landbrukspolitiske virkemidler.

* at en øker elevplassene ved landbruksskolene for å kunne gi samme videregående yrkesutdanning for landbruket som for andre yrker. Det må legges spesiell vekt på å skape fleksible opplæringstilbud for å øke tilgangen på avløsere.

* at det fortsatt blir oppmuntret til økning i nydyrkningen i alle deler av landet Bedre nydyrkings- og grøftingstilskudd må i større grad fastsettes ut fra de virkelige kostnader.

* drivstoffsikring på det enkelte gårdsbruk for ett års forbruk. Dette er et ledd i den generelle beredskap og ekstrakostnadene dekkes ved statlige tiltak.

* at prestegårdene overføres til privat eiendom.

Utmarksnæringene

Våre utmarksressurser har stor verdi som rekreasjons- og trivselsfaktorer i vårt samfunn. Det er en samfunnsoppgave å verne disse verdiene og gi flest mulig anledning til å drive friluftsliv og få del i naturopplevelser.

Utmarksarealene må sees som en del av landbrukets totale produksjonsgrunnlag, og må derfor også forvaltes i tråd med de generelle landbrukspolitiske målsettinger. Jakt, fiske og andre former for bygdeturismemå først og fremst utvikles med sikte på å styrke de enkelte bruk, og tilfordel for de lokalsamfunn hvor utmarksressursene finnes.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at utviklingen av ulike former for rekreasjonsgoder bør skje etter planer og retningslinjer som kan styrke næringsgrunnlaget på detenkelte bruk.

* at utmarksnæringen blir likestilt med andre grener av landbruket når det gjelder forskning, undervisning, veiledning og kapitaltilførsel.

* at en gjennom planlegging søker å unngå konflikt mellom turisme og annen lokal næringsvirksomhet. Bl.a. må en ta sikte på å sikre aktuelle beiteressurser mot omfattende hyttebygging.

* at skog og utmark utnyttes på en måte som også tar hensyn til rekreasjon og friluftsliv.

* at når verdifulle naturgoder som f.eks. vassdrag og større utmarksareal blir båndlagt i en kommune av hensyn til allmenne samfunnsinteresser bør det skaffes lovhjemmel for at vertskommunen kan ytes erstatning, f.eks. ved årlige konsesjonsavgifter.

Skogbruk

Skogen må bevisst nyttes for å skape bæredyktige enheter i landbruket. Salg av statsskog til enkeltbruk eller som sameie for flere vil kunne fremme dette målet. Skogpolitikken må også utformes med sikte på å utnytte skogens muligheter som distriktsutbyggingsfaktor.

Den kilde til konflikt mellom skogbruket og naturvern og friluftsliv som en økonomisk skogsdrift representerer må søkes løst ved samarbeid og gjensidig forståelse for de ulike interesser.

En forbedret bruk av skogressursene vil styrke landbruket som næring, øke sysselsettingen i skogbruket og skogbruksindustrien og derved sikre mange utsatte lokalmiljø, øke eksportinntektene og gi vesentligbidrag i en vanskelig energisituasjon. For å stimulere til en slik utvikling,vil Senterpartiet arbeide for:

* økt offentlig innsats for å fremme kulturarbeid i skogen. Økt offentlig innsats for bygging av skogsveier og at private avsetninger etter distriktsskatteloven kan brukes til samme formål

* at skogbruket får innarbeidet en del virkemidler i jordbruksavtalen. Dette for å utløse ressurser i skogbruket, og slik at de samlede ressurser på enkeltbrukene blir riktig utnyttet.

* en skogbruksbeskatning som i større grad virker avvirkningsfremmende.

* en utbygging av skogindustrien som sikrer gode avsetnings- og prisforhold for alt virke.

Når det gjelder skogspolitikken ellers, vil Senterpartiet gå inn for:

* økt innsats i skogforskning, veiledning og informasjon, med særlig vekt på tiltak som gårdsskogbruket kan ha nytte av, ikke minst for å lette driften i små enheter og i vanskelig terreng.

* at myndighetene i større grad skal støtte opp om langsiktige tiltak for å bedre skogens produksjonsevne, dvs. en bevisst oppbygging av fornybare ressurser.

* å støtte rekrutteringstiltak for skogsarbeideryrket.

* at driftfellesskapet jord-skog må styrkes. Der forholdene ligger til rette for det, bør offentlig skog nyttes til strukturforbedringer i landbruket.

* større lokal innflytelse over forvaltningen av Statens skogeiendommer. Slike eiendommer skal betraktes som lokale ressurser og primært utnyttes med sikte på å styrke lokalsamfunnet. Statsalmenning bør kunne omgjøres til bygdealmenning for å gi sterkere, lokal innflytelse.

* at det blir utarbeidet stimuleringstiltak for bedre å utnytte de energiressurser som ligger i skogene våre.

* at det offentliges interesser i skog og utmark som rekreasjonsgoder blir ivaretatt ved at det inngås frivillige avtaler med de berørte grunneiere.

Fiske og fangst

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å styrke fiskerinæringen. Først og fremst må dette gjøres gjennom en ansvarlig ressursforvaltning og en målbevisst politikk for å bygge opp igjen flere av våre viktigste fiskebestander. For å makte dette, er Senterpartiet villig til å ta i bruk strenge fangstreguleringer.

Bare ved et effektivt vern om fiskeressursene og oppbygging av de fiskeslagene som er blitt redusert, kan en på lang sikt sikre og bedre eksistensgrunnlaget for de som bor langs kysten.

Senterpartiet vil arbeide for at Norge skal beholde sin stilling som ledende fiskerinasjon i Europa.

Ut fra denne målsetting må landet holde oppe en variert fiskeflåte, som til enhver tid kan utnytte det naturgrunnlag som er til stede i havområder norske fiskere tradisjonelt har hatt som arbeidsfelt.

Senterpartiet vil arbeide særlig aktivt for å styrke de mindre enhetene i vår fiskeflåte. Hensynet til bosettingsmønster og sysselsetting gjør at kystflåten må prioriteres i tiden framover. De sterkt stigende oljeprisene taler også for en sterkere satsing på de minst energikrevende fartøygruppene.

For å sikre rekrutteringen til næringen, må de som har sitt arbeid i fiske, oppnå tilfredsstillende inntekter. Det er her viktig at inntektene sees i forhold til den arbeidsinnsats som blir nedlagt.

Forbedret arbeidsmiljø og sosiale forhold er også viktige faktorer for at fiskeriene fortsatt skal kunne konkurrere om arbeidskraften. Senterpartiet vil særlig peke på behovet for å bedre arbeidsforholdene på de mindre fartøyene.

Opprettelsen av 200 mils økonomiske soner har gitt bedre kontroll med våre egne ressurser. Senterpartiet vil støtte opp om og videreutvikle det internasjonale samarbeid på dette felt, særlig med sikte på et sterkere ressursvern.

Senterpartiet vil arbeide for at:

* de fiskestammene det har vært fisket for hardt på, må bygges opp igjen ved tilstrekkelige reguleringstiltak.

* bevilgningene til havforskning økes vesentlig.

* det gjennom støtteavtalen tas sikte på å sikre fiskerne årslønner som står i forhold til arbeidsinnsatsen.

* kystfiskerne gis de nødvendige finansieringsmuligheter for å fornye kystfiskeflåten.

* økte midler blir stilt til rådighet for bygging og drift av lineegnesentraler, samt ror- og egnebuer.

* det gis støtte til tiltak som kan skape jevnere produksjon, f.eks. dobbeltfrysing, førings- og lagringsordninger for råstoff.

* en større del av fiskeressursene blir foredlet i Norge og at en gjennom støttetiltak stimulerer til utnyttelse av nye fiskeslag.

* vår havgående flåte tilpasses et nivå som står i forhold til fiskeressursene på lengre sikt.

* produksjonskapasiteten i land blir tilpasset ressursgrunnlaget.

* utlånsrammen for Fiskarbanken blir økt og dermed bedre tilpasset næringens reelle kapitalbehov.

* oppvekstområder for ungfisk vernes ved nødvendige fangstreguleringer.

* investeringsavgiften på fiskeredskap fjernes.

* mandatet for den faste havarikommisjon for fiskeflåten utvides til å omfatte alle alvorlige ulykker.

* kontrollen med oljevirksomheten styrkes, særlig med sikte på å unngå forsøpling av havbunnen i viktige fiskeområder.

* fiskerne gis full erstatning for avbrudd i fiske som følge av skader de påføres av oljevirksomheten. Saksbehandlingen ved slike saker forenkles

* selbestanden i Kvitsjøen holdes på et rimelig nivå.

* det blir gjennomført sterkere kontroll med utenlandske fiskere i norsk sone.

Fiskeoppdrett

Ved tildeling av konsesjoner for oppdrett av fisk, må det legges avgjørende vekt på å sikre arbeidsplasser i områder som blir rammet av svikten i fiskeressursene. Det er dessuten viktig at det blir satset på mindre enheter, og at forholdene blir lagt til rette for at oppdrett kan drives i kombinasjon med fiske eller jordbruk.

Veiledningen for oppdrettsvirksomhet må styrkes for å heve kunnskapsnivået på dette feltet. Det bør stimuleres til etablering av fellesanlegg og samarbeid om markedsføring.

SAMFERDSEL

Samferdselspolitikken må sees i sammenheng med målsettingen om et desentralisert samfunnsmønster. Gode transportårer og et velutbygd kommunikasjonsnett på land, til sjøs og i luften, er en viktig forutsetning for en bosetting basert på en riktig utnyttelse av vårt lands ressurser. Senterpartiet vil bidra til at alle deler av landet får sikre, daglige rutegående forbindelser med lokal- og landsdelssentra.

Senterpartiet vil gå inn for at takst- og avgiftspolitikken i sterkere grad blir brukt til å fremme et mindre ressurs- og energikrevende transportsystem.

Senterpartiet aksepterer personbilen som et viktig element i dette system, men det må legges vekt på å dempe bruken av bilen i byer og tettsteder der kollektivtrafikken er godt utbygd.

Det er viktig å ta samferdselspolitisk hensyn til at i mange landdistrikter, og for mange yrkesutøvere er bruk av privatbil ofte det beste og eneste alternativet. For disse gruppene medfører den sterke stigning i bensinprisene, og økning av avgifter, en stor økonomisk belastning. Senterpartiet går inn for at dette motvirkes f.eks. ved adgang til økt fradrag for bilhold for disse grupper.

Senterpartiet går inn for:

* en samferdselspolitikk som kan tilby gode kommunikasjoner for alle i samfunnet, og som er i samsvar med de krav som til enhver tid må settes til trafikkmiljø og ansvarlig ressursbruk.

* en samferdselspolitikk som tar sikte på en sterkere utjevning av standskostnadene i vårt land.

* at det blir etablert et bedre samarbeid mellom de ulike institusjoner innenfor samferdselssektoren som NSB, Postverket og Televerket.

* at det blir ens bensinpris for hele landet.

* at det blir utarbeidet en langtidsplan for luftfart og jernbane (i tillegg til vegplanen).

Rute- og kollektivtrafikken

Senterpartiet vil medvirke til en samferdselspolitikk som kan styrke de rutegående trafikktilbudene og kollektivtrafikken. Takstene på de kollektive transportmidlene må holdes lavt, slik at det er helt klare fordeler ved å benytte kollektivtransport. Standarden må også bedres på flere områder. Hyppige avganger er viktig for å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv.

Senterpartiet vil gå inn for:

* bedre samordning av all kollektivtrafikk innenfor et bestemt geografisk område.

* at jernbanen skal spille en stadig viktigere rolle i kollektivtransporten, og særlig i transporten til og fra de større byene.

* at parkeringsregler og avgifter blir benyttet i sterkere grad som et virkemiddel for å regulere privatbilismen i byer og tettsteder.

* at statlige støtteordninger til kollektivtransporten blir lagt opp slik at bruken av slike transportmidler framstår som klart økonomisk fordelaktig i forhold til bruk av privatbil.

Senterpartiet mener at den løyveplikt som er pålagt transport av funksjonshemmede, må ha som konsekvens at denne brukergruppen må få sin rettmessige andel av rute- og kollektivtrafikktilbudet i vårt land. Mangelen på transportmuligheter er en vesentlig hindring for at mange funksjonshemmede kan fungere i det alminnelige samfunnsliv.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at det over statsbudsjettet - etter mønster av annen kollektivtrafikk - avsettes egne bevilgninger til kollektiv transport for funksjonshemmede.

* at drosjebilene i større grad utnyttes som ledd i kollektivtransport, ikke minst for de funksjonshemmede.

* at det benyttes en sats for bilgodtgjøring til hjelpetrengende kronisk syke som nytter bil i forbindelse med behandlingsreiser som står i et rimelig forhold til kostnadene.

Veg og ferge

Utbedring og styrking av vegnettet er fortsatt en viktig oppgave i store deler av landet. Godt vegsamband er ofte helt avgjørende for å kunne lykkes i distriktsutbyggingen, og særlig viktig er styrking av vegnettet i områder der det ikke finnes jernbane. Distriktene må prioriteres høyere ved bevilgninger til vegutbygging, og en må se kritisk på store, ressurskrevende vegprosjekter i sentrale strøk der det oftest finnes alternativer til bruk av privatbil.

Senterpartiet vil gå inn for:

* at det skjer en prioritering av vegbevilgningene til fordel for bygging av veger og bruer i vegløse strøk.

* at fergesamband i prinsippet skal regnes som en del av vegnettet, og at fergetakstene fastsettes slik at en oppnår større kostnadslikhet mellom dem som bruker ferge, og dem som bruker landevegen.

* at en ved utbygging av transport- og vegsystemet i byene legger særlig vekt på skjerming mot støy og forurensing.

Jernbanen

Etter Senterpartiets mening skal jernbanen spille en sentral rolle i vårt transportsystem. De krav en framover må stille til ressurs- og miljøvennlig kommunikasjon, nødvendiggjør en sterkere satsing på jernbanen. Jernbanens stilling innenfor gods- og persontransport må styrkes og det må planmessig arbeides for å føre en stadig større del av godstransporten over på jernbane blant annet ved sterkere satsing på godsterminaler for containertransport.

Senterpartiet går inn for:

* en samferdselspolitikk som kan gi bedre utnytting av det eksisterende jernbanenett.

* økt investeringstakt i jernbanen slik at gammelt materiell kan skiftes ut raskere.

* at arbeidet med forlengelse av Nord-Norge-banen blir igangsatt i perioden som et ledd i arbeidet for å styrke kommunikasjonene og næringsgrunnlaget i landsdelen.

* at alle deler av det eksisterende jernbanenettet blir opprettholdt.

Fly

De lange avstander i vårt land gjør at flytrafikken får en spesielt stor betydning. En hovedmålsetting for den videre flyplassutbygging må være et godt utbygd nett av kortbaneflyplasser med en effektiv tilbringertjeneste.

Senterpartiet går inn for:

* at planene for hovedflyplass i Hobøl blir skrinlagt og at de arealer som er båndlagt til dette formålet blir frigitt.

* at den økende flytrafikken fordeles på de eksisterende flyplasser.

* at billettprisene på innenlandsrutene blir utjevnet, særlig med tanke på en mer passasjervennlig takstpolitikk for innbyggerne i Nord-Norge.

* at utgiftene ved drift av kortbaneflyplassene overføres til Staten.

* at det ved utbygging av flyplasser og anskaffelse av nye fly blir lagt stor vekt på å redusere støyen omkring flyplassene.

Båt

Med Norges lange kyst og med en stor del av bosettingen lokalisert til denne, spiller sjøtransporten - særlig av gods - en dominerende rolle i vårt lands transportavvikling. Båttransport har vesentlige miljø- og ressursmessige fordeler, og ny teknologi i båtkonstruksjoner vil også gjøre sjøtransport av gods og passasjerer til et rasjonelt og effektivt alternativ.

Senterpartiet vil gå inn for:

* en prioritering av havne- og terminalutbygging på aktuelle steder langs kysten.

* en distriktsvis samordning av rutegående sjø- og landtransport i kystdistriktene.

* at hurtigruta Bergen-Kirkenes opprettholdes og utvikles som en hovednerve i transportopplegget langs kysten.

* at bevilgninger til hurtigbåter skal kunne behandles som vegbevilgninger.

* at det gis tilskott til bygging og vedlikehold av private kaianlegg der disse er ledd i næringsvirksomhet.

Post - Tele

Senterpartiet vil understreke at Postverket og Televerket primært er organer som skal yte en rimelig og lett tilgjengelig service for alle i samfunnet. Driften av disse statsinstitusjoner må derfor legges opp med hovedvekt på den tjenesteytende virksomhet og mindre på det rent forretningsmessige.

Senterpartiet vil gå inn for:

* en takstpolitikk som har en sosial og avstandsutjevnende profil.

* at Televerket gjennom en desentralisering av sin virksomhet søker å avdempe virkningene av automatiseringen. Senterpartiet vil konkret peke på de muligheter for desentralisering som gjelder telegramarbeid, katalogarbeid, feilmelding, samtaleregistrering, opplysningstjenesten osv.

* at den videre utbygging av Televerket i sterkere grad skjer ved opptak av lån. Telefonkøen må reduseres på en effektiv måte.

* at Televerket i samarbeid med de lokale myndigheter oppretter lokale vaktsentraler.

* at ordningen med landpostbud bygges videre ut, bl.a. med sikte på å gjøre landpostbudet til nærserviceinstitusjon som kan yte hjelp og veiledning også på områder utenom de rent postale.

Trafikkmiljø

Det store antall dødsofre på våre veier er etter Senterpartiets mening et alvorlig nærmiljøproblem. Den økte bilismen representerer i dag på mange måter en stor trussel mot folks liv og helse. Myndighetene må ved vegplanlegging såvel som gjennom lovverket og andre virkemidler bidra til å bedre trafikkmiljøet og heve trafikk-kulturen.

Traflkklovgivningen må revideres med sikte på å gi et bedre vern for menneskene i trafikken. Arbeidet for å verne de myke trafikkanter vil stå sentralt. I særlig grad må skoleveier og skoletransport vies oppmerksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet. Ingen foreldre skal måtte føle at det offentlige ikke tar tilstrekkelig hensyn til at deres barns skolevei er en trussel mot barnas liv og helse.

Senterpartiet vil gå inn for:

* å bygge ut samarbeidet mellom skolene og vegmyndighetene med hensyn til tiltak som må iverksettes for å oppnå maksimal trafikksikkerhet for skolebarn.

* at man gjennomfører 30 km i timen som maksimal kjørehastighet utenfor alle landets skoler der skoleveien ikke på annen måte er tilstrekkelig sikret.

* at det gjennom bevilgningspolitikken gis grunnlag for en rask utbygging av gang- og sykkelstier og at fotgjengernes sikkerhet må være ivaretatt før nye veier kan godkjennes.

* å støtte de institusjoner som arbeider med trafikkforskning og trafikksikkerhet og styrke trafikkundervisningen.

* at det i alle kommuner blir etablert trafikkutvalg som kontinuerlig kan arbeide for å bedre trafikkmiljøet lokalt.

* at man innfører påbud om trafikkopplæring og kjørekort for mopedførere.

* å styrke trafikkovervåkningen og innføre strengere reaksjoner mot trafikksyndere. I særlig grad må det være viktig å motvirke den høye ulykkesfrekvensen blant unge motorvognførere.

ØKONOMISK POLITIKK

Senterpartiet vil målbevisst nytte den økonomiske politikk til å fremme de målsettinger som partiet har for samfunnsutviklingen. Full sysselsetting, økonomisk og sosial utjevning, desentralisering, en større grad av selvberging og et mer effektivt vern om miljø og ressurser.

En sunn og framtidsrettet utvikling i vårt land, forutsetter at den økonomiske politikk innordnes under en total ressursøkonomi der veksten blir tilpasset ressurstilgang og behovet for et bedre miljø. En slik utvikling vil etter Senterpartiets oppfatning gi vårt samfunn et like høyt velferdsnivå som en sterkere vekst i snever forstand kan gi. En moderat økonomisk vekst vil nemlig gjøre det lettere å ivareta vekstens kvalitet, bety en bedre økonomisering av naturressursene og bidra til å hindre strukturendringer og miljøforstyrrelser som er uønsket.

Finans- og kredittpolitikken

Finans- og kredittpolitikken må sees under ett og utfylle hverandre for å oppnå de overordnede mål Senterpartiet setter for den økonomiske politikken. En sterk omlegging av kredittpolitikken uten samtidig å korrigere finanspolitikken, vil derfor kunne skape uheldige sosiale og økonomiske forhold for enkeltmennesker, grupper og distrikter.

Kredittpolitikken skal bidra til å skape balanse mellom etterspørsel og produksjon og er derfor et viktig konjunkturpolitisk virkemiddel. En ensidig bruk av rentenivået som virkemiddel vil imidlertid skape ubalanse i kredittformidlingen mellom distrikter, bransjer og bedrifter. Dette vil kunne få store, uheldige konsekvenser for distriktsutbyggingen og opprettholdelsen av en variert bedriftsstruktur. Senterpartiet kan derfor ikke akseptere en høyrentepolitikk med slike virkninger.

Senterpartiet ser kapitaldannelse og sparing som sentrale elementer i en selvstendig økonomisk politikk.

Senterpartiet går inn for:

* en kredittpolitikk som skaper økonomisk og sosial utjevning mellom distrikter, bedrifter og enkeltmennesker.

* en variert bankstruktur bygd på lokal forvaltning og med folkevalgt innflytelse i såvel forretningsbanker som forsikringsselskaper.

* forsterket bruk av sparing som økonomisk-politisk virkemiddel blant annet ved forbedring av ordningen med sparing med skattefradrag i bank og forsikring.

* endring av skatte- og avgiftspolitikken som bedrer næringslivets muligheter for egenkapitaldannelse og selvfinansiering.

* at statsbanksystemet opprettholdes og kredittlovens adgang til geografisk differensiering bevares.

Pris- og inntektspolitikken

Pris- og inntektspolitikken må ha som mål å fremme økonomisk stabilitet og en rettferdig fordeling av velstandsøkningen. En rimelig grad av prisstabilitet og et lønns- og kostnadsnivå som er tilpasset næringslivets inntjeningsevne, vil legge grunnlaget for trygge arbeidsplasser og en sunn økonomisk utvikling i vårt samfunn.

Det er etter vår oppfatning ikke landets fysiske ressurser som i første rekke setter grenser for vekst og velstandsutvikling, men heller hvordan vi som samfunn er i stand til å organisere det nasjonale samkvem. l et slikt perspektiv vil en dempet prisutvikling og en solidarisk lønnspolitikk best kunne realiseres gjennom kombinerte og samordnede pris- og inntektsoppgjør.

Senterpartiet går inn for at:

* kombinerte inntektsoppgjør fortsetter med det siktemål å oppnå et mest mulig rettferdig og solidarisk pris- og lønnsoppgjør og for å få fortgang i løsningen av lavtlønnsproblemene.

* at de politiske myndigheter og arbeidslivets organisasjoner etablerer et nærmere og systematisk samarbeid med tanke på at inntektsoppgjørene skal tilpasses landets økonomiske bæreevne både på kort og lang sikt.

* Stortinget i sterkere grad får anledning til å påvirke det offentliges bidrag ved det kombinerte lønnsoppgjør.

* sparestimulerende tiltak i sterkere grad nyttes som prisdempende virkemiddel.

* full utjevning av regionale prisforskjeller på viktige varer blir gjennomført.

Skatt

Skal våre sentrale målsettinger for samfunnsutviklingen oppfylles, kreves det et høyt fellesforbruk i samfunnet. Gjennom informasjon må det skapes forståelse for behovet for vårt høye skattenivå.

Det skatte- og avgiftssystemet som skal finansiere dette fellesforbruket må bygges på at den enkelte betaler skatt etter økonomisk evne. Skattesystemet må utformes slik at det sikrer en rettferdig fordeling av byrdene, samtidig som en må unngå et system som virker inflasjonsdrivende.

Automatisk skatteskjerpelse som følge av den generelle pris- og inntektsøkning, må unngås.

Senterpartiet går inn for:

* en gradvis omlegging fra direkte til mer indirekte beskatning.

* en jevnlig justering av progresjonsgrensene og fradragssatsene slik at nominelle inntektstillegg ikke automatisk fører til hardere beskatning.

* at det innføres forholdsvis høyere indirekte skatt for varer og tjenester som er å betrakte som luksusgoder. Det bør også innføres tilsvarende høy indirekte beskatning for varer og tjenester som representerer en særlig belastning på våre ressurser og vårt miljø.

* at beskatningen av ektefeller i familieforetak blir bedre tilpasset den virkelige arbeidssituasjon og fordeling. Arbeidsinntektene må ved beskatningen kunne fordeles mellom ektefellene i forhold til den faktiske arbeidsdeling.

* at skatte- og avgiftspolitikken legges om med sikte på å lette generasjonsskifte ved familievirksomheter.

* at en ved justeringer og omlegginger i skattesystemet ikke må svekke kommunenes og fylkeskommunenes inntektsgrunnlag.

SVALBARD

Gjennom Svalbardtraktaten av 1920 er Norge gitt suverenitet over øygruppen på de vilkår som traktaten fastlegger. Norge må føre en Svalbard-politikk som understreker våre interesser, og som oppfattes av de andre signatarmaktene som utøvelse av suverenitet. Det er derfor viktig at Norge opprettholder en rimelig bosetting og næringsvirksomhet på Svalbard, og at det føres kontroll over øygruppen gjennom regelmessig inspeksjon.

Den økende virksomhet på, og interesse for Svalbard nødvendiggjør en sterkere styring. Svalbardadministrasjonen må styrkes. Kravet om full etterlevelse av norsk lov må opprettholdes overfor alle bosettingsgrupper.

Øygruppens plante- og dyreliv er meget sårbart. Økt virksomhet på Svalbard krever derfor at de miljømessige hensyn tillegges stor vekt. Utbyggingen av turistnæringen på Svalbard må også holdes innenfor rammer som ikke er til skade for egenart og naturmiljø.

Senterpartiet vil gå inn for:

* å sikre utsatte dyre-, fugle- og plantearter ved hensiktsmessige verne og fredningsbestemmelser.

* at Svea-gruven bygges ut for produksjon.

* at turistnæringen på Svalbard tar hensyn til det forhold at natur og sosiale miljø er særlig utsatt.

* at myndighetene bl.a. gjennom Distriktenes Utbyggingsfond støtter etablering av virksomhet på Svalbard, noe som kan gi øygruppen en mer variert næringsstruktur basert på lokale ressurser.

* at Ny Ålesund styrkes som virksomhetsområde med utbygging av anlegg og tjenester for polarforskning.

* at sysselmannen kan disponere over transportmidler som gir mulighet for en effektiv inspeksjon og kontroll over alle deler av Svalbard.

* at de sosiale forhold og service-tilbudene bedres med sikte på å komme mer på linje med forholdene på fastlandet.

* at de skattemessige fordeler for Svalbard-befolkningen opprettholdes.