Bondepartiets program. Valgperioden 1934 - 1936.

Bondepartiets program.

Valgperioden 1934 - 1936.

Vårt folk går iår til valg under alvorligere forhold enn noengang før. Sterke krefter truer med å rive ned det som er bygd op fra ætt til ætt og utfallet av valget kan for lange tider avgjøre om de byggende eller de nedbrytende krefter skal få råderetten i landet.

Bondepartiet ser vårt lands fremtid og lykke uløselig knyttet til en utvikling som er bygd på nasjonal og kristelig grunn - på det samfundsgrunnlag som skaper en sterk stat og trygger den enkeltes frihet og rett.

Vi ser i et selvstendig og selvhjulpent bonde- og bygdefolk det tryggeste grunnlag for en harmonisk og sund utvikling av samfundsforholdene og for vår frihet og nasjonale kultur.

Vi vil, til vern om folkestyre, rettssikkerhet og arbeidsfrihet, uavkortet hevde statens autoritet gjennem lovgivning og ordensmakt og vil fortsette kampen mot de revolusjonære krefter og mot all samfundsopløsende undfallenhet overfor terror og lovbrudd.

Vi vil verne hjem, skole, kirke og den kristne folkemoral gjennem lov og administrasjon.

Vi vil gjenreise landets økonomi, motarbeide arbeidsledigheten og skape arbeidsgrunnlag og gode livsvilkår for vårt folk ved å bygge ut lønnsomhetslinjen i alle næringer.

Vi vil tvinge de offentlige utgifter ned til landets bæreevne.

Vi vil styrke arbeidshug og arbeidsvilje hos ungdommen og skape levevilkår i landet ved støtte til bureising, nydyrking og andre produktive tiltak.

Vi vil føre en valuta- og pengepolitikk som styrker landets produksjonsevne og fortsette arbeidet for å overvinne den komunale og private gjeldskrise.

Vi vil arbeide for fred og forståelse mellem folkene, verne om vår frihet og selvstendighet, styrke forsvarsviljen og trygge landefreden.

På dette grunnlag inbyr vi alle gode krefter til å fylke sig om Bondepartiets program, for i samarbeide å bygge og trygge vårt samfund.

Post 1.

Makt skal følges av ansvar i alt styresett.

Ved streng sparsomhet må budgettene tvinges ned.

Effektiv nedbetaling av statsgjelden.

Løsning og utskiftning av de bundne utgifter så ansvaret følger bevilgningsmyndigheten og slik at kommunene med en rimelig reduksjonstabell og skatteprocent kan skjøtte sine opgaver på forsvarlig måte.

Alle næringer lignes efter samme prinsipper. Bygdene sikres sine naturlige skattegrunnlag.

Forenkling av administrasjonen og færre offentlige funksjonærer. Det påbegynte arbeide med revisjon av tjenestemannsloven fortsetter.

Regulering av de offentlige lønninger så de følger prisindeksen for de viktigste bruksvarer.

De sociale tiltak må bygge på og støtte selvhjelpsviljen og ansvarsfølelsen. Arbeidsledigheten bekjempes ved sterk støtte til bureising, nydyrking og skogkulturarbeide. Forsorgshjelpen kommer under streng kontroll og ydes mest mulig som naturalydelser.

I ledelsen av Norges Bank, i riks- og fylkesskattestyrer sikres jordbruk, skogbruk og fiskeri den innflytelse som tilkommer de fundamentale næringer.

Post 2.

Eiendoms- og odelsretten hevdes. Landets naturrikdommer må bevares for norske tiltak, norsk kapital og norske arbeidere.

Dyrkingsjord som det offentlige eier eller innkjøper til bureisingsformål stilles fritt til rådighet for skikkede bureisingsmenn. Bygdene må få tilbake sine gamle rettigheter i fjellet og brukene få nødvendig skog og havn fra statens og kommunenes eiendommer på rimelige vilkår. Revisjon av jordloven.

Skogen gjenreises og vernes. Den urettferdige beskattning som nu er medvirkende til å ødelegge skogen må ophøre. Effektiv importregulering for utenlandsk trelast, så denne innførsel ikke kan brukes til å trykke prisene og salgsvilkårene for norsk tømmer.

De fundamentale næringers lønnsomhet gjenreises så bønder, fiskere, jordbruks- og skogsarbeidere kan få vilkår som de der arbeider i andre næringer. Bedre vern om korndyrkingen.

Norsk arbeidsliv fremmes ved samarbeide mellem staten og næringsveienes organisasjoner - eventuelt ved offentlig regulering - så vårt bruk av mat, fôr, klær og skogsprodukter dekkes mer av vår egen produksjon.

Statens monopoler må ved sine innkjøp fremme norsk produksjon.

Arbeidet med å bygge ut og styrke våre omsetnings- og samvirkeorganisasjoner fortsetter. Husflid og småindustri støttes.

Skattetollen omlegges mest mulig til vernetoll, under fullt hensyn til likestilling mellem næringene.

Spørsmålet om konsesjon for oprettelse av nye handelsforretninger søkes løst.

Post 3.

Fiskerinæringen fremmes ved fortsatt støtte av fiskernes organisasjonsarbeide, ved faglig oplæring, ved kreditorordning, samvirke og forsikring.

Lov om ulykkestrygd for fiskere utvides til også å omfatte skadebot for sykdom og arbeidsudyktighet forårsaket under arbeidet på sjøen. Spørsmålet om å samarbeide de forskjellige forsikringsformer for fiskere utredes.

Arbeid for nye og styrkelse av gamle markeder vies særlig oppmerksomhet.

Der avsettes størst mulig beløp for å møte kravene om opførelse av ishus-, kjøle- og fryseanlegg i samhøve med landsplanen.

Hjelp til fiskerinæringen må fortrinsvis gis som billig lån til sjøbruk.

Spørsmålet om kontroll med barkestoff og materiell til fiskeredskaper utredes.

Væreierspørsmålet løses. Fiskerne må få kjøpe eller leie den grunn de trenger til sin næring.

Utvidelse av helligdagsfredningen i sildefiskeriene.

I fiskeridistriktene fremmes bureisingen efter regler avpasset for de særlige forhold.

Post 4.

Vår valuta- og pengepolitikk skal ledes slik at den støtter arbeidet for å mildne krisen og arbeidsledigheten ved å skape prisforhold som gjør produksjonen lønnsom både for selvforsyning og eksport.

Ved eventuell stabilisering må kronen legges på et nivå som tjener de fundamentale næringer.

Fortsatt arbeid for lavere rentenivå, og begrensning av rentemarginen.

Den kommunale og private gjeldskrise må overvinnes ved utbygning av garanti- og lånekassene, ved fremme av individuelle gjeldsopgjør og ved avdragsfrihet og rentelettelse, så langt dette kan skje uten undergrave vår kreditt og de levedyktige kredittinstitusjoner.

Omkostningene ved tvangsinndrivelser reduseres.

Post 5.

Retten til å arbeide vernes som en fundamental menneskerett. Arbeidsvillige skal være sikret samfundets vern mot overgrep.

Statsmaktene må gripe effektivt inn overfor organisasjonsmessige overgrep som truer samfundets interesser.

Streik i statens tjeneste regnes som opsigelse.

Hemmelig avstemning under arbeidstvister.

Den som hevder revolusjonære synsmåter må ikke være embedsmann eller militær tjenestemann.

Post 6.

Vår skole skal bygge på hjemmets arbeids- og kulturliv og tilpasses efter landets økonomiske evne. Ungdommen må få øket arbeidsoplæring. Lettere adgang for landsungdommen til den høiere skole.

Kristendomsundervisningen skal ha en fremtredende plass i hele almenskolen. Den som offentlig vedkjenner sig kristendomsfiendtlig livsanskuelse må ikke være religionslærer.

Post 7.

Sterkt arbeid for å fremme og verne norsk åndsIiv, sed og skikk.

Full likestilling mellem begge skriftsprog.

Fortsatt målbevisst arbeid for å nå frem til ett skriftsprog bygd på de norske målfører.

Post 8.

Arbeidet for edrueligheten fortsetter.

Kamp mot smugling og hjemmebrenning og effektiv kontroll med at rusdrikklovene overholdes.

Folket skal selv avgjøre om der skal være handel med berusende drikke innen distriktet.

Post 9.

Kommunikasjonene utbygges og ledes rasjonelt og økonomisk med det mål å fremme landets arbeidsliv, opdyrking og utnyttelsen av våre muligheter.

Arbeidsbudgettene må i første rekke holdes oppe.

Post 10.

Vårt utenriksstyre ledes i fast nasjonal leid.

Handelspolitikken vies særlig opmerksomhet.

Våre gamle rettigheter og fangstinteresser langs vår kyst og i polarhavene hevdes.

Post 11.

Arbeid for fred og forståelse mellem folkene.

Vårt forsvar, bygd på almindelig verneplikt, holdes oppe i den utstrekning landets sikkerhet og interesser krever.

------