Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre! Program - Stortingsvalget -77 Senterpartiet

Program - Stortingsvalget 77

Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre !

Senterpartiet

Grunnsyn

Senterpartiet vil at Norge skal bygge sin framtid på kristen og nasjonal grunn. Målet for vår politikk er å skape et fellesskap av frie og selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og jamstilling er bærende prinsipper. Det kristne syn på menneskeverdet skal være grunnmuren i dette byggverket.

Senterpartiet vil skape et samfunn som gir mennesket valgfrihet og medbestemmelsesrett og som sikrer trosfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet.

Det enkelte menneskets frihet må bare begrenses når felles tiltak er nødvendig for å sikre andre menneskers rett og muligheter til den samme frihet.

Senterpartiet ser hjemmet og familien som den grunnleggende sosiale enhet i samfunnet, en enhet som i dag må vernes og styrkes, og vi ser det som en oppgave å gi mennesket tilhørighet i oversiktlige lokalsamfunn.

Senterpartiet vil motarbeide forskjellsbehandling og urettferdighet som skyldes rase, sivilstand, kjønn, yrke og bosted. Målet er likeverd og jamstilling på alle områder.

Senterpartiet vil styrke den folkevalgte innflytelse i samfunnslivet. Gjennom desentralisering og styrking av lokalsamfunnet vil vi gi den enkelte større mulighet for å påvirke og utforme sin egen livssituasjon.

All samfunnsplanlegging må skje i lys av knappheten på naturressurser og den økende avstand mellom fattige og rike i verden.

Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

Den økonomiske virksomhet må skje innenfor de rammer ressurstilgangen og hensynet til et godt miljø setter.

Senterpartiet vil arbeide for en mer rettferdig fordeling mellom rike og fattige i verden. Arbeidet for å sikre menneskerettene for alle må være grunnleggende i norsk innenriks- og utenrikspolitikk.

Norge må gjennom sin nasjonale politikk og gjennom internasjonalt samarbeid gjøre sitt til å skape fred på jorden. Det er viktig å bygge ut det internasjonale samarbeidet, og det må få en utforming som er i samsvar med vårt demokratiske grunnsyn.

Utfordringer

Aldri før i menneskehetens historie har valgmulighetene og konsekvensene av våre valg vært større enn i vår tid. Teknikk og vitenskap har åpnet nye veier. Dette stiller oss overfor et stort ansvar. I denne sammenheng må vi også ta i betraktning den nye situasjon som har oppstått i Norge på grunn av oljeforekomstene på kontinentalsokkelen. Det kreves politisk mot og styrke av oss for å forvalte denne rikdommen på en måte som gagner nålevende og kommende slekter.

Den utvikling vi er inne i stiller oss overfor tre grunnleggende utfordringer: Å skape større jamstilling, sosialtrygghet og samtidig forvalte våre ressurser på en ansvarlig måte. Disse utfordringene er tilstede både i verdenssamfunnet og i det norske samfunn. Senterpartiet vil i stortingsperioden sette alt inn på å møte disse grunnleggende utfordringer.

Jamstilling

Den økende kløft mellom fattig og rik representerer en trussel mot fred og frihet i verden. Senterpartiet vil ta konsekvensen av dette både i innenriks- og utenrikspolitiske spørsmål. Det er store jamstillingsutfordringer også i vårt eget land. Store grupper er blitt hengende etter i velstandsutviklingen på grunn av alder eller fysisk og psykisk funksjonshemning. Skal vi makte å gi disse gruppene et økonomisk og sosialt løft, må de sterke og vellykkede i samfunnet vise moderasjon.

Senterpartiet erkjenner at dette krever omfordelinger av samfunnets ressurser og vil arbeide for at jamstillingspolitikken skal gjennomsyre all virksomhet, men uten å undergrave den enkeltes rett til å være forskjellig.

Trygghet

Vårt samfunn preges av stadig større enheter, økende tempo og sterkere press på det enkelte individ. Mennesker må bryte opp fra oversiktlige lokalsamfunn, arbeid og bosted splittes og det skapes rotløshet og rastløshet.

Senterpartiet ønsker å skape en samfunnsstruktur som gir mennesket følelsen av rotfeste og trygghet i stabile lokalsamfunn. Ut fra dette ønsker vi å tilpasse produksjons- og næringsstrukturen til menneskets behov og kapasitet. Krav om størst mulig økonomisk vekst, stadige strukturendringer og tendensen til å splitte arbeid, bomiljø og fritidsaktivitet er etter Senterpartiets oppfatning en trussel også mot familien som grunnleggende sosial enhet. Trygghet er ikke bare avhengig av økonomiske tilganger, den fordrer også stabilitet, tilhørighet og mulighet for utfoldelse i skapende virksomhet.

Vårt forvalteransvar

Vi eier ikke denne jord vi forvalter den for våre etterkommere. Vi har kunnskap og teknikk som gjør det mulig å rasere miljø og ressurser. Men vi har også kunnskap og teknikk som kan settes inn for å trygge våre omgivelser og grunnlaget for kommende generasjoner. Samfunnsutviklingen representerer også i dag en trussel mot vitale verdier.

Senterpartiet ser det som en politisk hovedoppgave å fremme en utvikling basert på det ansvar vi har for å forvalte våre ressurser på en måte som sikrer også kommende generasjoner sin eksistens. Derfor må hensynet til ressurssituasjonen og miljøkvaliteten gå foran fortsatt tradisjonell økonomisk vekst. Den framtidige vekst må rette seg mot sosial likhet, miljøkvalitet og menneskelig harmoni framfor et stadig større materielt forbruk.

Folkestyre nasjonalt og internasjonalt

En av grunnpillarene i Senterpartiets politikk er enkeltmenneskets rett til medbestemmelse og plikt til samfunnsansvar. Senterpartiet ser et desentralisert samfunn som en forutsetning for å virkeliggjøre et levende demokrati. For at folk skal føle ansvar og kunne utøve sin demokratiske plikt, må de demokratiske enhetene være så oversiktlige at folk føler at det nytter å engasjere seg. Derfor må viktige enheter i samfunnet som skole, kommune, arbeidsplass og organisasjon ikke bli for store. Store enheter bør søkes organisert på en slik måte at den enkelte kan føle at ens demokratiske rettigheter blir ivaretatt. Forvaltningsorganer som har stor innflytelse over samfunnsutviklingen må være under reell folkevalgt kontroll.

For å fremme folkestyret vil Senterpartiet:

· bygge ut en desentralisert samfunnsstruktur som kan gi enkeltmennesket oversikt og reell medinnflytelse.

· arbeide for at beslutninger av samfunnsmessig betydning skjer i samsvar med folkeviljen.

· arbeide videre med funksjonsfordelingen mellom stat, fylke og kommune ut fra ønsket om at avgjørelsene skal kunne skje nærmere den det gjelder.

· arbeide for å gjøre den offentlige forvaltning mer oversiktlig gjennom forenkling og desentralisering.

Frihet og rettssikkerhet

Senterpartiet vil bygge et samfunn som sikrer enkeltmennesket trosfrihet, ytrings- og trykkefrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Spesielt viktig er det i dag å hindre at samfunnstiltak utilsiktet og utilbørlig rammer enkeltpersoner. Frihet vil aldri kunne gjelde uinnskrenket. Frihet eksisterer bare når den brukes likt for alle.

Samfunnet må verne det enkelte menneske slik at den teknisk-økonomiske utvikling ikke blir en trussel mot den personlige integritet. Alle grupper og enkeltpersoner må sikres rettshjelp.

Senterpartiet går inn for:

· at politi- og lensmannsetaten styrkes. Spesielt er det viktig at lensmannsetaten får bedre sambandsutstyr.

· at ordningen med lokalpoliti i de større byer utbygges.

· at juryordningen beholdes som en grunnstein i norsk rettsapparat.

· at overvåking på grunn av politisk overbevisning avvises.

· at vern mot misbruk av persondata bygges inn i en egen datalov.

Storting og regjering

Vårt Storting skal være det høyeste uttrykk for et levende folkestyre. Dette forutsetter bl.a. at Stortingets sammensetning gjenspeiler de politiske strømningene i samfunnet og styrkeforholdet mellom de politiske grupperingene.

Senterpartiet går inn for:

· at rådgivende folkeavstemning blir nyttet i spørsmål av vidtrekkende nasjonal betydning.

· at det opprettes et eget olje- og energidepartement.

· en mer rettferdig valgordning som innebærer at det blir bedre samsvar mellom partienes stemmer og representasjon i Stortinget. For å motvirke for sterk oppsplitting i småpartier bør det innføres en sperregrense på minimum 3 %.

· at den sentrale forvaltning avlastes ved at flere oppgaver overføres til lokale organer. Ankeadgang til høgere myndighet bør til vanlig bibeholdes.

Fylket

Senterpartiet mener det bør gjennomføres en betydelig desentralisering og demokratisering av den offentlige forvaltning ved at myndighet og funksjoner i større grad overføres til fylkene. Tilsvarende bør også avgjørelsesmyndighet og forvaltning overføres fra fylkene til kommunene. Dette bør være en gradvis prosess hvor virkningen av reformene følges nøye slik at ikke uforutsette skjevheter oppstår. Refusjons- og tilskottsordninger som er av vesentlig betydning for fylkene og kommunene må ikke omlegges før det er klarlagt hvordan endringene vil virke for de forskjellige kommuner og fylker. Dette gjelder i særlig grad de eksisterende ordninger for refusjon av utgifter til skoleverket.

Senterpartiet mener at all fylkesplanlegging må skje innen rammen av en riksplan for bosetting. Siktemålet med fylkesplanen er å gi retningsgivende rammer for den lokale planlegging samt planlegge de fellestiltak som naturlig faller inn under fylkeskommunen.

Mange utbyggingsoppgaver er det naturlig å løse på interkommunal basis. Fylkeskommunen bør hjelpe til med å få i stand slikt samarbeid mellom to eller flere kommuner.

Kommunen

Kommunene er de fundamentale demokratiske enheter i vårt samfunn. De er rammen omkring lokalsamfunnene hvor mennesker kan føle fellesskap og engasjement. Kommunene må formes slik at de innbyr til politisk utfoldelse. Senterpartiet vil øke kommunenes innflytelseved å overføre beslutningsrett og forvaltning fra fylke og stat. En ny funksjonsfordeling må ikke gjennomføres før kommunene er satt økonomisk i stand til å løse nye oppgaver. Senterpartiet vil opprettholde eksisterende tilskottsordninger dersom ikke reformene i betryggende grad kan fange opp de store variasjoner i kommunenes økonomiske muligheter.

Senterpartiet vil gå inn for:

· å styrke den økonomiske stilling for kommuner med svakt næringsgrunnlag. Skatteutjevningen må trygges ved at fellesskattens andel av den totale beskatning blir hevet.

· å bruke grende- og bydelsutvalg for å minske avstanden mellom innbyggerne og de sentrale organer i kommunen.

· å støtte velforeninger o.l. som fungerer som talerør for lokalbefolkningen.

· å demokratisere og forenkle det lokale planarbeidet.

Organisasjonene

Frie organisasjoner er viktige i vårt demokrati. De gjør det mulig for enkeltmennesker og grupper å hevde sitt syn og sine interesser.

Senterpartiet går inn for å fremme samarbeidet mellom myndighetene og organisasjonene, bl.a. ved at organisasjonene trekkes med i utredningsarbeidet.

Arbeidslivets og næringslivets organisasjoner må gis de beste muligheter til å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser.

Senterpartiet vil verne om den enkeltes rett og frihet til å organisere seg.

Senterpartiet er klar over at også organisasjoner lett kan bli offer for byråkratisering og maktkonsentrasjon, og at de dermed lett kan bli et talerør for de sterke og veltilpassede i samfunnet. Mange grupper rekker ikke fram i organisasjonssamfunnet. Dette legger et særskilt ansvar på de politiske myndigheter. Senterpartiet vil aktivt støtte de som faller utenfor de sterke pressgruppene i samfunnet og ivareta deres interesser.

Offentlig administrasjon

Et voksende offentlig byråkrati har sin hovedsak i at vårt samfunn har blitt stadig mer komplisert. En sentralisert administrasjon og større enheter har dessuten bidratt til å forsterke utviklingen som har skapt større avstand mellom enkeltmennesket og de styrende og administrative organer i vårt samfunn. Senterpartiet mener at den avmakt og likegyldighet som følger i sentraliseringens og byråkratiseringens kjølvann betyr en alvorlig svekkelse av vårt demokrati. Det er derfor en påtrengende oppgave å desentralisere og forenkle den offentlige administrasjon. De store enheter en har fått i den offentlige forvaltning innebærer at kravet til nærservice og forenkling er større enn tidligere.

En demokratisering av den offentlige administrasjon må være en kontinuerlig prosess.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at nye lover og forskrifter under utarbeidelsen blir behandlet av et permanent forenklingsorgan.

· at det fastsettes vegledende tidsfrister for offentlig behandling og godkjenning av ulike typer byggesaker og søknader.

· større frihet for byggherren ved planløsning, bl.a. gjennom revisjon av byggeforskriftenes tekniske detaljkrav.

· at den offentlige informasjonsvirksomhet bygges ut. I særlig grad gjelder det vegledning innenfor densosiale sektor.

· at de ulike planleggingslover samordnes i en felles planlov med sikte på forenkling av saksprosedyren.

NORGE I DET INTERNASJONALE SAMFUNN

Den internasjonale teknologiske, økonomiske og politiske utvikling har økt den gjensidige avhengighet landene imellom. Norge påvirkes i likhet med andre land av den internasjonale økonomiske og sikkerhetspolitiske utvikling og er avhengig av et utstrakt samkvem med andre land.

De store oljeressursene på vår kontinentalsokkel og de fiskeressurser vi har fått herredømme over i den økonomiske sone, har brakt nye dimensjoner inn i vår økonomi og vår utenrikspolitikk. Disse forhold har gjort Norge til en viktigere medspiller i det internasjonale samfunn og pålagt oss et større ansvar for en forsvarlig forvaltning av disse ressurser.

Dette fordrer etter Senterpartiets syn at Norge vier mellomfolkelige spørsmål større engasjement, både regionalt i Norden, i Europa og i global sammenheng.

Det må være en hovedoppgave for norsk deltakelse i mellomfolkelig arbeid å vise solidaritet ved å virke for global utjamning, internasjonal fred og samarbeid. Internasjonale konflikter har ofte sin bakgrunn i ulike sosial og økonomiske vilkår innenfor de enkelte land og mellom landene. Norge må i sin politikk aktivt arbeide for å fremme en ny økonomisk verdensordning.

Norge må støtte etablering av råvareavtaler og råvarepriser som sikrer u-landene større produksjonsinntekter. Norge må også støtte og delta i etablering og drift av internasjonale matvarelagre. Overføring av finansielle ressurser fra industrilandene må økes og utviklingslandenes gjeldsproblemer må løses.

Dersom internasjonale konflikter bryter ut, må Norge aktivt arbeide for at disse løses på fredelig måte gjennom forhandlinger. FN må styrkes og settes bedre i stand til å ivareta sine oppgaver som fredsskapende og fredsbevarende organ.

De små land har en viktig rolle å spille i det mellomfolkelige samkvem i samarbeid med stormaktene. Det er i de mindre lands interesse å videreutvikle de internasjonale rettsregler.

Senterpartiet ser det som en særlig viktig oppgave å bidra til å styrke vernet om menneskerettighetene. I den forbindelse må det legges spesiell vekt på å utbygge og gjøre mer effektivt det apparat som FN og andre internasjonale organisasjoner har for å beskytte menneskenes grunnleggende rettigheter. Dette gjelder ikke minst de etniske minoriteter, som er utsatt for kulturell, økonomisk og fysisk undertrykkelse.

Norge og Norden

Selv om de nordiske land har valgt forskjellig markeds- og sikkerhetspolitisk tilknytning, utgjør denne gruppen av land en naturlig enhet. Senterpartiet ser det derfor som viktig at det nordiske samarbeidet videreutvikles. Et slikt samarbeid vil være til gagn for alle de nordiske land, fordi en derved bedre kan utfylle hverandre på områder hvor de enkelte lands forutsetninger er forskjellige. Særlig når det gjelder energi- og industripolitikk ligger det åpenbare samarbeidsoppgaver i dagen. Når det gjelder energi- og matberedskap bør Norden i sterkere grad sees som en naturlig enhet.

Det regionale samarbeidet i Norden bør styrkes. Nordkalott-samarbeidet er eksempel på samarbeidstiltak over grensene som bør videreutbygges.

Tverrkommunikasjonene på nordkalotten må bedres. Som et ledd i nordkalott-samarbeidet må det utarbeides en finsk/norsk ordbok. I aktuelle distrikter bør finsk være valgfritt språk i den videregående skole.

Senterpartiet ser det også som viktig at de nordiske land samarbeider i spørsmål som angår internasjonale forhold. De nordiske land bør ha en fast konsultasjonspraksis som sikrer gjensidig informasjon og muliggjør fellesopptreden i spørsmål hvor dette faller naturlig. Dette vil etter Senterpartiets oppfatning bidra til å styrke Nordens rolle i internasjonal politikk.

Norge og Vest - Europa

Norge er i dag nært knyttet til de andre europeiske stater gjennom en nær økonomisk og kulturell samhørighet og gjennom en rekke samarbeidsorganisasjoner og avtaler. Selv om Senterpartiet ser med uro på utviklingslinjene i europeisk økonomi, produksjonsliv og ressursforbruk, mener vi at vårt forhold til Europa ikke løses gjennom isolasjon, men gjennom dialog. De samarbeidsorganer som i dag finnes, gir oss gode muligheter til å hevde våre synspunkter. Samtidig har vi politisk handlefrihet til å forme en alternativ politikk til overdreven spesialisering, effektivisering, sentralisering og ressurs- og miljø-skadelig vekstpolitikk.

Senterpartiet går inn for at Norge i de ulike samarbeidsorganisasjoner aktivt arbeider for europeisk solidaritet med utviklingslandene. De tiltagende luft- og vannforurensningene krever at det europeiske samarbeidet på ressurs- og miljøsektoren styrkes. I internasjonale fora må Norge arbeide for å tilpasse den økonomiske veksten til en ansvarlig ressursbruk som ikke overfører problemene til nabolandene.

Dersom det skal være mulig å opprettholde også de mindre produksjonsenheter i samfunnet kreves det internasjonalt samarbeid både på det handelspolitiske området, og når det gjelder å begrense de multinasjonale selskapers innflytelse.

Norge og det all-europeiske samarbeidet

Senterpartiet legger stor vekt på at avspenningsarbeidet i Europa fortsetter. Norge må bygge videre ut det to-sidige samarbeidet med de enkelte øst-europeiske land både på det kulturelle og det økonomiske området.

På det flersidige plan må resultatene fra den europeiske sikkerhets- og samarbeidskonferansen følges opp. Norge må legge vekt på selv å leve opp til sluttdokumentet fra denne konferansen, og arbeide aktivt for at andre land i Europa gjør det samme.

Avspenning og militær nedrustning henger nøye sammen. Senterpartiet mener det er en forutsetning for fortsatt politisk avspenning, at en oppnår reelle framskritt i de forhandlinger som pågår om rustningskontroll og nedrustning.

Norges forhold til utviklingslandene

Senterpartiets hovedmålsettinger om større rettferdighet og solidaritet mellom menneskene, desentralisering avgoder og makt, samvirke, sjølforsyning og fornuftig ressursforvaltning - har også gyldighet for vårt forhold til den tredje verden. Den truende matvaremangel har gjort det klart at alle land må legge større vekt på matproduksjon for verdens økende befolkning.

En stor del av utviklingslandenes problemer har sin bakgrunn i strukturen i verdensøkonomien, der utviklingslandene i stor grad har fått plassen som råvareleverandører mens industrilandene tar foredlingsgevinsten. Med dagens arbeidsdeling er u-landene den ufrie og avhengige part som får forutsetninger og konkurranseforhold bestemt av de rike stater.

Den eneste mulighet for å skape bedre kår for utviklingslandene synes å være bevisste tiltak fra regjeringenes side for å skape en ny økonomisk verdensordning, tilavløsning av markedskreftenes og de multi-nasjonale storselskapenes dominans. Dette medfører at vi må se også vår egen økonomiske politikk i lys av den virkning den har for utviklingslandene.

Senterpartiet vil i sin bistandspolitikk vise respekt og forståelse for det enkelte lands kultur og historiske tradisjon.

Senterpartiet går inn for:

· at Norge må engasjere seg sterkere på u-landenes side når det gjelder utformingen av internasjonalt økonomisk samkvem.

· at u-landene i økende grad får herredømme over sine egne ressurser som grunnlag for en selvforsyningsøkonomi. Norges hjelp bør i første rekke fremme helsearbeid, grunnutdanning og livsnødvendig matproduksjon.

· at u-landene får anledning til å beskytte oppbyggingen av sitt eget produksjonsliv og at de bl.a. får hjelp til å utvikle egne transportsystemer, herunder også sjøveis transport.

· at humanitær hjelp og utviklingsfremmende hjelp istørre grad koordineres og sees i sammenheng.

· at Norge søker å konsentrere sin innsats om et avgrenset antall land for å få en effektiv utnyttelse av midlene.

· at norsk utviklingshjelp i prinsippet gis uten politiske vilkår. Det må være en forutsetning at hjelpen skal skape utvikling og komme de brede folkegrupper til gode. Norge må forbeholde seg rett til å stanse utviklingshjelpen når elementære menneskeretter krenkes eller når mottakerlandet engasjerer seg i angrepskrig i land som ikke representerer noen trussel mot landet.

· at det legges stor vekt på nøye planlegging og kontroll med hvordan midlene blir brukt, slik at effektiviteten styrkes og misbruk og svinn unngås både i Norges og FN's bistandsprogrammer.

· at u-hjelpen konsentreres om overføring av enkle metoder og teknisk utstyr som landene kan gjøre seg nytte av og som de selv kan fremstille og vedlikeholde.

· at vår u-hjelp i større grad tar hensyn til kvinnenes interesser.

· at misjonsorganisasjonene og andre frivillige organisasjoners arbeid i utviklingsland blir ytterligere styrket ved at en fortsetter med å utbygge samarbeidet mellom disse organisasjonene og statlige bistandsorganer.

· at fredskorpsinnsatsen blir opprettholdt og styrket. Det er viktig at bl.a. de frivillige ungdomsorganisasjonene stimuleres til å rekruttere fredskorpsarbeidet og at kontakten fra fredskorpsdeltakerne tilbake til organisasjonene og undervisningsinstitusjonene blir best mulig.

· at Norges bidrag til familieplanlegging i land som ønsker dette, fortsatt blir gitt høy prioritet og sett i sammenheng med det alminnelige helsearbeid.

· at statlig støtte til private investeringer og etableringer til utviklingsland bare blir gitt til tiltak som har utviklingsfremmende virkning, og som er ønsket av mottakerlandet.

· at en vesentlig del av den kapitaleksport som blir en følge av oljeøkonomien, settes inn i utviklingsfremmende virksomhet.

· at bistandsbevilgningene økes ut over en prosent av bruttonasjonalproduktet.

· at Norge kanaliserer minst halvparten av den offentlige bistand gjennom det tosidige hjelpeprogram. Det tosidige hjelpeprogram bør fortsatt bli gitt på gavevilkår.

· at utviklingshjelpens informasjonsarbeid må gi skattebetalerne innsikt i hvorfor og hvordan vi driver utviklingshjelp.

· at myndighetene aktivt samarbeider med næringslivet når det gjelder utviklingshjelpen. Overskuddslagre av fiske- og jordbruksprodukter bør inngå som et naturlig ledd i norsk utviklingshjelp, bl.a. som katastrofehjelp.

FORSVARS OG SIKKERHETSPOLITIKK

Senterpartiet går inn for en forsvars- og sikkerhetspolitikk som kan trygge vårt lands frihet og selvstendighet og som kan bidra til fredelige forhold i verden.

Freden i vår del av verden er fortsatt basert på et balanseforhold mellom to militære grupperinger. Samtidig er samholdet innen NATO en forutsetning for en aktiv avspenningspolitikk. Avspenningspolitikken i Europa har til nå ikke skapt grunnlag for noen reduksjon av vår nasjonale forsvarsinnsats eller redusert behovet for samarbeid i den nordatlantiske allianse.

Eksperimenter med vår sikkerhetspolitiske tilknytning vil etter Senterpartiets oppfatning skape uvisshet og uro som ikke tjener avspenningsinteressene.

Våre særpregede geografiske forhold tilsier at Heimevernet får en sterkere plass i vårt totalforsvar.

Den nye utvidede nasjonale råderett over ressursene i havet og på havbunnen vil gi Forsvaret nye oppgaver som også vil måtte få budsjettmessige konsekvenser.

Den økonomiske og sosiale kløft mellom de rike og de fattige land i verden representerer en trussel for freden. Etter Senterpartiets oppfatning må derfor utviklingshjelp og arbeidet for en ny økonomisk verdensordning også sees i et fredstryggende perspektiv.

Verneplikten står sentralt i Senterpartiets forsvarspolitikk. Folkeforsvaret er den beste garanti for frihet. Verneplikten må kunne gis en vid ramme slik at den kan omfatte også andre sider av totalforsvaret enn tradisjonell militærtjeneste. I den forbindelse ønsker Senterpartiet at kvinnens plass i totalforsvaret - herunder kvinnelig verneplikt - blir utredet.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at vår forsvarsevne opprettholdes så lenge mellomfolkelige spenningsforhold eksisterer. Nedrustning og avspenning må skje gjennom klare internasjonale avtaler.

· å opprettholde vårt medlemskap i NATO. På lengre sikt må det imidlertid være en målsetting å skape forutsetninger for at de militære blokker kan legges ned.

· å fastholde den nåværende base- og atomvåpenklausul.

· å arbeide aktivt for gjensidig rustningskontroll og nedrustning i Europa.

· å styrke forsvarsviljen i det norske folk bl.a. gjennom bedre informasjon om vår forsvarsmessige situasjon.

· en gjennomføring av verneplikten som innebærer at byrdene blir mest mulig likt fordelt. De vernepliktige bør kunne delta i politiske diskusjons-fora, men politiske lag har etter Senterpartiets oppfatning ingen naturlig plass i Forsvaret.

· å støtte det frivillige skyttervesen.

· å bygge opp en effektiv kystvakt som også i stor utstrekning kan dekke Forsvarets behov.

· at forsvarets innkjøpspolitikk nyttes som et ledd i vår distriktspolitikk.

· å styrke den sivile beredskap bl. a. av matvarer og drivstoff.

· at de militære øvingsområder legges slik at en så langt som mulig unngår konflikter i lokalsamfunnet.

Mennesket i miljøet

FAMILIEPOLITIKK

Familiens rolle er av helt grunnleggende betydning. Den skal dekke familiemedlemmenes behov for kjærlighet, sunn etisk- og følelsesmessig utvikling, personlig utfoldelse og materiell trygghet. Særlig skal familien skape gode og harmoniske oppvekstår for barn.

Overgangen til industrisamfunnet har endret familiens situasjon. Kjernefamilien er blitt mer isolert, og arbeidsfellesskapet i hjemmet mindre omfattende enn før. De praktiske oppgaver som må løses innen familieenheten er færre og enklere. Derved får familiemedlemmene større anledning til, og større behov for annen utfoldelse. Samtidig øker risikoen for et fattigere heimemiljø. At skilsmissetallene stiger, bekrefter også kjernefamiliens tiltagende sårbarhet.

Det er således en klar sammenheng mellom familiens funksjonsevne og en rekke sider ved samfunnspolitikken. Senterpartiet vil i sin politikk arbeide for økt økonomisk og sosial trygghet for familieenheten og dens enkelte medlemmer. Senterpartiet vil legge opp til en familiepolitikk som trygger arbeidsplassen i heimen. Arbeid innenfor heimens ramme må oppvurderes som fullverdig arbeidsinnsats. Dette vil bl.a. få følger for skatte- og trygdepolitikken. De som har omsorgsansvar i heimen, enten for barn, eldre eller uføre, må få de samme sosiale rettigheter som andre yrkesutøvere.

Senterpartiet ser det som en målsetting at alle familier med omsorgsansvar må sikres økonomisk grunnlag for at omsorgsarbeidet kan foregå i heimen. Omsorgsarbeidet må gis økonomisk kompensasjon på linje med annen arbeidsinnsats. Familier med omsorgsansvar må kunne leve på en persons lønn og det vederlag som gis for omsorgsarbeidet.

Det må være opp til den enkelte familie å velge livsform og hvorledes en skal ordne arbeid ute og i heimen. Ektefellene bør føle at de er i en reell valgsituasjon. En slik valgfrihet innebærer både at de økonomiske forutsetninger endres og at det gis større muligheter for deltidsarbeid både for kvinner og menn. I arbeidet for bedre å kunne kombinere utearbeid med omsorgsansvar i heimen, må nye ordninger utprøves og utformes. Det gjelder bl.a. spørsmålet om redusert arbeidstid for småbarnsforeldre og fleksibel arbeidstid.

Arbeidsplasser, skoler, tiltak for barn i førskolealder og utforming av bomiljøet må sees i sammenheng slik at barn og foreldre får god og regelmessig kontakt.

Senterpartiet går inn for:

· at ekteskapet blir betraktet som den grunnleggende samlivsform.

· at partenes juridiske stilling under andre samlivsformer blir utredet.

· at en-personsheimen må sees som likeverdig med den tradisjonelle fler-personsheimen og med det samme krav på trygghet og vern.

· at familiekunnskap i sterkere grad innarbeides ved våre utdanningsinstitusjoner.

· at familievernkontorene bygges ut som ledd i en styrking av familien.

· at spørsmålet om kortere arbeidstid for småbarnsforeldre blir utredet.

· at omsorgsarbeid i heimen trygdemessig blir mer likestilt med innsats i lønnet arbeid. Dette gjelder bl.a. barselpenger, sykepenger, yrkesskadetrygd og mulighet for å opparbeide pensjonspoeng og lønnsansiennitet.

· at det innføres en form for omsorgsvederlag for de som har omsorg for mindreårige barn, eldre, syke eller funksjonshemmede.

Tilbud for barn i førskolealder

Senterpartiet ønsker å føre en familiepolitikk som bl.a. bygger på at barn og barns behov betraktes som et naturlig og verdifullt innslag i vårt samfunn. De tiltak som utformes må ha som utgangspunkt at det er barnas behov vi ønsker å tilgodese. Oppdragelsen av barn skal være foreldrenes ansvar.

Utbyggingen av barnehager må sees i nøye sammenheng med familiepolitikken forøvrig, og ha som mål å styrke heim og familie. En slik utbygging må imidlertid skje i samsvar med lokalsamfunnenes behov og forutsetninger. Storbyen og bygdesamfunnet har f.eks. ulike behov som det må tas hensyn til når det gjelder organisering av barnehagetilbud. Men det er viktig å være klar over at alle barn, uansett miljø, har behov for aktivisering og kontakt med andre barn.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at barnehager skal være et valgtilbud for flest mulig.

· at utbygging og organisering må ta hensyn til lokale behov og forutsetninger. I oppbyggingsfasen må detgis tilskott til utprøving av ordninger som egner seg for utkantstrøk slik at tilbudene kan bli mer desentraliserte.

· at barnehagetilbudet utbygges i samsvar med barnas behov og i samarbeid med barnas foresatte.

· at barnehageloven får en kristen formålsparagraf.

LIKESTILLING

Likestillings- og likeverdstanken er grunnleggende for Senterpartiets politikk. Det betyr at Senterpartiet ikke aksepterer forskjellsbehandling med bakgrunn i kjønn, yrke, bosted, rase eller religion.

Likestillingspolitikk er ikke en avgrenset sektor, men et fundament for all politisk virksomhet.

Samfunnets ansvar må være å sørge for at alle i utgangspunkt har de samme muligheter, og sørge for at enkeltes tilegnelse av maktposisjoner og utfoldelsesmuligheter ikke skjer på andres bekostning.

Forskjellsbehandling på grunn av kjønn viser seg særlig gjennom ulike muligheter til fritt valg av yrke og arbeidssituasjon, og gjennom ulike muligheter til politisk innflytelse. Senterpartiet ser det derfor som særlig viktig å legge forholdene til rette slik at ulike vilkår som har bakgrunn i forskjell i kjønn kan motvirkes.

Både skjult og åpenlys forskjellsbehandling på grunn av kjønn forekommer på alle samfunnslivets områder. Senterpartiet vil motvirke og oppheve denne forskjellsbehandling ved å la likestillingshensynet være bestemmende for politikken på de forskjellige sektorer. Bare gjennom en bevisst og konsekvent holdning på alle områder av samfunnslivet kan vi styrke likestillings- og likeverdstanken.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at det i skoleverket legges vekt på undervisning og holdningsskapende arbeid med sikte på at begge kjønn skal ha like muligheter og likt ansvar bl.a. i forhold til heim, arbeid og samfunnsliv.

· praktiske tiltak som kan gjøre det lettere for heimearbeidende å delta i politisk arbeid eller organisasjonsarbeid av samfunnsmessig betydning. Det bør bl.a. gis kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste også til heimeværende uten egen arbeidsinntekt.

· at arbeidstilbudet for kvinner styrkes. I dagens situasjon synes det å eksistere et særlig behov for deltidsarbeidsplasser for kvinner.

· at likt arbeid skal gi lik lønn.

· at en i større grad tilstreber likevekt mellom kjønnene ved besettelse av tillitsverv og oppnevning av offentlige utvalg.

KIRKE OG KRISTENLIV

Senterpartiet vil føre en politikk som har klar kristen verdiforankring. Både på det nasjonale og det internasjonale plan ønsker Senterpartiet at de politiske avgjørelser skal gjenspeile det kristne syn på menneskeverdet.

Senterpartiet ser kirkens arbeid som en viktig miljøskapende faktor i lokalsamfunnet. Partiet ønsker å sikre kirken gode arbeidskår, bl.a. når det gjelder å bedre vilkårene for menighetsarbeidet på det lokale plan. Det bør etableres flere kirkelige stillinger både som prester, kateketer og diakoner. Ved nybygg må en legge vekt på å få etablert arbeidskirker som kan fylle flere funksjoner.

Senterpartiet går inn for en statskirke med omfattende reformer, som bl.a. innebærer adgang til større delegering av åndelig, økonomisk og administrativ myndighet til indre kirkelige organer. Senterpartiet vil bl.a. gå inn for at detopprettes et representativt kirkemøte som øverste organ i kirken. Dette kirkemøtet må gis videre ansvar og myndighet enn det nåværende bispedømmerådenes fellesmøte.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at det kristne verdigrunnlag i vårt samfunn sikres gjennom lovgivningen.

· at religionsfrihetsprinsippet skal respekteres.

· at frikirkene gis støtte på linje med statskirken.

· fortsatt statskirke med omfattende reformer som sikrer kirken større indre selvstyre. Første skritt på vegen må være et representativt kirkemøte som øverste helhetskirkelige organ.

· lovfesting av en ordnet diakontjeneste i menighetene.

· at kirkens arbeid for familierådgivning styrkes.

UTDANNING OG FORSKNING

Generelt mål

Utdanning er formidling av verdier, tradisjoner, kunnskap og kultur. Senterpartiet vil bygge på grunnskolens formålsparagraf, og gi skolen et kristent fundament.

Skolen må ta hensyn til enkeltmennesket og hjelpe de unge til en fri og selvstendig holdning samtidig som det legges vekt på sosialt ansvar og evnen til å leve i fellesskap med andre. Utdanningstilbudet må organiseres slik at de tar hensyn til alle uansett fysiske og psykiske forutsetninger.

Et desentralisert skoleverk

Senterpartiet ser utbygging av et desentralisert skoleverk som avgjørende for en harmonisk distriktsutvikling. Skolen hører til i lokalsamfunnet og den må organiseres på en slik måte og gis et slikt innhold at den kan inngå som en del av menneskers nære miljø. En slik styrking av grendeskolen gjelder ikke bare i bygdemiljø, den må også prege skoleutbygging og planlegging i byområdene. Senterpartiet ser skolen som en viktig faktor i lokalsamfunnets økonomiske og kulturelle liv.

Bedring av arbeidsmiljøet i skolen

Skoleverket i Norge har gjennomgått store reformer iløpet av relativt kort tid. I det videre forsøks- og utviklingsarbeidet må en prioritere tiltak som kan sikre vellykket gjennomføring av disse reformene. Forsøksarbeidet bør videre prioritere utvikling av små skoleenheter både for grunnskole og det videregående skoleverk, og legge grunn for en sterkere integrering av skolen i det lokale miljø. Det er fortsatt en viktig oppgave å styrke alle samarbeidstiltak i skolen, spesielt mellom skolen og det lokale miljø. Senterpartiet ser arbeidet for mindre klasseenheter som et ledd i bedringen av skolemiljøet.

Språklig likestilling i skolen

Det må være full språklig likestilling i skolen. Senterpartiet vil arbeide for at lærebøker og læremidler for alle skolefag for barn og ungdom kommer ut på begge målføre til samme tid og til samme pris. Det må settes full kraft i arbeidet med den tempoplan Stortinget har bedt om for gjennomføring av full likestilling når det gjelder lærebøker og læremidler. Det må gis ekstra støtte til nynorsk litteratur for barn og unge.

Dersom det ikke er mulig på annen måte å sikre et akseptabelt tilbud av lærebøker og læremidler bl.a. på begge målføre bør en vurdere å opprette et offentlig forlag for lærebøker og læremidler. Et slikt forlag må i tilfelle komme som et supplement til de nåværende forlag.

Velferdstiltak for skoleungdom

Senterpartiet ser det som en viktig oppgave å gi all ungdom under utdanning lik adgang til velferdstiltak og sosiale goder. Dette må gjelde uansett hvilke skoleslag det dreier seg om og hvor i landet en bor. Det er behov for reising av mange nye boliger for ungdom under utdanning, og Senterpartiet ser det som viktig at slike boliger blir naturlig innpasset i by- og bygdemiljø.

Private skoler

Senterpartiet mener at private skoler har sin plass i vårt skoleverk hvor de dekker viktige idemessige og pedagogiske behov. De private skolene må fylle de krav loven setter.

Grunnskolen

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å finne fram til en grunnskole der elevene kan få fullverdige og meningsfylte undervisningstilbud tilpasset evner og interesser, uten hensyn til hvor i landet barna vokser opp.

Senterpartiet er i prinsippet enig i 9-årig skoleplikt,men skole-begrepet må gis et bredere innhold slik atalternative tilbud som f.eks. praktisk arbeide også etableres som undervisningstilbud. Slike tilbud må kunne gis innenfor skolens ramme og i tilknytning til arbeidslivet.

Senterpartiet vil arbeide for:

· en nyvurdering og utvikling av utbyggingsmønsteret i barne- og ungdomsskolen som kan føre til en desentralisert skole.

· at lokalsamfunn i by og bygd som er rammet av tidligere uheldig skolesentralisering igjen kan få sin skole.

· at statstilskuddet til grunnskolen baseres på alle faktiske utgifter.

· at staten gjennom tilskudd til skolebygg og ved varierende avdragstid på lån, må sørge for at utbyggingen av grunnskolen ikke svekker økonomisk svake distrikter.

· at det opprettes skolegårdsbruk, som kan fungere som undervisningstilbud for barn i byer og tettsteder, der slike tilbud ikke er en naturlig del av det daglige liv.

· at samarbeidsordninger som er etablert, blir videreutviklet slik at foreldre og foresatte sammen med de andre samarbeidspartene får større innflytelse over sin egen skole.

· at den statlige kontroll med den enkelte kommunes skoler forenkles.

· at grunnskolen i større grad tilpasses lokale forhold ved at innholdet i større grad preges av lokalt arbeidsliv, kultur og tradisjon.

· at en holder på karakterene i ungdomsskolen inntil andre vurderingsmåter foreligger.

· at grunnskolen økonomisk og pedagogisk blir satt i stand til å oppfylle grunnskolelovens intensjoner om integrering av funksjonshemmede.

· en gradvis reduksjon av elevtallet i klassene.

Spesialskolene

Senterpartiet vil arbeide for at alle barn i størst mulig grad blir innlemmet i det ordinære skoleverket. Særskilteundervisningstiltak for barn som p.g.a. psykiske eller fysiske funksjonshemninger må ha spesialundervisning, må være samordnet med skoleverket forøvrig. Målsettingen for spesialpedagogiske tiltak må være å hjelpe de funksjonshemmede til så langt som mulig å bli selvhjulpne i samfunnet.

Senterpartiet vil gå inn for:

· videreutbygging av de spesialpedagogiske tilbud til støtte for undervisningen av funksjonshemmede barn.

· bygging av mindre spesialskoler i kommunal regi som kan ta seg av tilfeller der normalskolen ikke strekker til. Slike spesialskoler kan også bygges i interkommunal regi dersom dette ikke medfører unødig lang transport for barna og for lange fravær fra heimen.

· bygging av spesialskoler for barn med funksjonshemning av sjelden eller vanskelig art og med behov for faglig hjelp som det lokale skoleverk ikke rår over.

· at undervisning av barn med fysisk og psykisk funksjonshemning, ikke skalkoste heimen og kommunen mer enn andre elever. Merkostnaden må dekkes av staten for å sikre alle de samme muligheter.

· statsstøttet besøksordning for foreldre og foresatte til barn som på grunn av sin funksjonshemning må være borte fra heimen under skolegang.

Videregående skoler

Senterpartiet går inn for å utvide skoletilbudene for ungdom som har gjennomgått 9-årig grunnskole, slik at all ungdom kan få tilbud om 3-årig utdanning etter grunnskolen.

For å sikre et reelt 12-årig skoletilbud til alle unge uten hensyn til bosted eller økonomiske vilkår, vil Senterpartiet prioritere en desentralisert utbygging av videregående skoler i distriktene. Det må ytes så store tilskudd til utbygging og drift av videregående skoler, at all ungdom får like vilkår.

Utdanningen i yrkesfag må styrkes gjennom fagplanene og ved økning av antall studieplasser. Det bør etableres varierte og desentraliserte tilbud også i praktiske og estetiske fag. Praktisk arbeid i yrkeslivet må inngå som naturlig del av denne utdanningen. Yrkeslærerutdanningen må styrkes både faglig og pedagogisk. og en økt rekruttering må sikres.

Senterpartiet går inn for:

· at det videregående skoleverket bygges opp som etallsidig skoleverk med hensiktsmessige overgangsordninger og med fast ordning for voksenopplæringstilbud.

· at det må være målsettingen at ungdom i alle kommuner i landet ved daglige reiser kan nå minst ett videregående utdanningstilbud.

· at organiseringen og innholdet av videregående skoler tilpasses et desentralisert skoleverk med lokal forankring.

· at folkehøgskolene må få arbeidsforhold og utviklingsmuligheter som gjør det mulig å ta opp flere elever.

· at ingen videregående skoler bør planlegges eller bygges for mer enn 300 elever.

· at funksjonshemmede må få et videregående skoletilbud som gir den samme mulighet til personlig utvikling som annen ungdom.

· at tilgangen på lærere til yrkesfagene styrkes.

Voksenopplæring

Senterpartiet vil prioritere voksenopplæringstiltak for de grupper som har svakest utdanningsbakgrunn. Det er ennå en stor del av folket som bare har fått tilbud omsyvårig folkeskole, og Senterpartiet vil at denne delenfår tilbud om etterutdanning som minst svarer til 9 - årig grunnskole.

Senterpartiet går inn for:

· at voksenopplæringen blir desentralisert mest mulig, for eksempel ved at radio- og fjernsynsundervisning blir kombinert med brevundervisning.

· at frie institusjoner og organisasjoner sikres faste ordninger når det gjelder å løse oppgaver i voksenopplæringen.

· at etterutdanning går inn som en ordinær del av ansvarsområdet for de institusjoner som gir grunnutdanning.

· at skoleverket blir satt i stand til å ta sin del av ansvaret for den kompetansegivende delen av voksenopplæringen.

· at voksne funksjonshemmede får tilbud om etterutdanning og omskolering på lik linje med andre.

· at ulike støtteordninger for voksenopplæringstiltak bidrar til å sikre kvaliteten på læremidler og lærere.

Høgere utdanning

Senterpartiet vil gå inn for at også de høgere undervisningstilbud blir desentralisert I størst mulig grad. Det må bygges ut et utdanningssystem som kan avlaste universitetene og de vitenskapelige høgskolene, og som dessuten kan imøtekomme behov for nye og spesielle utdanningstilbud i distriktene.

Pedagogiske høgskoler, sosialhøgskoler, tekniske faghøgskoler, distriktshøgskoler og andre høgskoler bør samarbeide for å gi fylket et godt og variert utdanningstilbud. På fagområder hvor det på landsbasis kun er behov for et lite antall studieplasser, bør disse plasseres i distriktene framfor i pressområdene.

Utdanningen på universitet og vitenskapelig høgskolenivå bør ha som mål å fremme fri og kritisk forskning, lære studentene å arbeide selvstendig og gi en god fagutdanning med sikte på å støtte samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft.

Senterpartiet vil:

· styrke lærerutdanningen slik at alle distrikter i landet får fullkvalifiserte lærerkrefter.

· at distriktshøgskolene gjøres til en fullverdig utdanningsinstitusjon og som et alternativ til de vitenskaplige utdanningsinstitusjoner.

· at distriktshøgskolene likevel aksepteres som fundament for videre spesialstudier ved universiteter og høgskoler. Dette fordrer en bedre samordning av studieopplegget mellom universitetene og distriktshøgskolene.

· at distriktshøgskolene og andre høgskoler på en naturlig måte knyttes til miljøet og næringslivet i distriktet.

· at krav om praksis fra yrkeslivet i større grad settes som vilkår for opptak.

· Forutsetningen må være tilstrekkelig praksistilbud for de utdanningssøkende.

· at distriktene gis ansvar for å integrere undervisningstilbud i det lokale samfunnsliv i form av tilbud om praksisplasser, utviklingsprosjekter o.l.

· at høgskolene så langt råd er får indre selvstyre og medbestemmelsesrett i utviklingen av institusjonen.

· arbeide for videre utbygging av universiteter og høgskoler utenfor Oslo, slik at disse kan avlaste universitetet i hovedstaden.

· at en eventuell avgrensning av studentopptaket til universitet og høyskole må skje etter en samlet plan for hele landet.

· støtte tiltak som kan motvirke den nåværende skjeve sosiale og geografiske fordeling av studentmassen.

· at praksis fra yrkeslivet trekkes inn i studieopplegg og opptaksvilkår.

· at det skjer en løpende analyse av behov for nye studieplasser og behov for sanering av foreldede studietilbud.

Forskning.

Forskning er viktig for den videre samfunnsutvikling. Den som kontrollerer forskningsinstitusjonene og forskningsresultatene har stor innflytelse. Derfor er det viktig å sikre en fri og mangfoldig forskning under ansvar og i dialog med samfunnets demokratiske organer. Slik frihet og mangfoldighet sikres i dag bare om samfunnet kan holde den enkelte forsker uavhengig av ulike økonomiske maktkonsentrasjoner og pressgrupper.

Ut fra den kjensgjerning at våre ressurser til forskning er begrenset, må vi så langt som mulig prioritere viktige nasjonale problemfelter hvor vi under ingen omstendighet kan skaffe oss forskningsresultater fra andre, eller hvor vi ikke bør gjøre oss ensidig avhengig av andre. Gjennom bevilgningspolitikken og utbyggingen av institusjoner bør det offentlige stimulere til forskning som er spesielt viktig for vårt samfunn.

En styrking av norsk forskning må også sees som en viktig forutsetning for å kunne utnytte utenlandske forskningsresultater.

Senterpartiet går inn for:

· å styrke forskning som gir bedre forståelse av de sosiale og økonomiske betingelser som må oppfylles for å skape jamstilling og rettferdighet, samtidig som en modererer den tradisjonelle økonomiske vekst.

· at forskning i tilknytning til naturressursene og miljøspørsmål styrkes.

· at økonomiske og organisatoriske tiltak settes inn for å styrke samarbeid og tverrfaglig forskning.

· at det legges langt større vekt på å formidle forskingensresultater til personer og grupper som kan nyttiggjøre seg disse.

· at det blir gitt utvidet adgang til internasjonal utveksling av forskere og forskningsresultater, bl.a. ved at flere gis muligheter til å få stipendier til utenlandsopphold.

HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

Målet for helse- og sosialpolitikken må være å gi den enkelte størst mulig medisinsk og sosial trygghet innenfor de eksisterende ressurser. Det enkelte menneske må læres opp til også selv å føle ansvar for sin helse.

For å unngå sosiale og helsemessige skader, må det legges større vekt på de forebyggende tiltak. En politikk som kan dempe effektivitetsjaget og motarbeide sentralisering av arbeidsplasser og bosteder, vil bidra til å motvirke flere helsemessige og sosiale problemer.

Senterpartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at behandlingstilbudene i størst mulig utstrekning må foreligge i lokalmiljøet. Heimen og lokalsamfunnet skal være aktive medspillere i helse- og sosialarbeidet. Senterpartiet mener det vil være riktig bruk av samfunnets ressurser å bygge ut heimehjelpen og innføre en form for omsorgsvederlag for de som tar hånd om eldre, syke og funksjonshemmede.

Store grupper av eldre og funksjonshemmede har ikke fått rimelig del i de materielle og sosiale goder. Senterpartiet vil i kommende stortingsperiode ta dette spørsmålet opp på bred basis. Andre grupper i samfunnet må innstille seg på en lavere reallønnsvekst dersom de tilbakeliggende grupper skal kunne gis et betydelig økonomisk og sosialt løft.

Helsetjenesten

Senterpartiet vil organisere og utbygge helsetjenesten i samsvar med partiets syn på samfunnsutviklingen. Dette innebærer bl.a. at problemene først søkes løst i eller så nært lokalmiljøet som mulig.

Den sterke kostnadsøkningen, særlig på sykehussektoren, må tilsi at det blir satset sterkere på den primære helsetjenesten og poliklinisk virksomhet. En må prioritere utbyggingen av mindre sykeheimer, slik at pasientene i størst mulig grad kan få plass nær heim og familie.

Senterpartiet vil arbeide for betryggende geografisk spredning av sykehusplassene. I stedet for å legge ned eksisterende sykehus, bør disse rustes opp til å kunne yte økte polikliniske tjenester.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at den offentlige lege- og tannlegetjenesten utbygges for å gi større geografisk spredning av tilbudene og den forebyggende helsemessige virksomhet.

· å bygge ut heimesykepleien for å bedre behandlingstilbudet i heimen.

· å styrke helsesøstrenes stilling i det lokale helsearbeid.

· at bedriftshelsetjenesten bygges ut, spesielt for arbeidstakere med særlig helserisiko. Bedriftshelsetjenesten bør samordnes med det offentlige helsevesen, slik at også mindre bedrifter kan komme med.

· å sikre en desentralisert utbygging av syke- og fødeheimer og helsestasjoner.

· å øke utdanningskapasiteten i helse- og sosialsektoren og sikre helsepersonell en fullverdig utdanning også innen forebyggende helsearbeid.

· at det etableres avløserordninger som kan avlaste de som har omsorg for eldre og funksjonshemmede i heimen.

· at det blir etablert vernepleier- og jordmorutdanning i Nord-Norge.

Eldreomsorgen

De eldre i samfunnet har lagt grunnlaget for den velferd som de fleste av oss nyter godt av. Den eldreomsorg samfunnet legger opp til må sikte mot en meningsfylt tilværelse i alderdommen. Arbeid for trivsel og trygghet må selvsagt også gjelde de eldste i vårt samfunn.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at eldre i større grad får muligheter til å arbeide og delta i samfunnslivet også etter pensjonsalderen.

· at grunnbeløp pluss særtillegg i løpet av 4 år bringes opp på et nivå som tilsvarer minstepensjonen i staten.

· at heimehjelpen bygges ut slik at de eldre kan bo heime så lenge som mulig når de selv ønsker det.

· at det bygges ut arbeidsterapeutiske- og fritidsaktiviserende tilbud for eldre.

· at alders- og sykeheimene bygges ut med et tilstrekkelig antall enerom. Siktemålet må være at alle de som ønsker det kan få enerom i slike institusjoner.

· at det gis fri tannlegehjelp for eldre med minstepensjon og at servicetilbud som f.eks. hår- og fotpleie blir lettere tilgjengelige for de eldre.

De funksjonshemmede

Senterpartiet vil arbeide for størst mulig integrering av de funksjonshemmede i samfunnet. Funksjonshemmede må ha rett til undervisning, opplæring og arbeid etter et opplegg som er tilpasset deres muligheter. Senterpartiet vil derfor gi prioritet til tiltak som kan bedre de funksjonshemmedes situasjon i vårt samfunn.

Senterpartiet vil gå inn for:

· å fjerne stengsler som er til hinder for at de funksjonshemmede kan delta i samfunnslivet. Bygninger, kommunikasjoner, støtteordninger etc. bør utformes og organiseres slik at de funksjonshemmede så langt det er mulig kan virke som vanlige samfunnsborgere.

· at de funksjonshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg de vanlige tilbud i skole, arbeid og samfunnsliv forøvrig, gis andre tilbud. Slike tilbud må gis både til det enkelte individ og til de pårørende.

· at det bygges ut sosialmedisinske ytelser, yrkesmessig attføring og arbeidsformidling samt vernede arbeidsplasser.

· at funksjonshemmede som ikke fullt ut tilfredsstiller bedriftenes krav til effektivitet også må gis gode arbeidstilbud. Ikke minst må stat og kommune føre en mer sosial personalpolitikk for å bidra til dette. Vernede bedrifter vil fortsatt være viktige bidrag til sysselsetting og attføring, men da må konkurransemomentet og effektivitetskravet vike for det terapeutiske.

· at arbeidsgiverandelen til folketrygden overtas av staten for all vernet industri og andre arbeidsplasser for funksjonshemmede.

· økt utdanningskapasitet for fagpersonell innen omsorgen for funsjonshemmede.

· at tiltak for funksjonshemmede bygges ut desentralisert slik at det blir mest mulig like vilkår uavhengig av bosted.

· at det skal være et mål at funksjonshemmede som må bo i institusjon skal ha eget rom.

Trygdeordningene

De sosiale trygder skal danne grunnlag for livsopphold for de som av forskjellige grunner er forhindret fra å være i aktivt inntektsgivende arbeid. De omfattende og tildels kompliserte trygdeordningene kan lett gi utilsiktede virkninger. Senterpartiet vil legge vekt på å få etablert en kontroll og en overvåking av trygdesystemet, slikat såvel misbruk som urimelige skjevheter kan unngås. Folketrygden må sikres økonomisk. Senterpartiet vil gå inn for at finansieringen av folketrygden blir undergitt en grundig utredning.

Senterpartiet vil gå inn for at ytelsene fra folketrygden til «minstepensjonisten» trappes opp, slik at den i løpet av 4 år tilsvarer minstepensjonen i staten. Siktemålet må være lik pensjonsytelse for lik inntekt.

Senterpartiet vil gå inn for økt pensjonslikhet mellom de som har fått uførepensjon før og etter 1976. Kombinasjonsmuligheten uførepensjon og arbeid bør bygges ut for de som har nedsatt arbeidsevne.

Abortspørsmålet

Senterpartiets abortstandpunkt har basis i det kristne syn på menneskeverdet og individets ukrenkelighet. Senterpartiet går derfor imot selvbestemt abort.

Den primære oppgave må være å redusere antall provoserte aborter. Senterpartiet vil derfor prioritere det abortforebyggende arbeidet gjennom ulike sosialpolitiske og undervisningsmessige tiltak.

Senterpartiet vil gå inn for:

· bedre undervisning om samlivsspørsmål i skolen. Dette innebærer bl.a. at lærerutdanningen styrkes på dette felt.

· bedre vegledningstilbud i familieplanlegging ved helsestasjoner, fødselsklinikker m.v.

· familie- og sosialpolitiske tiltak som kan gjøre det lettere å dra omsorg for barn og sikre dem gode og trygge oppvekstvilkår. Tilbud om barnehage- og dagheimsplasser og en styrking av barnefamilienes økonomi vil være aktuelle virkemidler i denne sammenheng.

Lov om svangerskapsavbrudd må bygge på følgende grunnpillarer: Fostrets rett til liv, kvinnens rett til medisinsk og sosial trygghet og en behandling som sikrer rask, rettferdig og lik behandling av alle søknader. Kvinnen skal selv ha søke- og ankerett. Rene sosiale indikasjoner for innvilgelse av abort kan ikke aksepteres. Senterpartiet mener at någjeldende lov på dette området gir for vide fortolkningsmuligheter og vil arbeide for å endre dette.

Ernæringspolitikk

orskningen har vist oss at det eksisterer en nær sammenheng mellom kosthold og helse. Ernæringspolitikken har derfor sin naturlige plass i arbeidet for å bedre helsetilstanden i årt samfunn.

rnæringspolitikken må sees i sammenheng med matforsyningspolitikken fordi tilstrekkelig mat er en hovedforutsetning for et helsemessig godt kosthold. Norsk ernærings- og matforsyningspolitikk må videre utformes med tanke på den internasjonale matvaresituasjon. I en verden hvor sult og feilernæring fortsatt er det altoverskyggende problem, har de rike land en moralsk forpliktelse til å arbeide for en bedre nasjonal selvforsyning av matvarer.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at vår selvforsyningsgrad av matvarer heves til nærmere 60 % i 1990 (på kaloribasis, korrigert for kraftforimport).

· at myndighetene tar ernæringspolitiske virkemidler i bruk for å fremme et sunnere kosthold. Gjennom forskning, opplysning, undervisning. prispolitikk og bruk av forbrukersubsidier bør en gradvis ta sikte på å endre kostholdsvanene i en sunnere retning.

· at ernæringspolitikken skal ta sikte på å redusere det totale fettinnhold i kostholdet.

· at Norge både på det nasjonale plan og i internasjonale organer aktivt arbeider for å oppfylle anbefalingene fra Verdens Matvarekonferanse.

Alkohol og stoffmisbruk

Senterpartiet ser med uro på den økende tendens til alkohol- og stoffmisbruk i vårt samfunn.

Det er viktig at det erkjennes at noe av årsakene til det tiltagende misbruk ligger i selve utformingen av samfunnet. På noe lengre sikt ser derfor Senterpartiet arbeidet for stabile lokalsamfunn og mindre enheter f.eks. i skole og produksjonsliv som grunnleggende i arbeidet for å motvirke alkohol- og stoffmisbruk. Tiltak som tar sikte på å styrke heim og familie vurderer Senterpartiet på samme måte.

Senterpartiet går inn for:

· at støtten til opplysningsarbeid og forskning om alkoholens og narkotikaens virkninger økes.

· at en i utsatte miljøer gir ungdommen bedre aktivitetstilbud.

· at politi og tollvesen styrkes, slik at de bedre kan motarbeide innførsel av narkotiske stoffer.

· at straffereaksjoner overfor de som omsetter narkotika blir strengere.

· at alkohol- og stoffskadde gis bedre attføringstilbud.

· at kontrollen med omsetning av øl til ungdom skjerpes. Et statlig ølmonopol bør utredes.

KRIMINALPOLITIKK

Også kriminaliteten kan i stor grad føres tilbake til dypereliggende forhold i samfunnet som folkeflytting, sentralisering og effektivitetspress.

En grunnleggende forutsetning for kriminalitetsbekjempelsen er derfor kampen for et desentralisert bosettingsmønster, bedre bo- og fritidsmiljø og en mer avstresset arbeidssituasjon i skolen og på arbeidsplassen.

Ved siden av disse fundamentale og langsiktige tiltak, må det også treffes tiltak på kort sikt, i første rekke for å bøte på skader som allerede har oppstått.

Senterpartiet vil derfor gå inn for:

· å gi de innsatte skolerings- og opplæringsmuligheter i fengslet.

· å lette tilbakeføringen til samfunnet gjennom å skaffe bolig og arbeid ved løslatelsen.

· å utbygge tilsynsvirksomheten, slik at tilbakeføring til samfunnet under forpliktende tilsyn kan bli både et reelt alternativ til fengsel og en obligatorisk fortsettelse etter fengselsoppholdet.

· at de innsatte får lettere adgang til psykiatrisk hjelp.

BOLIGBYGGING OG BOMILJØ

Senterpartiet ser det som et mål å gi alle mulighet til å dekke sitt boligbehov i lokalsamfunnet i nær tilknytning til arbeidsplassen. Den boligmangel som i dag registreres, er på den ene siden et utrykk for folks ønske om bedre bostandard, men den er også for en stor del en følge av sentraliseringen av arbeidsplassene.

Senterpartiet vil arbeide for en totalplanlegging hvor bolig, arbeidsplasser og ressurshensyn sees i sammenheng. Vår boligpolitikk må baseres på folks bostedsønsker. Det er dette som skal være retningsgivende også for etablering av arbeidsplasser.

En større stabilitet i bosetting og en desentralisert nærings- og bo-struktur er et viktig ledd i kampen mot den boligspekulasjon som ofte følger i kjølvannet etter arbeidsplassoverskudd og boligmangel i pressområdene.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at kommunene gis finansielle muligheter for å gjennomføre en langsiktig tomtepolitikk.

· at det gjennom tomtepolitikk, skattepolitikk og tilskuddsordninger stimuleres til selvbyggerinnsats.

· at flest mulig som ønsker det kan bli eiere av egen bolig, enten individuelt eller på samvirkebasis.

· at samfunnet i større grad stiller midler til disposisjon for modernisering av eldre boliger. Slik rehabilitering bør bli mer likestilt med nybygg når det gjelderrefusjonsordninger.

· at Husbankens regler oppmykes, slik at det blir bedre samsvar mellom lån og tomtekostnader.

· at lånemulighetene i Landbruksbanken blir mer lik tilsvarende muligheter i Husbanken.

· at planlegging og forskning i større grad siktes inn mot mindre boligfelter og spredt boligbygging.

· at tilskudds- og låneordningene utformes bl.a. med sikte på å lede boligbyggingen over på uproduktive arealer.

· at alle boligområder planlegges slik at aktivitetsmuligheter for barn og unge sikres.

· at enslige og andre familier stilles likt når det gjelder muligheter til å skaffe seg et sted å bo.

· at boligsamvirket styrkes.

· at det skal være anledning til å opprette selveierleiligheter i bestående bygninger med mer enn 4 boliger.

· at systemet med obligasjonsleiligheter uten tilknyttede aksjer avskaffes.

· at beboerne i leiegårder gis bedre finansielle muligheter for å overta eiendomsretten til sine boliger.

By- og tettstedsmiljøet

Den raske omformingen av vårt samfunn har skapt et press mot våre byer og tettsteder. De utpregede pressproblemer har delvis sin årsak i den raske endring i bosettingsmønsteret, men miljøforstyrrelsene skyldes også ofte mangelfull planlegging av nye bo-områder og en ufullstendig byfornyelse. Ved utformingen av en by- og tettstedspolitikk må en imidlertid ha klart for seg at vi også har mange bysamfunn som fungerer tilfredsstillende, at mange som bor i bymessige strøk har valgt en slik boform og gjerne vil fortsette med det.

Senterpartiet ser det som et mål å skape funksjonsdyktige og harmoniske by- og tettstedssamfunn.

Senterpartiet mener at en politikk som kan bidra til en mer balansert befolkningsutvikling også vil være til fordel for by- og tettstedene, gjøre det lettere i framtiden å løse ulike former for pressproblemer og unngå miljøforstyrrelser som truer enkelte bysamfunn. Senterpartiets desentraliseringslinje vil således også tjene byenes interesser.

På k o r t sikt må ressursene settes inn på flere fronter : En må søke å dempe miljøulemper som har utgangspunkt i trafikkutviklingen, forurensninger og sosiale mistilpasninger. Senterpartiet anser det videre for viktig at en i byene søker å skape naturlige og oversiktlige enheter som kan fungere som lokalsamfunn hvor beboerne føler fellesskap og tilhørighet. På det organisatoriske planmå en sørge for å gi innbyggerne medinnflytelse og trekke flest mulig med i ansvarsposisjoner. Like viktig er det at bydelen gis tilbud innenfor skole, kultur og sosial service som er naturlig og nødvendig for at et lokalsamfunn skal fungere tilfredsstillende.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at det fastsettes retningsgivende normer for arealdisponering og utforming av nye boområder. Normene skal bidra til å sikre tilstrekkelige fri- og lekearealer. trygg ferdsel og nødvendige servicetilbud.

· at gjennomgangstrafikk ledes utenom bysentra og boområder.

· at det i lovs form fastsettes øvre grenser for trafikkstøy i boligområder.

· at bydels- og grendeutvalg får sterkere innflytelse over avgjørelser som påvirker miljøsituasjonen i lokalsamfunnet.

· at skoler, helsestasjoner, alders- og sykeheimer og andre offentlige institusjoner søkes integrert i det øvrige bomiljø og at beboerne i sterkere

· grad trekkes inn i gjennomføringen av f.eks. heimehjelp, heimesykepleie og husmorvikarordningen.

· at det kan bli gitt offentlig støtte til sosiale og almennyttige tiltak når disse organiseres av beboerne selv.

· at kulturmidlene i større grad blir nyttet til fremme av kulturell egenaktivitet i bydeler og tettgrender.

· at skolebygg og andre egnede lokaliteter kan nyttes som aktivitetssentra i lokalsamfunnene.

· at rettlednings- og behandlingstilbud til de mistilpassede i storbymiljøet bedres.

· at også den uorganiserte del av ungdommen gis fritidstilbud innenfor bydelens ansvar og ramme.

FORBRUKERPOLITIKK

Forbrukersamfunnet preges av stadig nye produkter og større vareutvalg. Tekniske og produksjonsmessige nyvinninger gir oss flere varianter av samme varetype, mer kompliserte varer og varer hvis opprinnelse og virkning er usikker. Det er derfor ikke lenger like lett for den enkelte forbruker å overskue konsekvensene av sitt varevalg. Særlig vanskelig er det å ha god nok oversikt over helse-, miljø- og ressurskonsekvensene av et varevalg.

Senterpartiet mener det er viktig og nødvendig å etablere en best mulig forbrukeropplysning og vegledning. Det er dessuten behov for en produktkontroll som gir forbrukerne og miljøet det nødvendige vern og som motvirker sløsing.

Senterpartiet vil gå inn for:

· -at lov om produktkontroll skal gi forbrukerne og miljøet et effektivt vern mot helse- og miljøskadelige produkter. Det må bl.a. være et siktemål å forby fosfatholdige vaskemidler.

· -at reklame for klart helseskadelige produkter forbys.

· at det i større grad skjer en merking av varer slik at innhold og opprinnelse klart går fram.

· at forbrukervegledningen i distriktene bygges ut.

· at myndighetene skal ha ansvar for å sikre lokalsamfunnene en tilfredsstillende nærservice.

· at det iverksettes en omfattende aksjon mot sløsing.

KULTURPOLITIKKEN

Gjennom en aktiv kulturpolitikk vil Senterpartiet arbeide for å skape den holdningsendring som må til for å omforme det materialistiske forbrukersamfunn til et mer menneskevennlig trivselsamfunn. Gjennom en aktiv kulturpolitikk vil vi forsøke å gi det enkelte menneskes liv rikere innhold og mening, og utvikle toleransen og respekten for andre mennesker og deres livsformer.

En nødvendig forutsetning for et levende kulturliv er stabile arbeidsplasser og at bosettingen opprettholdes i lokalsamfunnet. Kulturpolitikken må sikre at vi ivaretar de tradisjoner vår kultur bygger på, sikre arbeidsgrunnlaget for våre kunstnere, og øke mulighetene for kulturell egenaktivitet.

Med utgangspunkt i denne hovedmålsetting vil de punkter som er nevnt nedenfor danne grunnlaget for vårt partis praktiske kulturarbeid.

· A k t i v i s e r i n g med sikte på større egenaktivitet som motvekt mot passivt «kulturkonsum».

· V e k s t v i l k å r må gis den skapende og utøvende kunst ved at kunstnerne får gode arbeids- og lønnsforhold. Vi vil arbeide for at det skapes et økonomisk grunnlag for at de kunstnere som ønsker det får mulighet til å virke i distriktene.

· V e k s e l v i r k n i n g mellom lokalsamfunn og tilbud utenfra, slik at distriktene og sentrene både gir kulturimpulser til hverandre og bidrar til det nasjonale kulturtilbud. Det må arbeides målbevisst for en vekselvirkning mellom amatører og profesjonelle utøvere.

· L i k e v i l k å r for alle grupper i samfunnet til allsidig kulturell egenaktivitet og kunst-opplevelse uavhengig av geografiske, økonomiske og sosiale forhold.

· D e s e n t r a l i s e r i n g ved at avgjørelser som angår lokalsamfunnet tas i det lokale miljø, m.a.o. større grad av kulturelt sjølstyre.

Kulturaktiviteter

Senterpartiet vil gå inn for følgende praktiske tiltak:

Musikk

Senterpartiet vil støtte musikalsk egen-aktivitet. Lokale musikkutøvere særlig de som viderefører lokale musikktradisjoner bør nyttes i musikkundervisningen. Staten må støtte oppretting av lokale og regionale musikkskoler. Overføring av statlige kulturmidler til lokalsamfunnene må ikke føre til at Rikskonsertenes virksomhet ute i distriktene trappes ned.

I utbyggingen av musikklivet må forskjellige musikalske ytringer være likestilt, slik at f.eks. mer folkelige musikkformer som folkemusikk, jazz og visesang kan hjelpes fram på linje med musikkformer som tradisjonelt har fått støtte.

Teater

Senterpartiet går inn for en fortsatt utbygging av regionteatrene. Det er viktig at folkevalgte organer i lokalsamfunneter med på å formulere regionteatrenes målsetting og oppgaver i lokalsamfunnet. I denne sammenheng må disse organer skape en avklaring i forholdet mellom profesjonelle teatre og amatørteaterbevegelsen,slik at disse kan utfylle hverandre og samarbeide på felter hvor dette er naturlig.

Ungdomsarbeid

De unge må møtes med tillit og respekt som likeverdige samfunnsmedlemmer. De må selv trekkes aktivt inni arbeidet for å formulere tilbud som kan gi fritida innhold. Ungdomsorganisasjonene gjør her et nødvendig arbeid, og det må utarbeides støtteordninger som sikrer organisasjonenes drift og de tiltak de iverksetter. Støtteordningene må være basert på en samlet vurdering av både medlemskap og aktivitet. De uorganiserte ungdommene må gis tilbud, bl.a. gjennom kommunale ungdomsklubber. Det er viktig at slike klubber organiseres slik at de kan bli et kontaktledd mellom ungdommen og ulike organisasjoner og aktiviteter.

Idrett og friluftsliv

Senterpartiet mener det er en viktig oppgave å styrke arbeidet med idrett og fysisk aktivitet i alle grupper av folket ut fra individuelle forutsetninger og behov.

Målet for idretten må være å gi et tilbud til alle, hvor de enn bor i landet. Idretten for de funksjonshemmede må vies spesiell oppmerksomhet.

I første rekke må idrettsorganisasjonene gå inn for å utvikle masseidrett. Dette må gjøres bl.a. ved å sikre store nok arealer til fysisk utfoldelse i bomiljøer og naturområder.

Offentlig støtte til eliteidrett må skilles fra midlene som blir nyttet til mosjons- og allmenn konkurranseidrett.

Kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid må samordnes med det organiserte idretts- og ungdomsarbeidet. Kommunene må så langt de makter stille idrettsbaner og anlegg, klubbhus og møtelokaler gratis til disposisjon for organisasjonene.

Kulturarbeidernes medinnflytelse

Senterpartiet vil styrke de aktive kulturarbeidernes innflytelse på fordelingen av offentlige midler, bl.a. ved at det regelmessig holdes kontaktkonferanser både lokalt og regionalt. Kulturstyrer og andre bevilgende organer måher møte målsmenn for de frie organisasjoner og kulturlivets fagarbeidere til felles planlegging av kulturelle tiltak.

Kulturtradisjon

De raske endringene i samfunnet gjør det nødvendig å styrke følelsen av fellesskap og sammenheng lokalt og regionalt. Kulturhistorisk forskning, lokalhistorie og museumsvirksomhet må derfor gis høg prioritet.

Skolens oppgaver i Kulturarbeidet

Det må satses sterkere på å by barn og ungdom opplevelser og erfaringer som oppdrar til kulturelt og økologisk medansvar som motvekt til den harde og forretningspregede forbrukerkulturen.

Estetiske fag må gis en større plass i skoleverket på alle trinn, og lokale kulturarbeidere kan trekkes inn i undervisningen på dette felt.

I undervisningen må en trekke inn de ressurser som finns i lokale muséer og bygdesamlinger, kunstsamlinger og lokale kulturmiljøer.

Organisasjonsarbeid må settes opp som valgfritt fag i ungdomsskolen. Ungdomsledere kan her trekkes inn som lærere.

Utdanning av kulturarbeidere

Senterpartiet går inn for å bygge ut distriktshøgskolenes undervisningstilbud for kulturarbeidere. Det er viktig at dette utdanningstilbudet blir så bredt og praktisk rettet som mulig, slik at en tar hensyn til alle kulturelle ytringsformer og særskilte regionale behov ved siden av administrativ opplæring.

Bibliotek

Senterpartiet går inn for at intensjonene i den nye biblioteksloven om en utvidet bruk av bibliotekene til allaktiviteter blir fulgt opp.

Film

Film er et selvstendig kulturtilbud, noe som medfører at denne kunstarten ikke må betraktes som et kommersielt tilbud for å skaffe penger til andre formål.

Norsk Kulturråd

Norsk Kulturråd må ved hjelp av større avsetninger til Kulturfondet settes i stand til å utløse nye ideer og tiltak, også utenfor de etablerte organisasjonene og kulturinstitusjoner.

Språk.

Senterpartiet arbeider for full språklig jamstilling. Særlig må jamstillingsreglene følges i statstjeneste og offentlig administrasjon. dialektene har en egenverdi det må vernes om, bl.a. ved at de trekkes inn i skolenes norskundervisning. De to offisielle språkformene må få like vilkår til utvikling. Samisk språk må styrkes slik at det blir gitt fullverdig tilbud til de som ønsker det.

Radio og fjernsyn.

Norsk Rikskringkasting må arbeide for samhold og likestilling mellom innbyggerne i landet og for fellesskap mellom nasjonene. I programvirksomheten må det være balanse og variasjon mellom ulike meninger og synsmåter. NRK må hente programtilfang og medarbeidere fra hele landet og fra alle lag i folket. Alle synsmåter, både kritikk og vurderinger, må på en ansvarsfull måte komme fram i programmene. NRK bør i programvirksomheten nytte et verdigrunnlag som er i samklang med det som allmenheten kjenner som rett og sømmelig.

Senterpartiet mener at det haster med å gjennomføre den likestilling mellom målformene i NRK som Stortinget har vedtatt. De norske dialektene bør komme sterkere med i sendingene.

Senterpartiet vil påskynde utbyggingen av NRK's distriktskontorer. Nye kontorer må legges til bygdemiljø. Senterpartiet vil prioritere en videre utbygging av sender- og omformernettet for radio og fjernsyn slik at alle kan få tilfredsstillende mottakerforhold.

Distriktskontorene må i sterkere grad komme inn med produksjon av riksprogram. Senterpartiet gir full støtte til arbeidet med å bygge ut nærkringkasting. Senterpartiet går i mot reklame i radio og fjernsyn.

Senterpartiet går inn for at radioens program 2 - som av Stortinget er vedtatt opprettet fra 1981 - må knyttes til distriktskontorene, slik at en sentralisert programproduksjon kan unngås.

Pressen

Senterpartiet ser det som verdifullt å utvikle en nyansert og allsidig presse på riks-, distrikts- og lokalplanet. Statlige støttetiltak må benyttes med dette formål for øye. Spesielt er det viktig å styrke de mindre aviser som har sin rot i lokalsamfunnet. Slike presseorganer er en vesentlig forutsetning for et levedyktig lokaldemokrati og vil også bidra til en mer allsidig og mindre sentrumsdominert informasjonsstrøm i detnorske samfunn. Pressens frihet må benyttes under ansvar.

Senterpartiet vil derfor gå inn for:

· tiltak som kan styrke lokalavisenes stilling og gjøre de mer kvalifisert til kritisk overvåking av utviklingen i lokalsamfunnet.

· at forholdet mellom bladporto og porto for masseforsendelser forskyves til fordel for aviser og tidsskrifter i forhold til massespredning av rene reklamepublikasjoner.

DEN SAMISKE BEFOLKNING

De allmenne samfunnstiltak må komme også denne folkegruppe til gode. Målet må være reell jevnbyrdighet for samene med mulighet til kulturell og materiell vekst på linje med landets øvrige befolkning. De må etter eget ønske få mulighet til å utfolde seg på sitt eget kulturgrunnlag. Det er særlig viktig at samenes egen vilje får avgjørende innvirkning på samfunnstiltak som gjelder dem. De lokale befolkningsgrupper må aktiviseres i analysene av egne problemer og utforming av løsninger som er meningsfylte i nærmiljøet.

Fordi samenes rettigheter lenge har vært oversett, er det nødvendig med en rekke tiltak dersom en skal oppnå virkelig jamstilling.

Senterpartiet går inn for:

· at en skaper bedre samordning av planlegging og tiltak vedrørende samene. Dette kan skje ved at det oppnevnes et statssekretærutvalg under ledelse av en egen statssekretær for samesaker.

· at offentlige utredninger og tiltak tar sikte på å utløse samisk initiativ og egenaktivitet.

· at Norsk Sameråd settes i stand til å virke som et aktivt rådgivende og oppsøkende organ i saker av betydning for samene.

· at myndighetene i sterkere grad støtter opp om frivillig samisk organisasjonsarbeid.

· at det fremmes en felles nordisk samepolitikk.

· at den lokale befolkning i sameområdene sikres fortrinnsrett til naturressursene i sine bosettings- og næringsområder, og at de får en reell innflytelse på hvordan disse skal disponeres.

· at boligprogrammet i de samiske bosettingsområder blir ført videre.

· at reindriftsnæringen støttes gjennom utbygging av forskning og forsøk, og ved støtte til organisasjonsarbeid og kurser.

· at reinbeiteområder og flytteveier bevares, og at det anlegges gjeterhytter.

· at samenes språk og kultur gis fullverdig vern og vekstvilkår.

· at støtte blir gitt til samiske aviser.

· at det utarbeides læreplaner og lærebøker og utdannes lærere slik at samisk språk og kulturkunnskap sikres fullverdig undervisning i skolene.

· at det gis bedre informasjon om samisk kulturtradisjon og om samenes aktuelle situasjon.

· at offentlige dokumenter som spesielt vedrører samene blir oversatt til samisk før det treffes endelig politiske vedtak.

ARBEIDSLIVET

Arbeidsmarkedspolitikken

Arbeidsmarkedspolitikken må først og fremst ta sikte på å oppfylle Grunnlovens bestemmelse om rett til arbeid for alle. Ethvert menneske skal kunne skaffe seg utkomme ved et meningsfylt arbeid i nærheten av der det ønsker å bo.

Ut fra dette målet er det viktig å få en bedre samordning mellom distriktspolitikk, boligplanlegging og arbeidsmarkedspolitikk. Hensynet til enkeltmennesket og familien må gå framfor ønskede strukturendringer i næringslivet.

Ved uunngåelige strukturendringer og bedriftsnedleggelser må arbeidstakernes interesser ivaretas, bl.a. ved garantert inntekt i overgangsperioden. Varselplikten må nøye overholdes.

Hvis alle skal få mulighet til å gjøre en arbeidsinnsats i samsvar med evner og anlegg, trengs det en sterk utbygging av spesielle arbeidsmarkedstiltak for eldre og funksjonshemmede og for dem som må skifte yrke på grunn av strukturendringer.

Norsk økonomi bør ikke baseres på innvandring av utenlandsk arbeidskraft. De utenlandske arbeidstakerne I Norge må sikres like rettigheter og pålegges samme plikter som nordmenn. Det må gjøres mer for å lette tilpassingen for utlendinger som flytter til landet. Tilbudet om språkopplæring må bli bedre, og de må få hjelp til å skaffe seg høvelige boliger.

Senterpartiet mener:

Senterpartiet vil gå inn for:

· at det i lokalsamfunnet bygges opp et variert tilbud av arbeidsplasser. I særlig grad er det behov for bedre arbeidstilbud for eldre arbeidstakere, funksjonshemmede, kvinner og ungdom.

· at det offentlige stimulerer til opprettelse av flere deltidsarbeidsplasser. Stat og kommune må her vise veg.

· at endringer i arbeidstiden skal ha lik arbeidstid som mål.

· at arbeidstiden gjøres mer fleksibel innenfor bransjer hvor dette rent praktisk lar seg gjennomføre.

· at eldre arbeidstakere som ønsker det kan få lemping i arbeidstiden de siste årene før pensjonsalderen.

· at skift- og turnusarbeidere får utvidet adgang til ferie for å kompensere for at de ellers får mye av sin fritid til ubekvemme tider.

Tiltak for arbeidsløs ungdom

Senterpartiet ser med uro på den økende arbeidsløshet blant ungdom. Denne utviklingen synes mer å ha sammenheng med strukturendringene i næringslivet enn konjunkturutviklingen. I byene synes utviklingen dessuten også å ha sammenheng med de sosiale- og utdanningsmessige forhold. Det er derfor viktig at oppmerksomheten også rettes mot de bakenforliggende årsaker som skyldes endringene i samfunnsstrukturen. Senterpartiet ser arbeidet for flere arbeidsplasser i distriktene, bedring av de sosiale miljøer og andre tiltak som kan gi mer stabilelokalsamfunn også som langsiktige virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at støtteordningen til bedrifter som tar inn arbeidsløs ungdom blir gjeninnført.

· at en større del av sysselsettingsmidlene nyttes for å øke sysselsettingen blant de minst konkurransedyktige arbeidstakerne.

· at det opprettes flere utdanningsplasser for ungdom slik at unge arbeidstakere faglig sett vil kunne stå sterkere.

· at de kontraktsmessige forhold for lærlingene bedres. I samarbeid med næringslivet må myndighetene stimulere til at det kan opprettes flere lærlingekontrakter.

Arbeidsmiljø

Stadig nye produksjonsteknikker, arbeidsmetoder og nye kjemiske stoffer i produksjonsprosessene gjør det enda viktigere enn før å stille strenge krav til arbeidsmiljøet. Arbeidet legger beslag på en så viktig del av menneskets liv og utfoldelse, at det etter Senterpartiets mening er av den største betydning for menneskets trivsel at arbeidsmiljøet er godt.

Senterpartiet vil arbeide for:

· at arbeidsmiljøet gir den enkelte arbeider full trygghet i forhold til fysiske og psykiske skadevirkninger.

· at bedre arbeidsmiljø prioriteres framfor generell nedsettelse av arbeidstida.

· at bedriftslegeordningen bygges ut til å omfatte allearbeidstakere. Ordningen må samordnes med den allmenne helsetjenesten, slik at den blir et ledd i helsetjenesten utenfor sykehus.

· at grenseverdiene for helsefarlige kjemiske stoffer stadig gjøres til gjenstand for vurdering og revisjon.

-at det opprettes et arbeidsmiljøfond til støtte for små og svake bedrifter.

-at forsking omkring arbeidstakernes situasjon og miljø intensiveres.

Faglig politikk

Senterpartiet vil stå vakt om den enkeltes rett til å organisere seg. Organisasjonene er talerør for den enkelte og grunnlag for ordnede forhold i arbeidslivet. Alle arbeidstakere må få rett til å opprette tariffavtale med sin arbeidsgiver.

Senterpartiet går inn for:

· en desentralisert organisasjonsstruktur i fagorganisasjonen basert på intern solidaritet og høgt engasjement av de enkelte medlemmer og tillitsmenn.

· at det tas avstand fra oppsigelser som grunngis med politisk oppfatning eller tilhørighet.

· at en i inntektspolitikken legger opp til solidaritet med de svake. Dette betyr mest mulig samordna oppgjør.

· at det i samarbeid mellom fagbevegelsen, bedriftene og det offentlige satses på utdanning av tillitsmenn og medlemmer blant de fagorganiserte, slik at de får best mulig forutsetning for å ta del i bedriftenes beslutningsprosess.

· at en på prinsipielt grunnlag går imot kollektive partipolitiske medlemskap.

Bedriftsdemokrati

En meningsfylt og inspirerende arbeidssituasjon er nært knyttet til muligheten for selv å kunne delta i utviklingen på arbeidsplassen. Følelsen av innflytelse bidrar til å utløse viktige drivkrefter som personlig initiativ og skaperkraft. Dette vil i sin tur skape grunnlag for vekst og framgang.

Hovedsiktemålet for demokrati i bedriftslivet skal være å gi den enkelte arbeidstaker medbestemmelse i arbeidssituasjonen, bedre miljø på arbeidsplassen og demokratisk innflytelse over og innsyn i bedriftens disposisjoner.

Bedriftsdemokratiet er en naturlig videreføring av den demokratiske utvikling i vårt samfunn. Ordningen må derfor bygges videre ut.

Bedriftsdemokratiet må følges opp av en systematisk og effektiv skolering av de ansatte. Opplæring til demokrati må gå naturlig inn i almen- og yrkesutdanningen.

Senterpartiet ønsker å styrke samarbeidet mellom bedrift og lokalsamfunn. Dette er særlig påkrevet i lokalsamfunn med sterk avhengighet av en eller et fåtall bedrifter. Et slikt samarbeid må etter Senterpartiets oppfatning formaliseres enten ved lov eller ved avtale mellom de berørte organisasjoner.

For å fremme kontakt og samarbeid mellom kommunen og bedriften som er av særlig betydning for kommunen, vil Senterpartiet gå inn for:

· at det i kommunene kan opprettes kontaktorganer mellom næringslivet og kommunen hvor planer for omlegginger og utvidelser eventuelt nedleggelserkan drøftes og søkes løst på en tilfredsstillende måte for lokalsamfunnet og de som er knyttet til de enkelte virksomheter.

EIENDOMSRETT

Den enkeltes rett til å råde over fruktene av eget arbeid og å eie, er etter Senterpartiets oppfatning grunnleggende for et demokratisk samfunnssystem. Eiendomsrett bidrar til å utløse initiativ og skaperkraft som sammen med andre drivkrefter skaper grunnlag for vekst og framgang i vårt samfunn. Eiendomsrett i beste forstand skaper dessuten forankring til lokalt miljø. Enkeltmenneskets ansvar for kommende generasjoner lar seg etter Senterpartiets oppfatning lettere realisere innenfor et samfunn som verner den enkeltes rett til å eie og familiens rett til å arve.

Senterpartiet mener derfor det må være en målsetting å arbeide for at flest mulig i vårt samfunn blir delaktige i eiendomsrett. Eiendomsrett skal ikke være en eksklusiv rett for de få. Senterpartiet vil derfor motarbeide konsentrasjon og sentralisering av eiendomsretten. En desentralisert eiendomsrett må bl.a. gi seg utslag i at flest mulig kan eie sin bolig.

Senterpartiet ser samvirke som en eiendomsform som bidrar til å styrke fellesskapstanken og som gir enkeltpersoner muligheter for å forene krefter og i fellesskapskaffe seg større innflytelse i samfunnet. I mange relasjoner kan samvirke skape grunnlag for en bedre ressursutnyttelse. Senterpartiet ønsker å styrke samvirketanken i vårt samfunn, både boligsamvirket og de ulike former for omsetnings- og næringssamvirke.

Senterpartiet vil verne om eiendomsretten. Men eiendomsretten vil aldri kunne gjelde uinnskrenket. Eiendomsrett skal være en rett under ansvar som ikke skal utnyttes slik at den skaper ufrihet eller skader andre. Derfor må det aksepteres at samfunnet, f.eks. gjennom lovverket, fastsetter rammer for utøvelsen av eiendomsrett, slik at medmennesker og omgivelser ikke blir skadelidende på grunn av egoistisk og kortsiktig bruk av eiendomsretten.

Inngrep i eiendomsretten skal erstattes i samsvar med Grunnlovens

bestemmelser.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at det i erstatningsloven blir slått fast at den som blir fratatt eiendom skal få en økonomisk kompensasjon som ikke er lavere enn den verdi som kan oppnås ved frivillig salg.

· at når jord avstås til jordbruk skal det skje på grunnlag av bruksverdi, og at det i loven blir slått fast at når jord avståes til andre formål enn jordbruk skal tvangsavståelse skje til en pris og på vilkår som ikke er dårligere enn ved frivillig salg.

· at adgangen til å kreve overskjønn blir gjeninnført for å styrke rettssikkerheten i vårt samfunn.

· at eiendomsretten til jord i den grad det er mulig sikres for de aktive yrkesutøverne.

· at flest mulig som ønsker det kan bli eiere av egen bolig, individuelt eller på samvirkebasis.

Ressursforvaltning

NATURRESSURSER, MILJØVERN OG SAMFUNNSPLANLEGGING

Verdens ressurser er begrensede og vår generasjon har ansvar for å forvalte disse slik at livsgrunnlaget for kommende slekter blir sikret. Vi har også ansvar for å forvalte ressursene slik at alle skal ha mulighet for å nyte godt av den velferd og de materielle goder disse kaster av seg. Nasjonalt, og i ennå større grad internasjonalt, står vi i dag langt fra målet. Vår egen ressursforvaltning måvurderes i lys av de internasjonale forhold og ikke bidratil at den økonomiske og sosiale kløft i verdenssamfunnet øker. En politikk som skal sikte mot større likhet og mindre urettferdighet stiller store krav til vår egen evne til å vise moderasjon, og vår vilje til å dele med andre.

Senterpartiet ønsker å bygge opp et samfunn i likevekt. Dette innebærer først og fremst at veksten i samfunnet holdes innenfor de ressursøkonomiske rammer og i større grad tilpasses ønsket om et godt miljø. En slik politikk krever politisk planlegging under et langsiktig tidsperspektiv. Senterpartiet ønsker at Miljøverndepartementet også skal være et ressursdepartement og gis hovedansvaret for forvaltningen av våre naturressurser. En bør få et register som til enhver tid viser hvordan ressurssituasjonen er. Med basis i et slikt register bør det legges fram årlige ressursbudsjetter som skal være retningsgivende for de politiske beslutninger om ressursbruken.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at Miljøverndepartementet styrkes slik at det blir bedrei stand til å styre ressursforvaltningen i vårt samfunn.

· at vi får en egen planleggingslov som sikrer forenkling og samordning av de eksisterende utbyggingslover.

· at det settes inn lovmessige og økonomiske tiltak for å fremme resirkulering. Bl.a. må det arbeides for nye og bedre søppelhandteringsmetoder.

· at forskning og utvikling av bedre kloakkrenseanlegg blir intensivert. Kloakkrenseanlegg som er egnet for mindre boligområder og spredt boligbygging må prioriteres.

· at kampen mot forurensning av innsjøer og vassdrag intensiveres. Det bør etableres et permanent system for overvåking av forurensningene i de mest utsatte vassdrag.

· at arbeidet med å etablere nasjonalparker og landskapsvern fortsetter. Innskrenkninger i bruksrettigheter som følge av fredning må erstattes.

· at det settes i verk fredningstiltak for å hindre at utsatte plante- og dyrearter dør ut. I denne sammenheng er fredning av våtmarksområder viktig.

· at Norge både på nasjonal og internasjonal basis arbeider aktivt mot forurensninger som gir sur nedbør.

· at fritidsbebyggelse planlegges slik at en kan unngå konflikt med næringsinteressene, f.eks. beiteinteressene.

· at Oslo-konvensjonen om dumping av gift- og avfallsstoffer utvides til også å gjelde avløp fra land gjennom rør og elver.

· en forsiktig vannkraftutbygging som muliggjør vern av større sammenhengende naturområder slik som Hardangervidda, Jotunheimen, Finnmarksvidda og Saltfjellet.

· at Alta-vassdraget ikke utbygges.

· at det legges fram nye og reduserte planer for Jotunheimutbyggingen.

· at de miljømessige konsekvenser av kraftutbyggingen er klarlagt før konsesjon blir gitt. Utbyggingen av Jotunheimen må bl.a. vurderes i lys av de konsekvenser endret vannføring vil få for forurensningen av Mjøsa.

Jordvern

Et styrket jordbruk og økt matproduksjon krever at produksjonsressursene blir bedre vernet. Etter Senterpartiets oppfatning vil det være behov for både et skjerpet jordvern og økonomiske virkemidler dersom en effektivt ønsker å lede utbyggingen til uproduktive arealer. Den konflikt som oppstår mellom jordverninteressene og utbyggingsinteressene krever klarere lovbestemmelser. Etter Senterpartiets oppfatning vil det være nødvendig med et lovverk som kan gi jordvernet større gjennomslagskraft overfor andre utbyggingsinteresser.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at jordvernet styrkes ved at det blir etablert en egen jordvernlov som i jordvernspørsmål er de øvrige utbyggingslover overordnet, eventuelt at tilsvarende vernebestemmelser bygges inn i den nye planleggingsloven.

· at det blir opprettet et eget jordvernfond som bl.a. kan gi tilskudd til kommunale grunnlagsinvesteringer på uproduktiv mark.

· at Husbanken skal gi større lån når utbygging på uproduktiv mark medfører høgere tomtekostnader.

· at statsbankene gjennom sin utlånsvirksomhet stimulerer til utbygging på uproduktive arealer.

DISTRIKTSUTBYGGING

Distriktsutbyggingen skal bidra til å skape det deseneraliserte samfunnsmønster Senterpartiet ser som en avgjørende forutsetning for å fremme jamstilling, trygghet og oversiktlige og trivelige miljøer. Distriktspolitikken må ha som mål å skape bedre balanse mellom arbeidsplasser og bosteder og bidra til god ressursutnyttelse i alle deler av landet.

Distriktspolitikken må ikke bli et avgrenset felt. Målsettingene kan bare realiseres dersom hele spekteret av politiske virkemidler innsiktes mot et desentralisert næringsliv og et spredt bosettingsmønster. Næringspolitikk, samferdselspolitikk, undervisnings- og kulturpolitikk, sosialpolitikk og økonomisk politikk må sammen med lovverket være aktive elementer i distriktsutbyggingen. I tillegg må en ta i bruk spesielle distriktspolitiske virkemidler når dette er nødvendig.

Målsettinger Bosettingsplan.

Senterpartiet ser det som en viktig oppgave å konkretisere målene for distriktsutbyggingen. Bare gjennom klare målsettinger kan en få til en samordnet samfunnsplanlegging hvor alle virkemidler siktes inn mot felles mål.

Målsettingen for primærkommunene må være at ingen kommune i distriktene skal gå tilbake i folketall. I hver kommune må det være minst et levedyktig sentrum som kan sikre innbyggerne en akseptabel service. Vårt land trenger en variert senterstruktur hvor både små og store sentra har sine oppgaver.

Gjennom fylkesplanarbeidet bør det utarbeides vegledende rammer for kommunenes vekst slik at ikke enkelte kommuner planlegger på andres bekostning.

Senterpartiet går inn for at det utarbeides en plan for bosetting og økonomisk aktivitet i landet. En slik riksplan må i første omgang ta sikte på å dekke en 10-års periode.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at næringspolitikken i sterkere grad utformes med sikte på å utnytte arbeidskraft og naturressurser i distriktene, og at distriktenes råstoff i større utstrekning foredles lokalt.

· at en søker å unngå for sterk konsentrasjon av oljeaktivitetene, slik at oljevirksomheten i større grad kan tjene de distriktspolitiske mål.

· at sysselsettingen i de næringer som tradisjonelt har dannet basis for bosettingen i distriktene søkes opprettholdt. Dette vil bl.a. måtte innebære bedrede sosiale og økonomiske kår i jordbruk, skogbruk og fiske.

· at etableringsloven og det øvrige lov- og regelverk blir praktisert slik at nye arbeidsplasser innenfor industri og service kan bidra til å styrke distriktenes næringsliv.

· at grensene og satsene i investeringstilskuddsordningen kontinuerlig justeres i tråd med de endrede økonomiske forhold i kommunene.

· at rettledningstjenesten blir utbygd og effektivisert særlig når det gjelder mindre foretak.

· en sterkere differensiering i skatte- og avgiftspolitikken ut fra distriktspolitiske kriterier. Den geografiske differensiering av arbeidsgiveravgiften må om nødvendig forsterkes.

· at skatt og avgift på arbeidskraft trappes ned for å styrke stillingen til arbeidskraftintensive bedrifter. En må få en bransjevis differensiering av arbeidsgiveravgiften.

· at lokale banker blir styrket gjennom tilførsler av kapital fra folketrygdfondet.

· at virksomheten til Distriktenes Utbyggingsfond styrkes både når det gjelder utlån, garantier og konsulenthjelp. Det bør ikke settes noe tak på utlånsrammen i Distriktenes Utbyggingsfond.

· at penge- og kredittlovens adgang til geografisk differensiering av virkemidlene blir utnyttet i større utstrekning.

· at de ulike distriktspolitiske virkemidler i større grad siktes inn på den enkelte kommune og enkeltprosjekter. Råstoff som tidligere ikke er utnyttet må vies spesiell oppmerksomhet.

· at den videre utbygging av virkemiddelbruken konsentreres om offentlig støtte til grunnlagsinvesteringer i kommunene.

· desentralisering av offentlig avgjørelsesmyndighet i distriktspolitiske saker til fylkene.

· at arbeidet med å flytte statsinstitusjoner ut av Oslo blir forsert.

· at statens innkjøpsordning endres slik at offentlige innkjøp i større grad kan tjene næringslivet i distriktene.

· at den regionale transportstøtten utbygges videre, bl.a. slik at skogvirke også kan komme inn under ordningen.

· en bevisst utjevning av leve- og konkurransevilkårene i vårt land. Fraktutjevning, pristilskudd og utjevning av billettpriser vil være aktuelle virkemidler for å utjevne avstands- og levekostnadene.

ENERGIPOLITIKKEN

Rikelig tilgang på billig energi har i sterk grad bidratt til den materielle velstandsutvikling i vår del av verden. Denne utvikling har også bidratt til å skape forestillinger om at fortsatt velferdsutvikling er avhengig av fortsatt rask vekst i energiutbyggingen og energiforbruket. Senterpartiet vil stille seg kritisk til at den framtidige velferdsutvikling i vårt samfunn skal bygge på en fortsatt rask og ukritisk vekst i vårt energiforbruk. Senterpartiet ønsker en revurdering av den energipolitikk som har vært ført. En slik revurdering grunner seg på følgende forhold:

* En fortsatt rask energivekst skaper usikkerhet m.h.t. mulighetene for på lengre sikt å trygge tilførselen av akseptable energiformer.

* Fortsatt satsing på tradisjonelle energiressurser vil innebære alvorlige inngrep i naturmiljøet.

* Et stadig økende energiforbruk vil kunne true verdifulle sider av vårt miljø.

* En videre samfunnsutvikling basert på sterk vekst i energiforbruk og produksjon

etter det mønster vi kjenner i dag, vil skape ytterligere strukturendringer i samfunnet, en utvikling Senterpartiet ser som en trussel mot enkeltmennesket, familien og de stabile lokalsamfunn.

En alternativ energipolitikk må etter Senterpartiets oppfatning bygge på energiøkonomisering, større vekt på de kvalitative sider ved veksten, en industripolitikk som sikter mot mindre energikrevende produksjoner, en samferdselspolitikk som prioriterer energisparende kommunikasjoner og en bruk av lov- og regelverket som motvirker sløsing og fremmer resirkulering. En må få overgang fra en forsyningsorientert energipolitikk til en energipolitikk der hovedspørsmålet er hvor mye energi vi virkelig harbruk for, og hvor stort energiuttak og forbruk som kan forsvares i en videre økologisk og samfunnsmessig sammenheng.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at veksten i energiforbruket dempes med sikte på å oppnå stabilisering i 1990.

· at det utarbeides et energiprogram der energiforbruket forutsettes styrt i forhold til våre mål for samfunnsutviklingen.

· at det snarest utarbeides og iverksettes et energispareprogram. Et slikt program må i første rekke ta sikte på bedre isolering av bolighus, overgang til energibesparende prosesser i industrien, styrking av overføringsnettet og holdningsendring gjennom informasjon.

· at forskning omkring energiøkonomisering og alternative energiformer styrkes.

· at det ikke blir satset på ny kraftkrevende industri. De lokalsamfunn som bygger sin eksistens ensidig på kraftkrevende industri, må gis større bredde i arbeidsplasstilbudene.

· at strømtariffene utformes slik at de ikke oppfordrer til overdrevent strømforbruk.

· å iverksette økonomiske tiltak som kan gjøre ved og skogsavfall mer aktuelle til oppvarming.

· at mindre vannkraftverk blir vurdert tatt i bruk for å utnytte energien i mindre vannfall uten reguleringstiltak.

· at det ikke planlegges og bygges atomkraftverk i Norge. Det må være et mål å utforme en energipolitikk som gjør oss uavhengig av den form for teknologi og de risikomomenter atomkraftverk utgjør.

· at Norge tar aktivt del i internasjonalt energisamarbeid når dette kan bidra til å fremme dempet energivekst i de rike land, energisparing og utvikling av uskadelige alternative energiformer.

· at Norge sier opp avtalen med det internasjonale energibyrået IEA ut fra det syn at samarbeidet i dag ikke fremmer en internasjonal energipolitikk Senterpartiet kan støtte.

INDUSTRIPOLITIKK

Hovedmålsettingen for industripolitikken må være å tilpasse næringen til grunnleggende behov i hjem, lokalsamfunn og det nasjonale samfunn. industripolitikken må også kunne møte nye utfordringer i den internasjonale utvikling.

Industriens plass innenfor dette helhetsbildet må i likhet med andre viktige sektorer i norsk økonomi tilpasses overordnede målsettinger som settes for samfunnsutviklingen.

Industripolitikken må vurderes ut fra langsiktige perspektiv på samfunnsutviklingen. I utgangspunktet kan nevnes tre slike perspektiv: Forholdet mellom industri og lokalsamfunn, mellom industri og målsettinger for økonomisk vekst, og for det tredje: Industriens plass i en mer økologisk samfunnsutvikling.

Siktemålet for den enkelte industrielle virksomhet må være at den er lønnsom, at den skaper større verdierog goder enn den forbruker. Industrien kan ikke ledes og utvikles ut fra ensidige bedriftsøkonomiske lønnsomhetshensyn. Det sentrale må være å disponere de begrensede ressurser som står til rådighet på en fornuftig måte med de langsiktige perspektiver for øye.

Skal industrien fylle sin plass i samfunnet, må den være rasjonell og variert og ha stor tilpassingsevne. Den må kunne tilpasse seg såvel endrede markedsforhold og teknologi som endringer i de krav samfunnet setter. Industrien må dessuten fylle de krav som er felles for alle lokalsamfunn i by og bygd: Krav til stabilitet, trygghet, allsidig drift og miljøvennlig produksjon.

Senterpartiet mener det må være en viktig målsetting at foredlingen blir lokalisert i det lokalsamfunn som produserer råstoffet. Skal kvinner og menn i lokalsamfunn med ensidig produksjon få en rimelig variasjon i arbeidstilbudene, bør bedriftsstrukturen i disse samfunn søkes endret ved etablering av små og mellomstore bedrifter. Dette er et viktig grunnlag for et godt og allsidig miljø. De små og mellomstore bedriftene må spille en dominerende rolle i norsk industriproduksjon. Disse bedriftene har vært en avgjørende styrke for lokalsamfunnene. Tallet på disse bedriftene har gått sterkt tilbake de siste år. Den kontinuerlige forskyvning som foregår, endrer bedriftsstrukturen og er svært uheldig i distriktspolitisk sammenheng. Senterpartiet vil gå inn for å snu denne utviklingen ved å gi de små og mellomstore foretak bedre arbeidsvilkår. En slik utvikling vil etterSenterpartiets oppfatning bidra til å styrke de mange lokalsamfunn som har behov for et variert arbeidstilbud.

Senterpartiet ser det som et problem at egenkapitalen i industrinæringen går tilbake. Dette reduserer handlefriheten til bedriftene, og gjør samtidig lokalsamfunnene mer avhengig av det samlede kredittsystem. Med den sentralisering som har funnet sted innen kredittsektoren, vil en lav egenkapital innebære en sentralisering av avgjørelsesmyndigheten over viktige industripolitiske disposisjoner. Senterpartiet vil derfor gå inn for tiltak som styrker egenkapitalen i industrien.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at ulike industripolitiske tiltak i størst mulig grad gjennomføres i samarbeid mellom myndighetene og næringens organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

· at det dannes et industripolitisk forum for drøfting og koordinering av aktuelle industrispørsmål.

· å medvirke til å styrke fylkesadministrasjonen med særskilte industrisakkyndige som bl.a. kan bistå ved etablering av interkommunale industriselskap.

· å bygge ut den offentlige veiledningstjenesten i distriktene, spesielt i Nord-Norge.

· at det utarbeides og iverksettes et eget aksjonsprogram for mindre og mellomstore bedrifter. Det må legges særlig vekt på avgiftslette, styrking av markedsføringen, vegledning og utbygging av finansieringsordninger.

· at småindustrien gis bedre muligheter for å gi garantier og leverandørkreditter.

· at norsk næringsliv - og i særlig grad den arbeidsintensive del - får bedrede konkurransevilkår ved at avgiften på arbeidskraft blir redusert. Senterpartiet går inn for at arbeidsgiveravgiften trappes ned med 5 prosentenheter over en 5-årsperiode.

· å nytte etableringsloven sammen med distriktspolitiske stimuleringstiltak for å fremme en industriutvikling i tråd med de samfunnsmessige mål.

· å styrke industrien gjennom bruk av statlige utviklingskontrakter.

· at det føres en aktiv nasjonal heimkjøpspolitikk når distrikts-, ressurspolitiske og andre nasjonale hensyn tilsier det.

· at det etableres ordninger som tar sikte på å stimulere til etableringer på steder som av ulike grunner har få alternative sysselsettingsmuligheter.

· at industripolitikken på lengre sikt tilpasses målsettingen om dempet økonomisk vekst og mindre tilgang på energi.

OLJEVIRKSOMHETEN

Olje- og gassforekomstene på den norske kontinentalsokkel er naturressurser som må forvaltes under et langsiktig og ansvarlig perspektiv. Vår oljepolitikk må utformes slik at den kommer h e l e samfunnet til gode og slik at den kan bidra til å fremme sentrale samfunnsmål som desentralisering, godt miljø og økonomisk og sosial utjevning mellom landsdeler, grupper og enkeltpersoner. Senterpartiet vil gå imot en oljepolitikk som setter viktige ressurser på land og i havet i fare og som kan innebære strukturendringer og miljøforstyrrelser som strir mot Senterpartiets målsettinger.

Senterpartiets oljepolitikk vil derfor måtte bygge på følgende forutsetninger:

I Et mer moderat utvinningstempo som vil gjøre det lettere å tilpasse oljevirksomheten de samfunnsmessige mål.

II Større innsats for å klarlegge oljeaktivitetens konsekvenser for naturresurser, miljø og samfunn forøvrig.

III Et fordelingssystem som kan sikre at oljevirksomheten kan komme hele det norske samfunn til gode.

Senterpartiet går derfor inn for:

· at oljeutvinningen bør søkes stabilisert på et nivå som tilsvarer ca. 50 mill. tonn oljeekvivalenter fra 1990-åra.

· at utvinningen av olje og gass fra den norske kontinentalsokkelen skal skje under folkevalgt kontroll og styring.

· at prøveboring og oljeutvinning nord for 62° ikke blir iverksatt før oljevirksomhetens konsekvenser for fiskeressursene og fiskerinæringen som helhet er tilstrekkelig klarlagt, og et akseptabelt sikkerhetsnivå er etablert.

· at oljevirksomheten nord for 62° skal skje for norsk regning og risiko.

· at bøyelasting på feltet og ilandføring med skip prioriteres når dette gir en tilfredsstillende sikkerhet mot forurensninger.

· at hensynet til distriktspolitikken, arbeidskraftsituasjonen og miljøet blir tillagt avgjørende vekt ved etablering av ny petrokjemisk industri og annen oljevirksomhet i Norge.

· at oljevirksomheten i vårt land ikke blir basert på arbeidskraft fra andre land.

· at Industridepartementet deles slik at vi får et eget olje- og energidepartement.

· at Statoil i første rekke konsentrerer sin virksomhet om leting, utvinning og ilandføring av olje og gass.

· at private norske selskaper gis adgang til å delta i oljevirksomheten, i første rekke i foredlingsvirksomhet og distribusjon av olje og oljeprodukter.

· at Norge på fritt grunnlag deltar i internasjonalt samarbeid innenfor oljesektoren. Nordisk samarbeid bør prioriteres med sikte på helhetsløsninger som kan styrke norsk næringsliv og bidra til større nordisk selvforsyning.

· at Stortinget så snart som mulig får anledning til å drøfte de samfunnsmessige konsekvensene av oljevirksomheten, slik at en på politisk grunnlag kan få anledning til å tilpasse oljepolitikken de samfunnsmessige målsettinger.

· at det ikke skjer tildeling av nye blokker eller settes igang oljevirksomhet på nye felter før det er dokumentert en langt større sikkerhet og beredskap.

· at de inntekter oljen vil gi vårt land disponeres etterfølgende hovedprinsipper:

1. Oljeinntektene må for en stor del investeres i varige verdier til beste også for kommende slekter.

2. Næringer og bransjer som har betydning for selvberging og beredskap må rustes opp, slik at produksjon og sysselsetting kan holdes oppe.

3. Bruken av oljeinntektene må ha som mål en sterkere utjevning mellom distrikter, grupper og enkeltpersoner. Grupper som er blitt hengende etter i velstandsutviklingen må gis et økonomisk og sosialt løft. Det gjelder bl.a. visse kategorier eldre, de funksjonshemmede og enkelte lavtlønnsgrupper.

4. Parallelt medn a s j o n a Iutjevning må oljeinntektene bidra til økt norsk innsats forv e r d e n sfattige og underpriviligerte grupper.

5. Heimkjøp av utenlandske eierinteresser i norsk næringsliv.

HANDEL

Senterpartiet ser det som en viktig oppgave å bidra til en differensiert struktur i norsk handelsnæring. Tendensen til konsentrasjon i varehandelen gjør at situasjonen for de mindre enheter i handelsnæringen må vies spesiell oppmerksomhet. Det lokale handelstilbud bidrar til å trygge bosettingen og dekker dessuten viktige behov for nærservice både i by og bygd. Ytterligere konsentrasjon i norsk varehandel bør unngås. Dette betinger at nærbutikkens konkurranseevne styrkes gjennom statlige tiltak. Den etablerte driftsstøtteordning må bygges videre ut etterhvert som en får erfaringer for hvordan den virker. I tillegg må det tas i bruk andre virkemidler for å utjevne konkurransevilkårene i varehandelen. Det er viktig at statlige foretak driver sin virksomhet i samsvar med målsettingen om å gi de mindre handelsforetak bedre muligheter for å yte den nærservice lokalsamfunnene har behov for.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at den etablerte driftsstøtteordning for utkantbutikker utbygges videre. De fastlagte avstandskriterier for støtten må oppfattes som vegledende og må kunne fravikes når rimelighetshensyn tilsier det.

· at de ulike behov for service som gjør seg gjeldende i mindre

· lokalsamfunn i større grad sees i sammenheng. Post, tipping, vareekspedisjon og bensinsalg er eksempler på tjenester som sammen med varehandel kan skape en levedyktig serviceenhet.

· at den faglige varehandelekspertise på fylkesnivå blirstyrket for å kunne gi nærbutikkene bedre konsulenthjelp.

· at finanseringsmulighetene for de små foretak bedres bl.a. gjennom den statlige ordning med investeringstilskudd. Det bør gis 35% investeringstilskudd til økonomisk svake nærbutikker når disse har spesiell betydning for et lokalsamfunn.

· at adgangen til å gi de store handelsforetak markert bedre innkjøpsvilkår blir regulert, for å motvirke den diskriminering som i dag skjer overfor de mindre foretak.

· at en etableringskontroll i varehandelen blir vurdert.

SKIPSFART

Skipsfarten er både direkte og indirekte en viktig faktor i norsk økonomi. Vår handelsflåte skaffer vårt land valutainntekter og har betydning for sysselsettingen i mange strøk av landet. En rekke industrier er dessuten avhengige av leverandører til norsk skipsfart. Like konkurransevilkåri den internasjonale skipsfart er en forutsetning for norsk skipsfarts styrke. Både på det internasjonale og det nasjonale plan må norske myndigheter arbeide for å opprettholde konkurranseevnen til skipsfartsnæringen. Dette gjelder overfor de etablerte skipsfartsnasjoner og må ikke være til hinder for at Norge skal gi faglig støtte til utviklingsland som ønsker å bygge opp egen skipsfart.

De mange forlis og ulykker en har til sjøs, både på skip og på oljeinstallasjonene i Nordsjøen, viser at sjømannsyrket fortsatt er et utrygt yrke. Etter Senterpartietsoppfatning må det være en hovedoppgave de nærmeste år å gjøre sjømannsyrket tryggere og bedre arbeidsmiljøet for de som har sine arbeidsplasser på skip og borerigger.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at Norge tilbyr samarbeid og faglig assistanse til utviklingsland som ønsker å bygge opp egen skipsfart.

· at de sosiale og velferdsmessige tiltak bygges ut med sikte på i størst mulig grad å likestille sjøfolk med ansatte i land. Ny kortbølgesender for handelsflåten må bygges snarest.

· at arbeidsmiljøet og sikkerheten til sjøs underlegges de samme krav som ved virksomheter i land. Vernearbeidet ombord må utbygges og effektiviseres.

· at alle forhold som vedrører sikkerheten til sjøs tas opp til bred vurdering. Dette gjelder bl. a. leteprosedyre, kontrollen med skipenes sjødyktighet, lovverket, forskningen og utdanning i sikkerhets- og redningsarbeid.

· at Norge i internasjonale fora arbeider for at de internasjonale konvensjoner om forurensninger fra skip blir effektive.

TURISTNÆRINGEN

Turistnæringens primære oppgave må være å dekke det innenlandske behov for rekreasjon og ferie. Den offentlige medvirkning må bl.a. ha som mål å gi flest mulig anledning til å utnytte de rekreasjons- og ferietilbud som eksisterer.

Senterpartiet vil også legge vekt på den kontaktskapende virksomhet turistnæringen fremmer. Reiselivet skalsåledes også bidra til større forståelse for og kunnskap om andre menneskers situasjon, og derved bryte ned mulige barrierer mellom individer, grupper og nasjoner.

Det er viktig at turistnæringen tilpasses lokalt miljø og forutsetninger. Det bør oppmuntres til etableringer av turistanlegg som langt på veg kan bli en del av lokalsamfunnet. Bl.a. må det tas hensyn til de service- og rekreasjonsbehov som lokalbefolkningen har. På det lokale plan må en gjennom planarbeidet ta sikte på å unngå interessekonflikter mellom turismen og de lokale næringsinteresser. For å samordne de ulike samfunnsinteresser som er knyttet til turistnæringen, må det offentlige apparatet bygges ut, bl.a. for å kunne yte utrednings- og planleggingshjelp til de som ønsker å satse på turistnæringen.

PRIMÆRNÆRINGENE

Primærnæringene jordbruk, hagebruk, skogbruk, utmarksnæring, fiske og fangst er tillagt mange og forskjelligartede oppgaver i vårt samfunn. I tillegg til den betydning disse næringer har for totaløkonomien, skal de bidra til å opprettholde et desentralisert næringsliv og en spredt bosetting, gi tilbud om rekreasjonsgoder og fremme en best mulig utnyttelse av spredtliggende ressurser. De matproduserende næringer skal dessuten gi sitt bidrag til en selvforsyningsgrad av matvarer som er naturlig og forsvarlig sett både ut fra egen og ut fra den globale matvaresituasjon.

Senterpartiet vil understreke at de ulike grener av primærnæringene må sees i sammenheng når det totale ressursgrunnlag for en bruksenhet vurderes.

Den rolle primærnæringene spiller både som basisnæringer for bosettingen i store deler av landet og som matvareprodusenter, må etter Senterpartiets oppfatning innebære at den praktiske politikk legges opp med sikte på å styrke primærnæringenes stilling i det norske samfunn. Både bosettings- og beredskapsmessige hensyn tilsier at nedgangen i sysselsettingen i jordbruk, skogbruk og fiske må stanses. En fortsatt nedgang i antall yrkesutøvere i disse næringer vil måtte få alvorlige konsekvenser for bosettingen, ressursutnyttelsen og lokalmiljøet i vid forstand. En stabilisering av sysselsettingen i primærnæringene kan etter Senterpartiets oppfatning oppnås gjennom:

· en bedring av de økonomiske og sosiale kår i primærnæringene.

· fortsatt arbeid for å skape økonomisk bæredyktigeproduksjonsenheter.

· bedre muligheter for yrkeskombinasjoner som kan bidra til å opprettholde også mindre produksjonsenheter.

· at eiendomsretten så langt som mulig sikres for deaktive yrkesutøverne.

· en matforsyningspolitikk som forutsetter at selvforsyningsgraden kan heves til et nivå som i 1990 tilsvarer ca. 60%.

· en teknologisk utvikling innenfor primærnæringene som er tilpasset målsettingen om å stabilisere sysselsettingen.

Etter Senterpartiets oppfatning må samvirkeorganisasjonene i landbruk og fiske ha en sterk og trygg plass i vårt næringsliv. Samvirkeorganisasjonene må gis nødvendig lovvern for sin virksomhet i produksjon, markedsregulering og omsetning. De yrkesutøvere som eier produksjonsressursene skal ha et visst ansvar for det lokalsamfunn som er avhengig av påhvilken måte ressursene forvaltes. Dette ansvar må komme til uttrykk også ved etablering av samvirkeeide foredlingsanlegg. Senterpartiet vil imidlertid streke under at det må være et f elles ansvar for omsetningsorganisasjonene og myndighetene å motvirke sentralisering av foredlingsbedriftene. Ved planlegging og bygging av foredlingsanlegg av noen størrelse bør det være etablert en saksprosedyre som sikrer kontakt og samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner på et så tidlig stadium som mulig.

Jordbruk og hagebruk

Senterpartiet vil gå inn for:

· at jordbrukets inntektsmålsetting om økonomisk jamstilling med industrien blir realisert i samsvar med Stortingets vedtak.

· at inntektsmålsettingen utvides til også å omfatte godtgjørelse for egenkapital.

· at fortsatt økonomisk opptrapping i jordbruket skalfremme utjamning innenfor næringen.

· at de sosiale ytelser til yrkesutøverne i jordbruket blir likestilt med andre yrkesgrupper, det gjelder bl.a. ordningen med sykepenger.

· at ferie- og avløserordningen i jordbruket utbygges videre, slik at alle yrkesutøvere i næringen kan få reelle ferie- og fritidstilbud.

· å innføre en beskatning i landbruket som kan bidra til å jevne ut de store årlige variasjoner i inntekten.

· en formuesansettelse som tilsvarer brukets avkastningsevne.

· -tiltak som kan lette generasjonsskifte i jordbruket bl.a. gjennom rimelige "igangsettingslån" og statusfastsettelse i samsvar med eiendommens verdi som produksjonsenhet.

· at kombinasjonsbruk blir likestilt med bæredyktige enheter m.h.t. offentlige tilskudds- og låneordninger. Ferietilskott og driftstilskott må gis i samsvar med den totale ressurinnsats på bruket.

· endringer i gjerde- og beitelov som kan gi bedre grunnlag for å utnytte utmarksbeite.

· at loven om ervervsmessig husdyrhold praktiseres slik at produksjonen av svin og fjørfeprodukter forbeholdes jordbruksnæringen og først og fremst kan bidra til å bedre produksjonsgrunnlaget på de ressursfattige bruk.

· at tilskott gitt av Landbrukets Utbyggingsfond blir likestilt med tilskott fra Distriktenes Utbyggingsfond m.h.t. avskrivningsregler og beskatning.

· at landbrukseiendommer som staten eier eller som er under offentlig tilsyn som f.eks. prestegårdeneblir forvaltet i tråd med den generelle landbrukspolitikk. Det bør bl.a. bli lettere adgang til salg av prestegårdsjord. Prestegårdsforpakterne må bli likestilt med andre yrkesutøvere i jordbruket når det gjelder ulike støtteordninger, og bevilgningene til vedlikehold av prestegårdene bør trappes vesentlig opp.

· at antall elevplasser ved landbruksskolene økes for å møte den stigende interesse for landbruksutdanning og det økede behov for avløsere i næringen.

· at det i samarbeid med landbrukets organisasjoner utvikles et markedssystem for hagebrukssektoren som gir bedre mulighet for å nytte prispolitiske tiltak også for å fremme økt bruk av grønnsaker, frukt og bær.

· at det stimuleres til en sterk økning av nydyrkingen i alle deler av landet. Nydyrkingstilskuddet bør i sterkere grad stipuleres etter de faktiske utgifter.

Utmarksnæring

Våre utmarksressurser har stor verdi som rekreasjonstrivselsfaktorer i vårt samfunn. Det er en samfunnsoppgave å verne disse verdiene og gi flest mulig anledning til å drive friluftsliv og få del i naturopplevelser.

Utmarksarealene må sees som en del av landbrukets totale produksjonsgrunnlag og må derfor også forvaltes i tråd med de generelle landbrukspolitiske målsettinger. Jakt, fiske og andre former for bygdeturisme må først og fremst utvikles med sikte på å styrke det enkelte bruk og til fordel for de lokalsamfunn hvor utmarksressursene finnes.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at utviklingen av ulike former for rekreasjonsgoder bør skje etter planer og retningslinjer som kan styrke næringsgrunnlaget på det enkelte bruk.

· at utmarksnæringen blir likestilt med andre grener av landbruket når det gjelder forskning, undervisning,vegledning og kapitaltilførsel.

· at en gjennom planleggingen søker å unngå konflikt mellom turisme og annen lokal næringsvirksomhet. Bl.a. må en ta sikte på å sikre aktuelle beiteressurser mot omfattende hytteutbygging.

· at folkevalgte kommunale organer skal ha anledning til å forbeholde jakt og fiske for innenbygsboende når vilt- og fiskebestanden gjør regulering påkrevet.

Skogbruk

Våre skogressurser må forvaltes slik at det samlede økonomiske utbytte i størst mulig grad kommer lokalsamfunnet tilgode. Det bør gjelde såvel gårdsskogbruket som større skogeiendommer og Statens skoger. Virkemidlene i skogpolitikken må bl.a. ta sikte på å utnytte skogens muligheter som distriktsutbyggingsfaktor.

En må søke å unngå konflikter mellom skogbruksinteressene på den ene siden og naturvern, friluftsliv og andre miljømessige forhold på den andre. Utvidet kontaktmellom skogbruket og de øvrige samfunnsinteressene er det beste virkemiddel i denne sammenheng.

Skal norsk skogbruk makte de mange oppgaver næringen er pålagt i vårt samfunn, må i særlig grad skogindustriens råstoffsituasjon vies stor oppmerksomhet.

Senterpartiet vil gå inn for:

· økt offentlig innsats for å fremme kulturarbeidet i skogen.

· opptrapping av bevilgningene til skogsvegbygging.

· driftsvansketilskudd i terreng som innebærer høge driftskostnader.

· en transportstøtteordning for skogsvirke. Støtten må utformes slik at den fremmer lokal foredling.

· en skogbeskatning som stimulerer til et fornuftig avvirkningsnivå. Det bør vurderes om andre utjevningsordninger enn 5 års gjennomsnittslikning er å foretrekke, f.eks. en kombinasjon av direkte likning og likning etter skogens tilvekst.

· en utbygging av skogindustrien som sikrer gode avsetnings- og prisforhold for alt virke.

· økt innsats i skogforskning, vegledning og informasjon, med særlig vekt på tiltak som gårdsskogbruket kan ha nytte av.

· at driftsfellesskapet jord-skog må styrkes. Der forholdene ligger til rette for det, bør offentlig skog nyttes til strukturforbedringer i landbruket.

· større lokal innflytelse over forvaltningen av statens skogeiendommer. Slike eiendommer skal betraktes som lokale ressurser og primært utnyttes med sikte på å styrke lokalsamfunnet. Statsalmenning bør kunne omgjøres til bygdealmenning for å gi sterkere lokal innflytelse.

· at forslaget om en særlov for Oslo-marka avvises.

Fiske og fangst

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å trygge og videreutviklenærings- og inntektsgrunnlaget for fiskeribefolkningen. Vern og oppbygging av produksjonsgrunnlaget fiskeressursene framstår i dag som den mest presserende oppgave i norsk fiskeripolitikk. Bare gjennom et effektivt vern om fiskeresussene og en gjenoppbygging av reduserte fiskeslag kan en på lengre sikt sikre og bedre eksistensgrunnlaget for kystbefolkningen. De harde arbeidsvilkår fiskerne har, tilsier etter Senterpartiets oppfatning at disse yrkesutøverne bør ha en levestandard som er minst like høg som for andre næringsutøvere. Myndighetene må nøye vurdere hvordan de nåværende og framtidige fiskeressurser skal beskattes for å oppfylle de ulike samfunnsmessige målsettinger. Det er viktig at fangst- og produksjonsutstyret tilpasses næringsgrunnlaget. I den grad regulering av fisket er nødvendig ut fra ressurssituasjonen, vil Senterpartiet prioritere kystfiskeflåten for best mulig å trygge forutsetningene for sysselsetting ogbosetting. Vår fiskeripolitikk må ikke utformes slik at det oppstår etmisforhold mellom fangstmengde og antall arbeidsplasser i næringen.

For å trygge rekrutteringen til næringen må alle som har sitt virke innen fiske og fangst gis tilfredsstillende lønnsforhold, arbeidsforhold og velferd.

Det nye havrettsregime vil gi mulighet for en mer aktiv ressursforvaltning på nasjonal basis. Dette vil gi mulighet for å øke fiskeressursene og dermed også utnytte disse nasjonalt. En slik utvikling vil styrke næringsvirksomheten og trygge bosettingen i fiskeridistriktene.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at Norge deltar aktivt i internasjonale organer med sikte på å avpasse den totale beskatning til de ulike fiskebestanders produksjonsevne.

· at allerede overbeskattede fiskebestander gjennom tilstrekkelige reguleringsbestemmelser kan bygges opp igjen.

· at en gjennom støtteavtalen tar spesielt hensyn til de fiskere som blir sterkest rammet av de nødvendige reguleringstiltak.

· at Norge tar initiativ til internasjonale avtaler som setter forbud mot dumping av fisk.

· at forskning og utvikling bl.a. skal sikte mot at en større del av fisken kan utnyttes til menneskeføde.

· at utbyggingen av produksjonsbedrifter i land tilpasses råstoffsituasjonen slik at overkapasitet i land ikke presser fram overbeskatning av fisken.

· at Stortinget vedtar en forpliktende inntektsmålsetting for fiskerne.

· at den rett fiskerne hari henhold til Råfisklov og avtaleverk til å treffe beslutninger og føre forhandlinger om egne lønnsomhetsforhold opprettholdes, og at viktigefiskeripolitiske beslutninger treffes i samråd med fiskernes organisasjoner.

· at det utbygges en hensiktsmessig ferieordning gjennom et samarbeid mellom myndighetene og fiskernes egne organisasjoner.

· å innføre investeringstilskuddsordninger for fiskefartøyer, samt lempligere og mer fleksible avdragsordninger for lån i Statens Fiskarbank.

· at rammen for Fiskarbankens utlån blir bedre tilpasset næringens reelle kapitalbehov.

· at det i prinsippet blir skattemessig likestilling mellom inntekter opptjent i handelsflåten og i fiskerflåten.

· økt innsats i havforskningen. I særlig grad er det behov for en forsert forskningsinnsats for å få klarlagt hvilke konsekvenser oljevirksomheten har for fiskens oppvekstmuligheter og utøvelsen av fisket.

· aktivt å støtte tiltak som kan skape jevnere produksjon, herunder dobbeltfrysing, førings- og lagringsordninger for råstoff m.v.

· at fiskerinæringen blir tillagt viktigere oppgaver i U-hjelpen. Verdifullt fiskeprotein bør være et viktig norsk bidrag til et internasjonalt matvareprogram.

· -at fiskeriforskningen og -undervisningen styrkes.

SAMFERDSEL

Samferdselspolitikken må sees i sammenheng med målsettingen om et desentralisert samfunnsmønster. Gode transportårer og et velutbygd kommunikasjonsnett til lands, til sjøs og i luften er en viktig forutsetning for en bosetting basert på en riktig utnyttelse av vårt lands ressurser. Senterpartiet vil bidra til at alle deler av landet får sikre, daglige rutegående forbindelser med lokal- og landsdelssentra. Det er viktig at det utformes en samferdselspolitikk som tar hensyn til at i mange landdistrikter og for visse kategorier yrkesutøvere er bruk av privatbil ofte det mest rasjonelle og eneste alternativ.

Senterpartiet vil gå inn for:

· en samferdselspolitikk som kan tilby gode kommunikasjoner for alle i samfunnet, og som er i samsvar med de krav som til enhver tid må settes til trafikkmiljø og ansvarlig ressursbruk.

· en samferdselspolitikk som tar sikte på en sterkereutjevning av avstandskostnadene i vårt land.

· at det blir etablert et bedre samarbeid mellom de ulike institusjoner innenfor samferdselssektoren som NSB, Postverket og Televerket.

· at tiltak for å fremme trafikksikkerhet og trafikkmiljø prioriteres.

· at det blir ens bensinpris for hele landet.

Veg og ferje

Vegnettet er nervesystemet i vårt lands kommunikasjonssystem. Senterpartiet vil derfor fortsatt gi prioritet til en videreutbygging og forbedring av vegnettet. Norsk Vegplan må kontinuerligajourføres og justeres i samsvar med de aktuelle prioriteringer innenforsamferdselssektoren.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at det skjer en prioritering av vegbevilgningene til fordel for bygging av veger og bruer i vegløse strøk.

· at bru- og motorvegprosjekter i sterkere grad realiseres gjennom bompenger.

· at finansiering ved bompenger også kan nyttes vedutbygging av veger når dette er et ønske fra vedkommende distrikt.

· at det på samferdselsbudsjettet opprettes en egen post for opprusting av veger i landdistriktene, med særlig vekt på forsterking av bruer av betydning for jord- og skogbruk.

· at seterveger og andre private veger som tjener formål for fritidsbruk gis offentlig støtte til vedlikehold.

· at ferjesamband prinsipielt skal regnes som en del av vegnettet, og at ferjetaktspolitikken utformes slik at en i større grad oppnår kostnadslikhet mellom de som bruker ferje og de som bruker landevegen.

Jernbanen

Etter Senterpartiets oppfatning skal jernbanen spille ensentral rolle i vårt transportsystem. Jernbanen tilfredsstilleri større gradenn de fleste andre transportmidler de krav som i dag må stilles tilressurs- og miljøvennlig kommunikasjon. Ved en aktiv og målbevisst samferdselspolitikkbør jernbanens stilling innen gods- og persontransport styrkes på destrekninger og for de transportoppgaver den er spesielt egnet for.

Senterpartiet vil gå inn for:

· en samferdselspolitikk som kan innebære en bedre kapasitetsutnyttelse av det eksisterende jerbanenett.

· at en forlengelse av Nordlandsbanen blir vurdert som et ledd i å styrke kommunikasjonene og næringsgrunnlaget i Nord-Norge. En forlengelse av banen bør snarest planlegges og prosjekteres.

· -at jernbanens konkurranseevne styrkes på de mellomlange avstander som f.eks. Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen.

Fly

De lange avstandene i vårt land gjør at flytrafikken får en spesiell stor betydning. Et godt utbygd nett av kortbaneplasser med en effektiv tilbringertjeneste må derfor være hovedmålsettingen for den videre flyplassbygging.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at planene om hovedflyplass i Hobøl revurderes i lysav de nyeste prognoser for flytrafikken og målsettingene for trafikkutviklingen i vårt land.

· at billettprisene på innenlandsrutene utjevnes, særlig med tanke på en mer passasjervennlig takstpolitikk overfor befolkningen i Nord-Norge.

· bedre rutetilbud på stamflyruta i Finnmark.

· at utgiftene til drift av kortbaneflyplassene overføres til staten.

Båt

Med Norges lange kyst og med en stor del av bosettingen lokalisert til denne, spiller sjøtransporten særlig av gods en dominerende rolle i vårt lands transportavvikling. Båttransport har vesentlige miljø- og ressursmessige fordeler, og ny teknologi i båtkonstruksjoner vil også gjøre sjøtransport av gods og passasjerertil et rasjonelt og effektivt alternativ.

Senterpartiet vil gå inn for:

· en prioritering av havne- og terminalutbygging på aktuelle steder langs kysten.

· en distriktsvis samordning av rutegående sjø- og landtransport i kystdistriktene.

· at Hurtigruten på strekningen Bergen-Kirkenes opprettholdes og utvikles som hovednerve i kystens transportopplegg.

Post - Tele

Senterpartiet vil understreke at Postverket og Televerket primært er organer som skal yte en rimelig og lett tilgjengelig service for alle i samfunnet. Driften av disse statsinstitusjoner må derfor legges opp med hovedvekt på den tjenesteytende virksomhet og mindre på det rent forretningsmessige.

Senterpartiet vil gå inn for:

· en takstpolitikk som har en sosial og avstandsutjevnende profil.

· at Televerket gjennom en desentralisering av sin virksomhet søker å avdempe virkningene av automatiseringen. Senterpartiet vil konkret peke på de muligheterfor desentralisering som gjelder telegramarbeid, katalogarbeid, feilmelding, samtaleregistrering, opplysningstjenesten o.s.v.

· at den videre utbygging av Televerket i sterkere grad skjer ved opptak av lån.

· at ordningen med landpostbud bygges videre ut, bl.a. med sikte på å gjøre landpostbudet til nærserviceinstitusjon som kan yte hjelp og vegledning også på områder utenom de rent postale.

· at Televerket i samarbeid med de lokale myndigheter oppretter lokale vaktsentraler.

Trafikkmiljø

Trafikksikkerheten og trafikkmiljøet på land, sjø og i luften må etter Senterpartiets oppfatning tillegges større vekt, både gjennom bedre planlegging og endret bevilgningspolitikk. Den økende trafikk stiller krav om en bedre trafikkultur føring av båt eller bil er ikke bare en rettighet, men også et spørsmål om ansvar og hensynsfullhet. Myndighetene må gjennom lovverket og andre virkemidler bidra til å heve trafikk-kulturen og bedre trafikkmiljøet.

Senterpartiet vil gå inn for:

· at det i alle kommuner blir etablert trafikkutvalg som kontinuerlig kan arbeide for å bedre trafikkmiljøet lokalt.

· at det gjennom bevilgningspolitikken gis grunnlag for en rask utbygging av gang- og sykkelstier.

· at skolevei og skoletransport vies spesiell oppmerksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet.

· å støtte de institusjoner som arbeider med trafikkforskning og trafikksikkerhet.

· å styrke trafikkundervisningen og utdannelsen av trafikklærere.

· å styrke trafikkovervåkningen og innføre strengere reaksjoner mot trafikksyndere. I særlig grad må det være viktig å motvirke den høge ulykkesfrekvensen blant unge motorførere.

Rute- og kollektivtrafikk

Senterpartiet vil bidra til en samferdselspolitikk som kan styrke de rutegående trafikktilbud og kollektivtivtrafikken. Kollektivtransport må gjøres økonomisk fordelaktig samtidig som det må legges vekt på å bedre standarden ved slik transport. Takstpolitikken må være i samsvar med de samfunnsmessige målsettinger og bidra til å dempe veksten i privatbilismen.

Senterpartiet vil gå inn for:

· en bedre samordning av all kollektivtrafikk innenfor et bestemt område.

· at jernbanen skal spille en viktig rolle i kollektivtransporten til og fra de større byer.

· at drosjebilene i større grad utnyttes som ledd i kollektivtransporten.

· at parkeringsregler og- avgifter nyttes som aktuelle virkemidler for å regulere privatbilismen i byer og tettsteder.

ØKONOMISK POLITIKK

Senterpartiet vil målbevisst nytte den økonomiske politikk til å fremme de ulike målsettinger partiet har for samfunnsutviklingen. Hele spekteret av økonomiske virkemidler må settes inn for å fremme full sysselsetting, økonomisk- og sosial utjevning, desentralisering, en større grad av selvberging og et mer effektivt vern om miljø og ressurser.

En sunn og framtidsrettet utvikling i vårt land vil måtte forutsette at den økonomiske politikk etterhvert får karakter av en ressursøkonomi hvor den økonomiske vekst i større grad er tilpasset ressurstilgangen og ønsket om et bedre miljø. Dette innebærer at den tradisjonelle økonomiske veksten må dempes. Etter Senterpartiets oppfatning vil en slik utvikling kunne gi vårt samfunn et like høgt velferdsnivå som en sterkere vekst. En moderat økonomisk vekst vil nemlig gjøre det lettere å ivareta vekstens kvalitet, bety en bedre økonomisering av naturressursene og bidra til at uønskede strukturendringer og miljøforstyrrelser lettere kan unngås.

Kapital og kreditt

Senterpartiet ser kapitaldannelse og sparing på norske hender som viktige elementer i en selvstendig økonomiskpolitikk som kan bidra til å dempe prisstigningen og presset på utenriksøkonomien. Senterpartiet vil derfor gi næringslivet bedre muligheter for egenkapitaldannelse og selvfinansiering og stimulere til økt privat sparing.

Kredittpolitikken skal bidra til å skape balanse mellom etterspørsel og produksjon og er derfor et viktig konjunkturpolitisk virkemiddel. Kredittformidlingen må utformes slik at den fremmer geografisk, økonomisk og sosial utjevning og bidrar til å sikre god ressursutnyttelse i alle deler av vårt land.

Senterpartiet går inn for:

· en skatte- og avgiftspolitikk som kan bedre næringslivets muligheter for egenkapitaldannelse.

· at den private sparing stimuleres gjennom forbedring av ordningen med sparing med skattefradrag.

· å stimulere spesielt til sparing blant ungdom.

· en desentralisert og variert bankstruktur bygd på lokal forvaltning. Fusjonering av lokale banker bør bare skjei den utstrekning dette bedrer servicen og kapitalsituasjonen både for små og store prosjekter i lokalsamfunnet.

· sterkere folkevalgt innflytelse i forretningsbanker og forsikringsselskaper. Senterpartiet vil gå imot at folkevalgte representanter skal ha flertall i representantskapene.

· at kredittlovens adgang til geografisk differensiering av virkemidlene blir nyttet i større grad.

· en desentralisert plassering og forvaltning av folketrygdmidlene. Ordningen med plassering av folketrygdmidler i lokale banker må gjeninnføres.

· en sterkere desentralisering av virksomheten til statlige låneinstitusjoner, bl.a. gjennom opprettelse av avdelingskontorer.

Priser og inntekter

Pris- og inntektspolitikken må ha som mål å fremme økonomisk stabilitet og en rettferdig fordeling av velstandsøkningen. En rimelig grad av prisstabilitet og et lønns- og kostnadsnivå som er tilpasset næringslivets inntjeningsevne, vil etter Senterpartiets oppfatning legge grunnlag for trygge arbeidsplasser og en sunn økonomisk utvikling i vårt samfunn.

En dempet prisutvikling og en solidarisk lønnspolitikk vil best kunne realiseres gjennom kombinerte og samordnede pris- og inntektsoppgjør hvor det skjer et nært og forpliktende samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets organisasjoner.

Senterpartiet går inn for:

· at systemet med kombinerte inntektsoppgjør utbygges videre.

· at Stortinget i sterkere grad får anledning til å påvirke statens bidrag ved det kombinerte lønnsoppgjør.

· at sparestimulerende tiltak og den offentlige budsjettpolitikk i sterkere grad nyttes som prisdempende virkemidler.

· å utjevne regionale prisforskjeller på viktige matvarer og på drivstoff gjennom pristilskudd.

· skjerpet pristilsyn.

Skatt

En sosial rettferdig utjevningspolitikk forutsetter bl.a. et relativt høyt fellesforbruk i vårt samfunn. Det skatte- og avgiftssystem som skal finansiere dette fellesforbruk må bygge på evneprinsippet slik at skatt betales etter økonomisk bærekraft. Senterpartiet vil gå inn for et skattesystem som sikrer en rettferdig fordeling av byrdene og som kan trygge konkurranseevne og arbeidsplasser. Når det gjelder personlige skatteytere, må en legge opp til en skattepolitikk som gjør at en kan unngå automatisk skatteskjerpelse som følge av prisstigningen. Også lavinntektsgruppene må kunne gis levestandardsforbedringer gjennom skattelette.

Senterpartiet går inn for:

· at det hvert år skjer en justering av progresjonsgrensene, slik at prisstigning og sterke nominelle inntektstillegg ikke gir automatisk skatteskjerpelse.

· at satser og fradrag ved beskatningen justeres årlig i samsvar med prisutviklingen.

· at ordningen med skattefradrag for spareinnskudd og livsforsikringspremier forbedres ved at fradragsprosenten heves til 50 %.

· at lavere og midlere inntektsgrupper etterhvert blir fritatt for statsskatt.

· at ektefellebeskatningen i familieforetak blir bedre tilpasset den virkelige arbeidssituasjon og arbeidsfordeling. Arbeidsinntekten må ved beskatningen kunne fordeles mellom ektefellene i forhold til den virkelige arbeidsfordeling.

· at oppgjørsfradraget skal gis til alle personlige skatteytere.

· en bedriftsbeskatning som er bedre tilpasset bedriftenes inntjeningsevne. En nedtrapping av arbeidsgiveravgiften til folketrygden må inngå som ledd i en slik skatte- og avgiftsdempning.

· at arbeidsgiveravgiften til folketrygden i sterkere grad tilpasses bedriftens økonomiske bærekraft, slik at arbeidsintensive bedrifter ikke blir urimelig sterkt beskattet.

· at arveavgiften omlegges med sikte på å lette generasjonsskifte.

SVALBARD

Gjennom Svalbard-traktaten av 1920 er Norge gitt suverenitet over øygruppen på de vilkår som traktaten fastlegger. Norge må føre en Svalbard-politikk som understreker våre interesser og som oppfattes av de andre signatarmaktene som utøvelse av suverenitet. Det er derfor viktig at Norge opprettholder en rimelig bosetting og næringsvirksomhetpå Svalbard, og at det føres kontroll over øygruppen gjennom regelmessig inspeksjon.

Den økende interesse for ressursene på Svalbard og på sokkelen nødvendiggjør en sterkere styring med de aktuelle virksomheter på Svalbard. Svalbard administrasjonen må styrkes både på det sentrale og på det lokale plan.

Øygruppens plante- og dyreliv er meget sårbart. Økt virksomhet på Svalbard krever derfor at de miljømessige hensyn tillegges stor vekt. utbyggingen av turistnæringen på Svalbard må også holdes innenfor rammer som ikke er til skade for egenart og naturmiljø.

Senterpartiet vil gå inn for:

· å sikre utsatte dyre-, fugle- og plantearter ved hensiktsmessige verne- og fredningsbestemmelser.

· at Svea-gruven bygges ut for produksjon.

· at turistnæringen på Svalbard tilpasses det forhold at natur og sosiale miljø er særlig utsatt.

· at myndighetene bl.a. gjennom Distriktenes Utbyggingsfond støtter etablering av virksomhet på Svalbard som kan gi øygruppen en mer variert næringsstruktur basert på lokale ressurser.

· at Ny Ålesund styrkes som virksomhetsområde, eventuelt ved plassering av et internasjonalt polar - forskingssenter her.

· at telekommunikasjonene med fastlandet blir bedre utviklet.

· at sysselmannen kan disponere over transportmidler som gir mulighet for en effektiv inspeksjon og kontroll over alle deler av Svalbard.

· at de sosiale forhold og service-tilbudene bedres med sikte på å komme mer på linje med forholdene på fastlandet.

-at de skattemessige fordeler for Svalbard - befolkningen opprettholdes.