Program for Norges Bondelag. Valgperioden 1925-27.

Program for Norges Bondelag.

Valgperioden 1925 - 27.

Vedtatt av representantskapet i Kristiania 9. - 10.

------

Verdenskrigen og dens følger har rystet nutidssamfundet i dets grunnvoll. Dette sammen med vårt folks egne feil har ført også vårt land op i store vanskeligheter. Under disse forhold ser Norges Bondelag det som en nødvendighet å kalle til samling om de krefter i livet som er de bærende, og som alene kan føre folk og land over i lykkeligere forhold.

Vi ser i kristendommen livets største åndsmakt, og vil arbeide for at den mere og mere skal gjennemtrenge vår kultur og hele vårt samfund.

Vi vil bygge nutidens samfund og fremtidens utvikling på det vi har, og nye former, som fremskrittene fører med sig, skal ta kraft og farve av vår nasjonale kultur og våre tradisjoner.

Vi vil hevde folkestyre, lov og orden i landet og verne stat og samfund mot alle opløsende og revolusjonære krefter.

Vi stiller oss bestemt mot alle retninger som står i avhengighetsforhold til utenlandske makter.

Vi vil arbeide for forenkling og sparsomhet i administrasjonen. Arbeid, driftighet og ansvarsfølelse må settes i høisetet.

Vi ser i en selvstændig og selvhjulpen bondestand den nødvendige betingelse for landets harmoniske utvikling, fremskritt og lykke.

Vi vet at landets bondebefolkning ikke kan løse disse store opgaver alene, men som den stand der mere enn nogen annen har brødre og søstre, sønner og døtre gjennem alle lag i folket, kaller vi alle til arbeid for samfund og fedreland.

I henhold til dette vårt grunnsyn innbyr Norges Bondelag til samling om følgende program:

Post 1.

Som grunnlag for samfundet skal familielivet, også gjennem lovgivningen, vernes mot opløsende og nedbrytende krefter.

Vår skole skal, med kristendommen som opdragelsesgrunnlag, bygge på hjemmets arbeidsliv og kultur og tilpasses efter behov og landets økonomiske evne.

Kristendomskunnskap sikres tilstrekkelig plass også i den høiere almenskole.

Den som offentlig eller som medlem av organisasjon vedkjenner sig kristendomsfiendtlig livsanskuelse, skal ikke kunne være religionslærer i offentlig almenskole.

Post 2.

Sterkt arbeid for å fremme og verne norsk kultur, sed og skikk. Full likestilling mellem riksmål og landsmål. Fortsatt arbeid for å nå frem til et samnorsk mål bygd på de norske folkemål som grunnlag.

Post 3.

Kraftig oplysningsarbeid til fremme av edruelighet. Hevdelse av det kommunale selvstyre med hensyn til rusdrikkhandelen. All inntekt av denne tilfaller staten. Streng kontroll med og straff for ulovlig handel, smugling, brenning, beruselse og uorden. Ved straffeutmåling skal det ikke kunne regnes som formildende omstendighet at forbrydelsen er begått under innflydelse av alkohol; det skal tvert imot regnes som et tillegg til selve forbrydelsen. Med hensyn til brennevinsforbudet stilles kandidatene fritt.

Post 4.

Fortsat arbeid for fred og forståelse mellem folkene.

Vårt forsvar, bygget på almindelig verneplikt, oprettholdes i den utstrekning landets sikkerhet krever. Befalet knyttes til sine distrikter. Idet man mest mulig bygger på tradisjonen og de utdannelsesanstalter man har, innrettes avansementsforholdene således at enhver befalingsmann ved militær duelighet og avlagte prøver kan tjene sig op til overordnet stilling.

Den som offentlig eller som medlem av organisasjon vedkjenner sig revolusjonære anskuelser, kan ikke stå som militær befalingsmann.

Tjenesteuføre, men erhvervsføre skal betale verneskatt.

Post 5.

Landets naturrikdommer skal bevares for norske borgere. Kraftkilder eller anlegg som er på utenlandske hender, bør vinnes tilbake.

Der settes forbud mot at jord- og fjell- og skogeiendommer går til aktieselskaper.

Frasolgte eiendoms- og bruksrettigheter i fjellet må kunne vinnes tilbake for bygdene, om nødvendig ved ekspropriasjon.

Tilladelse til vassdragsreguleringer må ikke gis, før der blir gjennemført endringer i reguleringsloven, som sikrer nedslagsdistriktenes rettigheter og trygger de skadelidendes interesser. Mindre fall må ikke belastes med større avgifter enn at de lønnsomt kan utnyttes for stedlige behov.

Den private eiendomsrett skal vernes og odelstanken og ættefølelsen styrkes, bl. a. ved at åsætesretten blir utvidet, dog så at denne rett ikke kan misbrukes.

Fjellbygdene må få sine gamle rettigheter i fjellet helt tilbake. Spørsmålet om den fulle utnyttelse av fjellets rikdommer må løses, og i første rekke må der skapes en tidhøvelig ordning av beitenes nyttiggjørelse også ved bygning av broer og veier.

Post 6.

Med det formål å skape selvstendige bondebruk med skog, beite m. m. fortsettes planmessig arbeid for landets opdyrkning.

Jordbruket sikres lønnende vilkår, og bureising (kolonisasjon) fremmes gjennem lettet adgang til dyrkningsjord, ved tjenlige lån og kredittforhold samt ved direkte tilskudd i den utstrekning midler dertil kan avsees. Dette søkes opnådd mest mulig på frivillighetens vei. Jord i offentlig eie skal på billige vilkår utskiftes til selvstendige bondebruk, til utvidelse av jordbruk og til arbeiderbruk.

Der bør gis adgang til tvungen avstaaelse av jord og skog som tilhører aktieselskaper, staten og fremmede kommuner, samt leilendingsjord.

Odelsjord og bondebruk kan ikke eksproprieres til disse formål.

Husmannsplasser som ikke er nødvendige for gårdens drift, og som for en vesentlig del er bygget og dyrket av husmannen eller hans familie, skal dog om regel kunne erhverves av denne.

Spørsmålet om retten til ekspropriasjon skal kunne innankes for kongen eller stortinget.

Jordophopninger på enkeltmanns eller selskapers hender skal motarbeides.

Når dyrket jord blir satt under vann ved reguleringer eller optatt ved tomtespekulasjon, skal foruten full verdierstatning ytes et tillegg motsvarende dyrkningsomkostningene. Dette tillegg går til et jorddyrkningsfond.

For å hindre unødig skade på jord og skog skal planer for veier, kraft-, telefon- og telegraflinjer forelegges jordstyret.

Kraftig støtte av skogsaken; fremme av oplysnings- og kulturarbeid; tidsmessig behandling av våre skoger. Gjenreisning av skogen i skogløse strøk.

Revisjon av skogbrukslovgivningen - bl. a. - så at vernskogen trygges.

Post 7.

Målbevisst arbeid for i videst mulig utstrekning å trygge de forskjellige fiskerier som selvstendig erhverv for fiskerne (bl. a. ved endring av fiskerilovgivningen) og gi denne næringsvei gode fremgangsvilkår ved å frigjøre den fra privatmonopolenes fordyrelse av fiskernes driftsmidler og fra trustmessig varevending.

Innførsel av fisk skal gjøres overflødig ved ordning av den innenlandske fiskeforsyning og andre høvelige midler (kjøleanlegg, fraktlettelser m. m.).Fiskerne lettes adgang til å erhverve nødvendig grunn til foredling av produktene. Fiskernes samvirke støttes, og deres kredittforhold ordnes. Fiskeribanken skaffes de nødvendige lånemidler og gis høveligere utlånsregler.

Spørsmålet om en omordning av fiskeriadministrasjonen utredes.

Post 8.

Norske arbeidere og norske produkter skal vernes mot utenlandsk konkurranse med det mål fullt å utnytte landets produksjonsmuligheter. Landets sikkerhet med hensyn til matforsyning baseres på størst mulig egenavl, og kornavlen likestilles med de andre produksjonsgrener, således at de som kun avler til eget bruk, får samme interesse av kornavlen som de der produserer for salg.

Tolltariff og eventuell pris- og importregulering skal bygges på likestilling mellem næringene, og tollen skal mest mulig omlegges fra fiskaltoll til vernetoll, dog uten å heve prisnivaaet. Tolltariffen skal i princippet bygges på verditoll, vesentlig med vekttollsatser. Fiskerinæringen må få nødvendig kompensasjon.

Ved offentlige innkjøp skal alle norske varer begunstiges likt og helnorske varer gå foran halvnorske.

Post 9.

I vårt opdelte land må der drives et målbevisst og kraftig arbeid for å knytte landsdelene sammen og lette samferdselen, med det hovedformål å fremme vår produksjon.

Post 10.

Den utvikling som har ledet altfor mange fra produksjon til omsetning, må stanses. Spørsmålet om konsesjon for oprettelse av nye forretninger eller filialer av eldre skal utredes.

Truster, monopoler og ringer for storkapital og storindustri skal motarbeides ved lov og samfundskontroll.

Virksom kontroll med bankvesenet.

Landets hovednæringer, jordbruk, skogbruk og fiskeri, skal representeres i ledelsen av Norges Bank i forhold til disse næringers betydning for landet.

Fremme av det økonomiske samvirke, bl. a. ved en samvirkelov.

Post 11.

Gjennemført og streng sparsomhet i statshusholdningen og balanse i statsbudgettet.

De offentlige gjeldsbyrder bringes ned, og de bundne budgetter frigjøres i den utstrekning dette kan fremme en bedre økonomi i stat, fylke og kommune. Gjennemført forenkling av den offentlige administrasjon, også derved at det offentliges virkeområde begrenses. Det stedlige selvstyre styrkes.

Lover og beslutninger som hindrer gjennemførelsen av disse krav, optas til revisjon.

Revisjon av fribefordringssystemet.

Kortere stortingssesjoner. Stortingsmenn må ikke velges til lønnede stillinger som besettes av stortinget.

Post 12.

Loven om normalarbeidsdagen optas til revisjon, spesielt må dens innflydelse på produksjonsomkostninger og prisnivå utredes. Lovbefalt maksimalarbeidstid må dog ikke opheves for sundhetsfarlige bedrifter og særlig ansvarsfulle stillinger.

Friheten til arbeid skal gjenoprettes. Der søkes gjennemført rettsregler som har til formål å sikre varig arbeidsfred - bl. a. ved voldgiftslov.

Virksomheter som er påkrevet for det normale samfundsliv, må ikke lammes ved streik eller blokade.

Post 13.

Syke-, uførhets- og alderstrygd bygges på selvhjelpsprinsippet og må høve alle klasser i folket. I henhold hertil må loven om alderstrygd revideres.

Under full hensyntagen til å sikre landet dyktige tjenestemenn skal de offentlige lønninger reguleres så de følger prisene på de viktigste bruksvarer av norsk produksjon - og så at der blir det interessefellesskap som bør finnes mellem landets hovednæring og samfundets tjenestemenn.

Post 14.

Vårt utenriksstyre skal ledes i fast nasjonal retning. Det skal være ordnet så at det kan løse de næringspolitiske opgaver som omsetningen med utlandet krever.

Det norrøne samarbeid skal fremmes og våre rettigheter til Grønland hevdes.

Post 15.

Utredning og eventuell revisjon av valgordningen og nominasjonsloven således at partiorganisasjonenes makt og innflydelse ikke hemmer folkestyrets utfoldelse gjennem de valgte stortingsrepresentanter.

Stortingsrepresentantene skal avlegge ed til konstitusjonen. Revolusjonær agitasjon og opfordring til ulovlig handling må bli forbudt i stortinget.

Streng håndhevelse av gjeldende lovbestemmelser om oprørsk agitasjon og gjerning.

Respekt for statsforfatning og lov.

======