Norsk Landmandsforbunds program for valgperioden 1922-24.

Norsk Landmandsforbunds program

for valgperioden 1922-24.

(Vedtatt av representantskapet i Kristiania

18.-20. november 1920.)

Norsk Landmandsforbund ser vårt lands fremtid og lykke uløselig knyttet til en utvikling bygget med lov og rett på kristelig og nasjonal grunn. Kulturlivet og samfundslivet skal være preget av dette. Frivilligheten skal anspores og tas mest mulig i samfundets tjeneste.

En selvstendig og selvhjulpen bondestand ser forbundet som den nødvendige betingelse for landets frihet og nasjonale kultur. Landbruket må få sådanne vilkår at det kan gi sine arbeidere lønn og kår som andre næringer. Det vil en målbevisst og fremsynt utnyttelse av landets naturherligheter og en sterk utvikling av landets næringsveie med selvbergning som mål.

Forbundet hevder folkestyret og krever at forholdene samfundslagene mellem skal avgjøres ved lov. Det er avgjort mot alle forsøk på å gripe forstyrrende inn i statsmaktenes arbeide. Det vil arbeide for at der skal være arbeidsrett og arbeidsfred i landet, og at der skal stå et sikkert og ubundet flertall bak alle avgjørelser som berører statsliv og arbeidsliv.

Forbundet krever at der vises sparsomhet i statshusholdningen. Det private initiativ og den personlige dyktighet skal nyttes mest mulig på alle områder - innenfor de grenser som lov og rett og hensynet til andre tilsier. Prinsippet hjelp til selvhjelp skal følges så langt råd er.

Ut fra dette grunnsyn opstiller Norsk Landmandsforbund følgende program:

P o s t 1.

Vårt utenriksstyre skal ledes i fast nasjonal retning med avvisning av utilbørlig utenlandsk innflytelse. Det skal være ordnet så at det også kan løse de næringspolitiske opgaver, som vår omsetning med utlandet krever, og skal stå under fullt parlamentarisk ansvar og kontroll. Det nordiske samarbeide bør holdes oppe.

P o s t 2.

Der legges all mulig kraft i arbeidet for fred og forståelse mellem folkene på grunnlag av mellemfolkelige rettsregler. Men til disse rettsregler har fått fullt betryggende former, må hvert enkelt land selv bære ansvaret for grenser og selvstendighet som før. Verneplikten må holdes oppe. Den skal mere enn før gjøre tjeneste for folkeopdragelsen og oplysningsarbeidet. Øvelsenes lengde avpasses, så landets forsvarsevne ikke svekkes, og bygges mere på det som læres i skoler, idrettslag og skytterlag. I hær og flåte må dannes et befalssystem, hvor lønn- og arbeide staar i rimelig gjensidig forhold, og så at det er mulig for alle å stige efter dyktighetsprøver. Militærnektere får sivilt arbeide i samfundets tjeneste. Tjenestuføre, men erhvervsføre får verneskatt.

P o s t 3.

Menigheterne skal gis større innflytelse i kirken.

P o s t 4.

Med kristendommen som grunnvoll for opdragelse og karakterutvikling skal vår skole også bygge på arbeidslivet i hjemmet, så at dette blir til hjelp i almendannelsen.

Skoletiden må ordnes således, at barn og ungdom bevarer forbindelsen med kulturlivet og yrket hjemme.

I overgangsalderen må fortsettelsesskolen støtte den naturlige trang til arbeidsoplæring.

Ungdomsskolen må ikke tvinges inn i en bestemt form under et skoleråds sentralstyre, men fritt få tilpasse sig efter behovene, - gjennem praktiske linjer forberede til arbeidsliv og fagskole, gjennem teoretiske linjer støtte ungdommens krav om lett adgang til høiere almendannelse.

Høiere landsungdomsskoler skal gjennem flere vintres kurser gi bondeungdom den almendannelse som bl. a. kreves for optagelse ved Norges landbrukshøiskole. Disse skolers budgett bæres helt av offentlige midler.

Fagskoler for kvinner og menn i alle grener av produksjonen. Likestilling mellem land og by når det gjelder bevilgning til skolen. Staten overtar mere av lærerlønningene i folkeskolen og fortsettelsesskolen enn den nu gjør, med det mål å få lærerlønnene mest mulig ensartet over det hele land.

P o s t 5.

Sterkt arbeide for å fremme og hegne om norsk kultur og sed og skikk i landet.

Full likestilling mellem landsmål og riksmål. Fortsatt arbeide for å nå frem til ett samnorsk mål i landet bygget på grunnstammen i norske folkemål.

P o s t 6.

Kraftig arbeide for landets opdyrkning.

Bureising (kolonisasjon) fremmes ved direkte tilskudd og tjenlige lån. Såsnart det blir råd til det, dannes et bureisingsfond.

Hypotekbanken gis mere lånemidler.

Jord i offentlig eie utskiftes på billige vilkår til selvstendig bondebruk, til utvidelse av jordbruk og til arbeiderbruk. Tilstrekkelig dyrkningsjord, beite og skog tillegges.

For å skaffe jord, skog og beite til bondebruk og småbruk bør der gis adgang til ekspropriasjon av jord som tilhører aktieselskaper eller staten og med rimelig begrensning leilendingsjord. Spørsmålet om retten til ekspropriasjon avgjøres av fylkesutvalget, med adgang for eieren til å innanke avgjørelsen til Kongen, Stortinget eller til en felles kommissjon for hele landet, som blir å oprette til behandling av disse saker og av konsessjonsspørsmål.

Alle bruk som blir utskilt fra offentlig eiendom, erhvervet ved kommuners forkjøpsrett eller med tilskudd fra staten, beskyttes ved bestemmelser så de ikke blir gjenstand for spekulasjon.

En av staten eller ved statshjelp ordnet jordanvisning.

Ved en særskilt arveskiftelov skal oprettholdelse av fideikommisartede jordophopninger hindres.

Når dyrket jord blir satt under vann ved vassdragsreguleringer, blir optatt til fabrikktomter eller blir opkjøpt til tomtespekulasjon, skal tilsvarende jordvidde besørges opdyrket såvidt mulig innen samme herred.

P o s t 7.

Den private eiendomsrett skal vernes og odelstanken og ættefølelsen styrkes, bl. a. ved at åseteretten blir utvidet, men så at denne rett ikke kan misbrukes. Spekulasjon i jord og herligheter til gårder skal motarbeides. Der skal settes forbud mot at jord- og fjell- og skogeiendomme går til aktieselskaper

P o s t 8.

Landets naturrikdomme skal bevares for norske borgere. Utlendinger og utenlandske selskaper må ikke få konsessjon på kjøp eller leie av vannkraft

eller grunn. Eksport av elektrisk kraft må ikke finne sted før landsplan

foreligger og landets egen forsyning er sikret. Kraftkilder eller anlegg som

er på fremmede hender, bør vinnes tilbake.

Der må treffes foranstaltninger til å sikre nedslagsdistriktets rettigheter i vannkraftens utnyttelse, og landsbygden må sikres tilstrekkelig elektrisk kraft til like billig pris som by og industri.

Det må være en av de viktigste opgaver for statsmaktene å finne midler til en finansielt forsvarlig gjennemførelse av landsplanen for elektrisitetsforsyningen, uten at denne dog må utelukke kommunale utbygninger, hvor betingelser for sådanne er tilstede. Med planmessig prøvedrift bør lønnsom utnyttelse av elektrisk kraft fremmes.

Der maa straks legges en plan så det norske folk direkte får anledning til å være med i det økonomiske krafttak, som skal til for å sette våre egne kraft- og varmekilder istand til å gjøre kulimporten såvidt mulig overflødig og frigjøre landet for trykket av fremmed utførselspolitik.

P o s t 9.

Fjellbygdene må få vilkår så de på nytt kan gå frem i velstand og folketall. De må få helt tilbake sine gamle rettigheter til fjellet. Staten må yte rikelig tilskudd til fjellveier og andre hjelpemidler så dyrkningsjord og beiter bedre kan utnyttes.

P o s t 10.

Landet gjøres mest mulig selvberget med korn av egen avl. Kornavlen og vår kornforsyning skal fremmes ved at kornhandelen ordnes efter konsessjonssystemet, at bygdemøllene gis gode vilkår, og at der ydes lagringsgodtgjørelse for norskavlet korn. Avlen gjøres lønsom baade for dem som avler til salg og for dem som avler til eget bruk. Innførsel og spredning av ugressfrø hindres ved lov.

P o s t 11.

Målbevisst arbeid for at fiskerinæringen får gode fremgangsvilkår. Til hjelp for omsetningen av fiskevarer skal der oprettes et midlertidig salgskontor og gis lov om offentlig tvangsvrakning. Samvirke til kjøp av redskaper og foredling av fiskevarer søkes fremmet.

Anledning til fartøis-, drifts- og redskapslån skal bedres, bl. a. ved at fiskerbanken og havfiskefondet får lånemidler.

Bedre og utvidet fiskerforsikring.

Forholdene vedrørende fiskeværene utredes med tanke på at fiskerne kan bli eiere av nødvendig grunn til hus og plass for tørking, lossning og lastning.

Ferskvannsfiskeriene skal søkes bedre utnyttet.

P o s t 12.

Norsk arbeide og produksjon skal opmuntres og vernes mot samfundsskadelig utenlands konkurranse, med det formål at landet mest mulig kan bli selvberget både i matveien og ellers.

På dette grunnsyn og på likestilling mellem alle næringer må tollpolitikken bygges og likeledes den pris- og innførselsregulering som ekstraordinære forhold nødvendiggjør.

Vår tolltariff bør i prinsippet bygges på verditoll.

Den innenlandske produksjon gis fortrinsrett ved alle anskaffelser til det offentlige.

P o s t 13.

Den norske folkestamme skal vernes mot alt som bryter ned familielivet og folkekarakten. Innvandring av mindre heldige folkeelementer må således hindres, og skadelig utvandring forebygges ved et kraftig næringsliv. Et sterkt arbeide for folkehelsen og folkehygienen må tas op og støttes.

P o s t 14.

All inn- og utførsel av spritholdige drikke overtas av staten. All innenlandsk handel med drikkevarer over 2,5% alkohol henlegges til samlag, og det hele overskudd av handelen går til staten.

P o s t 15.

Alderstrygd må gjennemføres. Forsikring mot sykdom og annen uførhet må ordnes så at selvstendige smakårsfolk får vilkår like med lønnsarbeiderne.

De forskjellige sosiale forsikringsformer må sammenarbeides og gjøres mere enkle.

Arbeidet for bedre boligforhold skal fremmes, særlig så det blir bedre adgang til billige lån, og fortrinsvis til bureising og jorddyrkere som vil skape sig egne hjem.

Spørsmålet om byggeplikt for bedrifter som har lønnsarbeidere i sin tjeneste, må utredes.

Samfundsmessig reformarbeide må tilpasses slik at det høver for alle klasser i folket.

P o s t 16.

Sparsomhet i statshusholdningen. Utredning av spørsmålet om en revision av vår offentlige administrasjon, så den blir enkel og tidsmessig. Gjennem større decentralisasjon utvides det kommunale selvstyre.

P o s t 17.

I vårt vidstrakte og opdelte land må arbeidet for å lette samferdsel tillands og tilsjøs fremmes med kraft, bl. a. ved større bevilgninger til veier, kanaler, havner og fyr.

Herunder må det has for øie at samferdselsmidlene fremmer innenlandsk produksjon.

En samlet landsplan, hvor alle store landsdeler får sin stambane med tilknyttede lokalbaner - bil- og dampskibsruter må snarest mulig utarbeides. Bil- og motorbåttrafikken i avstengte bygder må få støtte.

P o s t 18.

De offentlige lønninger skal reguleres så at de følger prisene på de viktigste bruksvarer av norsk produksjon op som ned og så at her blir skapt det interessefellesskap som bør finnes mellem landets hovednæring og samfundets tjenestemenn.

P o s t 19.

Skattelettelser for nyryddede bruk. Stats- og kommuneeiendom som gir inntekter, skal beskattes som annen eiendom. Utredning av spørsmålet om beskatning av pant i fast eiendom.

P o s t 20.

Den utvikling som har ledet alt for mange fra produksjon til omsetning, og dermed påført samfundet et administrasjonsapparat som er like meget til skade for arbeidet som for forbruket, må stanses.

Derfor kreves utredning av de økonomiske forhold mellem produksjon og handel. Truster, monopoler og ringer for storkapitalen, bankene og storindustrien skal motarbeides med lover og samfundskontroll. Likeledes utredes spørsmålet om konsessjon for oprettelse av nye forretninger eller filialer av eldre.

P o s t 21.

Samvirket må fremmes ved et kraftig oplysningsarbeide.

Til videre utvikling av samvirket må det vedtas en særskilt lov om slike tiltak, med det mål å trygge deres organisasjon og kreditt, regnskapsvesen og rettslige forhold.

Utredning av spørsmålet om videre utvikling av bankvesenet i samfundsmessig retning.

--------

I forbindelse med post 14 - alkoholomsetningsposten - vedtokes følgende resolusjon som gjeldende denne post: "Menn og kvinner som stiller sig til valg, kan ta personlige reservasjoner".

========