Valgprogram · 1961
Arbeidsprogram for Norges Kommunistiske Parti
Norges Kommunistiske Parti · 4 227 ord
Norges Kommunistiske Parti
ARBEIDSPROGRAM
Vedtak på X landsmøte 17.-19. mars 1961.
VEDTAKENE
PÅ
NORGES KOMMUNISTISKE PARTIS
LANDSMØTE
Oslo, 17.-19. mars 1961
Arbeidsprogram for Norges Kommunistiske Parti
FREDEN ER I DAG DET VIKTIGSTE AV ALT !
Vitenskapens og teknikkens utvikling muliggjør veldige materielle og kulturelle framskritt for hele menneskeheten. Satt inn i fredens og framskrittets tjeneste kan vitenskapen og teknikken fri folkene i alle land fra frykt og nød. Men vitenskapen og teknikken kan også brukes til tilintetgjørelse og utslettelse av menneskeheten. Valget står i dag mellom fredelig sameksistens mellom statene eller uoverskuelige ødeleggelser.
I atomalderen er det en livsbetingelse for folkene i alle land å hindre en ny verdenskrig.
Krig er ingen uunngåelig naturkatastrofe, ikke noe som er nedlagt i den menneskelige natur. Krigen har i dag sin rot i det kapitalistiske system, i jakten etter utbytningsområder og stadig større profitt.
Men i dag er fredens krefter de sterkeste i verden. Den sosialistiske verden, kolonifolkene som bryter undertrykkelsens lenker og folkemillionene som i alle land kjemper for freden - utgjør tilsammen en uovervinnelig kraft. Ved felles innsats kan de hindre en ny verdensbrann. Nå kan menneskehetens gamle drøm om en verden uten krig og militarisme bli til virkelighet.
Norges Kommunistiske Parti ser det som en hovedoppgave å kjempe for at Norge gir sitt bidrag til å fremme avspenning i verden og til å trygge freden for vårt folk og for alle folk!
Norsk fredspolitikk må ha sin rot i våre nasjonale tradisjoner, vår egen selvstendighetskamp og frigjøringskampen mot den tyske nazisme. Det norske folks historie viser at det er et fredselskende folk, som aldri i moderne tid har deltatt i aggresjon mot noe annet folk.
NATO-politikken er et brudd, ikke bare med tradisjonell norsk nøytralitet, men med hele denne vår nasjonale tradisjon. Den har ført oss opp i forpliktende solidaritet med kolonimaktene, med fascistiske regimer og med storkapitalens interesser i verdenspolitikken. Den har ført oss opp i våpenbrorskap med dem som overfalt Norge i 1940 og i motsetningsforhold til de folk som i dag kjemper fredens, frihetens og den nasjonale selvstendighets sak. Gjennom NATO er Norge blitt underordnet den amerikanske imperialisme.
Norge er i dag - etter over 25 års arbeiderpartistyre - fortsatt et kapitalistisk land. Gjennom den militære og økonomiske blokkpolitikken er Norges økonomiske liv sterkt knyttet til og underordnet internasjonale truster og monopoler. I Norge, som i de andre kapitalistiske land, er det storkapitalen som rår. Dens sammenslutninger, de store banker og finansinstitutter, rederier og industrikonserner, behersker landets økonomiske liv og har det virkelige herredømme. Deres makt er økt betydelig i årene etter frigjøringen.
Det arbeidende norske folk har gjennom sin kamp - i pakt med tradisjonene fra 1814 - vunnet verdifulle demokratiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle framskritt. Storkapitalens økende makt er en stadig trusel mot disse framskritt og mot folkestyret i vårt land. Får utviklingen fortsette som nå, kan det koste oss vår fred og selvstendighet.
Stadig nye lag av vårt folk kommer i sterk motsetning til storkapitalens profittinteresser og dens Libertas-politikk. Hele det arbeidende folk - arbeidere og funksjonærer, bønder, fiskere og sjøfolk, håndverkere og små næringsdrivende, åndsarbeidere, husmødre og ungdommen - har helt andre interesser enn storkapitalen.
Den politikk, som er ført av Regjeringen og Stortingets flertall, har imidlertid gitt storkapitalen stadig friere hender. Pengemakten er blitt sterkere. Denne utviklingen må stanses!
Ikke pengemakten, storkapitalen, men folket skal rå her i landet.
Først i et sosialistisk samfunn kan folket få det fulle herredømme. Men betydelige demokratiske framskritt kan kjempes igjennom mens kapitalismen ennå består som system. Derfor er den viktigste oppgaven i norsk samfunnspolitikk i dag å skape en bred front av folkets flertall for å begrense storkapitalens makt, bryte ned dens herredømme i det økonomiske og politiske liv, fornye og utvide folkestyret på alle samfunnslivets områder, trygge og bedre folkets levevilkår materielt og kulturelt.
Først når Storting og Regjering - under aktiv medvirkning av det arbeidende norske folk og dets organisasjoner - gjennomfører en slik politikk, vil vi ha et levende folkestyre og en virkelig arbeiderregjering. Først da kan det tales om trygghet.
Norges Kommunistiske Parti ser det som en hovedoppgave i vår tid å arbeide for en slik vending i landets politikk.
Norges Kommunistiske Parti kaller på alle gode krefter i vårt folk til aktiv innsats for en slik ny politikk, for vern om Norges nasjonale selvstendighet, for avspenning og fred.
Ut fra dette syn vil Norges Kommunistiske Parti gå inn for gjennomføringen av følgende arbeidsprogram:
1. ET NØYTRALT NORGE
Vårt lands fred og uavhengighet trygges ved at Norges nøytralitet gjenopprettes og garanteres av stormaktene.
Norge må ut av NATO !
Ingen fremmede våpen eller soldater på norsk område. Norge må hindre at norsk land-, sjø- eller luftterritorium nyttes av andre lands styrker.
Atomvåpen må aldri bli plasert på norsk område !
Nedskjæring av militærutgiftene og forkortelse av den militære tjenestetid.
Vårt mål er fullstendig avskaffelse av alt militærvesen. Inntil det kan skje, opprettes et nøytralitetsvern som svarer til vårt folks naturlige forutsetninger.
Norges Kommunistiske Parti vil videre arbeide for:
Et atomfritt Norden, garantert av stormaktene.
Oppløsning av alle militærblokker.
Nedleggelse av alle militære baser på fremmed jord.
Forbud mot produksjon av alle kjernefysiske våpen og ødeleggelse av alle slike våpenlagre.
Støtte til kolonifolkenes frigjøringskamp.
Anerkjennelse av Den tyske demokratiske republikk.
De Forente Nasjoner må bli et organ for fredelig samarbeid mellom alle land og folk og ikke tjene som redskap for noen maktblokk.
Nedrustning og avrustning under full internasjonal kontroll
2. TRYGGING AV DEN NASJONALE SELVSTENDIGHET
Den norske Grunnloven slår fast at Norge skal være fritt og selvstendig.
Fremmede makter søker å bryte ned vår selvstendighet, og reaksjonære kretser i vårt land er, nå som før, villige hjelpere for dem.
Det er av grunnleggende betydning for vårt folks frihet og selvbestemmelsesrett:
- at norsk utenrikspolitikk ikke binder landet til militære, økonomiske - eller handelspolitiske blokker, der andre land kan presse oss inn på en linje i strid med vår oppfatning og våre interesser.
- at vi ikke godtar en overføring av våre rettigheter som selvstendig stat til "overnasjonale organer".
- at vi styrker og utvikler det lovverk som skal gi landets myndigheter full kontroll med den utenlandske kapital og dens hjelpere her i landet.
3. FORSVAR OG UTVIDELSE AV DET POLITISKE DEMOKRATI
Det norske folk må forsvare de demokratiske rettigheter det har erobret gjennom flere generasjoners kamp.
Valgordningen endres slik at partiene får full forholdsmessig representasjon i Stortinget. Adgang til oppløsning av Stortinget og utskriving av nye valg når folket forlanger det. Retten til folkeavstemning grunnlovfestes.
Det kommunale selvstyre vernes og utbygges. De økonomisk svake kommuner hjelpes i større utstrekning enn nå. Fylkeskommunene omlegges etter demokratiske prinsipper. Direkte valg til fylkestinget etter forholdstallsprinsippet.
Den offentlige forvaltning demokratiseres. Rettssikkerhet,presse- og talefrihet trygges. Unntakslovene og overvåkningspolitiet avskaffes.
Fascistiske organisasjoner, krigspropaganda, antisemitisme og racediskriminering forbys ved lov.
4. STORKAPITALENS MAKT MÅ BRYTES
For å begrense og bryte det økonomiske fåmannsvelde som utøves av storkapitalen ser Norges Kommunistiske Parti det som sin oppgave å kjempe for en omlegging av det økonomiske liv i det arbeidende folks interesser.
Storbankene, de større forsikringsselskapene og nøkkelbedriftene nasjonaliseres.
Arbeidernes og funksjonærenes innflytelse og kontroll i de private og offentlige bedrifterlovfestes. De offentlige eide bedrifter må gå foran i denne utviklingen. Faglige tillitsmannsutvalg på arbeidsplassene gis medbestemmelsesrett i spørsmål vedrørende ansettelse, oppsigelse, produksjon og sysselsetting, alminnelige arbeidsvilkår, bedriftens regnskaper og disposisjoner.
Streikeretten og retten til sympatistreik sikres. Ingen lønnsnemndsordninger.
Retten til arbeid og til fritt å velge yrke, sikres ved lov. Loven om forbud mot oppsigelser gjeninnføres - full beskyttelse mot arbeidsledighet.
Prisloven utvides og gjøres effektiv. Alle pris- og produksjonsavtaler mellom storbedriftene - i strid med folkets interesser - avskaffes.
Det innføres reguleringslover og demokratiske organer for å sikre samfunnsmessig herredømme over storkapitalens investeringer, kjøp i utlandet og andre disposisjoner.
Gjeninnføring av utbyttebegrensningen.
5. BEDRING AV LØNNSTAKERNES ARBEIDSVILKÅR OG LEVESTANDARD
Produksjonsøkingen skal komme de arbeidende til gode. Heving av reallønnen i samsvar med den økte produksjon ved beskjæring av profitten. Full kompensasjon for enhver prisstigning.
Lovfestet 40 timers uke med full lønnskompensasjon. Kortere arbeidstid for tyngre arbeid, arbeid under jorda og i helsefarlige bedrifter.
4 ukers ferie, og heving av feriegodtgjørelsen.Ungdom og lærlinger sikres forsvarlig lønn.
Likestilling mellom mann og kvinne gjennomføres på arbeidsplassene ved lik lønn for likt arbeid og med samme adgang til ethvert arbeid. Kvinnens rett til arbeid lettes gjennom utbygging av barnevernsinstitusjoner.
6. DE SMÅ BRUK VERNES OG UTVIKLES
Jordbrukspolitikken må først og fremst ta sikte på å verne de små brukere, hvis eksistens i dag er truet. Den må sikre dem vederlag for deres arbeidsinnsats. De små bruk, som ofte er støttebruk, utgjør hovedtyngden av jordbrukene i landet og må bli til en trygg heim. Statens støtte til jordbruket må gå til de små og middelstore brukere og ikke avgrenses til såkalte "familiebruk" og større bruk.
For å trygge de små bruk, gis særlig støtte til samvirkeforetak for utnyttelse av moderne maskiner og i produksjon, foredling og omsetning av jordbrukets produkter. De små brukere må få avgjørende innflytelse i alle former for samvirkeforetak.
Forsøksvirksomhet til støtte for jordbrukerne og opplæringen av de unge jordbrukere må bli bedre og mere omfattende.
De mindre jordbruk sikres høvelig og billig tilskottjord og skog i den utstrekning det er mulig. Jordloven må revideres slik at den tjener dette formål.
Omsetning av jord og skogeiendommer underlegges kommunal godkjenning og taksering.
Større skogeiendommer i selskapers og utenbygds privateie i form av bygdealmeninger eller andre former for samvirke. Småbrukerne sikres retten til brukstrevirke og til beite.
Skogsarbeiderne sikres en skikkelig årsinntekt.
Rett til jakt og fiske i utmark for alle. Jakt og fiskekort utstedes under offentlig kontroll. Grunneiernes privilegier, som stenger for denne demokratiske rettigheten, fjernes ved lov.
Seter- og skogbilveier åpnes for trafikk med lettere motorkjøretøyer, unntak i spesielle, offentlig fredede friluftsområder.
7. FISKERNES EKSISTENS TRYGGES
Norges Kommunistiske Parti vil ivareta fiskernes interesser ved å forsvare de aktive fiskeres eksistensgrunnlag og går inn for å høyne fiskerbefolkningens levestandard ved å legge forholdene til rette for en velstandsutvikling i fiskeristrøkene.
Fjord og hjemmefiskernes interesser vernes ved utvidet fredning og forbud mot fiske med not av store havgående båter i lukkede fjorder og gyteplasser.
Kystfiskernes interesser sikres ved at de forbeholdes enerett til fiske innenfor 6-milsgrensa og at ingen form for tråling tillates innenfor denne grense.
Havfisket og fisket i fjerne farvann utbygges med staten, kommunene og de aktive fiskere som interessenter.
12-mils fiskerigrense må snarest settes i verk og vaktholdet effektiviseres.
Utvidet støtte til anskaffelse av båter og redskaper. Fiskarsamvirke for fangst og omsetning sikres fordelaktige finansierings- og driftslån. Subsidiering av agnforsyningen.
Minstelottordningen utbygges og bedres så den gir alle aktive fiskere økonomisk trygghet.
Skader og tap ved feilslått fiske, uvær og andre naturkatastrofer, hensynsløshet fra tråleres side osv., erstattes gjennom en statlig garantiordning.
Det private monopol på eksport av fiskeprodukter avskaffes og overtas av staten og fiskernes organisasjoner.
Omlegging av trygdesystemet for fiskerne så de likestilles med andre trygdede.
Alle fiskere skal nyte godt av de særlige skatteregler som gjelder for fiskere i fjerne farvann.
8. FULL SYSSELSETTING OG VIDERE
UTBYGGING AV LANDET
En rask økonomisk utvikling av landet må fremmes etter linjer som først og fremst sikrer full sysselsetting, stadig bedre levestandard og trygge forhold for folket. Ikke hensynet til økt profitt for storkapitalen, men hensynet til folkets interesser må være rettesnoren. Særlig vekt må legges på den økonomiske utbyggingen i de svakest utviklede landsdeler.
Staten må ha den hele og fulle kontroll med landets økonomiske utbygging.
Det utarbeides en samlet økonomisk plan for hele landet med tilsvarende lokale utbyggingsprogrammer.
Fylkeskommunene og kommunene skal medvirke aktivt i utarbeidelsen og gjennomføringen av den økonomiske utbyggingsplanen.
Full utnyttelse av Norges naturlige ressurser, framfor alt utbygging av elektrisk kraft.
Nyreising av industrielle bedrifter i industrifattige strøk for utnyttelse av disse distrikters naturlige ressurser. Det må ikke legges ensidig vekt på investeringer i skipsfart og storindustrielle anlegg, som gir få arbeidsplasser, men også tas sikte på reising av mindre bedrifter spredt rundt om i landet.
Norske skipsverft utbygges så de kan overta mere av skipsbyggingen. Det reises en omfattende norsk industri for verktøy, landbruksmaskiner, biler, traktorer og elektrisk utstyr, eventuelt i samarbeid med de andre nordiske land.
Større investeringer til utbygging av veinettet, havner, jernbaner og andre grener av samferdselssektoren, særlig i Nord-Norge.
Boligbyggingen må bringes opp i minst 35 000 nye boliger om året. Totalfinansieringen gjennom Husbanken og Bustadbanken opprettholdes. Lånevilkår, stønadslån og renterabattordninger må være slik at boligbankenes sosiale karakter gjenreises. Rett for alle til en tidsmessig bolig for en rimelig betaling.
Utenrikshandel med a l l e land. Handelen økes med de sosialistiske land, der markedene er krisefrie, og med de nye uavhengige stater i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika.
9. FULL FOLKETRYGD UTBYGGES
En samordnet statlig folketrygd - en felles sosial trygdeordning ved alderdom, sykdom, uførhet, arbeidsløshet og tap av forsørger - gjennomføres snarest.
Alderstrygden heves kraftig og bringes opp i minst 60 pst. av vanlig lønnsinntekt, gjeldende for a l l e yrker. Pensjonsalderen senkes, i første omgang til 65 år for alle. Rett til alderspensjon uansett om vedkommende fortsetter i arbeid utover aldersgrensen.
Uføretrygden ytes etter samme satser og med full trygd fra 50 pst. invaliditet.
Sykepenger og attføringsstønad med 90 pst. av vanlig arbeidsinntekt. Gratis lege, tannlege og medisin for alle.
Alle som blir arbeidsløse gis rett til ledighetstrygd med samme dagpenger som i syketrygden.
Videre utbygging av sykehus, pleiehjem og andre helseinstitusjoner.
Reising av aldersboliger med rimelige leievilkår. Organisert velferdsvirksomhet for de trygdede i alle kommuner.
10. UTDANNELSE, FORSKNING OG KULTURLIV
All norsk ungdom sikres en almenutdannelse som svarer til tidens krav. Den 9-årige enhetsskolen bygges ut i hurtig tempo over hele landet og slik at gjennomgått 9-årig grunnskole uansett linje gir rett til opptak ved alle videregående skoler. Videre utbygging til 10-årig almendannende grunnskole for alle tas opp.
Skjevheten mellom landsskolen og byskolen må bort. Staten må yte betydelige tilskudd til skolebygg og driften av grunnskolen, spesielt i de økonomisk svake kommuner.
Utbyggingen av videregående skoler - yrkes- og fagskoler, gymnas, høgskoler og universitet - forseres og gjennomføres etter en samlet landsplan. Gjennom en utvidet stipendordning og billige studielån sikres all evnerik ungdom - uansett bosted og økonomisk stilling - adgang til videre skolegang og til den høyeste utdannelse i samsvar med interesse og anlegg.
Lærerne gis utdannelsesmuligheter som sikrer en høy standard. Det satses mer på forskningen og legges en samlet plan for utvikling av vitenskapelige og tekniske forskningssentra i alle landsdeler.
Staten må fremme vår nasjonale kultur og gi folk høve til i større utstrekning å bli kjent med det beste i andre lands kulturliv. Økt offentlig støtte til kunst og litteratur slik at den når fram til alle deler av landet.
Rask utbygging av samfunnshus i alle kommuner. Økt støtte til fritidssysler og idrett.
11. EN NY SKATTEPOLITIKK
Arbeiderbevegelsens gamle skatteprinsipper: å øke skattetrykket oppad og lette skattetrykket nedad, må igjen bli retningsgivende.
Hel omlegging til en demokratisk skattepolitikk bl. a. ved følgende tiltak:
De skattefrie inntektsbeløp settes betydelig opp. Både ved stats- og kommunelikningen må de svare til et rimelig eksistensgrunnlag.
Progresjonsprinsippet i beskatningen opprettholdes og utformes slik at de store inntekter og formuer blir effektivt beskattet.
Kommunene settes i stand til å lette skattene for vanlige arbeidsinntekter bl. a. ved at de frigjøres for bundne utgifter til statsoppgaver.
Omsetningsskatten på matvarer, andre vanlige forbruksvarer, bygg og anlegg avskaffes helt. Omsetningsskatten ellers føres over på første ledd i omsetningen.
Systemet med trygdepremier avskaffes. Utgiftene til de sosiale trygder legges på arbeidsgiverne og på de høyere inntekter gjennom statsskatten.
For å komme skattesnyteriet til livs må kontrollen med de næringsdrivende - spesielt de større foretak - skjerpes kraftig.
* * *
Med dette program legger Norges Kommunistiske Parti fram sitt syn på de viktigste oppgaver for norsk politikk i vår tid.
Vi appellerer til håndens og åndens arbeidere i by og bygd, til ungdommen og kvinnene, til alle venner av fred, folkestyre og framskritt om i fellesskap å føre kampen for
ET FRITT OG LYKKELIG NORGE !
For et nøytralt Norge
Over hele vårt land blir i dag kravet om en fornyelse i norsk utenrikspolitikk reist med stigende styrke.
I tolv år har Norge vært medlem av NATO.
Denne tilslutningen til blokkpolitikken, til styrkepolitikken og terrorbalansen, har brakt vårt land med i rustningskappløp og kald krig. Det har alliert oss med den aggressive vest-tyske militarisme. Vi er blitt redskap for krigskreftenes farlige spill på randen av krig.
Nå krever NATO-medlemskapet at vi også skal bidra til å øke atomopprustningens trusel. Ordren fra NATO-generalene går ut på at Norge skal være klar til å motta atomvåpen i 1963.
DET NORSKE FOLK MÅ SI NEI
TIL ATOMVÅPEN I NORGE
Vi står i dag med vårt NATO-medlemskap ved veis ende: Enhver bedring for vårt lands videre utvikling har som forutsetning at vi frir oss fra blokkpolitikk og NATO-medlemskap og finner en ny vei for Norge.
Denne vei fører til norsk nøytralitet, til aktiv innsats for forbud mot og ødeleggelse av alle atomvåpen og total avrustning.
Siden Norge ble tilsluttet NATO er det oppstått en helt ny internasjonal situasjon. En stor gruppe nøytrale stater er rykket i forgrunnen i det mellomfolkelige samkvem. Alle makter må ta hensyn til dem.
Et nøytralt Norge vil finne støtte hos disse stater og har mulighet for å oppnå garanti fra stormaktene for sin nøytrale status.
Nøytralitet for Norge er det best mulige vern mot at landet skal bli krigsskueplass og atombombemål i en eventuell krig.
Nøytralitet for Norge betyr å avlaste landet fra våre "partneres" stadige press mot vår selvstendighet.
Nøytralitet for Norge betyr slutt på de rustningsbyrder som mer og mer legger sin knugende hånd over vår samfunnsøkonomi.
Norges Kommunistiske Parti vil i den kommende tid sammen med andre demokratiske krefter føre kampen mot atomvåpen i Norge. Vi vil sette våre krefter inn i kampen for brudd med NATO, for norsk nøytralitet, for nedrustning og opprettelse av et nøytralitetsvern til vakthold om vår fred og våre nasjonale interesser.
En slik endring og fornyelse av norsk utenriks- og forsvarspolitikk har også den største betydning for løsningen av vårt lands indre problemer.
Den åpner vei for en omlegging av den økonomiske politikk der spørsmålet om den videre utbygging av landet, sysselsettingspolitikken, sosial- og kulturpolitikken løses ut fra folkets interesser og på grunnlag av følgende prinsipper:
Rett til arbeid for alle.
Rett til trygghet for syke, uføre og gamle.
Rett til opplæring og utdannelse for all ungdom uansett sosial og økonomisk stilling.
Rett til å bo i fullverdig hus og til rimelig betaling.
Rett til å bestemme over landets skjebne både økonomisk, politisk, sosialt og kulturelt.
En sikring av disse fem grunnleggende rettigheter krever en aktiv og målbevisst politikk rettet mot storkapitalen, mot dens jakt etter profitt og dens stigende utbytting. Den krever at storkapitalens makt begrenses og at folkets vilje virkelig blir landets høyeste lov.
Det finnes i dag sterke krefter i norsk arbeiderbevegelse som går inn for en slik fornyelse i norsk politikk.
Norges Kommunistiske Parti oppfordrer til samling av disse krefter, en samling til venstre i norsk arbeiderbevegelse.
Det er en slik venstresamling i et kameratslig fellesskap bygget på gjensidig respekt og tillit som kan løse den store oppgaven å vinne hele den norske arbeiderbevegelse for fornyelsen i norsk politikk, overvinne indre strid og usikkerhet og skape større muligheter for å nå fram til det som er vårt mål:
En samlet front av folkeflertallet mot atomkrig og atomvåpen, for landets fred, selvstendighet og frihet ! En samling til vern om et folkets Norge !
Stortingsvalget 1961
Stortingsvalget er velgernes mulighet til ved sin stemme å si sin mening om de vesentligste spørsmål i dagens politikk. Velgerne har krav på å kunne få stemme for et program som gir uttrykk for deres standpunkter i de avgjørende saker. En stemmegivning på andre premisser er en bortkastet stemme.
Norges Kommunistiske Parti ser som de viktigste saker ved årets StortingsvaIg:
Kategorisk NEI til atomvåpen på norsk jord. Norsk innsats for avspenning og fred.
Norsk utenrikspolitikk skal være nøytral og alliansefri.
Norge ut av NATO.
En ny kurs i den økonomiske politikken.
Ikke pengemakten, men folket skal rå i landet.
En økonomisk, sosial- og kulturpolitikk som tjener folket interesser.
Uroen og misnøyen med den politikk, som er ført av Regjeringen og Stortingets flertall, er voksende. Det er i folket i dag en stor og økende tilslutning til de synsmåter som Norges Kommunistiske Parti her går inn for.
Norges Kommunistiske Parti ser det av stor betydning om det ved årets valg blir en samlet opptreden av alle venstrekrefter, som går inn for de samme hovedsynspunkter i dagens situasjon. For å muliggjøre det er partiet beredt til valgsamarbeid - i landsmålestokk eller lokalt - med andre politiske organisasjoner eller grupper på grunnlag av et felles program.
Hvis et slikt valgsamarbeid ikke kommer i stand vil partiet stille egne lister i alle valgkretser.
De forløpne stortingsperioder har vist at den norske arbeiderbevegelse og alle aktive fredskjempere i NKP's stortingsgruppe har hatt en representasjon som konsekvent har gått inn for deres synsmåter i de avgjørende spørsmål og kjempet for arbeidsfolkets interesser. En kommunistisk stortingsgruppe er et aktivum for hele den norske arbeiderklasse og alle fredsvenner.
På grunn av den urettferdige valgordningen svarer ikke Norges Kommunistiske Partis representasjon i Stortinget på noen måte til velgeroppslutningen. Situasjonen i dag muliggjør at partiet ikke bare påny sikrer en kommunist valgt fra Hedmark, men også får representanter i flere andre valgkretser. En forholdsvis liten forskyvning av stemmene er i flere valgkretser nok til å sikre en større kommunistisk stortingsgruppe. Et økt stemmetall i alle valgkretser vil være av den største betydning i kampen for en konsekvent og aktiv fredspolitikk og for utviklingen av en sterk arbeiderpolitikk med et klart sosialistisk perspektiv.
Da valget i år finner sted allerede 11 . september må oppstillingen av listene være unnagjort i juni måned. Hvor det er hensiktsmessig avholdes nominasjonsmøte i samsvar med reglene i nominasjonsloven. I de andre valgkretsene holdes distriktskonferanser eller medlemsmøter (Oslo og Bergen) for oppstilling av liste.
I alle distrikter vil partiet nytte valget til å gjøre kommunistenes standpunkter og politikk kjent. Økt spredning av I VÅR TID er et viktig ledd i dette arbeid. "Friheten" og partiets ukeaviser skal nå fram til tusener nye lesere ved valgabonnement og på annen måte.
For et sosialistisk Norge
Verden er i de siste årtier gått inn i en ny historisk epoke. Kapitalismen står for fall. De sosialistiske krefter er i mektig vekst. De kommunistiske partiers konferanse i Moskva 1960 ga et overbevisende vitnesbyrd om den kommunistiske bevegelsens frammarsj, og klarla hvordan styrkeforholdet i verden nå er totalt endret.
I den historiske erklæring fra konferansen blir det slått fast: "Vår tids viktigste særtrekk er at det sosialistiske verdenssystemet forvandles til den avgjørende faktor i det menneskelige samfunns utvikling . . . Det er skapt forutsetninger for nye avgjørende seire for sosialismen, som ufravikelig vil vinne full seier."
I dag lever en tredjedel av menneskeheten i sosialistiske land. Sosialismens framgang har utløst veldige krefter i kolonilandene. Den har stimulert de undertrykte folk til å ta kampen opp for å gjøre slutt på koloniåket. I løpet av de siste 15 år er over 40 land blitt uavhengige stater, som nå deltar i verdenspolitikken. Den nasjonale frigjøringskampen betyr et knusende slag mot kolonisystemet, en av de viktigste grunnsteiner for kapitalismens herredømme.
SOSIALISMENS UOVERVINNELIGE KRAFT
Sosialismen er det samfunnssystem som svarer til vår tid. Sosialismen betyr å gjøre slutt på utbytting og økonomisk anarki for alltid. Den opphever kapitalistklassens eiendomsrett til naturrikdommene, fabrikkene og gruvene, bankene og handelsflåten, transportmidlene og de store skog- og landeiendommene og gjør disse verdiene til landets og folkets felleseie. Dermed legges grunnen for at all produksjon og økonomisk virksomhet organiseres etter en virkelig plan for å tilfredsstille menneskenes behov.
Gjennom fredelig kappestrid vil sosialismen vise sin overlegenhet fordi den gir de beste vekstmuligheter for produksjon og levestandard, kulturelt liv og menneskelig utfoldelse. Sosialismens seier over hele verden - avskaffelsen av kapitalismen i alle land - er den endelige garanti for varig fred, for frihet, framgang og velstand for alle mennesker.
NORGES VEI TIL SOSIALISMEN
Sosialismen som samfunnsvitenskap, det sosialistiske grunnsynet slik først og fremst Marx og Lenin har formet det, gir arbeiderbevegelsen kraft og perspektiv i dens kamp. Takket være dette sosialistiske grunnsynet kan arbeiderbevegelsen gå foran i kampen for freden, for fornyelse og utvidelse av folkestyret, for bedre kår, for å begrense storkapitalens makt og tilslutt gjennomføre en sosialistisk omforming av samfunnet.
Norges Kommunistiske Parti har sosialismen som mål. Det er i dag det eneste parti i landet som kjemper under sosialismens fane og bygger på marxismen, den vitenskapelige sosialisme. Uten et marxistisk parti kan arbeidsfolket ikke vinne den endelige seier.
Veien til et sosialistisk Norge er bestemt av de historiske, politiske og økonomiske forhold i vårt land. Det norske arbeidende folk - og det alene - kan virkeliggjøre sosialismen her i landet.
En sosialistisk omforming i Norge kan i dag gjennomføres ved fredelige midler. Norges Kommunistiske Parti arbeider for å vinne flertallet av folket for et sosialistisk Norge. En samlet og enig arbeiderklasse - i nært forbund med bønder,fiskere og andre arbeidende lag i folket - er en makt sterk nok til å sette sin vilje igjennom overfor den lille klikken av storkapitalister og deres hjelpere, som vil hindre historiens uunngåelige gang.
I snart 40 år har Norges Kommunistiske Parti, som en del av norsk arbeiderbevegelse, ført sin kamp for arbeidsfolkets sak, såvel for dagens krav som for de videre sosialistiske mål. I pakt med norsk arbeiderbevegelses beste tradisjoner stiller Norges Kommunistiske Parti seg som oppgave å medvirke til en samling i arbeiderbevegelsen på sosialismens grunn.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10138. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.