Norsk landmandsforbunds program.

Norsk landmandsforbunds program.

Vedtat paa landsmøtet i Aalesund 22de juni 1915.

Vort land har i det sidste hundrede aar gjenvundet sin nationale selvstændighet. Men skal denne kunne bestaa og nedarves gjennem tiderne, maa den saavel kunne forsvares i farens stund som bygges paa økonomisk uavhængighet.

Foruten at vort forsvar i militær henseende nu maa sættes i den stand, som tidens truende tale og vor tilværelse som et frit og selvstændig folk kræver, maa derfor landbruket atter hæves op til den stilling, det som nationens vigtigste næringsvei tilkommer. - Begivenheterne har lært vort folk, at den hittil førte næringspolitik har været feilagtig og har bragt os i en faretruende avhængighet av utlandet.

For at oparbeide nationens økonomiske selvstændighet opstiller Norsk landmandsforbund følgende program for kommende valgperiode:

1. Landets kornforsyning av egen avl stilles i første række av den nationale omsorg og skal fremmes:

a. Ved en regulerbar toldbeskyttelse der utgjør forskjellen mellem lønsomhetssatserne for norsk kornavl og priserne paa indført korn.

b. Ved at staten fortrinsvis kjøper norsk korn med samme begunstigelse som for industrivarer.

c. Ved en praktisk kornmagasinering, baseret paa egen avl, tilgodeseende saavel samfundets som jordbrukets interesser, og ved fragtforanstaltninger.

2. I toldpolitik forøvrig, som i alle andre henseender, kreves den likestilling mellem næringerne, der er en hovedbetingelse for landets lykkelige og harmoniske utvikling, idet man henviser til det av forbundet vedtagne detaljerte toldkrav, omfattende told paa kjøt, skind, huder, uld, frugt, poteter m. v. Under omlægning av toldsatserne nedsættes tolden paa fornødenhetsartikler, som ikke produceres her i landet. Herunder forutsættes landets anden fundamentale næring, fiskerierne, tilgodeset.

3. For store dele av landet gjælder det, at det endnu henligger udyrket. Landets opdyrkning maa derfor nu fremmes:

a. Ved dyrkningsbidrag til allerede bebyggede bruk, hvor den økonomiske stilling har hindret at brukbar dyrkningsjord er lagt under plog.

b. Ved laan til oprettelse av saavel selvstændige bondesmaabruk som arbeiderbruk.

c. Ved en planmæssig kolonisation, hvor større arealer av lønsom dyrkningsjord findes, særlig paa statens grund.

4. Statsforanstaltninger iverksættes til:

a. Ophjælp av de smaa gaardsbruk.

b. Støtte av jordbruket i de landsdele, hvor korndyrkning er usikker eller utelukket.

c. Fremme av landbrukets binæringer.

5. Statens foranstaltninger til landbrukets fremme skal gaa side om side med og støtte utviklingen av det private initiativ og selvhjælp gjennem samvirke og sammenslutning. I det hele skal landbrukets økonomi styrkes saaledes, at det kan byde sine arbeidere likesaa gode vilkaar som andre næringer, og derved bevare bygdernes arbeidskraft for landbruket.

6. Skog, fjeld, sætre og andre herligheter maa ikke skilles fra jordbruket.

I tilslutning til disse 6 hovedpunkter vil landmandsforbundet videre arbeide for:

At landbrukets laanebehov tilfredsstilles gjennem en omordning av hypotekkreditten og gjennem en tidsmæssig ordning av landbrukets driftskredit.

At det vernes om den private eiendomsret, at landets naturherligheter skal bevares for norske borgere, og at fjord- og fjeldbygdernes landbruk og fjeldbruk ofres særlig opmerksomhet saavel gjennem kommunikationernes utvikling som ved utarbeidelse av lov om fjeldet og fjeldrettigheterne.

At folkeforsikringen tilpasses efter landdistrikternes behov og alderdomsforsikringen vies særlig opmerksomhet.

At det gamle interessefællesskap mellem de offentlige tjenestemænd og landbruket søkes gjenoprettet.

At landbefolkningens undervisningsvæsen utvikles med det formaal for øie at fremme arbeidsdygtighet, samfølelse og økonomisk sans. Særlig maa der lægges vegt paa at lærerutdannelsen ordnes med sigte paa dette, og at landsungdomsskolen sættes istand til at gi en mot det praktiske liv rettet videregaaende almendannelse.

At smaabruket støttes, foruten ved billige laan, tillike ved utvidet adgang til præmie og præmielaan, sigtende ogsaa paa indkjøp av redskaper og maskiner.

At der ydes større reisebidrag til gaardbrukere, smaabrukere og landarbeidere.

At staten letter landdistrikterne adgang til elektrisk kraft.

--------

Desuten vedtokes følgende resolution:

A. Landsmøtet henstiller til statsmagterne at faa ind i vasdragslovgivningen bestemmelser, som i størst mulig utstrækning verner om nedslagsdistriktets rettigheter vandkraftens utnyttelse og avværger, at dyrket og dyrkbar jord ved reguleringer ættes under vand.

B.Likeledes kræver landsmøtet at landets naturherligheter bevares for norske borgere. Til selskaper, som arbeider med utenlandsk kapital, bør der ikke gives større koncessioner paa kjøp eller leie av norsk vandkraft eller norsk grund.