BONDEPARTIETS PROGRAM - Stortingsvalget 1953

BONDEPARTIETS PROGRAM

Stortingsvalget 1953

Grunnsyn.

Norges framtid skal bygges på kristendom, frihet og folkestyre.

Politisk frihet og rett for alle til å ta del i landets styre får først virkelig innhold når alle næringsgrupper gis likeverdig utbytte av samfunnsmessig likeverdig innsats, og alle får den samme rett til de kulturelle og sosiale goder i samfunnet.

Det er folkestyrets oppgave å legge vilkårene til rette for en slik utvikling, uten å ofre den enkeltes selvbestemmelsesrett. Respekten for menneskeverdet - den enkeltes rett til å leve sitt eget liv og nytte sine evner og anlegg i frihet under ansvar - må ikke krenkes hverken av staten eller organisasjoner.

Det må føres en økonomisk politikk som gjør det mulig å trygge full sysselsetting og å nytte ut landets naturrikdommer med norsk kapital.

Nasjonalinntekten må disponeres slik at det legges grunnlag for ny økonomisk fremgang og jamstilling mellom næringene.

Gjennom full utnytting av alle landets muligheter vil Bondepartiet skape et sterkt og allsidig næringsliv som gir et trygt grunnlag for folkets framtid og for sosial og kulturell framgang.

1. Fred og forsvar.

Bondepartiet vil støtte alt internasjonalt samarbeid som kan trygge vår frihet, løse økonomiske og sosiale fellesoppgaver og styrke fred og rett i verden.

Bondepartiet går inn for et sterkt forsvar. Det må bygges opp slik at det høver for naturforholdene i landet og på kort varsel kan yte effektiv motstand.

Befalet må få grundig opplæring. Bevilgninger og materiell må nyttes bedre. Ytterligere utvidelse av tjenestetiden bør unngås.

Heimevernet må få større plass i forsvaret vårt og større bevilgninger til materiell, befal og øvinger. Skyttersaken må få bedre arbeidsvilkår.

Alle må få utføre sin militærtjeneste under like økonomiske forhold.

I forsvaret og i sivile nøkkelstillinger må ikke tilsettes personer som det er grunn til å tro vil misbruke sin stilling til å svekke vår forsvarsevne.

2. Lovgivning og styringsverk.

Stortingets myndighet.

Den rett Stortinget etter grunnlov, tradisjon og folkestyreprinsippet har som lovgivende og bevilgende myndighet hevdes uavkortet. De folkevalgte organer - ikke administrasjonskontorene - skal ha den avgjørende myndighet i samfunnet.

Arbeidet for en valgordning som gir Stortinget en sammensetning i samsvar med folkeviljen må fortsette.

Bondepartiet går inn for oppløsningsrett lagt i Stortingets hånd og for adgang til rådgivende folkeavstemning også etter krav fra et mindretall i Stortinget.

Rettstrygd.

Samfunnet skal gi det enkelte menneske full rettstrygd. Lover og forskrifter må ikke stri imot folks fornuft og rettskjensle og må ikke gi plass for vilkårlig skjønn hos dem som skal håndheve bestemmelsene. Forvaltningsmessige avgjørelser skal grunngis og skal kunne prøves for domstolene.

Det må ikke tas partipolitiske hensyn ved tilsettinger i styringsverket.

Kommunalt sjølstyre.

Bondepartiet vil styrke det kommunale sjølstyre. Den kommunale skatteutjamning må føres videre med sikte på at alle kommuner skal løse sine lovbundne oppgaver med samme skatteprosent og reduksjonstabell. Skatteutjamningen må gjennomføres slik at det kommunale sjølstyre og det kommunale ansvar ikke svekkes.

Regulering av kommunegrenser må ikke skje uten at de som berøres av reguleringen ønsker det.

Sammenslåing av kommuner må ikke gjennomføres uten etter krav fra de kommuner det gjelder og før en folkeavstemning har vist innbyggernes syn på sammenslåingen.

Organisasjonene.

Organisasjonsretten må være lik for alle næringer og i alle yrker og alle organisasjoner må stilles likt. Organisasjonene må på sin side innordne seg vår samfunnsordning, bygges opp etter demokratiske prinsipper og være partipolitisk nøytrale.

Ingen må tvinges inn i en organisasjon for å kunne skape seg sin egen virksomhet eller for å få et arbeid.

3. Økonomisk politikk.

Fritt næringsliv.

Et fritt næringsliv som ikke hemmes av unødvendig statsdirigering og -regulering skaper det beste produksjonsresultat og dermed grunnlaget for den høyeste levestandard.

Bondepartiet vil derfor ha bort alle ufornuftige produksjonshemmende restriksjoner. Prisloven må oppheves.

Stat og kommuner må ikke uten avgjørende grunn overta privat næringsdrift.

Det må gjennomføres full konstitusjonell kontroll med statsdrevne bedrifter og aksjeselskaper der staten har aksjemajoritet for å sikre at offentlige midler forvaltes på en forsvarlig måte.

Skattene.

Skattetrykket er nå så tungt at det svekker innsatsvilje og tiltakslyst. Derfor må skattene ned. Men forutsetningen for dette er at det offentlige pengeforbruk blir mindre.

Skattepolitikken må legges om i produksjonsfremmende og sparevennlig retning og det må tas særlig hensyn til barnerike familier. Samskattordningen må oppheves. Inntil det skjer må alle husmødre få yrkesfradrag sjøl om inntektene skriver seg fra en bedrift som ektefellene eier sammen.

Skatt på landsomfattende selskaper og bedrifter må komme hele folket til gode. Det må arbeides for lik skatteprosent og reduksjonstabell i alle kommuner.

Omsetningsavgiften på de viktigste matvarer må oppheves.

Alle næringer skal beskattes etter samme prinsipp. Jordbruk, skogbruk og fiske må få samme høve til avskrivninger og avsetninger som andre næringer.

Eiendommer som drives som jordbruk og skogbruk må beskattes etter bruksverdi.

Beskatning av personlig arbeid ved privat veibygging må falle bort. Folk som bor på steder som mangler veier og elektrisk lys og kraft må få særskilt skattelette.

De någjeldende regler for beskatning av erstatningsbeløp etter ekspropriasjoner må revideres.

Skattemessige fordeler må ikke gis utenlandsk kapital framfor norsk.

Stabilitet.

Kronens kjøpekraft må holdes oppe og byrdene med å stoppe prisstigningen må bæres av alle etter økonomisk evne.

Bondepartiet går inn for en lav lånerente, og krever at det blir ført en økonomisk politikk som gir grunnlag for dette.

Det må straks tas opp arbeid for å skaffe nødvendige midler til å motvirke arbeidsløsheten. Reglene for arbeidsløshetstrygd må endres slik at det i stedet kan settes i gang arbeid.

Nedskjæring av statsutgiftene.

Statsbudsjettet er nå så stort at det i lengden ikke kan dekkes ved forsvarlig beskatning. Staten må derfor skjære ned sine utgifter ved å ta bort alle unødvendige organ for detaljregulering og -kontroll, og må ikke sette i gang nye kapitalkrevende statsbedrifter og monopoler.

Unødvendige administrasjonsgrener må nedlegges. Arbeidskraften på offentlige kontorer må nyttes effektivt og innskrenkes hvor det er mulig.

4. Samferdsel og kraftutbygging.

Samferdsel.

Bedre samferdselsmidler er hovedvilkåret for utvikling av næringslivet og for full utnytting av landets muligheter.

Utbyggingen av jernbanenettet må fortsette og elektrifiseringen påskyndes. Veibudsjettene økes. Veibyggingen må forseres, særlig i veiløse distrikter, og legging av faste veidekker må påskyndes. Anleggsarbeidet må rasjonaliseres.

Anbudssystemet må prøves ved siden av veivesenets egen anleggsvirksomhet.

Bondepartiet vil kreve større bevilgninger til bygdeveier, gårds- og grendeveier.

Bensinavgiften må settes ned. Avgiften må i sin helhet gå til styrking av veibudsjettene, og bygdeveiene må få større andel i den.

Rutetrafikken må samordnes og rasjonaliseres, og bil- og båtruter til avsides bygder og landsdeler må få slike vilkår at det kan holdes rimelige takster og tilfredsstillende ruteordning.

Restriksjoner som hindrer full utnytting av samferdselsmidlene må fjernes. Samferdselsloven revideres.

Postgangen i bygdene må bli bedre.

Telefonnettet må utbygges, og innlegging av telefon må bli billigere for de abonnenter som bor lengst borte.

Det offentlige må ikke ta over telefon og andre kommunikasjonsmidler hvis det fører til høyere takster.

Den innenlandske lufttrafikk må rasjonaliseres slik at det bl. a. søkes utvei til nyttiggjøring av militære flyplasser for sivil trafikk. Private flyselskaper må få konkurrere på like vilkår med statsstøttede selskaper.

Kraftutbygging.

Tempoet i kraftutbyggingen må øke slik at elektrisk lys og kraft snarest kan bli ført fram over alt hvor det er mulig.

Hvor bygdene og enkelteiendommer må avstå fossefall, grunnarealer og andre naturherligheter, må ulempene erstattes fullt ut, og distriktet må få en rimelig andel i de verdier som innvinnes.

Når produksjonsgrunnlaget for de eiendommer som berøres, blir varig forringet, bør erstatning prinsipielt gis som naturalytelser som har varig verdi for eiendommene. Hvis høvelig naturalytelse ikke kan gis, må pengeerstatning fastsettes med en årlig sum som justeres i samsvar med det alminnelige prisnivå.

5. Næringene.

I den utstrekning samfunnet rår for det, må alle næringer få like vilkår for å utvikle seg.

Ensidig reising av konjunkturpreget storindustri kan svekke vår indre stabilitet og føre til at store deler av landet blir avfolket.

Bondepartiet mener dette er en alvorlig fare for en harmonisk samfunnsutvikling, og vil derfor arbeide for et allsidigere næringsliv som kan trygge full sysselsetting og gi arbeidsgrunnlag for flest mulig i bygdene.

Utenlandsk kapital må ikke få makt over vårt næringsliv.

Jordbruket.

Problemet med å skaffe mat til verdens voksende befolkning, hensynet til vår valutabalanse og sikringen av matforsyningen under avsperring krever at det norske jordbruks produksjonsmuligheter nyttes fullt ut. Skal det skje, må avsetningen garanteres til slike priser at jordbruket kan konkurrere med andre næringer om arbeidskraften.

Inntektsnivået i jordbruket må bli bedre sammenliknet med andre næringer. I prisavtalene med staten må jordbruket trygges slike vilkår at også familiemedlemmene får tarifflønn for sitt arbeid.

Bondepartiet motsetter seg en politikk som går ut på ensidig å trykke prisene på jordbruksprodukter, mens prisnivået for andre forbruksvarer holdes oppe. Når norske jordbruksvarer kan oppnå lønnsomme priser på verdensmarkedet, må det ikke legges hindringer i veien for eksport.

Import av jordbruks- og hagebruksvarer må skje i samråd med jordbruksorganisasjonene.

Det må bli full tollpolitisk jamstilling mellom jordbruket og de andre heimenæringene.

Endringer i subsidie- og avgiftspolitikken må foretas slik at alle folkegrupper får de samme fordeler, eller må bære de samme byrder.

Utvidet produksjonsgrunnlag.

Avsetningsforholdene må legges slik til rette at arbeidet med å ta større avlinger på den jord som alt er dyrket, kan fortsette. Jordarealet må utvides, særlig på mindre bruk. Økt støtte til nydyrking og bureising.

Det offentlige må, dels ved å stille sin egen jord til rådighet, dels ved utskifting og frigjøring av de store utmarksvidder, gjøre det lettere for folk å skaffe seg tilskottsjord. De enkelte bruk må få kjøpe tilbake herligheter som er frasolgt gardene og bygdene. Behandlingen av jordlovssaker må bli raskere, og jordbruksfaglig skjønn være avgjørende.

Hovedprinsippet i jordpolitikken må være at selve produksjonsgrunnlaget skal utvides, ikke at de bruk som allerede eksisterer skal oppstykkes og dermed bli mindre.

Det må opprettes et investeringsfond for reising av driftsbygninger i jordbruket.

Utlåns- og stønadsreglene i Småbruk- og Bustadbanken må forandres så de blir like fordelaktig som i Husbanken.

Både det offentlige og private må vise større respekt for dyrkajorda og arbeidet med en ny jordvernlov må fremmes.

Håndverk og småindustri.

Småindustri, delindustri og håndverk må fremmes, særlig med sikte på å skaffe attåtarbeid og attåtinntekt på mindre bruk som gir ufullstendig sysselsetting.

Økt framhjelp til mindre bruk og jordbruket i kyst- og fjellbygdene.

Storparten av de norske jordbruk er små, og arbeider under vanskelige naturforhold - særlig i kyst-, fjord- og fjellbygdene. Men deres produksjon er av stor betydning for landets matforsyning.

Det må derfor ved særtiltak - også når det gjelder prisene - skapes vilkår for lønnsom produksjon på disse bruk.

Ordningen med areal-, formues- og inntektsgrenser for statstilskott til kunstgjødsel i fjell- og fjordbygdene må oppheves, og det må gjennomføres trygd for gras- og grønnfôrsilo der korn og poteter ikke kan dyrkes.

Lønnsomheten i saueholdet må sikres.

Det må gis større tilskott til opparbeiding av kulturbeite og slåtteland i fjellet og veisamband dit.

Jakt, fangst og fiske.

Økt støtte fra statens side for å gjenreise vilt- og fiskebestanden i våre skog- og fjelltrakter. Inntil dette mål er nådd, må jakt og fiske avgrenses, og i første rekke få drives av dem som fra gammel tid har hatt dette som et næringsgrunnlag.

Skogbruket.

Skog til skogløse bruk.

Stordelen av skogen vår eies og drives sammen med jordbruk. Bondepartiet mener at dette er heldig både økonomisk, faglig og sosialt. Stat og kommuner må ikke legge under seg skog ved kj¢p eller ekspropriasjon. Skog i offentlig eie og drift bør overlates til skogløse bruk der det er behov for det. Når skog kommer i handel, bør stat og kommuner gjøre sitt til at den kommer skogløse bruk til gode.

Hvor dette ikke fører fram, bør skogløse bruk der jordbruk er eierens hovedyrke få høve til å skaffe seg skog ved avståing fra aksjeselskaper, selskaper med begrenset ansvar og større arealer på utenbygds hender.

Skogkultur og skogreising.

For å sikre full utnytting av de verdier som ligger i skogen må det arbeides for bedre fagopplæring og faglig rettleiingstjeneste. Skogreisingen i kystdistriktene på Vestlandet og i Nord-Norge må påskyndes og utskifting av plantemark som ligger i felleseie må skje i raskere tempo.

For skogfattige distrikter må det opprettes et skogreisingsfond som gir de enkelte bruk lån til innkjøp av plantemark og finansiering av skogkulturarbeider. Lånene skal være rente- og avdragsfrie inntil skogen begynner å kaste av seg.

Tømmerstokkens verdi som råstoff for treforedlingsindustrien må i sin helhet komme bygdene til gode som arbeidsinntekt, skattefundamenter, nedskrivningsreserver og godtgjørelse til skogeierne. Bevilgningene på statsbudsjettet til skogsveier og skogkulturarbeider må økes. Eksportforbud for tømmer og trelast eller unødvendig import må ikke nyttes til å holde de norske tømmerprisene nede.

Det må arbeides for bedre utnytting av lauvskogvirket ved reising av foredlingsindustri og mest mulig bruk av norsk brensel.

Full jamstilling mellom bondesagbruk og handelssagbruk.

Restriksjoner som hemmer produksjonen i skogbruket og begrenser tømmer- og trelastomsetningen må nå bort.

Fiskeriene.

Utbyttet av fiskeriene søkes økt gjennom modernisering og rasjonalisering av næringen. Den vitenskapelige forskning må utvides. Utvidet havfiske må gjøres mulig bl. a. ved lettere finansieringsordning for havfiskefarkoster med redskaper. Denne utvikling må dog foregå på en måte som sikrer fiskerne husbondsretten i sin egen næring. Alt må legges til rette for en lønnsom utnytting av våre sesong- og kystfiskerier slik at en på den måten bedrer vilkårene for vekselbruk mellom jordbruk og fiske som næringsgrunnlag i kystdistriktene. Fiskeindustri og tilvirkningsanlegg må mer enn hittil legges ute i fiskedistriktene.

Btbyggingsindustrien må få støtte til rasjonalisering slik at fiskeriene får billigere farkoster.

Mulighetene for mer allsidig utbygging av næringslivet i flskeridistriktene må utnyttes. Elektrisk kraft må føres fram og distriktene skaffes veier. Fiskeri- og opplagshavner må utbygges og vassforsyningen sikres.

Den innenlandske fiskeomsetning må bli bedre.

Gjennom internasjonale avtaler og et effektivt oppsyn i vårt eget territorialfarvann bør våre gamle fiske- og fangstrettigheter langs kysten og på havene opprettholdes og styrkes.

Bondepartiet vil støtte arbeidet for å bedre fiskernes kår gjennom fortsatt utbygging av fiskesamyrket, reising av nye kjøleanlegg og foredlingsanlegg, og utbygging av fiskehavner og ferskfiskruter.

Industrien.

Konkurransedyktig norsk industri er nødvendig for den materielle framgang i landet, og for naturlig vekselvirkning i vårt næringsliv. For å trygge sysselsettingen må eksportindustrien, som er avhengig av sin konkurranseevne med utlandet, ikke hemmes av urimelige særavgifter. Heimeindustrien må ha et forsvarlig tollvern som stimulerer til rasjonell produksjon. Men tollpolitikken skal ikke verne lite samfunnsnyttig eller urasjonell produksjon.

Statsdrift kan ikke konkurrere med privat næringsdrift i effektivitet. Bondepartiet mener derfor at reising og drift av industri må overlates til det private initiativ.

Må staten tre støttende til ved industrireising, skal dette skje først etter en grundig vurdering som gir full trygghet for at skattyternes penger blir brukt på en forsvarlig måte.

Foredlingsindustrien for jordbruk, hagebruk, skogbruk og fiske må utbygges etter faste planer for å skape nye og bedre avsetningsmuligheter for næringenes produkter.

Det må tas opp et intens forskningsarbeid på dette område. Finarsiering av anlegg må om nødvendig lettes ved tilskott av statsmidler.

Den økonomiske politikken etter krigen har ensidig stimulert til reising av storindustri. Det må tas mer hensyn til reising av mindre industritiltak der råstoff, kraftkilder og arbeidskraft er til stede.

Skipsfart og handel.

Det må føres en skipsfartspolitikk som gir vilkår for at denne viktige næringen kan styrke sin stilling i den internasjonale konkurranse. For at Norge fortsatt skal kunne hevde seg som sjøfartsnasjon, må vår skipsfart ikke stilles ugunstigere i konkurransen enn de andre nasjoner gjennom særavgifter og ekstraordinære restriksjoner.

Vareformidlingen fra produsent til forbruker må bli så rasjonell som mulig slik at varene ikke blir unødvendig dyre i utsalg. Bondepartiet mener at detaljregulering av prisene hemmer arbeidet for rasjonell omsetning og lave varepriser.

6. Sosialpolitikken.

Sosialpolitikkens mål er å skaffe hjelp til selvhjelp og hjelp til den som uten skyld er kommet i nød, uten at det svekker viljen til egen innsats.

Uansett yrke og bosted skal alle ha rett til den samme omsorg fra samfunnets side, og de sosiale tiltak som alt er gjennomført må bygges ut i samsvar med dette. Også ved gjennomføring av nye tiltak må likerettsprinsippet legges til grunn.

Folketrygden må gjennomføres snarest mulig. Behovsprøvingen for alderstrygden må oppheves. De gamles boligproblem må tas opp til løsning. Ved siden av gode gamleheimer bør det bygges boliger som er skikket spesielt for gamle.

Helserøkten og sykehusforholdene må bli bedre. Det må skaffes tilstrekkelig sykehusplass for sinnsyke. Åndssvake og epileptikere må sikres en forsvarlig behandling, og det må bli nok opplæringsheimer for vanføre. Utgiftene til dette må overtas av staten.

Edrueligheten.

Arbeidet for å fremme edrueligheten må forsterkes, og det må føres effektiv kontroll med at edruelighetslovene overholdes. Alkoholistforsorgen må overtas av staten. Distriktene skal sjøl avgjøre om handel med rusdrikk skal være tillatt.

Boligkrisen.

Byggerestriksjonene må avvikles.

Det må bli full frihet for alle til å bygge seg sin egen heim.

Egeninnsatsen utenom ordinær arbeidstid må ikke beskattes. Myndighetene må gripe inn mot forhold som gir urimelig fortjeneste i bygningsindustrien.

Statsstøtten til boligreisingen kommer nå først og fremst folk i velstilte kommuner til gode. Bondepartiet går inn for større støtte til boligreisinga i økonomisk svake distrikter.

Vasspørsmålet må løses, og støtten til vassverk må også komme folk i smågrendene og enkeltheimene til gode.

Ferie- og fritid.

Arbeidet til landhusmødrene må gjøres lettere. Husmorvikarordningen må bygges videre ut.

Ferie- og fritidsproblemet for folk i bygdenæringene må løses. I første rekke må husmødrene få en fritid som tilsvarer den ferie som er lovfestet for lønnsmottakere.

Idretten.

Bondepartiet er klar over den verdi idretten har for folket, og vil gi den gode arbeidsvilkår. Målet må være å få all ungdom med i aktivt idrettsarbeid, og idrettsopplæringa må også ta sikte på å utvikle ungdommen til kroppslig arbeid.

Den beste hjelp til idretten og idrettsungdommen er å gi støtte til opparbeiding av idrettsplasser, skibakker, gymnastikklokaler o. l. Idrettslaga eller de enkelte medlemmer bør sjøl skaffe til veie midler, eller utføre arbeid som minst tilsvarer den offentlige støtten. Ved anlegg av idrettsplasser må det så langt råd er nyttes udyrket jord.

7. Kulturpolitikken.

Vårt folks kulturelle utvikling skal føres videre på nasjonal og kristen grunn. Alle tiltak som styrker det åndelige liv i bygd og by må støttes.

Gode heimer er grunnsteinene i et lykkelig samfunn. Det må bygges et moralsk vern imot alt som i skrift og tale truer med å undergrave heimene og familielivet. De kristelige organisasjoners velferds- og skolearbeid blant ungdommen må ikke hindres av statsinngrep. Samarbeidet mellom heim, skole og kirke må utbygges. Kristendomsundervisningen i skolene må styrkes. Gjenreisingen av kirkene i de krigsherjede strøk må påskyndes.

Skolene.

Bondepartiet vil arbeide for en skoleordning som utvikler ungdommen til frie, sjølstendige mennesker med ansvarskjensle, arbeidsglede og vørnad for arbeid og arbeidsplass.

Skolene må dyktiggjøre ungdommen for det praktiske liv, og ungdommen må få utvikle sine evner og anlegg under like skolemessige forhold uansett om de går i praktisk eller teoretisk lei. Utgiftene må fordeles slik at alle kommuner kan by barn og ungdom en god folkeskole og framhaldsskole.

Det må bli samme høve i bygd og by til å bygge ut spesialrom og skolekjøkken.

Det må vises varsomhet med sentralisering av folkeskolen. Sentralisering mot kretsens vilje bør ikke komme på tale.

Framhaldsskolen må bli obligatorisk, og den må bygges ut slik at den gir grunnlag for videre utdannelse.

Lærerutdannelsen må ikke ensidig bygges på studenteksamen.

Folkehøyskolen og ungdomsskolen må beholde sin stilling som almendannende skole og få gode arbeidsvilkår.

Yrkesskolene må utbygges i bygd og by, og i framhaldsskolen må det bli obligatorisk husstellopplæring. Husstellundervisninga må utbygges slik at alle jenter kan få fullgod og rimelig husmoropplæring.

Ungdom som arbeider heime, må få samme støtte til yrkesopplæring som de som kommer inn under arbeidsløshetstrygden.

Presten og lærernes representanter må fortsatt være faste medlemmer av skolestyret med stemmerett.

Norsk mål.

Full jamstilling mellom de offentlige målføre. Fortsatt arbeid for å nå fram til ett norsk skriftspråk.

Fritt åndsliv.

Fritt åndsliv og fri meningsutveksling er et grunnvilkår for et livskraftig folkestyre. Forsøk på ensretting av undervisning, ungdomsarbeid, kringkasting og ånds- og kulturlivet ellers må bekjempes.

Folkeboksamlingene må få større offentlig støtte, og andre tiltak som gir bygdene større del i kulturgodene må få rommelige arbeidsforhold.

Alle folkegrupper må få likeverdig del i de kulturelle samfunnsgodene.

Bondepartiet vil…

bygge Norges framtid på kristendom, frihet og folkestyre

verne individets frihet og rettstrygd -

fjerne lover og forskrifter som strir mot folks fornuft og rettskjensle -

lette skattebyrdene og oppheve samskattordningen -

ta bort omsetningsskatten på de viktigste matvarer -

gå inn for en lav lånerente -

fjerne unødvendige restriksjoner -

skjære ned statens administrasjonsutgifter -

øke bevilgningene til veier, havner og bedre postgang og telefon i bygdene -

gi alle næringer like utviklingsvilkår -

kreve full tollpolitisk jamstelling mellom jordbruket og de andre næringer -

arbeide for utvikling av produksjonsgrunnlaget på de mindre bruk -

opprette et investeringsfond for driftsbygninger i jordbruket -

skaffe skog til skogløse bruk -

opprette et skogreisingsfond for skogfattige distrikter -

støtte arbeidet for bedring av fiskernes arbeids- og levevilkår -

kreve lik rett for alle til samfunnets sosiale omsorg -

skape frihet og lik rett for alle til å bygge egen heim -

arbeide for fritid for husmødre tilsvarende den lovfestede ferie -

støtte alle tiltak som styrker det åndelige liv i bygd og by -

gå inn for å trygge folkets framtid gjennom en sterk og allsidig utbygging av landet -

gi barn og ungdom like muligheter til å utvikle evner og anlegg -