SENTERPARTIETS PROGRAM STORTINGSVALGET 1961

SENTERPARTIETS

PROGRAM

STORTINGSVALGET 1961

Grunnsyn

Norges framtid må bygges på kristen og nasjonal grunn, og i arbeidet for å skape et stadig bedre samfunn må vi føre videre våre gamle og rike kulturtradisjoner, der kristendommen har vært og er det grunnleggende.

Samfunnet må organiseres og bygges slik at det tjener det enkelte mennesket. Målet vi vil arbeide mot, er derfor at alle skal kunne finne utløsning og utvikling for sine evner og krefter, og at alle skal kunne leve et fullverdig liv. Dette synet legger Senterpartiet til grunn i arbeidet sitt for virkelig og varig framskritt på alle områder.

Senterpartiet vil fremme og styrke et levende folkestyre med fri meningsutveksling og full åndsfrihet. Politisk frihet og folkestyre med rett for alle til å være medbestemmende skal bygge på at folket ved valgte tillitsmenn blir tillagt avgjørelsene.

Den selvdisiplin som den enkelte må vise i samlivet med sine medmennesker, må bygge på en indre overbevisning hos hvert enkelt individ og på at samfunnet på sin side viser menneskene tillit. Respekten for menneskeverdet individets rett til å leve sitt eget liv under ansvar må ikke krenkes av staten eller noen annen. Inngrep og restriksjoner til fordel for samfunnet må aldri få karakter av overgrep i fellesskapets navn, og skal kunne prøves ved domstolene.

Senterpartiet setter som hovedmål for den økonomiske politikken at vi skal ha full sysselsetting, en rasjonell utnyttelse av naturrikdommene og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene.

Et allsidig næringsliv med likestilling mellom næringene er det beste grunnlag for økonomisk framgang og trygghet.

Senterpartiet ser den økende sentralisering av næringslivet og bosettingen som en uheldig utvikling for vårt samfunn og mener at det er en hovedoppgave å gjennomføre tiltak som kan fremme et allsidigere næringsliv utover i distriktene, slik at alle kan få del i den alminnelige velstandsøking.

Gjennom aktiv og rettferdig sosialpolitikk vil Senterpartiet bygge ut vernetiltak for de svake, dra omsorg for de hjelpeløse i samfunnet og sikre hjelp til selvhjelp for dem som er kommet i nød.

Fordelingen av samfunnsgodene er et avgjørende spørsmål for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Senterpartiet mener derfor at de økonomiske, sosiale og kulturelle godene i større grad enn hittil må komme hele folket til gode.

1. Fred og frihet

Det kristne livssynet Senterpartiet legger til grunn for samkvemmet mellom menneskene i et samfunn, fører vi naturlig videre til også å gjelde mellom ulike folkegrupper og mellom nasjonene, slik at det gamle ønsket menneskene har om en fredelig verden, kan bli oppfylt.

På samme måte som vi vil gjøre alt for å bevare vår egen frihet og selvstendighet, vil vi gjøre vårt til å sikre de grunnleggende menneskerettigheter for alle andre folk.

Varig fred må bygge på rett, toleranse og gjensidig respekt.

Innenfor de internasjonale avtaler vårt land har sluttet seg til, må Norge fortsatt hevde sin uavkortede rett som en suveren stat til selv å avgjøre sin utenriks- og forsvarspolitikk, og de konstitusjonelle myndigheter skal til enhver tid ha avgjørelsen i spørsmålet om det skal plasseres atomladninger på norsk jord.

INTERNASJONALT SAMARBEID----Den tekniske og økonomiske framgang fører til en stadig sterkere kontakt mellom land og folk, og gjør internasjonalt samarbeid til en nødvendig forutsetning for fred og videre velstandsutvikling.

Dette samarbeid må bygge på forståelse og gjensidig respekt for de forskjellige folkeslags egenart, kultur og styresett.

Det mellomfolkelige samarbeid gjennom FN må fremmes.

Utviklingslandenes problem er også våre problem. Norge må yte sitt bidrag til løsning av disse, fortrinnsvis gjennom FN.

Internasjonal nedrustning må skje under prinsippet om gjensidig kontroll og gi de nødvendige garantier for at Vestens stilling ikke blir relativt svekket.

Bruken av atomkraft må under internasjonal kontroll.

FORSVAR----Senterpartiet vil arbeide for et sterkt og effektivt forsvar og for å styrke forsvarsviljen i folket vårt. Forsvaret må legges opp slik at det høver for de geografiske og naturlige forhold i landet og på korteste varsel kan yte effektiv motstand. Heimevernet må få større plass i forsvaret, tildeling av personell og økte bevilgninger. Skyttersaken må få gode vilkår.

Forsvarssamarbeidet i NATO må fortsette, og Norge må oppfylle de pliktene som landet har tatt på seg innenfor det vestlige forsvarssamarbeidet.

Befal og menige må få grundig feltmessig opplæring og som del av opplæringa få orientering om bakgrunnen for forsvaret og om vår deltagelse i NATO. Tjenestetida må nyttes fullt ut, og materiell og bevilgninger brukes mer rasjonelt og effektivt. Staten må gi full økonomisk erstatning for skade som skjer under militær opplæring og øving. Alle som utfører vernepliktig tjeneste, skal ha like lønnsmessige vilkår.

2. Samfunnsordning og styringsverk

RETTSSIKKERHET----Staten skal gi den enkelte full rettssikkerhet. Lover og forskrifter må være klare og entydige og ikke gi rom for vilkårlig skjønn hos dem som skal håndtere bestemmelsene. Administrative avgjørelser skal kunne kreves grunngitt, og prøvd ved domstolene.

Domstolenes autoritet opprettholdes og vernes. Fagkyndige domsmenn skal være med under behandlingen av alle rettstvister som gjelder produktive jord-, skog- og fjellstrekninger, jakt og fiske, på sjøen som i innlandet og i saker som går inn under arbeidervernloven og liknende lovgivning.

Adgangen til fri rettshjelp utvides og skal i prinsippsaker kunne stå åpen for alle borgere, uten hensyn til økonomisk evne.

Sivilombudsmannsordningen må utbygges slik at ombudsmann får en sterk og fri stilling overfor administrasjonen.

STORTINGETS MYNDIGHET----Den rett Stortinget etter Grunnlov, tradisjon og folkestyreprinsippet har som lovgivende og bevilgende myndighet, må hevdes uavkortet. I lovverket må det være et klart skille mellom myndighetsområdet for de folkevalgte organer og administrasjonen.

Senterpartiet går inn for oppløsningsrett tillagt Stortinget og for adgang til rådgivende folkeavstemning.

ORGANISASJONENE----Organisasjonsretten må være lik for alle næringer og i alle yrker. Organisasjonene må rette seg etter den samfunnsordning vi har. Interessemotsetninger må såvidt mulig løses ved frivillige forhandlinger og avtaler. Når dette ikke fører fram, og viktige samfunnsinteresser står på spill, må stridsspørsmålene kunne bringes inn for en uavhengig voldgiftsdomstol og finne sin løsning der.

DET LOKALE SELVSTYRET----Formålet med det lokale selvstyre er å sikre den beste løsning av de forskjellige samfunnsoppgaver ved å gi plass for den enkeltes initiativ og dyktighet.

Det er en viktig oppgave å desentralisere styringsverket. De sentrale styresmaktene må ikke minske den lokale vedtaksretten. En forutsetning for at det kommunale selvstyre skal være en realitet, er et økonomisk grunnlag som gir plass for tiltak ut over de lovbestemte. Det må gjennomføres effektive tiltak for å lette kommunenes økonomi. Reglene for fordeling av utgiftene mellom stat og kommune må tas opp til revisjon, og utgiftene til oppgaver som det ikke er rimelig å belaste kommunene med, må overføres til staten.

I kommunereguleringsspørsmål må den lokale folkeviljen tillegges stor vekt.

Senterpartiet vil gå inn for å forenkle og effektivisere den offentlige administrasjon.

3. Opplæring og åndsliv

Vårt folks kulturelle utvikling skal føres videre på kristen og nasjonal grunn. Gode heimer er grunnsteinene i et sunt og lykkelig samfunn. Det er en samfunnsoppgave å verne heimene og familielivet mot nedbrytende krefter. Den enkeltes livssyn må respekteres. Forsøk på ensretting av ånds- og kulturlivet må avvises.

Norske kunstnere må få gode arbeidsvilkår. Våre kulturminner må vernes. Det frie studie- og opplysningsarbeid som drives av lag og organisasjoner, må få støtte fra det offentlige.

NORSK MÅL----Det må være full likestilling mellom bokmål og nynorsk. På lengre sikt må en søke å nå fram til ett skriftspråk bygd på tilnærming mellom de to målformer.

SKOLENE----Målet for Senterpartiets skolepolitikk er å utvikle ungdommen til gode, sterke, frie og selvstendige mennesker, dyktiggjøre dem til sitt livsyrke og skape ansvarskjensle og respekt for arbeid og arbeidsplass. For å nå dette målet må skolene samarbeide med heim, kirke og arbeidsliv.

Kristendomsundervisningen i skolene styrkes.

En god helse og en sterk kropp er av stor verdi for det enkelte menneske og dermed også for samfunnet. Kroppsøving, arbeidsteknikk og helsestell må derfor få en større plass i alle skoler.

Skole- og undervisningsstellet må utbygges slik at alle får like vilkår for utdannelse og dermed lik start i livet, enten de har evner i teoretisk eller praktisk retning og uansett hvor de bor i landet.

GRUNNSKOLENE----Senterpartiet mener at den 9-årige skolen må bli obligatorisk, og at den så snart som mulig må bygges ut over hele landet. Det må legges en landsplan for gjennomføringen av denne utbygging.

Staten må ha det økonomiske ansvaret for at planene for utbygging av skoleverket blir satt ut i livet. En bør få klare retningslinjer for statsstøtte til private skoler. Dette vil kreve beløp av en helt annen størrelsesorden enn det man hittil har anvendt.

Utformingen av den 9-årige skolen reiser en rekke problemer av økonomisk, sosial og pedagogisk karakter. Det er nødvendig at utbyggingen skjer på en elastisk måte, slik at den kan tilpasses de ulike forhold i landet. Der denne utbyggingen byr på særlige geografiske vansker, må en ved særordninger gi ungdommen høve til fullverdig utdannelse. Senterpartiet mener at en parlamentarisk skolekommisjon bør utrede de mange vanskelige spørsmål som melder seg i samband med innføringen av obligatorisk 9-årig skole for hele landet. I denne forbindelse bør spørsmålet om å skille ut skoleverket som faglig etat med indre selvstyre tas opp.

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave at utbyggingen i grisgrendte og økonomisk svake kommuner går like raskt som i andre strøk av landet. Slike kommuner må derfor få større tilskudd av staten til bygging og drift av skoler.

I barneskolen må en så vidt mulig beholde de verdifulle mindre skolene. Sentralisering mot kommunenes vilje må ikke finne sted.

LÆRERUTDANNELSEN----Alle barn skal få sin opplæring av lærere med full utdannelse. Kapasiteten ved lærerskolene må derfor straks økes sterkt, blant annet ved å øke elevtallet ved de 4-årige kurs. Lærerne må få bedre opplæring i kroppsøving og helsestell.

UNGDOMS- OG FOLKEHØGSKOLENE----Ungdoms- og folkehøgskolene må få statstilskudd til bygg og anlegg. Spørsmålet om i hvilken utstrekning et 10. frivillig skoleår kan legges til disse skolene må utredes.

YRKES- OG FAGSKOLER----Med det økende behov for fagkunnskap i alle yrker er det viktig at yrkesskolene utbygges videre i bygd og by, og at ungdom som må bo borte fra heimen for å gå slike skoler, gis nødvendig økonomisk hjelp.

I alle familier spiller husmora en sentral rolle for økonomi og trivsel.

Undervisningen i husstell og heimekunnskap må derfor legges slik tilrette at alle jenter kan få god og rimelig husmoropplæring.

GYMNAS----Vegen til høyere utdannelse må være åpen for alle som har evner og lyst til å gå denne vegen. Gymnaset skal gi et best mulig grunnlag for studier ved universiteter og høyskoler. Det er særlig nødvendig med en sterk utbygging av gymnas for bygdene.

UNIVERSITETER OG HØYSKOLER----Behovet for høyere utdannet arbeidskraft stiger stadig i næringsliv og samfunnsliv. Universiteter og høyskoler må få slike muligheter at våre studenter kan få en fullverdig opplæring. Kapasiteten må økes med det mål for øyet at alle studenter kan få sin utdannelse innenlands.

FORSKNING----Universitetene og høyskolene må være fullverdige sentra for videregående studier og forskning. Forskningens store betydning for framgang i næringsliv og samfunnsliv tilsier at den får gode økonomiske vilkår.

STIPEND OG STUDIELÅN----En viktig forutsetning for at all ungdom, uansett økonomi og bosted, skal ha like vilkår for utdannelse, er at stipend- og låneordningen blir revidert, og at stipendiesummene blir betydelig økt, særlig for ungdom som må bo borte fra heimen. De gjeldende regler for stipend og lån legger for stor vekt på foreldrenes formuesforhold. Dette virker især urimelig når formuen er bundet i fast eiendom og produksjonsmidler.

Inntil kapasiteten ved våre høyere læresteder er økt, må de som er henvist til å studere utenlands, få støtte til å dekke de større reiseutgifter og studieavgifter.

Spørsmålet om nedskrivning av studielån og skattefrihet for studiekostnader må utredes.

4. Sosialpolitikken

Sosialpolitikkens nærmeste oppgave er å hjelpe de som er vanskeligst stilt i samfunnet, og å legge forholdene til rette, slik at ingen behøver å komme i nød på grunn av alder, sykdom, ulykker eller andre vanskeligheter.

TRYGDER----De forskjellige trygder må samordnes når det gjelder ytelser, finansiering og administrasjon. Finansieringen av trygdene må tas opp til revisjon med sikte på en enklere og rettferdig fordeling av byrdene. Det kan bl.a. skje ved innføring av en trygdeavgift knyttet til den enkeltes inntekt og forsørgelsesbyrde.

Det må føres effektiv kontroll for å hindre misbruk av trygdene.

ALDERDOM----De eldre, som gjennom et langt liv har vært med å legge grunnlaget for vår levestandard, skal sikres en trygg og god alderdom.

Senterpartiet mener at den nåværende alders- og uføretrygd må bygges ut slik at en derved kan løse spørsmålet om en folkepensjon som gir en forsvarlig grunntrygghet og like ytelser for alle.

Målet må være at alders- og uførepensjonen innen 1970 skal være kr. 6000 for enslige og kr. 9000 for ektepar.

Tallet på folk i eldre årsklasser vil øke sterkt. Alle friske og arbeidsføre i disse årsklasser må få anledning til å delta i arbeidslivet. De eldres boligproblem må løses. For syke og gamle som bor heime, må det etableres en tilfredsstillende ordning med pleie.

HELSESTELL----I samarbeid med de humanitære organisasjoner må utbyggingen av det alminnelige helsestell fortsette. Det må legges stor vekt på opplysningsarbeidet om hvordan folk kan bedre og bevare sin helse.

Kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til reising og drift av sykehus må overtas av staten. Fylkene må få en effektiv medbestemmelsesrett.

De yrkesvalghemmede må få den nødvendige hjelp til å finne seg arbeidsplasser.

EDRUSKAP----Senterpartiet vil arbeide for et sunt og edruelig folk. Det må føres streng kontroll med tilvirking og omsetning av alkohol og narkotika. Gjennom opplysningsarbeid og ved støtte til avholdsorganisasjonenes arbeid må Staten motvirke misbruk av rusgifter. Alkoholistforsorgen må overtas av staten. Ved avstemninger om utsalg i byer må også folket i de nærmeste bygder kunne delta.

UNGDOMS- OG IDRETTSARBEID----Idrett og yrkestevlinger er av stor verdi for ungdommens trivsel og utvikling, og de er viktige ledd i arbeidet for god folkehelse og riktig bruk av kroppen. Senterpartiet vil derfor at idrett og yrkestevlinger skal ha gode vilkår. Støtten til idrettsanlegg må ta sikte på å dekke de lokale behov og ytes på en måte som fremmer idrettsinteressen.

Gode forsamlingshus er en viktig forutsetning for et levende ungdoms- og lagsarbeid og dermed til en verdifull utvikling, trivsel og godt miljø både for unge og eldre. Staten bør derfor hjelpe mer til med finansiering av tidsmessige forsamlingshus.

BOLIGSAKEN----Samfunnets hjelp til boligreising må ha til formål å sikre alle en god bolig. Senterpartiet vil fortsatt arbeide for samordning og omlegging av statens støtte til boligreisingen, slik at denne støtten med stor vekt på sosiale forhold kan komme alle til del uten omsyn til stilling eller bostedskommune.

5. Samferdsel

Gode kommunikasjoner er et hovedvilkår for utviklingen av næringslivet og for bedre utnytting av vårt lands resurser. Særlig må kommunikasjonene bygges ut med sikte på en sterkere og mer allsidig utvikling av næringslivet i økonomisk svake distrikter.

Senterpartiet går derfor inn for større bevilgninger til vegbygging og vegvedlikehold. Vegbyggingen i vegløse distrikter må forseres og bevilgningene til bydeveger, gårds- og grendeveger økes.

Motorvognavgiftene må i sin helhet gå til styrking av vegbudsjettene, og bygdevegene må få en større del. Avgiftene må legges om slik at de ikke virker urimelig tyngende på næringslivet, og heller ikke belaster enkelte distrikter og næringsgrener sterkere enn andre. De som er henvist til å bruke motorbåt som eneste framkomstmiddel, må slippe bensinavgift.

Private entreprenører må få anledning til å overta en større del av vegbyggingen. Det er nødvendig at Vegvesenets organisasjonsform blir forbedret og tilpasset de planleggende og kontrollerende oppgaver.

Utgiftene til grunn, gjerde, grustak, husflytting m.v. ved hovedveganlegg, herunder også omleggings- og utbedringsarbeider, går inn i anleggskostnadene, slik at de kommuner som direkte berøres, ikke blir urimelig belastet.

Rasjonalisering av jernbanedriften må påskyndes. Elektrifiseringen av statsbanene må fortsette etter de vedtatte planer. Statsbanenes taktspolitikk må legges opp med sikte på å fremme utviklingen i mere avsidesliggende strøk.

Det må tas et kraftak for å få bedre transportforhold i Nord-Norge. Utbygging og omlegging av riksvei 50 nord for Fauske må påskyndes, slik at denne vegen kan få en større transportevne. Kan ikke transportproblemene i Nord-Norge bli tilfredsstillende løst på annen måte, må Nordlandsbanen bygges videre nordover fra Fauske.

I kystdistriktene må de lokale båtruteselskapene få nødvendig økonomisk hjelp til å skifte ut gamle og uhensiktsmessige båter med fartøy som kan tilfredsstille alle krav til gods- og passasjertrafikken.

Rutetrafikken både på land og sjø samordnes. Bil- og båtruter til avsides bygder og landsdeler må få slike vilkår at det kan holdes rimelige takster og tilfredsstillende ruteordning.

Innenlands luftfart må få gode utviklingsvilkår.

Private flyselskap må på like vilkår få konkurrere med statsstøttede selskaper.

Postgangen i bygdene må bli bedre, og målet må være daglig postgang til alle.

Bussruter og andre kommunikasjonsmidler som på en fullt tilfredsstillende måte drives av private, må ikke overtas av staten.

6. Kraftutbyggingen

Utbyggingen av kraftkildene og framføring av kraften må fortsette i raskt tempo. Alle distrikter må så snart som mulig få rikelig tilgang på elektrisk kraft til rimelig pris. Distrikter som har kraftkilder, må gis større muligheter til å bygge ut disse selv, bl.a. ved lettere tilgang på statsgaranterte lån.

Ved erstatning for skade som følge av elveregulering og utbygging av vannfall, skal de berørte bygder og eiendommer få fullt vederlag og en rimelig del av de nye verdiene som blir skapt, fortrinnsvis i form av årlige ytelser.

7. Økonomisk politikk

Forholdene må legges slik til rette at de stimulerer til en mer effektiv og konkurransedyktig produksjon. Senterpartiet mener at en oppnår de beste resultatene når næringslivet får utvikle seg mest mulig fritt for regulerende og dirigerende inngrep fra statens side.

Vår konkurranseevne må ikke settes i fare ved en særnorsk øking av omkostningsnivået. Avgjørende for prisstabiliteten er en rimelig likevekt mellom lønns- og inntektsutviklingen og utviklingen i produktiviteten.

Senterpartiet vil gå inn for en økonomisk politikk som gir grunnlag for et lavt rentenivå.

Økte avgifter på varer som brennevin, øl og tobakk må ikke gi grunnlag for lønnsendringer. Lønnsendringer bør være betinget av endringer i produksjon og effektivitet.

Det må legges stor vekt på tiltak som kan fremme den personlige sparing og sikre tilgang på kapital til viktige utbyggingsoppgaver.

SKATTEPOLITIKK----Statsbudsjettet og det offentlige pengeforbruk er nå så stort at det pålegger skattyteren et urimelig hardt skattetrykk som i mange tilfeller svekker tiltakslyst og innsatsvilje. Skattesystemet må utformes slik at produksjonen og den enkeltes arbeidsinnsats kan fremmes.

Skattetrykket kjennes særlig tungt i de mange kommuner som må nytte de dårligste reduksjonstabeller. En videre utjamning på dette område er absolutt nødvendig for å bygge opp et rettferdig skattesystem. Målet må være å komme fram til mest mulig likt skattetrykk i alle kommuner.

Skattepolitikken må også legges om i mere familievennlig retning. Husmødre som arbeider i mannens - eller felles - bedrift, må få rett til skattelettelser tilsvarende det andre husmødre har nå.

Store og små bedrifter må behandles likt i skatteloven med like avskrivnings- og skatteregler.

Landsomfattende bedrifter og selskaper som henter sine inntekter fra hele eller en større del av landet, må trekkes ut av den lokale beskatning og skattelegges særskilt, med sikte på at skatteinntektene kan komme en større del av befolkningen til gode, eventuelt som tilskudd til økonomisk svake kommuner.

Hovedgrunnlaget for beskatningen må være den løpende inntekt. Senterpartiet vil gå inn for gjennomsnittslikning av næringsinntekt.

Beskatning av formue og eiendom må forenkles og lempes.

8. Næringslivet

I den utstrekning samfunnet rår for det, må alle næringer få like gode vilkår. Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å arbeide for å styrke og utvikle næringslivet i distriktene. Det er nødvendig å skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser. Mange steder er det viktig å finne fram til høvelige yrkeskombinasjoner med sikte på å skaffe en nødvendig inntektsøkning. I denne sammenheng må det legges stor vekt på mulighetene for delproduksjon.

Lite utbygde områder må sikres nok kraft, kapital og kommunikasjoner for utvikling av et mer allsidig næringsliv. Statsbankene og fond som finansierer næringsvirksomhet på bygdene, må få gode muligheter til å løse sine oppgaver.

Utenlandske kapitalinteresser må ikke få særfordeler foran norsk kapital.

Det er viktig for næringslivet at det blir satset mye på utdannelse og forskning.

Det er nødvendig med en tilnærming mellom de to store handelsblokkene i Vest-Europa. De problemer som Norges tilknytning til det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) vil reise for vårt næringsliv, må vies spesiell oppmerksomhet. Senterpartiet vil støtte alle rasjonaliseringstiltak som vil lette tilpasningen til de nye forhold, samtidig som full sysselsetting må opprettholdes. En videre frigjøring av handelen må skje uten skadevirkninger for norsk næringsliv.

Myndighetene må ta aktivt del i arbeidet med å utvide og støtte eksporten av produkter fra norsk næringsliv.

JORDBRUKET----Et teknisk og produksjonsmessig sterkt jordbruk, som er økonomisk likestilt med de endre næringer, er et hovedgrunnlag i vårt næringsliv.

Senterpartiet vil arbeide for alle tiltak som utvider og styrker næringsgrunnlaget både på det enkelte bruk og for alle dem som er knyttet til jordbruket. Det er et rettferdig krav at jordbruksprodusentene skal ha et vederlag for arbeidet sitt på høyde med det en kan oppnå i andre næringer, slik at på vanlig veldrevne bruk skal arbeidsinntekten minst ligge på samme nivå som ellers i næringslivet. For å nå dette målet mener Senterpartiet at det må trekkes opp klare retningslinjer for de virkemidler som må brukes for på kortere og lengre sikt å sikre næringen stabilitet og utvikling. Disse retningslinjer må fastlegges i politisk bindende form og realiseres av staten gjennom praktiske tiltak i samarbeid med jordbruksorganisasjonene.

Det må treffes særlige tiltak for at jordbrukere i fjord og fjellbygder, og ellers på alle de små bruk rundt om i landet, skal kunne nå et rimelig inntektsnivå og få del i den alminnelige velstandsutviklingen.

Gjennom langsiktige avtaler må jordbruket sikres avsetning til lønnsomme priser. Ved forhandlinger og handelsavtaler, og når det gjelder import og eksport av varer av interesse for jordbruket, må næringen være representert. De særegne forhold som vårt jordbruk arbeider under, gjør det nødvendig med et økonomisk vern for jordbruksproduksjonen.

Jord, skog, utmarksarealer og rettigheter som er i offentlig eie, må stilles til disposisjon for bruk som trenger mer av slike ressurser for å bli bæredyktige. Det må legges særlig vekt på å utvide arealet ved nydyrking på bruk som derved kan bli selvstendige bruk.

SKOGBRUKET----Skogbruket har store utviklingsmuligheter. Det må arbeides målbevisst for å utnytte disse ved å skape næringspolitiske, faglige og økonomiske forutsetninger for en rasjonell vekst innen vårt skogbruk.

Kombinasjonen skog jord er fra gammelt av en verdifull faktor innen store deler av vårt landbruk, og Senterpartiet vil fortsatt gå inn for en trygging og videre utbygging av denne driftsform. Der hvor denne kombinasjonen ikke løser skogbrukets arbeidskraftproblem, bør skogeierorganisasjonene i samarbeid med herredsskogmestrene gå inn for å skaffe faste arbeidsplasser i skogbruket.

Skogsarbeidere og skogbrukere må gis anledning til god faglig opplæring.

Senterpartiet mener at skogen bør eies og brukes av private som er bosatt på bygdene.

Når skog kommer i handel, bør det offentlige medvirke til at den tillegges bruk som har behov for skog. Hvor bruksenheter bør kompletteres med skog, må en finne fram til former som gjør det økonomisk mulig å tillegge slike bruk skogarealer store nok til rasjonelle bruksenheter, fra stats-, kommune-, stiftelses-, fonds- og selskapsskoger. For å nå de ønskede produksjonsmål må vår skoglovgivning ta sikte på å stimulere produksjonen. Skogeierens fulle rett til selv å skjøtte sin skog må opprettholdes.

Bevilgninger på statsbudsjettet til skogsveger og skogkultur må økes, og brukere og kommuner som har vanskelig for å finansiere sine skogreisingsplaner, må få høve til langsiktige lån.

FISKERINÆRINGEN----Senterpartiet ser det som en overmåte viktig oppgave å arbeide for framgang og trygging av næringsgrunnlaget for landets kyst- og fiskeribefolkning. Dette må skje i samråd med fiskernes representanter.

Det må føres en stabil fiskeripolitikk som gir større trygghet bl.a. når det gjelder investering i og bruk av nye redskaper. Vilkårene må legges tilrette både for utvidet havfiske og oversjøisk drift og en mer rasjonell utnyttelse av våre kyst- og sesongfiskerier. Det verdifulle samspillet mellom fisket og jordbruket og det øvrige næringsliv i kystdistriktene må bevares.

Med støtte i praktisk vitenskapelig forskning og forsøk må rasjonalisering og modernisering av fiskerinæringen fortsette. Fiskefagskolene må utbygges, og næringen må få sin egen høyskole.

Den aktive fisker bør i størst mulig utstrekning ha eiendomsretten til båt og bruk. Utlånsbankene må få tilstrekkelig midler til finansiering av båter og redskap, også når dette trenges for omlegging til andre og mere lønnsomme fiskerier.

Fisket er en særlig risikobetont og krevende næring. For å sikre tilgangen av arbeidskraft til fisket mener Senterpartiet det er nødvendig at fiskerne får minst like gunstige inntekts- og skattleggingsvilkår som andre sjøfolk.

Minstelottgarantien må utvides. Det må åpnes adgang for større skattefrie avsetninger på båt og driftsmidler, særlig da for å møte svikten som oppstår etter dårlige sesonger.

Fiskersamvirket må være selvstendig og selvstyrt og bygges videre ut etter hevdvundne forretningsmessige prinsipper.

Myndighetene må støtte arbeidet med å sikre og utvide eksporten av fiskeprodukter.

Havforskingen må få en bredere plass så en kan utnytte naturrikdommene i havet og samtidig bevare naturgrunnlaget. Hvis det blir konstatert at feilslått fiske skyldes overbeskatning, må spørsmålet om fredning eller begrensning av fisket tas opp til overveielse.

Norge bør gjennom forhandlinger gå i brodden for å få i stand internasjonale avtaler om en utvidet maskevidde i trålen.

Spørsmål om fredning av yngel i enkelte fjorder bør utredes.

Fiskeindustrien og tilvirkeranlegg må støttes av distriktenes utbyggingsfond. Vilkårene for utvikling av et allsidigere næringsliv i kyststrøkene legges bedre til rette. Avgjørende forutsetninger for en slik utvikling er videre utbygging av elektrisk kraft, telefon, kommunikasjoner, vassforsyningsanlegg m.v.

Vegbyggingen i kyststrøkene må skje i et raskere tempo. Havne- og fergetrafikken må utbygges og moderniseres.

Gjennom effektivt oppsyn i vårt territorialfarvann og ved internasjonale avtaler sikres våre gamle fiske- og fangstrettigheter for kystbefolkningen.

INDUSTRI OG HÅNDVERK----Konkurransedyktig norsk industri er av avgjørende betydning for den materielle framgang i landet og for en naturlig vekselvirkning i vårt næringsliv.

Senterpartiet mener at det må føres en bevisst politikk for å få reist ny levedyktig industri i bygder hvor det er naturlig tilgang på arbeidskraft og hvor det er av viktighet å få styrket næringsgrunnlaget. Det offentlige må legge forholdene til rette, slik at en oppnår en sterkere spredning av industrien. Et relativt begrenset antall storindustrielle bedrifter løser ikke distriktenes utbyggingsproblemer.

Det vil også være nødvendig med en fortsatt utvikling av håndverk og småindustri. Statens støtte til industrireising må derfor gis til både store og små bedrifter, og på en slik måte at det kan komme hele landet til gode.

Statens teknologiske institutt må bygges ut med avdelinger i distriktene med sikte på utvidet teknisk og merkantil veiledningstjeneste for håndverk og industri. Håndverk og mindre industribedrifter må få hjelp til videre utvikling av produksjons- og salgsamarbeid.

Senterpartiet mener at reising og drift av industri bør overlates til det private initiativ. Ved reising av industri i økonomisk svake distrikter kan det dog være naturlig med statlig medvirkning.

Den samvirkemessige foredlingsindustrien for skogbruk, jord- og hagebruk og fiske må få vilkår til videre utbygging.

SKIPSFART----Bedringen av levevilkårene for det norske folk er sterkt avhengig av om handelsflåten kan utbygges videre for å hevde Norges plass blant de sjøfarende nasjoner.

Det må legges vekt på å sikre rekrutteringen til flåten med førsteklasses mannskap, og det må satses betydelig på å gi dem som blir knyttet til handelsflåten, en fullverdig utdannelse.

På det internasjonale plan må våre myndigheter gi skipsfarten energisk støtte når det gjelder å motarbeide flaggdiskriminering, innregistrering av skip under såkalte bekvemmelighetsflagg og subsidiering av skipsfart.

Småskipsfarten må få beholde sin plass i kysttrafikken.

HANDEL----Handelens oppgave er å tjene såvel produsent som forbruker, og det er i alles interesse at vareformidlingen fra produsent til forbruker blir så rasjonell som mulig. Det offentlige må derfor stille seg velvillig til handelens bestrebelser på modernisering av distribusjonsapparatet, bedre yrkesopplæring, økt varekunnskap og bedre kundeservise.

Forbrukerrådet må være politisk nøytralt.

REISELIVSNÆRINGEN----Reiselivsnæringen må få slike arbeidsmuligheter at vårt lands naturlige betingelser som turistland kommer til sin rett, og Norge kan hevde seg i konkurransen om den stadig økende turiststrøm.

Trafikkordningen på de rutegående kommunikasjonsmidler må ta sikte på å fremme også turistnæringen.

VERN AV JORD OG SKOG----Ved utbygging av kraft og kommunikasjoner og ved anlegg av byggefelter og idrettsanlegg må offentlige og private vise større respekt for produktiv jord, slik at de framtidige muligheter for jordbruk og skogbruk reduseres minst mulig.

NATURVERN----Sentrale naturverdier må bevares. Det må snarest arbeides ut en landsplan for naturvern og naturfredning, og omkostningene med å sette en slik plan ut i livet må bæres av staten. Tap og ulemper som fredning medfører, må erstattes.

Ved utbygging av vannfall bør demninger og rørgater kamufleres, så de skjemmer landskapet minst mulig.