Vilje til ansvar. Prinsipp-program Senterpartiet

Vilje

til

ansvar

Prinsipp_program Senterpartiet

FRAMTIDSMÅL

Vårt samfunn er inne i en brytningstid. De store tekniske framskritt i dette århundret har virket inn på hele samfunnsstrukturen og ryddet veien for nye livsformer. Den omformingsprosess som vi i dag er vitne til, går så fort at det er vanskelig, selv på kort sikt, å vite hva resultatet vil bli. Den optimisme som det er all grunn til å møte framtiden med, vil derfor bli blandet med uvisshet.

På den ene siden har vi nedarvede verdier i kristen og nasjonal tradisjon å bygge videre på. Veien står åpen for nye framskritt for hele vår vestlige kultur, og i vår egen kulturelle vekst ligger kimen til øket kontakt med nære og fjerne kulturformer. På den andre siden truer den stadige krigsfaren alt det som er bygget opp gjennom generasjoner. Vår kulturform vil alltid bli påvirket av nedbrytende og oppbyggende impulser, den vil bli et resultat av tautrekkingen mellom ulike livssyn. Dette er naturlig, riktig og gagnlig. Vårt livssyn er at kulturutviklingen skal skje etter den kristne linjen. Arven fra Jerusalem, Aten og Roma må vernes om.

I vårt politiske arbeid må siktepunktet være å bygge et samfunn slik det er best for det enkelte menneske. Dette forutsetter et konkret framtidsmål og en fast politisk handlingslinje. Det må være en hovedoppgave å bygge ut hele landet vårt. Både store og små enkelttiltak skal føre mot en positiv målsetting i samsvar med vårt grunnsyn. Den følelse av avmakt som en hurtig omformingsprosess vil føre med seg må møtes med faste holdepunkter i vårt arbeid og med tro på at utviklingen alltid kan vendes i en retning som er til gagn for menneskene.

Menneskene søker trygghet og vern mot urett. Ved å legge rettferdsprinsippet til grunn for alle våre politiske standpunkt, mener vi å kunne vinne fram til større trygghet for den enkelte.

Vår kirke, kristelige, humanitære, sosiale og andre organisasjoner der nestekjærligheten er en sterk drivkraft, må få gode arbeidsvilkår.

ET SAMLENDE KULTURSYN

I møte med framtiden ønsker vi alle å utnytte våre evner. Vi kan langt på vei dekke kravet til innsikt, kunnskap og innsatsvilje. Vi kan tilføre framtidssamfunnet mer humanitet og hjertevarme. Med vår menneskelige nyanserikdom kan vi forberede et mer harmonisk samfunn enn det vi har i dag. Derfor trenger vi mer enn før et samlende kultursyn.

Kulturlivet blir ofte sett på som et spesialområde som relativt få fagfolk steller med og forstår seg på. Men forholdene er i realiteten at sett i videre sammenheng, må vi regne med at all menneskelig aktivitet, alt som er formet eller påvirket av et menneske med ånd eller hånd, hører med til kulturen. Dermed er det sagt at hvert menneske, uansett yrke, uansett stand og stilling, yter sit tilskudd til kulturutviklingen. Dette er det eneste anvendelige kultursyn i et demokrati. Det er det eneste syn som skaper grunnlag for virkelig bredde og et sunt kulturliv til et folk.

Det er nødvendig i all politisk vurdering, på alle områder i samfunnslivet, å se kulturlivet som en helhet i steden for å se det som utvalgte grupper av spesialkulturer med sterkt immaterielt preg dersom vi skal greie å holde ved like og utvikle vårt demokrati. Dette tilsier at folket selv må bygge opp sin kulturnorm. Denne normen kan ikke og må ikke legges opp av et fåtall eksperter.

Landet vårt har rike kulturverdier. Likevel er de ikke større i internasjonal målestokk enn at de kommer i fare når større og mektigere land byr fram sin høyt teknifiserte massekultur. Dette setter store krav til styrken og kvaliteten i vår nasjonalkultur.

For oss er det naturlig å bygge på nasjonal grunn. Det er bare nordmenn som vil arbeide for norsk kultur, men vi må ta konsekvensen av at ikke noe land i framgang kan være seg selv nok.

Når vi vet at vi står på trygg nasjonal grunn, kan vi mer åpent møte kulturimpulser utenfra. Vår historiske utvikling har rike tradisjoner i så måte. Vi ønsker å føre våre kulturverdier med oss inn i et nyansert europeisk kulturfellesskap.

POLITISKE VIRKEMIDLER

Senterpartiet mener at de oppgaver som ligger framfor oss, vil sette store krav til våre evner. Mange av disse oppgavene kan best løses av enkeltmennesket - enten alene eller i samarbeid med andre mennesker. Andre oppgaver passer det bedre at offentlige organer løser. Det vil alltid være bruk for et nyansert handlingsmønster, men de skapende krefter og den personlige innsatsvilje må få komme til sin rett.

Senterpartiet mener det er viktig å komme fram til en mer harmonisk oppgavefordeling innen den offentlige sektor. Vi går inn for en ny og klarere funksjonsdeling mellom staten, fylket og kommunene. Det må heller aldri være tvil om ansvarsdelingen.

På bakgrunn av utviklingen i det siste og de uheldige tendenser som kan registreres, finner Senterpartiet det riktig å sette fram et d e s e n t r a l i s e r i n g s p r o g r a m. Vi vil fram til et samfunn med mest mulig like vilkår for alle, og ser det som verdifullt at et land som vårt har en spredd bosetting. Vi vil derfor desentralisere næringslivet, opplæringen, kapitalen og makten, for på den måten å styrke samholdet og innsatsviljen i folket.

SENTERPARTIET OG STYRINGSVERKET

Vårt styringsverk må bygge på demokratiske prinsipper. Det er folket selv som gjennom sine valgte representanter skal ha den avgjørende makt i samfunnet. Denne grunntanken må ikke undergraves, og kampen for det reelle demokrati er alltid aktuell.

Her i landet seiret folkestyret gjennom formannskapsprinsippet og parlamentarismen, og har senere stått sin prøve i fred og ufred. Vi har en dyr arv å få med oss inn i framtidssamfunnet. Men det er en arv vi hele tiden må fornye.

For Senterpartiet er det en primær oppgave å fornye demokratiet - å gi det reelt innhold.

Det demokratiske styringsverket må fylle strenge krav. Samfunnet blir mer og mer komplisert, og på alle områder skjer det en spesialisering. Slik er det også innen styringsverket, der det er bruk for eksperter til å klarlegge samfunnsproblemene og til å gi rettledning om politiske løsninger. Men fullgode løsninger på enkeltspørsmål kan det bare bli når løsningene har sin naturlige plass i en større sammenheng. Den fulle nytte av den hjelp ekspertene kan yte, vil en derfor få bare når enkeltløsningene blir innpasset i helheten. Denne innpassingen er det de folkevalgte organer som skal foreta.

Vi har et styringsverk som er demokratisk utformet, men dette styringsverket må få reelle funksjoner som trygger demokratisk vekst i framtiden. Dette kan gjøres ved at folket viser vilje til samfunnsansvar gjennom aktiv bruk av sine konstitusjonelle rettigheter. Vi ser det som naturlig at styringsverket stimulerer folket til å nytte seg av disse rettighetene. Vi ser det som like naturlig at styringsverket er basert på en folkemening som bygger på inngående kjennskap til det som skjer i samfunnet. Det må være høve for folk å gjøre seg kjent med det som ligger til grunn for administrative avgjørelser og vedtak i folkevalgte organer. Senterpartiet mener at folkets rett til å gi uttrykk for sin mening må sikres. Ingen sak er i seg selv for komplisert til å bli lagt fram for folket.

Senterpartiet mener at styringsverket har tre hovedfunksjoner i samfunnet vårt.

1. Det er et rettsorgan - en demokratisk organisme som sørger for likhet for loven. Domstolene må derfor sikres den nødvendige autoritet, samtidig som høvet til fri rettshjelp blir utvidet.

2. Sikre en samfunnsutvikling i pakt med rettferdighetsfølelsen. Mennesker og samfunnsgrupper som av en eller annen grunn er satt tilbake i utviklingen, må sikres høve tii en trygg tilværelse. Styringsverket skal gripe regulerende inn i utviklingen dersom hensynet til individet eller viktige samfunnsinteresser tilsier det.

3. Sikre en god forfatningspolitisk utvikling. Dette kan gjøres ved å gi de folkevalgte organer reell innvirkning. Senterpartiet vil ha en bedre balanse mellom sentrale og lokale styringsorganer. Målet må være å nå fram til et desentralisert styringsverk.

Senterpartiet og Stortinget

Et sterkt og ansvarsbevisst Storting er en garanti for folkestyret. Stortinget har gjennom Grunnloven, parlamentarisme og tradisjon fått lovgivende og bevilgende makt. Stortingets reelle maktstilling står og faller med Stortingets egen vilje til ansvar. Det må alltid være et klart ansvarsforhold mellom Storting og Regjering.

Den enkelte stortingsrepresentant må få den eksperthjelp han trenger, og tilgang til det grunnmateriale som er nødvendig for å få fullt kjennskap til de saker han arbeider med.

Senterpartiet mener at det i framtiden vil være nødvendig å styrke kontakten mellom stortingsrepresentantene og velgerne. Dette vil medføre reformer i arbeidsordningen i Stortinget.

Senterpartiet går inn for oppløsningsrett. Dette sammen med utvidet høve til rådgivende folkeavstemning i viktige saker kan gi trygghet for at Stortinget til enhver tid handler i samsvar med folkeviljen.

Senterpartiet og det kommunale selvstyre

I pakt med de beste tradisjoner i norsk demokratisk politikk har Senterpartiet alltid stridt for det kommunale selvstyret og vil fremdeles gjøre det. Vi ønsker et levende folkestyre i de sentrale organer, men ser det like viktig at det kommunale selvstyre er en realitet.

Ut fra tanken om et desentralisert styringsverk og enkeltmenneskets rettigheter og plikter i et demokrati, finner Senterpartiet det nødvendig å holde streng vakt om selvstyret i kommunene og å styrke dette selvstyret. Enkeltindividet må få avgjørende innvirkning på utformingen av det lokale miljøet. Her ligger det beste høvet til å realisere viljen til samfunnsansvar.

En sterk sentral maktkonsentrasjon er en fare for det kommunale selvstyret. Utviklingen på dette området i de siste tiårene mener Senterpartiet har vært uheldig. Derfor blir det en primær oppgave å gi kommunene en friere status i styringsverket. I samband med dette må den økonomiske stilling i kommunene styrkes. Dette bør skje ved en omfattende revisjon av inntekts- og utgiftsdelingen mellom staten og kommunene. Så lenge det er så stor ulikhet i næringsgrunnlaget i kommunene, vil det bli bruk for et skatteutjamningssystem. Det må likevel være et klart mål å styrke hver eneste kommune gjennom en videre utbygging av næringslivet.

Senterpartiet mener det er viktig å sette kommunene i stand til å bli effektive utbyggings- og administrasjonsenheter.

Fylkeskommunen

Det interkommunale samarbeidet som har utviklet seg gjennom fylkeskommunen, bør fortsette. Senterpartiet mener at fylkeskommunen fremdeles bør være en sekundærkommune, og at fylkestinget blir sammensatt av de fremste tillitsmenn i primærkommunene.

Senterpartiet og organisasjonene

I vår tid inntar organisasjonene en sentral stilling i samfunnslivet. Vi har en mengde humanitære og ideelle organisasjoner som kanaliserer aktivitetstrangen til mange mennesker, og som utfører et verdifullt skapende arbeid for samfunnet. Senterpartiet mener at det alltid må være høve for mennesket til å drive en slik aktivitet på frivillig grunnlag.

I det moderne samfunnet finner vi også ulike interesseorganisasjoner. De spiller en viktig forfatningspolitisk rolle. Senterpartiet mener at organisasjonsretten må være fri og lik for alle næringer og yrker, og må ikke bli krenket med politiske eller andre overgrep. Interessemotsetninger må så langt råd er, løses ved frivillige drøftinger og avtaler. Når dette ikke fører fram; og det heller ikke foreligger særlig lovhjemmel til å avgjøre stridsspørsmålene, må det være høve til tvungen mekling når viktige samfunnsinteresser er truet.

SENTERPARTIET OG ÅNDSLIVET

Kjennemerket på et fritt åndsliv er gjensidig toleranse og respekt for ulike livssyn. Men dette fritar ikke menneskene fra å ta standpunkt til viktige spørsmål på åndslivets område. Når mening står mot mening, vil vi få en brytning som ofte resulterer i at nye åndsverdier blir skapt. Vi må alltid være klar over at mange mennesker får sitt utgangspunkt i ulike verdisystemer, men vi må også være klar over at åndsutviklingen må skje i frihet under ansvar.

Utviklingen innen åndslivet er personlig utfoldelsemed fri individuell skaperevne. Men offentlige organer kan og bør komme inn i bildet med stimulerende tiltak, og for å ivareta verdier som ellers ville gå tapt. Senterpartiet tar konsekvensen av dette. Norsk språk og litteratur må få høve til å hevde seg på et kvalitativt grunnlag. De ulike kunstarter må, om nødvendig med direkte støtte fra det offentlige, sikres en framtid i landet vårt.

Senterpartiet og skolepolitikken

Likeverdige utdanningsvilkår for alle, uten hensyn til bosted, yrke, økonomisk bakgrunn eller sosial status, er en menneskerett. Senterpartiet vil i sin politikk gå inn for å gjøre denne menneskeretten til en realitet. Så langt det er mulig og så hurtig det går an, vil vi ta bort de stengsler som ulike geografiske og økonomiske forhold ennå setter.

Senterpartiet går inn for en utbygging av den 9-årige skolen, og ser utbyggingen av en likeverdig folkeskole over alt i landet som et ansvar som hviler på hele samfunnet. Oppgaven på lang sikt blir å nå fram til en skoleordning som bygger på det beste i norsk skoletradisjon og som samtidig er i pakt med de krav framtiden vil stille. De distrikter som har de dårligste skoleforhold, må gis prioritet når det gjelder skoleutbygging. Økonomisk svake kommuner må få slik støtte av staten til investeringer og drift at de kan makte å bygge ut og holde oppe en fullverdig grunnskole.

Når det gjelder organisering av folkeskolen, er det mange menneskelige hensyn vi har plikt å legge sterk vekt på. Senterpartiet mener det må vises stor varsomhet med sentralisering i grisgrendte strøk. Avgjørelsen bør her ligge hos den enkelte kommunen uten press fra sentrale instanser. Det må tas hensyn til de geografiske forhold i landet. En må prøve å unngå for lang kjørevei og innkvartering av skolebarn. Dette er særlig viktig å ta hensyn til for barneskolen.

I tiden framover vil flere og flere ungdommer søke utdanning utover grunnskolen. Vårt differensierte samfunn setter store krav til den enkelte når det gjelder allmennutdanning, fag- og yrkesutdanning. Senterpartiet går inn for en distriktsvis utbygging av de videregående skoler, slik som gymnas, tekniske skoler, yrkes- og fagskoler. Både ut fra et demokratisk rettferdssyn og av lokaliseringspolitiske hensyn vil Senterpartiet gi all ungdommen et variert skoletilbud som kommer alle distrikter til gode på like vilkår.

Senterpartiet ser det som en viktig samfunnsoppgave å bygge ut et skolesystem som tar hensyn til elever med ulike handikap, og som derfor vil få lite nytte av undervisningen slik den blir lagt opp i barne- og ungdomsskolen.

Det har stor samfunnsøkonomisk verdi å legge til rette særlige undervisningsformer for de elevene som har så sterke lærevansker at de ikke kan følge undervisningen i barne- og ungdomsskolen fordi de er døve eller har sterkt nedsatt hørsel, er blinde eller har sterkt nedsatt syn, har små evner, eller har tale-, lese- eller skrivevansker, og for barn og ungdom med atferdsvansker. Senterpartiet ser det derfor som en stor og viktig oppgave å bygge ut spesialskolene slik at de kan fylle sin plass i et differensiert samfunn. Frittstående skoler har sin livsrett i et demokratisk samfunn. De kan fylle en plass i et ellers bra utformet skoleverk. Senterpartiet går inn for at forholdene mellom staten og de private videregående skoler blir fastlagt i lovs form.

Senterpartiet går inn for rimelig geografisk fordeling av utdanningsinstitusjonene på høgskole- og universitetsnivået. Vår konkurranseevne og vår evne til å hevde oss mellom andre nasjoner vil i større grad enn før være bundet av tilgangen på høyt kvalifisert arbeidskraft på det akademiske plan. Forskningen er av grunnleggende verdi for samfunnsutviklingen og må derfor få gode arbeidsvilkår.

De vansker som geografiske og økonomiske forhold kan skape for mange ungdommer som vil skaffe seg utdanning, må overvinnes med en hensiktsmessig låne- og stipendordning.

All opplæring og utdanning har en menneskelig egenverdi som en aldri må se bort fra. Siktemålet for utdanningssamfunnet må ikke bare være å gjøre menneskene mer dyktige og verdifulle, ut fra de krav et moderne samfunn setter, men like mye å utvikle karakteren og frigjøre personligheten, og dermed gi grunnlag for et rikere menneskelig samliv i det hele. Vårt skole- og utdanningsverk må ikke bli en ny klasseskapende faktor. Opplæring og utdanning må bygge på det enkelte mennesket sin egenart og personlige integritet.

Det vil være en viktig oppgave å finne den rette balansen mellom allmennutdanningen og spesialutdanningen. Den etiske og oppdragende side ved allmennutdanningen må bygges på de verdier vi har i vår kristne kulturarv, på vårt nasjonale særpreg, og de demokratiske idéer vår samfunnsordning hviler på. Toleranse og åndsfrihet er grunnleggende prinsipper i et demokratisk samfunn, som også må prege vårt skoleverk.

Fysisk fostring

Et samfunns framtid vil alltid være avhengig av innsatsviljen og yteevnen til enkeltmennesket. Gode helseforhold og fysisk høg standard i folket vil øke yteevnen på alle områder. Senterpartiet mener at dette er hensyn som det må legges større vekt på i framtiden. Den fysiske fostring må få bred plass i alle skoler. Den aktivitetstrang som barn til vanlig har, må få utløsning gjennom lek og idrett og følges opp med kunnskap om de kroppslige funksjoner. Like viktig er det at ungdommen får fullverdig arbeidsteknisk opplæring og interesse for å styrke kroppen gjennom arbeid, sport og ferdsel i skog og mark. På arbeidsplassene, i verkstedene og på kontorene bør det finnes fram til passende former for mosjonsidrett. Kommunene bør få kvalifiserte konsulenter (instruktører) som kan hjelpe til med de praktiske opplegg og gi nødvendig rettledning. De som av en eller annen grunn er fysisk handikappet, må få bedre høve til å trene opp fysisk og psykisk styrke, slik at de får tro på seg selv og blir i stand til å innpasse seg i arbeidslivet.

SENTERPARTIET OG SOSIALPOLITIKKEN

Den sosiale trygghet samfunnet er i stand til å gi det enkelte mennesket, er avhengig av vår økonomiske evne. Nye sosiale framskritt bør derfor komme som et resultat av økonomisk framgang i landet. Et hvert menneske kan best realisere sine evner og anlegg i trygge og harmoniske forhold. Det er en sosialpolitisk oppgave å sørge for at det blir vilkår for en slik trygghetsfølelse.

Senterpartiet setter seg som mål å øke grunntryggheten for hele folket. Derfor vil partiet se det som sin første oppgave å føre hjelp fram til dem som har det vanskeligst. Det er dessverre slik at den allmenne økonomiske framgangen i det siste ikke har nådd fram til alle folkegrupper, og det har dermed oppstått et sosialt skille som er et velferdssamfunn uverdig.

Senterpartiet vil gjennom sin sosialpolitikk appellere til samfølelse. Vi stiller oss solidarisk med de svake og krever solidaritet av de sterkere i arbeidet for å styrke de svake. Dette er et hovedprinsipp vi aldri kan vike fra.

Senterpartiet har gjennom store saker som barne-, alders- og enketrygden gode tradisjoner i moderne sosialpolitikk. Det er derfor nå naturlig å følge opp med kravet om økt grunntrygghet for alle.

Dette synet vil Senterpartiet også legge til grunn for sin stilling til innføringen og den videre utformingen av folkepensjonen.

Trivsel i samfunnet

Den menneskelige trivsel er en sterk vekstfaktor i et samfunn. Dette å trives i sitt yrke, på den daglige arbeidsplassen, i hjemmet og i samværet med medmennesker gir en lykkefølelse som ikke kan verdsettes høyt nok.

Senterpartiet vil gjennom sitt arbeid for større likhet i de sosiale og økonomiske forhold mellom de forskjellige yrkesgrupper og mellom de forskjellige distrikter i landet, ta de politiske virkemidler i bruk for å skape trivsel. Vi ser det også for svært viktig å øke boligbyggingen, slik at alle kan få en skikkelig bolig og dermed en bedre ytre ramme for et godt hjem. Senterpartiet ser hjemmet som den fundamentale samfunnsenhet. Gode hjem, der kjærlighet og samfølelse er drivkraften, er det som kan gi vårt folk karakter og livsstandard. Hjemmet fyller en samfunnsfunksjon som ingen annen hverken kan eller bør overta. Vernet om hjemmet må derfor alltid være en sentral politisk oppgave.Det er viktig å komme fram til mer rasjonell boligbygging her i landet for å få en bedre utnytting av byggekapasiteten. På dette området må det settes i gang mer forsking. Kommunene må settes økonomisk i stand til å tilrettelegge boligfelt der det er behov for det. De midler som Husbanken disponerer, må i første rekke gå til dem som trenger det mest. En aktiv edruskapspolitikk er også et middel til å bygge opp et lykkeligere samfunn. Det må gis grundig opplysning om skadevirkningen ved alkoholmisbruk. Denne opplysningsvirksomheten må komme sterkt inn i skolene, i kringkasting og fjernsyn. Avholdsorganisasjonene må få støtte til arbeidet sitt, og staten må drive en avgiftspolitikk som bremser alkoholmisbruket. Det må føres effektivt tilsyn med at rusdrikklovgivningen blir respektert over alt.

SENTERPARTIET OG DET ØKONOMISKE LIV

Det er vår evne til å nytte ut de naturlige produksjonsvilkår vi har, som er avgjørende for vår økonomiske standard. Trass i vanskelige geografiske og klimatiske forhold har Norge verdifulle ressurser som kan gi grunnlag for økonomisk vekst. Vårt folk har vist innsatsvilje under de ulike livsforhold. Og det vil bli enda viktigere enn før å kvalifisere arbeidskraften. En god utdanning både i praktisk og teoretisk retning er et vilkår for å kunne utnytte fullt ut de naturgitte vilkår vi har til sjøs og til lands.

Senterpartiet mener at her er arbeidsoppgaver nok for alle i dette landet, og at alle kan sikres arbeid. Vilkåret er da at vi arbeider for en næringsstruktur som passer best under våre forhold. Det vil kreve tilpassingsevne og pågangsmot og det må satses på personlig initiativ. Det vil likevel bli bruk for statlig innsats i næringslivet på forskjellige områder. Særlig viktig er det at staten stimulerer næringslivet i økonomisk svake strøk i landetenten som direkte medinteressert i næringstiltak eller med økonomisk støtte. Den viktigste statsoppgaven på dette området er likevel det tilretteleggende arbeidet med utbygging av kommunikasjoner, undervisning, kraftforsyning, planleggings- og rettledningstjenesten m. m.

Pris- og lønnspolitikken

Den økte konkurransen som vårt næringsliv vil få utenfra, må møtes med en økonomisk politikk som styrker vårt eget næringsliv. Siden det er vår produksjon som gir det økonomiske grunnlaget, må inntekts- og prisnivået til en hver tid være i samsvar med vår produksjonsevne og ikke komme i utakt med de land vi har handelsforbindelse med. Pris- og inntektsoppgjørene må knyttes til en produksjonsindeks og ikke ensidig til konsumprisindeksen. For å nå større prisstabilitet og holde kroneverdien oppe, må det etableres et tillitsfullt samarbeid mellom styresmaktene og organisasjonene i arbeids- og næringslivet. Inntektsoppgjøret må bygge på en realistisk vurdering av velstandsutviklingen som alle har den samme rett til å få del i.

Kapitaltilgang

Det er i stor grad kapitaltilgangen som avgjør hvor hurtig vi kan bygge ut landet og hvilken styrke vårt næringsliv skal få, og Senterpartiet vil legge stor vekt på dette.

Senterpartiet vil også legge stor vekt på den verdi som ligger i privat sparing. Egenkapitalen i norsk næringsliv må styrkes. Dette kan skje gjennom bedre skatte- og avskrivningsregler og forskjellige sparestimulerende tiltak for bankinnskudd og avsettinger til investeringsformål.

Senterpartiet ser det som en viktig oppgave å stimulere spareviljen i folket. Men da må sparerne bli sikret mot verditap. Det må arbeides med å finne fram til nye spareformer.

I arbeidet med å bygge ut vårt næringsliv trengs det også utenlandsk lånekapital. Men denne kapitalen må ikke få en særstilling framfor den norske, og er først nødvendig når det ikke lar seg gjøre å skaffe nok kapital i landet. Utenlandsk deltakelse i norsk produksjonsliv må holdes under kontroll med en fast konsesjonslovgivning slik at det tjener norske interesser. Senterpartiet legger stor vekt på at vi ikke mister råderetten over viktige deler av våre naturressurser og vårt produksjonsliv.

Banksystemet

Det private banksystem med sparebanker og forretningsbanker spredt rundt i landet vil være hensiktsmessige serviceinstitusjoner for næringslivet og personlige forbrukere. I mange strøk av landet vil det bli bruk for sterkere distriktsbanker enn det vi har i dag. Ved siden av private banker og kredittinstitusjoner vil stats-bankene kunne fylle en viktig funksjon. Det vil alltid være samfunnsoppgaver som faller utenfor det naturlige arbeidsområde til det private bank- og kredittsystemet, ikke minst når det gjelder risikopreget kapitalinnsats i økonomisk svake strøk. Statsbankene bør i sitt arbeidsopplegg ta sikte på en kapitalspredning til de strøk som særlig er blitt skadelidende ved den kapitalkonsentrasjonen som har gått for seg. Til slike formål må statsbankene få en tilstrekkelig stor utlånsramme.

Skattepolitikk

Det er realistisk å regne med at skattenivået her i landet vil ligge relativt høyt. Det er etter forholdene et dyrt land å bygge ut, og kravet om offentlig innsats vil bli stor når en alltid må ha de rent menneskelige hensyn for øyet i alt utbyggingsarbeidet.

Det må tas i bruk skatteformer som ikke skiller mellom store og små driftsenheter i næringslivet, og som gjør det mulig å spare opp til styrking av egenkapitalen. Den personlige skattelegging må bygge på evne-prinsippet. Eiendomsskatten bør bortfalle, og progresjonen i formuesskatten til staten bør kunne avvikles. Hovedgrunnlaget for den direkte skattlegging må være inntekten.

Skattesystemet må forenkles. En eventuell omlegging til mer indirekte skatt må skje etter en grundig gransking av virkningen en slik omlegning vil ha for den enkelte skatteyter og for næringslivet. Det må legges vekt på å få et nært sammenfallende skattesystem i de nordiske land. Skatte- og avgiftspolitikken må ikke nyttes til å samle opp kapital på statens hånd.

Senterpartiet vil arbeide for større likhet i den kommunale skattleggingen og sette som mål en lik reduksjonstabell for alle kommuner. Dersom den indirekte skatt til staten skulle øke, må dette følges opp med nye skatteoverføringer til kommunene.

Distriktsutbyggingen

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave i norsk næringspolitikk å arbeide fram mot en næringsstruktur som høver for dette landet og som best mulig kan gi grunnlag for trivsel i samfunnet. Et sterkt konsentrert næringsliv vil redusere vår evne til å utnytte de naturressursene vi har, samtidig som folkeopphopingen skaper alvorlige trivselsproblemer. Der det skjer en sterk folkeuttynning, vil resultatet ofte bli bygdesamfunn som visner bort.

Senterpartiet mener det er viktig at vi her i landet finner frem til vårt eget mønster for en naturlig næringsstruktur.

Det er grunn-næringene, landbruk og fiske, som har gitt grunnlaget for bosetning i de fleste bygder. Disse næringene vil også i framtiden bli hovednæringene i mange bygder og vil ha stor samfunnsverdi. Derfor må en styrking av grunnæringene gå inn som en viktig del i distriktsutbyggingen. I tillegg til dette må næringsgrunnlaget utvides med nye og livskraftige tiltak slik at det ute i distriktene kan opprettholdes en bosetning som landet er tjent med og som kan gi grunnlag for fullgode sosiale forhold.

Et vellykket utbyggingsarbeid vil kreve sterk offentlig medvirkning. I første rekke må kommunikasjonene bygges ut. Skoleordningen må gjøres fullgod, både når det gjelder grunnskolen og den videre utdanning. Ungdommen bør få en yrkesopplæring mest mulig i det miljø hvor de skal gjøre sin arbeidsinnsats. Det vil trenges stor kapasitet fra offentlige kredittinstitusjoner og over statsbudsjettet.

Det vil være verdifullt å få distriktssentra rundt i landet. Men disse må bygges ut i takt med de serviceoppgaver som må løses for omlandet. Det må således gjennomføres en parallell utbygging av større sentra, mindre bygdesentra og ellers enkelttiltak rundt i distriktene. Personlig tiltaksevne og latente evner må få utløsning ubundet av geografisk beliggenhet.

Et slikt utbyggingsprogram må gjennomføres i nært samarbeid med de lokale folkevalgte organer. Utbyggingsarbeidet bør bygge på gjennomdrøftede planer. Særlig er det viktig at utviklingen av større og mindre sentra er godt planlagt på forhånd, slik at en får en rasjonell utnyttelse av de disponible områder og økonomiske ressurser. De lokale folkevalgte organer må komme aktivt med i dette planleggingsarbeidet og må ha det avgjørende ord når det gjelder plasseringen av nye sentra og den funksjon disse skal tjene. Det vil da bli nødvendig med teknisk, faglig og økonomisk hjelp til kommunene. Kommuner som er for små til å holde oppe en godt utbygd teknisk etat, må få den hjelp de trenger utenfra.

Utbyggingsavdelingene i fylkene må knyttes nærmere til fylkestingene og yte kommunene støtte i planleggingsarbeidet.

Positive enkelttiltak i utbyggingsområdene skal ha samme rett til faglig og økonomisk hjelp som tiltak i lokale sentra. Dette må være et ufravikelig prinsipp i alt utbyggingsarbeid for å holde oppe et harmonisk bosetningsmønster i landet.

Senterpartiet kan ikke være med på et utbyggingsprogram som fører til avfolking av bygder og grender som med samfunnets hjelp kan bli livskraftige. Det vil bli en viktig oppgave i framtiden å lette pressproblemene i de store sentra, og i den sammenheng vil også de spredde utbyggingstiltakene få sterk positiv virkning.

Samferdselen

Det vil være helt avgjørende for styrkingen av næringslivet i distriktene at kommunikasjonene blir bygd ut i takt med moderne samferdselskrav. Parallelt med utbedringen av de store trafikkårene som knytter landsdelene sammen, må de mindre tilførselsårene på sjø og land settes i stand og utvides. Det vil være i samfunnets interesse å innføre et transportavgiftssystem og et fraktregulativ som fører til en sterk utjamning av transportutgiftene innenlands. Ferjesambandet er en del av vegnettet og skal ikke koste mer å trafikkere enn en annen vegstrekning.

Senterpartiet mener veiutbyggingen i landet er så viktig at ekstraordinære finansieringsmåter utenom de ordinære statsbudsjettene bør komme på tale.

Det må bygges ut et nett av småflyplasser med sterk prioritering for de veifattige strøk i landet.

Senterpartiet og industripolitikken

Industrien i vårt land er sammensatt av små, mellomstore og større driftsenheter. Senterpartiet mener at dette er en industristruktur som også i framtiden høver i vårt land. På mange områder er det en tendens til større enheter, men dette kan ikke uten videre være normgivende for en ansvarlig industripolitikk. Senterpartiet ser det som et mål på lengre sikt å få en industristruktur der samspillet mellom de ulike enheter får komme til sin rett. Det helt nærliggende mål på bakgrunn av den aktuelle situasjon er å arbeide for tiltak som særlig styrker de små og mellomstore bedrifter for å gi disse like gode vilkår som mange av de større bedriftene.

Senterpartiet vil gjennom sin industripolitikk gjøre en effektiv innsats også på det distriktspolitiske området. I utbyggingen av landet, der det gjelder å utnytte naturrikdommene, ser vi det som en hovedoppgave å få et bedre samspill mellom industrien og de andre næringene, og mellom by og land. Skal industrien være konkurransedyktig, må kapitalspørsmålet løses. Senterpartiet vil gå inn for at de lokale kredittinstitusjonene blir satt i stand til å yte den nødvendige kreditt. Kredittpolitiske restriksjoner fra statens side må ikke redusere de lokale kredittinstitusjoners evne til å løse lokale oppgaver. Når nye bedrifter blir planlagt, er det viktig å få samsvar mellom størrelsen på bedriftene og folkegrunnlaget i de aktuelle distrikter. Målet må være å unngå større svingninger i bosetningsstrukturen.

Senterpartiet ser det også som en forutsetning for en heldig industriutvikling at kraftlinjenettet blir hurtig utbygd. Det må bli likestilling mellom distriktene når det gjelder tilgangen på elektrisk kraft. På denne måten, og ved utbyggingen av kommunikasjonene, kan staten stimulere til en mer nyansert distriktsvis industristruktur. Dessuten kan bygging av verkstedlokaler i offentlig eller halvoffentlig regi være en god løsning i mange distrikter som trenger flere arbeidsplasser.

Senterpartiet og det industrielle demokrati

Senterpartiet mener det er av stor samfunnsmessig betydning at det eksisterer dype fellesinteresser mellom de ansatte, lederne av bedriftene og eierinteressene. Det industrielle demokratiet må bygge på dette faktum og på erkjennelsen av at motsetningsforholdene kan løses i et tillitsfullt samarbeid mellom partene. I den framtidige organiseringen av bedriftene vil vi gå inn for å øke medansvaret til alle som arbeider i bedriftene. Dette vil føre til større menneskelig trivsel og større økonomisk effektivitet.

Senterpartiet mener derfor:

1. at kontakten mellom de samarbeidende partene bør økes ved at produksjonsutvalgsystemet blir utvidet til også å gjelde mindre og mellomstore bedrifter. Senterpartiet finner det riktig at de ansatte får høve til seg imellom å velge et råd som med jamne mellomrom kan møte styret for bedriften til gjensidig konsultasjon. En bedre intern informasjonsvirksomhet vil innebære en økt demokratisering.

2. at bedriftene, ved å satse sterkt på rettferdige avansementsforhold for de ansatte, fører demokratiseringen videre i riktig retning. Lederne for bedriftene må gi de ansatte høve til å søke videregående utdanning i den grad dette er mulig. I forbindelse med dette bør det innføres en avtalefestet permisjonsrett. Senterpartiet ser videre utdanning av de ansatte innen industrien som en viktig del av det framtidige utdanningssamfunnet. Det offentlige kan og bør gjennom sin allmenne skolepolitikk medvirke til et bedre demokrati på arbeidsplassenekanskje spesielt ved å styrke den avansementsmessige undervisningen.

3. at en viss overføring av reell utøvende myndighet til de ansatte styrker det demokratiske elementet innen bedriftene. Vi mener det er av avgjørende verdi at denne overføringen skjer på et plan der de ansatte har både evne og vilje til økt medvirkning. Senterpartiet mener det er viktig at forskningen omkring dette spørsmålet blir intensivert.

Senterpartiet og landbruket

Landbruket vil også i framtiden være det viktigste næringsgrunnlaget i de fleste bygdene. En aktiv landbrukspolitikk vil således være en framskrittsvennlig politikk. Vi ser disse grunn-næringene som livskraftige og sunne elementer i framtidssamfunnet. Senterpartiet mener at det i første rekke er disse næringer som kan tjene til å holde opp en spredd bosetning, noe som vil lette vanskelighetene i "pressområdene" og samtidig gjøre det mulig med en sterk utnyttelse av våre naturressurser.

Matvaresituasjonen i verden tilsier at det ikke vil være nok bare å holde oppe jordbruket som næring i Europa og i vårt land. Dette er for trang målsetting. Dersom en skal kunne møte de økende matvareproblemene i verden, må jordbruket sikres en sterk ekspansjon i tiden som kommer. Det vil også bli satt krav til norsk jordbruks produksjonsevne. Senterpartiet mener at vi i tillegg til størst mulig selvforsyning av jordbruksprodukter her i landet, også bør gå inn for eksport av jordbruksvarer som vi har særlige vilkår for å produsere. Vi bør også ved vurderingen av størrelsen på norsk matvareproduksjon ta forsvarsmessige hensyn.

Hovedgrunnlaget for norsk landbruk må være en selveiende bondestand i trygge økonomiske kår. Jord, skog og andre grunnarealer og grunnrettigheter bør eies og drives av private som bor i bygdene. Nye driftsmåter og nye næringer som turistnæringen o.l. må ikke endre dette eierforholdet. Konsesjonsloven må heller ikke uthules slik at bygdene mister disse verdier.

De som har sitt yrke i jord- og skogbruk, må få samme vederlag for sitt arbeid som folk i andre yrker, og de må sikres sin rettmessige del av de sosiale og kulturelle goder. Senterpartiet vil arbeide for å styrke den økonomiske bæreevne til de enkelte bruk, og i dette arbeidet legge til grunn et helhetssyn for utnyttelsen av grunnarealene og grunnrettighetene på hver enkelt gård. Støttebruk og bruk som har spesielle vanskeligheter er ofte svært verdifulle for bosettingen og må sikres en rettmessig del av velstandsutviklingen. Næringen må få større trygghet ved klart opptrukne og politisk bindende retningslinjer. På samme måten som for andre næringer, har samfunnet plikt til å yte hjelp til å vinne over de vanskeligheter som nødvendige strukturelle forandringer i næringen fører med seg. Senterpartiet mener at det ligger en stor nasjonalverdi i å holde oppe og øke den dyrkede jorden i landet. Ut fra dette syn må det være riktig å hindre unødvendig ødeleggelse av dyrket mark. Lite produktiv eller uproduktiv jord bør i større grad enn nå brukes til industri- og boligbygging.

Senterpartiet vil gå inn for at handelspolitiske avtaler o. l. som gjelder jordbruksprodukter, ikke kommer i stand før virkningen for norsk jordbruk er klarlagt.

Fiskeripolitikken

Norge har rike tradisjoner å bygge på når det gjelder fiskerinæringen. Men det har også i denne næringen gått for seg strukturelle forandringer i det siste. Omstillingsprosessen er svært kapitalkrevende, men må bli fulgt opp dersom vårt land skal kunne dra den fulle nytte av de rike råstoffkilder vi har adgang til. Den høye gjennomsnittsalderen på fiskerne i dag og den dårlige rekrutteringen av yngre krefter, er et vink om at næringen er i fare.

Senterpartiet mener det er viktig at fiskerne når fram til en sterkere faglig og økonomisk samling med en koordinering av næringens sosiale og økonomiske interesser.

Fiskerinæringen vil alltid være en risikopreget næring. Dette må også komme til uttrykk i inntektsnivået i dette yrket, og det må tas hensyn til i skattereglene, slik at de gode år ikke fører til en urimelig hard beskatning sett på lengre sikt.

For å kunne hevde oss som fiskernasjon og for å gjøre fiskerinæringen til en trygg og sikker næring i framtiden, må det settes i gang omfattende tiltak for å styrke næringen på kortere og lengre sikt. Fiskeridirektoratet må utvides med en økonomisk avdeling som til enhver tid har full oversikt over de økonomiske forholdene i næringen og som tar seg av markedsanalyser og støtter opp om markedsføring, reklametiltak i utlandet o.l.

Fiskerfagskolene må utvides med linjer for videreutdanning, og det må bygges ut et høgskoleverk også for denne næringen.

Forskningen innen de forskjellige deler i næringen må få bedre vilkår. Dette gjelder forskning i båtbygging, redskap, driftsmåter, produksjon, omsetning og grundigere havforskning. Forskningsresultatene må bli tilgjengelige for alle innen næringen.

Det er bosetningen langs kysten som har gjort det mulig å utnytte de rikdommer som finnes i sjøen og i fjordene. Denne bosetningen må også i framtiden holdes oppe så langt råd er om disse råstoffkildene skal kunne nyttes fullt ut. Men et vilkår for å holde oppe denne bosetningen er en sterk veiutbygging som også kreves for en rasjonell omsetning av produktene. Så vanskelige som reiseforholdene nå er i kyststrøk, må det vises stor forsiktighet med sentralisering av skoleverket. Disse strøkene må i første rekke tas hensyn til i distriktsutbyggingen. En sterk folkeuttynning langs kysten vil sette landet tilbake som fiskeri- og sjøfartsnasjon, og et slikt nasjonalt tap vil Senterpartiet forebygge.

Det vil i årene framover bli nødvendig at staten støtter opp om fiskerinæringen med årlige tilskudd, og sørger for kapitaltilførsel for å sette fiskerflåten i den stand rasjonelle driftsformer krever.

Skipsfart og handel

Når det har lykkes for Norge å holde en rimelig valutabalanse, så har vi vår handelsflåte å takke for det. Det vil være nokså avgjørende for vår utenriksøkonomi også i framtiden at vi har en konkurransedyktig skipsflåte. Vilkårene ligger godt til rette i så måte. Vi har tradisjon på sjøen og en sjømannstand som kan hevde seg. Nye konkurranseforhold og omlegging av skipsfartspolitikken i andre land kan gjøre det nødvendig med statlige særtiltak for å styrke konkurranseevnen til den norske flåten. Særlig viktig er det å få skatteregler som har ekspansiv virkning for næringen. Senterpartiet mener at det her gjelder vitale interesser for norsk næringsliv og økonomi, og at det må føres en framsynt skipsfartspolitikk for å holde oppe en effektiv og konkurransedyktig handelsflåte.

En effektiv vareomsetning er en viktig del av næringslivet vårt. Varehandelen er en videreføring av produksjonen fra fabrikkstadiet og ut til forbrukerne. Også på dette området har det vært en tendens framover mot stadig større handelsenheter. Senterpartiet ser det slik at det er bruk for store omsetningsledd. Men hele vår nærings- og bosetningsstruktur tilsier også at vi fremdeles må ha enheter med ulik størrelse. Store og små handelsnæringer må få arbeide under like vilkår. Senterpartiet går inn for skattemessig likestilling mellom den private handel og omsetningsformer som bygger på aksjeprinsippet. Vi ser det videre som svært viktig at varehandelen i landet vårt primært blir værende på norske hender. I sammenheng med den økende varehandelen vil kravene til merkantil utdanning stige. Det offentlige må medvirke til at denne opplæringen blir tillagt stor nok vekt.

SENTERPARTIET OG INTERNASJONALT SAMARBEID

Vårt land har fra gammelt av hatt et sterkt samkvem med andre land. Vi har på den måten fått verdifulle kulturimpulser utenfra og styrket vårt nasjonaløkonomiske grunnlag. Det må heller ikke i framtiden føres en isolasjonspolitikk som setter oss utenfor det store folkefellesskapet. Men vi har plikt til å sørge for at det internasjonale samarbeid vi er med på, får slik utforming at det samsvarer med vårt demokratiske grunnsyn og vår nasjonale selvstendighetsfølelse. Et vilkår for at vi kan yte noe verdifullt til andre i slikt samarbeid, er at vi rendyrker demokratiet i vårt eget land og at vi på beste måte forvalter de verdier vi som nasjon har å ivareta.

Det må også for vårt land være en hovedoppgave i internasjonalt samarbeid å gjøre vårt til å sikre fred mellom nasjonene og større forståelse mellom menneskene. Vår aktive medvirkning til å gjøre F.N. til en effektiv fredsfremmende organisasjon må fortsette. Det er også vår plikt i fredens tjeneste å yte hjelp til utviklingslandene. Denne hjelpen bør ytes i slik form at hjelpen blir mest mulig effektiv. I tillegg til aktiv deltakelse i multilaterale hjelpeprogram må det legges vekt på å økt støtte til bilaterale tiltak. Gjennom arbeidet som misjonsselskapene har utført er det lagt et godt grunnlag å bygge videre på. Dette arbeidet må også intensiveres ved hjelp av tilskudd av offentlige midler.

Den hjelp vi er i stand til å yte de fattige landene bør så langt råd er være hjelp til selvhjelp. Fredskorpsarbeidet er en hjelpeform som må bygges videre ut.

Norge må også være med på de økonomiske samarbeidstiltak i Europa. Gjennom vårt medlemskap i EFTA bør Norge gå inn for et samarbeid og en samordning mellom denne organisasjonen og EEC. Slik som andre land som er med i disse organisasjonene plikter vi i dette samarbeidet å arbeide for likevekt mellom ytelser og motytelser for vårt land. Vår egen nasjonale suverenitet mener Senterpartiet er så viktig for oss som folk at når det kan bli tale om avgrensninger på dette området bør det legges fram for folket i valg.

SENTERPARTIET OG FORSVARET

Oppgavene til et norsk forsvar må være å hindre overgrep mot freden. Denne oppgaven mener Senterpartiet er så viktig at vi er villige til å ta de økonomiske løft et sterkt og effektivt forsvar av landet krever. Forsvaret må settes i stand til å yte sterkest mulig motstand mot en eventuell invasjon og å holde oppe en trygg vakt- og varslingstjeneste. En kan ikke regne med at Norge alene kan greie seg mot en overmektig fiende i krig men vi har heller ingen rett til å regne med hjelp utenfra dersom vi ikke selv vil gjøre en innsats for å forsvare landet.

Forsvaret må organiseres og bygges ut slik som det er best tjent med under norske forhold. Senterpartiet mener at et sterkt hjemmevern har sin naturlige plass i et norsk forsvar. Denne forsvarsgrenen må i framtiden få en langt sterkere plass i det samlede forsvar enn nå. Det opplæringsarbeidet som blir gjort i skytterlagene må også verdsettes på linje med andre militærøvelser og må få arbeide under lettere økonomiske kår.

Ved en systematisk gjennomført og alltid ajourført analyse av forsvarssituasjonen må det gjøres klart hvilke bevilgninger som trengs til de forskjellige forsvarsgrener. Det må sørges for en effektiv utnytting av forsvarsbevilgningene. Tjenestetiden må utnyttes best mulig og legges opp slik at soldaten blir gjort fysisk og mentalt skikket til toppytelse.

Gjennom opplysningsarbeid og på annen måte må det arbeides opp en sterk forsvarsvilje i hele folket.

Norge må fremdeles være med i det vestlige forsvarssamarbeidet og fylle de plikter som dette samarbeidet pålegger oss. Under de nåværende forhold og så langt vi kan se framover vil det ikke være riktig å innføre kjernefysiske våpen i vårt forsvar i fredstid og heller ikke vil fremmede militærbaser på norsk jord gjøre landet tryggere. Det er de konstitusjonelle styremakter som til enhver tid skal vokte på landets sikkerhet og de har rett og plikt til å ta stilling til aktuelle forsvarstiltak som gitte situasjoner skulle tilsi.

Senterpartiet mener det er en viktig del av vårt totalforsvar at vi holder oppe en sterk beredskap. Sivilforsvaret må gjøres effektivt. Landet bør ha brennstofflager i tilfelle blokade. Vi bør også ha matvarer og driftsmidler til matvareproduksjon på lager.