Bondepartiets program - ved Stortingsvalget 1936.

Bondepartiets program -

ved Stortingsvalget 1936

For å gjenreise landets økonomi, minke arbeidsløsheten og skape gode kår, må lønnsomhetslinjen styrkes og utbygges videre, med likestilling mellem alle næringer som mål.

Partiets grunnsyn.

Landets fremtid og vår folkelykke er uløselig knyttet sammen med en utvikling som er grunnlagt og bygget på nasjonal og kristelig grunn, på folkefrihet og folkestyre, på et sterkt rettssamfund, økonomisk samarbeid og social rettferdighet.

Folkestyre, rettssikkerhet og arbeidsfrihet trygges ved en sterk statsautoritet som kan hindre lovbrudd og voldsverk og sette stengsel for de krefter som vil rive ned.

Makt må følges av ansvar i alt styresett. Hver tid skal bære sine egne økonomiske byrder.

Hjem, skole, kirke og kristen moral skal vernes gjennem lov og styringsverk.

Et selvberget bygdefolk i trygge økonomiske kår er det beste vern om vår nasjonale, kulturelle og materielle arv, og det sikreste grunnlag for en jevn og sund samfundsutvikling. Staten må trygge den enkelte mot utbytting og overgrep og skape rettferd og samfølelse mellem alle klasser. Et sterkt og lykkelig samfund kan bare bygges på det nasjonale solidaritetsprinsipp.

Til å gjenreise landets økonomi, minke arbeidsløsheten og skape gode kår, må lønnsomhetslinjen styrkes og utbygges videre, med likestilling mellem alle næringer som mål.

Ungdommen gis bedre høve til å komme i arbeid og skape sig livsstilling. Til det mål må der vedtas en fast plan for bureisingsarbeidet på de store udyrkede vidder. Fortsatt planmessig arbeid for utvidelse av vår nasjonale produksjon.

Ved en målbevisst finanspolitikk må statsutgiftene bringes ned.

Valuta- og pengepolitikken må styrke produksjonsevnen.

Samtidig med at det norske folket støtter arbeidet for fred og forståelse folkene imellem, må forsvarsviljen og forsvarsevnen styrkes til sikring av landefreden og til vern om vår nasjonale frihet og selvstendighet.

Ut fra dette grunnsyn går bondepartiet til valg på følgende program.

Post 1. Valuta og pengepolitikk

Ved rasjonalisering og et enklere styringsverk må de administrative utgiftene ned.

Utgifter til avhjelp av den økonomiske krise og arbeidsløsheten blir opført på et særskilt budgett, som avvikles såsnart forholdene er blitt bedre.

Statsgjelden må ikke økes så nye byrder veltes over på fremtiden.

Valuta- og pengepolitikken vår må føres slik at den hjelper til å gjøre produksjonen lønnsom både til selvforsyning og til utførsel. Lånerenten må ned så langt råd er, og det må fortsettes med avvikling av overforgjeldelsen både offentlig og privat. Effektiv kontroll med kommunenes gjeldsstiftelse.

Toll og skatter

Alle næringer lignes efter samme prinsipp. Utredning av spørsmålet om en omlegning av vårt nuværende skattesystem, bl. a. slik at skatten blir betalt samme året som inntektene blir optjent. Matrikkelskatten bør avvikles.

Bygdene må sikres sine naturlige skattegrunnlag, her under også en rettmessig andel i skatten av de inntekter som landsomfattende virksomheter henter fra den enkelte kommune.

Skattetollen må mest mulig omlegges til vernetoll. Sukkertollen bør nedsettes.

For å jevne ut de økonomiske forhold bør de offentlige lønninger følge prisnivået på de viktigste bruksvarer. De sociale tiltak må gjennemføres slik at de styrker selvhjelpsviljen og ansvarsfølelsen, og skaper større social rettferdighet.

Folketrygden må tas op til løsning såsnart det er råd.

I Norges Bank, i riks- og fylkesskattestyrene, må de fundamentale næringer få den innflydelse som de har rettmessig krav på.

Post 2. Ungdommen og arbeidsledigheten

Ungdommen må settes i arbeid og få levelige vilkår - gjennem bureising, skogbruk, fiske, husflid, småindustri o. s. v. Fastere plan og lettere adgang enn nu til å komme igang med bureisingsarbeid på de store udyrkede viddene.

All statsstøtte til avhjelp av arbeidsløsheten må innordnes i en landsplan og skape grunnlag for varig produktiv virksomhet.

Utbyggingen av våre samferdselsmidler må ta sikte på å fremme arbeidslivet og skape bedre levevilkår overalt i landet, særlig i de avsidesliggende bygder. Ved fordeling av midlene til veibygging bør bygdeveiene få en forholdsvis bredere plass.

Post 3. Ophjelp av landbruket

Hevdelse av den private eiendomsrett og odelsretten.

Fortsatt arbeide for å bygge ut lønnsomhetslinjen i jordbruk, skogbruk og fiskeri, slik at de som arbeider i disse næringer blir likestillet med folk i andre næringer.

Arbeidet med å styrke og utbygge våre omsetningsorganer fortsetter.

Varig effektiv vern om korndyrkningen, med selvberging som mål.

Våre statsmonopoler må gjennem sine innkjøp fremme norsk produksjon.

Vern om landets naturrikdommer til fordel for norske tiltak, norsk kapital og norske arbeidere.

Bureisingsmenn som vil slå sig ned på de store udyrkede vidder får fri jord.

Udyrket jord og dyrkbare skogsarealer i offentlig eie frigjøres og utparselleres til bondebruk.

Rikstilskudd til jorddyrking og bureising må holdes oppe. Med særlig henblikk på nye og mindre bruk må spørsmålet om en bedre ordning av driftskreditten søkes løst. Efterhvert som avviklingen av overforgjeldelsen skrider frem må det søkes hindret at eiendommene blir nedlesset i gjeld.

Spørsmålet om konsesjonsplikt for oprettelse av nye handelsforretninger søkes løst.

Post 4. Skogbruket

Skogen gjenreises og vernes. Avkastningen økes ved støtte til bedre skogkultur og bygging av skogsveier.

Det må tas op et virksomt arbeide for bedring av vilkårene i skognæringer.

Importreguleringen for trelast og tømmer må gjennemføres slik at innførselen ikke kan bli brukt til å presse ned prisene og salgsvilkårene for norsk tømmer.

Målbevisst arbeide for større bruk av norsk brensel og bedre utnyttelse av skogens biprodukter.

Større skogeiendommer på handel blir innkjøpt av staten til fordel for skogløse bruk eller til bygdealmenninger.

Rasjonell viltpleie og fiskekultur slik at bygdefolket i fremtiden kan få større inntekter av fangst og fiske. Den hevdvunne retten til ville bær bør sikres bygdens egne folk.

Post 5. Fiskerinæringen

Ophjelp av fiskerinæringen efter en fastere plan enn hittil.

Gjennem utbygging av Fiskeribanken må der sørges for at fiskeren, - mot pant i eiendom, vegn (sjøbruk) og fangst, - må få billige lån til helt kjøp og vedlikehold av båt, bruk og driftsmidler, og til tilvirking og omsetning av fiskevarer.

Fiskerungdommen må få den samme støtte til å komme igang med egen virksomhet, som den som samfundet vanlig yder en bureisingsmann.

Der det er høve til det må man prøve å hjelpe fiskeren til jordvei ved siden av fiskeriet. Reglene for tilskudd til bureising må i fiskeristrøk tillempes efter forholdene.

Arbeidet for å skape nye markeder og å forbedre de gamle, utenlands og innenlands, fortsetter. Tilstrekkelig bevilgning til bygging av kjøle- og fryseanlegg, og til andre formål som tar sikte på å lette omsetningen i samråd med fiskernes organisasjoner.

I alt arbeid for å komme fiskerinæringen til hjelp må en ha for øie at utviklingen skal gå i den retning at fisket trygges den aktive fisker.

Omsetningen rasjonaliseres slik at en større part av fiskeverdet kommer fiskeren tilgode.

Skulde folketrygden ikke bli gjennemført i en rimelig fremtid, må det innføres særskilt alderstrygd for fiskere.

Post 6. Statsmakten og organisasjonene

Samfundet skal verne den personlige frihet og retten til arbeid som en grunnleggende menneskerett.

Streik i statstjenesten regnes som opsigelse.

Den som hevder bruk av revolusjonære maktmidler må ikke være embedsmann eller militær tjenestemann.

Selvstyre og likestilling for de store næringsorganisasjoner. Statsmaktene må gripe virksomt inn mot organisasjoner som skader samfundets interesser. Det bør tas op til drøftelse hvordan man bedre enn nu kan innordne næringsorganisasjonene i samfundslivet, således at det private initiativ kan oprettholdes.

Post 7. Kristendom og familieliv

Kristendommens verdier i hjem, skole, kirke og folkemoral må vernes gjennem lov og administrasjon.

Som grunnlag for samfundet skal familielivet, også gjennem lovgivningen vernes mot opløsende og nedbrytende krefter. Lettere kår for barnerike familier.

Kristendomsoplæringen skal ha en fremskutt plass i hele almenskolen. Den som offentlig vedkjenner sig et kristendomsfiendtlig livssyn må ikke være religionslærer.

Vår skole skal bygges på arbeids- og kulturlivet i hjemmet, og tilpasses efter landets økonomiske evne.

Barneskolen utbygges med det mål for øie å gi alle barn en likeverdig grunnleggende oplæring. Lettere adgang for landsungdom til den høiere skole. Øket arbeidsoplæring for ungdommen, bl. a. ved husstelloplæring efter endt folkeskole.

Post 8. Norsk åndsliv

Sterkt arbeid for å fremme og verne norsk åndsliv, sed og skikk.

Full likestilling mellem begge skriftsprog.

Fortsatt målbevisst arbeid for å nå frem til ett skriftsprog bygd på de norske målfører.

Post 9. Edrueligheten

Arbeidet for edrueligheten fortsetter.

Effektiv kontroll med at rusdrikklovene overholdes.

Folket skal selv avgjøre om det skal være handel med berusende drikke innen distriktet.

Post 10. Utenrikspolitikk

Arbeidet for å fremme fred og forståelse folkene imellem fortsetter. Vår utenrikspolitikk må mere enn hittil ta sikte på å fremme våre handelsinteresser.

Våre gamle rettigheter og fangstinteresser i polarhavene og langs kysten vår hevdes og vernes.

Post 11. Forsvaret

Forsvaret, bygget på almindelig verneplikt, skal styrkes så langt landets sikkerhet krever det.

På en praktisk og økonomisk måte må man få op igjen distriktsbefalet. Luftvåbenet må vies særlig opmerksomhet.