Valgprogram · 1965
FORNYELSE - STORTINGSVALGPROGRAM 1965 NORGES KOMMUNISTISKE PARTI
Norges Kommunistiske Parti · 2 150 ord
NKP
FORNYELSE
STORTINGSVALGPROGRAM 1965
NORGES KOMMUNISTISKE PARTI
Alle partier taler i dag om fornyelse i politikken og hevder at nettopp de representerer denne fornyelsen. Partienes tale om fornyelse gjenspeiler folkets behov for en ny politikk. Men hva slags fornyelse vil de enkelte partier sette ut i livet, og hvilken fornyelse er det som trenges?
Betydelige framskritt er gjort i Norge i etterkrigsåra. Disse framskrittene er et resultat av det arbeidende folks innsats og av den kamp som er ført av hele arbeiderbevegelsen og alle framskrittskrefter. Men framskrittene svarer ikke til dagens behov og til de muligheter som er skapt ved den tekniske og økonomiske utvikling. Skjevhetene i det norske samfunn er på mange måter blitt enda større. Det som er oppnådd hviler også på usikker grunn.
Årsaken er at et lite mindretall har makten i det økonomiske liv i samfunnet vårt og nytter den til fremme av sine snevre profittinteresser. Og det er ikke tatt avgjørende skritt for å bryte denne udemokratiske konsentrasjon av økonomisk makt.
Det er h e r det trenges en ny kurs, en fornyelse i politikken.
Den fornyelse de borgerlige partier taler om vil bety at storkapitalen får enda friere spill. Det innebærer et økonomisk og sosialt tilbakeslag for arbeidsfolk. Det vil være en hindring for videre framskritt og stimulere til reaksjonære framstøt. Norges Kommunistiske Parti ser det derfor som en felles oppgave for det arbeidende norske folk å hindre et slikt utfall av valget at det blir grunnlag for en borgerlig koalisjonsregjering.
Regjeringen har ført en vaklende politikk og stadig gitt etter for presset fra storkapitalen. Dette har åpnet veien for at de borgerlige partier under Høyres ledelse nå ser en mulighet for å overta også regjeringsmakten. Den fornyelse Arbeiderpartiet taler om innebærer intet brudd med den hovedlinje som er fulgt fra Regjeringen i forholdet til storkapitalen.
Tida er inne til store framstøt for utvidelse og fornyelse av demokratiet i landet vårt. Herredømmet over samfunnsutviklingen må legges trygt i folkeflertallets hender. Det må føres en politikk som begrenser storkapitalens makt og har et klart sosialistisk perspektiv.
Det er en s l i k fornyelse i politikken som trenges. Norges Kommunistiske Parti vil sette all sin kraft inn for en slik sosialistisk fornyelse!
Et levende folkestyre
De arbeidende mennesker får stadig erfare at de har liten eller ingen innflytelse på store avgjørelser som griper inn i arbeids- og lønnsforholdene og andre deler av deres liv.
Det er dypt umoralsk at en liten krets store kapitalister har råderetten over finanskildene og over store bedrifter, over hvor det skal produseres, over de som produserer og over hva som skal produseres. Denne fåtallige krets har også en avgjørende innflytelse i landets politiske liv. På alle samfunnslivets områder trenges i dag et utvidet demokrati som aktiviserer folket så det i stadig sterkere grad kan være med å bestemme når viktige avgjørelser skal tas.
De ansatte må få virkelig innflytelse på sine arbeidsplasser og medbestemmelsesretten må bli en selvfølgelig rett i arbeidslivet.
Folkets egne valgte organer, Storting og Regjering, må få full mulighet til å avgjøre alle spørsmål som er vesentlig for folkets liv og landets vekst. Det er da nødvendig at storbankene og andre finansinstitusjoner overtas av staten. Storting og Regjering må ha adgang til utvidet investeringskontroll og andre økonomiske reguleringer. De store industriforetak må stå under samfunnets ledelse.
Også i stat og kommuner må folkets aktive medvirken og innflytelse styrkes. Valgordningen må bli rettferdig så Stortinget får en sammensetning i samsvar med stemmegivningen i hele landet. Folkeavstemning og oppløsningsrett grunnlovfestes.
Prisene under samfunnets kontroll
Den sterke prisstigningen undergraver familienes økonomi og skader trivselen i hjemmene. Mens monopolene gjennomfører sin egen prispolitikk uten kontroll, har myndighetene drevet igjennom en rekke tvangsoppgjør for lønnstakerne som ytterligere har forverret prisstigningens virkninger for disse.
Det må føres en politikk for å få prisene under samfunnets kontroll. Om Storting og Regjering er villig til å bruke de nødvendige virkemidler kan en sikre både full sysselsetting og hindre inflasjon. De fullmakter prisloven gir må tas i bruk og inflasjonsutviklingen stanses ved direkte regulerende tiltak, rettet først og fremst mot monopolene og de store bedriftene.
Også jordbrukerne har fått sine inntektsoppgjør diktert. Alle lønnstakere i by og på land, småbrukere og fiskere, må sikres sin demokratiske rett til selv å være med og bestemme prisen på sitt arbeid. Uten maktbud ovenfra må de ha rett til å bruke den makt og innflytelse som deres organisasjoner har for å sette igjennom sine krav.
Den rivende tekniske utvikling med rasjonalisering og automasjon skaper usikre forhold for bedriftenes ansatte. Oppsigelser, nedlegging av bedrifter eller omfattende omlegging av produksjonen og flytting av bedrifter forekommer ofte. Arbeidsplassene trues i økt grad, også under høykonjunktur. Samfunnet må gi varig garanti for hvert arbeidsført menneskes rett til arbeid. Loven om forbud mot oppsigelser innføres påny og 40-timers uke må bli lovfestet.
Utbyggingen av de industrifattige distrikter
Betydelige områder av landet er tilsidesatt i den økonomiske utviklingen. Det er en av de mest åpenbare skjevheter i dagens Norge og dypt urettferdig overfor deler av befolkningen, som bys dårligere levevilkår enn andre. Men det betyr også et stort tap for samfunnet som helhet. Det er en sentral, nasjonal oppgave å rette opp denne skjevheten. Landets ressurser må settes inn etter en samlet plan for løsningen av denne oppgaven. Det kan bare gjøres ved at staten bruker de nødvendige virkemidler for å sikre investeringskapital til industri og annen utbygging i distriktene. Både regulering av investeringer og kredittgivningen, og direkte statlige investeringer kreves.
Industrireisingen kan skje både gjennom direkte samfunnsmessige investeringer og i privat regi. I samsvar med oppgaven å demokratisere det økonomiske liv bør større industrioppgaver løses ved direkte samfunnsmessige tiltak, som må planlegges godt, men ikke spennes i en tvangstrøye av kortsiktige lønnsomhetskalkyler etter privatøkonomisk mønster. De samfunnsmessige hensyn må veie sterkest. Mange mindre industrioppgaver i distriktene vil det i dag være hensiktsmessig å overlate til private som sikres kreditter.
Løsningen av distriktsproblemene er ikke bare spørsmål om industrireising, bedring av kommunikasjonene og utbygging av sentra med skoler og servisinstitusjoner. Det kreves også en jordbrukspolitikk som skaper gode og trygge arbeidsplasser for de arbeidende jordbrukere. Finansieringsordningene må bli enklere og lettere og prisene på jordbrukets produkter må sikre en rimeligbetaling for arbeidsinnsatsen på bruket. Tilsidesettelsen av de små og mindre bruk når det gjelder støttetiltak må oppheves, Staten må også regulere prisene på driftsmidler for jordbruket og fremme hensiktsmessige samvirkeforetak.
Fiskeripolitikken må tilsvarende ta sikte på å sikre inntekts- og arbeidsforholdene for de aktive fiskere, og verne deres eiendomsrett til båt og redskap. Den tekniske utvikling må komme fiskerne selv til gode. Fiskersamvirket må utbygges og støttes. Det må utvides til også å omfatte selve fangsten. Gjennom samvirke og offentlig støtte til dette, må de arbeidende fiskere selv kunne dra nytte av de store båter og moderne redskap.
Rettferdig skattepolitikk
Det må foretas en omlegging av hele skattepolitikken, basert på at skatter, avgifter og trygdepremier i langt større grad skal betales av de virkelig store inntekter og foretak. Ved beskatningen må det skilles mellom arbeidsinntekt og arbeidsfri kapitalinntekter og avanser. Progresjonen legges opp slik at den rammer de arbeidsfrie inntekter sterkt uten å ramme vanlig arbeidsinntekt.
Årlig blir milliardbeløp unndratt fra beskatning. Det må gjennomføres en skjerpet kontroll som effektivt kan komme skattesnyteriet til livs.
Omsetningsskatten er i dag en hård belastning, særlig for familier med vanlige eller lave inntekter. I stedet for ytterligere overgang fra direkte skatt til omsetningsskatt, må denne form for beskatning tas opp til ny vurdering med sikte på en omlegging som sikrer en sosialt rettferdig skattefordeling. Spørsmålet om å legge omsetningsskatten på første ledd må igjen tas opp og i første omgang må den fjernes på matvarer.
Arbeidsgivernes premietilskudd til trygdene og folkepensjonen må i større grad knyttes til produksjonsresultatet og ikke til lønnsutbetalingen. Med den nåværende ordning veier disse tilskudd særlig tungt for arbeidskrevende foretak, mens de sterkt kapitalintensive bedrifter slipper billig. Kommunene må fritas for tilskudd til statlige trygde- og pensjonsordninger.
Nye sosiale og kulturelle framskritt
Sikker start for de unge
Samfunnet må sikre all ungdom uansett bosted og sosiale og økonomiske forhold like muligheter til å skaffe seg utdannelse etter evne og interesse. Stipend- og studielønn-ordninger må derfor utvides betydelig.
Hele undervisningsstellet må utbygges slik at det tilfredsstiller de moderne krav. Grunnskolen skal gi allmenndannelse lik for alle og den 9-årige enhetsskolen utbygges slik at den gir alle - uansett linjedeling - muligheter til hvilken som helst videregående utdannelse.
Statens innsats for å utbygge videregående skoler av praktisk og teoretisk art må økes fortsatt.
Økt sosial boligbygging
Boligproduksjonen må økes til minst 40000 nye boliger årlig og holdes på et så høyt nivå at de unge kan få bolig uten å måtte stå i årelange køer når de gifter seg.
Utlånsrammen i statens boligbanker må økes for å sikre en tilstrekkelig boligbygging. Det må holdes fast ved en lav rente i disse banker og gis lånevilkår som sikrer at bokostnadene holdes på et sosialt forsvarlig nivå. Rentefrie stønadslån opprettholdes og gitte nedskrivningsbidrag innfordres ikke.
Trygghet for de gamle og uføre
Gjennomføringen av folkepensjonen er en av de mest betydningsfulle saker som nå nærmer seg virkeliggjørelse. En må ved starten sikre seg mot unødvendige skjevheter. Alle uføre og gamle- også de som nå har nådd eller nærmer seg aldersgrensen - må få full del i bedringene som folkepensjonen tilsikter. Ingen må holdes utenfor fordi de er "for gamle" når loven trer ikraft.
Overgangstiden til full folkepensjon kan oppnås, kortes ned til høyst 10 år. Det er mulig uten økt premiebelastning. Andre offentlige oppgaver må ikke sinke gjennomføringen av denne store sosiale reformen.
Få land har så høy pensjonsalder som Norge. Aldersgrensen må senkes slik at rett til alderspensjon nås ved 65 år.
Kulturliv og forskning
Alle grener av kulturlivet og forskningen må gis langt større bevilgninger. Økonomiske vansker må ikke hemme den kulturelle utvikling og føre til senkning av kvalitetskravene.
Fritid og friluftsliv
Landets naturherligheter bør være hele folkets eie. Høvelige offentlige friluftsarealer må sikres ved kysten, i skogen og i fjellet.
Norge og freden
I løpet av den siste menneskealder har vi opplevet to verdenskriger med store tap og lidelser for menneskene. Faren for en ny verdenskrigs som vil bli ført med atomvåpen og bety tilintetgjørelse av store deler av menneskeheten, hviler over oss. I denne situasjon er det ethvert folks plikt å sette alle krefter inn til vern om freden. Norges Kommunistiske Parti vil arbeide for en vesentlig reduksjon av uttellingene til militære formål, for at det gjøres slutt på deltakelse av fremmede tropper i militærøvelser på norsk område og for at anlegg opprettet for å tjene fremmede lands militære styrker legges ned. Avvisningen av atomvåpen på norsk jord må kategorisk gjelde under alle forhold.
Norge må med all kraft motsette seg videre atomopprustning og avtaler om multilaterale NATO-atomstyrker, som betyr spredning av atomvåpen uansett hvilken form de gis. Norge må bidra til en løsning av det tyske spørsmål ved å anerkjenne at det består to tyske stater og ved å ta klar avstand fra enhver gjenreisning av tysk militarisme og enhver tanke om revansje og grenseendring.
Den største og nærmeste oppgave er å medvirke til å skape et traktatfestet, atomvåpenfritt Norden som et skritt på veien til liknende ordninger gjennom hele Europa og i verden ellers.
Norges medlemsskap i NATO beskjærer vår selvstendighet og fører til medansvar for de store NATO-makters imperialistiske politikk. Norges Kommunistiske Parti vil sette all kraft inn for å frigjøre Norge fra NATO-medlemsskapet og hindre at landet innlemmes i andre overnasjonale blokkdannelser som begrenser det norske folks selvbestemmelsesrett.
Det Storting som nå skal velges får høve til å avgjøre om Norge i 1969 skal nytte den traktatfestede rett til å tre ut av NATO. Norges Kommunistiske Parti går inn for at denne adgang til utmeldelse nyttes og at det holdes folkeavstemning om spørsmålet før Stortinget treffer sin avgjørelse.
Norge må bli et alliansefritt og nøytralt land og sammen med våre nordiske naboland gjøre Norden til et nøytralt område. Uhemmet av stormaktsinnflytelse vil et slikt Norden kunne yte en stor innsats for fred og mellomfolkelig forståelse.
Samtidig vil landets økonomiske ressurser kunne nyttes til fredelige formål, både til utbygging av Norge og utviklingen av økonomisk tilbakeliggende land. Inntil en allmenn og kontrollert nedrustning er gjennomført, må Norge opprettholde et nasjonalt forsvar for nøytraliteten, bygget på folkevæpning og lokalforsvar, og under utnyttelse av landets naturlige forutsetninger.
Norges Kommunistiske Parti vil arbeide for at Norge tar initiativ for å fremme avspenning og nedrustning. Norge må utvide samkvemmet med de sosialistiske land og de nye stater i Afrika og Asia. I FN må Norge arbeide for å styrke denne organisasjonen som et redskap for samarbeid mellom alle folk, basert på anerkjennelse av de enkelte lands suverenitet.
_____
Norges Kommunistiske Parti har i dette programmet fortalt hva partiet vil gå inn for i den stortingsperioden vi står foran. En gjennomføring av en politikk i samsvar med dette program vil bety en virkelig fornyelse av norsk politikk, den fornyelse som vår tid krever:
EN SOSIALISTISK FORNYELSE
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10139. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.