Veien til sosialismen

Veien til

sosialismen

Prinsipielle synspunkter

vedtatt på Norges

Kommunistiske Partis

landsmøte 1.-3. mars 1957

Norges Kommunistiske Partis landsmøte vedtok en uttalelse om partiets prinsipielle synspunkter i en rekke spørsmål i forbindelse med Norges vei til sosialismen. Landsmøtet ga også sentralstyret i oppdrag på grunnlag av dette vedtaket å bearbeide videre prinsipperklæringen fra 1953 og forelegge denne bearbeiding til diskusjon og behandling i partilagene. Landsmøtet ga en landskonferanse fullmakt til på grunnlag av partilagenes behandling å legge fram det endelige resultat av arbeidet.

Landsmøtets uttalelse om partiets prinsipielle synspunkter fikk

denne utforming:

Vårt parti

Norges Kommunistiske Parti har i 33 år hatt sin plass i norsk arbeiderbevegelse. Partiet har i alle disse år stått som forsvarer av det arbeidende folks interesser og som forkjemper for sosialismen.

I denne kampen har Norges Kommunistiske Parti bygget på det sosialistiske grunnsynet som er formet av Marx og Lenin. Partiet er ett med det arbeidende norske folket, og med fast rot i den norske arbeiderbevegelses kamp, dens tradisjon og egenart søker partiet å knytte båndene mellom arbeidsfolket i Norge og andre land. Derved skapes den levende forbindelse tvers over landegrensene, som er grunnlaget for det viktige marxistiske prinsippet om internasjonal arbeidersolidaritet, bygd på kameratskap, gjensidig respekt og støtte og gjensidig utveksling av erfaringer i klassekampen.

Den internasjonale arbeidersolidaritet anerkjenner hvert lands rett til å avgjøre sine egne anliggender, dets politikk og styreform uten innblanding utenfra og hvert lands arbeiderklasses plikt og rett til å finne sin egen vei såvel i kampen for dagens krav som i kampen for å skape et sosialistisk samfunn.

Vår historiske arv

Det norske folket har gjennom århundrer kjempet sin kamp for selvstendighet og demokrati.

Denne kampen kom til uttrykk i de norske bøndenes opprør mot de danske fogdene, - i Eidsvollverket og Grunnloven vår, som ikke bare la grunnlaget for borgerskapets klasseherredømme, men også for den senere demokratiske utviklingen folket kjempet fram. Den kom til uttrykki loven om kommunalt selvstyre 1837, i avskaffelsen av laugsvesenet 1840, i Thraniterbevegelsen omkring 1850, i kampen mot de konservative, reaksjonære kreftenes unasjonale og antidemokratiske politikk i slutten av det 19. århundre og i oppløsningen av unionen med Sverige 1905.

Alt dette er resultater av den historiske innsatsen som folkereisinga i landet vårt har gjort.

Norsk arbeiderbevegelse bygde fra sin aller første begynnelse på de demokratiske rettigheter som var lagt ned i Grunnloven. Kampen for nasjonal selvstendighet og demokrati er i Norge uløselig forbundet med norsk arbeiderbevegelse. Denne kampen er et vesentlig ledd i arbeiderbevegelsens bestrebelser for å legge grunnen for den revolusjonære utviklingen fram til en sosialistisk samfunnsordning.

For Norges nasjonale selvstendighet

Å fremme en utvikling i landet som stadig bedrer arbeidsfolkets kår, verner om og strever etter å utvide dets frihet og rettigheter og som legger til rette betingelsene for en overgang til sosialismen og oppbyggingen av et sosialistisk Norge, er en oppgave som bare det norske folk selv kan løse.

Norges selvstendighet og fulle uavhengighet er derfor en viktig forutsetning såvel for en demokratisk utvikling i landet som for å nå fram til sosialismen.

Norges forhold til andre land må såvel i nåtiden som under framtidens sosialistiske samfunnsforhold bygge på full like rett for alle stater til selv å bestemme på egen jord over sin stilling til alle mellomfolkelige forhold.

En innskrenkning av landets fulle handlefrihet for eksempel ved å delegere myndighet til såkalte overnasjonale instanser er ikke i folkets interesser.

Bare et mellomfolkelig samkvem bygd på prinsippet om fredelig sameksistens kan sikre hvert lands og hvert folks nasjonale frihet-

Vern om de demokratiske frihetene

På veien til sosialismen må arbeiderbevegelsen verne om rettssikkerheten. Grunnleggende prinsipper for rettssikkerheten er fastlagt i Grunnloven vår.Det står som en hovedoppgave for den norske arbeiderbevegelsen, såvel under den nåværende samfunnsform som i overgangstiden til sosialismen og under et sosialistisk styre å sørge for at rettssikkerheten ikke krenkes.

Arbeiderbevegelsen er derfor motstander av alle slags spesielle fullmaktslover, som for eksempel Beredskapsloven av 1950. Slike lover og bestemmelser er en trusel mot folkets viktigste demokratiske friheter.

Arbeiderbevegelsen må se det som en viktig oppgave å sikre organisasjons-, møte- og pressefrihet, tros- og meningsfrihet og frihet til kritikk av statens og myndighetenes styre og stell for enhver som i samfunnskampen anerkjenner folkeflertallets rett til å avgjøre landets skjebne.

En fredelig vei til sosialismen

NKP slår fast at det i dag er muligheter tilstede for en fredelig overgang til sosialismen i vårt land.

De demokratiske og sosialistiske kreftene verden over har vokset i veldig omfang. Det er oppstått en mektig sosialistisk leir og et enhetlig sosialistisk verdensmarked. Alt dette har tilsvarende svekket kapitalismen og er faktorer av den største betydning for en fredelig overgang til sosialismen.

Norges Kommunistiske Parti går inn for at norsk arbeiderbevegelse skal finne sin vei til sosialismen på fredelig vis ved å vinne folkeflertallet for en sosialistisk samfunnsordning.

Et av midlene for å nå fram til sosialismen på fredelig vis er at det arbeidende folket på et klart, sosialistisk program erobrer det parlamentariske flertallet i Norges Storting.

Den historiske utviklingen og erfaringene fra alle land har lært også den norske arbeiderklassen at demokratiets og sosialismens fiender ikke viker tilbake for å trosse folkets vilje og med vold og makt å frata folkets de rettigheter det har erobret seg.

Skal dette unngås, må alle framstegsvennlige krefter i folket, håndens og åndens arbeidere, gjennom sine organisasjoner slutte aktivt opp om et sosialistisk stortingsflertall og gjennom sine aksjoner klart og utvetydig gi uttrykk for at det er folkeflertallets vilje at sosialismen skal gjennomføres.

En fredelig vei til sosialismen har således som forutsetning at reaksjonære klikker ikke tar i bruk kupp og voldsmetoder eller tilkaller væpnete styrker fra andre land.

Oppbyggingen av et sosialistisk Norge kan bare skje ved direkte deltakelse av hele det arbeidende folk som ved de utvidete rettigheter det sosialistisk samfunn gir, åpner vei for at hele folkets medbestemmelsesrett i alle samfunnets økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle spørsmål stadig øker.

Derfor tilstreber ikke Norges- KommunistiskeParti noen innskrenkning eller opphevelse av andre politiske partier, faglig-økonomiske, sosiale eller kulturelle organisasjoner. Partiet vil under overgangen til og oppbyggingen av sosialismen tvert imot stimulere slike organisasjoner til samarbeid og meningsbrytninger, bygd på lojalitet og respekt for folkeflertallet. Det er utelukkende disse organisasjoners egne handlinger som angår det arbeidende folks og den sosialistiske stats holdning til dem.

Arbeiderenhet i kampen for sosialismen

Norges Kommunistiske Parti er av den oppfatning at den norske arbeiderklasse gjennom sin kamp allerede i dag kan skape forutsetningen da omformingen til sosialismen kan ta til.

En viktig betingelse for at dette kan skje er at det arbeidende folk forener sine krefter, at det finner en felles plattform i kampen for dagens krav og knytter denne kamp sammen med bestrebelsene for å nå fram til en sosialistisk samfunnsordning.

En slik forening av arbeidsfolket må bygges opp nedenfra på arbeidsplassene og i arbeidernes og de arbeidende bønders og fiskeres klasseorganisasjoner.

Den kan også fremmes ved at arbeiderbevegelsens partier finner grunnlag for enhetlig samarbeid såvel i dagens spørsmål som i bestrebelsene på å nå fram til sosialismen.

Gjennom en slik utbygging av selve det arbeidende folks enhet kan også den store oppgave løses, å gjennomføre den politiske samling av det arbeidende norske folk i ett parti med klart klasseinnhold og et revolusjonært sosialistisk program.

Medbestemmelsesrett til det arbeidende folk

Forberedelsene av omformingsprosessen for å bygge opp et sosialistisk Norge krever at arbeiderklassen og de arbeidende bønder og fiskere gjennom sine klasseorganisasjoner øker sin innflytelse på alle områder av samfunnet. Kampen for de faglige organisasjoners fulle frihet, for streikeretten og medlemmenes ubeskårne selvbestemmelsesrett er i dag blant de viktigste spørsmål i kampen for demokratiet.

Gjennom en slik økt innflytelse og maktstilling kan det arbeidende folk bedre enn før ta opp arbeidet for å skape demokrati også på det økonomiske område i samfunnslivet.

Den tid er forlengst inne da arbeidets kvinner og menn med full rett kan kreve å ha medbestemmelsesrett i bedriftenes ledelse, i deres økonomiske disposisjoner, fordeling av utbyttet, kontroll over prissettingen og bedriftenes sosiale forpliktelser. En slik medbestemmelsesrett må utøves gjennom fagorganisasjonenes organer på bedriftene og forutsetter at arbeiderepresentantene har full kjennskap til bedriftenes økonomiske stilling og drift og at de kan forelegge alle spørsmål for bedriftens arbeidsstokk.

Et arbeidsfolkets nasjonaliseringsprogram

Arbeidsfolket må ennvidere gjennom sine faglige og politiske organisasjoner reise kravet om nasjonalisering av samfunnets viktigste finansinstitusjoner, de viktigste nøkkelindustrier og samferdselsmidler. På denne måte og ved at staten går inn for industriell utbygging kan denne sektor i samfunnsøkonomien som eies av staten og kommunene styrkes og sammen med den kooperative sektor danne en motvekt mot privatkapitalen.

Men en forutsetning for dette er at statens bedrifter og foretak går i spissen når det gjelder såvel de lønns- og arbeidsbetingelser som de byr lønnsmottakerne, som disses medbestemmelsesrett i bedriftenes og foretakenes ledelse. Bare under denne forutsetning vil gjennomføringen av et arbeiderbevegelsens nasjonaliseringsprogram kunne gavne det arbeidende folk og forberede veien til en sosialistisk omlegging av samfunnet.

For større lokalt selvstyre

I den videre kamp for demokrati og sosialisme må det arbeidende norske folk gå i spissen for å øke folkets umiddelbare og direkte innflytelse på alle politiske, sosiale og kulturelle institusjoner i samfunnslivet.

Dette kan oppnås ved å styrke og utbygge det lokale selvstyret, som har slike sterke tradisjoner i norsk samfunnsutvikling. En avgjørende faktor for kommunalt selvstyre er at kommunene oppnår større økonomisk uavhengighet. Dette må skje ved at staten etter hvert påtar seg en større del av de lovbestemte utgifter som i dag er pålagt kommunene.

Videre må de valte organer i stat, kommune og alle sosiale og kulturelle institusjoner styrkes, i kampen mot den tiltakende byråkratisering av disse institusjoner. Dette er i direkte samsvar med bestrebelsene for å tilrettelegge overgangen til sosialismen.

Et sosialistisk Norge må ifølge landets tradisjoner og struktur bygge på et utstrakt lokalt selvstyre der de lokale myndigheter og organisasjoner gis de største muligheter for å utvikle folkets virketrang og rett til selvstendig å bestemme over byens og bygdas utvikling, og skape de nye organer som dette vil kreve.

Brudd med blokkpolitikken - Norge for freden

I sitt forhold til internasjonale og utenrikspolitiske problemer må norsk arbeiderbevegelse gå inn for at Norge i alle mellomfolkelige spørsmål skal være en talsmann for avspenning og fred.

Den rett til selvstendighet og et liv i fred som vårt land krever for seg må vi også være beredt til å innrømme alle andre folk og aktivt støtte deres bestrebelser for å oppnå dette.

Derfor må norsk arbeiderbevegelse vende seg mot den blokkpolitikk som i etterkrigstiden mer og mer har satt sitt preg på de mellomfolkelige forhold og som er årsak til kald krig og en permanent fare for varm krig. Ved å forlate blokkpolitikken og bygge på kollektiv sikkerhet og den fredelige sameksistens prinsipper vil fremmede tropper kunne trekkes ut av alle land, militære baser kunne legges ned, produksjon av A-våpen og andre massemordvåpen kunne forbys, og folkene kunne lettes for opprustningens utålelige byrder.

* * *

For å gjennomføre disse grunnleggende oppgaver arbeider NKP for at norsk arbeiderbevegelse skal bryte med den politikk som tjener storkapitalen og dens representanter og samlet forme sin egen selvstendige politikk på alle områder.

Det trengs en fornyelse i norsk arbeiderbevegelse, en samling til økt aktivitet og til offensiv for arbeiderbevegelsens store mål - fred, demokrati og sosialisme.

På dette grunnlag og i pakt med norsk arbeiderbevegelses tradisjoner vil Norges Kommunistiske Parti rekke hånden til alle sosialismens krefter verden over, for i internasjonalismens ånd og fremme marxismens ide og gjøre den til en realitet i alle land.