PROGRAM FOR STORTINGSPERIODEN 1977-81

PROGRAM FOR STORTINGSPERIODEN

1977 - 81

KrF

KRISTELIG FOLKEPARTI

SAMLING OM VERDIER

Vårt grunnsyn

Politisk virksomhet har sitt utgangspunkt i synet på mennesket i samfunnet - hvilke behov, forpliktelser og mål det har, og hvilke grunnleggende forutsetninger som er gitt for menneskelig liv og fellesskap.

Mennesket er skapt i Guds bilde og er gjenstand for Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Hvert enkelt individ har en uendelig høy verdi. Kristelig Folkeparti ønsker å legge det kristne syn på mennesket til grunn for sin politikk. Dette menneskesynet har sin rot i troen på den treenige Gud, slik han har gitt seg til kjenne i Bibelen.

Kristendommen har vist seg å være den sterkeste moralskapende kraft historien kjenner. Selv om det ikke finnes en ferdig utformet stats - eller samfunnslære i Bibelen, er det gitt klare grunnormer for menneskelivet og det mellommenneskelige fellesskap, som Kristelig Folkeparti vil søke å legge til grunn for sin politikk.

Jorden med alle dens goder er Guds eiendom som er gitt oss til forvaltning som enkeltmennesker og samfunn. Ressursene er begrensede. En ansvarlig forvaltning av jordens rikdommer stiller strenge krav til samarbeid og solidaritet på tvers av landegrenser.

Ethvert samfunn trenger lover og ordninger som holder ondskap og urett i tømme, og som kan gi et godt ytre grunnlag for menneskeverd, nestekjærlighet og et trygt fellesskap. Blant disse ordninger står det monogame ekteskap i en særstilling.

Mennesket er av Skaperen selv gitt et kulturoppdrag og en forvalteroppgave over natur, livsverdier og ressurser. I all vår aktivitet står vi som individ og samfunn under ansvar overfor Gud som skaper og herre og derved overfor våre medmennesker i hele verden og overfor framtidige generasjoner.

Budet om å elske sin neste som seg selv står sentralt i kristen etikk. Dette forplikter og utfordrer til ansvar for andre. Det er en sentral oppgaveå arbeide for sosial utjevning og menneskelige livsvilkår for alle. Kristelig Folkeparti vil rette oppmerksomheten mot svakerestilte menneskers og gruppers livssituasjon. Dette hensyn vil vi gi avgjørende vekt i utformingen av politiske mål og virkemidler. Dette gjelder nasjonalt - og i global målestokk.

Det er viktig at alle livs- og samfunnsområder stilles inn i et kristen-etisk perspektiv. Ut fra dette må vi så, i den politiske hverdag, gjøre våre prioriteringer og valg.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for økt respekt for de grunnleggende menneskerettene i alle land. Gjennom vår politikk må vi arbeide for alles rett til menneskeverdig liv, arbeid og grunnleggende materielle og åndelige goder. Kristelig Folkeparti vil arbeide for at rettssikkerhet og likhet for loven, åndsfrihet og toleranse, ytring-, samvittighets- og religionsfrihet blir respektert. Det enkelte mennesket må gis gode muligheter til å forme sitt liv i frihet under ansvar for sin neste.

Kristelig Folkeparti vil legge forholdene til rette slik at mennesker kan gis størst mulig sjanse til å møte kristen forkynnelse og virksomhet. l den grad det er mulig gjennom politiske virkemidler vil vi verne og styrke den kristne kulturarv i hjem, skole og samfunn. Samtidig er vi opptatt av at Den Norske Kirke, de frikirkelige samfunn, menigheter og kristelige organisasjoner gis gode arbeidsmuligheter ut fra sin egenart.

FORVALTNING UNDER ANSVAR

Folkestyre vår samfunnsform

Politisk styring - personlig frihet og ansvar

Offentlig styring og administrasjon har fått et stadig større omfang i vårt samfunn. Utviklingen henger nært sammen med økte krav til bl.a. utjevning og sosial trygghet for det enkelte menneske.

Det økende omfang av reguleringer og restriksjoner kan imidlertid virke tyngende og føre til at folk mister oversikten. Politiske forordninger som ikke blir forstått og akseptert, hindrer trivsel og skader den alminnelige respekt for samfunnets ordninger.

De politiske organer må derfor vise vilje til å finne positive løsninger der den

enkeltes interesse krysser samfunnets.

Kr.F. går inn for:

· et ansvarlig fellesskap som gir den enkelte høve til å utvikle sine evner og utfolde sitt engasjement.

· å ta vare på miljøverdier og gode tradisjoner.

· å bedre den offentlige informasjon om ordninger og bestemmelser som angår den enkeltes livssituasjon.

· at rettssikkerheten for den enkelte vernes.

Valgordninger og velgerinnflytelse

Det viktigste kjennetegn ved et moderne, demokratisk samfunn er velgernes innflytelse på personer og partier gjennom frie, representative valg.

Desentralisering av myndighet til fylkes- og primærkommuner må bygges videre ut.

Kr.F. går inn for:

· n valgordning som gjennom utjevningsmandater sikrer partier med tilslutning over 3% en representasjon i samsvar med partiets velgermasse.

· at det ved kommunevalg åpnes en begrenset adgang til å føre opp andre valgbare personer enn de som finnes på den enkelte liste.

· mest mulig lik representasjon for kvinner og menn i politiske organer, styrer, utvalg og råd.

Forvaltning og samfunnsplanlegging

Den primære hensikt med kommune- og fylkesplanlegging må være å trekke opp hovedlinjer for den framtidige utbygging. En rasjonell utbygging av samfunnet lokalt, regionalt og nasjonalt stiller store krav til koordinering og oversikt. Langtidsplanlegging og langtidsbudsjettering er her viktige faktorer i den totale planlegging.

Kr.F. går inn for :

· en bedre informasjonsvirksomhet, raskere service og et mer publikumsvennlig språk i all offentlig forvaltning.

· at berørte parter, på et tidlig tidspunkt, må komme inn i samfunnsplanleggingen.

· streng lovgivning når det gjelder personregistrering i databanker og bruken av opplysningene.

Utenrikspolitikk og fredsarbeid

Vern om menneskeverd og menneskerettigheter

Kr.F. går inn for:

· at Norge gjennom internasjonale organer og på andre måter må arbeide aktivt for at grunnleggende menneskerettigheter respekteres.

· at vårt eget land mer aktivt arbeider mot maktmisbruk og undertrykkelse på grunn av sosial status, kjønn, religion, politisk syn eller av rasemessige/etniske grunner, uansett hvilket regime som står bak.

· at Norge går inn for å styrke vernet om sivilbefolkningen i krig.

· effektive internasjonale tiltak mot terrorhandlinger.

En ny internasjonal økonomisk ordning

Norge har i prinsippet sluttet seg til F.N - vedtaket om opprettelse av en ny internasjonal økonomisk ordning. Denne skal gi u-landene slike vilkår i handel og økonomi at de får mulighet til å bygge opp et eget næringsliv som sikrer dem en sosial og økonomisk utvikling med basis i deres egne ressurser.

Kr.F. går inn for:

· å støtte u-landene i deres arbeid med å bygge opp et mer allsidig næringsliv, f.eks. gjennom sterkere grad av videreforedling. Prinsipielt bør råvarene foredles i produsentlandet.

· at vårt eget forbruk må omlegges og stabiliseres. Slike omlegginger må bæres solidarisk av hele folket. Det norske samfunn må praktisk og mentalt forberede seg på denne nødvendige omlegging. Organisasjoner som driver holdnings- og informasjonsarbeid om disse forhold, må aktivt støttes av staten.

· at Norge motarbeider økning av olje- og energipriser som rammer u-landene.

· at Norge i internasjonale fora må arbeide for forpliktende globalereguleringsavtaler som skal sikre stabilitet og større rettferdighet, når det gjelder handel med råvarer. Disse avtalene må inneholde vedtak om priser, reguleringslagre og finansieringen av disse lagrene.

· at u-landene må sikres markeder for halvfabrikata og ferdigvarer, bl.a. gjennom preferanseordninger.

· at u-landene får en større del av verdens skipsfart.

· at Norge må aktivt medvirke til at en kommer fram til sikrere og mer stabile betalingssystemer.

· at Norge må støtte arbeidet med å gi u-landene lettere tilgang på teknisk kunnskap.

· at Norge må arbeide aktivt for å få de fler-nasjonale selskaper under internasjonal kontroll, bl.a. gjennom utarbeidelse av et internasjonalt regelverk for deres virksomhet.

· at Norge må medvirke til en sanering av u-landenes gjeldsbyrde. Bedre representasjon for u-landene i internasjonale finansinstitusjoner.

Den norske utviklingshjelp

Som et av verdens rike land har Norge medansvar for å minske den urett som hersker i verdenssamfunnet. Vi oppnår ikke en rettferdig fordeling av de materielle goder i verden bare ved en endring i strukturene. En mentalitetsendring, både i industriland og utviklingsland, må også til for å bryte den onde sirkel av egoisme, misbruk av ressurser, korrupsjon og håpløshet.

Kr.F. går inn for:

· at Norge innen 1981 i alt yter 1,5 - 2 % av brutto-nasjonalproduktet i offentlige midler til utviklingssamarbeid. I denne prosentsatsen forutsettes medregnet langsiktige lån på gunstige vilkår til u-landene, et fond for omstillingstiltak i norsk industri og et fond for å fremme industriutvikling i våre hovedsamarbeidsland m.v.. Av dette (1.5 - 2%) må minst 1% være offentlige overføringer på gavevilkår.

Resten nyttes til:

a) lån til rimelig rente, tilpasset låntakerens økonomiske stilling.

b) en låneordning for å få i gang industriprosjekter i u-land der norsk næringsliv har spesielle forutsetninger, og der slike prosjekter er i overensstemmelse med u-landenes prioriterte utviklingsmål.

· at en vesentlig del av oljeinntektene må nyttes til utviklingsformål.

· å styrke det norske apparatet for hurtig og effektiv katastrofehjelp til fattige land der akutte nødstilstander ofte forekommer. Samarbeidet med Kirkens Nødhjelp, misjonsorganisasjoner og andre nasjonale organisasjoner må utbygges videre.

· at misjonsselskapene og andre private organisasjoner som arbeider i kampen mot åndelig og materiell nød, til enhver tid, får de nødvendige bevilgninger til planlegging, investeringer og drift av sine prosjekter.

· at norsk u-hjelp legger stor vekt på å øke matproduksjonen og sysselsettingen. Undervisning, også den praktiske, må ha høy prioritet, og det må legges vekt på å styrke kvinnenes stilling i u-land.

· at Norge hjelper u-landene med å utnytte sine lokale ressurser, ikke minst på områder der vi har stor teknologisk kunnskap, innen kraftutbygging, skogsdrift, industri, handel, skipsfart og fiske.

· at støtte til familieplanlegging bare gis der denne planleggingen inngår som en integrert del av en utvidet helse- og sosialtjeneste, og der det tas hensyn til de kulturelle, religiøse og sosiale forhold i det enkelte utviklingsland.

· at en bør opprettholde fredskorpset som en selvstendig del av norsk u-hjelp.

Internasjonalt samarbeid

Norsk utenrikspolitikk må ha et fredsskapende siktemål. Vårt land må søke internasjonale samarbeids- og kontaktformer på et mest mulig bredt grunnlag. Norge må fremme mellomfolkelig forståelse og respekt for menneskerettighetene i overensstemmelse med vår kristne kulturelle bakgrunn og våre demokratiske tradisjoner.

Kristelig Folkeparti har som mål at Norge må være med på å tjene et positivt verdensfellesskap av alle nasjoner. Alle enkelttiltak innen utviklingshjelp, handel, forsvar m.m. må en vurdere i dette perspektiv. Samarbeidet mellom nasjonene må ha som formål å fjerne angst, mistillit og undertrykkelse og hjelpe til med å skape tillit og fred.

Kr.F. går inn for:

· at Norge arbeider for å styrke F N politisk og økonomisk, slik at organisasjonen effektivt kan verne om fred og frihet og medvirke til at menneskerettighetene holdes i hevd. For å muliggjøre dette må alle land være medlemmer av F N.

· at Norge må være forberedt på å stille militære styrker til disposisjon for fredsskapende aksjoner i F N's regi.

· at Israels rett til eksistens innenfor trygge grenser sikres. Problemene for palestinerne må snarest få en tilfredsstillende og rettferdig løsning gjennom forhandlinger.

· et bredt internasjonalt samarbeid for å sikre en ansvarlig forvaltning av jordens avgrensede ressurser.

· at avtalen med l.E.A. tas opp til revisjon hvis det i praksis viser seg at den hindrer oss i å føre den olje/energipolitikk eller den politikk overfor utviklingsland som vi på nasjonalt grunnlag ønsker å føre.

Samarbeid i Norden

Kristelig Folkeparti vil arbeide for at det nordiske samarbeidet styrkes og utbygges videre på de områder der det er naturlig. En bør støtte og legge vilkårene til rette for den innsats frivillige organisasjoner gjør på dette område.

Kr.F. går inn for:

· at lovharmoniseringen i Norden fortsetter, men at dette ikke må medføre lover som bryter med kristne normer.

· utbygging av samarbeidet om regionalpolitikk og distriktsutbygging, bl.a. en styrking av Nordkalott-samarbeidet.

· samarbeid om utviklingen av et bedre arbeidsmiljø og andre miljøproblemer. Samarbeid på visse felter innen industri- og energipolitikken.

Sikkerhets- og forsvarspolitikk

Vårt land ligger i et viktig internasjonalt spenningsfelt som er gjenstand for økende interesse fra supermaktene og deres strategi i global sammenheng. Dessuten er vi blitt en oljeproduserende nasjon, vi skal hevde våre rettigheter i den nye økonomiske sone langs vår kyst, og vi har ansvar for Svalbard.

Denne situasjon krever økt vaktsomhet og pålegger oss store sikkerhetsmessige oppgaver.

På denne bakgrunn og i samsvar med våre internasjonale plikter, må Norge føre videre sin sikkerhets- og forsvarspolitikk innen rammen av vår tilslutning til Atlanterhavspakten.

Gjennom Nato og andre internasjonale fora må Norge arbeide for fred, gjensidig rustningskontroll nedrustning, mellomfolkelig forståelse og utvikling av demokrati og av mer verdensomfattende sikkerhetsordninger. Det må være en hovedoppgave å få bort slike årsaker til krig som fattigdom og undertrykking, utrygghet og prestisjetenkning m.v. .

Den kolossale bruk av ressurser i rustningskappløpet er i seg selv en hindring for å fjerne konfliktårsaker. Destruksjonskraften og drapseffekten spesielt i moderne våpen. er et voksende etisk problem.

Kr.F går inn for :

· at vårt forsvar må opprettholdes som et nødvendig vern om vår frihet og selvstendighet.

· at konflikter løses ved forhandlinger. Norge må arbeide aktivt for stans i alle prøver med kjernefysiske våpen.

· at tjeneste i u-land over et visst tidsrom (f. eks. to år eller mer) må godkjennes som fullverdig verneplikt - som alternafiv til militær - eller siviltjeneste med tilsvarende økonomiske vilkår.

· vern om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse og etiske grunner ikke kan gjøre militærtjeneste.

· at de som av religiøse og etiske grunner fritas for militær verneplikt, må utføre verneplikt i form av annen samfunnsgagnlig tjeneste.

· at siviltjenesten må være så krevende at den ikke virker som en lettvint løsning for fritak for militærtjeneste. Det kreves en styrking av administrasjonen for sivile tjenestepliktige for å finne fram til egnede plasseringer. en mer fornuftig ressursbruk i forsvaret.

Naturvern og ressursforvaltning

Jordens ressurser er begrenset

Dagens teknologi og forbruksmønster i den industrialiserte verden innebærer en vesentlig risiko for at ressurser kan forbrukes til uboteligskade for nålevende og kommende generasjoner. En ansvarlig forvaltning av jordens begrensede ressurser vil stille de strengeste krav til samarbeid og solidaritet på tvers av landegrenser

Kr.F. går inn for:

· en høy prioritering, nasjonalt og internasjonalt, av forskning og informasjon, når det gjelder viktige og utsatte ressurser.

· analyse av og informasjon om vårt eget forbruksmønster.

· utbygging av mottakerapparat for innvinning og resirkulering av avfall. Organisk avfall er det særdeles viktig å føre tilbake til det naturlige kretsløp.

· å motvirke resurssløsende produksjon og oppmuntre til å produsere produkter med lang levetid.

Matressurser og ernæringspolitikk

Ernæringssituasjonen i verden er preget av kontrasten mellom overflod og misbruk i de rike land og sult og feilernæring i den fattige verden. Selv om vi får en bedre fordeling, vil det å dekke verdens rnatvarebehov stille store krav til forskning og ressursdisponering. Det er nødvendig med en samordning av energi- og matforsyningspolitikken og en omlegging til et sunnere kosthold. l vårt eget land må selvforsyningsgraden økes.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for at behovet i de fattige land i sterkere grad

må være bestemmende for produksjonen.

Kr.F. går inn for:

· en bevisst innsats for å redusere sløsing med mat og å forbedre utnyttelsen av næringsavfall fra husholdninger, landbruk, fiske og næringsmiddelindustri .

· prioritering av forskning for å øke verdens matvareproduksjon og forskning som går på sammenhengen mellom kosthold og helse.

· at vi av ressurs- og beredskapshensyn øker vår selvforsyningsgrad av landbruksvarer, til omlag 60% i 1990.

· at produksjonen i norsk jordbruk i større grad knyttes til utnyttelse av egne nasjonale ressurser. Import av kraftfôr må reduseres, mens norsk grovfôrproduksjon økes.

· at et sunt og ressursvennlig kostholdsmønster stimuleres gjennom informasjon, subsidie- og prispolitikk.

· en vesentlig økning i verdens matvarelagre.

· et sterkere vern om arealer som kan brukes til å øke matproduksjonen i landet.

Stabilisering av vårt energiforbruk

I industrisamfunnet er energitilgangen en nøkkelfaktor, som må være under fast offentlig styring. Hensynet til utviklingslandene og vår egen økonomiske stabilitet gjør det nødvendig at den industrialiserte verden stabiliserer sitt energiforbruk, om nødvendig gjennom pris- og avgiftspolitikken.

Kr.F. går inn for:

· at det utarbeides en plan for nedtrapping og energisparing som gjør det mulig å stabilisere energiforbruket i 1990.

· et internasjonalt, energipolitisk samarbeid som sterkere prioritererutviklingslandenes behov.

· internasjonalt samarbeid om utforskning av alternative energikilder.

· en betryggende informasjon om alle sider som vedkommer energispørsmål.

· at vi søker å dekke vårt elektrisitetsbehov fram til stabilisering i 1990 gjennom en varsom utbygging av vannkraft og eventuelt varmekraftverk, fortrinnsvis basert på gass. Det må legges avgjørende vekt på økologiske, estetiske og ressursmessige hensyn.

· at det i neste valgperiode ikke settes i gang planlegging eller prosjektering av atomkraftverk i Norge. Forskning og utredning av alternative energikilder styrkes.

· at det må vises varsomhet ved utbygging av typisk kraftkrevende industri.

· at det må legges vekt på forskning og utvikling av nye energisparetiltak, spesielt i boliger og når det gjelder produksjonsmetoder.

Forurensning og naturvern

Rekreasjonsareal, friskt jordsmonn, ren luft og rent vann er livsnødvendigheter som vi må verne om. Norge må være med i alt internasjonalt arbeid for å økonomisere med ressursene og minske forurensningene.

Kr.F. går inn for:

· konkrete tiltak mot skadene av sur nedbør.

· avsette tilstrekkelig med rekreasjonsareal for almenheten, spesielt i og nær pressområdene.

· at en ikke må svare merverdiavgift og investeringsavgift for miljøverntikak.

· framhjelp av biologiske og mekaniske metoder til bekjempelse av skadedyr og skadevekster, slik at det blir mindre bruk av kjemiske midler.

· strengere regler mot støyforurensning.

Økonomisk politikk

Hovedoppgavene

Kristelig Folkeparti vil i de nærmeste år prioritere følgende oppgaver i den økonomiske politikk:

a. Sikre sysselsettingen og dempe pris- og kostnadsøkningen.

b. Inntektspolitikken må baseres på kombinerte inntektsoppgjør og sees i nær sammenheng med skatter, avgifter, subsidier og trygder. Realinntekten må sikres uten at dette slår ut i omkostninger som det ikke er realøkonomisk dekning for.

c. Norsk økonomisk politikk må medvirke til en global utjevningspolitikk. Dette kan bare oppnås ved at Norge og andre velstilte land viser større vilje til å begrense veksten i eget forbruk.

d. Ansvarlig ressursbruk må i høyere grad prege den økonomiske planlegging. Målet er en forsiktig og rasjonell vekst i det offentlige forbruk, og en stabilisering av det samlede private forbruk.

Med dette som bakgrunn vil Kr.F. gå inn for:

· en mer rettferdig og jevn fordeling av produksjonsresultatene og samfunnsgodene mellom individer, grupper og landsdeler.

· et rimelig balanseforhold mellom privat virksomhet, samvirketiltak og offentlig drift i næringslivet. Statlige og andre offentlige tiltak bør i første rekke komme som supplement for å sikre et allsidig næringsgrunnlag og en trygg bosetting også i utkantstrøkene.

· bedre samordning av konjunkturpolitikken, pris-, inntekts- og skattepolitikken for å dempe prisstigningen.

· at Norge fremdeles er med i internasjonalt samarbeid og konjunkturovervåking med sikte på å stabilisere den internasjonale økonomi.

· å gi næringslivet økte muligheter til skattefrie fondsavsetninger med sikte på å avdempe uheldige virkninger av en konjunkturnedgang.

En solidarisk inntektspolitikk

Inntektspolitikken må sikte på en videreføring av den økonomiske utjevning i samfunnet.

Den generelle levestandard i Norge bør stabiliseres. Lavinntektsgruppene og de trygdede må få inntektsforhøyelser.

En sterkere samordning av inntektspolitikken, de sosiale stønader og skattesystemet er nødvendig for å skape større økonomisk likestilling og prisstabilitet.

Kr.F. går inn for:

· kombinerte inntektsoppgjør blant annet med sikte på å dempe pris- og kostnadsøkningen og å trygge arbeidsplassene.

· å arbeide for å motvirke lønnsglidning.

· at de spesielle støtteordninger for svake grupper bør samordnes bedre med andre offentlige virkemidler, i første rekke arbeidsmarkedspolitikken .

· å utrede innføring av garantert minsteinntekt for yrkesaktive og trygdede.

En rettferdig skattelegging

Kristelig Folkeparti mener at hensynet til løsninger av våre store felles oppgaver setter klare grenser for i hvilken grad en kan redusere veksten i de offentlige inntekter. Utilsiktet skjerping av progresjonen som følge av nominell lønnsstigning bør unngås, for bl.a. å redusere stadig press i inntektsstigningen.

Skattelettelse må først og fremst sees i sammenheng med samordnede

inntektsoppgjør.

Kr.F. går inn for:

· å benytte subsidier, eventuelt avgiftsfritaking for sosialt nødvendige varer, mens luksusforbruk og ressurs- og miljø-ødeleggende produkter pålegges særavgifter.

· en vurdering av avgiftssystemet med sikte på å styrke bedriftslivet, særlig de arbeidsintensive bedrifter.

· at det gjennomføres et skille mellom personlig inntekt og inntekt av bedrift for selvstendig næringsdrivende.

· justering av fradragssatsene og progresjonsgrensene for å hindre utilsiktet skatteskjerpelse som følge av inflasjon.

· innføring av nye regler for arveavgift som gjør det lettere for barn å kunne overta private næringsbedrifter (familiebedrifter).

· at det bør vurderes å innføre sjømannsskatt for mannskapet på havfiskeflåten.

· å gjennomføre effektive tiltak mot skatteunndragelse, bl.a. ved skjerping av kontrolltiltakene.

· at skattereglene må gjøres så enkle og oversiktelige som mulig.

· en kritisk gjennomgåing av skatteloven med sikte på å fjerne urimelige forordninger og bestemmelser.

Kredittformidling og sparing

Sparing må stimuleres slik at vi på grunnlag av norsk kapitaldannelse kan bygge ut landet vårt og sikre nasjonal råderett over næringslivet. Kapitaltilgangen til distriktene og til andre prioriterte samfunnsoppgaver må fremdeles sikres gjennom kretlittlovgivningen og lån frastatsbankene.

Kr.F. går inn for :

· at midler fra folketrygdfondet plasseres i distriktsbanker.

· stimulering av personlig sparing, bl.a. ved utvidede innskuddsrammer for sparing med skattefradrag. Skattefradragsprosenten må her økes til 50.

· at det vurderes tiltak for å gjøre inflasjonstapet mindre for småsparere.

· at statsbankene må føre videre en stabil lavrentepolitikk.

· at Storting, fylkesting og ansatte velger et mindretall av medlemmene til forretningsbankenes representantskap.

· at bankene gjennom konsesjonskrav kan forpliktes til å dekke visse områder med avdelingskontorer og filialer.

· styrking av lokale banker.

· offentlig representasjon i forsikringsselskapenes styrende organer på linje med ordningen for forretningsbankene.

· utredning av hvilken innvirkning annen kredittvirksomhet - «det grå marked» - har på kredittmarkedet.

Næringspolitikk.

Landbruksnæringen

På bakgrunn av vår egen lave selvforsyningsgrad og den alvorlige ernæringssituasjonen i verden vil Kristelig Folkeparti føre en samordnet landbrukspolitikk for å styrke vår nasjonale selvberging og fremme et sunnere kosthold. Jordbruket må i størst mulig grad bygge på nasjonale naturressurser. Trygge og lønnsomme arbeidsplasser i jord-, skog- og hagebruket må til for å holde oppe en desentralisert landbruksvirksomhet og et desentralisert bosettingsmønster.

De mindre bruk må sikres lønnsom drift ved mulighet til kombinasjon med andre næringer og til mer spesialiserte driftsformer. I denne sammenheng må tilskudds-, ferie- og skatteordningen tas opp til ny vurdering.

Kr.F. går inn for:

· at inntektsmålsettingen for jordbruket må være nådd innen 1982.

· videre utbygging av ferie- og fritidsordningene for jordbrukere.

· økte løyvinger og bedre ordninger for lån og tilskudd til investeringeri jordbruket. Egen ordning med gunstige oppstartingslån for ungdom som vil satse på jordbruk.

· revisjon av landbruksskatteleggingen. Det gjelder bl.a.avskrivningsreglene og ektefellebeskatningen. Det bør gis anledning til gjennomsnittsligning i jordbruket.

· sterkere vern om dyrket og dyrkbar jord. Fylkeslandbruksstyrets myndighet til å godkjenne bygging og fordeling av tomter i uregulerte områder må beholdes. Et bedre skogsvern bør utbygges.

· å stimulere til mer nydyrking og planering og til drift av nedlagte gårdsbruk.

· å øke det fulldyrkede areal fra 8 til 9 mill. dekar innen 1990.

· aktivt planleggingsarbeid for å bygge ut flere økonomisk bærekraftige bruk. Det offentlige må yte et nedskrivningstilskudd slik at en kan ta over tilleggsjord etter bruksverdien.

· at kombinasjonsbruk må få del i stønadsordningene både til investering og drift.

· å stille jord,- skog- og hagebruk likt når det gjelder offentlige låne- og stønadsordninger.

· at stønader til landbruket og forbrukersubsidiene må nyttes slik at de fremmer et sunnere kosthold og god ressursutnytting.

· stimulering til sikker og jevn hogst i skogene gjennom skatte-, avgifts- og prispolitikken. Grensene for «nullområder» bør flyttes ut ved bygging av de nødvendige skogsveier.

· å øke skogsproduksjonen og å sikre skogsarbeiderne helårsarbeid.

· at småbrukere som trenger bi-inntekter bør få høve til rimelig kjøp av skogområder fra statseide skoger.

· at rettledningstjenesten blir styrket med sikte på å møte de økende krav til planlegging, og stadig nye administrative oppgaver disse etatene får seg pålagt.

· at sysselsettingen innen landbruket må holdes oppe og strukturrasjonaliseringen stanses når denne går ut over busetnad og ressursutnytting.

· at videreforedling av landbruksprodukt i størst mulig grad må skje lokalt.

Fiskerinæringen

Ressursene i havet må forvaltes slik at de ulike fiskeslag og dyrearter holder utnyttbar størrelse også i fremtiden. Det er avgjørende for bosetningen langs kysten at fiskerne sikres stabil og lønnsom sysselsetting, og at videreforedlingen og råstofflagringen for hele næringen desentraliseres til fiskeridistriktene. Fiskeriforskningen må effektiviseres. En må legge særlig vekt på å finne fram til redskapstyper - og foredlingsmetoder som berger mest mulig av fiskeråstoffet til menneskeføde.

Kr.F. går inn for:

· aktivt vern om de norske fiskefeltene, bl.a. ved sonevis fredning for visse brukstyper og fredning av oppvektsområder. Fiskefartøyer fra land som ikke aksepterer kvoteavtaler, og som fisker i regulert farvann, må vises bort

· å styrke vaktholdet av bruk og fiskerigrenser.

· bedre låne- og tilskuddsordninger til fornyelse av fiskeflåten og foredlingsanleggene i fiskeridistriktene og til bygging av moloer og havneanlegg for fiskeflåten.

· bruk av norske fiskeprodukter til u-hjelpsformål. Statlig støtte til utvikling av fiskeeksporten og til fiskerisamarbeidet med u-landene.

· utbygging av veiledningstjenesten for fiskeriene.

· utvikling av oppdrett av fisk og skalldyr på konsesjonsvilkår som sikrer denne næringsveien for dem som bor i distriktene.

· at fiskeavfall nyttes til fôrproduksjon.

· bedre vilkår for yrkeskombinasjoner også i fiskerinæringen.

· at Norge går aktivt inn for internasjonal forskning og kontroll med biologien i havet.

· at fiskerinæringen får et tilstrekkelig vern mot skader fra oljevirksomheten, kombinert med strenge ansvars- og erstatningsregler.

· en variert fiskeflåte med vekt på kystfiske.

· sterkere begrensning av fiske med trål i fjordene.

· at sosial- og velferdstjenesten for fiskerne som drives av staten og Den Indre Sjømannsmisjonen, utbygges videre.

Industri og håndverk

Industripolitikkens mål er å sikre en forsvarlig forvaltning av naturressursene og å trygge arbeidsplasser og stabil lønnsomhet i bedriftene. Norsk industri forvalter store verdier knyttet til en erfaren og kunnskapsrik arbeidsstokk, til maskiner, bygg og utstyr til markedskunnskap og prosessteknologi.

Industriens og håndverkbedriftenes arbeidsforhold må bedres slik at de kan møte de krav samfunnet stiller og må stille i fremtiden med hensyn til å gi nye ungdomskull arbeid å gi de ansatte mer trygge og konkurransedyktige arbeidsplasser. å bedre det indre og ytre miljø å opprettholde bosettingsmønsteret i Norge

Kr.F. går inn for:

· at norsk industri fortsatt i hovedtrekk skal være privateiet, og at staten i hovedsak bare skal delta i større kapitalkrevende industriprosjekter.

· å sikre norsk industris internasjonale konkurranseevne ved å redusere særnorske skatte- og avgiftsbyrder, og å medvirke til at den sterke kostnadsstigningen i norsk industri og håndverk dempes.

· at statens innkjøp av industriprodukter og systemer blir planlagt på lengre sikt, og at offentlige utviklings- og innkjøpskontrakter blir tatt i bruk av alle departementer og direktorater, for at norske bedrifters tekniske fornyelser og nivåhevning skal sikre arbeidsplassene i industrien.

· at ekspansjonen ved etablerte bedrifter fortrinnsvis skjer ved knoppskyting i distriktene og ved mer utstrakt bruk av underleverandørsystemet.

· at det blir stimulert til produksjons- og markedsførings-samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter.

· at det når forholdene ligger til rette, foretas hjemkjøp av industriaksjer.

· at Fondet for vekst og omstilling og Fondet til fremme av forskning og utvikling i industrien blir styrket.

· at små og mellomstore bedrifter ved bedre tilskuddsordninger for investerings-, opplærings- og omstruktureringsformål skal hjelpes gjennom konjunktur- og omstillingsvansker.

· strenge miljøregler for å hindre ødelegging av ressurser, forurensning og støy. Bedriftene må få lån, tilskudd og rimelige skattevilkår for å kunne imøtekomme de nye miljøkravene.

· videre utbygging av forskning med hensyn til samarbeid på arbeidsplassen, miljø, langtidsvirkning av tilsetningsstoffer o.l.

Oljen og samfunnet

De store olje- og gassfunn i Nordsjøen vil styrke vårt lands økonomi og gi mulighet for nye arbeidsplasser. Ut fra forvaltertanken er det viktig at også framtidige generasjoner bør få nytte av disse store ressursene. Utvinningen av olje og gass må skje i moderat tempo. Det må legges stor vekt på foredlingen av disse verdifulle råstoffene, og på hensyn til naturvern og sikringstiltak, ikke minst med tanke påfiskeressursene. En må planlegge og styre oljeaktiviteten slik at en unngår uheldige strukturendringer og oppriving av bosetningsmønster.

Kr.F. går inn for:

· at det utarbeides en langtidsplan for oljevirksomheten på hele den norske kontinentalsokkelen fram til år 2000. I denne planen må bl.a. hensynet til våre fiskerier sikres.

· at det ved utformingen av norsk oljepolitikk legges sterk vekt på natur- og miljøvern og på distrikts- og ressurshensyn.

· at prøveboring etter olje nord for 62. breddegrad ikke settes i gang før sikkerhetsforholdene bl.a. for fiskeriene er forsvarlige, og før en har fått kartlagt konsekvensene for bosettings- og næringsstrukturen i disse områdene. I mellomtiden må nord-norsk næringsliv styrkes på annen måte.

· at Den norske stats oljeselskap (Statoil) fortsatt må ha hovedansvaret for den praktiske gjennomføringen av den oljepolitikk Stortinget fastsetter. Staten bør ikke eie l00 % av aksjekapitalen, men ha en aksjemajoritet som f.eks. i Norsk Hydro. Det bør åpnes en videre adgang for andre norske selskaper til å delta i oljevirksomheten.

· at Norge bør forhandle seg fram til en avtale med Storbritannia om utvinningstempoet i grenseblokkene mellom norsk og britisk kontinentalsokkel.

· at det må stilles strengere krav til trygt arbeidsmiljø, og at kontrollen på installeringene i Nordsjøen i norsk farvann må styrkes.

· at utbyggingen av den petrokjemiske industri blir desentralisert så langt som mulig, og at det stilles strenge miljøkrav ved slike bedrifter.

· at de oljeinntektene som skal brukes innenlands, primært skal gå til distriktsutbygging, opprustning av annen industri og av primærnæringene, til støtte til svaktstilte grupper og til hjemkjøp av norske industriaksjer på utenlandske hender.

· utvikling og produksjon av utstyr til oljevern framskyndes.

Handelen

I et velutviklet samfunn har handelen en viktig funksjon som formidler av det ferdige produkt fram til forbrukerne. Handelen må derfor gis slike vilkår at den kan løse sin oppgave og bli i stand til å yte den best mulige service overfor alle befolkningsgrupper og i alle lokalsamfunn .

Myndighetene må medvirke til at det skjer en balansert strukturutvikling innen næringen.

Norsk varehandel må gis muligheter til å konkurrere med utenlandske varehuskjeder og filialforetak, og forholdene må ellers legges til rette for at konkurransen mellom de ulike omsetningsformer, og mellom de mindre og større bedrifter, skjer på like og rettferdige vilkår.

Kr.F. går inn for:

· økt støtte til utkantbutikker også ved at de blir tillagt offentlige servicefunksjoner.

· styrking av nærbutikken

· å hindre at sentralisering av offentlig innkjøpsvirksomhet svekker eksistensgrunnlaget for den lokale varehandel.

· at de som arbeider i småbutikker og andre små bedrifter, må få en ferieordning på linje med andre.

· en restriktiv holdning til etablering av utenlandske varehuskjeder i Norge.

· større utjevning i transportkostnadene, slik at samme vare får tilnærmet samme pris i alle deler av landet.

· at lån og tilskott fra Distriktenes Utbyggingsfond også kan gis til handelsvirksomhet i utkantstrøk.

Andre tjenesteytende næringer

Kristelig Folkeparti vil legge vekt på forbrukerinteressene og publikums krav på god service.

De som arbeider i slike bedrifter må sikres et godt arbeidsmiljø og innflytelse på sin egen arbeidssituasjon.

Kr.F. går inn for:

· en desentralisert utbygging av offentlig service-virksomhet.

· offentlig stimulering av turistnæringen, særlig i distrikter med svakt næringsgrunnlag.

· at den ledige romkapasiten på hoteller og pensjonater utenom sesongene om mulig nyttes i forbindelse med rekreasjonsopphold i helsesektoren.

· at Statens fond for alkoholfrie hoteller og restauranter styrkes.

Skipsfarten

Våre gode tradisjoner som sjøfartsnasjon må føres videre. Staten må føle ansvar for skipsfartsnæringen og skipsbyggingsindustrien settes i stand til å komme gjennom konjunktursvingninger. Skipsfartnæringen må også i framtiden bli en valutaskapende og trygg arbeidsplass. Sjøfolkene må få bedre sikkerhetstiltak på sine arbeidsplasser.

Norge må se med velvilje på utviklingen av skipsfarten også i u-land

og delta aktivt i arbeidet for å fremme en slik utvikling

Kr.F. går inn for :

å opprettholde en effektiv og internasjonalt konkurransedyktig

handelsflåte.

å sikre skipsfarten mot flaggdiskriminering. U-landenes rett til å prioritere

nasjonal shipping i en oppbyggingsfase må likevel aksepteres.

et bedre rekrutteringsgrunnlag for norske sjøfolk, bl.a. ved en

grunnutdanning og etterutdanningstilbud ombord og i land, som gjør det

lettere å få likeverdig arbeid i land etter tjeneste til sjøs.

at utenlandske sjøfolk må sikres gode kår på norske skip.

økt vekt på forskning for å utvikle bedre skip og skipsutstyr, særlig for å

øke sikkerheten til sjøs og å bedre arbeidsforholdene for sjøfolk.

utbygging av velferdstilbud for sjøfolk både på båtene og ved

landstasjonene.

økt statsstøtte til Sjømannsmisjonen.

å modernisere skipsbyggingsindustrien og stimulere til kontraheringer

ved norske skipsverft.

Bosetning og distriktspolitikk

Et desentralisert bosetningsmønster

Kristelig Folkeparti vil styrke stabiliteten i bosetningen gjennom levedyktige lokalsamfunn. Ved allsidig næringsliv, tjenlige kommunikasjoner og gode kulturtilbud i nærmiljøet vil Kristelig Folkeparti fremme likevekt mellom by og bygd, utkant og sentrale steder. Flest mulig må kunne velge arbeid der de ønsker å bo.

Kr.F. går inn for:

· at ordningen med fraflyttingsbidrag erstattes med økonomisk støtte til å holde oppe bosetningen, dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet. Kommunestyrenes syn må tillegges avgjørende vekt.

· at forholdene legges til rette for at kommunene i distriktene kan opprettholde sitt folketall.

· Bedre balanse mellom bosteder og arbeidsplasser. Dette er spesielt aktuelt i de store byregionene, bl.a. ved aktivt regionalt samarbeid (fylkesplanlegging) og desentralisering av offentlig og visse former for privat servicevirksomhet.

· at staten viser de økonomiske problemene i større byer større oppmerksomhet, bl.a. ved revisjon av visse refusjonsordninger, slik at disse kan fylle sine naturlige byfunksjoner.

· at det blir en bedre økonomisk utjevning mellom kommunene, og at kommuner med liten skatteevne får sin rettmessige del av samfunnsgodene.

· at statlige arbeidsplasser i større omfang flyttes ut og nye eventuelt etableres utenom Oslo-området.

· å utvide bruken av direkte pristilskudd for å motvirke regionale prisforskjeller på viktige varegrupper.

· at skoletilbud og servicetilbud, f.eks. dagligvarehandel, opprettholdes i utkantstrøk.

· at den regionale transportstøtte må revideres og bygges videre ut. fortløpende revisjon av Distriktenes Utbyggingsfonds geografiske område og sterkere virkemidler i distriktspolitikken av hensyn til de mest næringssvake områdene.

· lettere adgang til spredt bosetning utenom tettstedene, bl.a. ved enklere krav til kloakk- og renseanlegg.

· at statens innkjøpsvirksomhet i større grad tar distriktsmessige hensyn

· I denne sammenheng må offentlig innkjøpsvirksomhet vurderes med tanke på omlegginger.

· en utvidelse av ordningen med investeringstilskudd til tjenesteytende næringsgrener som er viktige i lokalsamfunnet.

· at en i utbyggingen av arbeidslivet i distriktene tar hensyn til kvinnens og ungdommens behov for arbeidsplasser.

· at utviklingsfondet for samiske bosettingsområder styrkes.

· tiltak for å styrke reindriftsnæringen.

· at fagopplæring, veiledningstjeneste og forskning utbygges.

· at produkter i størst mulig grad foredles der de produseres

· at en må vise stor forsiktighet med å slå sammen gårdsbruk i grisgrente strøk.

Svalbard

Den norske stat må se det som en viktig oppgave å ta vare på de rettigheter og det ansvar som Svalbard-traktaten gir oss.

Kr.F. går inn for:

· at den norske stat må verne om ressursene og håndheve kontrollen med

den økonomiske virksomhet på Svalbard.

· at det lokale selvstyre utbygges videre.

· at naturvern-hensyn må spille en viktig rolle i utnyttelsen av Svalbard i framtiden.

· at arbeidet for å bedre de sosiale forhold må føres videre.

Innvandring

Den internasjonale økonomi må først og fremst ta sikte på å gi folk arbeidsplasser i deres eget hjemland. Kristelig Folkeparti mener likevel at vi i vårt land må ta vår del av ansvaret for dem som må forlate hjemlandet av politiske eller andre grunner, eller som har vært i flyktningeleirer.

Kr.F. går inn for:

· at innvandrerne på linje med norske borgere sikres gode arbeids- og boligforhold.

· at det holdes streng kontroll med at fremmedarbeidere ikke utsettes for boligspekulasjon.

· at det tas hensyn til fremmedarbeidernes kulturelle, sosiale og religiøse bakgrunn.

· at fremmedarbeiderne må få et tjenlig tilbud om opplæring i norsk språk og samfunnslære som er tilpasset det lokalsamfunnet de bosetter seg i. at fremmedarbeiderne skal ha samme lønnsvilkår som norske arbeidere.

Samferdsel og trafikkmiljø

Bedre kommunikasjoner er nødvendige for effektiv distriktsutbygging, for utvikling av næringslivet og for trygghet, trivsel og velferd i by og bygd.

Planleggingen i lokalsamfunnet må ta sikte på å redusere det daglige reisebehov ved å legge arbeidsplasser og serviceinstitusjoner nær boligområdene. Unødig stor samferdsel skaper økende problemer når det gjelder energiforbruk, sløsing av tid, forurensning, støy og trafikkulykker. Kristelig Folkeparti vil prioritere utbyggingen av det kollektive transport-tilbud og gjennom distriktsvis samordning sikre folk rimelig service i lokaltrafikken, men privatbilen vil også fremdeles ha en viktig funksjon, særlig i strøk med spredt bosetning.

Kristelig Folkeparti ser det tvingende nødvendig å intensivere kampen mot de alvorlige trafikkulykkene.

Kr .F. går inn for:

· at det fremdeles legges vekt på utbyggingen av stamveinettet over hele landet og på forbindelsen til nabolandene.

· at en prioriterer kommunikasjonsutbyggingen i utkantstrøk og satser mer på bruforbindelser i kyststrøk og veier til veiløse bygder.

· at teknisk forskning og prosjektering av rørbruer som alternativ til ferger og båtforbindelse påskyndes.

· at fergetakstene reguleres slik at de stort sett svarer til totalkostnaden ved å kjøre den samme veilengde med bil. Høyere sommertakster bør i prinsippet ikke gjelde for varetransport og lokaltrafikken.

· at veifattige kystdistrikter får gode ferge- og båtforbindelser.

· t reise- og transportutgifter over lange distanser fortsatt subsidieres og/ eller utjevnes, særlig med tanke på flyreisene i Nord-Norge.

· at en prioriterer kollektiv transport framfor privat-bilisme. Innføring av universalkort for alle kollektive transporttilbud vurderes. Støtte til kommunale forstadsbaner på linje med støtte til veiutbygging.

· at staten bør ta en større del av grunnlagsinvesteringene i forbindelse med veibygging.

· å støtte det arbeid som blir gjort for å realisere fastlandssambandet til Kristiansund N.

· å opprettholde jernbanenettet i distriktene. Jernbanens lokaltrafikk må også opprettholdes, og ikke erstattes med busstrafikk.

· at planlegging og prosjektering av en forlengelse av Nord-Norgebanen blir satt i gang.

· motorvognavgiftene bør favorisere de minst energikrevende bilene.

· at tungtransport i størst mulig grad overføres til jernbane og skip.

· videre utbygging av kortbaneplasser, og at staten overtar driftsutgiftene av disse.

· at det settes i gang prøvedrift med flyruter over landegrensene på Nordkalotten.

· at spørsmålet om ny hovedflyplass for Østlandsområdet tas opp til ny vurdering.

· at ruter med sivile overlydsfly ikke tillates å passere over norsk territorium.

· at arbeidet med sykkel- og gangveier langs hovedveier påskyndes.

· at hurtigruten Bergen-Kirkenes må fortsette og at den må moderniseres.

· at gjennomgangstrafikken ledes utenom boligområdene.

· større differensiering av fartsgrensene.

· fjerning av trafikkfeller med sikte på å forebygge ulykker.

· bedre trafikkopplæring i skolen og massemedia.

· forsterket kontroll og overvåking av trafikken. Rett til alkoholtest ved rutinekontroll.

· at Vegtrafikklovens alkoholbestemmelser må opprettholdes og overvåkes strengere.

· at moteller og andre serveringssteder langs hovedveier må være alkoholfrie.

· strengere krav til biler og andre kjøretøyer når det gjelder forurensede utslipp (eksos). Blyinnholdet i bensinen må reduseres.

TRYGGHET I HJEM, SKOLE OG SAMFUNN

Hjem og familie

Familie og ekteskap

Trygge hjem er grunnlaget for et godt samfunn. Det livslange, monogame ekteskap er bygd på Guds bud om troskap og kjærlighet. Ingen andre samlivsformer kan gi hjemmet og samfunnet så mye av forpliktende omsorg og godt fellesskap. Kristelig Folkeparti ønsker at hjemmets stilling må styrkes, både for familier og for enslige.

Kr.F. går inn for:

· at familie- og ekteskapslovgivningen bygger på monogamt, livslangt ekteskap.

· at barn, ungdom og andre som mangler den trygghet og omsorg som hjem og ekteskap gir, må få tilstrekkelig lovvern og støtte fra samfunnets side.

· at undervisning på ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skoler i større grad enn nå tar sikte på å gi elevene innsikt i oppseding, ekteskap og familieliv på kristent grunnlag.

· at familierådgivningen må utbygges videre. Kirkelige og offentlige rådgivningskontorer må likestilles, bl.a. når det gjelder godkjenningsvilkår og stønad.

Familie og økonomi

I arbeidslivet bør en ta hensyn til at småbarnsforeldre trenger tid til kontakt med barna sine. Småbarnsfamilien må gis slike økonomiskevilkår at foreldrene kan ha omsorg for barna fortrinnsvis i eget hjem.

Samfunnet bør ikke gjennom lovgivning og bestemmelser oppmuntre til samliv uten vigsel.

Kr.F. går inn for:

· at familier med omsorgsfunksjon, f.eks. stell av barn, syke og eldre, får økonomisk kompensasjon ved økning av barnetrygden og/eller innføring av omsorgslønn til hjemmearbeidende ektefelle.

· at alle familier med slik omsorgsfunksjon får rett til skattefradrag for hjelp i hjemmet, og at familier får skattelette ved at inntekten til den utearbeidende blir fordelt på begge ektefeller. (Ektefelledelt skattelegging) .

· at det gis fradragsrett for dokumenterte utgifter til barnepass.

· at omsorgsarbeidet i hjemmet bør gi grunnlag for trygderettigheter som pensjonspoeng, sykepenger og barselpenger.

· at omsorgsarbeid i hjemmet bør gi ansiennitet på linje med arbeid utenfor hjemmet ved overgang til annet yrke og ved inntak i utdanningsinstitusjoner.

· at småbarnsforeldre får rett til fravær i yrket når barna er syke.

· at det legges til rette for deltidsarbeid for foreldre med mindreårige barn, og at arbeidstiden gjøres mer fleksibel.

· at unge familier får langsiktige boliglån på rimelige vilkår.

· at husmorvikar- og hjemmehjelpsordningen utbygges slik at familier kan få nødvendig hjelp under sykdom.

· at nye boligområder planlegges med tanke på plass for ulike familietyper - enslige - småbarnsfamilier - eldre - slik at samholdet i storfamilien kan stimuleres.

· at det gis gode lånevilkår til bygging av generasjonsboliger.

· at ordningen med avlastningshjem til hjelp for dem som tar omsorg for syke, gamle og funksjonshemmede i hjemmene bygges ut.

· at ektefeller får beholde folkepensjonen etter sin avdøde ektefelle om hun/han gifter seg på nytt.

De enslige

Sunne og gode boligforhold er en viktig forutsetning for å kunne skape et godt hjem både for enslige og for familier. Ordninger som gjelder økonomi, trygd og bolig og sosiale hjelpetiltak må utformes slik at de sikrer full likestilling og likeverd for enslige.

Kr.F. går inn for:

· at enslige får passende og store nok boliger, og at 2-roms bolig er et minimumskrav for voksne mennesker.

· at lavtlønte enslige må få bostøtte.

· at familierådgivningskontorene må ta hensyn til de enslige og deres situasjon i sine opplegg.

· at husmorvikartjenesten og hjemmehjelpordningen også kommer enslige til gode.

· at enslige med omsorgsfunksjon for slektninger må få tilsvarende rettigheter som medlemmer av kjernefamilien.

Vern om det ufødte liv

I samsvar med det kristne menneskesyn og den dype respekt for menneskeverdet vil ristelig Folkeparti arbeide for fosterets rett til liv og vern.

Kr.F. går inn for:

· at abortloven skiftes ut med en ny lov til vern om det ufødte liv som gir reelt rettsvern for fosteret.

· å bygge ut hjelpetiltak for vanskeligstilte svangre kvinner, særlig gjennom aktiv boligformidling.

· å støtte bygging av omsorgshjem for svangre kvinner som ikke makter å hjelpe seg selv i tiden før og etter fødselen.

· rådgivning for alle abortsøkende kvinner og reelt tilbud om støtte for å unngå svangerskapsavbrudd. Familievernkontorene må kunne disponere midler til rask hjelp.

· bedre anledning til adopsjonsveiledning og fosterhjemsplassering.

· etisk og medisinsk forankret opplysning og veiledning i samlivsspørsmål og familieplanlegging, bl.a. knyttet til helsestasjoner for mor og barn og familievernkontorer.

· at samlivslæren i skolen skal gis i samsvar med skolens kristne formål, og at en i skole- og ungdomsarbeid hjelper de unge til å stå mot seksualpresset.

Barnehager

Barnehager må være et pedagogisk tilbud til støtte for småbarnsfamilien. Arbeidet i barnehagen må være i samsvar med det kristne verdigrunnlag som grunnskolen hviler på.

Kr.F. går inn for:

· å innføre en kristen formålsparagraf i barnehageloven.

· at hensynet til barna må være grunnleggende i all planlegging og utbygging av barnehager. Korttidsplassering må prioriteres.

· at retten og støtten til privat drift av barnehager må sikres gjennom lov og økonomiske tilskuddsordninger.

· at ved inntak i barnehagene må barn av enslige forsørgere og barn fra hjem som har et dokumentert behov - legeerklæring etc. - prioriteres.

· at forholdene i barnehagene blir lagt best mulig til rette for integrering av barn med ulike handicap.

· at barnehagenes eiere gis flertall i styret, og dermed styringsretten.

Skole og samfunn.

Skoleverket i landet vårt har dype røtter i nasjonale tradisjoner og kristen kultur. Oppseding og opplæring må også i framtiden bygge påkristen tro og moral, de demokratiske ideer og respekt for sannhet ogrett. Åndsfrihet og toleranse må sikres med høve til å velge undervisning og oppseding i samsvar med livssyn. Frie utdanningsinstitusjoner og private skoler må derfor sikres et reelt eksistensgrunnlag.

Grunnskolen

Grunnskolen skal gi barna en kristen og moralsk oppseding. Det må legges avgjørende vekt på å realisere denne målsetting i skolens hverdag. Skoleverket har i den senere tid vært inne i en sterk reformperiode. Det er nå behov for mer ro, tradisjon og fasthet, bl.a. for at reformene kan prøves i praksis. Desentraliseringen av skolen må føres videre. Målsettingen må være en skole der alle som er knyttet til skolen, kan samarbeide og trives. Samarbeidet mellom skole og hjem må styrkes.

Kr.F. går inn for:

· at kristne holdninger og grunnverdier må prege hele undervisningen i grunnskolen.

· at grunnskolen får økte ressurser til å senke den øvre grense for elevtallet i klassene og/eller til å øke rammetimetallet for barnetrinnet.

· at funksjonshemmede elever integreres i den grad det er til gagn for den enkelte.

· at spesialskoler ikke legges ned før elevene er sikret et bedre tilbud.

· at kommunene må få slike økonomiske ordninger at de kan gi defunksjonshemmede best mulig skoletilbud, etter sakkyndig rettledning og i samsvar med foreldreønsket.

· at diagnostiseringsarbeidet og rådgivningstjenesten styrkes og samordnes, bl.a. ved at det opprettes diagnostiske sentra slik at den riktige hjelp blir gitt til riktig tid.

· at undervisningen blir delt på så få lærere pr. klasse som mulig også i ungdomsskolen. Klasseforstanderen bør ha de fleste timene i sin klasse.

· at skolens vurdering også gir uttrykk for elevens samarbeidsevne, innsats og arbeidsvilje.

· at karakterer blir brukt på ungdomstrinnet til det er utarbeidet bedre vurderingsmåter.

· at en opprettholder ordningen med 9-årig opplæringsplikt, men med utvidet anledning til alternativ opplæring. Skolen må gis større mulighet til å gi høveligere tilbud til elever som har vansker med å finne seg til rette i skolen.

· at praktiske og estetiske fag må få større plass i ungdomsskolen og være kompetansegivende ved inntak i videregående skoler.

· at helsetjenesten i skolen styrkes, bl.a. med sikte på å forebygge holdningsskader.

· at refusjonsordningene i grunnskolen må skape sikkerhet for at det blir en bedre skoleordning, spesielt i grisgrendte kommuner.

· at supplerende undervisningsmateriell og bøker til skolebiblioteket må være i samsvar med skolens formålsparagraf.

· at samlivsundervisning skal gis i samsvar med skolens kristne formål.

Videregående skoler

All ungdom må få reelle og likeverdige tilbud om treårig videregående skolegang i samsvar med deres evner og forutsetninger. Kristelig Folkeparti legger avgjørende vekt på å finne et skolemønster som gjør det mulig å desentralisere skoletilbudet også til kommuner med spredt bosetning.

Kr.F. går inn for:

· at den videregående skolen skal bygges på de kristne grunnverdier. at kristendomsundervisning må være obligatorisk ved alle studieretninger.

· utbygging av praktiske og estetiske fagtilbud i det videregående skoleverk.

· at lån- og stipendordningen justeres i takt med kostnadsstigningen.

· at elever med nynorsk som hovedmål får læreboktilbud på linje med bokmålselevene, til samme tid og samme pris.

· et samarbeid med næringslivet om videreutvikling og modernisering av lærlingeordningen. Dette kan bl.a. skje ved at bedrifter som har lærlinger, får større tilskudd, og at lærlingenes lønnsforhold blir bedret.

· å øke rammetimetallet for den videregående skole for å gi elevene de muligheter som er forutsatt ved overgangen til ny struktur.

· at samarbeidet mellom de statlige videregående skolene for funksjonshemmede og de videregående skolene forøvrig styrkes.

· at de statlige videregående skoler for funksjonshemmede ikke skal nedlegges før elevene er sikret et tilfredsstillende tilbud.

Friskolene

I samsvar med vårt syn på foreldreretten, åndsfriheten og toleranseprinsippet vil Kristelig Folkeparti gå inn for å sikre friskolen en uavhengig stilling. I et demokratisk samfunn må retten til å engasjere seg ut fra livssyn og overbevisning holdes høyt i hevd.

Kr.F. går inn for:

· at friskolene må sikres en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet, bl.a. ved fast økonomisk støtte.

· å sikre økonomisk støtte til private undervisningstiltak på høyskolenivå gjennom egen lov eller ved utvidelse av nåværende lov.

· å sikre folkehøyskolens plass i skoleverket.

· å utvide folkehøyskoletilbudet for 16-åringer.

Høyere utdanning

Utdanning og forskning gir oss sjansen til å løse stadig flere av samfunnets problemer og på den måten bedre menneskenes levevilkår. Høyere utdanning er et nasjonalt ansvar som det påligger staten å bygge ut . Det er derfor statens oppgave å sørge for at tilbudene kommer alle til gode, uansett kjønn, økonomisk evne eller geografisk bakgrunn. Det er spesielt viktig å legge forholdene bedre til rette for deltidsstudenter.

Kr.F. går inn for:

· at kapasiteten ved institusjonene for høyere utdanning fremdeles må økes, men at det meste av denne veksten må legges til institusjonene utenom universitetene.

· at distriktshøyskoler (studiesentra) må bygges i alle fylker.

· at utdanningskapasiteten innen helse- og sosialsektoren må utbygges.

· at de ulike studieretninger, som f.eks. sosialskoler, sykepleierskoler og pedagogiske høyskoler, opprettholdes som selvstendige enheter.

· at norsk og kristendomskunnskap blir obligatoriske fag i lærerutdanningen.

· at institusjoner som Menighetsfakultetet, Lærerakademiet og misjonsskoler får statsstøtte uten offentlig innblanding i lærespørsmål.

· at norske studenter i utlandet i størst mulig grad sidestilles med de som studerer innenlands, når det gjelder økonomiske vilkår og sosiale hjelpetiltak.

Voksenopplæring

Voksenopplæring skal være med og gi alle voksne et tilbud om førstegangsutdanning og etterutdanning og tilbakevendende opplæring, slik at flere kan nytte tilbudet om utdanning. Både det offentlige skoleverket, private skoler og institusjoner og de frivilige studieorganisasjoner må få støtte til dette arbeidet.

Kr.F. går inn for:

· likestilling i støtte til studieorganisasjonene.

· at også private skoler må få støtte til voksenopplæring.

· at staten medvirker til å koordinere og bygge ut voksenopplæringstilbudet i samarbeid med N.R.K., statens Filmsentral, forlag, brevskoler og studieorganisasjoner.

· at kommunene må få slike økonomiske ordninger at de kan gi de funksjonshemmede best mulig opplæringstilbud.

Forskning

En rekke samfunnsoppgaver kan bare løses gjennom forskning og utviklingsarbeid. Det at en har begrensede ressurser til disposisjon, medfører at prioriteringen av forskningsoppgavene innebærer viktige faglige og politiske valg. Selv om samfunnets folkevalgte organer i hovedsak må prioritere ressursbruken ved de høyere læresteder, må alt forsknings- og utviklingsarbeid skje under en ansvarlig etisk vurdering samtidig som det legges avgjørende vekt på at de som arbeider innen forskningen, får den nødvendige frihet også når forskningen er en kritisk funksjon i samfunnet.

Kr.F. går inn for:

· at en legger vekt på forskning som hjelpemiddel i samfunnsplanleggingen.

· å prioritere forskningsoppgaver som kommer store folkegrupper til gode, og som særlig tar hensyn til ressurssvake grupper og til grupper som er blitt tilsidesatt.

· at kontakten mellom forskningen og de som bruker forskningen må styrkes.

· at Norge skal delta i internasjonalt forskningsarbeid, når dette er av stor internasjonal verdi eller har særlig interesse for oss.

· at distriktshøyskolene må engasjeres i forskningsarbeid med særlig tilknytning til lokalsamfunnet.

Kirke- og kristenliv

Den norske kirke, de frivillige kristne organisasjoner og de frie kirkesamfunn gjør en innsats av grunnleggende betydning for vårt folk gjennom forkynnelse, sjelesorg, skolearbeid og kulturell og sosial virksomhet. Den kristne virksomhet må sikres gode og frie arbeidsvilkår.

Kr.F. går inn for:

· at Den norske kirkes eget syn må tillegges avgjørende vekt ved behandlingen av forholdet stat - kirke. Det bør gjennomføres reformer som gir Den norske kirke selvstyre i åndelige spørsmål og langt friere disponering av økonomiske midler.

· at budsjettrammene økes i samsvar med prisstigning og vekst i arbeidet. Innenfor rammene må kirken selv få adgang til å prioritere de ulike oppgaver.

· at menigheter, kristne organisasjoner og frie kirkesamfunn får støtte til kulturelle/sosiale miljøtilbud og opplæringsvirksomhet.

· at den kirkelige tjeneste for nordmenn i utlandet bygges videre ut, bl.a. med støtte til studentprester og full dekning av sjømannsprestenes lønn over statsbudsjettet.

· offentlig støtte til kirkens konfirmantarbeid.

· at kirkens diakoni og menighetspleie og annet kristent sosialarbeid må sikres muligheter for å drive sitt arbeid i samsvar med sin egenart.

· bedre bemanning i kirke og menighet.

· at Den norske kirke og frikirkesamfunnene blir tatt med på høring i politiske saker som har vesentlige religiøse/etiske sider.

· rasjonell menighetsdeling, og at arbeidskirker bygges ut i samsvar med behovet.

· en fast statlig støtteordning for kirkebygg.

· at det i all arealplanlegging avsettes tilstrekkelig grunn til kirke- og forsamlingslokaler. Dette bør få egen lovhjemmel ved endring i bygningsloven.

· at respekten for helligdagslovgivningen må styrkes.

· at spørsmålet om regler for skattefrihet for gaver til kristelig og humanitært arbeid utredes.

Et allsidig kulturliv

Kulturansvar

Kultur omfatter alt edelt åndens og håndens arbeid. Det gjelder utvikling av menneskets personlighet gjennom oppseding, læring og erfaring i et samspill mellom mennesket og skaperverket. Kristelig Folkeparti mener at det beste utgangspunkt for kulturlivet er det kristne syn på menneskets verd, dets kall og gudgitte mål.

Samfunnets kulturoppgave er å sørge for at alle får del i de ulike kulturtilbud. Dessuten skal det gis muligheter for enkeltmennesker ogfor grupper til å utvikle evner og interesser. Samfunnet må også kjennemedansvar for de kunstneriske aktiviteter. Det må vises åpenhetoverfor nye kulturelle frambrudd og samtidig dyp respekt for nedarvede kulturverdier.

Kristelig Folkeparti mener at kulturlivet som menneskelig aktivitet, må være mangesidig, og at ulike ytringsformer kan bidra til dets rikdom. Det er dessuten underordnet det mål å bidra til et høyverdig menneskeliv. Kristelig Folkeparti vil arbeide for åndsfrihet. Kulturutøvelsen må skje i frihet og under ansvar.

Vi vil prioritere kunst- og kulturvirksomhet som gjør det mulig for alle å delta og som virker aktiviserende på den enkelte.

Kristelig Folkeparti vil møte kulturlivet med åpenhet og toleranse, men også med vilje til kritisk prøving av dets ytringsformer.

Kr.F. går inn for:

· at man gjennom tildeling av kulturmidler prioriterer kulturell egenaktivitet i lokalmiljøene.

· å støtte og oppmuntre det arbeid som drives av forskjellige religiøse, humanitære og sosiale organisasjoner.

· at personlig ansvarsfølelse og engasjement stimuleres ved en rimelig balanse mellom egenansvar og offentlig ansvar for de ulike oppgaver.

· at kunstnerne gis gode arbeidsvilkår, særlig med sikte på å stimulere kulturlivet i lokalmiljøet.

· at vern om kulturminner og miljøverdier styrkes gjennom bevaringsplaner og en klar ansvarsfordeling mellom statlige, regionale og kommunale oppgaver.

· å verne det etiske fundament vårt samfunn bygger på, bl.a. ved at profittmotivet ikke får dirigere kulturtilbudet.

· lovhjemmel til å gripe inn mot spekulative voldsinnslag i litteratur.

· at lovbestemmelsene mot pornografi må håndheves.

· at det stilles særlig strenge krav med hensyn til renslighet i tekst og bilder som anvendes i reklame og agitasjonsøyemed.

De ulike kulturområder

Radio og fjernsyn

Radio og fjernsyn preger i særlig grad informasjon og holdninger i vårt samfunn. I et land med vår befolkningsstruktur representerer disse mediaogså eneste realistiske mulighet til å nå effektivt ut med mange kulturtilbud .

N.R.K. må legge den største vekt på saklighet upartiskhet og allsidighet i programtilbudet. Forherligelse av vold og krenking av religiøse og etiske normer må ikke forekomme. Kristelig Folkeparti vil videre understreke at N.R.K. skylder å vise varsomhet med hva som sendes inn i de mange hjem.

Kr.F. går inn for:

· at N.R.K. må få formålsparagraf og retningslinjer som gir en verdiforankring for programvirksomheten i samsvar med våre kristne, nasjonale og demokratiske tradisjoner.

· at det vurderes ulike former for oppmyking av N.R.K.'s monopolstilling.

· at det blir flere kristne programtilbud, særlig for barn og unge.

· at det bør stilles særlig strenge krav til de spillefilmer som vises i fjernsyn.

· at Kringkastingsrådets og de lokale programutvalgs arbeidssituasjon styrkes slik at rådet mer effektivt kan fungere som rådgivende organ for programvirksomheten.

· at kringkastingssjef og programdirektører ansettes på åremål.

· bedre mottakerforhold i distriktene, større bredde i distriktsprogrammene og utbygging av lokalradio.

· at kortbølgesendingene for sjøfolk og nordmenn i utlandet blir raskere utbygd.

· at reklame ikke innføres i N.R.K.

· at det legges sterkere vekt på mediaforskningen, spesielt de virkninger massemedia har på barn og unge, med sikte på tiltak som kan redusere eller motvirke uheldig påvirkning.

Musikklivet

Sang og musikk har miljøskapende muligheter som det er særlig viktig å påskjønne i dagens samfunn. Forholdene må derfor legges til rette for et aktivt musikkliv både på amatørplan og på profesjonelt nivå.

Kr.F. går inn for:

· at det gis statsstøtte til kommunale musikkskoler.

· at Musikkhøyskolen får nye og bedre lokaler. at behovet for hensiktsmessige konsertlokaler blir imøtekommetgjennom tilskuddsordninger til offentlige og private bygg som gir gode kombinasjonsmuligheter.

· at rikskonsertenes midler får en god fordeling i de ulike regioner med særlig vekt på distriktenes behov.

Bibliotekvesen, litteratur, presse

Bibliotektjenesten er et kulturtilbud som når mange mennesker i de ulike lokalsamfunn. En godt utbygd bibliotektjeneste er en vesentlig motvekt mot den passivisering og uniformering som massemediene ellers bidrar til.

Kr.F. går inn for:

· bedre finansieringsordninger for reising av bibliotekbygg.

· utbygging av filialvirksomhet og bokbusstjeneste.

· å styrke bibliotektjenesten ved sykehus, institusjoner for eldre, for funksjonshemmede, fengsler m.v.

· at kulturfondets støtteregler for litteratur må forutsette visse minstekrav til kvalitet.

· at støttereglene for dagspresse, ukepresse og tidsskrifter må stimulere til balansert informasjon og god politisk, faglig, geografisk og språklig differensiering.

· at det bør utarbeides klare regler for innkjøp av bøker for å sikre barnebiblioteket god og byggende litteratur. Samarbeidet med skolene må utbygges videre.

Film og kino

Kinoen inntar en sentral plass i mange kommuners kulturarbeid. Film kan være god kunst, men blir i mange tilfelle misbrukt gjennombl.a. spekulasjon i vold og sex og i forfalskning av virkeligheten. BådeStatens Filmkontroll og kommunale myndigheter må kjenne ansvar forat filmtilbudet har et slikt nivå at det blir en verdifull del av kulturlivet.

Kr.F. går inn for:

· endring av reglene for den statlige støtte til norsk film og til import av film med sikte på å stimulere til kunstnerisk og etisk kvalitetshøyning.

· at spørsmålet om konsesjonsordning for eller statsdrift av filmimport og utleie blir vurdert.

· at Statens Filmkontroll må stramme inn sin praksis, og at regelverket endres slik at det kan gripes inn mot mentalt skadelige og diskriminerende filminnslag. Medlemmene av Statens Filmkontroll må ansettes på åremål.

· at kinostyrene må trekke opp retningslinjer og øve større innflytelse på repertoarpolitikken ved kommunale kinoer.

Teater

Teater har en tradisjonsrik plass i kulturlivet her i landet. Bruk av dramatisk framstilling er økende både i kirke, skole og det lokale kulturliv forøvrig.

Fjernsynsteatret, Riksteatret og etter hvert landsdelsteatrene når langt flere enn de tradisjonelle faste teatrene. Derfor er det spesielt viktig at disse institusjonene har et repertoar som er preget av kvalitet og respekt for etiske og nasjonale verdier. Nynorsk dramatikk må gis mer innpass i de nevnte institusjoners produksjoner.

Kr.F. går inn for:

· at den økonomiske støtte bør bidra til at teatrene gjennom sitt repertoar holder kvalitetsmessige mål - kunstnerisk og etisk.

· at teatrene får fungere slik at de fremdeles kan utøve sin kunstneriske, samfunnskritiske og samvittighetsvekkende funksjon med respekt for etiske, nasjonale og sosiale verdier.

· en tilfredsstillende lønns- og pensjonsordning for alle som arbeider ved teatrene.

Muséer og kunstgallerier

Muséer og kunstgallerier må gis bedre muligheter for pedagogisk tilrettelegging av sine samlinger og sin utadvendte virksomhet.

Kr.F. går inn for:

· at muséene og kunstgalleriene organiseres med sikte på større kontaktflate utad.

· at bygdemuseene sikres økonomisk støtte og faglig veiledning.

· fastere ansvarsforhold for kulturminner og fredede bygninger.

Samekulturen

I Norge bor en stor del av Europas samer. Som norske statsborgere skal de ha alle de rettigheter og muligheter som andre nordmenn har. Som egen etnisk språklig og kulturell gruppe må samene gis muligheter til selv å utforme og videreføre sine kulturtradisjoner.

Kr.F. går inn for:

· at samekulturen sikres gode utviklingsmuligheter ut fra egne forutsetninger.

· at samekulturen må få eksistere i levende form.

· at undervisning i samisk språk og kultur utbygges.

· at reindriftsskolen flyttes til indre Finnmark og at yrkesskoler og andre skoler i samiske områder bygges ut.

· at utgivelse av lærebøker på samisk intensiveres.

· at tradisjonelle deler av samisk kultur føres videre til kommende generasjoner ved hjelp av samisk kunst, museer og samlinger. Kultursamlingene legges til samiske områder.

· at samisk kultur og historie innføres som obligatorisk emne i norske skoler.

· at de samiske programmer i radio og TV må styrkes, og gis større bredde.

· at kulturtiltakene gjøres gjeldende også for sørsamene.

· støtte til det internasjonale minoritets- og urbefolkningssamarbeid.

Språkets plass i kulturlivet

Vårt samfunn har ansvaret for to offisielle skriftspråk - bokmål og nynorsk - foruten samisk. Kristelig Folkeparti ser på språksituasjonen som en del av vår kulturelle rikdom. I denne sammenheng vil vi også understreke dialektenes verdi.

Kr.F. går inn for:

· at det i offentlig administrasjon, massemedier m.v. blir lagt vekt på et balansert hensyn til ulike målformer.

· at minst 25% av sendingene i NRK bør være på nynorsk.

· at det gis et tilstrekkelig læreboktilbud på alle tre målformer.

· at opplæring i sidemål i ungdomsskolen og videregående skoler sikres.

Barne- og ungdomsarbeid

Kristelig Folkeparti vil støtte virksomhet som kan forebygge miljøproblemer og fremme positive holdninger, interesser og skaperglede hos barn og ungdom.

Kr.F. går inn for:

· omlegging og utviding av arbeidsområdet til Statens Ungdoms- og Idrettskontor slik at vi får et organ med et helhetsansvar for offentlige tiltak overfor ungdommen.

· at stat, fylke og kommune må legge til rette de ytre forhold for ulike aktiviteter, ved f.eks. bevilgninger og tilbud om lokaler.

· at fritidstilbud og miljøtiltak organiseres fortrinnsvis av frivillige organisasjoner, grupper og enkeltpersoner som ønsker å gjøre en innsats i denne sektoren.

· at den statlige grunnstønad til organisasjonene må økes.

· at kommunale ungdomsklubber etableres som et supplement til det frivillige ungdomsarbeid der dette er ønskelig ut fra lokalmiljøets behov.

· at fysisk og psykisk funksjonshemmede i større grad får del i fritidsaktivitetene.

· at forutsetningen for offentlig tilskudd er at virksomheten skjer i rusgiftfritt miljø.

Friluftsliv og idrett

Den økende fritid skaper et stigende behov for meningsfylte rekreasjons- og fritidstilbud. Kristelig Folkeparti ser friluftsliv og idrett som vesentlige virkemidler i kampen mot livsformer som passiviserer og bryter ned fysisk og psykisk.

Kr.F. går inn for:

· at idrettsorganisasjonene støttes, særlig med sikte på masseidrett.

· et bedre tilbud av idrettsanlegg og kvalifiserte idrettsinstruktører også i distriktene.

· at tilstrekkelige arealer for friluftsformål og rekreasjon blir innpasset i lokale og regionale langtidsplaner.

· at frilufts- og idrettsmiljø må vernes mot misbruk av alkohol og andre rusgifter.

· å motvirke den sterke kommersialiseringen av idretten.

Livsform, helse og sosialt reformarbeid

Livsform og helse

Det er en klar sammenheng mellom livsform og levevaner og de mange helseskadene i vår tid. Kristelig Folkeparti vil styrke forskningen og opplysningen på dette området og gå inn for konkrete tiltak som kan hjelpe til å bedre forholdene.

Kr.F. går inn for:

· målrettet informasjonsarbeid om helsespørsmål, f.eks. om problemene omkring stimulerende midler, kosthold, fysisk trening, forurensning, ulykker i hjemmene og i trafikken.

· bedre undervisning i skoleverket og massemedia om slike forhold.

· å bekjempe den passive røyking ved utvidelse av røykefrie områder i offentlige transportmidler og lokaler, spisesteder og arbeidsplasser.

· innskjerping av alkohol- og tobakksreklame-forbudet.

· styrke arbeidet for bedre miljøhygiene på arbeidsplassene.

· å intensivere arbeidet for å redusere helseskadelig forurensning i luft, jord, vann og næringsmidler.

Helsetjenesten

Alle bør få et likeverdig og godt tilbud om helsetjeneste i lokalsamfunnet. Dette forutsetter tilstrekkelig med sykehus- og institusjonsplasser for akutte og langvarige sykdommer, og tilstrekkelig bemanning ved helseinstitusjonene. Kristelig Folkeparti vil i større grad prioriterehelsetjenesten utenfor institusjonen, herunder det forebyggendearbeid.

Kr.F. går inn for:

· omorganisering og bedre folkevalgt styring av den sentrale helseadministrasjon. Delegering av flere oppgaver til primær- og fylkeskommunene.

· at helse- og sosialsentrene må fremme en desentralisertprimærhelsetjeneste.

· bedre og mer rasjonell utbygging av helseinstitusjonene.

· at de private organisasjoner og institusjoner får lovfestet rett til sin virksomhet med full respekt for deres idemessige egenart, og at de sikres offentlig støtte og fleksible administrative ordninger.

· styrking av den primære helsetjeneste, bl.a. ved opprettelse av flere offentlige stillinger for leger, helsesøstre, tannleger, og at offentlige og privatpraktiserende leger og tannleger må få gode og likeverdige arbeidsvilkår.

· at den offentlige tannhelsetjenesten utvides til også å omfatte småbarn, eldre, funksjonshemmede og langtidspasienter i institusjon.

· at det gis mulighet for regelmessig helsekontroll av heimearbeidende husmødre.

· at kapasiteten økes ved utdanningsinstitusjonene for sykepleiere og hjelpepleiere.

· at den polikliniske virksomheten ved sykehus og helsesentra må bli en integrert del av institusjonene.

· at helsepersonell får reell samvittighetsfrihet når det gjelder medvirkning i abortinngrep.

· at den psykiatriske service for barn, ungdom og familier må utbygges.

· styrking av omsorgen for de psykiske utviklingshemmede.

· at det ansettes en edruskapskonsulent i hvert fylke.

Sosialt reformarbeid.

Målet med sosialpolitikken må være å forebygge sosial mistilpassing og helseskade og å gi trygge livsvilkår for alle som på grunn av alder. arbeidsløshet, sviktende helse o.l. ikke lenger kan skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Det er nødvendig med revisjon av helse- og sosiallovgivningen med sikte på smidigere saksbehandling og bedre planlegging og samordning av tjenestene !

Kr.F. går inn for:

· at sosialforskning blir en naturlig del av den sosialpolitiske virksomhet i samfunnet, slik at en får bedre kunnskap om hva som skaper sosial nød, og hvordan hjelpeapparatet kan forbedres.

· at det også i fylkets helse- og sosialstyre bør være personer med særlig innsikt i og interesse for edruskaps- og barnevernsarbeid.

· at edruskapsvernet, narkomanomsorgen og barnevernet styrkes bl.a. ved at det skaffes til veie hensiktsmessige finansierings-ordninger hvor staten må ta en større del av byrden.

· at hjelpetiltak for narkomane bygges ut snarest - både når det gjelder forvern, behandling og ettervern.

· at sosialstyrene skal ha egne underutvalg for barnevern og edruskapsspørsmål.

· at det legges stor vekt på opplærings- og omskoleringstiltak for å vinne over funksjonshemming og hindre passivitet.

Trygdesystemet

Gjennom Folketrygden overfører samfunnet inntekt til dem som på grunn av alder, sykdom sviktende helse eller andre årsaker ikke kan greie seg ved hjelp av eget arbeid. En bør være varsom med å innføre nye generelle tilbud, men se nøye etter at særlig ressursfattige grupper får det de trenger til livsopphold.

Kr.F. går inn for:

· øking av minsteytelsen i folketrygden.

· vedvarende analyse og justering av trygdesystemet, slik at ytelsene så langt som mulig går til dem som trenger dem.

· forenkling av trygdeloven og samordningsloven.

· en videre overføring av avgjørelsesmyndigheten fra Rikstrygdeverket til regionale og lokale organer.

· å forkorte ventetiden for avgjørelser i Trygderetten.

· bedre samordning av uføretrygd og arbeidsinntekt, slik at deltidsarbeid kan stimulere flest mulig til aktivt arbeid.

· at tilskudd til institusjoner gis som rammetilskudd med større indre selvråderett.

Omsorg for funksjonshemmede

Målsettingen innen omsorgen for de funksjonshemmede må være å forhindre, redusere eller avhjelpe ulempene ved funksjonshemninger. All teknisk og sosial samfunnsplanlegging må også ta sikte på at de funksjonshemmede kan være med i dagliglivet. De funksjonshemmede har samme rett som andre til arbeid, kulturelle tilbud og alt det som kan gi livet mening og innhold

Kr.F. går inn for:

· tidlig registrering, diagnostisering, rådgivning og opplæring.

· styrking av veiledningstjenesten.

· flere plasser for barn med funksjonssvikt i vanlige småbarnsinstitusjoner.

· bedre høve til omskolering og sysselsetting.

· at en i all teknisk, kulturell og sosial planlegging tar hensyn til de funksjonshemmede .

· flere arbeidsplasser for funksjonshemmede i offentlig tjeneste.

· at spørsmålet om organisert hjemmeproduksjon for uføre utredes.

De eldre i samfunnet

De eldre må ha samme rett som andre grupper til å delta i faglige og politiske fora som tar hånd om deres interesseområder. Deres organisasjoner må tas med på høring i alle spørsmål som gjelder de eldre.

Kr.F. går inn for:

· fortsatt heving av inntektsnivået for de trygdede. De grupper som har minstepensjon, må få en betydelig økning.

· forbedring av boligforholdene for eldre ved å bygge eldreboliger og alderspensjonater med tilbud om helse- og velferdstjenester.

· utbygging av hjemmehjelpsordninger og hjemmesykepleie, slik at eldre kan bo lengst mulig i sine egne hjem.

· samarbeid mellom kommunenes hjemmesykepleie, kirkens diakoni og de frivillige organisasjoner.

· støtte til menigheters og frivillige organisasjoners arbeid, også når det gjelder bygging og drift av alders- og sykehjem og til velferdstiltak.

· at sykehjem bygges etter en desentralisert plan og i tjenlige små enheter, slik at de eldre kan bli boende nær sitt hjemsted.

· en ny vurdering av reglene for betaling for pensjonærer i alders- og sykehjem med tanke på å endre dem slik at det ikke kan tas refusjon i oppspart kapital og eiendom.

· periodevis opphold på sykehjem og rekonvalesenthjem for eldre for å avlaste hjem med tyngende omsorgsfunksjon.

· støtte til familier med tyngende omsorgsfunksjon for eldre.

· at pensjonærer på alders- og sykehjem må få rett til å bo på enerom.

· at pensjonærer på aldershjem må få rett til å velge en representant til styret.

· utbygging av et telefonkontakt-system for eldre som bor alene.

· større tilskudd til telefon for eldre og funksjonshemmede.

Rusgiftsproblemer og alkoholistomsorg

Kristelig Folkeparti vil føre en energisk og planmessig kamp mot rusgiftene, mot drikkeskikkene og mot alkoholen og andre rusgifter som nytelsesmidler i alle former.

Alt arbeid for å skape en mentalitet som kan styrke denne kampen må stimuleres og få økonomisk støtte, likeså intensivert forskning omkringårsakene til alkohol- og narkotikaproblemene og om det forebyggendearbeidet. En må legge større vekt på en differensiert utbygging av omsorgen og ettervernet for alkoholister og narkomane, der de private organisasjoner og institusjoner har en naturlig plass som en del av det

totale tilbudet

Kr.F. går inn for:

· at samfunnet gjennom et restriktivt lovverk skal ha kontroll over rusdrikkomsetningen .

· at private vinningsinteresser må ut av omsetningen.

· å bruke prispolitikken til å begrense forbruk og skade, samt indeksregulering av alkoholprisene og de statlige avgifter.

· strengere håndhevelse av forbudet mot hjemmebrenning.

· opprettelse av monopol for engrosomsetning av øl. Monopolet må kunne påta seg detaljsalg når kommunene ber om det.

· at ølsalget skal ut av dagligvarehandelen og over til egne utsalg.

· slutt på produksjon og import av sterkøl.

· at det ikke bør serveres rusdrikk ved offentlige tilstellinger.

· avgiftsfritt alkoholsalg avskaffes.

· at Statens fond for alkoholfrie hoteller og restauranter i større gradskal gi støtte til ungdomstiltak. Fondet må få tilført midler og gi støtte til planlegging av tiltak.

· større støtte til forskning om alkoholens virkninger.

· at avholdsorganisasjonene og andre organisasjoner som arbeider for edruskap, må få bedre arbeidsvilkår gjennom større statsstøtte.

· at Statens Edruskapsdirektorat bygges ut med sikte på å yte bedre service til fylkeskommunene og primærkommunene i opplysnings-, undervisnings- og forvernarbeidet.

· lovfestede edruskapsråd i hver kommune.

· sterkere innsats mot ungdomsalkoholismen og stoffmisbruket.

· at Norge må gå inn for en restriktiv og streng linje i kampen mot produksjon og omsetning av narkotika.

· at det i alkoholistomsorgen legges større vekt på forebyggende arbeid, oppsøkende virksomhet, tidlig diagnostisering og behandling ved at den kommunale omsorgen gjøres mer effektiv.

· en sterkere utbygging av avrusningsstasjoner og ettervern.

· at tidsbegrenset tvangsanbringelse i helseinstitusjon bør kunne anvendes som nødløsning overfor misbrukere, særlig når det gjelder mindreårige, og når foreldre eller foresatte ønsker dette.

Rettsvern og kriminalomsorg

Respekten for lov og rett må være levende i folket dersom et demokratisk samfunn skal fungere etter sine forutsetninger. Kristelig Folkeparti vil legge vekt på arbeidet med å styrke rettsbevisstheten. Rettssikkerhet, omsorg for kriminalitetens offer og resosialiserende behandling av kriminelle må være sentrale mål. Kriminalomsorgen må inngå som en integrert del av den sosialpolitiske planlegging og må på beste måte sikre en tilbakeføring av kriminelle.

Kr.F. går inn for:

· best mulig kontakt mellom politi og publikum. Politiets og lensmannsetatens sivile preg opprettholdes. De sivile- og forvaltningsmessige oppgaver politiet i dag har, må derfor i alt vesentlig ikke overføres til andre etater. styrking av politi og lensmannsetaten, påtalemyndigheten og rettsapparatet. Patruljetjenesten i tettbygde strøk må effektiviseres, særlig ved fotpatruljer. Politiets forebyggende arbeid styrkes bl.a. ved opprettelse av bydelspolitikontorer i våre større byer.

· bedre utdanningskapasitet ved politiskolen, og arbeidet med utvidelse av politiskolen prioriteres.

· at arbeidsmarkedsmyndighetene må pålegges et særlig ansvar for å skaffe lovbrytere høvelig arbeid.

· at den kriminelle lavalder på 14 år beholdes.

· at barn og ungdom under 18 år ikke må fengsles med mindre det sosiale hjelpeapparat viser seg uanvendlig og fengslig forvaring av andre grunner må anses strengt nødvendig.

· økt støtte til ungdomsorganisasjoner og andre som kan gi fritidstilbud, spesielt med tanke på risikogrupper av ungdom.

· forsterket innsats for å hindre innførsel og omsetning av narkotika. Strafferammen for profesjonelle narkotikaforbrytelser heves til 15 år.

· at arbeidet med å håndheve lover og bestemmelser vedrørende økonomisk kriminalitet, miljøvern, arbeidervern og arbeidsmiljø må intensiveres.

· at tilbudet om fri rettshjelp for svake grupper må utbygges videre.

· at politi og påtalemyndighet fortsatt skal ha kompetanse til å beslutte iverksetting av rettskraftige straffedommer.

· at helse- og sosialtjenesten i fengselsanstaltene må styrkes og underlegges det offentlige helsestells ansvarsområde. De innsatte bør gis et opplærings- og arbeidstilbud som kan gjøre overgangen til normalt samfunnsliv lettere.

· at de innsatte må ha rett til individuell sjelesorg og til frivillig å delta i religiøse handlinger. Ordningen med fengselsprest opprettholdes.

· at kriminalomsorgen i frihet må styrkes og utbygges.

· at samarbeidet mellom kriminalomsorgen i frihet og fengselsvesnet blir utviklet og formalisert.

· at det blir stadig flere vernede arbeidsplasser og andre arbeidstreningstiltak med tilbud også for lovbrytere.

· at juryordningen fortsetter som nå.

· å bedre utdanningstilbudet og arbeidssituasjonen for tjenestemenn i fengselsvesnet og kriminalomsorgen i frihet.

Nærmiljøet

Arbeidsliv og arbeidsmiljø

Arbeidet er nødvendig for livets opphold. men skal også tjene til menneskelig utvikling. frigjøring og sosialt fellesskap. Retten til arbeid gjelder alle, og det er vårt mål at arbeidsmiljøet skal være sunt, stimulerende, farefritt og nær hjemstedet.

Fagbevegelsene har en viktig funksjon i vårt samfunnsliv. Det er ønskelig at flest mulig på et frivillig grunnlag engasjerer seg solidarisk i dette arbeidet. Fagbevegelsene bør være partipolitisk nøytrale. Det er viktig å håndheve den frie organisasjons- og forhandlingsretten som også må innebære retten til å være uorganisert.

Kr.F. går inn for:

· trygge og gode arbeidsplasser for alle.

· det offentlige må se det som et særlig ansvar å tilrettelegge arbeidstilbud for ungdom. Tilskudd til sysselsettingstiltak må økes.

· å vurdere om også ungdom som ikke tidligere har vært yrkesaktive, etter nærmere regler kan få utbetalt arbeidsledighetstrygd.

· at nye kombinasjoner av arbeid og skolegang må utvikles. Økning av antall elevplasser innen yrkesopplæringen.

· at lærlingeloven må gjøre mer tidsmessig og ordningen med lærlinger få en bredere plass i opplæringsmønsteret.

· utbygging av bedrifter for vernet sysselsetting, særlig i distrikter med ensidig arbeidstilbud. Når funksjonshemming har oppstått på grunn av arbeidet i en bedrift, må vedkommende bedrift så langt det er mulig ha ansvaret for videre sysselsetting.

· større anledning til deltidsarbeid for småbarnsforeldre, eldre og andre personer som trenger det.

· utbygging av arbeidsformidlingen og attføringsarbeidet.

· at styresmaktene og de tilsatte i god tid må få være med og drøfte planene om flytting, innskrenkning eller nedlegging.

· en bedre helsemessig sikkerhet i det indre arbeidsmiljø.

· å styrke verneombudenes stilling og arbeidstilsynets virksomhet.

· at behovet for skift-, natt- og overtidsarbeid begrenses så langt som mulig.

· at bedriftshelsevesenet, i takt med tilgang på leger, bygges ut til å nå alle arbeidstakere.

· at arbeidsmiljøforskningen prioriteres i årene framover, bl.a. ved utbygging av instituttene for arbeidsforskning.

· samarbeidsutvalg mellom kommuner/fylker og bedrifter som spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet.

· at demokratiseringen i arbeidslivet må utbygges videre i både privat og offentlig virksomhet.

· full likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder arbeidstid, lønn under sykdom og permisjonsvilkår.

· at det må bli reell likestilling mellom mann og kvinne i arbeidslivet når det gjelder utlysing av stillinger, arbeidsformidling, lønn og avansement.

Bolig- og bomiljø

Det er et primært samfunnsansvar å sikre alle en trivelig bolig til rimelig standard og pris.

Boligen og miljøet omkring er rammen om familiens liv. Det må gi muligheter til skjermet privatliv. men også til naturlig og frivillig kontakt med naboer.

Nybygging og utbedring av eldre boliger må holdes på et høyt aktivitetsnivå.

Kr.F. går inn for:

· at kommunene får større ressurser til tomteanskaffelse og til rask klargjøring av byggetomter.

· at hensyn til trivsel og folks ønsker må være overordnet ved planlegging av boligområder. Likeså skjerming mot støy og biltrafikk.

· samordnet planlegging av boligområder, servicetilbud og arbeidsplasser med sikte på god nærservice og korte arbeidsreiser.

· lettere adgang til spredt bosetting utenom tettstedene, bl.a. ved enklere krav til kloakk- og renseanlegg. Veimyndighetene må medvirke også økonomisk til bygging av sikre avkjørselsveier.

· at det enkelte boligområde får en variert sammensetning med tjenlige botilbud for ulike aldersgrupper, enslige, familier og funksjonshemmede.

· at det avsettes tilstrekkelig og egnet plass til fellestiltak for barn og unge.

· prioritering av konsentrert småhusbebyggelse framfor blokkbebyggelse i byer og tettsteder.

· at merutgifter til bygging på udyrkbar mark må refunderes av det offentlige via et jordvernfond etter nærmere regler.

· enklere og raskere behandling av byggesaker.

· tiltak mot boligspekulasjon, bl.a. ved mer effektiv kontroll med prismisbruk på boligsektoren.

· utvidet adgang til husbanklån til utbedringsarbeid.

· bedre vern om verdifulle boligmiljøer i saneringsstrøk.

Forbrukermiljøet

Kristelig Folkeparti vil legge etiske mål på vårt private forbruk.Forbrukerne må, så langt det er mulig, sikres rask og god service i nærmiljøet og nøktern og saklig informasjon bl.a. i radio og fjernsyn.

Kr.F går inn for :

· videre utbygging av lokale forbruks- og heimstellskontorer som kan gi bedre informasjon og faglig service i distriktene.

· aktiv bruk av produktkontrollen for å hindre markedsføring av miljønedbrytende, ressursødende og helsefarlige stoffer og produkter.

· å sikre eksistensgrunnlaget for nærbutikkene.

· stimulering til produksjon av forbruksvarer med lenger levetid.