Valgprogram · 1930
Bondepartiets program
Bondepartiet · 866 ord
Bondepartiets program.
Bondepartiet ser vårt lands fremtid og lykke uløselig knyttet til en utvikling som er bygd på nasjonal og kristelig grunn, - på det samfundsgrunnlag som skaper en sterk stat og trygger den enkeltes frihet og rett.
Vi ser i en selvstendig og selvhjulpen bonde- og bygdebefolkning det tryggeste grunnlag for en harmonisk og sund utvikling av samfundsforholdene og for vår frihet og nasjonale kultur.
Vi krever Iydighet mot landets lover og vil fortsette kampen mot de samfundsopløsende og revolusjonære krefter.
Vi vil et målbevist økonomisk gjenreisningsarbeide ved å bygge ut lønsomhetslinjen innen alle næringer. Vi vil gi den hjemlige produksjon den stimulans og det vern den trenger og har rettmessig krav på og vil tvinge de offentlige utgifter ned til landets bæreevne.
Samtidig med at vi støtter arbeidet for fred og forståelse mellem nasjonene, vil vi til vern om vår frihet og selvstendighet arbeide for å holde folkets forsvarsvilje våken og ofre det nødvendige for å trygge landefreden.
I forståelse av at det i denne tid er nødvendig, at alle byggende krefter samler sig om vårt folks vitale interesser og under henvisning også til våre tidligere programmer innbyr vi det norske velgerfolk til å fylke sig om dette program:
Post 1.
Staten og kommunene må gå foran i avviklingen av den økonomiske krise som ennu herjer landdistriktene. Ved streng sparsomhet må budgettene tvinges ned, så varige skattelettelser kan gjennemføres.
De offentlige bevilgninger ordnes således at stat og kommune ikke gjensidig binder hinannen.
Den lovbestemte grense for kommunenes skatteprosent må gjøres effektiv og håndheves. Alle næringer lignes efter samme prinsipper.
Administrasjonen forenkles. Antallet av offentlige funksjonærer innskrenkes. Revisjon av tjenestemannsloven.
Forsorgsutgiftene reduseres ved streng kontroll. Ingen som nyder understøttelse av forsorgsvesenet skal kunne ha sete i institusjoner som har rådighet over kommunale midler.
Hurtig avvikling av nødsarbeidet.
Det vedtas en fast plan for nedbetaling av statsgjelden.
I ledelsen av Norges bank, i riks- og fylkesskattestyrer sikres jordbruk, skogbruk og fiskeri den innflydelse som de tilkommer som landets fundamentale næringer.
Post 2.
Landets naturrikdommer må bevares for norsk initiativ, norsk kapital og norske arbeidere.
Jordbruk, fiskeri og skogbruk trygges ved effektive tiltak så bønder, fiskere, jordbruks- og skogsarbeidere kan få vilkår som de som arbeider i andre næringer.
Norsk produksjon fremmes ved samarbeide mellem staten og næringsveienes organisasjoner.
Såvel eksporten som den innenlandske omsetning av jordbruks,- fiskeri- og skogbruksprodukter organiseres - om nødvendig ved lovregler - så produksjonen blir lønnsom og omsetningen formålstjenlig.
Skattetollen omlegges mest mulig til vernetoll, under full hensyntagen til likestilling mellem næringene.
Fortrinsrett for norske råemner. De oprettede monopoler må ved sine innkjøp fremme norsk produksjon.
Samvirket fremmes.
Husflid og småindustri støttes.
Spørsmålet om konsesjon for oprettelse av nye handelsforretninger utredes.
Post 3.
Retten til å arbeide vernes som en fundamental menneskerettighet og arbeidsvillige skal være sikret samfundets beskyttelse mot overgrep.
Statsmaktene må gripe effektivt inn overfor organisasjonsmessige overgrep som truer samfunnets interesser.
Streik i statens tjeneste behandles som opsigelse.
Hemmelig avstemning under arbeidstvister.
De offentlige lønninger reguleres, så en del av lønnen følger prisindeksen for de viktigste bruksvarer.
Post 4.
Hjem, skole og kirke vernes gjennem lovgivningen og administrasjonen.
Kristendomsundervisningen skal ha en fremtredende plass i hele almenskolen.
Den som offentlig vedkjenner sig kristendomsfiendtlig livsanskuelse skal ikke kunne være religionslærer.
Ungdommen må få øket arbeidsoplæring.
Post 5.
Sterkt arbeide for å fremme og verne norsk åndsliv, sed og skikk.
Full likestilling mellem begge skriftsprog.
Fortsatt målbevisst arbeide for å nå frem til ett skriftsprog bygget på de norske målfører.
Post 6.
Arbeidet for edrueligheten fortsettes.
Effektiv kontroll med at rusdrikklovene overholdes. Innførsel av og handel med vin og brennevin underlegges rent statsmonopol
Folket skal selv avgjøre om det skal være handel med berusende drikke innen distriktet.
Post 7.
For at ungdommen kan bli i landet og folkestrømmen ledes til produktivt arbeide gjøres jordbruket lønnsomt jorddyrkning og bureising støttes og de store udyrkede arealer legges under kultur.
Dyrkningsjord som eies av det offentlige eller innkjøpes til bureisingsformål, stilles fritt til rådighet for skikkede bureisingsmenn.
Bureisingsmenn skal være fritatt for beskatning av personlig inntekt ved nybrotsarbeide i de første år.
Bygdene må få tilbake sine gamle rettigheter i fjellet, og jordbrukene få nødvendig skog og havn fra statens og kommunens eiendommer på rimelige vilkår.
Jordloven revideres på grunnlag av vunne erfaringer.
Eiendoms- og odelsretten hevdes.
Gjenreisning av skogen fremmes efter en landsplan. Skogen må vernes også ved at den nuværende overbeskatning bringes til ophør.
Post 8.
Fiskerinæringen fremmes ved faglig oplæring, veed bidrag til samvirke og til fryse- og kjøleanlegg, ved kredittordning og forsikring.
Såvel eksporten som den innenlandske sild- og ferskfiskomsetning støttes så fisket blir lønnsomt og omsetningen formålstjenlig.
Den selverhvervende og fastboende fiskerbefolknings interesser varetas.
Våre fiskeriinteresser i Norskehavet og langs kysten vernes og søkes fullt utnyttet.
Post 9.
Kommunikasjonene utbygges med det hovedformål å fremme produksjonen og avsetningen.
Statens inntekter ved biltrafikken skal gå til vedlikehold og mindre utbedringer av veiene.
Post 10.
Vårt utenriksstyre ledes i fast nasjonal leid.
Våre gamle rettigheter til Grønland og våre fangstinteresser i polarhavene hevdes.
Post 11.
Arbeide for fred og forståelse mellem folkene.
Vårt forsvar bygd på almindelig verneplikt, holdes oppe i den utstrekning landets sikkerhet og interesser krever.
Den som bevislig har revolusjonære synsmåter, må ikke kunne være militær befalingsmann.
------
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10155. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.