Klasse mot klasse! Det kommunistiske partis valgoprop

Klasse mot klasse !

Revolusjonær mønstring 20. oktober !

Det kommunistiske partis valgoprop.

Valgets betydning.

Brede lag av den arbeidende befolkning i Norge ser i deltagelsen i stortingsvalget en mulighet for å opnå reformer og forbedringer i sin stilling. De borgerlige partier og det borgerlige arbeiderparti - socialdemokratiet - søker gjennem valgkampen å styrke disse falske forhåpninger for å demme op for folkemassenes reisning mot det kapitalistiske samfundssystem.

Det kommunistiske parti bekjemper dette valgbluff. Stortinget søker i den nuværende periode ikke å innføre, men å avskaffe reformer. Ingen social reform, ingen forbedring av arbeiderbefolkningens økonomiske kår kan opnås uten masseaksjon og revolusjonær reisning. Derfor kan bare det parti som er beredt til å stille sig i spissen for folkemassenes utenomparlamentariske kamp gjennemføre en forbedring av massenes levestandard. Dette er det kommunistiske partis opgave.

Kommunistene bekjemper derfor alle illusjoner om at valget er veien til arbeiderklassens frigjørelse. Arbeiderklassens økonomiske frigjørelse er betinget av denne makterobring. Kampen om makten føres ikke med stemmesedlen. Revolusjonen er den eneste vei til makt, frihet og velstand for arbeiderklassen. Det har Sovjet-Unionens lysende eksempel vist verdens arbeiderklasse.

Krisen og valget.

Stortingsvalget 1930 står i den økonomiske verdenskrisens tegn. Det internasjonale borgerskaps og socialdemokratiets teorier om stabiliseringen og en ny blomstringsperiode for verdenskapitalismen har lidd fullstendig skibbrudd. Arbeiderklassen må forberede sig på at denne krise vil skjerpes ytterligere i den kommende tid også for Norges vedkommende. Kapitalistklassen forsøker å opveie prisfallet på det internasjonale marked ved fortsatt rasjonalisering, ved nedskjæring av de sociale budgetter, øket toll og skatteplyndring og ved et nytt generalangrep på arbeidernes lønninger, ved masseopsigelser og skjerpet fattigpolitikk i kommunene. På alle fronter rykker borgerskapet frem i sin nye offensiv. Gjennem borgerblokk og fascisme, støttet til socialdemokratiets klassefredspropaganda, søker de å befeste sitt klasseherredømme.

Borgerskapets valgkamp er et ledd i felttoget mot arbeiderklassen for å velte krisens byrder over på det arbeidende folk. Reisningen av arbeiderklassens revolusjonære kampfront mot kapitalmaktens nye angrep er derfor den viktigste opgave i dagens klassekamp.

Under trykket av krisen og den kapitalistiske rasjonalisering vokser det nye internasjonale opsving. Massebevegelsen og radikaliseringen øker og forplanter sig fra land til land, og også i Norge foregår der blandt arbeidermassene et revolusjonært opsving. Den reaksjonære offensiv driver arbeidermassene til venstre til tross for alle manøvrer av de reformistiske ledere og fører til en omfattende radikalisering av den norske arbeiderklasse.

Veien ut av den økonomiske og politiske krise er arbeiderklassens erobring av samfundsmakten under ledelse av det kommunistiske parti. Enhver stemme for det kommunistiske parti ved valget den 20. oktober er en stemme for den revolusjonære klassekamp, mot reaksjonen og mot reformismen i arbeiderbevegelsen, som er reaksjonens beste støtte.

Krigsfaren og arbeiderklassen.

Stortingsvalget 1930 foregår i den skjerpede krigsfarens tegn. Den nye økonomiske verdenskrise øker og utdyper motsetningene mellem de imperialistiske makter.

Konkurransekampen fører uundgåelig til nye krigerske sammenstøt med en ny deling av verden som mål. Med avrustningskonferanser som kulisse skjerpes kaprustningene på det voldsomste. Men motsetningene mellem de imperialistiske regjeringer innbyrdes hindrer ikke at imperialistene i fellesskap forbereder et nytt vebnet overfall mot Sovjet-Unionen, 5-årsplanens land, landet hvor socialismen bygges og som er det sterkeste støttepunkt for arbeiderklassen i alle land i kampen mot kapitalismen. Kampen mot krigsfaren, forsvaret for Sovjet-Unionen og understøttelsen av det socialistiske opbygningsarbeidet er derfor en av det internasjonale proletariats viktigste klasseopgaver.

Det norske socialdemokratis klassefiendtlige propaganda mot Sovjet-Unionen, dets falske parole om avrustning, som betyr avvebning av arbeiderklassen overfor dens vebnede klassefiende, og dets understøttelse av den gule splittelsesorganisasjon i Finnland, Amsterdam-Internasjonalens agentur, betyr understøttelsen av fascismens kamp mot den revolusjonære arbeiderklasse, denne kamp som er et direkte ledd i forberedelsen av krigen.

Norges kommunistiske parti vil reise det arbeidende folk i Norge til revolusjonært forsvar av Sovjet-Unionen, til kamp mot krigsfaren og fascismen under Lenins parole : Forvandling av den imperialistiske krig til borgerkrig mot kapitalismen.

Borgerblokk-fascismen - socialdemokrati.

Enhver regjering i det borgerlige samfund får sin politikk diktert av finanskapitalen. Såvel da regjeringen Hornsrud som da regjeringen Mowinckel overtok styret påviste det kommunistiske parti dette. Regjeringen Hornsrud kom og gikk loyalt efter finanskapitalens bud, og gav plass for regjeringen Mowinckel som er en borgerblokkregjering, en maskert høireregjering. Denne regjering fortsatte statstøtten til svindelbankene.

Den mobiliserte politiet, tukthusloven og hele rettsmaskineriet mot de streikende bygningsarbeidere og mot skogs- og fløtningsarbeiderne. Finans- og bankkapitalens diktatur blev skjerpet. De arbeidsløses krav, som blev fremmet gjennem Norges kommunistiske parti, blev avvist. Arbeidermassenes lønnskrav blev tilbakevist gjennem statens meglingsinstitusjoner og i full forståelse med det faglige byråkrati. Det fascistiske "samfundsvern" blev legalisert som innledning til en fascistisk omdannelse av hele statsapparatet.

- Det er den "venstre"-politikk som er blitt gjennemført av ministeriet Mowinckel.

I den siste 3-årsperiode har også socialdemokratiet - Det norske Arbeiderparti - fortsatt sin marsj til høire. Dannelsen av den såkalte "arbeider"-regjering i februar 1928 var et avgjørende skritt til partiets forvandling til et småborgerlig "folkeparti". Det næste skritt var foræderiet mot masseaksjonen for gjeldsnedskrivning. Siden fulgte den prinsipielle stillingtagen for den kapitalistiske rasjonalisering, bekjempelsen av kommunistenes masseaksjonslinje i kampen mot klassejustisen og de arbeiderfiendtlige lover og knesettelsen av eksklusjons- og spaltningspolitikken innenfor fagorganisasjonen og arbeidernes idrettsforbund. Denne amsterdampolitikk på det faglige område førte til sprengningen av Kjøbenhavneravtalen med den finske og russiske landsorganisasjonen og samarbeidet med det reaksjonære finske socialdemokrati.

Likesom den socialdemokratiske "arbeider"-regjering loyalt vek unna for finanskapitalens mistillidsvotum, har de socialdemokratiske "arbeiderstyrer" i kommunene loyalt underkastet sig de borgerlige nedskjæringskrav. Likesom den socialdemokratiske "arbeider"-regjering avla ed til kongen, gikk den socialdemokratiske ordfører i Oslo på barselvisitt til kronprinsessen. "Arbeider"-styret i Oslo har nedsatt forsorgsbidragene, og fortsatt høires arbeidsløshetspolitikk. I en rekke kommuner har socialdemokratene vært med på å "styrke kommunens økonomi" på de arbeidsløses og hele arbeiderklassens bekostning. Ja, de har endog sendt politi mot de arbeidsløse og mot de kjempende skogs- og fløtningsarbeidere.

Den økonomiske krise vil føre til en ennu sterkere sammensveisning av borgerblokken og til en ny, hensynsløs reaksjonær fremrykning gjennem fascismen. Dens blodige æra er innevarslet gjennem Samfundsvernets våbenøvelser, gjennem planer om en fascistisk reorganisering av hær og flåte, gjennem Fedrelandslagets propaganda utover bygdene og ved høirepartienes parole om en "sterk regjeringsmakt". Socialdemokratiet er ved sin borgerfreds- og nederlagspolitikk en banebryter for fascismens fremmarsj. Arbeiderklassen må være forberedt på at socialdemokratiet efter valget for annen gang vil stille sig til finanskapitalens tjeneste, og overta administrasjonen av de kapitalistiske regjeringsforretninger for å virke som bølgedemper på massenes kampvilje. Det kommunistiske parti retter derfor ved valget en appell til alle klassebevisste arbeidere i by og bygd om å samle sine krefter til motoffensiv på bred front mot borgerblokk, fascisme og socialdemokrati. Uten at arbeiderklassen optar kampen klasse mot klasse på bred enhetsfront er det ikke mulig å slå arbeidskjøperne og borgerskapets nye offensiv tilbake.

Det kommunistiske partis kampløsener.

Det kommunistiske partis valgkamp er et ledd i arbeidet for å mobilisere arbeidermassene til kamp for dagskravene. Vårt partis mønstring mot borgerskapet og socialdemokratiet for kommunismens ideer og paroler er et ledd i forberedelsen av arbeiderklassens revolusjonære kampoffensiv på den utenomparlamentariske front, i de kommende sammenstøt klasse mot klasse. Partiet deltar i valget og setter sine representanter inn på stortinget for også der å tale arbeiderklassens sak, avsløre borgerskapets og socialdemokratiets reaksjonære utbytningspolitikk og støtte massenes utenomparlamentariske aksjoner. Derfor opstiller partiet sine egne lister overalt hvor det har avdelinger og fører kampen mot alle som vil oprettholde det borgerlige samfund, mot alle som vender sig mot arbeidernes kamp for bedre livsvilkår.

Deltagelsen i valgkampen på denne offensive linje betyr samtidig den norske arbeiderklassens opmarsj på den internasjonale klassefront til forsvar for Sovjet-Unionen, til kamp mot krigsfaren og til virkeliggjørelsen av arbeiderklassens internasjonale solidaritet i handling.

Arbeidere og småkårsfolk !

Frem til revolusjonær kamp !

For bedring av arbeiderklassens lønns- og levestandard, mot den kapitalistiske rasjonalisering ! Kamp for bibehold og bedring av de sociale tiltak !

Kamp mot arbeidsløsheten ! For 7 timers dag og 6 timers skift ! Mot nødsarbeidssystemet og andre former for lønnspress fra statens og kommunenes side ! Igangsettelse av arbeide for ordinær, tariffmessig lønn ! Understøttelse, svarende til gjennemsnittslønn, for alle arbeidsløse, også kvinner og ungdom !

Kamp mot gjeldsplyndringen !

Forbud mot tvangssalg av arbeidernes, småbøndenes og fiskernes bruk og hjem ! Konfiskasjon av de store jord- og skogsgodser til fordel for de arbeidende bønder, skog- og landarbeidere.

Skattene over på rikmannsklassen ! Bekjempelse av toll og annen beskatning på arbeidermassenes forbruk ! Avskaffelse av skattetrekket !

Ophevelse av tukthusloven og alle tvangslover mot fagorganisasjonen ! Opløsning av de fascistiske organisasjoner ! Ingen bevilgninger til politi, militær og klassejustis !

Kirkens adskillelse fra staten !

Ingen bevilgninger til den borgerlige idrettsbevegelse ! Understøttelse av den revolusjonære arbeideridrett !

Kamp mot krigsfaren og forberedelsen av krigen mot Sovjet-Unionen ! Kamp mot Norges medlemskap i Nasjonenes forbund og mot de hykleriske "freds"-pakter!

Kamp mot den voksende internasjonale og nasjonale fascisme ! Mot klassesamarbeide og socialfascisme !

Det kommunistiske parti opfordrer alle arbeidere og småkårsfolk i by og bygd til å reise en revolusjonær massebevegelse for virkeliggjørelsen av disse krav og paroler og til kamp for en revolusjonær arbeider- og bonderegjering, - proletariatets diktatur i Norge.

Klasse mot klasse ! Norges kommunistiske parti. (Avdeling av Den kommunistiske Internasjonale).