Handlingsprogram for Kristelig Folkeparti stortingsperioden 1981-1985

Handlingsprogram

for

Kristelig Folkeparti

STORTINGSPERIODEN 1981-1985

KAPITTEL I - GRUNNSYN

Se prinsipp-programmet kap. I.

KAPITTEL II - DEMOKRATI OG SAMFUNNSSTYRING

Kristelig Folkeparti går inn for:

· en valgordning som gjennom utjevningsmandater sikrer partier med tilslutning på minst 3% en representasjon i samsvar med partiets velgermasse.

· at spørsmålet om rådgivende folkeavstemning utredes.

· mest mulig lik representasjon av kvinner og menn i politiske organer, styrer, utvalg og rad.

· å gi de folkevalgte myndigheter bedre arbeidsvilkår.

· at staten viser stor tilbakeholdenhet med nye reformtiltak og pålegg overfor så vel fylkeskommuner som kommuner og næringsliv.

· at de som planlegger lover, reformforslag og større naturinngrep, må ha plikt til å utrede konsekvensene.

· frivillige organisasjoners rett til å arbeide ut fra sin overbevisning og egenart.

· at samenes rettigheter som urbefolkning må klarlegges og respekteres. De bør få mulighet til å velge et representativt organ med reell innflytelse i saker som angår dem.

· vern om fremmedarbeidernes likeverdige rettigheter, spesielt når det gjelder arbeid, utdanning og bolig.

· rettssikkerhet og samvittighetsfrihet for den enkelte.

· enklere regler og god informasjon i all offentlig forvaltning.

· en styrking av det lokale selvstyre.

KAPITTEL III - LIKEVERD OG LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at det settes i verk konkrete tiltak som gir kvinner og menn samme muligheter til å delta i samfunnslivet.

· at arbeidslivet så vidt mulig innrettes slik at det gir like muligheter for kvinner og menn til yrke og yrkesvalg. Frihet for trossamfunn også i ansettelsesspørsmål må respekteres.

· at menn og kvinner skal ha lik betaling for likt arbeid.

· at ektefeller må kunne ha et reelt valg mellom omsorgsarbeid og annet yrkesarbeid.

· at omsorgsarbeid i hjemmet må betraktes som et yrke med de skatte- og trygdemessige retter dette medfører.

· at omsorgsarbeid i hjemmet må gi rimelig ansiennitet i arbeidsliv og utdanning.

· at samfunnet må organiseres slik at ektepar får relle muligheter til å dele arbeidet i og utenfor hjemmet, bl.a. ved tilbud om deltidsstillinger.

· tiltak som sikrer kvinner og menn lik mulighet til utdanning.

· at undervisning og undervisningsmateriell ikke må virke diskriminerende.

KAPITTEL IV - NORGE OG VERDEN

4.1. - VERDENSPROBLEMENE - VÅR UTFORDRING

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at Norge gjennom internasjonale organer og på andre måter må arbeide aktivt for at grunnleggende menneskerettigheter respekteres.

· aktiv solidaritet med mennesker som er forfulgte på grunn av religion, politisk overbevisning eller etnisk opprinnelse.

· at Norge går inn for å styrke vernet om sivilbefolkningen i krig.

· forpliktende internasjonale avtaler mot terrorhandlinger.

· at Norge både direkte og gjennom FN støtter og setter i verk ulike tiltak overfor land som ikke respekterer folkeretten.

· at Norge støtter kampen for selvstendighet, frihet, rettssikkerhet og demokratiske rettigheter i kolonier og land med diktaturstyre.

· at Norge gjennom internasjonale organer og ulike politiske og holdningsmessige tiltak på nasjonalt plan trygger ulike minoritetsgruppers rettigheter.

4.2. - GLOBAL UTJEVNING

4.2.1. En ny internasjonal økonomisk ordning

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å støtte u-landene i deres arbeid med å bygge opp et mer allsidig næringsliv, f.eks. gjennom sterkere grad av videreforedling. Fortrinnsvis bør råvarene foredles i produsentlandet.

· støtte til omstilling av norsk industri som har vært basert på råvarer fra u-land, når u-landene selv er i stand til å overta videreforedlingen og ønsker dette.

· at vårt eget forbruk må dempes, og nødvendige omlegginger må bæres solidarisk av hele folket. Organisasjoner som driver holdnings- og informasjonsarbeid om dette, må aktivt støttes av staten.

· at den rike del av verden i større grad må basere sin produksjon og foredling på egne ressurser.

· at Norge arbeider for reguleringsavtaler som sikrer stabilitet og større rettferdighet i handelen med råvarer fra u-land.

· at Norge må arbeide aktivt for å få de fler-nasjonale selskaper under internasjonal kontroll.

· at u-landene må sikres tilgang til makeder for halvfabrikata og ferdigvarer.

· at u-landene får en større del av verdens skipsfart.

4.2.2. Norsk utviklingsbistand

Kristelig Folkeparti går inn for:

· en omlegging av norsk handelspolitikk med sikte på større samhandel med u-landene.

· at Norge må støtte arbeidet med å gi u-landene lettere tilgang på teknisk kunnskap.

· at Norge må medvirke til en sanering av u-landenes gjeldsbyrde. Bedre representasjon for u-landene i internasjonale finansieringsinstitusjoner.

· at det blir opprettet et internasjonalt reguleringsfond som skal sikre tilgangen på livsviktige varer, som f.eks. olje til u-land på rimelige vilkår.

· at Norge innen 1985 yter 1,7% av BNP i offentlige midler til utviklingsarbeid

· at midler til støtteordninger for norsk næringslivs engasjement i utviklingslandene avsettes utenom det ordinære bistandsbudsjett.

· at en del av oljeinntektene må nyttes til formål som er til fordel for utviklingslandene.

· at skatteinntektene fra uforutsette økninger i inntektene fra norsk oljeproduksjon bør gå inn i et fond for utviklingsformål.

· at en økende del av Norges utviklingshjelp rettes direkte inn mot de fattigste gruppene innen mottakerlandene.

· at det må bygges opp en større beredskap til katastrofehjelp i akutte nødssituasjoner.

· at misjonsselskapene og andre private organisasjoner får de nødvendige bevilgninger til planlegging, investeringer og drift av sine prosjekter.

· at norsk u-hjelp legger stor vekt på å øke matproduksjonen, sysselsettingen og den praktiske undervisning i u-landene.

· å bedre metodene for lagring og distribusjon av matvarer.

· at det må legges vekt på å styrke kvinnenes stilling i u-land. - at Norge hjelper u-landene med å utnytte sine lokale ressurser og å ta vare på sitt miljø.

· at støtte til familieplanlegging inngår som en integrert del av en utvidet helse- og sosialtjeneste. Det må tas avgjørende hensyn til de kulturelle, religiøse og sosiale forhold i de enkelte utviklingsland.

· at en bør opprettholde fredskorpset som en del av norsk u-hjelp.

· styrking av NORAD's administrasjon ute og hjemme i takt med økte bevilgninger.

4.3. - FREDSARBEID OG SIKKERHETSPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at Norge styrker sitt engasjement for nedrustning og avspenning, og at konflikter løses ved forhandlinger.

· at vårt forsvar og NATO-medlemskap må opprettholdes som et nødvendig vern om vår frihet og selvstendighet.

· effektivisering av ressursbruken i forsvaret.

· å videreføre norsk base- og atompolitikk som ikke tillater fremmede tropper stasjonert på norsk jord i fredstid, eller bruk av A-våpen i norsk forsvar.

· at Norge arbeider for en begrensning av atomvåpnene, bl.a. ved atomfrie soner, innenfor rammen av nedrustningsforhandlingene mellom stormaktene og forsvarsalliansene.

· at Norge må arbeide aktivt for stans i alle prøver med kjernefysiske våpen.

· at tjeneste i u-land over et visst tidsrom (f.eks. 2 år eller mer) må godkjennes som fullverdig verneplikt - som alternativ til militær- eller siviltjeneste med tilsvarende økonomiske vilkår.

· vern om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse og etiske grunner ikke kan gjøre militærtjeneste.

· at de som blir fritatt for militær verneplikt, får utføre sin tjeneste i form av annet fredsskapende arbeid eller annen samfunnsgagnlig virksomhet.

· nødvendige tiltak for raskere å finne fram til egnede plasseringer for sivile tjenestepliktige.

· at siviltjenesten må være så krevende at den ikke virker som en lettvint løsning for fritak for militærtjeneste.

4.4. - INTERNASJONALT SAMARBEID

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at Norge arbeider for å styrke FN politisk og økonomisk, slik at organisasjonen effektivt kan verne om fred og frihet og medvirke til at menneskerettighetene holdes i hevd. For å muliggjøre dette, bør Norge arbeide for at alle stater er medlemmer av FN.

· at Norge i FN og andre internasjonale fora i større grad fremmer kristendemokratisk kultur.

· at Norge må være forberedt på å stille militære styrker til disposisjon for fredsskapende aksjoner i FNs regi.

· at Norge bidrar til at Israels rett til eksistens innenfor trygge grenser sikres. Problemene for palestinerne må snarest få en tilfredsstillende løsning gjennom forhandlinger.

· et bredt internasjonalt samarbeid for å sikre en ansvarlig forvaltning av jordens begrensede ressurser.

· at Norge videreutvikler sitt samarbeid med de europeiske land gjennom de etablerte organer og på handelsavtalens grunn.

· at Norge i FN må ta initiativ til å sikre at energi- og mineralfattige land får el i utnyttelsen av slike ressurser.

· at Norge må opprettholde og bygge ut kontakten med folk i alle land, bl.a. gjennom kulturelt samarbeid og utvekslingsordninger.

· støtte til det internasjonale minoritets- og urbefolkningssamarbeid. - at samarbeidet mellom regjeringene i Norden og i Nordisk Råd styrkes.

· at lovharmoniseringen i Norden fortsetter, men at dette ikke må medføre lover som bryter med kristne normer.

· styrking og utvikling av Nordkalott-samarbeidet.

· at nordisk samarbeid innen industri, energipolitikken og miljøpolitikken styrkes

4.5. - INNVANDRING

Se kap II og kap. VII

KAPITTEL V - RESSURSFORVALTNING OG ØKONOMISK POLITIKK

5.1. - GENERELL MÅLSETTING

Kristelig Folkeparti vil arbeide for å organisere produksjon, omsetning og forbruk på en måte som:

· sikrer arbeid for alle.

· sikrer en ansvarlig ressursforvaltning.

· bidrar til global og sosial utjevning.

· tar hensyn til det enkelte menneskets trivsel.

· sikrer et nyansert og konkurransedyktig næringsliv.

· sikrer en spredt og desentralisert bosetning.

5.2. - VEKSTMÅLSETTINGEN MÅ REVIDERES

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å stabilisere og på lengre sikt redusere vårt private forbruk

· å arbeide for å øke verdens matvareproduksjon.

· at behovet i de fattige land i sterkere grad blir bestemmende for veksten og innholdet i vår produksjon.

5.3. - RESSURSFORVALTNING, NATURVERN OG FRILUFTSLIV

5.3.1. Ressursforvaltning

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å satse på forskning og informasjon når det gjelder viktige utsatte ressurser.

· at Norge gjennom internasjonale organer arbeider aktivt for at havets og havbunnens ressurser blir forsvarlig utnyttet.

· gjenvinning av ressurser ved utbygging av mottakerapparat for avfall.

· en bevisst innsats for å redusere sløsing med mat og å bedre utnyttelsen av næringsavfall fra husholdninger, landbruk, fiske og næringsmiddelindustri.

· å motvirke ressurssløsende produksjon, om nødvendig ved lovregler, og oppmuntre til å produsere produkter med lang levetid.

· støtte til forskning som tar sikte på å finne fram til alternative økonomiske system som kan avløse den tradisjonelle vekstpolitikken.

· å motarbeide bruk- og kastholdninger

· at avgifter på luksusvarer økes.

· å hindre markedsføring av miljønedbrytende og helsefarlige stoffer og produkter.

· at et sunt og ressursvennlig kostholdsmønster stimuleres gjennom informasjon, subsidie- og prispolitikk.

· at vi av ressurs- og beredskapshensyn øker vår selvforsyningsgrad av landbruksvarer til om lag 60% i 1990.

· at produksjonen i norsk jordbruk i større grad knyttes til utnyttelse av egne nasjonale ressurser. Import av kraftfôr må reduseres, mens norsk grovfôrproduksjon økes.

· et sterkt vern om arealer som kan brukes til å øke matproduksjonen i landet.

5.3.2. Naturvern og friluftsliv

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at naturvernomsyn kommer sterkere inn i lokal- og regional planlegging.

· at forskning om langtidsvirkningene av miljøskadelige stoffer styrkes.

· at arbeidet med å bekjempe støyforurensninger intensiveres.

· at Norge deltar aktivt i internasjonalt arbeid for å minske forurensningene og at vi nasjonalt iverksetter konkrete tiltak mot skadene av sur nedbør.

· at allmenhetens adgang til friluftsliv og naturopplevelse sikres.

· enklere saksbehandling som letter muligheten for den enkelte til å skaffe seg hytte eller egnet feriested.

5.4. ENERGIPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at det utarbeides og iverksettes planer for energisparing og nedtrapping av veksten i energiforbruket som gjør det mulig å stabilisere energiforbruket innen 1990.

· at det ikke satses på atomkraft som framtidig energikilde.

· at vi søker å dekke vårt elektrisitetsbehov bl.a. gjennom en varsom utbygging av vannkraft og eventuelt varmekraftverk, forbedring/ modernisering av eldre kraftverk og forsterkning av overføringene fra kraftverk til forbruker. Det må legges avgjørende vekt på økologiske, estetiske og ressursmessige hensyn.

· at forskning og utvikling av alternative energikilder og nye energisparetiltak styrkes, også gjennom internasjonalt samarbeid. at det bare blir gitt begrenset løyve til utbygging og etablering av typisk kraftkrevende industri.

· et internasjonalt energipolitisk samarbeid som prioriterer utviklingslandenes behov. Norge må ta initiativ i FN til å arbeide for en mer rettferdig fordeling og bedre utnytting av verdens energiressurser.

· ens strømpris til vanlig forbruk over hele landet.

· at også energiprisene må kunne brukes som virkemiddel for å redusere forbruket.

5.5 og 5.6 ØKONOMISK POLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at all økonomisk politikk må ha som sentral målsetting å dempe inflasjonen og få den under kontroll.

· at partene i arbeidslivet og staten vurderer nye samarbeidsformer i inntektspolitikken . Det bør bl . a. utredes former for å fastsette forpliktende rammer for inntektsutviklingen.

· å arbeide for at inntektsoppgjørene samordnes i tid med statsbudsjettet .

· å begrense lønnsglidningen.

· samordning av tiltak for svake grupper. Flest mulig bør få tilbud om arbeid i stedet for pengestønad.

· å utrede innføring av garantert minsteinntekt for yrkesaktive og trygdede.

· at det offentlige må se det som en særlig oppgave å tilrettelegge arbeidstilbud for unge, og ta ansvar for å sikre arbeid til ungdom mellom 16 og 19 år.

· å benytte subsidier, evt. avgiftsfritaking for nødvendige forbruksvarer, mens typisk luksusforbruk pålegges særavgifter.

· endring av bedriftsskatteleggingen, slik at bedriftene gis bedre mulighet til å sikre nødvendig egenkapital og reserver for å trygge arbeidsplassene .

· at det arbeides med sikte på å innføre et skille mellom personlig inntekt og inntekt av bedrift for selvstendig næringsdrivende.

· jevnlig justering av skatteprogresjonen for å hindre utilsiktet skatteskjerpelse som følge av inflasjonen.

· innføring av nye regler for arveavgift som gjør det lettere for barn å kunne overta private næringsbedrifter (familiebedrifter).

· å gjennomføre effektive tiltak mot skatteunndragelse

· at skattereglene gjøres så enkle og oversiktlige som mulig, og at skattesystemet legges om i retning av lavere inntektsskatt og økt forbruksskatt.

· høyere grense for skatteplikt ved godtgjørelse for private tjenester og forenkling av oppgjørsreglene.

· at mer av midler fra folketrygdfondet plasseres i forretnings- og sparebankene i distriktene.

· økt stimulering til personlig sparing, bl.a. ved utvidede innskuddsfradrag for sparing med skattefradrag og adgang til sparing ved aksjekjøp.

· at det vurderes tiltak for å motvirke tap på sparekapital p.g.a. inflasjon.

· en lovendring som igjen sikrer aksjeeierne flertall i forretningsbankenesstyrende organer. Det bør fortsatt være representanter oppnevnt av ansatte og offentlige myndigheter.

· utredning av hvilken innvirkning annen kredittvirksomhet- «Det grå marked» - har på kreditt-markedet.

· en administrativ styring av rentenivået for å hindre sterk kostnadsøkning bl.a. i boligproduksjonen.

· at plasseringsplikten for spare- og forretningsbankene i distriktene begrenses, og at boliglån på spesielle vilkår mottas som alternativ til plasseringsplikten .

KAPITTEL VI - NÆRINGSLIV

(Se også kap. V- RESSURSFORVALTNING OG ØKONOMISK

POLITIKK . )

6.1. - EIENDOMSRETT - FORVALTEROPPDRAG

(Se prinsipp-programmet.)

6.2. - MÅL OG VIRKEMIDLER

(Se prinsipp-programmet.)

6.2.1. - Industri og håndverk

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å opprettholde hovedtrekkene i vår industristruktur med stor vekt på de små og mellomstore bedrifter.

· at norsk industri fortsatt i hovedtrekk skal være privateid, men at staten om nødvendig deltar med eierinteresser for å sikre forsvarlig forvaltning av nasjonale interesser og ressurser.

· hjemkjøp av industriaksjer i utlandet når forholdene ligger til rette for det.

· tiltak for å styrke bedriftenes egenkapital.

· å sikre norsk industris konkurranseevne bl.a. ved å redusere skatte- og avgiftsbyrder - særlig de som rammer menneskelig arbeidskraft -, og ved å medvirke til å dempe kostnadsutviklingen for bedriftene.

· at industripolitikken som hovedregel baseres på generelle virkemidler og at direkte støtte til enkelte bedrifter normalt er tidsbegrenset.

· at det ved heving av prisen på El-kraft blir tatt hensyn til bedriftenes konkurranseevne, og til deres distriktspolitiske betydning.

· at knoppskyting ved etablerte bedrifter fortrinnsvis skjer i distriktene, og at det stimuleres til bruk av underleverandører.

· å unngå at avgiftsregler og krav til fagopplæring o.l. fører til ulike konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet.

· videre utbygging av den offentlige veiledningstjeneste for mindre bedrifter, og bedre muligheter til voksenopplæring og etterutdanning.

· bedre kredittmuligheter for mindre bedrifter.

· å minske og forenkle rapporteringsplikten til offentlige myndigheter, særlig fra mindre bedrifter. Ved innføring av nye pålegg må det gis rimelige frister for omstilling.

· at det finnes fram til finansieringsordninger som gjør det attraktivt både for bedriftene og for unge arbeidssøkere å inngå lærlingekontrakter.

· bevisst planlegging for å bedre indre og ytre miljø ved bedriftene.

· at produktkontrollen følges opp, slik at skadelige kjemiske stoffer blir fjernet i produksjonen.

· å vurdere refusjonsordninger for de tjenester arbeidsgiverne utfører for det offentlige ved skattetrekk, oppgjør for merverdiavgift og arbeidsgiver- og investeringsavgift.

6.2.2. - Landbruksnæringen

Kristelig Folkeparti går inn for:

· utvidede kredittrammer for lån til landbruket

· egen ordning med gunstige oppstartingslån.

· å stille jord-, skog-, hagebruk og gartnerier likt når det gjelder offentlige låne- og stønadsordninger.

· revisjon av landbruksskattelovgivningen, det gjelder bl.a. gunstigere avskrivningsregler og større adgang til ektefelledelt beskatning.

· at kombinasjonsbruk må få del i stønadsordningene både til investering og drift.

· tiltak for at ferie- og fritidsordninger i rimelig grad kan komme alle innen landbruket til gode.

· å stimulere til mer nydyrking og planering, og til drift av nedlagte gardsbruk.

· å stimulere til en bedre utnytting av våre rike fjellbeiter og til økt grovfôrproduksjon i egnede fjellområder.

· å føre en aktiv skogbrukspolitikk som stimulerer til å øke produksjonen og avvirkningen, sikre stabile arbeidsplasser og verne skogarealer.

· at produktive arealer i jord og skogbruk må få sterkere vern mot nedbygging.

· aktiv bruk av Jordbrukslovgivningen for å sikre bosettingen, miljøet og en forsvarlig drift av jordbruksarealene.

· justering av konsesjonsloven med rett til bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt forkjøpsrett vil bli gjort gjeldende ved eventuelt salg.

· at forskningen og utdanningskapasiteten i landbruket blir styrket.

· at landbruksopplæringen styrkes, bl . a. ved at skoler under landbruksdepartementet gis like gode arbeidsvilkår som skoler under kirke- og undervisningsdepartementet .

· aktiv rettledningstjeneste med sikte på å møte de økende krav til planlegging på det enkelte bruk.

· at det gis gode muligheter for lærlinger i landbruket, og økonomisk støtte til praktikantvirksomhet.

· at bruk med for svakt næringsgrunnlag må få høve til rimelig kjøp av skogområder for statseide skoger.

· å stimulere til kornproduksjon der dette er mulig for derved å gi rom for økt melke- og kjøttproduksjon i de områder som er avhengig av slik drift.

6.2.3. Fiskerinæringen

Kristelig Folkeparti går inn for:

· aktivt vern om de norske fiskefeltene, bl.a. ved sonevis fredning for visse brukstyper og fredning av oppvekstområder.

· å styrke vaktholdet av bruk og fiskerigrenser.

· å øke muligheten for kombinert næringsvirksomhet med tradisjonelt fiskeri, bl.a. ved sterkere begrensning av trålfiske i fjordene.

· utbygging og utbedring av fiskerihavner med moloer, utbedring av havnebasseng og bygging av nødvendige serviceanlegg.

· bedre låne- og tilskuddsordninger til fornyelse og modernisering av fiskeflåten og foredlingsanleggene, slik at det kan oppnås god lønnsevne og attraktive arbeidsplasser.

· at produktutvikling og forskning blir vesentlig styrket, slik at råstoffene kan bli maksimalt utnyttet til videreforedling.

· at videreforedling desentraliseres til fiskeridistriktene.

· sterkere satsing på kultivering og utvikling av oppdrett av fisk og skalldyr på konsesjonsvilkår for å sikre denne næringsveien.

· økt bruk av norske fiskeprodukter til U-hjelpsformål når dette er til U-landenes fordel.

· bedre utnytting av fiskeavfall.

· at de beste fiskefeltene blir sikret for drift for fiskerinæringen og at den får tilstrekkelig vern mot oljevirksomheten, kombinert med strenge ansvars- og erstatningsregler.

· sikkerhet for at det blir foretatt nødvendig opprydding etter at oljevirksomheten er avsluttet i et område.

· at fiskerinæringen må få formell rett til å uttale seg ved utlysing og tildeling av blokker i alle områder.

· at fiskernes rettslige stilling ved bruk av havet må klarlegges.

· Internasjonale avtaler til vern av fiskeressursene må håndheves.

· bedre utdanningstilbud innen fiskerinæringen.

· snarlig utbygging av veiledningstjenesten.

· at fiskerne får regulert fritid tilpasset næringens behov, og at avløserordninger blir utprøvd.

· at sosial- og velferdstjenesten som drives at staten, Den Indre Sjømannsmisjon og fiskernes organisasjoner, utbygges videre.

· at fiskerne under sin virksomhet i fjerne farvann får bedret sine kommunikasjonsmuligheter.

6.2.4. Oljen og samfunnet

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at det utarbeides en langtidsplan for oljevirksomheten på hele den norske kontinentalsokkelen fram til år 2000. Planen må bygge på et moderat utvinningstempo og ivareta hensynet til bl.a. eksisterende næringer og bosettingsmønster i distriktene.

· at det ved utforming av norsk oljepolitikk legges sterk vekt på natur- og miljøvern og på distrikts- og ressurshensyn.

· at oljedirektoratet styrkes for å bedre kontrollen med oljevirksomheten.

· at den norske stats oljeselskap (Statoil) fortsatt må ha et hovedansvar for den forretningsmessige del av den oljepolitikk Stortinget fastsetter. Det bør åpnes en større adgang for andre norske selskaper til å delta i oljevirksomheten, og disse må få arbeide mer på like vilkår med Statoil.

· at det må trekkes en klar grense mellom Statoils forretningsmessige virksomhet og den forvaltningsmessige side av oljevirksomheten.

· ilandføring av olje og gass i Norge for å styrke næringsliv og distriktsutbygging i den utstrekning dette er miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarlig.

· at ilandføring av olje og gass også blir sett i sammenheng med behovet for å styrke nordisk industri- og energisamarbeid.

· at Norge stiller seg positivt til oljeleveranser til Israel.

· at det må stilles strenge krav til trygt arbeidsmiljø. Kontrollen med installasjonene i norske farvann må styrkes.

· at utvinning av olje og gass nord for den 62. breddegrad forutsetter meget stor grad av sikkerhet, nært samarbeid med fiskerinæringens interesser, og bedre klarlegging av konsekvensene for bosetting og næringsstrukturen i disse områdene.

· at utbyggingen av den petrokjemiske industri blir desentralisert så langt som mulig, og at det stilles strenge miljøkrav ved slike bedrifter.

· at før utvinningstillatelse blir gitt, må det legges avgjørende vekt på at installasjoner og utstyr kan fjernes når utvinningen er slutt.

· videreutvikling og produksjon av utstyr til oljevern.

· bedre utdanning av personell til oljevirksomheten, også med sikte på økt sikkerhet i oljeutvinningen.

· at staten i større utstrekning tar ansvaret for oljevernberedskapen langs kysten.

6.2.5. Skipsfarten

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å opprettholde en konkurransedyktig handelsflåte.

· å sikre skipsfarten mot flaggdiskriminering. Det må likevel tas hensyn til u-landenes rett til i prioritere nasjonal skipping i en oppbyggingsfase.

· et bedre rekrutteringsgrunnlag for norske sjøfolk, bl.a. ved en grunnutdanning og etterutdanningstilbud som gjør det lettere å få likeverdig arbeid i land etter avsluttet tjeneste.

· at utenlandske sjøfolk må sikres gode kår på norske skip.

· økt støtte til sjømannsmisjonens mangesidige arbeid for sjøfolk både på båtene og ved landstasjonene.

· styrking av egenkapitalen i norsk skipsfart.

6.2.6. - Handel

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at norsk varehandel må gis større muligheter til å konkurrere med utenlandske varekjeder.

· at forholdene legges til rette for at konkurransen mellom de ulike omsetningsformer og mellom de mindre og større bedrifter skjer på like og rettferdige vilkår.

· at det vurderes å la engroshandelen bli sidestilt med industrien når det gjelder investeringsavgift.

· at offentlig innkjøpspolitikk blir mer planlagt og innrettet på å støtte norsk næringsliv etter et desentralisert mønster.

· støtte til utkantbutikker også ved at de blir tillagt offentlige servicefunksjoner .

· en restriktiv holdning til etablering av varehuskjeder i Norge.

· å vurdere en ordning for større utjamning i transportkostnadene, slik at samme dagligvare får samme pris i alle deler av landet.

· at lån og tilskott fra Distriktenes Utbyggingsfond også kan gis til handelsvirksomhet i utkantstrøk.

· offentlig støtte til forskning i handelsnæringen.

· at merkebestemmelsene bør være velbegrunnet, slik at det ikke fører til unødig ressursforbruk eller belaster omsetningsleddene på en uheldig måte.

· at de som arbeider i småbutikker og andre små bedrifter, må få en ferieordning på linje med andre.

· en konsesjonsordning for private firmaer som driver utleie av arbeidskraft innen handels-, kontor- og servicenæringen som et supplement til den offentlige vikartjeneste.

6.2.7. - Reiselivet

Kristelig Folkeparti går inn for:

· samarbeid mellom myndigheter og reiselivsbransjen om en langtidsplan for utviklingen i reiselivet.

· at tilbudet til utenlandske turister må bygge på vår egenart i natur, kultur og miljø.

· satsing på markedsføring av våre turisttilbud.

· at et variert tilbud av turiststeder må utbygges med tanke på gode miljø- og kulturtilbud.

· samordning av reiselivsutbygging og kulturtilbud, kurssentra etc.

· at finansieringsordninger og driftsforhold må legges opp slik at reiselivsnæringen ikke blir avhengig av skjenkebevillinger.

· økt støtte til investering i, og drift av, reiselivsbedrifter som satser på alkoholfritt miljø.

· et variert utdanningstilbud for yrkesutøvere i reiselivsnæringen med vekt også på kultur og miljøfag.

6.2.8 - Bedriftsdemokrati og arbeidsmiljø

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at de ansatte må gis medinnflytelse på sin arbeidssituasjon og sitt arbeidsmiljø. Eierne må være i flertall i de styrende organer.

· at det blir bedre muligheter for deltidsarbeid og enklere ordninger for kombinasjon av arbeid og trygd. Utredning av økonomiske og sosiale konsekvenser av ulike alternativer for kortere arbeidstid.

· å bedre informasjonen til de ansatte, spesielt ved nedleggelse og innskrenkninger, og samordning av de offentlige tiltak i forbindelse med omlegninger i næringslivet.

· å følge opp produktkontrolloven med sikte på å redusere bruken av skadelige kjemiske stoffer i produksjonen.

· at det legges til rette for praktisk likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet.

6.2.9. - Datapolitikk

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at en støtter fagbevegelsens arbeid for en sosialt forsvarlig utvikling av teknologi. Dette må skje på en måte som tar hensyn til målet om global solidaritet.

· at det gis statlig støtte til etablering av mikro-elektronikk eller datateknikk-basert industri utenfor de store sentra.

· at utviklingsstøtte og rettledningsvirksomhet innenfor datasektoren spesielt tar vare på de mindre bedrifters behov.

· at alle elever i den videregående skole får en innføring i datateknologi, dens muligheter og samfunnsmessige virkninger.

· at EDB gis større plass som valgfag i videregående skole

· at det offentlige skoleverk, opplysningsorganisasjoner og massemedia intensiverer sine opplæringstilbud for voksne innen EDB.

· at funksjonshemmede bør prioriteres ved opptak til utdanningsinstitusjoner med EDB som fag.

· at arbeidstakere og deres organisasjoner gis medbestemmelse ved beslutninger om å innføre systemer som berører arbeidsplassene.

· at konflikter i EDB-spørsmål løses ved forhandlinger innenfor Hovedavtalens ramme.

· at økt bruk av EDB i helsesektoren ikke går på bekostning av ressurser til den pasientrettede omsorg.

· at Norge påtar seg utdanningsoppgaver i datateknologi i land som ikke selv har kompetanse på dette felt.

· at norsk produktutvikling tar sikte på å fremstille varer eller tjenester som dekker menneskelige behov i u-land.

· at den enkelte virksomhet, og Datatilsynet gjennom sin konsesjonsbehandling, innfører systemløsninger med minst mulig bruk av opplysninger som kan føres tilbake til enkeltpersoner.

· at det opprettes en instans i statsadministrasjonen som har ansvar for koordinering av statens bruk av datateknologi.

· at det opprettes regionale kompetansesentra for EDB i hvert fylke.

· at forsknings- og utdanningsintitusjoner med EDB som fag trekkes organisatorisk inn som en del av virksomheten i de regionale sentra.

KAPITTEL VII - DISTRIKTS- OG BYPOLITIKK

7.1. og 7.2. - BOSETTINGS- OG DISTRIKTSPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

· bedre samsvar mellom de oppgaver kommunene og fylkeskommunene blir pålagt, og de økonomiske overføringer til disse.

· at reglene for marginalavsetningene endres slik at skatteavsetningsmidlene i kommunene kan plasseres i distriktenes egne banker på ordinære vilkår.

· at forholdene legges til rette for at kommunene i distriktene kan opprettholde sitt folketall.

· at nye statlige arbeidsplasser i større omfang søkes etablert utenom Oslo og andre pressområder.

· at det settes inn mer effektive og permanente virkemidler for å redusere arbeidsløsheten og dermed hindre utflyttingen fra Nord-Norge.

· å vurdere bruken av direkte pristilskudd, eventuelt gradert merverdiavgift, for å motvirke regionale prisforskjeller på viktige varegrupper.

· at skoletilbud og servicetilbud, f.eks. dagligvarehandel, opprettholdes i utkantstrøk.

· at fradragsretten for reise til og fra arbeidsstedet må som en hovedregel gis etter samme kilometertakst uansett framkomstmåte. Kollektivtransportens takter legges til grunn for områder der disse kan brukes.

· at den regionale transportstøtte bygges videre ut.

· ordningen med «grønne» ruter må også gjelde kortbanerutenettet i større grad.

· at krafttildeling og energipriser må brukes som virkemidler i distriktspolitikken .

· fortløpende revisjon av Distriktenes Utbyggingsfonds geografiske område og sterkere virkemidler i distriktspolitikken av hensyn til de mest næringssvake områdene.

· at utviklingsfondet for samiske bosettingsområder styrkes.

· lettere adgang til spredt bosetting utenom tettstedene, bl.a. ved enklere krav til kloakk og renseanlegg. Dessuten bedre adgang til avkjøring når det er forenlig med trafikksikkerheten.

· en utvidelse av ordningen med investeringstilskudd til servicenæringer som er viktige i lokalsamfunnet.

· at en i utbyggingen av arbeidslivet i distriktene tar hensyn til kvinnens og ungdommens behov for arbeidsplasser.

· flere deltidsarbeidsplasser.

· at produkter i størst mulig grad foredles der de produseres.

· at sammenslåing av gardsbruk først må skje etter nøye vurdering. Dette gjelder i særlig grad grisgrendte strøk.

7.3. - SAMFERDSEL

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at en prioriterer kommunikasjonsutbyggingen i utkantstrøk.

· at sjøtransporten blir prioritert sterkere i samferdselsplanleggingen.

· at ferjetakstene reguleres slik at de stort sett svarer til totalkostnaden ved å kjøre den samme veilengde med bil.

· at veifattige kystdistrikter får gode ferje- og båtforbindelser.

· at reise- og transportutgifter over lange distanser fortsatt subsidieres og / eller utjevnes, særlig med tanke på flyreisene i Nord-Norge.

· at en prioriterer kollektiv transport framfor privatbilisme i byer og tettsteder. Det bør gis støtte til kommunale forstadsbaner som alternativ veiutbygging.

· å realisere fastlandssambandet til Kristiansund N., som er den eneste norske by uten fastlandsforbindelse.

· å opprettholde jernbanenettet i distriktene. Jernbanens lokaltrafikk må også opprettholdes, og ikke erstattes med busstrafikk.

· at jernbanen opprustes til å ta imot den økende trafikk.

· at det gjøres vedtak om forlengelse av Nord-Norge-banen, og at prosjektering blir satt i gang.

· at sammenknytting av jernbanenettet ved en ny forbindelse Gjøvik-Lillehammer-området vurderes på nytt i forbindelse med byggingen av bilbru over Mjøsa.

· at motorvognavgiftene bør favorisere de minst energikrevende bilene.

· lavere bensinpris i strøk med dårlig utbygd kollektivtilbud.

· at tungtransport i størst mulig grad overføres til jernbane og skip.

· at planene om ny hovedflyplass for Østlandsområdet stilles i bero.

· at ruter med sivile overlydsfly ikke tillates å passere over norsk territorium.

· at større sikkerhet må stå sentralt i trafikkplanlegging.

· at gjennomgangstrafikken i størst mulig grad ledes utenom boligområdene.

· mer bruk av 30 km fartsgrense i boligstrøk og fysiske tiltak for å gjennomføre dette.

· fjerning av trafikkfeller med sikte på å forebygge ulykker.

· at arbeidet med sykkel- og gangveier langs hovedveier påskyndes.

· bedre trafikkopplæring i skolen og massemedia.

· forsterket kontroll og overvåking av trafikken

· at servering på ferjer, moteller og andre serveringssteder langs hovedferdsårer må være alkoholfrie.

· strengere krav til biler og andre kjøretøyer når det gjelder forurensende utslipp.

· at større deler av byer og tettsteder må reserveres for de myke trafikantene.

· at man innen vegsektoren i større grad nytter seg av entreprenører, særlig når det gjelder nyanlegg.

7.4. - BYPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

· stimulerende virkemidler for å bedre balansen mellom bosteder og arbeidsplasser, spesielt i de store byregioner.

· at det ved utforming av nye inntekts-system for kommunesektoren tas inn egne «storbykriterier» som tar hensyn til byens spesielle forhold, bl.a. deres miljømessige, helse- og sosialpolitiske problemer.

· at staten stiller større økonomiske ressurser til disposisjon for byfornyelsesarbeidet, herunder til boligutbedring og ytre miljø.

· ved valg av riksveitraséer gjennom byene må det legges vekt på miljøhensyn og trafikksikring.

· at det utarbeides en aksjonsplan for avvikling av uverdige og helsefarlige boforhold.

7.5. - SVALBARD

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at den norske stat nøye må ivareta sine rettigheter og plikter i henhold til gjeldende traktater og inngåtte avtaler.

· at den norske stat må verne om ressursene og i sterkere grad håndheve kontrollen med den økonomiske virksomhet på Svalbard.

· at det lokale selvstyret utbygges videre.

· at naturvern-hensyn må spille en viktig rolle i utnyttelsen av Svalbard i framtiden.

· at arbeidet for å bedre de sosiale forhold må føres videre.

7.6. - INNVANDRING

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at innvandrerne gis mulighet til like gode levekår som norske borgere.

· at det holdes streng kontroll med at innvandrere ikke utsettes for boligspekulasjon. Reising av innvandrerboliger støttes.

· at det tas hensyn til innvandrernes kulturelle, sosiale og religiøse bakgrunn.

· at større innvandrergrupper bør få undervisning også på sitt eget språk og om sin egen kultur.

· at innvandringsbestemmelsene praktiseres likt for innvandrere av ulike nasjonaliteter.

· at NRK gir plass til sendinger på de større mnvandrergruppenes morsmål.

· at innvandrerne må få et tjenlig tilbud om opplæring i norsk språk og samfunnslære som er tilpasset det lokalsamfunnet de bosetter seg i.

· at innvandrerne skal ha samme lønnsvilkår som norske arbeidere

· styrking av innvandrerkvinners rettslige status.

· økt innsats med sikte på å forebygge og bekjempe rasediskrimineringer ved holdninger i det norske samfunnet.

KAPITTEL VIII - FAMILIE OG NÆRMILJØ

8.1. - FAMILIEN - GRUNNLEGGENDE ENHET

8.1.1. - Familie og ekteskap

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at familie- og ekteskapslovgivningen bygger på monogamt, livslangt ekteskap.

· at barn, ungdom og andre som mangler den trygghet og omsorg som gode hjem gir, må få tilstrekkelig lovvern og støtte fra samfunnets side.

· at undervisning og annen holdningsskapende påvirkning gir de unge innsikt i ekteskap og familieliv bygget på kristen etikk.

· at familierådgivningen utbygges videre. Kirkelige og offentlige rådgivningskontorer må likestilles bl.a. når det gjelder godkjenningsvilkår og stønad.

8.1.2. - Vern om det ufødte liv

Kristelig Folkeparti går inn for:

· en lov til vern om det ufødte liv, som gir reelt rettsvern for fosteret.

· utbygging av medisinske, sosiale og økonomiske tiltak med hjelp til vanskeligstilte gravide kvinner.

· bedre informasjon om hjelpetiltakene, om adgangen til adopsjon, om fosterhjemstilbud og boligtilbud.

· betydelig hevning av midlene til familievernkontorenes rådgivningstjeneste og styrking av deres faglige kompetanse.

· bedre veiledning i samlivsspørsmål og etisk og medisinsk forankret veiledning i familieplanlegging.

· at kommunene stimuleres til å satse på flere boligtilbud for vanskeligstilte forsørgere. Det legges vekt på mulighet for tilsyn og hjelp.

· at det etableres flere mødrehjem/omsorgshjem hvor kvinner kan bo i egen leilighet i forbindelse med nedkomst, utdanning eller etablering i arbeidslivet.

· at vanskeligstilte forsørgere skal ha prioritet ved tildeling av plass for sine barn i barnehager.

8.1.3. - Foreldreretten

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at foreldrenes rett og plikt til å bestemme over sine barns oppdragelse må respekteres og styrkes.

· at samfunnet, gjennom skole, barnehage og andre tilbud hjelper foreldrene med oppdragergjerningen.

· at foreldrene må rådspørres når det gjelder medisinske inngrep eller behandling av barn under 16 år.

8.1.4. - Familieøkonomi

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at familier med omsorgsfunksjon, f.eks. stell av barn, syke, funksjonshemmede og eldre, får økonomisk kompensasjon ved økning av barnetrygden og/eller innføring av omsorgsvederlag til hjemmearbeidende .

· at alle familier med omsorgsfunksjon får rett til skattefradrag for hjelp i hjemmet.

· skattelette ved ektefelledelt skattelegging eller liknende ordning til familier med omsorgsfunksjon.

· etter hvert å få innført ordninger som gjør at familiens inntekt beskattes likt enten den opptjenes av den ene eller begge ektefeller.

· tiltak for å bedre alene-foreldrenes økonomiske situasjon

· at omsorgsarbeidet i hjemmet må gi grunnlag for trygderettigheter som pensjonspoeng og sykepenger.

· at omsorgsarbeid i hjemmet gir rimelig ansiennitet ved overgang til annet yrke og ved inntak i utdanningsinstitusjoner.

· at det legges til rette for deltidsarbeid for foreldre med mindreårige barn, og at arbeidstiden gjøres mer fleksibel.

· at husmorvikar- og hjemmehjelpsordningen utbygges videre.

· at ordningen med avlastning til hjelp for dem som tar omsorg for syke, gamle og funksjonshemmede i hjemmet, bygges ut.

· å ta opp arbeidet med å hindre at stønads- og trygdeordninger begunstiger andre samlivsformer framfor ekteskapet.

8.2. - BARNEHAGER

(Se under kap. 13.)

8.3. - BOMILJØ OG BOLIGBYGGING

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at alle som ønsker det skal få eie sin egen bolig, enkeltvis eller i fellesskap

· at boligkooperasjonen fortsatt bør ha sin plass i den sosiale boligbygging og boligformidling. Frittstående borettslag bør kunne oppløses når det er kvalifisert flertall for det blant andelshaverne.

· en utvidet adgang til å etablere selveier-/aksjeleiligheter eller borettslag i tidligere leiegårder.

· at det fortsatt skal være høy investeringstakt i boligsektoren for å avvikle boligkøen innen rimelig tid.

· økt vekt på den sosiale boligfinansieringen ved lettelser for dem som trenger det mest.

· at virkemidlene i boligpolitikken må ha rimelige fordelingsvirkninger, føre til en rasjonell ressursbruk og ivareta en effektiv utnyttelse av boligmassen.

· at subsidieringen i boligsektoren foregår på ett sted for å lette oversikten.

· enklere og raskere behandling av byggesaker.

· at en større del av byggekostnadene finansieres gjennom Husbanken, og slik at lånebetingelsene blir lempeligere de første årene.

· at Husbanken fortsatt må bidra med spesialordninger for generelt utbedringsarbeid, utvidelser og energisparetiltak

· adgang til Husbank-opplåning ved overtakelse av eldre Husbank-hus.

· oppmyking av Husbankens regler for maksimale tomtekostnader.

· at en del av forretningsbankenes og sparebankenes plasseringsplikt kanaliseres som rimelige boliglån.

· at kommunene får større ressurser til kjøp og klargjøring av byggetomter.

· at merutgifter til klargjøring av tomter på uproduktiv grunn bør refunderes fra et statlig jordvernfond etter nærmere regler for å minske husbyggernes tomteutgifter, og for å lette presset på dyrkbar grunn.

· at boligsparingen, spesielt for unge i etableringsfasen, stimuleres med skattepolitiske virkemidler. tiltak mot boligspekulasjon, bl.a. ved skjerpet priskontroll og opplysningsplikt ved tinglysing.

· å lette muligheten for egeninnsats/selvbygging, også innenfor boligkooperasjonen .

· at byggeskikk og arkitektur bør ta utgangspunkt i nasjonal kultur og lokale tradisjoner, og at verdifulle bomiljøer i saneringsstrøk må vernes.

· at det enkelte boligområdet får en variert sammensetning med ulike familietyper og aldersgrupper.

· samordnet planlegging av boligområder, servicetilbud og arbeidsplasser med sikte på god nærservice og korte arbeidsreiser.

· større variasjon ved bygging av boliger med vekt på konsentrert småhusbebyggelse i byer og tettsteder. Hensynet til trivsel må være overordnet i planleggingen.

· å stimulere til bygging av utviklingsboliger som kan tilfredsstille familiens skiftende behov.

· at det avsettes tilstrekkelig og egnet plass til utearealer og gis økonomisk mulighet til å realisere slike fellestiltak for barn og unge.

8.3.1. - Nærmiljø

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å foreta nødvendige endringer i lover og forskrifter for å åpne adgang til å overføre større myndighet til lokal- og grendeutvalg i byer og tettsteder.

· at nabolagsorientert virksomhet og frivillig omsorgsvirksomhet stimuleres,. bl.a. ved offentlige tilskudd eller ved skattemessige fordeler.

· flere arbeidsplasser i bomiljøene, slik at det skapes mer aktive oppvekstmiljøer.

· å utrede hvordan en ved hjelp av nye tele- og datateknikker kan legge tjenester og oppgaver fra sentrale etater og bedrifter ut til lokalmiljøene .

· å legge forholdene til rette for fritidsaktiviteter i nærmiljøene.

8.4. - ENSLIGE

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at alle ordninger som gjelder økonomi, trygd, bolig og sosiale hjelpetiltak, blir utformet slik at de sikrer full likestilling og likeverd for enslige.

· at også enslige får hensiktsmessige boliger.

· at lavtlønte enslige må få bostøtte

· at enslige med omsorgsfunksjon for slektninger må få tilsvarende rettigheter som medlemmer av kjernefamilien.

· at enslige må få et spesielt husholdningsfradrag i skatten.

8.5. - ELDRE

(Se også kap. 9.3.)

Kristelig Folkeparti går inn for:

· forbedring av boligforholdene for eldre ved å bygge aldersboliger, eldresentra og alderspensjonater m.v. med tilbud om helse- og velferdstjeneste.

· støtte til familier med tyngende omsorgsfunksjon for eldre.

· utbygging av telefonkontaktsystem for eldre som bor alene.

· større tilskudd til telefon for eldre og funksjonshemmede.

· utvidet refusjonsadgang til kommunene for tilbud om kommunal vaktmestertjeneste for eldre og andre som trenger det.

· at det etableres en ordning med gradvis overgang fra yrkesaktiv tilværelse til pensjonisttilværelse. Samtidig som arbeidstid og inntekt reduseres, økes trygdens ytelser.

· at næringslivet stimuleres til å gi eldre mulighet for deltidsansettelse.

KAPITTEL IX - HELSE- og SOSIALPOLITIKK

9.1. - GENERELL MÅLSETTING

(Se prinsipp-programmet)

9.2. - TRYGD - ARBEID

Kristelig Folkeparti går inn for:

· bedre samordning av uføretrygd og arbeidsinntekt, slik at deltidsarbeid kan stimulere flest mulig til aktivt arbeid.

· analyse og justering av trygdesystemet, slik at ytelsene så langt som mulig går til dem som trenger dem.

· å vurdere justering i sykelønnsordningen for å holde utgiftene på et rimelig nivå, f.eks. ved innføring av karensdag for alle.

· en videre overføring av avgjørelsesmyndigheten for Rikstrygdeverket til regionale og lokale organer.

· å effektivisere arbeidet med søknader og anker i trygdesektoren.

· utredning av en ordning med garantert minsteinntekt.

· forenkling av trygdeloven og samordningslovene.

9.2.1. - Funksjonshemmede

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at samfunnet bedre må tilpasses de funksjonshemmedes behov.

· tidlig registrering, diagnostisering, rådgivning og opplæring.

· øking av minsteytelsen i folketrygden.

· styrking av veiledningstjenesten.

· bedre samordning mellom helsetjeneste for psykisk utviklingshemmede og den kommunale helse- og sosialtjeneste både økonomisk og organisatorisk .

· at det utformes klare regler ang. ansvarsforholdet for de forskjellige tiltak og tilbud for funksjonshemmede.

· flere plasser for barn med funksjonssvikt i vanlige småbarnsinstitusjoner.

· større tilskudd for å bedre tilbudet for funksjonshemmede barn i barnehager, skoler og spesialskoler.

· å sikre tilstrekkelig ressurstildeling når funksjonshemmede blir integrert i skoleverket.

· bedre høve til omskolering og sysselsetting, attføringsapparatet styrkes.

· at de funksjonshemmede får større innflytelse i de forhandlinger/ drøftelser som finner sted mellom staten og de funksjonshemmede om trygdeytelser og andre støttetiltak.

· flere vernede bedrifter for funksjonshemmede og flere vernede arbeidsplasser i offentlig virksomhet.

· at spørsmålet om organisert arbeidssamvirke og hjemmeproduksjon for uføre utredes.

· at det legges vekt på funksjonshemmedes særlige behov ved utforming av boliger.

· å bygge flere boliger for funksjonshemmede, til dels også med tilknytning til utvidet service - og heldøgns vaktordninger.

· tiltak for å avlaste familier med omsorg for funksjonshemmede.

· forenkling og samordning av regler for støttetiltak for at funksjonshemmede kan bo utenfor institusjon.

· at det etter hvert opprettes sentraler for tekniske hjelpemidler i alle fylker.

· at det blir administrasjonstilskudd/driftstilskudd til de funksjonshemmedes organisasjoner.

· at bilgodtgjørelse for kronisk syke blir økt. Det samme gjelder annen reise til og fra lege eller sykehus m.v.

9.3. - ELDRE I SAMFUNNET

(Se også kap. 8.5.)

Kristelig Folkeparti går inn for:

· sikring av inntektsnivået for trygdede. Spesielt må de grupper som har minstepensjon få en betydelig økning.

· styrking av hjemmehjelpsordninger og hjemmesykepleie, slik at eldre kan bo lengst mulig i sine egne hjem.

· fortsatt samarbeid mellom kommunenes hjemmesykepleie, Kirkens diakoni og de frivillige organisasjoner.

· støtte til menigheters og frivillige organisasjoners arbeid blant eldre også når det gjelder bygging og drift av institusjoner og til velferdstiltak .

· at institusjonene bygges etter en desentralisert plan og i tjenlige små enheter, slik at de eldre kan bli boende nær sitt hjemsted.

· mer lempelige standardkrav ved bygging av sykehjem.

· periodevis opphold på alders- og sykehjem og rekonvalesenthjem for eldre for å avlaste hjem som har tyngende omsorgsfunksjoner.

· at pensjonærer på aldershjem og langtidspasienter på sykehjem bør få anledning til å bo på enerom.

· at slektninger som utfører hjemmehjelp, sidestilles med andre hjemmehjelpere når det gjelder godtgjørelse fra det offentlige.

· at det bygges ut en regelmessig helsekontroll for alle eldre mennesker.

· at det etableres regelmessig tannlegetjeneste ved alders- og sykehjem.

· at alders- og sykehjemmene må ha dagplasser for eldre pasienter som trenger det.

· at de eldre får større innflytelse i de forhandlinger/drøftelser som finner sted mellom staten og alderspensjonistene om trygdeytelser og andre tiltak

9.4. - SAMORDNET HELSE- og SOSIALTJENESTE

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at hele befolkningen får dekket behovet for helsetjenester.

· omorganisering og bedre folkevalgt styring av den sentrale helseadministrasjon .

· styrking av den primære helsetjeneste, bl.a. med sikte på en bedre spredning av legetilbudene. Offentlige og privatpraktiserende leger og tannleger må få gode og likeverdige arbeidsvilkår.

· at det gis mulighet for regelmessig helsekontroll av heimearbeidende med omsorgsfunksjon.

· at den psykiatriske service for barn, ungdom og familie må utbygges, både med institusjonsplasser og polikliniske tilbud.

· styrking av omsorgen innen psykisk helsevern og for de psykisk utviklingshemmede .

· at den polikliniske virksomhet ved sykehus og helsesentra må bli en integrert del av institusjonene.

· at de private organisasjoner og institusjoner får lovfestet rett til sin virksomhet med full respekt for deres idemessige egenart, og at de sikres nødvendig offentlig støtte og fleksible administrative ordninger.

· at alt helsepersonell får reell samvittighetsfrihet i forbindelse med saker etter abortlovgivningen.

· at utdanningskapasiteten av helsepersonell økes.

· at fylkeskommunene må få økonomiske overføringer som gjør det mulig å følge opp det helseinstitusjonsmønster det er lagt opp til på grunnlag av godkjente helseplaner.

9.4.1. - Sosialt arbeid

Kristelig Folkeparti går inn for:

· målrettet forskning, slik at en får bedre kunnskap om hva som skaper sosial nød, og hvordan hjelpetilbudene kan forbedres.

· at det også i fylkets helse- og sosialstyre bør være personer med særlig innsikt i og interesse for edruskaps- og barnevernsarbeid.

· at edruskapsvernet, narkomanomsorgen og barnevernet styrkes, bl.a. ved at det skaffes til veie hensiktsmessige finansieringsordninger, hvor staten må ta en større del av byrden.

· økt innsats for å bekjempe prostitusjonen. De prostituerte hjelpes til bolig, arbeid og sosial tilpassing. Det startes opplysnings- og holdningskampanjer spesielt rettet mot kundene.

· at hjelpetiltak for narkomane bygges ut snarest, både når det gjelder forvern, behandling og ettervern.

· at det gis varierte tilbud om behandling, også i regi av kristne og andre frivillige organisasjoner, og at slike organisasjoner sikres støtte.

· at kommunene bør ha egne utvalg for barnevern og edruskapsspørsmål.

· at det legges stor vekt på tiltak for å vinne over funksjonshemming og hindre passivitet

· godtgjøring til fosterhjem oppjusteres i takt med lønns- og prisutviklingen.

9.5. - LIVSFORM OG HELSE

Kristelig Folkeparti går inn for:

· målrettet forskning og informasjonsarbeid om helsespørsmål, f.eks. problemene omkring vanedannende midler, kosthold, fysisk trening, forurensning, ulykker i hjemmene og i trafikken.

· å styrke arbeidet for å bedre miljøhygiene på arbeidsplassene.

· å bekjempe den passive røykingen. Ikke-røyking gjøres til norm i offentlige transportmidler og lokaler, spisesteder og arbeidsplasser. Røyking henvises til egne rom/avdelinger.

· at hjerte-/karundersøkelser iverksettes i hele landet.

· innskjerping av alkohol- og tobakksreklameforbudet.

· å intensivere arbeidet for å redusere helseskadelig forurensing i luft, jord, vann og næringsmidler.

9.5.1. - Rusgiftproblemer

Kristelig Folkeparti går inn for:

· systematisk og holdningsskapende undervisning om alkohol, narkotika og tobakk i hele skoleverket.

· at avholdsorganisasjonene og andre organisasjoner som arbeider for edruskap og mot avhengigsdannende stoffer, får bedre arbeidsvilkår, bl.a. gjennom større statsstøtte.

· pesielle støtteordninger til organisasjoner som på eget idemessig grunnlag kan utarbeide opplysningsmateriell.

· at edruskapsfondets midler skal kunne brukes til spesielle forebyggende edruskapstiltak og komme i tillegg til de oppgaver som ivaretas på statsbudsjettet.

· at Statens fond for alkoholfrie hoteller og restauranter må styrkes vesentlig. Det skal også kunne gis driftsstøtte, slik at et alkoholfritt alternativ kan opprettholdes. Fondet må i større grad gi støtte til ungdomstiltak.

· at Statens edruskapsdirektorat bygges ut med sikte på å yte bedre service til fylkeskommunene og primærkommunene i opplysnings-, undervisnings- og forvernarbeidet.

· at Statens tobakkskaderåd bygges ut med sikte på å styrke opplysningsarbeidet om røyking og helse.

· støtte til forskning om alkoholens og de øvrige rusgifters virkninger. -

· sterkere innsats mot alkohol- og stoffmisbruk spesielt blant ungdom.

· at Norge må gå inn for en restriktiv og streng linje i kampen mot produksjon og omsetning av narkotika.

· spesielle tiltak for å gjøre fengslene narkotikafrie.

· at samfunnet gjennom et restriktivt lovverk skal ha kontroll med rusdrikkomsetningen .

· at private vinningsinteresser må ut av omsetningen.

· at tobakk og alkohol tas ut av beregningsgrunnlaget for konsumprisindeksen.

· å bruke pris- og avgiftspolitikken til å begrense forbruk og skade.

· indeksregulering av alkohol- og tobakksprisene og de statlige avgifter.

· sterk reduksjon av avansene ved salg av øl, og ved skjenking av øl, vin og brennevin.

· at Vinmonopolets utsalg holdes stengt på lørdager.

· strengere håndheving av forbudet mot hjemmebrenning.

· å opprette monopol for engrosomsetning av øl. Monopolet må kunne påta seg detaljsalg når kommunene ber om det.

· at ølsalget skal ut av dagligvarehandelen og over til egne utsalg.

· slutt på produksjon og import av sterkøl og reduksjon av alkoholinnholdet i øl av klasse 2.

· bedre mulighet til å inndra eller suspendere salgs- og skjenkebevilling ved overtredelse av lov og forskrifter.

· mer effektiv kontroll og håndheving av bestemmelsene om bevillingsløs skjenkevirksomhet.

· at det ikke serveres alkohol ved offentlige tilstelninger.

· at avgiftsfritt alkohol- og tobakkssalg i samtrafikk med andre land avskaffes.

· at det i alkoholistomsorgen legges større vekt på forebyggende arbeid, oppsøkende virksomhet, tidlig diagnostisering, behandling og ettervern.

· en sterkere utbygging av avrusningsstasjoner og ettervern for begge kjønn.

· at tidsbegrenset tvangsanbringelse i helseinstitusjon bør kunne anvendes som nødløsning overfor misbrukere. Når det gjelder mindreårige, og når foreldre eller foresatte ønsker det, bør dette umiddelbart kunne iverksettes.

KAPITTEL X - RETTSVERN OG KRIMINALOMSORG

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at vårt lovverk gir et reelt rettsvern for livet fra unnfangelse til en naturlig død.

· å styrke politi- og lensmannsetaten. Patruljetjenesten i tettbygde strøk må bedres.

· å bedre kontakten mellom politi og lokalbefolkningen.

· bedre håndheving av lover og bestemmelser vedrørende økonomisk kriminalitet, miljøvern, arbeidervern og arbeidsmiljø.

· at lovbryteren får økt økonomisk ansvar for hærverk og andre kriminelle brotsverk.

· at kriminalomsorgen må inngå som en integrert del av den sosialpolitiske planlegging, og at kriminalomsorgen i frihet må styrkes og utbygges.

· at barn og ungdom under 18 år ikke fengsles med mindre det sosiale hjelpeapparat ikke strekker til, og fengslig forvaring av andre grunner anses strengt nødvendig.

· at kriminalitetsforebyggende råd i hvert fylke bør vurderes at den kriminelle lavalder på 14 år beholdes.

· at det blir flere vernede arbeidsplasser og andre arbeidstreningstiltak med tilbud også for lovbrytere.

· forsterket innsats for å hindre innførsel og omsetning av narkotika. -

· strafferammen for profesjonelle narkotikaforbrytelser heves.

· å bedre arbeidssituasjonen for tjenestemenn i fengselsvesenet og kriminalomsorgen i frihet.

· å styrke rettsvernet for pasienter ved helseinstitusjonene.

· at de innsatte må ha rett til individuell sjelesorg og til frivillig å delta i religiøse handlinger. Ordningen med fengselsprest opprettholdes.

KAPITTEL XI - KIRKE- OG KRISTENLIV

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at Den norske kirkes eget syn, slik det kommer fram gjennom dens offisielle organer og de frivillige organisasjonene, må tillegges avgjørende vekt ved behandlingen av forholdet stat/kirke.

· at det gjennomføres reformer som gir Den norske kirke selvstyre i åndelige spørsmål og tilsettingssaker, og langt friere disponering av økonomiske midler.

· at Kirkens diakoni og menighetspleie og annet kristent sosialarbeid ved lov sikres muligheter for å drive sitt arbeid i samsvar med sin egenart.

· at Den norske kirke, de kristelige organisasjonene og frikirkesamfunnene blir tatt med på høring i politiske saker som har vesentlig religiøse/etiske sider.

· bedre bemanning i kirke og menighet.

· rasjonell menighetsdeling, og at arbeidskirker bygges ut i samsvar med behovet.

· en fast statlig støtteordning for kirkebygg for Den norske kirke og frikirkesamfunnene .

· at det i arealplaleggingen avsettes tilstrekkelig grunn til kirke- og forsamlingslokaler .

· at det etter visse regler innføres skattefrihet for gaver til kristelig og humanitært arbeid.

· at budsjettrammene økes i samsvar med prisstigning og vekst i arbeidet. Innenfor rammene må Kirken selv få adgang til å prioritere de ulike oppgaver.

· at menigheter, kristne organisasjoner og kirkesamfunn får støtte til kulturelle/sosiale miljøtilbud .

· offentlig støtte til Den norske kirkes og frikirkesamfunnenes konfirmantarbeid .

· at den kirkelige tjeneste for nordmenn i utlandet bygges videre ut, bl.a. med støtte til studentprester og full dekning av sjømannsprestenes lønn over statsbudsjettet.

· at respekten for helligdagslovgivningen må styrkes, og at idrettsarrangementer i større grad avvikles på hverdager.

· at saksområder som gjelder trossamfunn utenfor Den norske kirke bør overføres fra Justis- og Politidepartementet til Kirke- og Undervisningsdepartementet .

· at de kirkelige tjenester i helseinstitusjonene utbygges

· at det i tråd med den enstemmige konklusjonen i NOU 301975 - «Stat og kirke» - bør oppnevnes et offentlig utvalg for utredning om offentlig støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke.

KAPITTEL XII - KULTURPOLITIKK

12.1. - VERDIVALG - KVALITET

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at man gjennom tildeling av kulturmidler stimulerer kulturell egenaktivitet i lokalmiljøene.

· å styrke det etiske fundament vårt samfunn bygger på, bl.a. ved at økonomiske motiv ikke får dirigere kulturtilbudet.

· lovhjemmel til å gripe inn mot spekulative voldsinnslag i skrift og bilder.

· at lovbestemmelsene mot pornografi må håndheves.

· at det stilles særlig strenge krav til renslighet i tekst og bilder som anvendes i reklame og agitasjonsøyemed.

12.2. - KULTURUTFOLDELSE

12.2.1. - Kulturengasjement

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at personlig ansvarsfølelse og engasjement stimuleres ved en rimelig balanse mellom egenansvar og offentlig ansvar for de ulike oppgaver. å støtte og oppmuntre det kulturarbeid som drives av forskjellige religiøse, humanitære og sosiale organisasjoner.

· at organisasjoner og institusjoner som arbeider ut fra ideologisk og livssynsmessig grunnlag, får reelle muligheter til å virke ut fra sin egenart, bl.a. ved sin tilsettings- og personalpolitikk.

· at vern om kulturminner og miljøverdier styrkes gjennom bevaringsplaner og en klar ansvarsfordeling mellom statlige, regionale og kommunale oppgaver.

· å støtte og oppmuntre det arbeid som drives innenfor lokalhistorisk forskning og studier.

· at kunstnerne gis gode arbeidsvilkår, særlig med sikte på å stimulere kulturlivet i lokalmiljøet.

12.2.2. - Ungdomsarbeid - idrett

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at stat, fylke og kommune må være med og legge til rette de ytre forhold for ulike aktiviteter, med f.eks. bevilgninger og tilbud om lokaler.

· at fritidstilbud og miljøtiltak fortrinnsvis organiseres av frivillige organisasjoner, grupper og enkeltpersoner som ønsker å gjøre en innsats i denne sektoren.

· at den statlige stønaden til ungdomsorganisasjonene økes.

· at kommunale ungdomsklubber etableres som et supplement til det frivillige ungdomsarbeid der dette er ønskelig ut fra lokalmiljøets behov.

· at fysisk og psykisk funksjonshemmede i større grad får del i fritidsaktivitetene .

· at forutsetningen for offentlig tilskudd er at virksomheten skjer i rusgiftfritt miljø.

· at Stortinget på grunnlag av en stortingsmelding får drøfte idrettens plass i vårt samfunn, bl.a. forholdet masseidrett/eliteidrett.

· at idrettsorganisasjonene støttes, særlig med sikte på masseidrett.

· et bedre tilbud av idrettsanlegg og kvalifiserte idrettsinstruktører også i distriktene.

· at frilufts- og idrettsmiljø vernes mot bruk av alkohol og andre rusgifter.

· at idrettens andel av tippemidlene økes.

· å motvirke den sterke kommersialiseringen av idretten.

12.2.3. Musikk, biblioteker, litteratur

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at kommunale musikkskoler gis økonomisk støtte gjennom statlige rammebevilgninger, f.eks. integrert i grunnskolestøtten.

· at behovet for hensiktsmessige konsertlokaler blir imøtekommet gjennom tilskuddsordninger til offentlige og private bygg som gir gode kombinasjonsmuligheter .

· at rikskonsertenes midler får en god fordeling i de ulike regioner med særlig vekt på distriktenes behov.

· utbygging av filialvirksomhet og bokbusstjeneste i distriktene.

· å styrke bibliotektjenesten ved sykehus, institusjoner for eldre, for funksjonshemmede, fengsler m.v.

· at det utarbeides klare regler for innkjøp av bøker for å sikre barnebibliotekene god og byggende litteratur. Samarbeidet med skolene må utbygges videre.

12.2.4 - Film og kino

Kristelig Folkeparti går inn for:

· endring av reglene for den statlige støtte til norsk film og til import og distribusjon av film med sikte på å stimulere til høyere kunstnerisk og etisk kvalitet.

· at det blir etablert en konsesjonsordning eller statsdrift av filmimport og distribusjon.

· at statens filmkontroll strammer inn sin praksis, og at regelverket endres slik at det kan gripes inn mot mentalt skadelige og diskriminerende filminnslag. Medlemmene av statens filmkontroll må ansettes på åremål.

· at kinostyrene må trekke opp retningslinjer og øve større innflytelse på repertoarpolitikken ved kommunale kinoer.

· en kontrollordning for omsetning av videokassetter.

12.2.5. Teater

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at den økonomiske støtte bør bidra til at teatrene gjennom sitt repertoar holder kvalitetsmessige mål, kunstnerisk og etisk.

· at teatrene får fungere slik at de fremdeles kan utøve sin kunstneriske,samfunnskritiske og samvittighetsvekkende funksjon med respekt for kristne, etiske, nasjonale og sosiale verdier.

· fortsatt støtte til amatørteatervirksomhet.

12.2.6. - Museer og kunstgallerier

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at muséene og kunstgalleriene organiseres med sikte på større kontaktflate utad.

· at bygde- og distriktsmuséene sikres økonomisk støtte og faglig veiledning.

· å klargjøre ansvarsforholdet for kulturminner og fredede bygninger.

12.2.7. - Språk

Kristelig Folkeparti går inn for:

· styrking av ansvaret for våre to offisielle skriftspråk - bokmål og nynorsk - foruten samisk.

· at prinsippet om at minst 25 % av sendingene i NRK bør være på nynorsk, følges opp.

· at det gis et tilstrekkelig læreboktilbud på alle tre målformer.

· at muntlig og skriftlig opplæring i sidemål i ungdomsskolen og videregående skoler sikres.

12.2.8. - Samekulturen

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at samekulturen sikres gode utviklingsmuligheter ut fra egne forutsetninger.

· at undervisning i samisk språk og kultur utbygges.

· at naturinngrep som i vesentlig grad virker negativt inn på samekulturens ressursgrunnlag forhindres.

· at reindriftsskolen flyttes til indre Finnmark og at yrkesskoler og andre skoler i samiske områder bygges ut.

· at utgivelse av lærebøker på samisk intensiveres.

· at tradisjonelle deler av samisk kultur føres videre til kommende generasjoner ved hjelp av samisk kunst, muséer og samlinger. Kultursamlingene legges til samiske områder.

· at de samiske programmer i radio og TV styrkes, og gis større bredde.

· at kulturtiltakene gjøres gjeldende også for sør-samene.

12.3. - MEDIAPOLITIKK

12.3.1. - Kringkastingen

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at NRK må få en verdiforankring for programvirksomheten i samsvar med våre kristne, nasjonale og demokratiske tradisjoner.

· at det innføres ulike former for oppmyking av NRKs monopolstilling, bl.a. ved å la organisasjonene etc. få lage programmer i NRK, og ved utbygging av nærkringkasting o.l.

· at det blir flere kristne programtilbud, særlig for barn og unge.

· at Kringkastingsrådets og de lokale programutvalgs arbeidssituasjon styrkes, slik at rådet mer effektivt kan fungere som rådgivende organ for programvirksomheten.

· at reklame ikke innføres i kringkastingsvirksomheten.

· at det legges sterkere vekt på mediaforskningen, spesielt med sikte på tiltak som kan redusere eller motvirke uheldig påvirkning fra massemedia på barn og unge.

· at innføring av ny teknologi, eventuelt satelittfjernsyn etc., så langt som mulig styres ut fra kulturpolitiske målsettinger.

12.3.2. - Pressen

Kristelig Folkeparti går inn for:

· fortsatt offentlig støtte til avisene for å sikre en differensiert fri presse.

· vurdering av støtteregler for dagspresse, ukepresse, organisasjonsblader og tidsskrifter etc., som stimulerer til balansert informasjon og god politisk, faglig, geografisk, kulturell og språklig differensiering.

KAPITTEL XIII - OPPDRAGELSE, UTDANNING OG FORSKNING

13.1. - KULTURARV

(Se prinsipp-programmet)

13.2. - BARNEHAGER

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å innføre kristen formålsparagraf i barnehageloven.

· at hensynet til barna må være grunnleggende i all planlegging og utbygging av barnehager. Rimelig balanse i utbyggingen av familiebarnehager, heltids- og korttidsbarnehager.

· at retten og støtten til privat drift av barnehager sikres gjennom lov og økonomiske tilskuddsordninger.

· økonomisk likestilling mellom private og offentlige barnehager.

· at barnehagenes eiere gis flertall i styret, og dermed styrings- og tilsettingsretten .

· at forholdene i barnehagene blir lagt best mulig til rette for integrering av barn med ulike handicap.

· å vurdere en sterkere samordning av innholdet i allmennlærerutdannelsen og førskolelærerutdannelsen.

13.3. - SKOLENE

13.3.1 - Grunnskolen

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at foreldrenes ansvar for barneoppdragelsen styrkes, og deres rett til å oppdra sine barn må respekteres. Samfunnet skal gjennom barnehager, grunnskoler og ved andre tiltak hjelpe foreldrene til denne oppgaven.

· at kristne holdninger og grunnverdier må prege hele skolens virksomhet.

· at grunnskolen får ressurser til å senke den øvre grense for elevtallet i klassene til 25 elever, og/eller til å øke rammetimetallet for barnetrinnet.

· at spesialskoletilbudet opprettholdes i tilstrekkelig utstrekning og gis nødvendige ressurser.

· at kommunene får slike økonomiske ordninger at de kan gi de funksjonshemmede fullverdige skoletilbud, etter sakkyndig rettledning og i samarbeid med foreldrene.

· at helsetjenesten og den pedagogiske- psykologiske tjenesten styrkes, særlig med sikte på forebyggende tiltak.

· at lærebøker, hjelpemateriell og bøker til skolebibliotekene må være i samsvar med skolens formålsparagraf og Mønsterplanen.

· at det skaffes litteratur og materiell til fremmedspråklige barn.

· at samlivsundervisningen skal gis i samsvar med skolens kristne formål.

· at karakterer blir brukt på ungdomstrinnet til det eventuelt er utarbeidet bedre vurderingsmåter.

· at skolens vurdering også gir uttrykk for egenskaper som elevenes samarbeidsevne, innsats og arbeidsvilje, orden og flid.

· at forsøkene med utprøving av alternative vurderingsformer blir videreført.

· at ansvaret for forsøks- og utviklingsarbeid gradvis overføres fra Forsøksrådet til andre og mer naturlige organer i skoleverket. Utviklingsarbeid bør i hovedsak skje ut fra lokalt initiativ og med utgangspunkt i skolens hverdag på grunnplanet.

· at en opprettholder ordningen med 9-årig opplæringsplikt, men med økt anledning til utvidet (alternativ) opplæring. Det må skapes ordninger og samarbeidsformer som kan stimulere til økt utplassering i bedrifter og institusjoner.

· at praktiske og estetiske fag får større plass i ungdomsskolen og blir kompetansegivende ved inntak i videregående skoler.

· at refusjonsordningene i grunnskolen utformes slik at de sikrer likeverdige skoletilbud over hele landet.

· at veiledningstjenesten når det gjelder skolebygg, inventar og læremidler, utbygges.

· at det i hele skoleverket legges vekt på å fremme bred kontakt med og forståelse for de verdier som nærsamfunnet representerer.

· å arbeide for å opprettholde/utbygge desentraliserte, mindre skoleenheter.

13.3.2. - Videregående skoler

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at den videregående skolen skal bygge på de kristne grunnverdier.

· at religions- og kristendomsundervisningen blir obligatorisk ved alle studieretninger .

· tbygging av praktiske og estetiske fagtilbud i det videregående skoleverk

· at låne- og stipendordningen justeres i takt med kostnadsstigningen.

· at samarbeidet mellom videregående skoler og næringslivet styrkes, og at tilbudene i høyere grad enn nå bygger på næringslivet i distriktet.

· at det lokale kulturgrunnlaget trekkes sterkere inn i undervisningstilbudene, f.eks. gjennom valgfag.

· at rammetimetallet i små, videregående skoler økes.

· at nye videregående skoler normalt ikke får flere enn 450 elever.

· at det må være reelle muligheter for utvikling også for skoler med bare en eller et par studieretninger.

· at yrkesrettede, praktiske linjer må prioriteres i den videre utbyggingen av den videregående skolen.

· statsstøtte som sikrer at elever med nynorsk som hovedmål fårlæreboktilbud på linje med bokmålselevene til samme tid og samme pris.

· at undervisningstilbudet til funksjonshemmede innen Helsevernet for psykisk utviklingshemmede og i de statlige og fylkeskommunale skolene, bygges ut og gis tilstrekkelige ressurser.

· at prinsippet om fri skole blir opprettholdt.

· at refusjonsordningene i det videregående skoleverk utformes slik at de sikrer likeverdige skoletilbud over hele landet.

13.3.3. - Friskolene - voksenopplæring

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at friskolene sikres en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet, bl.a. ved fast økonomisk støtte og ved frihet i ansettelsesspørsmål.

· at eierne av private skoler sikres frihet til selv å avgjøre styresammensetningen.

· å sikre økonomisk støtte til private undervisningstiltak på høgskolenivå gjennom egen lov eller ved utvidelse av nåværende lov.

· å sikre folkehøgskolens frie plass i skoleverket.

· å la den enkelte folkehøgskole selv avgjøre i hvor stor grad 16-åringer skal opptas.

· likestilling i støtte til studieorganisasjonene.

· at også private skoler og kommuner må få støtte til voksenopplæring.

· at ressursene til voksenopplæring må brukes mer effektivt bl.a. bør egenandelen økes f.eks. ved hobbypregede kurs.

13.4. - Høgskoler - forskning

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at kapasiteten ved institusjonene for høyere utdanning fremdeles økes, men at det meste av denne veksten legges til institusjonene utenom universitetene.

· at en legger vekt på forskning som hjelpemiddel i samfunnsplanleggingen.

· å prioritere forskningsoppgaver som kommer store folkegrupper til gode, og som særlig tar hensyn til ressurssvake grupper og til grupper som er blitt tilsidesatt.

· at kontakten mellom forskningen og de som bruker forskningen styrkes.

· at Norge fortsatt deltar i internasjonalt forskningsarbeid, når dette er av stor internasjonal verdi eller har særlig interesse for oss.

· at norske studenter i utlandet i størst mulig grad sidestilles med dem som studerer innenlands når det gjelder økonomiske vilkår og sosiale hjelpetiltak.

· at institusjoner som Det Teologiske Menighetsfakultet, Norsk Lærerakademi, Misjonshøgskolen og Diakonhjemmet får statsstøtte uten offentlig innblanding i lærespørsmål.

· at distriktshøgskoler (studiesentra) bør bygges i flere fylker.

· at distriktshøgskolene engasjeres i forskningsarbeid med særlig tilknytning til lokalsamfunnet.